Dårlig nytt for klimafornekterne

Verdens mektigste mann tror at klimaforandringer er noe kineserne har funnet på. Men alle data viser at temperaturen på jorden fortsetter å stige. (Kilde: Verdens Meterologiske Organisasjon).

 

Temperaturen på jorden fortsetter å stige, og ligger nå på det høyeste nivået på mange hundre år.

Samtidig har USA valgt en president som ikke tror på global oppvarming, og at det er funnet opp av kineserne for å gjøre amerikansk industri mindre konkurransedyktig.

Det er omtrent like dumt som å hevde at jorden er flat, og at det er solen som går i bane rundt jorden.

 

Donald Trumps klimafornektene twittermelding er delt over 100.000 ganger. (Kilde: Twitter).

Donald Trumps utrolige tweet føyer seg inn i en historisk tradisjon for å benekte det åpenbare, slik kirken i mange hundre år nektet for at jorden sirkulerer rundt solen - og ikke omvendt.

Men Donald Trump er ikke alene. På sosiale medier deler folk bilder av frost og kulde som «bevis» på at det ikke er noen grunn til bekymring. Andre forsøker å innbille oss at vi står overfor en gigantisk konspirasjon av alle verdens klimaforskere.

 

 

Men nå kommer nye tall fra Verdens metereologiorganisasjon (World Meteorological Organization) og tallene er dessverre entydige: 2016 kommer til å slå temperaturrekorden fra 2015.

Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) har data som viser at 2011-2015 er den varmeste femårsperioden som er målt, og en fersk studie viser at menneskeskapte utslipp bidro til ekstremvær i over halvparten av tilfellene.

- Noen studier viser at sannsynligheten for ekstrem varme har økt med ti ganger eller mer, fortalte WMOs direktør Petteri Taalas FNs generalsekretær Bank Ki-moon da han nylig orienterte ham om klimaforandringene.

Les mer: WMO briefer FNs generalsekretær Ban Ki-moon om klimasituasjonen

WMOs målinger viser at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har passert 400 deler per million, at 2016 ligger an til å bli det varmeste året som er målt, og at temperaturen nå ligger rundt 1,2 grader høyere enn før industrialderen.

- På grunn av klimaforandringene skjer ekstreme hendelser oftere. «En gang per generasjon»-varmebølger og oversvømmelser skjer stadig oftere. Havnivået har økt, og økt faren for stormflo sammen med tropiske sykloner, sier Taalas.

Les mer: Foreløpig status for globalt klima i 2016

Å påstå at vi ikke står overfor klimaforandringer er like dumt som å påstå at jorda er flat. Sammenligningen er faktisk ikke så dum, får når du står og ser utover et landskap ser jo jorda flat ut. 

Det sentrale spørsmålet er hva vi kan gjøre med den globale oppvarmingen, og det er åpenbart at lille Norge ikke kan gjøre stort alene - og at vårt viktigste bidrag må være gjennom samarbeid med andre land.

Globalt regner man med at utslippene av CO2 ligger på rundt 40 gigatonn i året.

Det er 40 milliarder tonn, mens Norge slipper ut 54 millioner tonn.

Norge står altså for 1/740-del av de globale utslippene, eller rundt 1,4 promille.

Sånn sett har de foreslåtte økningene i bensin- og dieselavgifter på 15 og 35 øre null og niks å si for de globale klimagassutslippene.

Verre er at statsbudsjettet totalt vil redusere landets utslipp med ynkelige 100.000 tonn CO2 i 2017, mens Norge har forpliktet seg til å følge EUs mål og redusere utslippene med 800.000 tonn hvert år frem til 2030.

Stortignet er flink til å sette ambisiøse mål, men viser null evne til å gjennomføre dem i praktisk politikk.

Klimafornekterne har rett i at norske kutt i utslipp har svært lite å si. Men det er likevel en avsporing.

Norge kan gjøre et bidrag ved å gå foran som et godt eksempel, være en internasjonal pådriver og få andre land med på globale kutt i klimagassutslipp.

Eller vi kan gjøre som Donald Trump, og stå for en moderne versjon av teorien om at jorda er flat - og at sola går i bane rundt jorden.

Hva mener du? Er du bekymret for klimaforandringene, og tror du at menneskene eventuelt kan gjøre noe med kllimagassutslippene for å påvirke temperaturforandringene?

Therese Johaug måtte utestenges

Therese Johaug så ikke advarselen på Trofodermin-tuben, og får straffen for å ha slurvet og ikke vært forsiktig nok.

Straffen på 14 måneders utestengelse er knallhard for utøveren, men mild i forhold til regelverket.

Det er en brutal dom påtalenemnda i Antidoping Norge foreslår mot skiløperen Therese Johaug. 

«Therese Johaug dømmes til tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt rettten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv for en periode av 14 - fjorten - måneder», heter det i påstanden.

Les mer: Påtalenemndens vedtak i sak mot Therese Johaug

Selv sett med norske øyne er det dessverre ingen vei utenom slik saken nå står:

  • Therese Johaug har inntatt et forbudt middel på dopinglisten.
  • Utøveren har selv et objektiv ansvar for ikke å innta slike midler.
  • Forpakningen til legemiddelet var merket «DOPING».

