Tilgir grov vold men ikke asyljuks

Den 30-årige bioingeniøren Mahad Abid Mahamud hevder å komme fra krigsherjede Somalia, mens UDI og Utlendingsnemnda mener at han kommer fra Djibouti. I går ble han intervjuet på Dagsnytt18. (Skjermdump: NRK).

 

Ingen bør miste statsborgerskapet etter 17 år i Norge. Stortinget bør styre med prinsipper, og ikke følelser.

Programleder Fredrik Solvangs gode intervju med Mahad Abid Mahamud på Dagsnytt18 avslørte flere punkter hvor forklaringen til familien spriker.

Se intervjuet her: Fratas statsborgerskapet etter 17 år i Norge

Men poenget er ikke om Mahad Abid Mahamud løy eller ei.

Det sentrale spørsmålet er om han bør miste statsborgerskapet hvis han løy.

Det er ikke åpenbart, mener jusprofessor Hans Petter Graver: - Det er riktig at statsborgerloven sier at man kan tilbakekalle statsborgerskapet om vedtaket er ugyldig. Men forutsetningen for at noe skal være ugyldig er at man foretar en vurdering av hvordan ugyldigheten vil ramme og sakens øvrige omstendigheter, sier eksperten på forvaltningsrett til Aftenposten.

Les saken: Jusprofessor: Ikke nok å se på id-juks for å miste statsborgerskap

Utlendingsloven pålegger asylsøkere å medvirke til å avklare egen identitet. Brudd på dette kan straffes som uriktig forklaring etter straffeloven, og i inntil to års fengsel. Det er verdt å merke seg at straffeansvaret for å gi uriktige opplysninger foreldes etter fem år.

 

 

En ting er juss, noe annet er rettferdighet og rimelighet.

Dette hensynet er avveid i den norske straffeloven, som har foreldelse på alle forbrytelser. Jo høyere strafferamme, desto lengre tid før foreldelse. Men selv i alvorlige straffesaker går forbryteren fri for straffeansvar etter noen år. 

Den ferske saken viser at brutale lovbrytere som driver med menneskehandel blir hurtigere tilgitt enn en asylsøker som oppgir feil opplysninger. Staten forelder grovt skattesvik og grove bedragerier i mangemillioners-klassen, men tilgir aldri feil opplysninger i asylsøknaden.

En rekke svært alvorlig forbrytelser som kidnapping, grov vold, menneskehandel og personforfølgelse er foreldet etter ti år. Det gjelder også grovt skattesvik og grove bedragerier. (Kilde: Lovdata/Straffeloven)

Selv etter de siste dagenes debatt står alle partiene støtt på at løgn må få konsekvenser for statsborgerskapet, og at det vil skape helt feil signaler om man ser gjennom fingrene på ren svindel.

Selv SV står fast på det: - SV har ikke foreslått å fjerne muligheten for tilbakekall i statsborgerskapsloven, sier partiets stortingsrepresentant Karin Andersen til Nettavisen.

- Vi ønsker ikke å endre på innholdet i regelverket, men vi ønsker å styrke rettssikkerheten i praktiseringen av det, sier stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap) til Nettavisen.

Les saken: Krever stans i utkasting, men vil ikke endre loven som kaster Mahad ut

Nå får Mahad Abid Mahamud prøvd sin sak for retten. Og hvis det viser seg at han løy om sin bakgrunn for 17 år siden, så risikerer han å miste statsborgerskapet. Uenigheten blant politikerne går på om Utlendingsdirektoratet, med ankeinstansten Utlendingsnemnda, skal ha fullmakt til å ta den avgjørelsen - eller om den må opp i domstolen først.

De som er sinte over behandlingen av 30-åringen slipper for lett unna at ordningen ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Les Nett på sak: Falske politikere og flyktninger

«Løsningen» hvis man vil unngå slike saker er å innføre en foreldelsesfrist, slik det ellers er på selv svært alvorlige forbrytelser.

Å lure seg til asyl som flyktning er et alvorlig tillitsbrudd, men ikke så alvorlig som grove millionbedragerier, grov vold eller systematisk skatte- og trygdejuks.

En foreldelsesfrist sikrer den enkeltes rettssikkerhet og gir Utlendingsdirektoratet et dytt for å bli ferdig med gamle saker.

En frist på eksempelvis ti år vil hindre de mest ekstreme konsekvensene for uskyldige barn.

Det er åpenbart urimelig å behandle asyljuks hardere enn grovt bedrageri og menneskehandel.

Hva mener du? Er det greit å ha en foreldelsesfrist på løgn i asylsøknaden, eller bør muligheten til å miste statsborgerskapet virke livet ut?

Falske politikere og flyktninger

Tidligere Arbeiderparti-politiker Thorbjørn Jagland satt selv på Stortinget da man enstemmig vedtok loven som nå kan frata folk statsborgerskapet. (Kilde: Lovdata).

 

For hver falske flyktning som lyver seg til opphold, er det en ekte flykting som ikke får asyl og beskyttelse.

Dessverre finnes det politikere som slår mynt på en tragisk asylsak, og som «glemmer» at de selv har vært med på å vedta at folk som lyver, kan miste statsborgerskapet sitt.

Les saken: Jagland forbannet over Mahmoud-saken

Norge har en human asylpolitikk, og den baserer seg på at flyktninger snakker sant når de forteller om sitt hjemland og hvordan de har vært forfulgt.

Dessverre ser vi at mange asylsøkere lyver - noen om alderen sin, andre kaster sine legitimasjonspapirer og påstår at de kommer fra et annet land enn hjemlandet. Alt for å få asyl.

De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet rundt den 30-årige bioingeniøren Mahad Abid Mahamud, som risikerer å miste statsborgerskapet sitt etter 17 år, og som kan bli statsløs og uten rett til å arbeide.

