Hyklere og nyttige idioter

FLENGENDE ANGREP: Dagsavisens kommentator Hege Ulstein er oppbragt over at Venstre vurderer å gå inn i regjeringen.

En rødgrønn kommentator kaller Venstre for «hyklere» og «nyttige idioter». En annen advarer mot partiets selvmord. Tanken på en borgerlig flertallsregjering er tydeligvis skremmende.

Sett med rødgrønne øyne er det nå en mulighet for at både Venstre og Kristelig Folkeparti går inn i regjeringen, og at vi får en borgerlig flertallsregjering de neste fire årene. Da vil ikke  de rødgrønne partiene bare ha tapt valget - de vil i praksis være uten innflytelse i en årrekke.

På valgdagen rådet Ulsteins avis, Dagsavisen, leserne til å stemme på de partiene som vil skifte ut dagens blåblå regjering, og skrev at «en stemme til de rødgrønne partiene Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet garanterer et nødvendig skifte».

Aller helst ville avisen at leserne skulle stemme på Arbeiderpartiet.

I stedet fikk de borgerlige flertall, takket være 4,4 prosent til Venstre. Disse stemmene kom til tross for åpne og skjulte kampanjer mot Venstre-velgere med advarselen om at en stemme til Venstre er en halv stemme til Fremskrittspartiet.

FALSKE PLAKATER: Før valget ble det trykket opp og delt ut falske Venstre-plakater for å advare mot at en stemme til Venstre er en stemme til Sylvi Listhaug.

Selv om Venstre-velgerne ønsket en fortsatt Erna Solberg-regjering og trosset disse advarslene, så mener Dagsavisens kommentator at de er tatt ved nesen og at partiet oppfører seg hyklersk.

Les Hege Ulsteins kommentar: Tatt ved nesen

Hennes kollega i Dagbladet, Martine Aurdal, skriver at «å danne mindretallsregjering med Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre vil være selvmord av Venstre som sosialliberalt sentrumsparti.

Les kommentaren: Sosialliberalt selvmord

Martine Aurdals avis, Dagbladet, skrev på lederplass at det er tid for et skifte og minnet om at «Dagbladet har ved alle valg i nyere tid advart mot å slippe til Frp i maktposisjoner», og at «Ernas regjeringsprosjekt bør avsluttes».

Så skal det nevnes at Martine Aurdals kommentar på ingen måte er så hatsk og rabiat som Dagsavisens, og Hege Ulstein gjentok - og forsterket - synspunktene sine i Dagsnytt18.

Les saken på NRK: Kommentator i strupen på Venstre: - Hyklere

Aggresjonen er forståelig, men den skyldes ikke omsorg for Venstre eller Venstre-velgerne.

 

 

Vi som stemte Venstre forstod godt at en stemme på Venstre i praksis ville være en stemme for en fortsatt Erna Solberg-regjering med Fremskrittspartiet. Hadde vi ønsket noe annet, ville vi stemt på ett av de rødgrønne partiene som Hege Ulsteins avis anbefalte på lederplass.

At valget ga en mulighet for en borgerlig flertallsregjering som trenger både Venstre og KrF for å få flertall, er en ny situasjon som partiene må vurdere i ro og mak. Som Kjetil Alstadheim helt riktig skriver i Dagens Næringsliv: «Venstres viktigste løfte var ikke å si nei til Frp, men å si ja til innflytelse».

Det er egentlig ganske selvfølgelig. Venstres velgere ønsker at partiets politikk blir gjennomført, og partiledelsens taktikk må være å velge en posisjon som gjør det mest sannsynlig. I motsetning til både Hege Ulstein og Martine Aurdal tror jeg det er ved å gå inn i regjeringen.

Les bloggen: Venstre bør gå inn i regjeringen

Så veldig risikabelt er det neppe siden alle Venstre-velgerne visste at en stemme til partiet ville være en stemme til fortsatt Høyre/Frp-regjering.

Dersom Venstre går inn i regjeringen, blir det en ny situasjon for Kristelig Folkeparti også. Partiet må ta et valg, men vil sannsynligvis få mest ut av å gå inn i en bred borgerlig blågrønn regjering.

Hareide må ta det brutale valget

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering. Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det åpnes opp for dere. (Matheus-evangeliet, 7.7).

Valgresultatet viser at det farligste for Kristelig Folkeparti er å fortsette med vinglingen. Partiets grunnfjell er de kristenkonservative på sørvestlandet, og for dem er frykten for SV større enn bekymringen for å delta i en bred borgerlig regjering med Erna Solberg som statsminister og Knut Arild Hareide som utenriksminister, med ansvar for norsk bistandspolitikk.