Som jeg skrev i min blogg da hun ble suspendert 18. oktober:

«Hvis den norske skistjernen var uaktsom - altså uforsiktig - er straffen mellom ett og to års utestengelse fra all idrett. Uansett hvor urettferdig det føles».

Les også bloggen: Holder ikke å være i god tro

Som en pådriver i arbeidet mot doping har Norge medvirket til et knallhardt reglement, der det ikke er noen åpning for å la nåde gå for rett. Det gjelder for andre lands utøvere, og det må gjelde for våre egne. Er vi uenige i regelverket, må vi arbeide for å forandre det.

 

 

Nøkkelspørsmålet er ikke om Therese Johaug tok doping med vilje eller ikke, men om hun var oppmerksom og forsiktig nok - altså om hun var i såkalt aktsom god tro.

For straffen er det ubetydelig om vi tror på Therese Johaugs forklaring eller ei. Men påtalenemnda har lagt til grunn det skiløperen og landslagslegen selv har forklart.

Påtalenemnden legger vekt på at Johaug fikk medikamentet av landslagslegen, og at hun derfor har utvist ubetydelig skyld

Men det er ikke nok til frifinnelse, siden det står «DOPING» på esken og selve tuben.

Kilde: Påtalenemnda



Slik lovteksten er skrevet, er det vanskelig å se at påtalenemnden kunne komme til annet resultat.

Lederen er Anstein Gjengedal, en meget erfaren og respektert politijurist som blant annet har ledet Økokrim og vært politimester i Oslo. Gjengedal har forøvrig vært skøyteløper på toppnivå.

  • Påtalenemndas vedtak er ingen dom, men en påtalebeslutning, og den går nå til domsutvalget i Norges Idrettsforbund.
  • Deretter har Therese Johaug og hennes advokat en tilsvarsrett på 21 dager og kan kreve å forklare seg for domsutvalget.
  • Både partene og verdens antidopingbyrå (Wada) har ankerett til idrettens voldgiftsrett (CAS) i løpet av 14 dager.

I hele denne perioden vil suspensjonen av Therese Johaug fortsette, og hvis påtalenemndas vedtak blir stående kan hun ikke begynne med konkurranser og organisert idrett før 18. desember 2017. Da rekker hun vinter-OL i sørkoreanske Pyeong Chang i 2018, hvis hun ikke velger å legge opp.

Selvsagt er det brutalt å få 14 måneders utestengelse for å ha brukt en leppekrem uten noen betydning for de idrettslige prestasjonene.

Selvsagt er det nådeløst med så lang utestengelse for det som påtalenemnda regner for ubetydelig skyld.

Sånn sett er Therse Johaug offer for et regelverk Norge har vært med på å innføre.

Og slik regelverket er utformet er det ingen vei utenom utestengelse fra all idrett.

Hva mener du? Var Therese Johaug i aktsom god tro hvis hun brukte en leppekrem merket «DOPING»? Og er det rettferdig med 14 måneders straff?

Miljøpartiet for de tålmodigste

Une Aina Bastholm er talsperson for Miljøpartiet De Grønne, og førstekandidat for Oslo ved stortingsvalget. (Foto: Peter Ringstad).

 

Mijøpartiet De Grønnes talsperson Une Aina Bastholm tar tog og buss i 21 timer for å nå landsstyremøtet i Narvik.

Det er ikke lett å være å være politiker i Miljøpartiet De Grønne hvis man skal stå på prinsippene.

Partiet har valgt å legge landsstyremøtet til Narvik, og dermed blir det en kronglete ferd for MDG-politikerne som ikke skal bruke fly.

Ganske mange velger å la prinsippene fare, og velger fly.

De tror altså ikke på NSBs slagord: «Spar tid, miljø og penger. Ta toget.».

Men den nasjonale talspersonen setter seg på toget, og må regne med minimum 16 timer og 23 minutter i NSBs varetekt før hun er fremme på Fauske.

Da er det bare 25 mil igjen til Narvik på buss, og det går i en fei.

Fem timer senere kan MDG-politikeren gå av bussen på Narvik rutebilstasjon, etter å ha vært innom Sørfjordmo, Mørviksbotn, Innhavet og Ballangen.

Problemet er at hun kanskje ikke rekker møtet siden hun neppe er klar før 14-tiden på lørdag.

Alternativt kan hun reise fra Oslo torsdag kveld i 23-tiden, og være fremme i Narvik temmelig nøyaktig et døgn senere. Da rekker hun landsstyremøtet med god margin, og kommer til hektene igjen før returreisen.

Trøsten får være at de neste landsstyremøtene er i Oslo og Lillehammer, men da er det kanskje MDG-politikerne i Nord-Norge sin tur til å ta toget?

Andre gjør det lettere for seg selv: Både stortingsrepresentant Rasmus Hansson og partisekretær Lars Gaupset velger fly.

- Jeg skal fly opp fredag kveld. Det handler rett og slett om at jeg må jobbe torsdag og fredag, og har forpliktelser på partikontoret. Ellers skulle jeg gjerne tatt tog, sier Gaupset til Nettavisen.

Les saken: MDG-krangel: 25 timer togtur til landsstyremøte

 

 

Det er ikke første gang ledende MDG-politikere setter seg på toget. Mest profilert var Oslo-politikerne Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg, som dro på påsketur til Barcelona. - Etter 16 togturer har vi klart å nyte en uke i Barcelona uten å fly,skrev de på Facebook.