Mahad Abid Mahamud (30) kom til Norge som 14-åring, og oppga at han var flyktning fra Somalia. Nå mener UDI at han løy, og at han kommer fra Djibouti.

Da Mahamud kom til Norge i år 2000, oppga han å være flyktning fra krigsherjede Somalia. UDI mener at det er løgn, og at han egentlig kommer fra nabolandet Djibouti.

Les saken: Mahad (30) mister statsborgerskap etter 17 år i Norge: - Viser hvor håpløs politikken er

Mahamud kan anke vedtaket til Utlendingsnemnda, og anke videre i rettsapparatet.

Ord står mot ord om hva som er sant. Hvis Mahamud snakket sant, er det snakk om en alvorlig saksbehandlingsfeil som UDI må ta ansvar for.

Hvis det derimot blir slått fast at Mahad Abid Mahamud løy, er saken politisk prinsipiell. Da er det helt etter regelen som Stortinget vedtok at han kan miste statsborgerskapet. Det var nemlig ingen på Stortinget som ønsket en foreldelsesregel om slik løgn.

I Stortingets arkiv finnes ingen spor av uenighet om dette da saken passerte Odelstinget og Lagtinget i mai og juni 2005.

Les om saksbehandlingen her: Lov om norsk statborgerskap

Tvert imot: Hadde dette blitt oppdaget allerede i 2005, ville Mahamud blitt sendt rett ut av Norge som 19-åring - som følge av loven Thorbjørn Jagland og resten av Stortinget vedtok våren 2005.

 

 

Dersom du oppgir feil opplysninger, kan statsborgerskapet tilbakekalles. Dette er noe alle asylsøkere får klar beskjed om, og regelverket er vedtatt av et flertall på Stortinget og står i Lov om statsborgeskap.

- Tilbakekall av statsborgerskap som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan likevel bare foretas hvis søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, heter det i loven.

Les den her: Lov om statsborgerskap

I helgen har det vært stor strid om denne saken, og en av de hardeste kritikerne er tidligere norsk statsminister, Thorbjørn Jagland. Ifølge ham selv gikk han fire mil på ski, «eitrende forbannet over at man gjør folk statsløse uten lov og dom».


 

Jaglands kritikk har bare én hake - han var selv med på å vedta at folk kan gjøres statsløse uten lov og dom!

Prinsippet om at man kan miste statsborgerskapet hvis du med vilje oppgir feil opplysninger har vært norsk lov i 11 år, og ble vedtatt av et enstemmig storting der Thorbjørn Jagland var med.

Verken Arbeiderpartiet, SV, Venstre eller Senterpartiet var imot regelen som nå truer med å kaste 30-årige Mahad Adib Mahamud ut av landet.

Bloggeren George Gooding har et poeng når han skriver at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i denne saken står på skuldrene til udugelige politikere.

Les bloggen: Listhaug på udugelige skuldre

Dette er paragrafen Thorbjørn Jagland og de andre var med på å vedta:

Paragraf 27 i Lov om statsborgerskap (Kilde: Lovdata).

Jagland var altså med på å vedta at forvaltningen kan frata folk statsborgerskapet, eller det han i dag kaller uten lov og dom.

Og han var med på å vedta at folk kan fratas statsborgerskapet hvis de har oppgitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger.

På denne bakgrunnen virker det temmelig falskt å rase rundt i sinne i skisporet i Swartzwald.

At det ikke skal lønne seg å lyve og oppgi feil opplysninger, vil de fleste være enige i.

Samtidig virker det urimelig å ha et regelverk uten foreldelse. Er du eksempelvis en økonomisk forbryter, foreldes økonomisk utroskap etter 10 år.

Det virker også urimelig at den 30-årige bioingeniører mister alle sine rettigheter mens saken pågår. Han kan ikke tvangsreturneres til Somalia, så det er ikke usannsynlig at han mister jobben og evnen til å forsørge seg og sine og betale skatt - og sendt på gata som statsløs i Norge.

Det er åpenbart urimelig, men dessverre en konsekvens av regelen Thorbjørn Jagland og de andre som nå klager, var med på å vedta.

 

Hva mener du bør være konsekvensen av å oppgi feil land når du får statsborgerskap? Og bør det være en foreldelse i slike saker?

Åpent brev til Mette-Marit

Kronprinsesse Mette-Marits sønn blir 20 år i dag. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).

 

Kjære Mette-Marit!

Jeg har lest brevet ditt, der du ber norsk presse la Marius Borg Høiby være i fred når han begynner på sine studier i California.

Du er en stolt mor, og det er lett å forstå kjærligheten og omtanken som ligger bak brevet ditt.

Les det på kongehuset: Marius 20 år

«Noen få medier har valgt å skrive om ungdommelig ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det. Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut.», skriver du i brevet ditt.

Først og fremst: Gratulerer med din sønn, som fyller 20 år i dag! Og gratulerer med at du har en sønn som nå reiser til California for å studere økonomi og administrasjon!

Det er et klokt valg. Norsk næringsliv trenger høyt utdannede mennesker med internasjonal erfaring.

I dag har Marius Borg Høiby sagt klart fra at han ikke vil ha offentlige oppdrag for kongehuset, og han har heller ikke egne sider på kongehusets nettsted lenger. Jeg tolker det som et klart signal om at han er blitt voksen og vil leve sitt eget liv. 

Les mer: Ønske om å få leve utenfor offentlighetens søkelys

Nettavisen vil ikke sende noen journalist eller fotograf til California for å fotfølge Marius Borg Høibys studietid.

Enhver har rett til et privatliv, og jeg er - som deg, Mette-Marit - glad for at min studietid ikke ble filmet og overvåket. Det er en periode av livet hvor man prøver ut ting og får muligheten til å definere seg selv som voksen. Jeg deler ditt ønske om at Marius Borg Høiby får gjøre det i fred.