Dette er selvsagt et skrekkscenarium for de rødgrønne. 

Hva mener du? Er det hyklersk av Venstre å gå inn i regjeringen, eller kommer angrepene fordi dette er en mulighet som de rødgrønne misliker?

Hareide må ta det brutale valget

MÅ TA VALGET: Det dummeste Knut Arild Hareide og Kristelig Folkeparti kan gjøre, er å fortsette i spagaten mellom de borgerlige og de rødgrønne. (Foto: Facebook).

 

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering.

Be, så skal dere få.
Let, så skal dere finne.
Bank på, så skal det åpnes opp for dere.
(Matheus-evangeliet, 7.7).

Med 122.800 stemmer og 4,2 prosents oppslutning var Kristelig Folkeparti en hårsbredd unna sperregrensen og en liten katastrofe for partiet.

Partiet gikk tilbake over hele landet, og står nå kun igjen med en solid kjernevelgergruppe på sørvestlandet.

  • Vest-Agder: 12,6 prosent
  • Aust-Agder: 9,8 prosent
  • Rogaland 8,4 prosent

Partiet står sterkt i tradisjonelle kristenkonservative miljøer, og har ennå ikke noe tungt fotfeste blant moderne verdiorienterte velgere.

Til tider var det vondt å se KrF-leder Knut Arild Hareide forklare i valgdebatter at Kristelig Folkeparti både vil ha Erna Solberg som statsminister, men at de ikke kan støtte en regjering med Fremskrittspartiet.



Velgerne ga heller ingen støtte til drømmen om en blågrønn regjering, men oppfattet Kristelig folkeparti som tafatt og villrådig (se forklaring på vankelmodig).

Nå er det på tide å ta virkeligheten inn over seg.

  • Erna Solberg vil fortsette som statsminister i en regjering der Fremskrittspartiet deltar.
  • Som Venstre har Kristelig Folkeparti nå en sjanse til å påvirke regjeringen, ikke stå utenfor.

Gå inn gjennom den trange porten!
For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
(Matheus-evangeliet, 7.13-14).

Det mangler ikke på dødsdommer over Kristelig Folkeparti etter valget, men det er for tidlig å avskrive partiet.

Statistisk sentralbyrås befolkningspyramide viser at det nettopp er de eldre velgergruppene som vil øke i årene som kommer.

MANGE ELDRE VELGERE: De neste tyve årene vil velgergruppene fra 60 år og oppover øke voldsomt.

Det er ikke potensielle velgere som er Kristelig Folkepartis problem, men at partiet ikke treffer velgerne hjemme.

Over fire millioner nordmenn er medlem av statskirken eller i et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Problemet for Kristelig Folkeparti er at de nasjonale kristenkonservative velgerne fristes av Sylvi Listhaug, mens moderne verdibaserte velgere ikke finner seg hjemme i partiet. Når man prøver å være alt for alle, er risikoen at man blir ingenting for noen.

Etter at Venstre holder døren åpen for å gå inn i regjeringen har det oppstått en ny situasjon som Kristelig Folkeparti må ta stilling til. Dette er en situasjon som partiet ikke kunne forutse før valget. At de ikke kunne gi en støtteerklæring til en Høyre/Frp-regjeringen betyr ikke at partiet må si nei til en bred borgerlig regjering som lener seg like mye mot sentrum som til høyresiden.

 

 

Les Nett på sak: Venstre bør gå inn i regjeringen

Etter valget har det ikke manglet på kommentatorer fra venstresiden som advarer Venstre og Kristelig Folkeparti mot å gå inn i en borgerlig regjering. De hevder at det er å lure velgerne, og advarer mot at det vil være partienes dødsstøt.

Men analysene skyldes neppe omsorg for Venstre og Kristelig Folkeparti, og snarere en bekymring for at en bred borgerlig allianse kan gi fire år med flertallsregjering og danne et fundament for en varig maktforskyvning.

Ta dere i vare for de falske profetene!
De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
(Matheus-evangeliet, 7,15).

Det eneste sikre er at det er en dødslinje for Kristelig Folkeparti å vakle videre med et utydelig budskap.

Når Venstre og Kristelig Folkeparti har tatt ansvaret for å sikre landet en borgerlig regjering, skulle det bare mangle at partiene også vil ha en hånd på rattet. For Hareide må det være fristende å få grep om norsk utenrikspolitikk, og spesielt bistandspolitikken.

