Politikerne tåler ikke å bli strøket

Arbeiderpartiet og Martin Kolberg ønsker ikke at velgerne skal få stryke lokalpolitikere de ikke ønsker inn i kommunestyret. (Foto: Arbeiderpartiet).

Lokale politikere tåler ikke å bli strøket av velgerne, mener nesten halvparten av Stortinget.

Norge har mange tusen lokalpolitikere, og vi har som regel tøffe valgkamper.

Likevel synker valgdeltakelsen jevnt og trutt, og ved siste valg var det bare drøyt 60 prosent av de stemmeberettigede som avla stemme.

Det er mange grunner til at valgdeltakelsen faller.


Kanskje faller den fordi velgere ikke oppfatter at de har en reell påvirkning, og når det gjelder personvalg er det langt på vei riktig.

Det er nemlig nominasjonsmøtene i partiene som setter opp listene, og velgernes eneste innvirkning på personvalget er å kunne sett en pluss ved kandidater de liker.

Et nytt forslag åpner for at velgerne også skal kunne stryke politikere de ikke ønsker, men der sier Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti nei:

- Gjeninnføring av strykning vil muligens gi velgerne større innflytelse på bekostning av partiene, men det vil samtidig kunne holde enkelte kandidater vekk fra å stille til valg, heter det i begrunnelsen fra de to partiene.

Arbeiderpartiet er representert med «tunge» folk som Martin Kolberg og Jette F. Christensen, mens Hans Fredrik Grøvan sitter i komitéen for KrF.

Begge partiene er bekymret for rekrutteringen til lokalpoltiikken:

- Mange lokalpartier sliter allerede i dag med å rekruttere folk til sine valglister ved lokalvalg. Utsikter til å bli strøket fra listene hvis de velger å stille opp, vil forsterke problemet med å finne tilstrekkelig mange som ønsker å arbeide politisk i lokalmiljøene, skriver de i komiteens merknader.

Les mer her: Lovforslag om å tillate stryking av listekandidater

 

 

Snakk om å sette saken på hodet!

Hensynet til politikerne veier altså tyngre enn hensynet til velgerne.

Ikke nok med at partiene allerede har bukten og begge endene, men selv en ørliten mulighet til å påvirke personvalget til kommunestyret blir altså feil.

Menneskelig kan man forstå at folk kvier seg til å stille til valg hvis de risikerer ikke å bli valgt.

Men viktigere er at det ikke er noen menneskerett å få tillit til å representere andre. Man skal gjøre seg fortjent til det. 

Og som flertallet sier: «Flertallet vil peke på at saklige tilbakemeldinger fra velgere til partienes kandidater, både positive og negative, er en nødvendig og legitim del av demokratiutøvelsen».

Da saken kom oppi Stortinget, var det 53 for og 48 imot å gi velgerne rett til å stryke. 

Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og tre av fire i Venstre stemte for - mens hele Arbeiderpartiet, KrF, Senterpartiet og SV var mot å la velgerne stryke politikere de ikke ønsker inn i kommunestyret.

Hensynet til politikerne er altså viktigere enn hensynet til velgerne.

Hva mener du? Bør det være mulig å både gi pluss og minus til politikere, eller bør det kun være mulig å gi pluss?

Fantastisk tale av Mark Zuckerberg

 

 

Facebook-gründer Mark Zuckerberg mener vi kan stanse klimaforandringene og helbrede alle sykdommer.

- Hvis jeg kommer gjennom denne talen i dag, er det den første gangen jeg faktisk fullfører noe på Harvard, sa Facebook-sjefen i starten av talen til avgangselevene.

Det ble en inspirerende og personlig tale - ikke bare om meningen med livet, men om hvor viktig det er å skape en verden hvor alle føler at de har en betydning.

Mark Zuckerberg deler talen på Facebook, og har foreløpig over 2.700 kommentarer på siden sin.

- For å bringe samfunnet fremover, har vi en generasjonsutfordring: Ikke bare å skape nye jobber, men å skape en fornyet følelse av mening, sa Zuckerberg.

Les talen her: Avslutningstalen ved Harvard 2017

Zuckerberg startet Facebook mens han gikk på Harvard, og fullførte aldri studiet.

Han ble besatt av tanken på å koble sammen hele verden, og så seg aldri tilbake.

Men nå har han fått sitt Harvard-vitnemål - tradisjonen tro avbildet sammen med sine foreldre Karen og Edward Zuckerberg.

I disse dager sitter rundt 60.000 norske ungdommer bøyd over de siste eksamenene ved videregående skole i Norge.

Omlag 25.000 er i ferd med å fullføre høyere utdannelse. 

De har til felles at de må finne en vei for livet sitt, i et fremtidig arbeidsliv preget av roboter og automatisering.

Facebook-sjefen har en klar melding til alle disse:

- I dag vil jeg snakke om tre måter å lage en verden hvor alle har en følelse av å bety noe: ved å starte på store betydningsfulle prosjekter sammen, ved å redefinere likhet så alle har frihet til å søke en mening, og ved å bygge et globalt samfunn.

Zuckerberg håper på store fremskritt og er tilhenger av omdiskuterte ideer:

  • Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten?
  • Hva med å helbrede alle sykdommer ved dele helsedata og gener?
  • Hva med å modernisere demokratiet så alle kan stemme online?
  • Eller personalisert utdannelse så alle kan lære?