Heldigvis setter norsk lov og presseetikken grenser for privatlivets fred, og det er grenser som stort sett følges av norsk presse.

Straffeloven sier: «Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år».

Pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier noe lignende: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn (...) Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».

 

 

Vi i mediene er ikke feilfrie, vi gjør feil hver eneste dag. Det er lett å klage til Pressens faglige utvalg, og den vanligste feilene er at mediene har feil fakta, og at de kritiserte ikke får forsvare seg. 

Men det er sjeldent klager på brudd på privatlivets fred. I fjor var det ikke en eneste fellelse, og det må bety at norske medier er flinke til å skille mellom offentlig interesse og private forhold.

Kjære Mette-Marit, som kongelig erfarer du at livet byr på både gleder og problemer. Det er mange privilegier med å være i kongefamilien, men det er også ulemper ved å være i offentlighetens søkelys.

På nettsidene til det norske kongehuset fremgår at Marius Borg Høiby er med i kongefamilien, og her er han avbildet på slottsbalkongen på 17. mai


Skal du gi Marius Borg Høiby et godt råd på ferden, så er det å være bevisst på skillet mellom privatlivet og offentlige handlinger. Dagens jubilant er medlem av kongefamilien, og dermed i den nærmeste kretsen rundt deg og kronprins Haakon. Det gjør det mer relevant å omtale ham enn enhver annen 20-åring.

Les mer: Kongefamilien

Det er lett å forstå Marius Borg Høibys ønske om å få leve utenfor offentlighetens søkelys. Men det fordrer også at han holder seg utenfor offentlighetens søkelys. Nettavisen vil aldri snoke i hvem han er på studentfest med i California.

 

 

🇺🇸 📸; mamma

Et bilde publisert av Marius Borg Høiby (@marius_borg)

 

Men når Marius Borg Høiby deler bilder på sosiale medier med over 40.000 følgere, så er de offentlige. Da har han søkt offentligheten selv, og akseptert bruksvilkårene som gjør at nettsider over hele verden kan embedde (bygge inn/lenke) slik jeg har gjort her.

Kjære Mette-Marit, du og jeg tilhører en annen generasjon, der det ikke er så vanlig å dele private glimt offentlig. Dagens ungdommer lever i en virkelighet hvor bilder kommer på avveie og blir delt, og mange er flinke til å vurdere hva de vil dele - og hva de vil holde privat.

En gammel regel for næringslivet og politikk er «ikke å gjøre noe man ikke vil se på forsiden av en avis».

I dag er sosiale medier en mye større risiko enn redigerte medier, så en modifisert versjon er kanskje «ikke å poste noe man ikke vil se spredt for alle vinder».

Jeg vil ønske deg og Marius Borg Høiby til lykke med dagen og fremtiden!


 

Hva mener du? Forstår du Marius Borg Høibys ønske om å få leve sitt eget liv og være i fred, eller tror du det er et ønske som umulig vil gå i oppfyllelse?

Faller Venstre, faller regjeringen

Venstre-leder Trine Skei Grande risikerer å miste syv av ni representanter på Stortinget. (Foto: Jo Straube).


Venstre er under sperregrensen på enkelte målinger. Spørsmålet er om partiet bør inn i regjeringen.

Partimålingene spriker så mye at det ikke er grunn til panikk om en måling er dårlig.

Nettstedet Pollofpolls, som bruker alle målingene, viser at Venstre har vært stabile i overkant av målingene i lang tid.

Snittet av alle målingene viser at både SV, Venstre og Kristelig folkeparti vaker i farlig farvann, rett i overkant av sperregrensen. (Kilde: Pollofpolls.no).

Enkeltmålinger er underholdende, men de spriker så mye at hver enkeltmåling kan taes med en klype salt.

Langtidstrenden for de største partiene er at Arbeiderpartiet har etablert seg på et høyere nivå, Fremskrittspartiet har hatt langvarig fall, mens Høyre har stabilt høy oppslutning.

Senterpartiet har hatt langsiktig fremgang på sin miks av norsk nasjonalisme, forkjærlighet for primærnæringene og en tydelig, restriktiv innvandringspolitikk.

Selv om Trygve Slagsvold Vedum som person er en helt annen enn den påtroppende amerikanske presidenten, så er det likhetspunkter i politikken.

Nå nærmer partiet  seg syv prosent på gallupene. Hvis medgangen fortsetter helt inn, blir Senterpartiets leder helt avgjørende etter valget.

Les Nett på sak: Han er Norges Donald Trump

På InFacts partimåling for VG faller Venstre under sperregrensen til 3,2 prosent. Hvis det blir valgresultatet, viser mandatberegningen at partiet vil tape 7 av 9 stortingsplasser.

Les saken: VG faller under sperregrensen

Norstats måling for NRK viser en ørliten tilbakegang (minus 0,2 prosentpoeng, som er godt innenfor feilmarginen). I den målingen har Venstre 3,9 prosent, og siden partiet er under sperregrensen, får det også på NRKs måling bare to stortingsmandater.

Les saken: Måling: Venstre-fall feller Solbergs flertall

NRK har laget en god grafisk fremstilling av mulige flertall etter valget med dagens måling, og den viser at Venstre er avgjørende for et borgerlig flertall.

Det er viktig, for i så fall vil bare noen få Venstre-stemmer fra eller til utgjøre en enorm forskjell på Stortinget.

 

 

Det hører med til totalbildet at en rekke partier ligger rett over eller rett under sperregrensen. SV og Venstre er mest utsatt for å komme under, men både Kristelig Folkeparti (kan falle under) og Miljøpartiet De Grønne (kan komme over) er i nærheten.

Det som synes sikkert, er at Erna Solberg ikke kan fortsette med et flertall bak seg hvis Venstre eller Kristelig folkeparti faller under sperregrensen.

