Bøndene krever nytt gulloppgjør

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes og småbrukerlagets leder Ann Merete Furuberg klinker til med et nytt milliardkrav. (Foto: Norges Bonde- og småbrukarlag).

 

Bøndene har blod på tann i et valgår, og flesker til med et krav på nær 1,5 milliarder kroner. Men husk at regningen går til skattebetalerne og norske forbrukere.

Norge har verdens dyreste mat, og verre skal det bli, hvis bøndene får igjennom kravene de leverte i dag.

Med Senterpartiet på opptur og nylig medhold på Stortinget, har bøndene blod på tann:

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes.

- Kravet følger opp Stortingets inntektsmål om å redusere inntektsgapet til andre grupper, og utgjør 1.450 mill. kroner eller 31.700 kroner pr. årsverk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.

 

 

Dersom bøndene får igjennom kravet, betyr det mer statstøtte og dyrere matvarer.

Her kan du lese mer: Jordbrukets krav

Milliardbeløpet skal hovedsaklig komme fra statsbudsjettet, men bondeorganisasjonene vil også ha økt målpris - altså prisen bøndene får for sine råvarer, og som etterhvert fører til høyere priser i butikken.

Milliardene til bøndene skal komme fra statsbudsjettet (budsjettmidler) og fra høyere matvarepriser (målpris). Kilde: Jordbrukets krav

Bøndene klinker til fordi det er valgår, og fordi de håper at både høyresiden og venstresiden ønsker å ha Senterpartiet på laget.

Nå har staten en uke på seg til å svare, og jordbruksforhandlingene skal etter planen være avsluttet før 17. mai.

Også i fjor var kravene store (860 millioner kroner), men etter forhandlinger landet man på en ramme på 350 millioner kroner. Da ble målprisene økt med 190 millioner kroner, mens budsjettstøtten ble økt med 100 millioner.

I år har de altså økt kravet med 70 prosent, og det er jo ganske friskt.

Spesielt når vi ser på den enorme inntektsveksten bøndene har hatt de to forrige årene:

  • I 2015 hadde jordbruket en inntektsvekst på 13,8 prosent.
  • I 2016 hadde jordbruket en inntektsvekst på 5,1 prosent

Les mer: Budsjettnemnda for jordbruket - god inntektsvekst i jordbruket

Det har altså ikke vært spesielt synd på bøndene de siste par årene. De har hatt en sterk inntektsvekst mens resten av Norge har hatt lav lønnsutvikling og tildels fall i kjøpekraften.

Årsaken er blant annet at bøndene har mekanisert landbruket, og fått tid til ekstraarbeid på siden av landbruket.

Samlet har nemlig inntektene for gårdbrukere skutt i været, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gårdbrukerne har hatt en fantastisk inntektsvekst de siste ti årene. (Kilde: SSB.no)

Det er store og vedvarende lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige gårdbrukere, men en ting har de felles: Inntektene har økt kraftig de siste 15 årene. 

Gjennomsnittsinntekten for mannlige gårdbrukere nærmer seg nå 700.000 kroner, og det er jo ganske pent.

Men mye vil ha mer, og bøndene gambler på at landbruksminister Jan Georg Dale skal bli presset av Stortinget til å gi etter.

Norges Bondelag viser til at flertallet på Stortinget endret jordbruksmeldingen på tirsdag, og oppfatter at Stortinget dermed «sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk».

Bøndene får håpe at landbruksminister Lars Georg Dale lar seg presse til å la milliardene fly.

Vi andre får håpe han holder igjen, og ikke sender regningen videre til skattebetalerne og forbrukerne.

Selv i et valgår.

Hva mener du? Fortjener bøndene enda et gullår, eller må de også vise moderasjon?

comments powered by Disqus
hits