Grønne stemmer avgjør valget

Venstre-leder Trine Skei Grande, som her er fotografert i Lofoten, har fire måneder på rad med oppgang på gjennomsnittet av målingene. Nå nærmer partiet seg sperregrensen, og det er trolig en forutsetning for at Erna Solbergs regjering skal kunne fortsette. (Foto: Venstre/Flickr).

Både Venstre og Miljøpartiet De Grønne kan komme over sperregrensen og få mange inn på Stortinget.

Senterpartiets distriktsopprør har mistet fart, mens de grønne partiene er i siget.

Både Venstre og De Grønne kryper oppover mot sperregrensen og kan fort få seks-syv representanter hver inn på Stortinget.

På målingen Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv får De Grønne 6,1 prosent og Venstre 4,1 prosent, og for begge partiene bekrefter det en trend vi har sett flere måneder hos Poll of polls.

  • Venstre har gått fra 3,2 til 3,7 prosent på gjennomsnittet av målingene siden mai.
  • Miljøpartiet De Grønne har i samme periode gått fra 2,8 til 3,9 prosent.
Gjennomsnittet av partimålingene vise at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne lukter på sperregrensen. Kommer de over, får de seks-syv inn på Stortinget. (Kilde: Pollofpolls.no).

Slik situasjonen er nå, er de grønne stemmene avgjørende.

  • Dersom bare Venstre kommer over sperregrensen, har Erna Solberg gode muligheter til å fortsette som statsminister.
  • Dersom begge kommer over, er Jonas Gahr Støre sannsynlig statsminister, men på Miljøpartiet De Grønnes nåde.
  • Dersom bare De Grønne kommer over, er det ikke like sikkert at Ap-lederen vil trenge deres støtte i Stortinget.
  • Dersom ingen av de grønne partiene bryter sperregrensen, blir trolig Jonas Gahr Støre statsminister etter valget.

 

Selv om Miljøpartiet De Grønne bedyrer at de er blokkuavhengige, så er det utenkelig at partiet vil støtte en fortsatt regjering med Fremskrittspartiet. Partiets krav om eksempelvis å avvikle oljenæringen vil hverken Arbeiderpartiet eller Høyre godta. 

Så De Grønne får venstresidens miljøstemmer, mens Venstre får miljøstemmene som er til høyre for midten.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det dårligst de siste månedene, mens både Venstre og De Grønne har en oppgang. (Kilde: Pollofpolls.no).

Venstre ser ut til å være i siget, men spørsmålet er om partiet makter å få ytterligere oppgang de siste 19 dagene før valget.

Miljøpartiet De Grønne er en joker, for det partiet har gjort et byks de siste to månedene.

Usikkerheten for begge de to partiene er at tallene er så små, at feilmarginer kan spille meningsmålerne et puss.

Uansett: Slik gallupene ser ut nå, kan de grønne stemmene avgjøre valget.

Hva mener du? Kommer Venstre og De Grønne over sperregrensen, og hva slags regjering tror du på?

Dette er pinlig, Sophie Elise!

FEIL: Denne påstanden er faktisk helt feil.

 

Bloggeren Sophie Elise Isachsens forsøk på å drive politikk ender dessverre med mageplask.

Sophie Elise har en stor tilhengerskare, og har fått mye fortjent ros for å fortelle om egne psykiske problemer og for å ta klare standpunkter, for eksempel til bruk av palmeolje.

Det er bra at bloggere engasjerer seg politisk.

Men da følger det også med et ansvar.

Derfor er det pinlig når Sophie Elises video som angriper Fremskrittspartiet, inneholder løgn, usannhet og forvrengninger.

Nettstedet Faktisk.no er helt klar: - Det stemmer ikke at barnetillegget for uføre har blitt fjernet (...) Påstanden i videoen er derfor helt feil.

Les mer her: Faktisk helt feil: Vi (Frp) har sørget for å fjerne barnetillegget til uføre

Sophie Elise har tidligere gitt råd til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, og hun skriver på sin egen blogg at tidligere blant annet har stemt Arbeiderpartiet.

Det er ryddig at hun opplyser om sine politiske preferanser, selv om hun ikke vil si hva hun stemmer i år:  «..men det er kanskje åpenbart hva det ikke er, he he», som hun skriver.

Les bloggen: Dette er ikke mobbing, det er viktig

Regissør Joakim Kleven er enda klarere: - Det skremmer meg at Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Per Sandberg og resten av det nokså skammelige og rasistiske partiet faktisk er med på å styre verdens flotteste land, skriver han på bloggen sin.

Skammelig og rasistisk, altså.

Dessverre er oppgjøret med Fremskrittspartiet skjemmet av løgn, feilaktige påstander og grove overdrivelser.

Nettavisen gjengir her noen påstander fra videoen (du kan se hele videoen her).

 

 

For å begynne med påstanden om at Frp har sørget for å fjerne barnetillegget i uføretrygden.

Det er rett og slett feil.

Sannheten er at Stortinget har vedtatt at uføretrygd og barnetillegg tilsammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten før man blir ufør.