Det betyr ikke at Høyres statsminister nødvendigvis går av - det er fullt mulig å lede en mindretallsregjering.

Men et mer sannsynlig utfall er at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet overtar hvis Venstre mister de fleste av sine representanter.

Det forutsetter til gjengjeld at SV holder seg over, og at Senterpartiet fortsetter fremgangen og gjør et brakvalg.

Med andre ord: Valgkampen kommer til å bli svært spennende.

Spenningen begynner allerede i dag, når Venstres stortingsgruppe og sentralstyre skal diskutere hvilken regjering partiet vil ha etter valget.

Dagens Næringsliv skriver i dag at «flere stortingsrepresentanter i Venstre åpner for å gå inn i regjeringen nå».

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at partiet har fått stort politisk gjennomslag, men er likevel misfornøyd med dagens regjering:

- Det gjør det litt vanskelig for oss å kommunisere alt hva vi får til med denne regjeringen når statsministeren utnevner en klimafornekter like etter at vi har fått til det beste klimabudsjettet i historien, sier Venstre-lederen, med klar adresse til Fremskrittspartiets statsråd Per-Willy Amundsen.

For å si det litt folkelig er Venstres valg om de vil stå utenfor teltet og pisse inn, eller innenfor og pisse ut. 

Sagt på en annen måte: Hvordan får Venstre mest kontroll over Fremskrittspartiets innflytelse? Ved å stå utenfor og kritisere, eller ved å gå inn i regjeringen?

Svaret er ikke åpenbart, for akkurat nå er Fremskrittspartiet og Venstre avhengig av hverandre for å få gjennomslag og ikke havne i skyggen etter valget.

Hva mener du? Tror du Venstre vil gå inn i regjeringen, eller er det like sannsynlig at partiet bryter ut av det borgerlige samarbeidet?

Rema og Reitan kan ikke trylle

Det er ikke enkelt for Ole Robert Reitan å bli den beste.

Kundene kan ikke kreve at Rema 1000 både skal ha mange varer og de billigste prisene.

Det er nesten så man synes synd på Ole Robert Reitan og Rema 1000 i stormen av misfornøyde kunder.

Når kjeden ikke vil selge Tromsø-ølet Mack i hele landet, blir det et ramaskrik blant utflyttede nordlendinger.

Og når Lerums syltetøy plukkes bort fra hyllene, har kjeden fått vestlendingene på nakken.

Men problemet er ganske enkelt - kundene kan ikke få tre ting samtidig:

  • Butikker så nær hjemmet som mulig.
  • Et rikt vareutvalg og eksempelvis 300 oster.
  • Markedets laveste priser.

 

 

En som vil ha det meste er Forbrukerrådets direktør Randi Flesland (Foto: CW Foto).

- Selv om vareutvalget i norske butikker har økt, må vi fortsatt leve med et langt dårligere utvalg enn våre svenske naboer, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland.

Det er ikke så rart, for den samme rapporten viser at Norge har en høy butikktetthet med 0,75 butikker per 1000 innbygger, mens Sverige har 0,40 butikker per 1000 innbygger.

Norge har altså nesten dobbelt så mange butikker i forhold til befolkningen, og det koster selvsagt penger.

Forbrukerrådet og mange kommentatorer vil ha flere varer i butikkene. De ønske seg hyllerekker med øl fra hele landet og eksempelvis 300 forskjellige oster, som skal være normalt i Sverige.

Les mer: Nordmenn har langt dårligere utvalg i matbutikken enn det svenskene har

Det høres forlokkende ut, men kunder flest vil heller ha billig mat og enkel vei til butikken. Disse kundene kjefter kanskje ikke så mye, men de snakker med lommeboken. Når Rema 1000 utfordres på pris og beliggenhet av eksempelvis Kiwi, så mister man omsetning og taper markedsandeler. Nå er Rema-gruppen på tredjeplass blant konkurrentene.

Vel er det enkle ofte det beste, men nå er gode råd dyre.

Et forsøk er å lage en lojalitetsapp som gir faste kunder rabatt.

Les Nett på sak: Rema 1000 stjeler triksene fra Uber

Eksperter på varehandel som vi har snakket med, mener at Rema 1000 har for mange varer til å være konkurransedyktige på pris.

Det underbygges av Forbrukerrådets undersøkelse, som ble laget av Forbruksforskningsinstituttet. Den rapporten viser at Coop Prix og Kiwi har flere hundre færre varer enn Rema 1000.

Les rapporten: Vareutvalg av mat og drikke i norske dagligvarebutikker

Lavpriskjeder som Coop Prix og Kiwi har vesentlig færre varer enn Rema 1000. (Kilde: Forbrukerrådet).

Nå rydder Rema 1000 i hyllene, og det er rimelig å anta at det er for å bli mer konkurransedyktig på pris. Dette er nøyaktig samme utvikling som vi eksempelvis har sett i sportsbransjen. Et mindre vareutvalg og bedre logistikk må til for å få ned varelager, kapitalbinding og arealbehov - for dermed å øke omsetningen per kvadratmeter og få ned prisene.

Verre er det ikke. Rema 1000 kan ikke trylle. Kundene kan ikke både få nærbutikker, stort vareutvalg og billige priser samtidig. 

Og så lenge kundene går etter billigst pris, vil de oppleve at stadig flere leverandører kastes ut av Rema 1000-hyllene.

Det enkle er ofte det billigste.

Hva mener du? Er det mulig å få både billige priser og stort vareutvalg samtidig, eller er du enig i at kundene må velge?

Spådde riktig om papiravis-død

Nettavisens grunnleggere: Stig Eide Sivertsen, Odd Harald Hauge og Knut Ivar Skeid. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).


Nettavisens grunnlegger Knut Ivar Skeid spådde papiravisenes død innen 2020. I sin tid en dristig spådom som har fått full klaff.