Politisk er det heller ikke så stor avstand mellom Kristelig Folkeparti og Frp-statsråder som barne- og likestillingsminister Solveig Horne og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Det er først og fremst innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs ordbruk som er problemet.

For KrF-leder Knut Arild Hareide kan det ikke være fristende med fire nye år utenfor regjeringen.

For grunnfjellet i partiet er det utenkelig at Kristelig Folkeparti skal støtte en rødgrønn regjering.

Derfor er det ingen vei utenom å ta det brutale valget, Knut Arild Hareide.

Hva mener du? Bør Kristelig Folkeparti inn i en ny borgerlig regjering, eller bør partiet fortsette på utsiden?

Venstre bør gå inn i regjeringen

TA SJANSEN: Venstre-leder Trine Skei Grande bør benytte muligheten til å gjøre Venstre til regjeringsparti, men stille krav om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Venstre berget en borgerlig valgseier. Nå må partiet ta ansvar og bidra til en borgerlig miljøpolitikk.

Om Trine Skei Grande vil, kan hun i løpet av få uker bli kunnskapsminister og få ansvar for hennes politiske hjertebarn, skolepolitikken.

Med bare 72 mandater er statsminister Erna Solberg og Høyre/Frp-regjeringen avhengig av støtte fra sak til sak i Stortinget. Det blir en destruktiv periode hvis Venstre og Kristelig Folkeparti går inn i ny en fireårsperiode stående på utsiden. De vil selvsagt få innflytelse på enkeltsaker, men politikk utformes og makt utføres fra regjeringsapparatet.

I valgkampen ble Venstre presset på sitt samarbeid med Fremskrittspartiet.

Noen steder ble det laget falske Venstre-plakater som koblet partiet sammen med Sylvi Listhaug.

Det uroet nok noen Venstre-velgere, og irriterte sikker også en del.

Men effekten var ikke sterkere enn at partiet landet godt over sperregrensen, og det kan ikke være innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs retorikk som avgjør om Venstre går i regjering eller ei.

Venstresiden ønsker selvsagt å holde Venstre utenfor regjeringen for å synliggjøre uenighet på borgerlig side, og forsøke å få innflytelse gjennom splitt og hersk.

De siste fire årene har vist at de borgerlige partiene ville vært bedre tjent med å ta oppgjørene på kammerset, og komme til Stortinget med felles front. Der har de mye å lære av de rødgrønne flertallsregjeringene som gjorde Stortinget avmektig fordi sakene var avgjort på forhånd.

 

 

Venstres drøm om en blågrønn regjering virker fjern slik Stortinget nå er sammensatt. Det vil bli en mindretallsregjering, og veien dit krever at Venstre først er med på å felle Erna Solbergs regjering. Samarbeidsklimaet for å stable på beina en Høyre/sentrum-regjering vil være elendig.

Blant Venstres krav for å bidra til borgerlig samarbeid er satsing på skole og gründere lette å innfri. Mer krevende er kravet om nei til konsekvensutredning og varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en meget viktig sak for både Venstre og Kristelig Folkeparti, og det er vanskelig å se at de to partiene vil akseptere en handel på bakrommet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i den saken.

Hvis Venstre får den politiske seieren, vil det være svært vanskelig for Arbeiderpartiet å kritisere regjeringens klima- og miljøpolitikk etterpå. Da ville Arbeiderpartiet være alene om å vurdere å bygge ut disse områdene for oljevirksomhet.

Nå har Erna Solberg en unik mulighet til å komme et langt skritt nærmere sin drøm om en borgerlig flertallsregjering, og Venstre kan få gjennomslag for mange av partiets viktigste saker. Den sjansen bør de ikke gå fra seg.

Med Venstre i regjering går utfordringen videre til Kristelig Folkeparti. De kan velge å være "på vippen" og få en betydelig og synlig rolle i resten av stortingsperioden. Det vil ikke være noen ulykke.

Alternativt kan Knut Arild Hareide ta skrittet helt ut, og bli med i en borgerlig flertallsregjering. Det kan neppe skje hvis Sylvi Listhaug fortsetter med sin retorikk fra statsrådsposten, men i en ny regjeringskabal er det fullt mulig å finne et viktig departement for Fremskrittspartiets velgermagnet.

Uansett bør Venstre bruke muligheten til å gå inn i regjeringen og påvirke politikken, i en mer sentrumsrettet og miljøriktig retning.

Hva mener du? Bør Venstre inn i regjeringen, og hva med Kristelig Folkeparti?