Zuckerberg mener at vi har et samfunn som belønner de som lykkes alt for mye, mens vi gjør for lite for å hjelpe folk til å satse på nye ideer.

- Vi bør utforske ideer som borgerlønn for å gi alle en mulighet til å forsøke nye ting, sier han, og foreslår også rimelige barnehager og helsetjenester for alle.

Borgerlønn er kontroversielt også i Norge, mens rimelige barnehager og helsetjenester for alle går rett inn i den politiske debatten i USA.

 

 

Zuckerberg forteller at han ikke ante hvor stort Facebook skulle bli da han startet. Hans enkle idé var å koble sammen folk.

Da han startet Facebook, antok han at datidens store IT-giganter ville koble sammen hele verden. Men da ingen av dem gjorde det, så bare fortsatte han å bygge opp Facebook.

Og det var et kjernepoeng i talen: Gode ideer kommer ikke som et lyn, de utvikles over tid.

Man må altså kaste seg ut i det ukjente: - Hvis jeg hadde forstått alt om  hvordan man kobler folk sammen før jeg begynte, ville jeg aldri startet Facebook, fortalte han.

Facebook-sjefen mener at den store økonomiske ulikheten vi har i dag, rammer alle. 

- Det er noe galt med systemet når jeg kan dra herfra og tjene milliarder av dollar på ti år, mens millioner av studenter ikke har råd til å betale deres lån eller starte en business.

Blant publikum på Harvard finnes mange velstående foreldre: - Å gi alle frihet til å kunne finne meningen er ikke gratis. Folk som meg bør betale for det. Mange av dere gjør det bra, og dere burde også betale, er den klare meldingen fra Zuckerberg.

- Vi forstår at de de største mulighetene nå er globale - vi kan bli generasjonen som utrydder fattigdom, som helbreder sykdommer. Vi forstår at de største utfordringene trenger globale svar også - ingen land kan bekjempe klimaforandring alene eller forhindre pandemier. Utvikling krever at vi kommer sammen, ikke bare som borgere og land, men også som et globalt fellesskap, sa Mark Zuckerberg.

 

 

- Dette er kampen om vår tid. Kreftene for frihet, åpenhet og globalt fellesskap mot krefter for autoritære strømninger, isolering og nasjonalisme. Krefter for flyt av kunnskap, handel og immigrasjon mot dem som vil forsinke dem. Dette er ikke en kamp mellom nasjoner, men idéer. Det er folk i hvert land som er for globalisering, og det er bra folk som er imot.

- Nå er det deres tur til å gjøre store ting. Jeg vet at mange av dere tenker at dere ikke vet hvordan man bygge en stor demning eller involvere en million mennesker i noe. Men la meg fortelle en hemmelighet: Ingen gjør det når de begynner. Ideer kommer ikke ferdig utviklet. De blir bare klare når du begynner å jobbe med dem. Du må bare begynne!

Hva mener du om Facebook-sjefens tale? Er det noe å plukke opp her, eller er det lett for ham å si?

Ondskap det er umulig å forstå

The Suns forside oppsummerer hva de fleste av oss tenker. Terrorangrepet i Manchester er ren ondskap.

Nok en gang rammes uskyldige av terror utført av en person som burde vært takknemlig overfor landet han bor i.

Den antatte gjerningsmannen, 22-årige Salman Abedi, er født i Storbritannia av foreldre som flyktet fra Gaddafi-regimet i Libya.

Familien flyktet fra et brutalt islamsk regime, og fikk asyl og beskyttelse i demokratiske og humanistiske Storbritannia.

Abedi ble født i 1994 og oppvokst i Manchester, som den yngste av fire barn. 

Familien bor i et teglsteinhus i Elsmore Road i Manchester, ifølge Daily Telegraph.

Abedi går på skole og studerer økonomi ved Salford University, før han dropper ut og begynner å reise på turer til Libya.

Den siste perioden har han vist tegn til religiøs radikalisme, blant annet ved å gå gatelangs og rope islamske bønner.

Ifølge Daily Telegraph vokste Salman Abedi opp i denne gaten i Manchester. I de siste årene var han aktiv i en lokal moské som tidligere har vært anklaget for å samle inn penger til jihadister. (Foto: Google Street View).

Etter 22 år i Storbritannia blinker han seg altså ut små barn som passende ofre for sin selvmordsbombe.

Ondskapen er umulig å forstå:

  • Mange terrorister har tilsvarende oppvekst som Salman Abedi.
  • Men flyktninger flest er hverken kriminelle eller terrorister.

Terrorangrepet lar seg hverken forklare eller forstå med dårlig integrering eller religiøs tro - rett og slett fordi det bare er noen ytterst få personer som er villig til å gå over barnelik i sin fanatisme.

IS har påtatt seg ansvaret for massedrapene i Manchester, og hensikten er å spre frykt. Men organisasjonen ønsker også å skape splittelser mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerne. Polarisering og fremmedfrykt er akkurat hva IS ønsker.

 

 

Midt i ondskapen må vi holde fast på at gjerningsmennene er ekstreme tilfeller.

Normale mennesker bomber ikke uskyldige barn fordi de er misfornøyde med sin egen sosiale og økonomiske situasjon. 