I disse dager er det seks år siden Knut Ivar Skeid døde, og med det mistet medie-Norge en av sine mest visjonære  ledere.

Da Skeid var med og startet Nettavisen 1. november 1996, fantes intet annonsemarked på nett. Folk flest hadde ikke nettilgang, og nettet var tregt.

Til alt overmål stod papiravisene midt i sin økonomiske gullalder. 

Det var følgelig dristig å spå at alt dette ville ende på ganske kort tid: De «papirbaserte dagsavisene i den formen vi stort sett kjenner dem i dag, (vil) i det store og hele være borte i år 2020», skrev han i en kronikk i Klassekampen.

Han utdypet det noen år senere: - Litt brutalt sagt er et sånn at for hver dødsannonse du ser i Aftenposten så ser du også en leser mindre. Mens på siden foran - der man melder om fødte - kommer det en ny verdensborger som ikke kommer til å lese avisen, sa han til Dagsavisen.

Nettavisens grunnlegger spådde papiravisenes død på et tidspunkt hvor de stod veldig sterkt. Siden den gang har nedgangen vært brutal.

Da Nettavisen gründer ga spådommen, ble den latterliggjort. Og latterbrølene har runget hver gang nettøkonomien har vært i en nedgangsperiode. Nettøkonomien har gått opp og ned, og Nettavisens tidlige år var preget av investeringer og underskudd. 

Da Knut Ivar Skeid døde rett før jul i 2010, var papiravisene fortsatt størst, men så har papiravis-opplagene gått inn i fritt fall.

Les saken: Nettavisens grunnlegger er død

Nå er det verdt å merke seg at heller ikke Knut Ivar Skeid spådde at det ikke ville være noen papiraviser igjen i 2020, men at de papirbaserte dagsavisene i den formen vi stort sett kjenner dem i dag, i det store og hele ville være borte i år 2020.

Skeid har langt på vei fått rett allerede.

Det hører med til bildet at papiravisene holdes i live med nær 2,0 milliarder kroner i året i direkte og indirekte statsstøtte, og at en rekke av papiravisene ville dødd uten å bli holdt i live av statlige penger.

I dag er  Nettavisen er et av få medier som tjener penger uten statsstøtte - og at vi har seks år på rad med millionoverskudd.

Fra 2011 er inntektene i Nettavisen fordoblet, i takt med at lesere og annonsører går fra papir til nett og mobil.

Hvordan utviklingen blir de neste 20 årene er det ingen gitt å spå. 

Hovedlærdommen fra papiravisenes fall er hvor fundamental digitaliseringen av mediebransjen har vært. Omstillingen har vært så brutal at mange andre bransjer ser på mediene for å forstå hva som vil skje.

I forrige uke holdt Dagbladet allmøte for å forberede organisasjonen på at tiden for Dagbladet som dagsavis på papir går mot slutten.

Det er flere år siden daværende VG-redaktør Torry Pedersen begynte å blinke med lysene for papiret for å vekke sin egen organisasjon.

Andre håper at dette er en omstilling som går over, men de finner lite trøst i fakta. Som Skeid skrev i sin tid dør papiravisleserne ut, mens de nye generasjonene ikke plukker opp papiravisen.

Les mer: Norsk mediebarometer 2015

Da Nettavisen så dagens lys, leste 53 prosent av alle mellom ni og femten år en papiravis. I fjor var tallet nede i syv prosent. I snitt bruker norske ungdommer ett minutt om dagen på papiravis.

 

 

Ikke alle ser hva som kommer. Noen ser fortsatt i et lys i enden av tunnelen.

Før helgen skrev Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsted at «Dagbladets papiravis (går) så det suser økonomisk akkurat nå»

Les kommentaren: Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger. Det må være et endetidstegn

Likevel: Å tro at Dagbladet som dagsavis på papir lever i beste velgående, er som å tro at det går bra med en som har hoppet ut fra 10. etasje, men ennå ikke truffet bakken.

For også Dagbladets kulturredaktør forstår at Dagbladets tid som dagsavis på papir kommer til å være over - «Ikke i 2017. Kanskje heller ikke i 2018. Eller 2019», skriver hun.

Spørsmålet er altså ikke om det vil skje, men når. 

Dagbladets toppår var samtidig med Lillehammer-OL.

  • I 1994 hadde avisen et papiropplag på 228.834 aviser.
  • I 2015 (siste år) var tallet 56.932 papiraviser daglig.

Det siste året har Dagbladet på enkelte dager sett daglige opplag på under 40.000 eksemplarer, men gjennomsnittlig opplag for 2016 blir ikke offentlig før senere i år.

Dagbladets kulturredaktør avlegger Nettavisen en visitt:

«Nå er ikke kjellerleilighetsrebellene de eneste som har likt å spå Dagbladets, eller nærmere bestemt papiravisas, undergang. Nettavisen, nettopp nominert til «Årets verste stemme 2016» av Natt & Dag, har spådd Dagbladets død i årevis, skriver hun.

For å holde tradisjonen i hevd - og kanskje bli Årets verste stemme i 2017 også - kan jeg gjerne gjenta spådommen: Dagbladet som dagsavis på papir er dødsdømt. Og det vil skje før 2020!

Hva mener du? Tror du Dagbladet overlever som dagsavis på papir, eller er det bare et spørsmål om tid før den ikke kommer ut på ukedager? Og vil i du i så fall savne papiravisen Dagbladet?

I saksen for kanon-forslag

«Brudeferd i Hardanger», av Tiedemand og Gude (her kopiert inn på et lærerværelse), vil trolig havne i en kulturell kanon for Norge. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken har møtt mye kritikk for sitt forslag om å lage en slik liste. (Montasje: Nettavisen).

 

Etter kritikken å dømme må kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjort noe forferdelig med sitt forslag om å lage en toppliste over norsk kultur.