Altså et både moderat og fornuftig vedtak.

Alle andre opplever at uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de siste årene.

Les mer: Faktisk helt feil

FEIL: Regjeringen har økt bistandsbudsjettet fra 31,5 milliarder i 2014 til 33,9 milliarder kroner i 2017.

Dessverre er det ikke den eneste løse påstanden i videoen. En annen påstand er at Fremskrittspartiet kutter i bistand. Sannheten er at bistandsbudsjettet har økt fra 31,5 milliarder kroner i 2014, til 33,9 milliarder kroner i år.

Veksten følger automatisk størrelsen på anslått brutto nasjonalinntekt(det et tverrpolitisk enighet om at den skal være 1 prosent av anslått BNI).

MISVISENDE: Kuttene i formueskatten er ikke for å hjelpe de rike, men for å sørge for at norsk næringsliv blir eid av norske eiere.

Mens noen av påstandene er direkte feil, er andre misvisende og fortegnet.

Det er ingen som kutter i formueskatten for å hjelpe de rike. Hensikten med å kutte formueskatten er å fjerne en urimelig forskjellig beskatning av norske og utenlandske eiere, og for å hindre at norske eiere må tappe bedriftene for egenkapital, eller flytte ut av landet.

MISVISENDE: Regjeringen åpner for midlertidige ansettelser for å skape flere jobber og få flere inn i yrkeslivet - ikke for å gi folk dårligere jobbtrygghet.

I samme regningen går påstanden om at Fremskrittspartiet vil gi folk utrygt arbeid, ikke fast arbeid. 

Her handler striden om faste eller midlertidige ansettelser, og om folk arbeider heltid eller deltid.

Det er riktig at regjeringen har åpnet for flere midlertidige ansettelser, men hensikten er helt motsatt: Med så mange utenfor yrkeslivet, er det viktig å gi arbeidsgiverne en mulighet til å gi flere arbeid og en sjanse gjennom midlertidige ansettelser.

(I motsatt fall holder forsiktige og fornuftige arbeidsgivere igjen, og det blir færre jobber).

Nye tall viser for øvrig at antallet som jobber deltid har sunket med 14.000 fra 2015 til andre kvartal i år, mens antallet som jobber heltid har økt med 22.000 i samme periode. 

Mens antallet midlertidig ansatte økte litt etter at de nye reglene ble innført, har tallet på midlertidige sunket med 6.000 personer fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år.

Les statistikken: Sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid

Konklusjonen er at videoen innholder en blanding av løgn, usannhet og overdrivelser som ikke kan dokumenteres.

Jeg har stor sans for Sophie Elises engasjement, men da må også påstandene holde vann.

Hva mener du? Er dette innenfor normal politisk agitasjon, eller er det for mye feil i videoen?

Farlig å hindre bevæpnet politi

ÅPEN: KrF-leder Knut Arild Hareide er åpen for å vurdere bevæpning av norsk politi. I går var han gjesteredaktør i Nettavisen.

 

De nye terrormetodene må møtes med rask respons fra bevæpnet politi. Når en terrorist meier ned fotgjengere med en lastebil, så må han stoppes resolutt og med våpen.

I motsetning til utenlandsk politi har norsk politi vært ubevæpnet for å redusere konfliktnivået, og for å bidra til at kriminelle heller ikke bevæpner seg.

Men det vi ser nå er ikke normal kriminalitet - det er enkeltpersoner som vil ta med seg så mange som mulig i døden.

Derfor er det viktig at norske politikere ser på saken på nytt:

- Vi ønsker å bevare prinsippet om ikke å gå bevæpnet så langt det lar seg gjøre, men jeg er åpen for at våpen kan være lettere tilgjengelig for politiet enn det regelverket vi har i dag, sier Hareide til Nettavisen.

Les saken: Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

Den norske politikken med ikke-bevæpnet politi har vært vellykket i «normale» tider. Norge ligger lavt på internasjonale statistikker for voldskriminalitet.

Bevæpningen er styrt av våpeninstruksen for politiet, som blant annet sier at det kan skje «når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse».

Les mer her: Våpeninstruks for politiet

Instruksen har fungert bra i normale tider, der politiet ofte har tid til å forberede seg på å konfrontere unntaksvise, voldelig kriminelle.

Men terrorbølgen vi ser nå, har lite med vanlig kriminalitet å gjøre. 

Anslagene kommer på utvalgte eller tilfeldige steder. Det kan skje i Norge også, og like gjerne i en småby som i Oslo.

 

Gjerningsmennene er forberedt på å dø, og de stanser ikke sine brutale drap før de effektivt blir stoppet med makt.

Sjåføren som drepte 86 mennesker og skadet 458 andre i Nice i fjor, klarte å kjøre nesten en kilometer før han ble stanset.

Langs hele strandparaden var det blodspor og blomster.

Der terroristen til slutt ble skutt og drept, var det et blomsterhav for å markere sympati for ofrene.