Historier fra hele Europa - også Norge - viser hvordan unge menn blir tiltrukket av radikale miljøer og reiser til eksempelvis Syria for å delta i krigshandlinger.

Se denne saken hos NRK: Dette var den norske jihadisten

Fremmedkrigerne blir brutalisert, og mister sine vanlige moralske sperrer. Noen blir radikalisert i moskeer.

De største terroraksjonene de siste årene har det til felles at gjerningsmennene har bakgrunn fra land i Nord-Afrika.

I Nice drepte fransk-tunisieren Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (31) 86 mennesker, blant dem mange barn, med lastebil.

Skytingen på rockeklubben Bataclan var en IS-aksjon, utført av flere terrorister som bodde og var oppvokst utenfor Brussel, med bakgrunn fra Algerie.

Disse tre terroristene har lignende bakgrunn fra Nord-Afrika: Salman Abedi (Manchester) har familiebakgrunn fra Libya, Salah Abdeslam (Bataclan,Paris) er født i Frankrike av foreldre fra Algerie, mens Mohamed Lahougaiej Bouhlel (Nice) kom til Frankrike fra Tunisia.

Daily Telegraph forteller at Salman Abedi nylig kom tilbake fra Libya, og var aktiv i en lokal moske i Manchester som tidligere har blitt anklaget for å samle inn penger til jihadister.

Les saken: Salman Abedi navngitt som Manchester selvsmordsbomber - her er hva vi vet om ham

Abedi følger altså et kjent mønster, men ingen har noen god forklaring på hvorfor noen svært få blir brutale drapsmenn.

At de har flyktningebakgrunn, er økonomisk mistilpassede eller svært religiøse holder ikke som forklaring så lenge det bare er noen ganske få som blir terrorister.

Ondskapen er rett og slett umulig å forstå.

Hva mener du? Kan du forstå eller forklare hvorfor noen velger å bli terrorister og drepe små barn med kaldt blod?

Sykelønnen er til å bli syk av

AUF-leder Mani Husseini mener det er oppgulp når høyresidens ungdomsorganisasjoner vil gjøre noe med sykelønnen. I år vil den koste Folketrygden over 40 milliarder kroner. (Foto: AUF/Statsbudsjettet).


Norge taper 20 milliarder kroner i året på at det ikke koster arbeidstakerne fem øre å være hjemme med sykemelding. 

Norge ligger på topp i sykelønn, og det er ikke forbausende at vi også har verdens høyeste sykefravær.

Hadde vi vært like «friske» som svenskene, ville Norge spart rundt 20 milliarder kroner i året.

Folk flest ser sammenhengen, men Stortinget har ikke evnet å gjøre noe med det.

Derfor er det oppløftende at seks politiske ungdomsorganisasjoner tør å ta tyren ved hornene.

- Hundre prosents sykelønn har gitt oss dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Om vi hadde hatt sykefravær på svensk nivå ville vi hatt 20 milliarder mer til disposisjon i året, sier Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til Nettavisen.

Les saken: Unge Høyre: - Derfor må sykelønnen kuttes

AUF-leder Mani Hussaini slår tilbake: - Dette er gammelt oppgulp fra ungdomspartiene på høyresiden, og det er helt feil medisin for å sikre en sterk velferdsstat også i fremtiden, sier han til Nettavisen.

 

 

AUF-lederen er skuffende lite konstruktiv. I en velferdsstat med mange uløste oppgaver er det viktig å ha kontroll med kostnadene, og da er det verdt å vurdere et forslag om å kutte sykelønnen til eksempelvis 80 prosent av full lønn. Det ville spart staten for 7,2 milliarder kroner i året.



Norge har et sykefravær på 6,4 prosent. Det betyr at folk i snitt er borte fra jobben hver 15. dag.

Det legemeldte sykefraværet er ganske flatt, mens det egenmeldte øker. Og kvinner har vedvarende høyere sykefravær enn menn - både egenmeldt og med legeattest.

NAVs statistikk gjelder bare legemeldt sykefravær. Det egenmeldte kommer i tillegg. (Kilde. NAV).

De fleste norske arbeidstakere får 100 % av lønnen når de er syke, mens andre ytelser (uføretrygd, ledighetstrygd) har lavere utbetaling.

Statistikken fra NAV viser at den norske staten betalte for 7,4 millioner sykefraværsdager i fjerde kvartal i 2016.

Kostnadene for bedriftene kommer i tillegg. De første 16 dagene betaler bedriftene, så overtar NAV. Men NAV betaler ikke mer enn tilsvarende en årslønn på 562.000 kroner (6G).

I svært mange bedrifter har de ansatte forhandlet seg frem til full lønn ved sykefravær, og da betaler bedriften resten.

Det siste er viktig fordi regningen for samfunnet er vesentlig høyere enn det NAV betaler, sier denne sykelønnskalkulatoren:

  • En ansatt med 600.000 i årslønn koster bedriften 4.542 kroner per fraværsdag den første perioden.
  • Når NAV overtar en del av regningen etter 16 dager, synker bedriftens kostnad til 1.514 kroner.
  • Med 800.000 i årslønn, er summene henholdsvis 6.056 kroner og 2.019 kroner.

Hver eneste dag er en av ti ansatte i kommunal sektor borte fra jobb, og fraværet har økt etter 15 års mislykket innsats for å få det ned.

