hits

Noe er råttent i Arbeiderpartiet

PARTILEDELSEN: Nestleder Trond Giske, partisekretær Kjersti Stenseng, nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre.

 

Sentrale tillitsvalgte advarer mot å bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper.

Dagens Næringsliv har hatt en serie artikler som tegner et interessant bilde av samspillet i den øverste ledelsen i Arbeiderpartiet.

Lederen i Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, skrev følgende på Facebook:

«I spørsmålet om seksuell trakassering brukes i interne maktkamper i partiet fikk jeg dessverre rett. når de formidles slik i medier, blir slike saker faktisk brukt i interne maktkamper fremsatt av anonyme kilder det er umulig å forsvare seg mot. Det er jeg oppriktig skuffet over».

Og partisekretær Kjersti Stenseng sa dette til Dagens Næringsliv: 

«Det vil alltid være en fare for at ulike påstander, også om seksuell trakassering, blir brukt for eksempel i nominasjonsprosesser, men hovedutfordringen knyttet til sekseull trakassering er ikke at det brukes i maktkamp, men at for få melder fra».

Stenseng har erfart at slikt kan brukes i nominasjonsprosesser.

Disse uttalelsene fikk to andre i partiledelsen - partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik - til å rykke ut: - Det viktige nå er å slå fast at det er trygt å si fra. Da skal de som står frem slippe å få høre at de farer med rykter, sa Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

I dag kommer en ny bit i puslespillet - Dagens Næringsliv hevder at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

RYKTER OG MAKTKAMP: I dag skriver Dagens Næringsliv at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

 Avisen bygger på anonyme kilder og offentliggjør et fåtall konkrete opplysninger som kan etterprøves. De angivelige episodene ligger flere år tilbake og skal være lagt bort som lite alvorlige. Men nå dukker de altså opp igjen.

Foreløpig er maktkampen vel så interessant som innholdet i ryktene. 

 

 

Dagens Næringsliv pleier å ha gode kilder i Arbeiderpartiet, og leserne av avisen vil nødvendigvis tolke oppslaget i lys av de tidligere oppslagene om diskusjonen om ryktespredning og maktkamp. Det er antatt at partisekretær Kjersti Stenseng og Anniken Huitfeldt står nært Trond Giske, mens Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre er gode allierte.

Sett fra utsiden fremstår Trond Giske som den reelle utfordreren til Jonas Gahr Støre som partileder, men begge parter har gjort hva de kan for å legge lokk på eventuell offentlig uenighet om personer i ledelsen og politiske valg fremover.

Sånn sett er det ganske symptomatisk at ingen av de omtalte vil kommentere dagens sak. 

Det er fristende å sakse følgende replikk fra Shakespeares skuespill om prins Hamlet:

«Noe er råttent i kongeriket Danmark».

Hva mener du? Tror du ryktespredning brukes i interne maktkamper i de politiske partiene?

Bompenge-sjokk er riktig medisin

EKSTREME TILTAK MOT EKSTREM LUFT: Det er fornuftig å skru opp bompengesatsene på dager med ekstrem luft. Ønske om en praktisk hverdag er ingen rett til å gi andre helseplager. (Foto: Statens vegvesen webkamera).

 

Prissjokk er en effektiv og bra måte å stanse forurensende biler på dager med dårlig luft. 

Både Oslo og Bergen sliter med dager med ekstremt dårlig luft, og på slike enkeltdager er det fornuftig å bruke harde virkemidler.

Derfor er det bra at Oslo og Akershus nå har presset en motvillig regjering til å gi etter, og la Oslo få tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning.

I Oslo har både de rødgrønne byrådspartiene, men også SV, KrF, Venstre og Høyre stemt for forslaget.

- Jeg håper vi ikke kommer i en situasjon hvor vi må femdoble bompengene, men hvis alternativet er at tusenvis må holde seg inne på grunn av farlig luft, mener vi det er et nødvendig tiltak, sa samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, da forslaget ble vedtatt i Bystyret.

