Dette er ulogisk, Siv Jensen!

FOR TIDLIG: Elbilsalget har flatet ut, og det er et dårlig timet forslag å øke avgiftene på elbiler nå. (Kilde: Finansdepartementet/Statsbudsjettet 2018).

Pussig hvordan selv oppegående folk mister hodet i diskusjonen om avgifter på elbiler.

Egentlig er det ganske enkelt hvis vi ønsker å få ned utslipp fra bilkjøring og en mer trafikksikker bilpark:

  • Det må være gunstig å kjøpe utslippsfrie biler.
  • Nye biler bør bli billigere å kjøpe, men dyrere å kjøre.

Logikken er så enkel at det er deprimerende å se hvordan den sporer av blant normalt oppegående økonomer og politikere. 

Den klareste misforståelsen er at staten «taper» penger på lave avgifter på elbiler.

Det er i så fall fordi avgiften på forurensende bensin- og dieselbiler er for lave. 

Forutsetningen for et grønt avgiftsskifte er at summen av bilavgifter er konstant, men at man vrir avgiftene fra utslippsfrie biler og over til forurensende biler.

 

 

Hvor store de totale bilavgiftene skal være, er et finanspolitisk spørsmål om skatt- og avgiftsnivået generelt.

La oss si at politikerne er enige om at 45 milliarder kroner i bilavgifter er et riktig nivå.

I så fall er de sentrale spørsmålene:

  • Hvor mye lavere må elbilavgiftene må være for å friste nok kjøpere til å velge utslippsfritt?
  • Hvor høye avgiftene på bensin- og dieselbiler må være for å avskrekke kjøperne?

Staten «taper» hvis summen av avgiftene er for lav - ikke på grunn av elbilavgiftene isolert sett.

Regnestykket har for øvrig en plusside man glemmer - nemlig verdien av lavere CO2-utslipp.

LAVERE BILAVGIFTER: Både den blåblå regjeringen og den foregående rødgrønne regjeringen har bidratt til å senke bilavgiftene fra 70 til 44,5 milliarder kroner. (Kilde: Statsbudsjettet 2018).

 

Nå foreslår finansminister Siv Jensen å øke avgiftene på elbiler og doble skatten på elbiler som firmabil.

Så lenge over 80 prosent av nye biler forbrenner bensin eller diesel, er det ulogisk forslag på et feil tidspunkt. Og det er et godt håp om at Venstre og Kristelig Folkeparti stanser forslaget i Stortinget.

Skadelig å doble skatten på elbiler som firmabil

Finansminister Siv Jensen vil gjøre det dobbelt så dyrt å ha elbil som firmabil. Det er et svært uheldig signal.

NETTAVISEN MENER: Regjeringen foreslår å doble skatten på firmabiler, men bare på elbiler. Det er et dårlig forslag som trolig blir stanset i Stortinget, men som allerede har gitt skadevirkninger.

Den norske bilparken består av rundt 2,6 millioner biler, og rundt 2,5 millioner av dem forbrenner bensin og diesel og bidrar til utslipp av CO2. Årlig kommer det over 100.000 nye og bruktimporterte forurensende bensin- og dieselbiler.

Man trenger ikke være hjerneforsker for å konkludere med følgende:

For de fleste kjøperne oppleves fortsatt bensin og diesel som mest gunstig.

Problemet er ikke at det er for gunstig å kjøpe elbil eller elbil som firmabil, men tvert imot.

Verre er det ikke.

Vi får stole på at Venstre og Kristelig Folkeparti slår et slag for mer logikk og mindre misunnelse.

Hva mener du om bilavgifter generelt, og elbilavgiftene spesielt?

LOs medlemmer lei politiske bånd

FOR TETT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har over 500.000 medlemmer som er helt eller delvis enig i at fagforeningene er for tett koblet til politiske partier.

 

Flere hundre tusen LO-medlemmer mener at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier.