Den spanske politimannen som skjøt fire terrorister i Cambrils i Spania forhindret trolig et blodbad da han stanset terroristene fra å angripe fotgjengere med en øks og kniver, og han ble møtt med applaus fra resten av politikorpset da han kom tilbake på jobb.

Bevæpnet politi er selvsagt ikke den eneste måten å beskytte samfunnet mot slike terroraksjoner.

Forebyggende tiltak som god integreringspolitikk, utvisning av kriminelle og illegale migranter, og overvåkning er noen eksempler.

Men selv om samfunnet intensiverer det preventive arbeidet og sikrer offentlige plasser så godt som praktisk mulig, vil det alltid være mulig å gjennomføre terror.

Derfor er bevæpnet politi trolig den beste garantien for at terroristene kan bli stanset.

Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener at norsk politi setter liv i fare ved at polititjenstemenn ikke bærer våpen. Han krever midlertidig bevæpning over hele landet etter de siste terrorangrepene.

Det er vanskelig å være uenig, og det hviler et tungt ansvar på politikere som sier nei til en midlertidig bevæpning.

Hva mener du? Bør politiet over hele landet bevæpnes, eller er det en overreaksjon? 

Imam fordømmer «religiøs» terror

FORDØMMER: Imam Hamid Farooq fordømmer terrorhandlingen i Barcelona, og kaller de som hyller handlingene for «noen uvitende ungdommer i Norge». (Foto: Facebook).

Terrorister som meier ned og dreper uskyldige blir fordømt av imamen i landets største muslimske menighet.

Nok en gang har vi sett en terrorhandling på europeisk jord der de første opplysningene peker i retning av islamistiske gjerningsmenn med en bakgrunn fra nord-Afrika.

Det er bra at imamen i ICC Norway øyeblikkelig slår ned på forsøket:

- En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver imam Hamid Farooq på Facebook.

Islamic Cultural Centre Norway har 4.300 medlemmer, og er den eldste islamske organisasjonen og moskéen i Norge.

Les Nettavisen: - En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn

Organisasjonen har som en av sine målsetninger å «være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge».

 

 

Dette er en viktig arbeid i en tid med islamistisk terror som tar sikte på å skape frykt og uro, og økte motsetninger mellom muslimske innvandrere og majoritetsbefolkningen.

Også her i landet er det enkeltpersoner som hyller terroren, som en 21-åring som hyllet terroraksjonen på sosiale medier.

 

Norsk islamist hyller Barcelona-terror på Facebook

- Så lenge muslimer blir drept, ønsker jeg at vantro skal bli drept, sier 21-åringen til Nettavisen. Torsdag ettermiddag ble Barcelona rammet av terror. Minst 13 personer er bekreftet drept og over 100 personer skal være skadd. 100 er skadd, og tilstanden er kritisk til 15 av de sårede og alvorlig for ytterligere 23.

Nettavisen valgte å omtale innlegget, men foreløpig å anonymisere den relativt unge mannen. Hensikten er å vise at enkeltmennesker i Norge også har denne ekstreme ideologien, men ytringen er foreløpig verken anmeldt eller straffet.

Både omtalen av terroraksjonen og hyllesten er et journalistisk dilemma. Omtale er et av målene for terroraksjonene. På den annen side er det også åpenbart offentlige hendelser som må omtales for å informere befolkningen om hva som skjer. 

Målsetningen til terroristene og den norske 21-åringen er å øke konfliktnivået mellom muslimer og andre. Derfor er det viktig at en så sentral person som ICC-imamen tar bladet fra munnen.

- Vi registrerer at både tragedien i Charlottesville og Barcelona hylles av noen uvitende ungdommer i Norge. Som imam har jeg ikke ord til å beskrive mine følelser akkurat nå. Å hylle en feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver han i meldingen som er lagt ut på ICC Norways Facebook-side.

Bølgen av terrorhandlinger i Europa de siste årene har vist hvor mye skade enkeltpersoner kan gjøre, og hvor farlige såkalte soloterrorister kan være. Men selv om de påberoper seg Allah og hevder å utføre handlingene ut fra en religiøs overbevisning, så må vi ikke gå i fellen deres og anta at terrorhandlingene har bred støtte. Det har de ikke.

Som imam Hamid Farooq sier det: - Som medmennesker og muslimer kan vi aldri hylle drap. Våre tanker går til de som har mistet sine kjære og til alle de sårede.

Hva mener du? Vil terroristene lykkes i å spre konflikter mellom muslimer flest og majoritetsbefolkningen?

LO-sjefen tjener på å spre frykt

TROR NEPPE PÅ DET SELV: LO-leder Hans Christian Gabrielsen frykter at kutt i formueskatten går ut over sykelønnen. Det er totalt ubegrunnet. (Montasje: LO/Nettavisen).

 

Det er noe desperat over LO-leder Hans Christian Gabrielsens utspill, der han forsøker å spre en ubegrunnet frykt.

Den rødgrønne valgseieren kan glippe etter en ny katastrofemåling for Arbeiderpartiet.