- Dette er ikke  noe vi vil bruke penger på. Det er viktigere å styrke kulturfagene i skolen, sier Senterpartiets kulturpolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien til Aftenposten.

Det har hun selvsagt rett i. Slik også politi, sykehus, kreftforskning og barnehager er viktigere enn å lage en såkalt kulturell kanon, altså en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike bøkene, maleriene og musikken som er skapt av norske kunsterne.

Les mer: Norges litterære kanon

Røe Isaksens forslag er inspirert av dansk litteraturs kanon, som munnet ut i anbefalte bøker og forfattere. Arbeidet møtte både engasjement og kritikk, men det er vanskelig å argumentere mot at folk som er opptatt av dansk kultur bør ha fått med seg en bok av Karen Blixen eller kjenne til Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel eller Søren Kierkegaard.

Senere har danskene laget en stor nasjonal kanon - et stort prosjekt for å kartlegge hvilke samfunnsverdier og tradisjoner som har formet danskene, og som de bør ta med seg inn i fremtiden.

Prosjektet munnet ut i 10 verdier - blant dem dansk språk, frihet og likestilling, samt den kristne kulturarv.

Her kan du lese mer: Danmarkskanon

Den norske utdanningsministeren er mest opptatt av en kulturell toppliste, og kritikerne har rett i at det neppe er statens oppgave å lage en slik. Men det har vel neppe Torbjørn Røe Isaksen tenkt seg heller. Skal det bli noen slik offisiell norsk litterær kanon, må litteraturvitere, forfattere og lesere trekkes inn.

Så kan det innvendes at en slik liste nødvendigvis blir tilbakeskuende: - Mennesker har føtter, ikke røtter. Svaret ligger i fremtiden, ikke i fortiden. Vi må inkludere flere, og vi må evne og fornye og utvikle den norske kulturarven videre samtidig som vårt samfunn er en del av globaliseringen, sier SVs Bård Vegar Solhjell.

Det har han rett i, men det forhindrer ikke at det også er fornuftig å kjenne den norske kulturarven.

 

 

Det beste med forslaget er at det kan skape en stor debatt om hvilke bøker og verk som faktisk er viktigst i norsk kulturarv. 

Som i alle slike kåringer er debatten viktigere enn listen som blir resultatet til slutt.

Det er Høyres programkomité for stortingsprogrammet for 2017-2021 som foreslår at det settes ned et utvalg som starter arbeidet med en kulturkanon.

Les mer: Høyre vil kåre det beste av norsk kunst og kultur

Hva som er så forferdelig galt med Torbjørn Røe Isaksens forslag er vanskelig å få tak i. Venstre-leder Trine Skei Grande mener at det ikke er politikernes oppgave å bestemme hva som er det beste innenfor kunst og kultur, men det er jo heller ikke hva Høyres programkomité foreslår.

De fleste vil være enige i at Henrik Ibsens skuespill, Edvard Munchs malerier og Edvard Griegs musikk er blant de fremste norske kulturuttrykk, og at kjennskap til disse kunstnerne og deres verk er nødvendig for å forstå norsk kulturarv - og norsk påvirkning på verdens kulturarv.

Den spennende diskusjonen kommer når black metal-bandet Mayhem skal veies mot Arne Norheim, og så forskjellige billedkunstnere som Bjarne Melgaard og Adolph Tiedemand skal inn på samme liste.

Alle forstår at det ikke finnes en objektiv norsk kulturell kanon, men det går an å diskutere kvalitet, evne til nyskaping og hvilken påvirkning kunstnerne og verkene har hatt på norsk kultur. Og den debatten vil gjøre oss alle mer bevisste på disse verdien.

Er det så farlig?

Hva mener du? Er det verdt bryet å lage en oversikt over de fremste norske kulturuttrykkene gjennom historien, eller er dette noe staten og politikerne bør holde seg langt unna?

Vil ha 100.000 flere flyktninger

Tidligere NHH-professor og Høyre-politiker Victor D. Norman vil at Norge skal ta imot 100.000 syriske flyktninger. (Skjermdump: NRK Torp).

 

Tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman vil at Norge skal ta imot 100.000 flyktninger. Han bør si tydelig fra hvor pengene skal hentes fra.

Norman har vært en av landets mest respekterte samfunnsøkonomer, og en ikke fullt så vellykket Høyre-politiker.

Nå gjentar han for andre gang sitt forslag om at Norge skal ta imot 100.000 flyktninger.

Les kronikken han skrev i 2015: 100.000!

Se intervjuet med Torp på NRK: Victor Norman

- Jeg  har sagt at vi uten vanskeligheter kan ta imot 100.00 flyktninger, og jeg personlig synes at vi burde gjøre det, sier han cirka 15 minutter ut i intervjuet.

Forslaget er politisk dødfødt, men likevel interessant.

Det er vanskelig å få tak i om Victor D. Norman vil ta imot flyktningene av humanitære grunner, eller om han faktisk mener at det vil lønne seg økonomisk.

Det første er et moralsk spørsmål, det andre er et fagøkonomi. Sånn sett er det uklart om det er politikeren eller samfunnsøkonomen som snakker.

Hvor mange flyktninger Norge bør ta imot av humanitære grunner, kan alle ha en mening om. Det handler om moralske valg og prioritering, og jeg er enig i at Norge kan gjøre vesentlig mer enn vi gjør akkurat nå - hvor bare rundt 10 syriske flyktninger i uka kommer seg til den norske grensen for å søke asyl. Norge bør øke antallet kvoteflyktninger radikalt, etter min oppfatning.

Samfunnsøkonomisk er Normans ytringer mer oppsiktsvekkende.

Den tidligere NHH-professoren har følgende analyse: Norge er et underbefolket land, og det ikke finnes den kommunen i Norge som ikke enkelt kan ta imot 2 prosent flere innbyggere i løpet av et år.