Bare sykefraværet i kommunal sektor koster samfunnet 22 milliarder kroner i året.

Ifølge statsbudsjettet vil Folketrygden i år ha sykepengekostnader på 41,1 milliarder kroner, og da kommer altså bedriftene kostnader i tillegg.



 

Dette er ekstremt høye tall.

Norge har åpenbart et fravær som ikke kun er medisinsk begrunnet, og det er nærliggende å tro at fraværet vil gå ned hvis det også koster arbeidstakerne noe å være borte fra jobb.

AUF-lederen mener at det er oppgulp å ta det opp.

Mulig det, men så er den vanvittige sykelønnen også til å bli syk av.

Hva mener du? Er det rimelig med full lønn ved sykdom, eller er det rettferdig med et kutt til eksempelvis 90 prosent når du er borte fra jobb?

Skattelette til de lateste syklistene

Den manuelle sykkelen på bildet får full moms, mens Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talspersoner Une og Rasmus Hansson går til valg på momsfritak for elsykler (Foto: Guri Barka Martins).

Miljøpartiet De Grønne vil bruke 160 millioner kroner i året på skattelette for de som kjøper dyre elsykler.

For å ta rosen først: Vedtaket om momsfritak på elsykler er mye bedre enn partiets opplegg i Oslo, der kommunen betaler inntil 5.000 kroner til noen få utvalgte. Skattesatser bør være like for alle.

Så risen: Hvorfor vil Miljøpartiet De Grønne vil bruke 200 millioner kroner i året på å støtte de velstående og late, og indirekte straffe dem som kjøper vanlige sykler eller joggesko - og som tar det beste miljøvalget?

Les saken: MDG går for nasjonalt momsfritak for elsykler

Miljøpartiet De Grønne vil gi elsykkelen til høyre 5.000 kroner i avgiftslette, mens folk som kjøper tradisjonelle og miljøvennlige sykler ikke får fem øre. (Foto: XXL.no).

- Det blir jo å sette det veldig på spissen. De aller fleste i Norge har tilgang til en sykkel eller tilgang til sko. Det er ikke så mange som har fått øyene opp for hvor effektiv elsykkelen kan være som transportmiddel. Det er en mellomting mellom et motorisert kjøretøy og en sykkel, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg.

Hun står bak ordningen i Oslo, der kommunen ga inntil 5.000 kroner i støtte til de første som søkte. En ordning som ga støtte til millionærer, redaktører og direktører - og ikke fem øre til dem som kom for sent.

Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg kom til fjorårets landsmøte på manuell sykkel. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).

Jeg har tidligere vært kritisk til Oslo-prosjektet, fordi det er ren bingo hvem som får kommunal støtte og hvem som ikke får det.

Og for å imøtegå kritikken bestemte kommunen seg for å bruke 300.000 kroner på å la en elsykkel-entusiast evaluere ordningen.

Les bloggene:

Ute og el-sykler på Oslos regning

Kaster millioner etter elsyklister

Når forskning blir brukt politisk

Oslo kommunes mange uløste oppgaver har vært begrunnelsen for at det rødgrønne byrådet har innført eiendomsskatt, og da blir det blir feil å ta kommunale millioner fra formål der de trengs og bruke pengene på tilfeldig miljøsymbolikk. Oslo kommune har ikke økonomi til å støtte folk som har råd til å kjøpe elsykler til 20-30.000 kroner.

Nå foreslår Miljøpartiet De Grønne inn for en statlig ordning som gjelder alle. Det er mer rettferdig. Vedtaket på landsmøtet er i praksis en grønn skattelette for alle som kjøper elsykkel. 

 

 

(Som kuriosa kan det nevnes at landsmøtet også behandlet et forslag om å gi økt vrakpant til bileiere som forplikter seg til å kjøpe elsykkel.)

Elsykler er vel og bra. Helsemessig kan det godt være at syklene treffer en gruppe som ellers ikke trimmer.

Men helseeffekten kan ikke brukes som argument for elsykkel-støtte. For da bør også joggesko, vanlige sykler og medlemskap på helsesentre være momsfrie.

Setter vi helse til side, blir spørsmålet om det er riktig å bruke 160 millioner kroner i året på å støtte de anslagsvis 40.000 som kjøper elsykkel i år.

Hvis vi setter en snittpris på 20.000 kroner, innebærer det et årlig salg på 800 millioner kroner. Momsfritaket er en femtedel, altså 160 millioner kroner fra staten og rett i lomma på elsykkelbutikkene/elsykkelkjøperne.

I motsetning til elbiler er ikke dette en kompensasjon for å ta belastningen med en bil som er dyrere enn tilsvarende utslippsbiler. Elsyklistene har en åpenbar fordel av å kunne trå med motor, og er villig til å betale for den fordelen uten skattelette. Ifølge presseoppslag blir salget doblet fra år til år.

Problemet med å lage lave momssatser på ting politikerne liker, er at de gjør merverdiavgiften komplisert. Det vet alle som har kjøpt mat på en kafe og får spørsmålet om de skal spise maten inne eller ta den med.

Politikerne har begynt å gradere merverdiavgiften etter hva de liker og ikke liker. Sist fikk aviser nullmoms også elektronisk, og nå står altså elsykler for tur, hvis Miljøpartiet De Grønne får igjennom forslaget sitt.