Disse partnerne skremmer Ryanair

VELGER KONKURRENT: Norwegian inngår samarbeid med easyJet - hovedkonkurrenten til Ryanair. I midten hovedaksjonær Stelios Haji-Ioannou og direktør Carolyn McCall.

Norwegian inngår partnerskap med Ryanairs erkefiende, og skaper et gigantisk samarbeid fra Europa til resten av verden.

Det er under tre måneder siden Ryanairs karismatiske toppsjef Michael O'Leary lakk nyheter om at selskapet stod foran et snarlig trafikksamarbeid med Norwegian.

To måneder siden fikk pipen en annen lyd. Nå var plutselig den mulige partneren nærmest på konkursens rand.


Ryanair-sjef Michael O'Leary påstår at Norwegian sliter økonomisk

De brenner penger, sier O'Leary.


I dag kom forklaringen på bråvendingen. Norwegian inngår partnerskap med Ryanairs erkefiende, det europeiske lavprisselskapet easyJet.

- Ved å åpne dette markedsegmentet kan easyJet lettere nå flere passasjerer rundt om i Europa, sier easyJets toppsjef Carolyn McCall.

Alliansen mellom Norwegian og easyJet skaper et trafikksamarbeid som er større en Ryanairs.

I dag har Ryanair rundt 12 millioner passasjerer i måneden, easyJet ligger på drøyt åtte millioner, mens Norwegian hadde 3,3 millioner passasjerer i august. Siden også det kanadiske flyselskapet WestJet går inn i alliansen, blir den større enn Ryanairs passasjerbase.

For norske flypassasjerer betyr dette at det blir enklere å booke reiser til et finmasket nett av flyplasser i Europa, USA, Latinamerika og Østen.

Gatwick i London blir hub.

ENKLERE: Med avtalen med easyJet kan Norwegian-passasjerer fly med en booking og en billett til en rekke flyplasser i Europa.

- Millioner av nye passasjerer får nå muligheten til å reise til noen av verdens toppdestinasjoner, alle med billige priser, enkle flybytter og kvalitetsservice, sier Norwegian-direktør Thomas Ramdahl.

SØMLØST: Nå kan norske passasjerer reise sømløst med Norwegians partnere i euroJet og kanadiske WestJet. Gevinsten er at det blir lettere å fly til et finmasket nett av flyplasser i Europa og resten av verden.

Ryanairs toppsjef leser garantert nyhetene om den nye alliansen med interesse.

Dette er et stikk til hans hovedkonkurrent, den gresk-kypriotiske forretningsmannen og rederarvingen Stelios Haji-Ioanou (50), som startet easyJet med to leide fly i 1995 for å fly mellom London og Skottland. 

ENTREPRENØR OG MILLIARDÆR: Den gresk-kypriotiske forretningsmannen Stelios Haji-Ioannou er en tøff utfordrer for Ryanair.

I dag er han hovedaksjonær i et selskap som flyr mellom alle de 27 EU-landene, og han har skapt en omfattende virksomhet med bilutleie, busser og hoteller.

Norwegian forsøker å spile ned den potensiell konflikten med Ryanair, og uttaler at «dette utelukker ikke et mulig samarbeid med Ryanair».

Les saken: Norwegian og Easyjet inngår samarbeid

Ønskedrømmen for Norwegian er selvsagt å være interkontinental partner for både Ryanair og Easyjet til de lange rutene til USA, Latinamerika og Østen.

Et samarbeid med begge de to erkerivalene i europeisk luftfart virker ikke særlig sannsynlig. Problemet for Ryanair er at det nå vil være mer fristende for kundene å fly med konkurrenten hvis de skal videre ut i verden fra Europa. 


 

 

Ryanairs nylige utspill om at Norwegian slet økonomisk var heller ikke med på å skape et godt samarbeidsklima.

Derfor er den nye alliansen neppe mottatt med jubel hos Ryanair.

Hva mener du? Velger du SAS, Norwegian eller har du andre favoritter?

Borgerlig selvkritikk

FORNYET TILLIT: Statsminister Erna Solberg fortsetter som statsminister. Men de borgerlige partiene må ta inn over seg strømningene fra velgerne.

De fire borgerlige partiene vant valget, men tapte flere mandater enn Arbeiderpartiet. Nå er det viktig å være selvkritiske og lytte på signalene.

Markerte fall for alle de fire borgerlige partiene er et tydelig varsel.

Syv mandater færre på Stortinget, og klar fremgang for SV og Senterpartiet.