Les saken: NRK: Katastrofemåling for Arbeiderpartiet

Dermed glipper kanskje også forslaget om mer skattelette til LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer - en ordning som allerede koster statskassen rundt to milliarder kroner i året, og som Arbeiderpartiet har lovet å øke hvis de vinner valget.

Dette er en viktig pengekilde for LO og LO-leder Hans Christian Gabrielsen:

  • LO-medlemmer får milliarder i skattelette fordi de betaler kontingent til LO.
  • Kontingenten er med på å finansiere LOs millionstøtte til Arbeiderpartiet.
  • Og så går Arbeiderpartiet til valg på å øke skatteletten til fagforeningsmedlemmer.

Brutalt sagt er LO-sjefens egen millionlønn avhengig av at medlemmene kan betale inn dyre kontingenter, og at staten tar regningen ved å gi dem skattefradrag for betalingen.  

Ap lover mer skattelette til sine sponsorer

Arbeiderpartiet vil skjerpe skattene, men ikke for sine egne støttespillere. De får skattelette. I sentralstyrets forslag til nytt partiprogram gjentar Arbeiderpartiet behovet for skatteskjerpelser, men de har ett unntak: Partiet vil øke fagforeningsfradraget. Les mer: Forslag til nytt partiprogram Arbeiderpartiet mener at økte skatter er nødvendig fordi det "er behov for en mer bærekraftig finanspolitikk og en skatte- og avgiftspolitikk som gir bedre fordeling og økt sysselsetting".


LO har en direkte politisk og økonomisk interesse av regjeringsskifte, og for å spre en myte om  «at den borgerlige regjeringens løfter om kutt i formueskatten kan ramme sykelønnen til folk flest», ifølge Dagens Næringsliv.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner avviser utspillet: - Det er åpenbart at dårlige valgkampmålinger har nådd Youngstorget. Det er bred enighet om dagens sykelønnsordning. Vi fikk den samme typen skremsler fra fagbevegelsen for fire år siden, og de er gjort til skamme, sier Sanner til Dagens Næringsliv.

 

 

Dessverre har Sanner rett. Regjeringen har ikke gjort noe som helst med sykelønnsordningen - og de kommer ikke til å gjøre noe med den de neste fire årene heller.

Det er synd, for sykefraværet bør ned. Og da må også sykelønnen gjøres mindre attraktiv.

Politikerne tør ikke røre ordningen, men de fleste andre ser sammenhengen med at Norge - tross en frisk befolkning - har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. I noen tilfeller tjener man mer på å ligge hjemme enn å ha transportkostnader til å gå på jobb. Det er ekstremt.

Men det vil dessverre ikke skje noe med sykelønnsordningen med dagens regjering og deres støttespillere. Skal det skje noe, ville det krevd at Arbeiderpartiet bidro til å ordne opp. Og det vil heller ikke skje.

Og da er man tilbake til det generelle:

  • Hvorfor sette formueskatten opp mot akkurat dette formålet i statsbudsjettet?
  • Hvorfor er det for eksempel ikke skatteletten til LOs egne medlemmer som vil føre til kutt i sykelønnen?

Svaret er enkelt: I 2016 ble statens samlede inntekter beregnet til 1.242 milliarder kroner.

Av dette er formueskatten en dråpe i havet, eller rundt 1/100 av de totale inntektene. Og det meste av pengene kommer fra eldre mennesker med noen millioner i formue etter et langt yrkesliv.

Se selv hos Statistisk sentralbyrå: Nær hver tredje over 65 år betaler formueskatt

Statens inntekter øker fra år til år, og formueskatten er uansett en dråpe i havet. Den lysegrønne linjen viser også at det er de eldre som betaler mest formueskatt. I 2015 var formueskatten på totalt 12,6 milliarder kroner. Altså rundt en prosent av statens totale inntekter.

Til sammenligning var statens totale kostnader omtrent like høy, og der utgjør sykelønnen noen få prosent.

Med andre ord er det nok å ta av, dersom man skulle spart inn 12,6 milliarder.

Men det trenger man ikke fordi statens inntekter øker jevnt og trutt.

MYE Å KUTTE I: Dersom staten skal kutte i sine kostnader, finnes det mye å ta av.

Når LO-sjefen setter formueskatten opp mot sykelønnen, så er det i strid med både den politiske og økonomiske virkeligheten.

Det er like fjernt som å si at skatteletten til LO-medlemmer går ut over kreftsyke barn på Rikshospitalet.

Og det vet LO-sjefen. Derfor er det noe desperat over utspillet.

Hva mener du? Tror du at kutt i formueskatten vil gå direkte ut over sykelønnen, eller overdriver LO-sjefen?

Partilederdebatt gått ut på dato

VENSTRESIDENS KANDIDATER: Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) og Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet).

 

Partiledere som avbryter og snakker i munnen på hverandre er kanskje god underholdning, men elendig velgerveiledning.

Rundt 240.000 unge har fått stemmerett siden forrige stortingsvalg, og skal for første gang bidra til å gi landet en regjering.

Samtidig er mange andre i tvil om hva de skal stemme, og vi kan gå mot et meget jevnt valg med uklare regjeringsalternativer.