Her er jeg helt enig med Lan Marie Berg, og det er bra at en motvillig samferdselsminister har gitt etter.

Nå får Oslo lov til å tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning

Samferdselsdepartementet bekreftet onsdag ettermiddag at de har godkjent søknaden fra Oslo og Akershus som gjør at de får lov til å tredoble prisen i bomringen på dager med ekstra dårlig luftkvalitet - såkalte "beredskapstakster".

Observasjoner av luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim viser at luften i våre største byer i gjennomsnitt er ganske bra, og at luftkvaliteten har blitt klart bedre de siste årene.

Problemet er enkeltdager som bryter lovens grenser for luftkvalitet.

LOKK OVER FORURENSNING: Når luften er kald langs bakken, kan forurensende luft bli liggende under et lokk.

Årsaken er gjerne værfenomenet temperaturinversjon. På kalde dager kan luften ved bakken bli kaldere enn luftlagene lenger oppe, og da kan man få et «lokk» over bykjernen som gjør at forurensning fra biler og vedfyring samles opp og gir høy konsentrasjon av svevestøv. Det er helsefarlig og gir store plager for asmatikere og andre med luftveissykdommer.

Her kan du lese mer: Helseeffekter av luftforurensning

Ønsket om en praktisk hverdag er ingen blancofullmakt til å gi blaffen i andre menneskers helse. Og det er riktig med ekstreme tiltak på dager med ekstremt dårlig luft. Et vanlig menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn, og har ingen andre alternativer enn å puste den luften som finnes.

 

 

Som det heler på nettstedet Luftinfo som drives av Norsk Institutt for Luftforskning og Miljødirektoratet:

- I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforholdene om vinteren.

Både mindre bilkjøring - spesielt med dieselbiler - og mindre vedfyring er tiltak som hjelper.

Det finnes støtteordninger for å fjerne gamle vedovner, men det er et langsiktig arbeid.

På kort sikt er det fornuftig å bruke økonomiske virkemidler til å få folk til å sette igjen dieselbilen på ekstreme dager. Siden det bare er snakk om noen få dager i året, er det et offer de fleste kan klare. Og hvis det er helt umulig, så har de aller fleste råd til å betale 177 kroner en dag eller to i året.

Hva mener du? Er det greit med høye takster for å hindre forurensning på de verste dagene, eller mener du at dieselforbud er et bedre tiltak?

Milliarder rett ut av skolevinduet

 

MILLIARDER UT AV VINDUET: Arbeiderpartiets Martin Henriksen og Kristelig Folkepartis Hans Fr. Grøvan lar seg ikke overbevise av ny forskning fra Statistisk sentralbyrå. (Foto: Stortinget).

 

Når flertallet på Stortinget nå vil bruke milliarder av kroner på noe som ikke virker, så minner det om Albert Eisteins definisjon på galskap.

Norge bruker enorme beløp på skolen, men har middels resultater.

Samtidig går mange norske skolebarn på dårlig vedlikeholdte skoler, og andre presses inn i overfylte skolebygg.

En av årsakene er en skolepolitikk som konsekvent bruker penger på ting som ikke virker.

Nå har vi fått et nytt eksempel: Et flertall på Stortinget vil bruke penger på å vedta en norm for lærertetthet, altså en sentral regel om antall elever per lærer.

Og det til tross for mye forskning som viser at det overhodet ikke gir resultater.

Statistisk sentralbyrå har evaluert de rødgrønnes satsing på 1,5 milliarder kroner til 600 nye lærere i ungdomsskolen. Resultatet er nedslående: Satsingen ga verken bedre karakterer eller bedre læringsutbytte i ungdomsskolen.

Forskerne pynter ikke på virkeligheten: - Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen.