Og foreløpig ser de rødgrønne ut til å ha fått 7.000 flere stemmer på landsbasis, men taper likevel valget fordi Rødt og De Grønne ikke kommer over sperregrensen.

Dette viser at velgerne er splittet om fremtiden.

De fire borgerlige partiene har 150.000 stemmer færre enn oppslutningen ved forrige valg.

Jeg mener det er tre saker som regjeringen må ta på alvor:

  • Krav om en troverdig miljøpolitikk.
  • Reaksjon på ordbruk i innvandringspolitikken
  • Kamp mot fattigdom og utenforskap

Med 16 mandater på Stortinget er Venstre og Kristelig Folkeparti samlet litt mindre enn Senterpartiet. Likevel er Høyre og Fremskrittspartiet avhengig av begge de borgerlige partiene for å ha flertall på Stortinget.

Selv om Venstre og KrF slapp med skrekken, så er de svekket. Og kampanjen om at «en stemme til Venstre er en halv stemme til Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug» har åpenbart truffet endel velgere. 

Hverken Venstre eller KrF vil være støttepartier for en ny regjering med Fremskrittspartiet. Det må regjeringspartiene ta på alvor. Men velgernes tillit og et borgerlig flertall forplikter partiene til å gjennomføre samtaler og fastlegge hva de er enige om politisk de neste fire årene. 

Det er godt mulig at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bidro til å vinne valget ved å appellere til de mest innvandringskritiske. Men ordbruken må dempes og fokus må settes på å få til en god integreringspolitikk de neste fire årene. Å fortsette med Sylvi Listhaug på denne posten i regjeringen vil være en rød klut for sentrumspartiene.

 

 

Valgresultatet gir regjeringspartiene makt til å fortsette med nødvendige reformer. Antallet småkommuner må ned, nærpolitireformen må gjennomføres, og man må søke et bredt flertall i Stortinget for et pensjonsforlik i offentlig sektor.

Dette er krevende saker som må fullføres. 

Regjeringen har også støtte for arbeidslinjen (at det alltid skal lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd), for at private aktører kan ha overskudd på velferdstjenester, for flere gode lærere og for å sette krav til elevene om å møte til undervisning. 

Regjeringen har også velgernes støtte for å fortsette å fjerne formueskatten for arbeidende kapital, og for å fortsette med moderate skatteletter i stedet for en skatteskjerpelse på 15 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet er valgets store taper. Nettavisen mener at partiet gikk til valg på feil politikk, feil strategi og kanskje feil statsministerkandidat. Forhåpentligvis kommer det et nytt parti opp fra valgruinene - et igjenkjentbart pragmatisk styringsparti som er villig til å ta ansvar for viktige og nødvendige reformer.

 

Arbeiderpartiet satset alt på feil kort og tapte valget

Med 27,4 prosent oppslutning gjør Arbeiderpartiet et av historiens svakeste valg. NETTAVISEN MENER: Arbeiderpartiet gikk til valg med en strategi om å svartmale landets økonomiske situasjon, og for å øke skattene med 15 milliarder kroner. Det var to feilgrep som kostet partiet valgseieren.

 

Både for regjeringen og Arbeiderpartiet er valgresultatet i Nord-Norge et varsku. Her har Høyre og Arbeiderpartiet godt under halvparten av velgerne bak seg, og det ble et brakvalg for SV og særlig Senterpartiet. 

Regjeringen Erna Solberg sitter til den får flertall mot seg i Stortinget. Det betyr at statsminister Erna Solberg må være lydhør for politiske krav fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å overleve.

Les saken: Venstre og KrF diskuterer løsere støtte til blåblå regjering

I første omgang vil partiene ha samtaler om hva de kan være enige om politisk de neste fire årene. Selv om det ikke blir i form av en forpliktende samarbeidsavtale, må regjeringens politikk basere seg på denne enigheten.

  • Allerede i årets statsbudsjett må regjeringen komme med tiltak for å få ned norske klimagassutslipp.
  • Sammen med støttepartiene må regjeringen åpne for å ta imot flere flyktninger og få til bedre integrering.
  • Og man må finne tiltak for å løfte 100.000 barn ut av fattigdom i familier med vedvarende lave inntekter.

Disse sakene vil trolig være smertefulle, spesielt for Fremskrittspartiet. 

Men selv om valgresultatet gir regjeringen flertall for å fortsatte, så er det også et klart signal om å legge om kursen.

Hva mener du? Er det lurt og nødvendig av regjeringen til Erna Solberg å justere kursen?

hits