Et bedre forslag er å gjøre det mer attraktivt å bruke miljøvennlig transport til og fra jobb.

  • I dag er skattereglene slik at bare folk som bor over 30 kilometer fra arbeidsplassen, får skattefradrag.
  • Mens de som bosetter seg nærmere - og mer miljøvennlig - ikke får fem øre i skattefradrag.

Dersom man fjerner bunnfradraget på 22.000 kroner og gir alle fradrag, vil det belønne folk som bosetter seg nær arbeidsplassen og går eller sykler til jobben - uansett om de  bruker føttene eller en elektrisk motor på sykkelen.

Det må være bedre enn en skattelette øremerket for de lateste syklistene.

 Hva mener du? Er du enig i at staten bør bruke 160 millioner kroner i året på å støtte elsyklister?

Mer til bøndene betyr dyrere mat

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum vil gi mer til bøndene - og dermed gi folk flest dyrere mat, høyere skatt, eller bruke flere oljemillioner. (Foto: Senterpartiet).

 

Bøndene bryter jordbruksforhandlingene, og gambler på Stortinget i et valgår. Vi får håpe at Stortinget ikke lar seg presse til å gi folk flest dyrere mat og høyere skatt.

Jordbruket har hatt eventyrlige oppgjør de siste årene, men mye vil ha mer.

I år krever de 1,4 milliarder kroner.

Det fikk de ikke av staten, så nå satser bøndene alt på at Stortinget ikke tør å stå i mot, men gir etter og legger mer penger på bordet.

Hvis Stortinget gir etter betyr det enden dyrere mat, enda høyere oljepengebruk eller mer skatt for folk flest.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes sier at «regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket», mens Småbrukarlaget mener at «jordbruket har utvist stor forhandlingsvilje».

Det er vanskelig å si noe fra utsiden om forhandlingsviljen, men de opprinnelige kravene var helt hinsides.

Etter bruddet er meldingen klar i bøndenes egen avis, Nationen - nå vil de at Stortinget skal bevilge enda mer til bøndene.

Les Nett på sak: Bøndene klager uten noen grunn

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Fra 2014 til 2018 ligger bøndene an til en inntektsvekst på 20,8 prosent - nøyaktig dobbelt så mye som folk flest har fått i lønnsvekst.

Likevel tar de altså brudd, og dermed går statens tilbud på 410 millioner kroner til Stortinget.

Færre bønder er kompensert med at hver går er blitt større. De grønne strekene til høyre viser at bøndene dominerer i de fylkene hvor Senterpartiet er størst - som Hedmark og Oppland. I andre fylker betyr bøndene og deres stemmer lite. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Nå blir det altså opp til Stortinget om statens tilbud på 410 millioner kroner blir stående.

Tradisjonelt har Stortinget backet regjeringen og staten og vedtatt tilbudet i år med brudd for ikke å ødelegge systemet med forhandlinger.

Men i år kommer Senterpartiet til å utnytte situasjonen politisk, og forsøke å friste Venstre og Kristelig folkeparti med på et overbud.

Arbeiderpartiets talsperson Knut Storberget innser at Stortinget normalt vedtar statens forslag, men tar forbehold om at «vi vanskelig kan la oss styre av en regjering som utgår fra ytre høyre», og at tilbudet ligger i nedre sjikt.

Det spørs om velgerne tror på retorikken om at Jan Georg Dahle er en ekstremist på ytre høyre, selv om det sikkert er et populært ordvalg i Storbergets hjemfylke Hedmark. Arbeiderpartiet sliter med Senterpartiets fremgang og har nok lyst å ta i litt.

Venstre, Kristelig folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker mer til bøndene.

I debatten vil de «glemme» at bøndene har fått flere gulloppgjør under denne regjeringen, og de kommer heller ikke til å snakke så mye om hvem som skal ta regningen for et eventuelt overbud.

Det er også lett å overdrive hva bøndene betyr i stortingsvalget. Nå er det under 50.000 sysselsatte i landbruket - det er færre stemmer enn ett eneste årskull. 

For partiene er det viktigste å vinne årets 18-åringer enn stemmene til bøndene (som trolig allerede i høy grad har bestemt seg for å stemme Senterpartiet).

Økonomisk er det viktig at Norge ikke fortsetter å gjennomsubsidiere jordbruket. Tall fra OECD viser eksempelvis at Norge ligger helt på topp i direkte subsidier og importvern - og det betyr dyrere mat og høyere skatt for resten av befolkningen.

Utviklingen går riktig vei: Fra 1960 til i dag har antallet gårdsbruk sunket fra 200.000 til rundt 40.000, men samtidig har arealet per jordbruksbedrift økt fra 50 til 235 dekar.

Vi trenger altså færre bønder for å produsere like mye mat på like store områder.

Landbruksmininster Jan Georg Dahle har allerede tilbudt bøndene en høyere ramme enn de fikk i fjor.

Høyre og Fremskrittspartiet vil stemme for statens forslag, og Høyres Gunnar Gundersen mener det er urimelig av bøndene å kreve 9 prosents inntektsvekst når resten av samfunnet får rundt 3 prosent, og statens siste tilbud er rundt 4,5 prosent.