Dette er oppsiktsvekkende påstander fra en tidligere NHH-professor, og de står skarpt i strid med det historiske faktagrunnlaget som hans kone - direktør Christine Meyer i Statistisk sentralbyrå - sitter på.

Basert på SSBs historiske tall for innvandreres - og deres etterkommeres - arbeidsdeltakelse og sosiale ytelser, vil 100.000 syriske flyktninger koste anslagsvis mellom 430 og 750 milliarder kroner på lang sikt.

Les NRKs regnestykke: Flyktningene kan koste 750 milliarder kroner

Les saken: - Regningen for 100.000 syriske flyktninger blir 430 milliarder kroner

Forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå mener at 750 milliarder kroner i langtidskostnader er et realistisk tall: - De vil jobbe relativt lite, og dermed betaler de relativt lite i skatt - forhold til det de mottar av offentlige goder. Det er dels i form av trygdeytelser og sosiale stønader, bostøtte og lignende, og det er også i form av de helsetjenester og utdannelsestjenester vi skal skattefinansiere, sa Holmøy til NRK.

- Jeg tror det er viktig å bevisstgjøre folk på at snillhet koster. På lang sikt har man ikke  noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter, mener Holmøy - også han en svært anerkjent samfunnsøkonom.

Victor D. Norman vedgår at det vil koste penger i første generasjon, men viser til at også nordmenn koster samfunnet penger de første 20-25 årene av livet.

Underforstått: Også flyktningene blir «lønnsomme» på sikt, men Norman begrunner ikke hvordan det vil skje.

 

 

De siste tallene fra SSB viser at arbeidsledigheten blant innvandrere ligger på 7,2 prosent, mens befolkningen eksklusiv innvandrere ligger på 2,3 prosent. 

Kilde. Statistisk sentralbyrå



 

Her kan du lese mer: Arbeidsledighet blant innvandrere

I en kronikk SSB-direktør Christine B. Meyer skrev i gårsdagens Dagens Næringsliv står det at flyktningene som kom til Norge i 2002, i snitt har fått 0,73 familiemedlemmer inn til Norge gjennom familiegjenforening.  Ved første øyekast tilsier det at 100.000 flyktninger nå betyr 173.000 om 10-15 år, men det er trolig feil.

Syriske kvoteflyktninger vil ofte være familier som kommer samlet - og vil dermed gi vesentlig færre familiegjenforeninger på sikt.

Uansett - her står flere samfunnsøkonomer mot hverandre i synet på hva det vil koste Norge å ta imot 100.000 syriske flyktninger.

SSBs forskningsleder mener 750 milliarder kroner er et realistisk tall, og varsler skatteskjerpelser og kutt i offentlige ytelser.

NHH-professoren mener at vi kan gjøre det uten vesentlige problemer, og at alle kommuner lett kan ta imot 2 % flere innbyggere på et år.

Det betyr i så fall over 13.000 nye innbyggere i Oslo i 2017 - noe som vil doble den allerede sterke folketilveksten i hovedstaden.

Les mer: Befolkningsendringer i Oslo

Det går fint, ifølge Victor D. Normans kronikk: - Å få det til er bare et spørsmål om prioritering: Kommunene må være villige til å gå på boligjakt og om nødvendig å by opp prisene slik at gamle hageleiligheter blir konvertert tilbake fra kjellerstuer til boliger; de må finne egnede lokaler som kan bygges om til midlertidige boliger; og de må gi eller søke dispensasjon fra plan- og bygningsloven slik at nye boliger kan bygges raskere og billigere.

Dessverre ble ikke den tidligere NHH-professoren utfordret på sine regnestykker i det lange intervjuet hos Ole Torp på NRK.

Det kunne vært interessant å høre samfunnsøkonomen Victor D. Norman  forklare hvorfor Statistisk sentralbyrå har feil.

Hva mener du? Kan Norge ta imot 100.000 syriske flyktninger uten særlige problemer, slik tidligere NHH-professor Victor D. Norman hevder?

Rema 1000 stjeler triksene fra Uber

De heteste spekulasjonene går ut på at Æ'en som Rema 1000 la inn i skiltet hos noen butikker er en sniklansering av en ny app. (Faksimile: Rema.no).

 

Reitan-familien gikk glipp av 50 milliarder kroner, men får gratisreklame for å si «Æda bæda» med sitt logostunt.

Det enkleste er ofte det beste, og det enkleste ville utvilsomt vært å selge hele Rema 1000 for 50 milliarder kroner, slik Finansavisen skriver i dag.

Men det angivelige forsøket på å selge gikk i vasken, og de siste tallene fra Nielsen viser at NorgesGruppen, med Kiwi i spissen, stjeler markedsandeler.

Da Coop overtok Ica, ble Rema 1000 forvist til tredjeplassen i Norge.

- Årets undersøkelse viser at REMA fortsatt er den mest utbredte kjeden i Norge, men at det har blitt litt kortere avstand til Kiwi. Vi er lite lojale og handler i gjennomsnitt i 3,6 forskjellige kjeder i løpet av en måned, og vi opplever å ha flere Coop-kjeder innen handleavstand, skriver Nielsen.

 

 

Dagligvarekampen handler om et marked på 164 milliarder kroner i året. Lavpris står for nesten to tredjedeler av dagligvaresalget.

Først halvår steg salget med 3,2 prosent totalt, og Rema 1000s største konkurrent seiler i medvind: - NorgesGruppen, inkludert kjøpmannseide butikker, økte med 7,7 prosent i samme periode, heter det på Norgesgruppens hjemmeside.

Markedsutviklingen er såpass negativ at Reitan-familien må gjøre noe, og det er det de har søkt å få oppmerksomhet rundt med bruken av «Æ» i logoen på noen butikker. 

