Flere lærere er dyrt og nytteløst

SV og Audun Lysbakken vil innføre et nasjonalt krav om mindre skoleklasser. Ny forskning viser at tiltaket, som koster milliardbeløp, ikke har noen betydning. (Foto: SV).

 

Flere lærere og mindre klasser har ingen betydning for elevenes fremtid, viser ny forskning.

Statistisk sentralbyrå har sjekket elevtall helt tilbake til 1987 for å se om størrelsen på klassene har noen betydning for elevenes inntekt som voksen.

Statistisk sentralbyrå dokumenterer at forslagene om lærernorm ikke har noen betydning.

- I denne studien finner vi ingen tegn til positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse, skriver forskerne.

Les studien: Langtidseffekter av klassestørrelse i den obligatoriske skolen

Lærertetthet - eller antall elever per lærer - er likevel en kampsak for mange partier.

SV har eksempelvis dette som ett av fem ufravikelige krav for å delta i en regjering, mens Senterpartiet vil at det innføres en lærernorm - og at det skal være færre elever per lærer.

Kilde: SVs politiske hovedkrav

På Stortinget har Kristelig folkeparti, Senterpartiet og SV gått inn for økt lærertetthet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vist til at forskningen spriker, men at «det langt på vei er påvist at lærertettheten i seg selv ikke er avgjørende for læringsutbyttet».

Tidligere har undersøkelser vist at flere lærere per elev ikke gir elevene bedre karakterer, mens den nye studien altså fastslår at elever i små klasser ikke tar mer utdannelse eller gjør det bedre i yrkeslivet. Og SSB-studien har sett på tidligere elever som nå har blitt opptil 48 år gamle.

Les også: NTNU-professor: Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet

De borgerlige partiene får ny full støtte fra Statistisk sentralbyrå, som utelukker en slik sammenheng med 95-prosent sikkerhet.

Det store spørsmålet er hvorfor man likevel insisterer på å bruke milliarder av kroner på et tiltak som i beste fall er uhyre tvilsomt, og i verste fall ikke har noen effekt over hodet.

Utdanningsdirektoratet har undersøkt alle norske skoler, og oversikten viser stor forskjell i antall elever per lærer. Tallene spriker fra rundt 25 elever per lærer og ned til drøyt halvparten.

Her kan du sjekke din skole: Lærertetthet ved kommunale skoler

NTNUs forskning viser at det ikke betyr noe fra eller til om klassen er på 15 elever eller 25 elever. Det som derimot betyr noe er kvaliteten på læreren.

Men politikerne er ikke de eneste. Utdanningsforbundet er skråsikre i sin sak, og påstår eksempelvis at det bare er en myte at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse, lærertetthet og læringsresultater.

- Denne seiglivete myten har lite eller ingen støtte i forskning, hevdet Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i en kronikk.

Det er altså en påstand som Statistisk sentralbyrå nå avviser.

De mest ekstreme forslagene vil ha et nasjonalt krav om et maksimalt antall elever per lærer i hver klasse. Hvis alle skal ned på eksempelvis 15 lærere per elev, så betyr det titusenvis av nye lærere. Siden de ikke finnes, må løsningen å være det motsatte av det som faktisk virker - nemlig å ansette folk uten lærerkompetanse.

Så er det noen som vil ha det samme tallet på skolenivå, slik at en kommune tvinges til å spre lærerne likt utover - uten hensyn til hvilke skoler som trenger mer ressurser enn andre.

Men felles er at man foreslår å bruke milliardbeløp på noe som ikke virker.

Lærernes hverdag blir kanskje lettere av færre elever i klassene, men det spiller liten rolle for elevenes karakterer, videre utdanningsløp og fremtidige inntekt.

Hva mener du? Vil du bruke pengene på flere lærere, eller på å gjøre dagens lærere bedre?

Du drømmer du, Slagsvold Vedum

Senterpartiet tror på hele Norge, til tross for at sentraliseringen gikk med ekspressfart forrige gang de satt i regjering. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum må utfordres til å være konkret på hvordan de skal bygge opp lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. (Foto: Senterpartiet).

 

Senterpartiet vil snu flyttestrømmen og få folk til å bosette seg på bygda. Dream on!