Når debatten kommer opp i Stortinget, kan det være greit å huske følgende:

  • De samme partiene som klager over høy oljepengebruk, vil nå bruke enda flere millioner.
  • Hvis bøndene skal ha mer, vil andre få mindre - som barnehager, sykehus eller skoler.
  • Kostnadene betyr enten dyrere mat eller behov for høyere skatt - eller begge deler.

Men aller viktigst å huske er at bøndene har hatt solid inntektsvekst de siste årene - og at de allerede har fått et tilbud på 410 millioner kroner (mot fjorårets ramme på 350 millioner).

Hva mener du? Bør Stortinget bevilge enda mer til bøndene enn statens tilbud, eller bør de si at nok er nok?

Tjener grovt på boligbygging

Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på et boligprosjekt med enorm gevinst i det brennhete boligmarkedet i Oslo. (Foto: Arbeiderpartiet).


Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner..

Egentlig bør vi være glad for at Arbeiderpartiet ledes av en mann som investerer private penger i eiendom.

Det gir åpenbart innsikt å være med på et prosjekt som kan gi investorene 250-300 millioner kroner i gevinst på å bygge og selge boliger i Oslos brennhete boligmarked.

Men sånn ser ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes det. Rødt-lederen kritiserer prosjektet i Dagbladet, og mener det er et paradoks at «mange av Arbeiderpartiets velgere taper på at det ikke fins noen boligpolitikk i landet, mens partilederen tjener på det».

Les saken: Ap-Støre og Rimi-Hagen investerer i samme boligprosjekt

Grenselunden er utsolgt, og består av 149 leiligheter. (Foto: bo i byen/Grenselunden).

Rødt-lederen snur saken på hodet, og overser det åpenbare:

  • Høye boligpriser skyldes høyere etterspørsel enn nybygging.
  • Flere boliger er løsningen, ikke problemet. 

Følgelig er det bra at Jonas Gahr Støre investerer private penger i boligbygging, og det er heller ikke noe problem at Høyre-sympatisør og milliardær Stein Erik Hagen investerer i samme prosjekt.

Grenselunden består av tre blokker med totalt 149 nye leiligheter, og er utsolgt.

Fyrstikkalléen 17 består av 39 leiligheter, og er utsolgt. (Foto: Bo i byen - Fyrstikkalléen 17).

Naboprosjektet Fyrstikkalleen 17 på 39 leiligheter ble også utsolgt på noen få dager.

Leilighetene varierer fra ett til fem rom, men de fleste ser ut til å ligge på 60-70 kvadratmeter.

I Grenselunden varierer prisene fra 3,3 til 7,2 millioner kroner, eller rundt 80.000 kroner per kvadratmeter.

Hvor mye penger investorene tjener, gjenstår å se når prosjektet er ferdig bygget og overlevert om ett år.

Hvis vi anslår at snittleiligheten er på 65 kvadratmeter og koster 5,2 millioner kroner, så er det snakk om boligsalg for rundt 980 millioner kroner.

Innsidere i boligmarkedet anslår at byggeprisen er rundt 35.000 kroner per kvadratmeter. På toppen kommer byggherrekostnader (arkitekt, finansering, markedsføring, advokater) på rundt 7.000 kroner per kvadratmeter og tomtekostnad på rundt 15.000 per kvadratmeter.

Regnestykket er meget lønnsomt:

  • Salgspris på leilighetene: 980 mill. kroner
  • Byggepris på leilighetene: 700 mill. kroner
  • Gevinst på leilighetene: 280 millioner kroner

Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

 

 

Ap-lederens nærmeste familie tjener rundt en tredjedel gjennom familieselskapet Femstø AS.

I Fyrstikkalléen 17 Invest AS har Jonas Gahr Støres familie 9,9 prosent gjennom tre familieselskaper.

De andre store eierne er Rimi-Hagen, Håg-gründer Torgeir Mjør Grimsrud og boligentreprenør Erik Bøhler.

I Ensjøåsen Invest KS er de samme eierne inne, og der har Jonas Gahr Støres familie 8,9 prosent eierandel.

I Arbeiderpartiets nye partiprogram heter det at et sted å bo til overkommelig pris er avgjørende for å leve et selvstendig og godt liv.

Arbeiderpartiet ønsker å stimulere til bolligbygging som gir folk et egnet sted å bo for en overkommelig pris. (Kilde: Arbeiderpartiets partiprogram).

At Arbeiderpartiets leder invester millionbeløp i eiendom, er bra. Også på venstresiden er det nyttig at ledende politikere forstår at privat fortjeneste er nyttig for å stimulere til investeringer. 

For boligkjøperne er det kanskje ikke like gledelig å se at leiligheten de må betale 5,2 millioner kroner for, har en kostpris for utbyggerne på 3,7 millioner kroner. 

Men slik er kapitalismen og slik er kapitalister.

Hva mener du? Er du enig i at det er bra at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tjener grovt på boligbygging?

Million-etterlønn og skattelettelse

LO-leder Gerd Kristiansen får fire millioner kroner i etterlønn uten noen klare arbeidsoppgaver. (Foto: Trond Isaksen).

 

Fire avtroppende LO-ledere får nær 20 millioner av kroner i gullkantete etterlønnsavtaler.

LOs avtroppende leder Gerd Kristiansen er bare 61 år, men får full lønn frem til hun fyller 65 år den 1. august 2020.