Derfor er det nedslående at partilederdebatten på NRK har blitt en øvelse i å snakke i munnen på andre og levere lettvinte, innøvde replikker. 

For partilederne er oppgaven klar:

Ta ordet så ofte du kan, neglisjer programlederne og ødelegg motstandernes argumentasjon ved å prate i munnen på dem.

For lytterne er det irriterende og masete. Vi får ikke høre et helt resonnement, og det blir ikke en diskusjon hvor deltakerne både lytter og responderer til hverandre.

I beste fall blir det en test på hvilke partiledere som har dagen, og det blir en smakssak om man liker folk som er sindige og rolige, eller dem som er lar engasjementet overstyre folkeskikken. 

 

 

Det er tankevekkende å se forskjellen på en norsk partilederdebatt og hvordan eksempelvis debattene foran amerikanske presidentvalg gjennomføres.

  • I Norge er det ingen formelle regler - i USA er man enige om taletid, å ikke snakke i munnen på hverandre, og man har replikker og motreplikker.
  • I USA er utspørrerne nøytrale i form, og nøyer seg med å stille spørsmålene. I Norge blir oppgaven nesten umulig å utføre balansert fordi politikerne ikke har disiplin.

I en tid hvor sosiale medier og meningssiloer er det viktig at NRK oppfyller behovet for noen store felles debatter. For at de skal være nyttige, er det et rimelig krav at alle partiene får lik anledning til å fremlegge sine synspunkter og ro til å fremføre dem.

Det er interessant at Venstre-leder Trine Skei Grandes første kommentar etter debatten var at hun håper at ikke seerne oppfattet den som kaklete. Det tror jeg er en begrunnet frykt, selv om Venstre-lederen på ingen måte var verst.

Mitt forslag er å innføre strammere rammer med taletid, faste replikker og - om nødvendig - at man kutter mikrofonen på den som ikke har ordet.

Det er mulig det er dårligere TV, men det er definitivt bedre velgerveiledning.

Hva synes du om partilederdebatten? Ble du klokere på ditt partivalg, eller synes du det blir mye kaos og munnhuggeri?

Kommunalt landeveisrøveri

SKVISER UT AKSJONÆRENE: Byråd Geir Lippestad prøver å presse ut mindretallsaksjonærene og gi dem en milliard mindre enn aksjene er verdt. Hafslunds styre og ledelse setter foten ned for billigsalget. (Foto: Sturlason).

 

Oslo kommune kjører et beinhardt løp mot småaksjonærene i Hafslund, og forsøker å presse dem ut på et billigsalg i milliardklassen.

Det går mot rettssak mellom Oslo kommune og de private eierne i Hafslund.

Bakgrunnen er at kommunen vil tvangsinnløse aksjene for 97 kroner per aksje - mens analytikerne i Sparebanken 1 Markets mener at virkelig verdi er 168 kroner, basert på fremtidig kontantstrøm.

Det betyr at Oslo kommune forsøker å overta aksjene for 1,4 milliarder kroner mindre enn de er verdt ved tvangsinnløsning.

Nå sier den ene aksjonæren etter den andre nei takk til «tilbudet» fra Oslo  kommune:

- Vi har sagt nei fordi vi synes prisen bør være høyere, sier direktør Harald Koch-Hagen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til Dagens Næringsliv.

KLP, som forvalter pensjonene til hundretusener av offentlig ansatte, risikerer å få 668 millioner kroner mindre enn de skulle hatt.

Les saken (bak betalingsmur): Erter på seg pensjonister og småsparere

Slik saken nå utvikler seg går eierbyråd Geir Lippestad i fotsporene til finansaktører som Kjell Inge Røkke.

Tvangsutløsning på billigsalg er en gjenganger som har skapt mange tøffe oppgjør på Oslo børs, men det hører til sjeldenhetene at den brutale finansaktøren er en kommune.

 

 

De fleste synes at selve delingen av Hafslund mellom Oslo kommune og finske Fortum er fornuftig.

Les Nettavisen mener: Fornuftig å dele Hafslund mellom de største eierne

Men det nærmer seg landeveisrøveri når de to storaksjonærene bare setter en pris seg imellom, og forsøker å tvinge den ned i halsen på de andre eierne.

Hafslunds styre - med styreproff Birger Magnus i spissen - er helt klare på at de ikke anbefaler de andre eierne å akseptere tilbudet fra Oslo kommune:

- Styret anser de underliggende verdiene i selskapet for å være vesentlig høyere enn tilbudsprisen, uttalte styret i en børsmelding.

Les mer: Styret anbefaler aksjonærene å ikke akseptere tilbudet fra Oslo kommune

Ingen av styremedlemmene, og heller ikke Hafslunds konsernsjef, vil akseptere tilbudet fra Oslo kommune.

Det er ganske sterkt.

Her kan du lese hele begrunnelsen: Styrets uttalelse

For Oslo kommune må det være pinlig at så godt som alle de andre eierne - med flere offentlige institusjoner i spissen - nå vil gå til retten for å få overprøvd prisen. 