To av tre LO-medlemmer er helt eller delvis enig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier, viser en undersøkelse Arbeidsforskningssinsituttet har laget for YS. Det innebærer at nesten 2/3 av LOs 920.000 medlemmer mener at samrøret med partiene er for tett.

STOR MISNØYE: Bare 31 prosent av LOs medlemmer er uenig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier. (Kilde: YS Arbeidslivsbarometer/Arbeidsforskningsinstituttet).

- Dette viser at arbeidsfolk er lei av samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet, mener stortingsrepresentant Atle Simonsen (Frp).

- Når LO gir Ap valgkampstøtte og får sentralstyreplasser i retur så skader det demokratiets omdømme. Det sørger også for at mye makt blir samles på få hender, mener Fremskrittspartiets representant i Stortingets arbeids- og sosialkomite.

 

 

I valgkampen bevilget LO store beløp til de rødgrønne partiene.

Ulike LO-forbund og organisasjonen sentralt bevilget 4,8 millioner kroner til SV, rundt 25 millioner kroner til Arbeiderpartiet og rundt 3,5 millioner kroner til Senterpartiet, går det frem av tall partiene har oppgitt til Partifinansiering.no

ENORME BELØP: LO bevilget titalls millioner kroner til SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til valgkampen. (Kilde: Partifinansiering.no).

I tillegg til valgkampstøtte og årlige millionbidrag er det også et tett politisk samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet.

I partiet sentralstyre sitter både LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Fellesforbundets Jørn Eggum og Fagforbundets Mette Nord. Dermed er fagforeningslederne med i organet som har ansvaret for partiets virksomhet, og som skal se etter at landsmøtets vedtak blir gjennomført.

Gjennom årene har fllere sentrale fagforeningsledere har tatt til orde for å bryte de tette båndene mellom fagforeningene og Arbeiderpartiet.

Den ferske undersøkelsen for YS viser at de tette båndene ikke er i tråd med alle medlemmenes meninger.

- Relativt mange er av den oppfatning at fagforening er for tett koblet til politiske partier, faktisk så mange som 40 prosent, skriver forskerne fra Arbeidsforskningsinstituttet.

FÅ STØTTER BÅNDENE: Av alle som svarte, er det bare hver fjerde som er uenig i at de politiske båndene er for tette. (Kilde: YS, Arbeidslivsbarometer).

- Det er verdt å merke seg at LO-medlemmer ikke skiller seg ut, også i LO er det flere som er enige enn uenige i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier, er konklusjonen.

Du kan lese undersøkelsen her: Norsk Arbeidsliv 2017

Problemet for fagforeningene er at de satset på de rødgrønne partiene, og at de nå har havnet i en ny mindretallsposisjon på Stortinget. 

- Mitt råd til fagbevegelsen er å kutte de politiske båndene og heller opptre partipolitisk uavhengig som en konstruktiv samarbeidpartner. Det tror jeg ville gitt dem bedre gjennomslag på vegne av medlemmene deres, mener Fremskrittspartiets Atle Simonsen.

Fremskrittspartiet er selvsagt imot at LO støtter de rødgrønne med titalls millioner kroner, til tross for at mange av medlemmene som betaler kontingent stemmer Høyre eller Fremskrittspartiet. 

Men han har et poeng i at denne undersøkelsen er et problem for LO-ledelsen og båndene til Arbeiderpartiet:

  • Når flertallet er kritiske til båndene, så opptrer organisasjonene på tvers av hva medlemmene mener.
  • I neste omgang kan de tette båndene til de rødgrønne partiene ødelegge en konstruktiv dialog med regjeringen.

Samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet har lange historiske tradisjoner, mens det tilsvarende samarbeidet mellom borgerlige partier og arbeidsgiverorganisasjonene er løst opp.

Når medlemmene sier så tydelig fra, burde det være en pekepinn også for LO-ledelsen.

Hva mener du? Er LO for tett knyttet til politiske partier, eller er det naturlig at fagforeningen og venstresiden samarbeider?

Thorbjørn Jagland har fått nok

FURTER: Generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet bruker Facebook til å furte over norske medier, og til å klage på norske myndigheter.