- Mitt helt seriøse forslag er at folk bør få en ekstra feriedag eller to om de velger togferie til et land utenfor Skandinavia frem til bedre tiltak er på plass. En gulrot for å kompensere for ekstra reisetid, skrev MDG-politikeren Eivind Trædal, som sitter i Oslo bystyre.

Problemet med Miljøpartiet De Grønnes politiske idealer er at de faller steindøde til jorden i møtet med virkeligheten. 

  • Folk flest kan ikke ta tog og buss tur/retur til Narvik for et møte. Da ville norske bedrifter gått konkurs.
  • Folk flest kan ikke sette seg på toget til Barcelona for en kort storbyferie. Da ville de reise bort ferien.

Det verste er ikke at Miljøpartiet De Grønne kaster bort tiden til sine ledere på symbolske handlinger, men at de gir vanlige folk dårlig samvittighet for å leve som normalt, og gjør den viktige miljøkampen til et kappløp om å plage folk.

Sånn sett minner det om religiøse bevegelser som pålegger tilhengerne leveregler som er nesten umulige å overholde. De blir en test på menighetens tro, men også på deres tålmodighet.

Miljøpartiet De Grønne mener at lykken ikke handler om tid og penger, og har følgende som et av sine ti viktigste punkt i sitt alternative statsbudsjett: «Vi skal ikke bare måle hvor travle vi er og hvor mye vi forbruker, men hvor lykkelige vi er. I tillegg til å måle BNP, skal vi måle BNL - brutto nasjonal lykke».

Dette får den nasjonale talspersonen Une Aina Bastholm god tid til å reflektere over på den lange ferden til Narvik.

La oss håpe at hun tar med seg bøker, klarer å nyte reisen gjennom norsk natur og har med seg en spilleliste.

Som en start kan hun få med seg Nøkkens legendariske hit'en «Om det ikkje går buss» som nettopp handler om politiske idealers møte med virkeligheten:

«Om det ikkje går buss dit du skal (...) ja så får du begynne å gå».

Hva mener du? Har du respekt for at Miljøpartiet De Grønne har sammenheng mellom liv og lære, eller oppfatter du det som livsfjernt?

Øker skatteletten til «sine egne»

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre og partiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, foreslår å øke fagforeningsfradraget til 4.200 kroner i året. (Foto: Arbeiderpartiet.no).


Arbeiderpartiet er mot skattelettelser, men ikke når det gjelder sine egne sympatisører.

Skatt blir en hovedsak i det kommende stortingsvalget, og Arbeiderpartiet er svært kritisk til lettelsene regjeringen har innført.

«For de aller fleste spises skattekuttene raskt opp av økt barnehageavgift, økte egenandeler eller økt el-avgift», heter det i partiets alternative statsbudsjett

«Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner. Det er kortsiktig og lite bærekraftig».

Partiet mener altså at skattekutt fører til usosiale velferdskutt og tapping av Oljefondet. 

Men det finnes et unntak - nemlig de øke skattelettelsene Arbeiderpartiet foreslår til fagforeningsmedlemmer.

Hvis Arbeiderpartiet får flertall for sitt forslag, vil folk som melder seg inn i LO og andre fagforeninger få 1.008 kroner i skattelette gjennom det såkalte fagforeningsfradraget, der du får 24 prosent i skattefradrag for kontingenten.

Dette er en formidabel skattelette til LOs 910.000 medlemmer. Dersom alle får fullt fradrag, er verdien av skatteletten 917 millioner kroner - i året.

Ifølge LOs egen årsberetning organiserer de drøyt 25 prosent av alle sysselsatte, eller 50 prosent av de organiserte.

Totalt vil altså fagforeningsfradraget økte nær to milliarder kroner i året, hvis Arbeiderpartiets forslag blir vedtatt.

 

 

Siden alle skatteletter går fra samme pengesekk, så må også denne skatteletten føre til «usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner», for å bruke Arbeiderpartiets egen ordbruk.

Foran valget i 2005 krevde LO-leder Gerd-Liv Valla fullt fradrag for all fagforeningskontingent, uten maksimumsgrensen (som da var på 1.800 kroner).

Først ville hun ha en dobling av fradraget: - Litt lenger frem må vi kunne trekke fra hele kontingenten, sa hun til Dagsavisen.

Daværende Ap-leder Jens Stoltenberg kvittere med å love en fordobling gil 3.600 kroner, mens SV-leder Kristin Halvorsen tok forbehold om at det ble dyrt, og at det neppe var det første SV ville ta fatt på.

Nå vil altså Arbeiderpartiet øke fradraget til 4.200 kroner.

Skattelette på kontingenten bidrar til LOs inntekter og er med på å øke organisasjonens finansielle slagkraft.

Den er allerede formidabel.

  • LOs årsregnskap for 2015 viser et overskudd på 101,2 millioner kroner.
  • LO har 4,1 milliarder kroner i egenkapital, og 1,6 milliarder i bankinnskudd.
  • LO-ledelsen har åtte personer med lønninger i millionklassen.

Du kan lese mer her: LOs årsregnskap for 2015

Kilde: LOs årsberetning for 2015

Ved kommunevalget i 2015 var LOs mål å sørge for rødrgrønt flertall i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

For å nå målet bidro fagforeningene med over 13 millioner kroner til Arbeiderpartiet.