Nå blir det rettslig skjønn ved Oslo tingrett. Dersom partene fortsatt er uenig om virkelig verdi, kan skjønnet ankes til lagmannsretten - og eventuelt til Høyesterett. I mellomtiden vil rentene rulle for Oslo kommune.

Eierbyråd Geir Lippestad forsvarer tilbudet med at han har ansvar overfor alle kommunens innbyggere for «å forvalte våre felles verdier på en best mulig måte», og at kommunen selvsagt forholder seg til lovverket og minoritetsaksjonærenes rettigheter til å begjære et rettslig skjønn for å få fastslått en markedsverdi, skriver han i en epost til Dagens Næringsliv.

Han har rett i at Oslo kommune ikke bør betale mer enn Hafslund er verdt, men det sentrale er at både eksterne verdsettere, Hafslunds styre og ledelse, og de andre aksjonærene mer at det er et skambud.

Retten kan fort komme til at tvangsutløsningen i Hafslund ligner et kommunalt landeveisrøveri.

Hva mener du? Er det greit at Oslo kommune tvangsutløser de andre eierne, eller har de vært for gjerrige?

Kløner i kamp mot profesjonelle

HVEM BRUKER INFORMASJONSRÅDGIVER? Blogger Jan Petter Sissener, miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, statsråd Sylvi Listhaug og forretningsmann Stein Erik Hagen. (Montasje: Nettavisen).

Er det noen som tror at kong Harald og statsminister Erna Solberg skriver sine taler selv?

Denne uken skrev Dagens Næringsliv at pr-rådgiver Jarle Aabø hjelper finansmannen Jan Petter Sissener å skrive sin blogg. 

- Stort sett sender jeg ham ideer og hovedargumentene som jeg mener må med. Så gjør Jarle den tabloid, finishen er hans, sier Sissener.

Du kan lese bloggen her: Gullkorn fra finansinvestor

Omtrent samtidig prøvde forretningsmannen Stein Erik Hagen å få frem at den norske formueskatten er feil innrettet, men at skattetrykket totalt sett er til å leve med. Det kunne gått bedre, og budskapet forsvant i tittelen: «Å være rik er blitt et skjellsord».

Det som var ment som et innspill i skattedebatten, ble fordreid til en rikmannsutring de færreste har sympati for. 

Hvis ikke Stein Erik Hagen brukte en pr-rådgiver, så burde han brukt en rådgiver for å få frem budskapet.

En fast skyteskive for Jan Petter Sissener er miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, som sier det er «overraskende» og litt spesielt at Aabø ikke bare skriver det han mener på sin egen blogg.

Samtidig bruker De Grønnes miljøbyråd ofte pr-rådgivere selv - også når hun skal besvare direkte angrep på hennes politikk.

 

 

Ofte er det altså rådgivere på begge sider av kommunikasjonskampen i en politisk konflikt.

Som hennes samboer og De Grønne-rådgiver Eivind Trædal skriver på Facebook: «Altså: jeg har jo skrevet masse tekster for andre jeg, det er ikke så uvanlig i kommunikasjonsbransjen. Men det er jo litt artig at selv nettavisen-blogger med usammenhengende raseri mot MDG har blitt et marked».


Sannheten er at pr-rådgiverne er overalt både på Stortinget og i regjeringsapparatet. Når Jonas Gahr Støre fremfører en oneliner, kan du ta for gitt at han har fått den servert på sølvfat. Når han veksler mellom dress og rødrutet skjorte, har det selvsagt være stylister inne i bildet. 

Og opp i alt dette kommer statsråd Sylvi Listhaug - som både selv har bakgrunn som pr-rådgiver, og som samtidig bruker politisk rådgiver Espen Teigen til å drive sine kontoer på sosiale medier.

Hun vet hva hun gjør når hun påstår at KrF-leder Knut Arild Hareide «sleiker imamer etter ryggen». 

Alt dette er tegn på det samme: Kommunikasjon har blitt profesjonalisert. Kampen om oppmerksomhet er så hard at man må treffe klokkerent for å komme igjennom med budskapet man ønsker å formidle. 

Finansmannen Jan Petter Sissener erkjenner at han trenger profesjonell hjelp - slik også Lan Marie Nguyen Berg og Sylvi Listhaug gjør det.

For oss i mediene er det negativt at vi ikke kan konfrontere hovedpersonen med kritikken, men stadig oftere blir avspist med en e-post skrevet av en rådgiver uten mulighet til oppfølging. Slik får leserne en redigert og polert virkelighet.

Så vil intervjuobjektene svare at slik må det bli, så lenge de risikerer at uttalelser blir vridd og gjengitt i en kontekst de ikke liker eller kjenner seg igjen i.

Dessuten kan eller vil ikke en statsråd og eller en byråd alltid ta seg tid til å svare på spørsmål eller utforme sitt eget budskap, og så lar de rådgivere gjøre det i statsrådens navn. 

I tillegg kommer sosiale medier, som gjør at politikere og andre med makt kan utforme sitt eget budskap og formidle det direkte til leserne. Slik Sylvi Listhaugs siste video på Facebook har over 90.000 visninger - eller USAs president Donald Trump har 33,5 millioner følgere på Twitter.