 

Tidligere statsminister og Arbeiderparti-leder Thorbjørn Jagland er i konflikt med både norske myndigheter og norske medier. Hvorfor er det ingen i Norge som anerkjenner Jaglands storhet?

«Hanne og jeg har fått nok».

Slik begynner et langt innlegg på Facebook-profilen til Europarådets generalsekretær. Innlegget oser av selvrettferdighet og furting over at ingen norske medier har brydd seg om Thorbjørn Jaglands åtteårige tunge slit, mens det nå angivelig er satt i gang en bred svertekampanje «som ingen har sett maken til i Europarådets historie».

Les saken: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting.

Det voldsomme utfallet skyldes noen artikler i Aftenposten om hvorfor Thorbjørn Jagland ikke ville møte en avhoppet ambassadør fra Aserbadsjan, og motta informasjon om systematisk korrupsjon.

Jaglands forsvar er at vedkommende kilde stod i ledtog med folk han ikke vil assosieres med. Altså en nokså triviell konflikt med en avis, men nå har Jagland fått nok:

- Dette har vært en belastning for oss som overgår det meste. Det sier ikke lite, skriver Jagland på Facebook.

- Nå er det beste for både min kone og meg, og mine to sønner at vi i de to årene vi har igjen her i Strasbourg vier oss til det unike systemet vi har bygget opp i Europa for beskyttelse av menneskerettigheter, skriver Thorbjørn Jagland.

Aftenposten svarer: Jagland velger angrep, ikke selvransakelse

Europarådets generalsekretær fører en tofrontskrig. I tillegg til å kjempe mot Aftenposten, har han lagt seg ut med norske myndigheter - også det på Facebook. Den 1. oktober la han ut et innlegg som kritiserte norske myndigheter for å være passive overfor politivolden i Katalonia..

Også dette Facebook-innlegget fikk etterspill. For to uker siden leverte Utenriksdepartementet en formell klage til Europarådet, og viste til at Jagland har feilsitert norsk politikk på området.

Les mer hos NRK: UD leverte klage på Jaglands Facebook-innlegg

Thorbjørn Jagland hadde flere av viktigste lederrollene i norsk politikk. Han var partileder i Arbeiderpartiet, utenriksminister og statsminister helt til han ble utmanøvrert av Jens Stoltenberg. I ettertid har han også vært leder for Nobelkomitéen, samtidig som han altså har vært generalsekretær for Europarådet.

 

 

Det begynner å bli et mønster at Europarådets generalsekretær driver med udokumentert synsing på sin offisielle Facebook-profil, slik han under valgkampen la ut stadige innlegg mot kritisk journalistikk mot Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Også den gang mente han at pressen var et ledd i en organisert svertekampanje.

Les Nettavisen mener: Jagland høres ut som et ekko av Donald Trump

Problemet den gang er det samme som nå. Thorbjørn Jagland er generalsekretær i Europarådet, og ikke en privatperson som kan lire av seg påstander og hypoteser på sosiale medier. Han har en selvsagt rett til å protestere mot Aftenpostens journalistikk og vinklinger, men fremstår ufrivillig pompøs når han gjør det til en selvrettferdig furting over at ingen bryr seg om hans storslagne arbeid. 

Det anstrengte forholdet til norsk presse ser ut til å begynne med at VG i 2009 skrev at Thorbjørn Jagland har 2,2 millioner kroner i året, skattefritt, og at han bor gratis i et herskapshus fra 1800-tallet som en gang tilhørte bilgründeren Bugatti og har fire tjenere. Samtidig mottok han i en periode også etterlønn fra Stortinget.

Les saken på VG: Jagland tjener 2,2 millioner, men betaler null i skatt

Les svar på TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om nullskatt

Europarådet har et årlig budsjett på 3,8 milliarder kroner, hovedsaklig bidrag fra de 47 medlemslandene. Over 30 prosent av budsjettet - eller rundt 1,3 milliarder kroner - går til administrasjon og styrende organer. Kostnadene til generalsekretærens kontor er budsjettert til 2,7 millioner euro.