Folk flytter fra bygda til byene i hele verden, og slik kommer det til å fortsette.

Akkurat slik det fortsatte da Senterpartiet satt i regjering forrige gang. 

 

 

Politikere som innbiller velgerne at de kan snu naturlovene vil få problemer med å levere. Det er nok å se på befolkningsstrømmene i Norge de 35 siste årene.

Fra 1980 økte andelen som bor i sentrale kommuner fra 61 til 67 prosent.

Befolkningskartet for den rødgrønne regjeringen (som Senterpartiet var en del av) fra 2005 til 2009 viser helt tydelig hvordan folk flyttet til kommuner rundt Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Senterpartiets nye slagord er «Vi tror på hele Norge».

- vi må bygge hele landet opp, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til TV  2. - Det er politi, sykehus og forsvar, vi ser en regjering som driver med sentralisering og nedbygging.

I «Karius og Baktus» fantaserer Karius så heftig at jordnære Baktus til slutt bryter ut: «Åh, du drømmer du, Karius».

Når Senterpartiet tror at dagens kriminalitet bekjempes med politifolk som kan litt om alt (generalister) og som patruljerer på torget i Løten, så er det drømmerier.

Et tynt bemannet lensmannskontor er til liten hjelp når kontoen din er tappet ved internettsvindel. En liten kommune uten døgnåpent barnevern er til dårlig hjelp for barn som blir misbrukt eller mishandlet. 

Dette forstår de aller fleste velgerne, og det er lett å glemme at Senterpartiet for øyeblikket bare har vel 10 prosent av stemmene bak seg. Det betyr at 90 prosent av velgerne ikke står bak Trygve Slagsvold Vedums drøm om en folkebevegelse.

Statistikken viser at nordmenn flytter fra bygdene og inn til byene, mens innvandrere og flyktninger bedrer bildet noe. Men det er trolig midlertidig, for også de har en tendens til å flytte til byene etterhvert.

Det er ingen holdepunkter for at dette ble snudd i regjeringer der Senterpartiet deltok.

I 2009 hadde Senterpartiet vært i regjering i 7 av de 12 foregående årene.

Denne grafikken viser at rundt halvparten av kommunene har fall i folketallet, til tross for at Norge totalt sett vokser. Uten innvandring ville fallet vært enda sterkere.

- Tendensen til økt sentralisering drives imidlertid ikke bare av flyttinger. I forhold til folketallet har de mest sentrale kommunene flere fødsler og færre dødsfall enn resten av landet. De mest sentrale kommunene, som 1. januar 2009 utgjorde 35 prosent av antall kommuner og 67 prosent av folkemengden, hadde gjennomsnittlig 71 prosent av nettoinnvandringen, 93 prosent av fødselsoverskuddet og 145 prosent av befolkningsveksten fra 2005 til 2009, skriver Statistisk sentralbyrå.

Les mer: Valgaktuelt 2009 - Sentraliseringen fortsetter

Hvordan gikk det så i den siste delen av perioden fra 2007 til utgangen av 2015?

Det var en massiv økning av folkemengden i de store byene og  nabokommunene.

På toppen er det uten unntak byer og nabokommunene som hadde sterk vekst de syv siste årene Senterpartiet satt i regjering. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

I denne perioden flyttet folk fra utkantkommuner og litt mindre industrisamfunn.

  • De største taperne relativt sett var kommuner som Bindal, Gratangen, Ibestad og Torsken.
  • De største vinnerne i prosent var randsoner utenfor storbyene: Ullensaker, Meland, Klepp og Sola.

I hele denne perioden hadde Senterpartiet kommunal- og regionalministeren.

Etter tur forvaltet Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete departementet som styrte flyttestrømmen fra bygda til byene.

Problemet til Trygve Slagsvold Vedum er at Senterpartiet kan mislike denne tendensen, men han har foreløpig ikke lansert noen overbevisende løsninger. Det ville også vært en fantastisk prestasjon i en verden hvor nettopp urbanisering går igjen i alle land.

Hvorfor ønsker folk å bo i byer, og hvorfor er den økonomiske veksten sterkere i byene i på landsbygda?