Les mer: Flere lærere ga ikke bedre karakterer

Men så skjer det utrolige: Etter å ha kastet bort 1,5 milliarder kroner uten synlige resultater, har Kristelig Folkeparti nå stått hardt på og sikret flertall for en ny lærernorm.

Fakta og forskning ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk på flertallet.

Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fr. Grøvan, mener SSB-forskningen er for smal og at effekten ikke kan måles bare i fagene norsk, engelsk og matte.

Og Arbeiderpartiets Martin Henriksen vil at kunnskapsministeren bør konsentrere seg om å lage en best mulig lærernorm, og ikke bruke SSB-rapporten til å undergrave forslaget.

GODT SITAT: Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat.

Et bedre forslag er at flertallet på Stortinget leser rapporten grundig, tar funnene inn over seg og bruker juleferien til å tenke grundig igjennom om det er smart å bruke nye milliarder på et tiltak som overhodet ikke virker.

Her er rapporten: Effekter av satsing på økt lærertetthet

- Vi kan med stor sikkerhet si at dette ikke har hatt vesentlige effekter på læringutbyttet i fagene, konkluderer SSB, som til alt overmål er sikre på at flere lærere selv ikke ga små resultater.

 

 

Viljen til å kaste milliarder ut av skolevinduet må være provoserende for foreldre og barn i den norske skolen.

Vi hører daglig om skolebygg som forfaller, og om overfylte skoler med store disiplinære problemer.

Ikke nok med at lærertettet er et dyrt forslag som ikke fungerer - det kan i tillegg virke mot sin hensikt.

I Oslo er man blant annet redd for at den statlige tvangen vil tvinge byrådet til å spre ressursene jevnt utover, uten å kunne prioritere de elevene som virkelig trenger ekstra lærerinnsats.

En ny lærernorm er rett og slett milliarder ut av skolevinduet.

Hva mener du? Vil du bruke mer penger på flere lærere per elev, eller vil du heller bruke pengene på andre tiltak?

Idrettskvinner med lav inntekt

LÆR AV DEN BESTE: Norske idrettskvinner har noe å lære av sjakkverdensmester Magnus Carlsen.

 

Norske toppidrettsmenn tjente 100 millioner kroner mer enn norske toppidrettskvinner i fjor, melder NRK. Er noen forbauset?

De norske, svenske og finske statskringkasterne har sjekket inntektene til utøvere i blant annet langrenn, alpint, fotball. ishockey og golf.

En sammenligning av 55 kvinnelige og 55 mannlige utøvere viser at herrene tjente 100 millioner mer enn kvinnene.

Verden er ikke rettferdig, eller er det akkurat det den er?

Enorme kjønnsforskjeller i toppidretten: Norske menn tjente 100 millioner mer enn norske kvinner

Det er en kjent sak at kvinnelige fotballspillere tjener betydelig mindre enn herrene, men nå kan NRK fortelle at også en rekke andre idretter har nøyaktig samme problem. Dette kommer frem i en undersøkelse NRK har gjennomført de siste månedene.

Sannsynligvis ville de kommet til samme resultat ved å sammenligne 55 mannlige fotballspillere i eliteserien mot 55 andre mannlige fotballspillere i eliteserien. Markedsverdien styres av tilbud og etterspørsel, og til tross for at de trener like mye, og har tilnærmelsesvis samme talent, så er et store inntektsforskjeller.

Hvorfor?

Markedet rår!

Men norske idrettsprofiler er, ifølge NRK, «rystet over sjokktallene».

Og kulturminister Linda Hofstad Helleland synes lønnsforskjellene er gammeldags: - Jeg kan ikke forklare det. Det er egentlig ganske uforståelig, sier hun.

Kulturministeren har rett i at det er gammeldags, men lønnsforskjellene er ikke uforståelige.

 

 

Det er nemlig ingen tvil om at årsaken til lønnsforskjellene er fordommer og kjønnsdiskriminerende holdninger blant publikum. Inntektsforskjellene følger av at folk flest ser ut til å være mindre interessert i kvinnelig toppidrett enn mannlig.