Ifølge budsjettet deler Thorbjørn Jagland og to andre ledere 832.000 euro, eller 7,8 millioner kroner - eller rundt 2,6 millioner kroner hver.

IKKE VELDIG HØYT LØNNET: Rundt 2,6 millioner kroner er ikke en spesielt høy lønn, men Thorbjørn Jagland nyter godt av fri bolig og en internasjonal ordning som gjør inntekten skattefri.

Jaglands skattefrie lønn har vært en gjenganger på sosiale medier, der politiske motstandere hakker på motsetningen mellom å være uttalt sosialist, og samtidig nullskattyter med millionlønn. Etter min oppfatning er det en smålig kritikk, men noe Thorbjørn Jagland likevel må finne seg i.

På sin Facebook.profil skriver Jagland at «som privatperson er jeg fortsatt sosialist», men først og fremst konstitusjonalist - altså tilhenger at man styrer etter lov og rett.

Det hadde vært en fordel om han også anerkjenner hvilken rolle kritiske medier har for en åpen debatt i et demokrati, og at han følger vanlige spilleregler mellom maktmennesker og mediene, og ikke henfaller til en ensidig klagesang på sosiale medier.

Over tid gjør det noe med tilliten til generalsekretærens dømmekraft, og i verste fall oppfattelsen av Europarådets arbeid.

Thorbjørn Jagland har poenger i sin konflikt med Aftenposten, men avisen har tilbudt ham tilsvarsrett og spalteplass for å fremme sitt syn. Og hvis Thorbjørn Jagland fortsatt reagerer på avisens metoder, kan han gå til domstolen eller til Pressens faglige utvalg med sine klager. I stedet velger han Facebook.

Mitt råd til Thorbjørn Jagland er følgende: Neste gang du irriterer deg over mediene - tell sakte til 36,9,  åpne en flaske rødvin og ta deg et lavendelbad!

Hva mener du? Forstår du Thorbjørn Jaglands reaksjon, eller synes du han burde unngå denslags diskusjoner på Facebook?

Trofé og andre fe

DÅRLIGE RESULTATER: Liverpool-trener Jürgen Klopp leder et lag som allerede ligger langt etter lederlagene på tabellen. (Foto: Reuters/NTB scanpix).

 

Liverpool-fans er skuffet over at de «bare» klarte uavgjort hjemme mot Manchester United. De har misforstått hva fotball handler om.

Det er farlig å være borte fra desken. Snur du ryggen til, kan følgende innlegg komme høyt på front i Nettavisen:

Les bloggen: Mourinho dreper fotballen

Innlegget er skrevet av en Liverpool-fan som dro til kampen med en svigerfar som trodde på 4-2.

ARBEIDSUHELL: Hvordan kunne det skje? (Skjermdump: Nettavisen.no).

Når resultatet ble 0-0, er dommen knallhard:

«Jose Mourinho gikk til kampen mot Liverpool for å ødelegge mest mulig for motstanderen».

Er det mulig? 

Gikk Manchester Uniteds manager inn for å ødelegge for Liverpool?

Virkelig? Så grusomt!

La oss høre hva Store Norske Leksikon skriver om poenget i idretten: - I en fotballkamp er det viktigste for lagene å score flere mål enn motstanderen i løpet av en kamp, heter det.

Liverpool-fans kan sjekke selv: Fotball

Det står ingenting om stilkarakterer, at man får ekstrapoeng for ballbesittelse, eller et halvpoeng for en sjanse eller et skudd.

Fotball er enklere enn som så. Ikke slipp inn mål. Forsøk å score mål, men avvei det mot risikoen for å slippe inn mål. 

Hvordan har det så gått til nå i sesongen?

BEDRE I BEGGE ENDER: Manchester United har scoret et mål mer enn Liverpool per kamp, og sluppet inn en sjettedel så mange mål.

På åtte kamper har Liverpool scoret 13 mål, og sluppet inn 12 mål.