Kilde: Partifinanseringen.no

Nylig vedtok for øvrig LO å sponse Dagsavisen og Klassekampen med 19 millioner kroner.

Les bloggen: Når LO sponser journalistikken

LO vurderer både sponsingen av journalistikken og støtten til Arbeiderpartiet som vel anvendte penger.

Til gjengjeld vurderer Arbeiderpartiet de to milliardene i fagforenings-skattefradrag som vel anvendte penger.

Hva mener du? Er det greit med nær to milliarder kroner i skattefradrag for fagforeningsmedlemmer, eller burde skatteletten gå til alle arbeidstakere - uansett om de er medlem i en fagforening eller ei?

Respektløs mot jødeutryddelsene

Nazistene drepte 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen sammenligner utsendelse av asylsøkere med SS-soldatenes framferd mot jødene i ghettoen i Warswawa. Sammenligningen er grotesk.

Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen sammenligner retur av asylsøkere med nazistenes jødeutryddelse.

Motstandsfolk som Gunnar Sønsteby har brukt livet sitt på å lære norske skolebarn om folkemordet på jøder. Selv i dag gjør det inntrykk å høre hvordan norske politifolk hjalp nazistene å hente norske jøder i sine hjem, frakte dem ut av landet, for så å gasse dem ihjel i konsentrasjonsleire.

Folkemordet på jødene er rystende aktuelt fordi nynazister og andre fortsatt driver med jødehets, til tross for lidelsene folkegruppen ble utsatt for.

Det er en grotesk undervurdering av dette folkemordet når den profilerte samfunnsdebattanten sammenligner jødeutryddelsen med tvangsutsendelse av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader og andre som oppholder seg ulovlig i Norge.

Kilde: Ingebrigt Steen Jensen/Facebook

Bakgrunnen for Steen Jensens kommentar på Facebook er en reportasje på TV 2 Nyhetene der Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er med politiet på leting etter folk som oppholder seg ulovlig i Norge.

 

Sammen med pressefolk og statsråden besøkte politiet ulike bedrifter i Lillestrøm for å sjekke identifikasjonspapirer og oppholdstillatelser. Innslaget har ingen pågripelser eller tvangsutsendelser - de som blir kontrollert har sine papirer i orden.

- Selv klarte jeg ikke å la være å tenke på Warswawa-ghettoen og på den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne å finne jøder omtrent på samme vis under krigen, skriver Ingebrigt Steen Jensen.

- Bank-bank midt på natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tåke, legger han til.

Overdrivelsen er grotesk, og holdningen som ligger bak er ødeleggende for norsk asylpolitikk og selve asylinstituttet. 

Enhver som har fulgt saken med Mulla Krekar har fått med seg at Norge ikke utviser mennesker som risikerer dødsstraff, selv om de er terrormistenkt.

Norge har innvandringsstopp, men gir asyl til mennesker som er utsatt for forfølgelse og som lever i fare for sine liv. En slik politikk innebærer at økonomiske migranter får avslag, mens flyktninger får bli.

  • Er du utsatt for forfølgelse, får du asyl i Norge.
  • Får du avslag, oppfyller du ikke kravene for beskyttelse.

Skal asylpolitikken fungere, må det være slik. Får du avslag, men fortsetter å oppholde deg ulovlig i Norge, så må du tvangsutsendes. Ikke til en konsentrasjonsleir slik Ingebrigt Steen Jensen tror, men til et trygt 3. land eller et land du kan returneres til uten fare for egen sikkerhet.

 

 

Politiet har en vanskelig jobb med å tvangsutsende innvandrere som oppholder seg i landet ulovlig. Men hvis man ikke er for åpne grense og fri innvandring, så må det nesten være slik at noen blir returnert med tvang. I fjor ble det uttransportert 7.825 personer.

De fem landene flest ble uttransportert til er Italia, Albania, Russland, Romania og Spania.

Kilde: Politiets utlendingsenhet

- Av personene som ble uttransportert av PU (Politiets utlendingsenhet) i fjor var 2.567 av disse ilagt en straffereaksjon, noe som utgjør en tredjedel av det totale antallet, skriver Politiets utlendingsenhet i sin rapport for 2015.

Ingebrigt Steen Jensen reagerer på at TV 2 og statsråden var med politiet på jobb, men glemmer at innslaget var redigert, og ikke gikk på direkten.

Jeg har tillit til at TV 2 ville utøvd redaksjonell vurdering og utelatt situasjoner som var uverdige for enkeltpersoner. For meg er ikke dette et show, men nyhetsformidling om et viktig tema.

Det verste med Ingebrigt Steen Jensens Facebook-oppdatering er at den tråkker på de ufattelige lidelsene som millioner av jøder og deres pårørende ble utsatt for i nazistenes folkemord. Seks millioner jøder og tre millioner andre ble tilintetgjort av nazistene.

Å bli pågrepet og sendt ut fra Norge er selvsagt en påkjenning også for folk som oppholder seg ulovlig i Norge.

Men å sammenligne med å  bli sendt til gasskamrene viser en mangel på respekt for ofrene som Ingebrigt Steen Jensen bør beklage.

Hva mener du? Er det rimelig å sammenligne tvangsutsendelse av folk som oppholder seg ulovlig i Norge med nazistenes utryddelse av jødene under andre verdenskrig?