«Det er altså ikke bare et fradrag som sikrer organisering, men som også bidrar til økonomiske særfordeler for enkeltpersoner og ledere, betalt med skattelette fra statskassen.»

Med 1,2 millioner kroner i årslønn tjener Gerd Kristiansen rundt fire millioner kroner på etterlønnsavtalen.

Hva hun skal gjøre for pengene, fremstilles uklart: - Avtalen er med arbeidsplikt. Jeg skal blant annet være styreleder i Norsk Folkehjelp, sier Kristiansen til Dagens Næringsliv.

Les saken: Går av som LO-leder - men beholder lønnen

Ordningen ble innført under daværende LO-leder Tor Aspengren i 1969, og etter den gang har en rekke LO-ledere kunne mottatt gullkantet etterlønn:

Både Roar Flåthen, Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla hadde full lønn i årevis etter at de sluttet som LO-leder.

Når Gerd Kristiansen går av med pensjon, vil de fire siste LO-lederne totalt ha mottatt rundt 15 år med full lønn etter at de gikk av. Basert på dagens lønn innebærer det en kostnad på 15-20 millioner kroner for Landsorganisasjonen.

  • Yngve Hågensen
  • Gerd-Liv Valla
  • Roar Flåthen

Alle disse har fått full lederlønn som konsulenter. Hva de konkret gjorde, fremstilles noe ulikt i Dagens Næringsliv.

- Jeg møtte hver dag, sier Yngve Hågensen.

- Ja, jeg har arbeidet. Det har blant annet vært en del styreverv, sier Roar Flåthen.

Og Gerd-Liv Valla hadde en rådgiverstilling i seks år etter at hun valgte å gå av i mars 2007 etter den såkalte Valla-saken, der et uavhengig granskningsutvalg konkluderte med at hun hadde trakassert en nær medarbeider.

  • Gerd-Liv Vallas etterlønn ble den gang beregnet til rundt syv millioner kroner.
  • Roar Flåthen fikk snaut to år med etterlønn, rundt 2,5 millioner kroner.
  • Yngve Hågensen sluttet som LO-ledere da han var 62 år, og hadde rett på noe tilsvarende.

Totalt er det altså snakk om rundt 16 millioner kroner i inntekter for de fire avgåtte LO-lederne.

For Landsorganisasjonen er kostnaden vesentlig høyere på grunn av sosiale avgifter og annen overhead, så det er ikke urealistisk at totalkostnaden ligger på 20-25 millioner kroner.

Siden kontingenten er LOs viktigste inntektskilde, så bidrar statskassen og skatteletten til å betale den gyldne ordningen.

 

 

LO-lederne har også en svært god ytelsesbasert pensjonsavtale på 66 prosent av full lønn, som trer i kraft fra de fyller 65 år.

LOs ferske årsberetning viser at åtte ledere har lønninger på en million kroner og oppover.

Kilde: LOs årsberetning for 2016.

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar har et poeng, når han skriver: - Det fine med gullkortet i LO, er at vi fremover, fra LOs side, trolig ikke vil få høre så mye om fallskjermer og etterlønn.

Mon det. Kanskje vi ikke får høre så mye klaging på skatteletter heller?

Et interessant poeng er nemlig at LO-ledernes lønn, gullkantede etterlønn og gode pensjonsavtaler i prakis betales av medlemmenes kontingent, som er LOs hovedinntektskilde.

Men heller ikke det trenger å være et problem, for der har Arbeiderpartiet nylig vedtatt at den regningen skal staten ta.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok nemlig å ville doble fagforeningsfradraget til 7.700 kroner.

Les Nett på sak: Skattegave til sine egne venner

Staten skal altså ta mer av regningen for at LO-kontingenten kan være høy ved å gi LO-medlemmene store skattefradrag for kontingenten.

Det er snakk om store penger. Fra 2013 til 2016 har LO økt kontingentinntektene fra 407 til 433 millioner kroner. 

Samtidig finansierer LO-medlemmenes kontingent millioner i etterlønn til avgåtte LO-ledere som venter på pensjon.

Det er altså ikke bare et fradrag som sikrer organisering, men som også bidrar til økonomiske særfordeler for enkeltpersoner og ledere, betalt med skattelette fra statskassen.

Også forrige gang de rødgrønne hadde regjeringsmakt (fra 2005 til 2913), doblet de skattefradragene til sine egne støttespillere.


Ikke rart at fagbevegelsen bevilger 18 millioner kroner til de rødgrønnes valgkamp.

Vinner Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre valget, blir det enda større skattefradrag for fagorganiserte - og dermed mer penger i kassen til LO.

Hva mener du? Er disse gjensidige fordelene helt ok, eller synes du det er moralsk tvilsomt?

Også syklister må vise hensyn

Denne syklisten lå midt på E 18 foran en buss, og irriterte mange av passasjerene ved å vise fingeren.

 

Syklister er utsatt i trafikken, og det hjelper ikke at noen opptrer svært provoserende.

Denne våren har det vært flere opphetede diskusjoner mellom syklister og andre trafikanter i norske medier.

Les Marius Steen: Oslo blir aldri en sykkelby i verdensklasse

Les Knut Olav Åmås: Tåpene i trafikken

Les også: Her ligger syklisten og sperrer bussen og nekter å slippe forbi

Åmås, som er direktør for Fritt Ord, tar bladet fra munnen, og tar et oppgjør med både bilbøller og sykkelsjåvinister - eller «de freidige, frekke, egoistiske, aggressive og dømmekraftsvake syklistene og bilistene...».