Les Pål Nisja-Wilhelmsens blogg: Sylvi har skjønt det

Det store spørsmålet er hvorfor Stein Erik Hagen - som både har økonomiske ressurser og tilgang til det han måtte ønske av rådgivere - likevel bommer så totalt når han kaster seg inn i skattedebatten. 

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar er nådeløs:

«Stein Erik Hagen er en politisk kløne, men en ærlig, åpen og naiv kløne, og han har rett i at innretningen på formueskatten blir feil når utenlandske eiere i norske selskaper ikke betaler formueskatt», skriver Trygve Hegnar.

Så har Stein Erik Hagen også et vanskelig budskap å formidle.

Den brutale sannheten er at hans familie har flyttet familieformuen til Sveits og langt unna norsk formueskatt, og slik spart 2,2 milliarder kroner.

Altså et godt eksempel på det han ønsker å få frem:

  • Det er lett for de rike å flytte unna norsk formueskatt - slik et hopetall allerede har gjort.
  • Formueskatten fører til at eierskap over norske bedrifter og arbeidsplasser flagges ut.
  • Og barn og barnebarn oppvokst i utlandet vil neppe flytte pengene hjem igjen.

Ikke at det er blitt et skjellsord å være rik. Det er en avsporing man kan få gratis.

Hva mener du? Er det fornuftig å bruke pr-rådgivere eller burde politikere og folk med makt stille opp og svare på spørsmål selv?

Rapporten de ikke vil lese nå

Norsk olje- og gasseksport tilsvarer ti ganger større klimagassutslipp enn vi slipper ut i Norge. Ingen av lederne for de største partiene har lyst på den diskusjonen i valgkampen. (Montasje: Nettavisen).

 

Her er rapporten norske politikere ikke ønsker å lese. Spesielt ikke i valgkampen.

En ny studie viser at norsk olje- og gasseksport bidrar til ti ganger større utslipp enn vi har i hele Norge.

- Norge er verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp. Landene som topper lista sammen med oss er Russland, Saudi-Arabia, Australia, Indonesia, Irak og Qatar, går det frem av rapporten fra Oil Change International.

Norge er blant landene i verden som bidrar mest til internasjonale CO2-utslipp gjennom vår olje- og gasseksport. (Kilde: Oil Change International).

Les den her: The Sky is the Limit: Norway

I store tall slipper vi ut 50 millioner tonn CO2 innenlands, mens rapporten hevder at utslippene som følger av vår olje- og gasseksport ligger på rundt 500 millioner tonn.

Analysen er laget av Oil Change International i Washington, DC. Organisasjonens formål er å belyse hvordan fossile brennstoff bidrar til klimaforandringer, og rapporten om Norge er støttet av Greenpeace, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, WWF og Kirkens Nødhjelp.

Men selv om rapporten er støttet av naturvernere, så betyr ikke det at tallene er feil. 

Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer.

 

 

Det store spørsmålet er: Hva så?

Offisiell norsk politikk er at kutt i norsk olje- og gasseksport umiddelbart vil bli erstattet av andre produsenter (slik at utslippene forblir konstante eller faktisk øker).

Årsaken er en rapport fra Wood Mackenzie som viser at at norsk oljeproduksjon bare har halvparten av utslippene som gjennomsnittet i verden.

Oil Change International mener at det første er feil, og det andre ubetydelig.

For det første hevder de at mindre produksjon av olje og gass også vil føre til noe mindre forbruk og utslipp.

Og det betyr i så fall mye mer enn at den norske produksjonen er mer miljøvennlig en konkurrentene.

Du kan lese argumentasjonen på side 15 i rapporten

Naturvernerne vil at Norge skal avblåse leting og utbygging av nye felt, men det er sjanseløst slik den politiske makten i Norge er fordelt.

Regjeringspartiene vil fortsatt satse på olje- og gass.

Olje- og energiminister Terje Søviknes besøker plattformen på Ivar Aasen-feltet, med Aker-sjef Øystein Eriksen. (Foto: OED).

Nylig utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes den 24. konsesjonsrunde med 102 blokker i Barentshavet og Norskehavet og «tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2018».

Høyre gir også full gass, men ønsker at oljeutvinningen skal bli grønnere.

I Arbeiderpartiets ferske partiprogram heter det at partiet vil «sikre aktivitet og verdiskapning fra petroleumsvirksomheten gjennom økt utvinng fra felt, utbygging av påviste ressurser og tildeling av nytt leteareal».

Også landets fjerde største parti - Senterpartiet - støtter hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk, og vil ha flere utbygginger.

Dermed står minst 145 av 169 stortingsrepresentanter etter valget (gitt dagens målinger) støtt på at Norge fortsatt skal lete etter mer olje, og bygge ut nye oljefelt.

I mellomtiden kutter vi altså bittelitt i innenlandske utslipp, og pålegger husholdningene kutt. Eksempelvis skal private boligeiere bruke milliarder av kroner på å bytte ut oljefyrer innen 2020, og biltrafikken er en stadig kilde til politisk uro.