Sylvi Listhaug med to ansikter

 

Sylvi Listhaug er innvandringsminister, og vil begrense innvandringen. Men hun er også integreringsminister, og skal ønske innvandrerne velkommen til Norge. (Montasje: Nettavisen).

 

Statsråd Sylvi Listhaugs problem er at hun ønsker flyktninger velkommen med en knyttet neve.

Temperaturen i norsk asylpolitikk handler om ord, ikke handlinger. Mens Fremskrittspartiet slipper inn innvandrere med knyttet neve, stenger de rødgrønne grensen med et varmt smil.

Les også bloggen: Listhaug vil få flere innvandrere

I praksis er Senterpartiet og Fremskrittspartiet tvillinger i innvandringspolitikken uten at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fremstilles som halvnazist av den grunn.

 

 

Årsaken er Sylvi Listhaugs ordbruk. Når tilhengerne av økt innvandring gråter over utsendelser, så må de ikke glemme at hele Stortinget står bak en streng asylpolitikk. En konsekvens av politikken at familier med små barn får avslag og blir tvangsutsendt, uansett om det gjøres med et varmt smil eller et kaldt flir.

Det må Sylvi Listhaugs motstandere innrømme hvis de er ærlige. Frp-statsråden er ikke den eneste som forsøker å være iskald og hjertevarm på samme tid.

Sylvi Listhaug sier ting rett ut, uten filter. Hun vil at norske verdier skal respekteres. Hun vil stramme inn på identitetskontroll av asylsøkere. Hun lar seg ikke stoppe av «hylekoret». Og hun ber meningsfellene like og dele på Facebook.

Hvis vi leser Kristoffer Joners Facebook-innlegg en gang til, så ser vi at reklamestuntet for NOAS angriper Sylvi Listhaugs påståtte holdninger, ikke egentlig hennes handlinger: «At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig», står det i innlegget som ble forfattet i samarbeid med reklamebyrået Anorak.

I neste innlegg skriver Joner/Anorak: «Jeg mener heller ikke at Norge skal ha åpne grenser».

Mange europeiske land returnerer flyktninger til Afghanistan, og Norge har returnert familier med barn som har bodd i Norge i en årrekke mange ganger tidligere - ikke minst under den rødgrønne regjeringen.

Men ingen Arbeiderparti-statsråder delte slike saker på Facebook og ba tilhengerne like og dele dem.

Det sterke taktskiftet i returpolitikken gir resultater. Flere enn noen gang som oppholder seg ulovlig i Norge sendes...

Posted by Sylvi Listhaug on 24. november 2016

Noen timer tidligere brukte statsråden Facebook-siden til å fortelle om middag med potetball på gatekjøkkenet i Ålesund.

Sylvi Listhaug provoserer og engasjerer når hun vekselvis fremstår som en hjertevarm mor og en knallhard håndhever av norsk asylpolitikk. Motstandere får inntrykk av at hun inderlig gleder seg over å kaste ut en syv år gammel gutt til en uviss skjebne i Afghanistan.

Utgangspunktet for den siste raseribølgen mot Sylvi Listhaug er denne saken i New York Times: En utvist afghansk gutt returnerer til et fremmed land

De fleste som leser New York Times-reportasjen vil føle personlig sympati for Massoud Mosavi, og da fremstår det brutalt når Sylvi Listhaug deler saken ordene: «Det er bra! tiden for prat er forbi - nå er det handlekraft som gjelder».

Enkelte av dem som ønsker en mer liberal asylpolitikk angriper Sylvi Listhaug personlig for å forandre politikken.

Men de fleste som har engasjert seg peker på Sylvi Listhaugs ordbruk og holdninger. 

Det er ærlig og respektabelt at Sylvi Listhaug står for - og fronter - asylpolitikken et stort sett samlet storting står bak.

Og det er et rimelig krav at resten av Stortinget enten vedkjenner seg en politikk som tvangsutsender familier med barn som har bodd i Norge i flere år - eller manner seg opp til å vedta en annen politikk.

Men all politikk må måles på hvordan den slår ut for enkeltpersoner. Hvis det er ufølsomt å triumfere offentlig over andres skjebne, gjelder det også i tilfeller hvor vi innerst inne fryder oss.

I denne uken kom nyheten om at Høyesterett har forkastet anken fra Najumuddin Faraj Ahmad, mest kjent som Mulla Krekar, slik at han kan utleveres til Italia. Utvilsomt en tung nyhet for Krekar og hans familie.

Også en slik sak setter vår medmenneskelighet på prøve, selv om det er enklere å føle for en syvårig gutt, enn en terrormistenkt voksen mann.

I Krekars tilfelle er det av med silkehanskene: «En mer uvelkommen gjest skal man lete lenge etter i norsk historie», skrev VG på lederplass, Frps Ulf Leirsteins sa: - God tur, Krekar! og Arbeiderpartiets Hadia Tajik sa: - Arbeiderpartiet har lenge ønsket Krekar ut av landet.

Det er drygt å sammenligne en uskyldig syv år gammel gutt med en terrormistenkt eldre mann, men poenget er at en rettsstat må være konsekvent og rettferdig, og hevet over personlige sympatier og antipatier. Kanskje var det riktig å tvangsreturnere Massoud Mosavi med foreldrene til Afghanistan, men det er umenneskelig å glede seg over andres tragedier.