Det mest sannsynlige er at de vil lansere en norsk variant av mobilappen de allerede har lansert i Danmark. Der heter den «R», mens «Æ» er et mer naturlig norsk navn.

Om sniklanseringen er vellykket eller ei, vil tiden vise.

Men selve mobilappen baserer seg på sosial deling av innkjøpslister og billige tilbud.

Den gjør det også mulig å ta handleoppdrag for andre mot betaling.

I eksempelet hos Itunes får du 44 kroner for å levere to poser med matvarer som veier 9 kg en drøy kilometer fra butikken.

Ikke noe å bli rik av, altså, men muligheter for å tjene noen kroner for barn og ungdommer som vil jobbe for Reitan-familien.

Det interessante er at Rema 1000 stjeler triks fra delingsøkonomien for å forsøke å vinne tilbake tapte markedsandeler. Suksess eller fiasko vil avgjøres av hvor mange de klarer å få til å laste ned og bruke mobilløsningen.

I markeder som romutleie (Airbnb) og persontransport (Uber) har vinneren tatt alt, men det er krevende i en bransje som dagligvarer. Hvis «Æ» skal bli en suksess, må Rema 1000 lykkes i å få masseutbredt appen.

Eller Æppen, som det sikkert heter i Trondheim.

Hva mener du? Vil du laste ned Rema 1000s nye app, eller blir lanseringen et stort gjesp?

Heng sammen eller hengt alene

Skal statsminister Erna Solberg overleve valget, må Frp-leder Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande balansere mellom nærhet og avstand. (Foto: Mona Lindseth/Venstre, Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre og Ilja C. Hendel/Frp).

 

Venstre må garantere en ny borgerlig regjering uten å gå til sengs med Fremskrittspartiet.

Daværende statsminister Jan P. Syse (H) hadde i sin tid følgende formaning til borgerlige politikere: Vi må henge sammen ellers blir vi hengt hver for oss.

Utsagnet er like treffende i dag, siden de fire borgerlige partiene er bundet sammen i et skjebnefellesskap. Det er spesielt utfordrende for Venstre, som både må støtte statsminister Erna Solberg og markere avstand til regjeringspartner Fremskrittspartiet.

Det er en vanskelig balansegang hvor det er lett å tråkke feil.

Dagbladet har i dag et oppslag om en angivelig medlemsflukt fra Venstre.

Men «flukten» er ikke på mer enn 1.600 medlemmer siden 2012.

Som avisen selv skriver: «Nedgangen fra 2015 til utgangen av 2016 høres kanskje udramatisk ut, men tilsvarer faktisk ti prosent av medlemsmassen til partiet».

400 personer i året er ikke veldig dramatisk.

Økonomisk er det stemmetallene ved valg som avgjør driften for Venstre.

Derfor er det viktigere hvordan partiet gjør det på gallupene, og velgeroppslutningen har vært svært stabil i hele regjeringsperioden.

På nettstedet Pollofpolls.no gjengis gjennomsnittet av alle partimålingene i Norge. Der har Venstre variert mellom 4,0 og 4,3 prosent hver uke det siste året. På mandatutregningen har Venstre stått støtt på syv til åtte representanter på Stortinget. Partiet har faktisk styrket seg noe gjennom starten på budsjetthøsten.

Les mer: Poll of polls stortingsvalg - alle uker

I desember gikk det dårligere, og velgerne straffet partiets harde linje i budsjettinnspurten. Snittet i de fem målingene som er publisert etter at budsjettavtalen ble publisert er 3,9 prosent, ifølge Pollofpolls.

 

 

Pollofpolls har sett på velgeroverganger til og med november, og da gikk det en strid strøm fra Arbeiderpartiet til Venstre i november (12.000 velgere) og 13.000 velgere fra Miljøpartiet De Grønne til Venstre. 

En mulig konklusjon er at velgerne går til Venstre når partiet er tydelig på sin miljøprofil, men uten å true regjeringens eksistens.

Fallet i desember viser at noen av Venstre-velgerne forlot partiet etter budsjettkrangelen. Det er nærliggende å anta at borgerlige velgere straffet Venstre-ledelsen for å ha skapt tvil om regjeringens fremtid. 

Skal man dra noen konklusjon av meningsmålingene, så er det at Venstre-velgerne stort sett forstår partiets balansegang mellom å være et støtteparti for regjeringen Erna Solberg, men samtidig  markere avstand til Fremskrittspartiet.

Venstre-ledelsen har vært knallharde i sin kritikk av retorikken til innvandringsminister Sylvi Listhaug, og det er nok fornuftig for å markere avstand til Fremskrittspartiet. Venstre og Frp står langt fra hverandre i innvandrings- og asylspørsmål.

Derimot er det farlig for Venstre å skape tvil om partiet er til å stole på i regjeringsspørsmålet. 

Venstres største oppside - og trussel - er den lave lojaliteten blant velgerne. Å skape høy lojalitet er vanskelig i en politisk situasjon der partiet må garantere en regjering med Fremskrittspartiet.

Balansegangen blir ikke lettere av Frp-statsråder som søker konfrontasjon med sine støttepartier. I så måte kan duoen Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen være en rød klut for mange Venstre-velgere. Kombinasjonen av hard asylpolitikk og uklare holdninger til menneskeskapte klimaforandringer (Per-Willy Amundsen) er mye å svelge.

Problemet for Fremskrittspartiet er at partiet ikke kan fortsette i regjering uten et klart borgerlig flertall.

Havner Venstre under sperregrensen på 4,0 prosent, er det game over for statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.

Dermed blir 2017 en øvelse i balansekunst for Venstre-leder Trine Skei Grande, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen. De må henge sammen, eller bli hengt hver for seg.

Hva mener du? Er det mulig for Venstre å være et støtteparti for regjeringen til Erna Solberg, uten å bli straffet av velgere som misliker Fremskrittspartiet?

hits