Manchester United har scoret 21 mål, og sluppet inn to mål.

Det er en knusende seier for José Mourinho over kollega Jürgen Klopp i Liverpool.

 

 

Mourinhos menn er altså Liverpool overlegne både offensivt og defensivt, og de gir klare utslag på tabellen. Etter åtte kamper ligger Manchester United på andreplass, syv poeng foran Liverpool, som man må ha en stor mobilskjerm for å få inn på tabellen der laget er på 8. plass.

Selvsagt kan det være en trøst for lag som sjeldent vinner seriemesterskap å glede seg over laget i enkeltmatcher.

Men underholdning er relativt, og over en hel sesong er det minst like underholdende å faktisk kjempe om trofeer som sprudlende angrepsfotball i enkeltstående kamper.

Seier er gøy. Det er berusende. Det er fantastisk.

Men trofeer er enda bedre. 

Det er ikke uten grunn at spillere som har scoret fantastiske mål, for eksempel, står like slukøret som de andre etter et tap. - Det spiller ingen rolle så lenge vi ikke vinner, sier de. 

En trener som Mourinho skjønner dette. Han gjør det han må for å vinne mest mulig. Gjerne med masse mål og fantastisk fotball, men han er ikke flau over å ta i bruk hele registeret i fotball. Defensiv organisering er også underholdning, det er en kunst å få Daley Blind til å posisjonere seg riktig, for å ta ett eksempel. 

Det sies også at det er forsvarsspillet som vinner trofeer.

Manchester United var godt fornøyd med uavgjort mot Liverpool, og kunne reise hjem igjen fra et tøft bortederby med fortsatt syv poengs ledelse på Liverpool.

Derfor er José Mourinho også i år med på å kjempe om seriegull, mens knapt noen utenfor Jürgen Klopps nærmeste familie har tro på det samme for Liverpool.

Hva mener du? Handler fotball om å underholde og score mål, eller handler det også om å forsvare seg godt, score flere mål enn motstanderne og vinne mesterskap?

Støttebaronene har sovet i timen

MILLIONMOTTAKER: Nationen-redaktør Irene Halvorsen fikk 22,3 millioner kroner i pressestøtte i år, men er misfornøyd med støtten. Nationen ligger for øyeblikket på 74. plass over norske medier på internett. (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

Tre rødgrønne pressestøttebaroner klager over at regjeringen prioriterer lokalavisene.  

Den typiske norske lokalavisen mottar 5-600.000 kroner i året i pressestøtte. Det er småpenger, og er knapt nok til å dekke en journaliststilling. 

Her kan du sjekke hva din lokalavis får: Mediestøttebasen

Motstykket er de store pressestøttemottakerne - de såkalte nasjonale meningsbærende avisene -  som mottar rundt en million kroner i støtte per redaksjonelle medarbeider.

Se bare denne listen:

  • Klassekampen: 40,2 millioner kroner
  • Vårt Land: 39,3 millioner kroner
  • Dagsavisen: 35,1 millioner kroner
  • Nationen 22,3 millioner kroner

Kontrasten er altså enorm: Lokalavisene får kanskje nok til en journaliststilling, mens de store støttebaronene får dekket alle sine redaksjonelle kostnader - og mer til. Dette er åpenbart urimelig, og det er flott at regjeringen griper fatt i urettferdigheten.

 

 

I går møttes Nationen-redaktør Irene Halvorsen og kulturminister Linda Hofstad Helleland til debatt i NRK Dagsnytt18.

Halvorsen er misfornøyd med at Nationen «kun» får 22,3 millioner kroner i pressestøtte.

Det er greit at hun snakker for sin egen sak, men det hører med til bildet at papiravis-støttebaronene Vårt Land og Nationen ligger på henholdsvis 73. og 74. plass på listen over norske medier på internett - klart slått av Viivilla og Bygg.no.

Faktum er at begge har sovet i digitaliseringstimen. En av årsakene er at de har levd godt på den årlige millionstøtten - hovedsaklig til papiravisen - fra staten. Regner vi mediestøtten om på daglige daglige digitale leserne, får Nationen rundt 3.000 kroner i året per daglige leser på nett.