Sylvi Listhaug har rett i at Norge må ha en streng asylpolitikk, og at mange som ber om asyl, egentlig er økonomiske migranter som skal ha avslag og bli tvangsreturnert.

Men vi trenger ikke godte oss over mennesker som får sine drømmer ødelagt.

Hva mener du om statsråd Sylvi Listhaug? Er hun ærlig og konsekvent, eller brutal og umenneskelig?

Når LO sponser journalistikken

LO-leder Gerd Kristiansen gir 19 millioner kroner og blir de dominerende sponsor for Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen. (Montasje: Nettavisen).


To av avisene som får mest pressestøtte fra staten blir nå direkte sponset med 19 millioner kroner fra LO. Det truer den uavhengige journalistikken.

- Å motta direkte støtte fra en interesseorganisasjon med særinteresser hadde vært krevende fordi det følger med en underliggende forventning, mener Dagbladets redaktør John Arne Markussen.

På forsiden av Finansavisen skriver redaktør Trygve Hegnar: «LO smører pressen».

Dette er to eksempler på reaksjonene etter at LO bevilget 19 millioner kroner til Dagsavisen og Klassekampen, angivelig for å styrke dekningen av arbeidslivet og for å støtte arbeiderpressen.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avviser at LO er en sponsor, og sier at han heller ikke vil merke sakene som LO har finansiert som sponset. 

- Nei, vi regner denne støtten som om en eier skulle være med i en ordinær aksjeemisjon. Derfor kommer vi heller ikke til å merke saker, sier han til Dagens Næringsliv.

 

 

Braanen tar rett og slett presseetisk feil når han likestiller eierskap med å sponse journalistikk.

At redaktøren står fritt overfor eierne er slått fast både i Redaktørplakaten og i norsk lov.

«En redaktør forutsetter å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret».

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og utgiverne i Mediebedriftenes Landsforening.

Du kan lese den her: Redaktørens plikter og rettigheter

Dette viktige prinsippet er til og med lovfestet, i Mediefrihetsloven.



Prinsippet om redaksjonell frihet overfor eierne er svært viktig, ikke minst i lokalaviser med det lokale næringslivet på eiersiden. Hadde LO kjøpt aksjer i Dagavisen eller Klassekampen, ville det vært etter boka. Hvis de i neste omgang hadde forsøkt å påvirke dekningen, ville det vært ulovlig.

(Nettavisen som få regner som et rødgrønt organ hadde i mange år indirekte LO på eiersiden gjennom A-pressen/Amedia. I denne perioden hørte vi aldri klager fra eierne om redaksjonell profil. Det skal LO ha, at de oppførte seg som en profesjonell aksjonær og medieeier).

Det skuffende er at Klassekampen og Dagsavisen nå skrur klokka tilbake mot tiden hvor Klassekampen var et partiorgan for AKP (m-l), mens Dagsavisen het Arbeiderbladet og ble styrt av LO og Arbeiderpartiet. På 60-tallet skrev den politiske redaksjonen på Youngstorget ledere som lokalavisene trykket.

Avisene brukte mange år på å skaffe seg redaksjonell frihet, men nå har de latt seg sponse med 19 millioner kroner. LO er ikke julenissen. Organisasjonen forventer noe tilbake for millionene.

Les Nettavisen mener: Fri journalistikk kan ikke være kjøpt og betalt av LO

Klassekampen og Dagsavisen har sovet i timen mens internett og mobil tok over for papir, men de to redaktørene har vært innovative og flinke på papir.

Det hører med til historien at de i 2016 får henholdsvis 37,1 (Dagsavisen) og 39,2 millioner kroner (Klassekampen) i pressestøtte fra staten, og med så betydlig statsstøtte skulle man tro at akkurat disse to avisene hadde økonomisk ryggrad til å stå imot pengestøtte fra en sterk interesseorganisasjon.

I løpet av de ti siste årene har de to avisene som LO nå skal sponse fått nærmere en milliard 2016-kroner i statsstøtte.

Skattebetalernes penger er altså brukt til å bygge opp posisjoner som LO nå skal påvirke redaksjonelt med øremerket støtte til å skrive om arbeidsliv (der LO har sterke interesser) og for å styrke arbeiderpressen (der både LO og Arbeiderpartiet har politiske interesser).

Som et ledd i avtalen har Dagsavisen og Klassekampen tatt på seg å trykke nyheter fra det LO-eide nyhetsbyrået ANB.

Prinsipper er dyre i dårlige tider, men det er skadelig for den frie journalistikken å la seg sponse av en av landets mektigste organisasjoner.

Hva mener du? Truer det den redaksjonelle friheten at LO kommer med millionbeløp, eller har du tillit til at Klassekampen og Dagsavisen vil være kritisk til fagbevegelsen?

Ingen tro på regjeringskrise

Statsminister Erna Solberg må godta en grønnere profil på statsbudsjettet, men så blir trolig partiene enige om et kompromiss. (Foto: Statsministerens kontor/Norway UN).

 

Knapt noen tror at statsminister Erna Solberg vil gå av på grunn av budsjettforhandlingene mellom de borgerlige partiene.