Derimot er det stille fra de største partiene når det gjelder elefanten i rommet - nemlig den enorme petroleumsvirksomheten, som vi foreløpig også er totalt avhengige av når det gjelder sysselsetting og finansiering av offentlige tjenester.

Det er  nemlig endel gode grunner for at politikerne lukker øynene for hva olje- og gasseksporten indirekte gir av klimagassutslipp.

Norge solgte olje og gass for 350 milliarder kroner i fjor. (Kilde. Norskpetrolum.no).

Rundt 350 milliarder grunner, for å være mer nøyaktig.

Hva mener du? Burde Norge kutte olje- og gasseksporten, og slutte å lete etter og bygge ut nye felt?

Hvorfor sliter Jonas Gahr Støre?

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sliter tungt i valgkampen. Partiet risikerer å falle under 30 prosents oppslutning. (Foto: Bent Sønvisen, Arbeiderpartiet/flickr).

 

Arbeiderpartiet faller og faller på meningsmålingene. Fortsetter trenden, gjør partiet et elendig valg.

Jonas Gahr Støre ble valgt til partileder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014.

I følge Pollofpolls.no, som gjengir et snitt av alle meningsmålingene, lå Arbeiderpartiet da på 34,2 prosents oppslutning.

I dag - tre år senere - er partiet nede i 31,0 prosent.

Gjennomsnittet av partimålinger viser at Arbeiderpartiet faller og faller, og nærmer seg 30 prosent. (Kilde: Pollofpolls.no).

Det største opposisjonspartiet har altså ikke klart å mobilisere på den styringslitasjen som en regjering normalt vil ha etter fire år. 

Og de siste målingene er slett ikke oppmuntrende.

VGs ferske gallup er den dårligste Ap-målingen deres på fire år, med 30,0 prosent - under resultatet fra valgnederlaget i 2013.

«Velgerkrise for Ap-Jonas», skriver avisen.

 

 

Med bare drøyt en måned igjen til valget begynner det å haste for Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Fortsatt har han håp om et rødgrønt flertall, men nå fremstår muligheten for en uforutsigbare allianse å bli stor.

Det interessante spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre foreløpig ikke har større appell hos velgerne.

Jeg tror det er tre hovedgrunner:

  • Velgerne får ikke helt «tak» på hvem Jonas Gahr Støre er.
  • Arbeiderpartiet fremstår som litt gnålete, uten alternativer.
  • Frykten for en «rødgrønn eventyrblanding» etter valget.

Stortingvalget kan gi oss rødgrønn eventyrblanding

Promotion med annonselenker Tenk hvis både de røde og de grønne kommer over sperregrensen. NETTAVISEN MENER: Mange har pekt på uenighet på borgerlig side. Men det er småtteri i forhold til en situasjon hvor alle småpartiene på venstresiden kommer over sperregrensen. Hvis Pollofpolls gjennomsnitt av partimålingene treffer, kommer både Miljøpartiet De Grønne og SV over sperregrensen.

 

Alt i alt vet velgere i sentrum hva de får med Høyre-leder Erna Solberg, men er usikre på hva de får med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Velgerne liker det forutsigbare og trygge. Det er ingen som tviler på at Erna Solberg er en Høyre-kvinne. Jonas Gahr Støre oppfattes som Høyre-mannen som ble Arbeiderparti-leder, og som millionæren som vet å innrette seg. Hans egen personlige bakgrunn skurrer litt i forhold til budskapet om å heve skattene og bekjempe ulikhet. For å ta en litt billig symbolikk: Jonas Gahr Støre går i dress den ene dagen, og i storrutet skjorte den andre. 

Samtidig er Arbeiderpartiet veldig opptatt av å kritisere regjeringens reformer (også reformer de selv opprinnelig var for, eksempelvis kommunereformen) - og å svartmale norsk økonomi. Hvor er visjonene og fortellingen om hva Arbeiderpartiet vil gi oss i fremtiden?

Og til sist: Ifølge Pollofpolls.no har den rødgrønne siden fortsatt et flertall.

Arbeiderpartiet (58 mandater) er helt avhengig av Senterpartiet (20 mandater), men det er ikke nok til flertall.

SV, som har ni mandater, må også på plass - tross partiets fem ufravikelige krav for å støtte en regjering - blant annet å heve barnetrygden og forby fortjeneste på velferdstjenester, stikk i strid med Arbeiderpartiets politikk.

- Får vi ikke gjennomslag for våre hovedkrav i forhandlinger om å danne regjering eller inngå samarbeidsavtale, vil SV velge opposisjon, er den klare meldingen fra SV.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har ett mandat hver.

Akkurat nå seiler Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet i motvind, men det er fortsatt tid igjen til å få fart på skuta.

Men da skal Jonas Gahr Støre manøvrere mesterlig.

Hva mener du? Tror du Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget? Og hva er grunnen til at partiet og partilederen foreløpig ikke har fått farten opp i valgkampen?

hits