En forklaring er landbruket, som har svak verdiskaping i de fleste land. I Norge bruker vi 20 milliarder kroner i året på landbruket, men klarer likevel ikke å forhindre at antallet bønder synker jevnt og trutt - helt uavhengig av om Senterpartiet sitter i regjering.

En vesentlig årsak til det er at jordbruket blir mer effektivt. Maskiner og roboter erstatter menneskelig arbeidskraft. De beste gårdene blir større og overtar driften av nabojorden, mens naboen blir deltidsbonde med annen jobb ved siden av.

Svakheten med Senterpartiets politikk er at den ikke anviser hvordan disse nye, lønnsomme arbeidsplassene skal komme i distriktene.

Løsningen kan umulig være å ha en sykehusstruktur som ikke tar høyde for at nye veier og broer har gjort veien til sykehus raskere - samtidig som akuttmedisinen gjøres av ambulanser og legehelikoptre. 

Livskraftige lokalsamfunn trenger private arbeidsplasser, ikke bare statsstøttede bønder og offentlige arbeidsplasser.

For å bo i distriktene, krever innbyggerne større regionale sentra med kultur- og restauranttilbud.

Dette er Senterpartiets største utfordring, nemlig at den økonomiske politikken bærer mer preg av bønner og drømmer, enn av realisme - slik det også var forrige gang.

Senterpartiet surfer på en bølge av misnøye. Dersom det blir en ny regjering med Senterpartiet kommer forventningene til å være høye. Og de vil ikke blide Trygve Slagsvold Vedum til å være i nærheten av å oppfylle.

Hva mener du? Vil Senterpartiet lykkes i få folk til å flytte fra byene og ut på landet?

Innvandrerne skal ikke telle

Senterpartiet tjener allerede stort på at valgordningen straffer Oslo, og gir ekstra makt til distriktene. Nå vil han at beboere uten norsk statsborgerskap ikke skal telle med. (Foto: Senterpartiet).

Senterpartiet vil at en ubebodd kvadratmeter på Finnmarksvidda skal telle mer enn en innvandrer i Oslo i valgordningen.

Er du blant dem som tror at alle stemmer teller likt ved stortingsvalget?

Tro om igjen.

I dag nedprioriteres byene, mens distrikter med få folk og store vidder får mye høyere uttelling.

 

 

Men mye vil ha mer, og nå ønsker Senterpartiet enda skjevere fordeling. I forslaget til nytt valgprogram vil ikke partiet ta hensyn til den delen av befolkningen som ikke er norske statsborgere.

Forslaget vil innebære at Oslo mister representanter på Stortinget, mens Senterpartiet får større uttelling. (Kilde: Senterpartiets forslag til nytt valgprogram).

I dag får bare norske statsborgere stemme ved Stortingsvalg, mens valgreglene ved kommunevalg er mer liberale.

Men siden vi bruker ressurser på alle innbyggerne, og ikke bare norske statsborgere, så er det fornuftig at mandatfordeling tar hensyn til hvor mange som faktisk bor et sted.

Senterpartiets forslag rammer Oslo og storbyene direkte. Rundt 16,2 prosent av innbyggerne i Oslo har utenlandsk statsborgerskap, og disse vil ikke lenger telle i «kjøttvekta». 

Klassekampen har fått valgforsker Bernt Aardal til å regne på hvordan dette ville slått ut på 2013-valget.

Ikke overraskende ville Senterpartiet fått et ekstra distriktsmandat. Oslo ville mistet to representanter på Stortinget, mens Hedmark og Nordland ville fått et mandat mer. 

- Jeg støtter helt klart flertallsinnstillingen. Men det gjør jeg helt uavhengig av at jeg kommer fra Tynset i Hedmark og ikke fra Oslo, sier Senterpartiets stortingsrepresentant fra Hedmark, Per Martin Sandtrøen, til Klassekampen.

Partiets førstekandidat i Oslo, Aisha Naz Bhatti protesterer - og Senterpartiets stortingsrepresentant fra Hordaland har tatt dissens på forslaget. Men det kan likevel gå gjennom på landsmøtet.

Oslo og Bergen er imot forslaget på landsmøtet om å nekte å telle med innvandrere i fordelingen av mandater på Stortinget. (Kilde: Klassekampen).

Senterpartiet har frekkhetens nådegave når de tør å foreslå dette. Partiet nyter allerede godt av en udemokratisk og urettferdig valgordning.