Nettavisen, som er 40 ganger større på nett - får ikke fem øre.

Når man leser omtalen av statsbudsjettet, kan det virke som om man foreslår en utslettelse av mediestøtten.

Men det er et feilaktig inntrykk. I virkeligheten foreslår regjeringen å øke mediestøtten fra 384 til 501 millioner kroner, eller en økning på 30,4 prosent.

Så skal det nevnes at hoveddelen av veksten - 135 millioner kroner - er øremerket til å støtte TV 2, eller kompensere TV-kanalen for å ta på seg allmennkringkasterforpliktelser fra Bergen.

At produksjonstilskuddet til papiraviser synker, er ikke så overraskende når leserne flykter fra papiravisene til nett og mobil.

Denne posten er altså foreslått redusert fra 313 til 294 millioner kroner, eller et kutt på 19 millioner kroner.

Som det helt riktig heter i statsbudsjettet: 

«Den store utfordringen for mediebransjen framover er å få etablert bærekraftige forretningsmodeller i det digitale markedet. I denne krevende overgangen er det særlig viktig at de mediepolitiske virkemidlene er framtidsrettede og fremmer innovasjon og utvikling».

Å fortsette å øke støtten til papiraviser er ikke akkurat fremtidsrettet eller fremmende for innovasjon og utvikling.

Statsbudsjettet sier også: «Ettersom digitaliseringen gjør at grensene mellom det som tidligere var adskilte sektorer og plattformer viskes ut, bør de mediepolitiske virkemidlene i størst mulig grad være teknologi- og plattformnøytrale».

Også det er godt tenkt, men slik er det ikke. Støtten virker for øvrig heller ikke politisk nøytral. Samtlige av de store nasjonale meningsbærerne er kritiske til den sittende regjeringen, og Nettavisen - som er den eneste avisen til høyre for sentrum i norsk politikk - får ikke fem øre i mediestøtte.

Så det er vanskelig å synes synd på aviser som mottar 40 millioner kroner i året.

Pressestøtten hviler på to forutsetninger som er feil. Da støtten ble innført, skulle den kompensere nummer to-aviser fordi annonsørene gikk til de største avisene («winner takes it all»). Dessuten var det viktig å fremme alle meninger.

I den digitale verden er dette historie. I en digital verden får avisene like mye penger per leser - det er altså ikke noe  «vinneren tar alt». Dagens digitale annonsører kjøper lesere på tvers av medier, ikke som på 60-tallet da pengene kun gikk til de største.

Dessuten: Fremveksten av sosiale medier og blogging har gjort det lettere enn noensinne å spre meninger. 

At fem aviser får over halvparten av pressestøtten er en historisk levning som virkeligheten har løpt fra.

Det kan nevnes at de store pengene går til NRK, som via den påtvungne kringkastingsavgiften skal få 5,6 milliarder kroner til neste år.

Men tilbake til papiravisene. Regjeringen vil vri støtten fra de store nasjonale støttemottakerne, og over til lokalaviser som sliter hardt.

De vil bevilge syv millioner kroner (småpenger) til en innovasjonsordning for å bidra til å hjelpe dem over i en digital verden. Det er fornuftig.

Kuttet på 19 millioner i produksjonsstøtten skal særlig tas fra de store støttemottakerne - også det fornuftig.

Dessverre har pressestøtten til de store meningsbærende avisene (som om det er et problem å spre meninger i en digital verden med Facebook og andre sosiale medier) en tendens til å ende som en hestehandel i Stortinget.

Kristelig Folkeparti støtter Vårt Land, mens de rødgrønne partiene vil verne «sine» aviser som Nationen, Klassekampen og Dagsavisen.

Og dermed fortsetter galskapen.

Hva mener du? Er det riktig at enkelte aviser på venstresiden får 40 millioner kroner i statsstøtte, mens lokalavisene får småpenger? Eller vil du skrote hele ordningen?

hits