Det er sikkert flere som kjenner seg igjen, og som - hvis de skal være helt ærlige - tilhører begge gruppene fra tid til annen.

Den ene dagen sykler vi på rødt lyst og overser glatt trafikkreglene - den andre dagen sitter vi i kø, og irriterer oss over syklister som ikke kan holde seg på sykkelstien, men som insisterer på å sykle i trafikken.

Problemet er at begge deler er farlig - for syklisten.

 

 

En undersøke fra Trygg Trafikk i fjor tyder på at konfliktnivået på norske veier er farlig høyt

En undersøkelse for Nasjonalt Traumeregister viser at syklister er mye mer utsatt for skader enn andre i trafikken, og tall fra Helsedirektoratet viser at vei, fortau og gang- og sykkelveier er åsted for nesten hver femte personskade her i landet.

Syklister er svært overrepresentert i veitrafikkulykker. (Kilde: Helsedirektoratet).

I forhold til trafikkmengden er syklister utsatt for skader og dødsfall i trafikken.

Snitt de siste fem årene er 27 drepte fotgjengere og syklister i året, og 173 hardt skadde.

Litt under halvparten av dem er syklister, og de vanligste ulykkesårsakene er kryssende kjøreretning og møteulykker.

Ser vi på statistikken, er den mest åpenbare løsningen å skille syklister og bilister - og bygge sammenhengende sykkelveier med færrest mulig kryss og møtesituasjoner. Veimyndighetene har også et ansvar og kan bruke «Sykling forbudt»-skiltet der det finnes sykkelveier, og syklistene hindrer kollektivtransport og annen trafikk. 

Veitrafikkloven sier tydelig at alle skal opptre hensynsfullt og ikke hindre andre i trafikken. (Kilde: Lovdata.no).

Et absolutt skille mellom sykkel og bil er en langsiktig målsetning, og det er lenge til vi er der. I mellomtiden må syklister og bilister ta hensyn til hverandre, 

Statistikken viser at syklister er mer skadeutsatt, men også at de ofte har skylden for ulykkene selv.

Syklister har rett til å bruke veibanen, men det er både dumt og farlig å være unødvendig provoserende og egoistisk overfor andre trafikanter som også skal hjem eller på jobb.

Hva mener du? Opplever du at det er hissige konflikter mellom syklister og bilister i trafikken, eller er det overdrevet?

Bøndene klager uten noen grunn

 

Landbruksminister Jan Georg Dale første tilbud er mer enn bøndene fikk etter lange forhandlinger i fjor. (Foto: Landbruksdepartementet).

 

Staten tilbyr de norske bøndene et nytt gullår. Moralen er at utpressing virker i et valgår.

Truslene om å kjøre traktorer til byen i protest gjør inntrykk i et valgår.

Annerledes er det vanskelig å tolke at bøndene etter tre år med gode økonomiske oppgjør når tilbys enda et gulloppgjør.

- Inntektsveksten i jordbruket har de siste tre årene vært dobbelt så høy som for andre grupper, vedgår statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Likevel legger han og staten nye 410 millioner kroner på bordet, noe som «gir grunnlag for minst samme inntektsøkning som andre grupper fra 2017 til 2018».

Det betyr dyrere mat og en regning for alle andre over skatteseddelen.

 

 

Så da er vel bøndene fornøyd?

Ikke akkurat: - Det provoserer meg, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til Nationen, og han er slett ikke fornøyd med tilbudet på 410 millioner. kroner.

Mye vil ha mer, og utpressing lønner ser seg kanskje i et valgår.

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Statens første tilbud før forhandlingene starter er altså mer enn oppgjøret endte på i fjor.

Les bloggen: Bøndene krever nytt gulloppgjør

Les bloggen: Verdiene skapes i de store byene

Men bøndene har ingenting å klage over. Fra 2014 til 2018 ligger de an til å få en inntektsvekst på 20,8 prosent, mens folk flest får 10,4 prosent lønnsvekst i samme periode.

Bøndene har altså fått dobbelt så høy inntektsvekst som alle andre, men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere.

Bøndene har hatt en eventyrlig inntektsvekst under den sittende regjeringen. Men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere. (Kilde. Statens tilbud).

Grafikken viser hvordan bøndene har fått mer enn alle andre:

  • En lønnsmottaker som tjente 500.000 kroner i 2014, får 550.000 til neste år.
  • En bonde med samme inntekt i 2014, får 600.000 kroner til neste år.

De neste ukene skal partene forhandle om rammen og sammensettingen av den, og utfallet av forhandlingene vil blant annet si noe om hvordan matprisene vil utvikle seg.

Statens tilbud velter 150 millioner kroner over på matprisene, mens resten tas over statsbudsjettet. (Kilde. Statens tilbud).

Statens tilbud legger 150 millioner kroner av regningen på såkalte økte målpriser - altså høyere priser inn til slakterier og mellomledd før det blir varer i butikkene.

Norge har verdens høyeste matpriser, og verre blir det i 2018, selv om ikke bøndene får mer enn det staten har tilbudt. Så veldig mye penger er det dog ikke snakk om for folk flest.

 



 

 

 

 

 

 

 

hits