- Vi er mye nærmere en løsning i dag enn vi var i går, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til reporterne som ventet utenfor forhandlingsmøtet hos statsministeren i går.

Mange legger vekt på at forhandlingene demonstrerer uenighet mellom de fire borgerlige partiene, og det er riktig.

Men forhandlingene er samtidig en mulighet for hvert parti til å profilere sine kjernesaker, samtidig som Arbeiderpartiet effektivt har vært holdt ute av den politiske debatten i flere uker.

 

 

Hovedsaken i ordskiftet har vært et grønt skatteskifte og uenighet mellom Venstre og Fremskrittspartiet om bensin- og dieselavgifter. Det er ikke sikkert at noen av de to partiene taper på den krangelen, snarere tvert imot: Venstre får profilert seg som miljøparti, Fremskrittspartiet som partiet for bilistene.

Derimot kan de langdryge forhandlingene tære på regjeringens samlede oppslutning, men først og fremst hvis man ikke til slutt blir enige utad. Et kompromiss må nødvendigvis sitte langt inne for å demonstrere at alle partiene har kjempet hardt for sine hjertesaker.

De fire partiene har satt en intern frist til i torsdag ettermiddag for å bli enige, men de kan skyve på fristen hvis de får dårlig tid.

Partiene må bli enige før finanskomiteen på Stortinget skal levere sin innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet mandag 28. november. Saken skal behandles i Stortinget uken etter. 

Problemet man må løse er et ønske om et grønt skifte, men uten å svekke statsbudsjettet. Mer penger til gode, grønne formål må dekkes med kutt andre steder, eller økte skatter og avgifter. Tidligere har man funnet løsningen med grønne avgifter som den omdiskuterte plastposeavgiften og flypassasjeravgiften. En lignende løsning kan komme i år også, for eksempel en generell heving av CO2-avgiften.

For bilistene er problemet ikke bare nivået på nye bensin- og dieselavgifter,  men også statsbudsjettets forslag om totalt 900 millioner kroner i lettelser for bilistene gjennom kutt i bompenger, økte pendlerfradrag og reduserte årsavgifter. Her må det justeres noe for å få Venstre på laget. Men problemet er ikke selve saksinnholdet, men partienes bastante holdninger.

For en vanlig familie betyr 50 øre mer i bensinavgifter ikke mer enn 1.000 kroner i året.

(Grovt regnestykke: Kjørelengde 20.000 kilometer, en liter bensin på mila, altså 0,50 kr ganger 2.000 liter).

Altså en bagatell i den store sammenhengen. Så kan det innvendes at en slik bagatellmessig endring neppe har stor miljøeffekt heller. 

 

 

Konklusjonen er at hvis de fire partiene ikke blir enige om et kompromiss, så skyldes det ikke sakene, men viljen. Og det er ingen partier som ønsker en regjeringskrise nå.

Følgelig har jeg ingen tro på regjeringskrise.

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, skrev jeg at Venstre ville klare å bli senter for oppmerksomheten i høst, og det har slått til.

Les bloggen: Venstre kupper norsk politikk

Med fem prosent oppslutning er matematikken så enkel at du kan doble oppslutningen selv om 90 prosent er imot deg.

Kostnaden ved å være støtteparti for en regjering er at det går ut over partiprofilen. Derfor er det viktig for Venstre og Kristelig folkeparti å vise tenner i budsjettbehandlingen. Det har de gjort, men de har også demonstrert at begge partiene helst vil ha Erna Solberg som statsminister.

Og slik blir det.

Hva mener du? Tror du på regjeringskrise eller venter du at de fire partiene blir enige om et kompromiss?

Asyl-kritikk var skjult reklame

Skuespiller Kristoffer Joner personlige angrep på Sylvi Listhaug var i virkeligheten et kalkulert reklamestunt. (Faksimile: NRK).

 

Skuespiller Kristoffer Joner stod bak et følelsesladet angrep på Sylvi Listhaug. Men så viser det seg at utspillet var et skjult reklamestunt.

Det var sterke bølger på Facebook mandag kveld etter at Joner kun for dette formålet opprettet en Facebook-konto for å angripe Frp-statsråden.

«Jeg heter Kristoffer, og i dag ble jeg medlem av Facebook», starter han, og angriper Sylvi Listhaug for å være respektløs, ha dårlige holdninger og at hun har et lavmål av et budskap.

Innlegget avsluttes med en oppfordring om å sende 100 kroner til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) - i Sylvi Listhaugs navn, slik at statsråden skulle få et personlig takkekort.

Jones innlegg er til nå likt av 81.000 og delt nesten 50.000 ganger.

NOAS fikk inn 2,6 milloner kroner før det ble avslørt at det er et reklamestunt.

Les mer: Reklamebyrå står bak Jonsers Listhaug-kritikk

- Jeg tror ikke det er noen grunn til å føle seg lurt, sier NOAS-generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

- Si hva du vil om godheten, men proff er den, svarer sosialog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness på Facebook.



 

Mandag fremstod Kristoffer Joner som personlig engasjert, men det bildet svekkes av at skuespilleren deltok i en reklamekampanje (riktignok uten å få betaling).

Det som i går virket modig, virker i dag kalkulert.

Verre er at debatten om Sylvi Listhaugs holdninger tåkelegger de reelle forskjellene i norsk asylpolitikk. 