Et unntak er håndball, der de norske håndballjentene har hatt gode profiler og sterke resultater i en årrekke. Da kommer også publikumsinteressen og sponsorinntektene. Det er valutaen i en underholdningsindustri som idretten.

TAR DEN IRONISKE TONEN: Minervas Jan Arild Snoen forsøker seg på litt humor. Han må åpenbart være en modig mann. (Kilde: Facebook).

Vi kan begynne med å slå fast en ting - det er store og systematiske inntektsforskjeller i toppidretten. Ikke bare mellom kjønn, men også mellom ulike idretter. Og lønnsforskjellene kan ikke forklares med prestasjoner, talent eller treningsmengde.

Kynisk sett er idretten et underholdningsprodukt der utøvernes kommersielle verdi avgjøres av tilskuertall og sponsorinteresse.

La oss ta fotball som et eksempel:

Toppserien for kvinner hadde i 2017 238 tilskuere i snitt per kamp.

Eliteserien for menn hadde 6.636 i gjennomsnitt i år.

Mens serien samlet 1,6 millioner tilskuere på herresiden, var bare drøyt 31.000 tilskuere innom kvinnefotballens toppkamper.

ELITESERIEN: Hadde nesten 1,6 millioner tilskuere i fjor.

Matematikken er enkel: For hver tilskuer på kvinnenes toppkamper var det over 50 tilskuere på mennenes toppkamper.

Det avgjør det meste når det gjelder tilskuerinntekter, sponsorinntekter og kommersiell verdi.

TOPPSERIEN: Hadde bare 1/50 så mange tilskuere totalt.

Og da har vi ikke snakket et ord om TV-rettigheter og milliardinntekter derfra.

Selvsagt er det ikke «rettferdig» at en kvinnelig toppspiller tjener en brøkdel av hva mennene tjener - like lite som det er rettferdig at en toppidrettsøver i verdensklasse i orientering tjener en brøkdel av hva en ishockeystjerne i NHL tjener.

Men toppidretten er ikke lønnsarbeid i tradisjonell forstand med slagord som lik lønn for likt arbeid.

Skal inntektene for de kvinnelige utøverne opp, må arrangementene bli mer attraktive for publikum. Da først kommer publikumsinntekter og sponsorinntekter.

Se bare på sjakk. For bare noen år siden var det en helt marginal idrett, selv om vi hadde hatt verdensstjerner som Simen Agdestein. Men så fikk vi Magnus Carlsen, og en målbevisst oppbygging av merkevaren og interessen. Det norske sjakkgeniet ble modell for designmerket G-Star Raw, og poserte med filmstjernen Liv Tyler.

- Vi er en overraskende kombinasjon

Magnus Carlsen feiret med Liv Tyler i New York. (SIDE2): Det ble blest rundt sjakkgeniet Magnus Carlsen, da det ble kjent at han hadde stilt opp som modell for designmerket G-Star Raw. Tirsdag solte han seg i glansen sammen med modellkollega Liv Tyler, og det unge sjakkgeniet så ut til å trives vært godt i rampelyset.

Over tid kastet de store mediene og sponsorene seg på. I dag sender NRK brettspillet live og Magnus Carlsen er mangemillionær.

Hvis ikke staten går inn og sponser kvinnelige toppidrettsutøvere direkte, eller øremerker statlige midler til idretter som ikke har markedsinteresse, så er det bare en utvei for kvinnelige idrettsutøvere som vil ha bedre betalt: De må få opp interessen for både idretten og seg selv. Og ha gode resultater, for det hjelper selvsagt å bli verdensmester.

Som Magnus Carlsen, som har løftet en sær «nerdeaktivitet» inn i beste sendetid og skapte en kommersiell interesse. 

Rettferdig eller ikke - kaken må rett og slett bli større for at det skal bli mer på de kvinnelige utøverne.