Regjeringen ønsker å fremstå som restriktive, men sannheten er at de har gitt langt flere asyl enn forgjengerne i den rødgrønne regjeringen.

Her er tallene: Vedtak om beskyttelse (asyl) 2006-2015

  • Under statsminister Jens Stoltenberg fikk mellom 3.200 og 7.200 opphold per år.
  • I 2015 fikk 9.700 opphold, og i år ligger vi an til at minst 12.000 får opphold.

At flyktningestrømmen til Norge nå har avtatt, skyldes ikke norske innstramminger, men grensekontroll og innstramminger i hele EU-området.

Venstresiden vil fremstå som humane, men vil ha samme strenge asylpolitikk som høyresiden.

Høyresiden ønsker å fremstå som strenge, men slipper altså inn vesentlige flere asylsøkere enn forgjengerne.

Skuespilleren Kristoffer Joner (eller reklamebyrået) sier det rett ut: - Jeg mener heller ikke at Norge skal ha åpne grenser.



Alle som kastet seg på Kristoffer Joners personlige kritikk har grunn til å spørre hvorfor skuespilleren ikke med en gang var åpen på at det var en reklamekampanje og en pengeinnsamling til NOAS.

 

 

Markedsføringsloven sier helt klart at «markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring».

Skjult reklame er ikke bare uetisk, det er også ulovlig.

Reklamebyrået som står bak, heter Anorak.

Paradoksalt nok skrev Anoraks byråleder Torgeir Vierdal nylig en kronikk i Dagens Næringsliv om innholdsmarkedsføring, og problemene med at leserne blir lurt. 

- Realiteten er at mange tar snarveien rundt kreativitet og skaffer seg ufortjent oppmerksomhet ved å føre leserne bak lyset, skrev Vierdal.

På seg selv kjenner man andre.

Det hører med til historien at de 2,6 millioner kronene ikke går uavkortet til NOAS, men at noen prosenter går til staten (moms) og Telenor.

Trolig mener Kristoffer Joner (som sitter i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet) det han skrev på Facebook, men det hadde vært mer ryddig om det fremstod som en reklamekampanje.

Nå er spørsmålet om utspillet kom fra politikeren Kristoffer Joner eller skuespilleren Kristoffer Joner, som frontfigur i en skjult reklamekampanje.

Hva mener du om Kristoffer Joners utspill? 

Listhaug vil få flere innvandrere

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug må regne med fortsatt sterk nettoinnvandring i årene som kommer. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet).

De 11 siste årene har høy nettoinnvandring sørget for stadig folkevekst i Norge. Polakkene overtar rollen pakistanerne hadde på 70-tallet.

Norges befolkning blir stadig større, og er nå på 5,3 millioner innbyggere.

Årsaken er delvis at det fødes flere enn det dør, men den virkelige store faktoren er nettoinnvandring.

Hvert kvartal kommer det nesten 10.000 flere innvanderere enn de som flytter ut. Årlig øker altså folkemengden på grunn av innvandring med rundt 40.000 i året - tilsvarende en by som Sandefjord eller Bodø.

De siste ti årene har folkemengden økt hovedsaklig på grunn av netto innvandring.

Det nye er at strømmen av arbeidsinnvandrere har snudd. Nå flytter det flere svensker og polakker fra Norge, enn det kommer nye hit.

Men de aller fleste polakkene blir værende, så det er grunn til å anta at polakker etterhvert blir en stor innvandrergruppe - altså omtrent som pakistanerne ble etter arbeidsinnvandringen på 70-tallet.

Norske kvinner er blant de mest fruktbare i Europa, men et snitt på 1,7 barn per kvinne er ikke nok til å holde folketallet varig oppe - rundt 2,1 må til for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt. 

 

 

Til gjengjeld lever vi lenger og lenger, og kombinert med netto innvandring på rundt 25.000 i året, anslår Statistisk sentralbyrå at det vil bo mellom syv og åtte millioner mennesker i Norge i 2050.

  • Gruppen av etniske nordmenn blir eldre og eldre.
  • Andelen med innvandrerbakgrunn vil øke og øke.



En sterk befolkningsvekst presser offentlige tjenester, og skaper behov for barnehage, skole og sosiale ytelser.

I dette bildet teller det også inn at arbeidsinnvandringen synker, mens flyktningestrømmen øker.

- Tallet på innvandrere med statsborgerskap fra land med konflikter vokser, mens innvandrere som kommer på grunn av arbeid synker, konkluderer Statistisk sentralbyrå.

I mange fylker pågår en sterk endring av befolkningen. Finnmark har eksempelvis stor fraflytting, men også stor innvandring fra utlandet. Det samme gjelder Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

I Finnmark innebærer flyttestrømmene at andelen etniske nordmenn «tynnes ut», slik at andelen med innvandrerbakgrunn øker.

Innenlands går flyttestrømmen til Oslo, Bergen og Trondheim - mens Rogaland opplever utflytting på grunn av oljenedgangen.

Oslo og Akershus hadde størst vekst i folketallet, og stod for 40 prosent av folketilveksten i landet.

Hvis dette fortsetter, så vil det være boligmangel i hovedstaden i mange tiår fremover.

Hva mener du? Er det bra eller ikke at vi har netto innvandring som veier opp for at norske kvinner føder for få barn til å opprettholde follkemengden på lang sikt?

hits