Hva mener du? Er det urettferdig at kvinnelige toppidrettsutøvere tjener dårligere en sine mannlige kolleger?

Sannhetens øyeblikk for bitcoin-kursen

HVEM FORTJENER TILLIT: Den anonyme oppfinneren av bitcoin eller sentralbanksjef Øystein Olsen?

Når tunge investorer kan vedde mot bitcoin-oppgang, kan det bli slutt på de enorme svingningene for den elektroniske valutaen.

Økonomer har helt ulike syn på bitcoin. For noen er det tidenes finansboble, for andre er det fremtidens valuta.

Problemet for entusiastene er at kursen går opp og ned som en jojo, samtidig som det er for dyrt å bruke bitcoin som valuta.

Dermed har det blitt et yndet spekulasjonsobjekt.

Bitcoin fristende, men også farlig

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt. Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Rent fysisk er ikke en bitcoin verdt noe som helst. Men det er forsåvidt ikke en dollarseddel heller. Pengesedlene får verdi fordi folk aksepterer dem som et byttemiddel - akkurat slik markedet i dag kjøper og selger bitcoin.

Når det daglig handles for rundt 150 milliarder kroner i bitcoin er det litt lettvint å hevde at såkalt kryptovaluta bare er en boble.

Samtidig: Når kursen går opp og ned med 20 % på en dag, så er det også vanskelig å hevde at bitcoin er en normal valuta.

 

 

Men nå skjer det flere ting samtidig som kan «normalisere» kursutviklingen:

Verdens største opsjonsmarked - «The Merc» i Chicago - vil åpne handel i bitcoinfutures (altså et veddemål om hvor kursen vil ligge i fremtiden.

 

 

 

Chicago-baserte Cboe Global Markets begynte futures-handel i bitcoin i helgen.

Les mer: Cboe bitcoin-futures er åpen for handel

Les mer: Kommer snart: Bitcoin-futures

Poenget er at nye finansielle instrumenter vil gjøre det mulig å vedde mot bitcoin, for eksempel ved å selge bitcoin man ikke har (shorthandel) - og slik satse på at bitcoin-verdien vil falle.

Hvis investorene samtidig kan betale for en forsikring mot kurssvingninger, vil dette være med på å stabilisere valutakursen. 

Ifølge Cboe Global Markets er verdien av alle verdens kryptovalutaer nå nær 425 milliarder dollar, eller røft regnet halve det norske Oljefondet.

Poenget er at det ikke bare er snakk om bitcoin, men også andre valutaer som ethereum og litecoin.

Teoretisk er det ingenting i veien for at det kommer et ubegrenset antall nye elektroniske valutaer, så lenge de oppnår tillit hos et tilstrekkelig antall brukere.

Når det gjelder vanlige valutaer, så er de garantert av nasjonale sentralbanker. Valutakursene påvirkes av landets økonomiske utvikling og rentenivå. Selv om de fleste land har flytende valutakurser, så er det et ønske om at valutaene ikke skal svinge voldsomt fra dag til dag.

For bitcoin er det ikke noe slikt system. Kursen påvirkes fra sekund til sekund av ulike investorers handlinger.

Når det nå kommer muligheter til å selge eller kjøpe bitcoin frem i tid (futures), vil det bli mulig å vedde mot bitcoin. Teorien tilsier at de voldsomme svingningene fra dag til dag vil forsvinne.

Når avisene daglig har historier om folk som har blitt millionærer på å ha kjøpt bitcoin, så frister det folk som ikke har peiling til å satse penger på bitcoin. Den er fristende, men farlig.

Så rådet er enkelt: Ikke sats mer penger på bitcoin enn du ville gjort på Norsk Tipping eller Lotto.

Du kan bli rik på begge deler, men også tape alle pengene.

Hva mener du? Er bitcoin tidenes finansboble, eller er kryptovaluta fremtidens valutaer?