  • Det gjør også utkant-Norge, som får meget godt betalt for få innbyggere. Mens det stod over 19.000 stemmer bak hver representant fra Oslo, trengte man bare 7.500 stemmer i Finnmark.
  • Ved forrige valg stod det drøyt 15.500 stemmer bak hver person Senterpartiet fikk på Stortinget, mens Miljøpartiet De Grønne kun fikk en representant med nesten 80.000 stemmer.
Denne oversikten viser forskjellen på en matematisk rettferdig valgordning der alle stemmer teller likt, og dagens ordning hvor folketomme distrikter får ekstra godt betalt.

Det verste er allikevel ikke frekkheten og ønske om enda større privilegier. Langt verre er at Senterpartiet frir til innvandrerfiendtlige velgere og ønsker å se bort fra flere hundre tusen innbyggere i Norge.

Det blir interessant å se om mulige regjeringspartnere som Arbeiderpartiet og SV vil akseptere et slikt populistisk forslag, eller sette foten ettertrykkelig ned.

Les bloggen: Han er Norges Donald Trump

Forhåpentligvis faller Senterpartiets egoistiske forslag på steingrunn hos de andre partiene.

Et bedre forslag er å ta konsekvensen av hvor folk ønsker å bo, og sørge for at en stemme teller likt over hele landet.

Hva mener du? Er det rettferdig at en tom kvadratmeter i Finnmark teller, mens borgere uten norsk statsborgerskap ikke skal telle med?

Sp gjør det lett å skaffe seg våpen

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Marit Arnstad står bak forslaget om at det ikke skal bli så tungvint å skaffe seg nye skytevåpen. (Foto: Senterpartiet).

Norge har 1,3 millioner private skytevåpen, men Senterpartiet er opptatt at det skal være lett å få våpenkort.

Stortinget behandler nå justeringer av den såkalte nærpolitireformen.

Et sentralt konfliktpunkt er om Politiet skal satse på sentraliserte og spesialiserte tjenester - eller om innbyggerne blir tryggere av å ha lensmenn og politifolk i gatene. 

Stort sett er Stortinget enige om at fremtidens trusselbilde - eksempelvis terrorisme og cyberkrim - betinger høyt spesialiserte politifolk. Senterpartiets medlem i justiskomiteen, Jenny Klinge, viser derimot til Politirolleutvalget fra 1981, der et av ti punkter er: «Politimannen skal være en generalist».

Her kan du se hva partiene mener: Debatt om nærpolitireformen

Nærpolitireformen har satt sinnene i kok i mange distrikter fordi innbyggerne føler seg mer trygge når lensmannen er kort vei unna, selv om det ikke ville hjulpet for eksempelvis terroraksjonen på Utøya. Konflikten mellom lokale ressurser og sentrale ressurser er viktig i diskusjonen.

 

 

Komiteen er enige om følgende mål:

  • Minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.
  • 95 prosent av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis.

Debatten om politireformen har gått høyt etter massedrapene på Utøya, mens en annen diskusjon har kommet lengre i bakgrunnen - nemlig en ny våpenlov som skal gjøre det vanskeligere å få våpen, og muligens forby halvautomatiske våpen.

De fem siste årene har antallet skytevåpen økt i Norge. Ifølge tall Aftenposten har fått fra Politidirektoratet er det nå 1,3 millioner private skytevåpen registrert i Norge. Hedmark og Agder troner helt på topp med nær et skytevåpen per femte innbygger. Det er nesten tre ganger flere våpen enn det er registrerte jegere i landet.

Politiet gjennomfører stadig våpenamnestier for å få folk til å levere fra seg ulovlige skytevåpen uten straff.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er våpenlovbrudd relativt utbredt, og det er nesten bare menn som står for slike lovbrudd.

Men hverken antall skytevåpen eller våpenamnesti står høyt på dagsorden når Stortinget nå vurderer justeringer av nærpolitireformen. Tvert imot - Senterpartiet er opptatt av at det ikke skal være så tungvint å skaffe seg et nytt våpenkort.

Les her: Representantforslag

I et forslag fra partileder Trygve Slagsvold Vedum, nestleder Marit Arnstad og resten av Senterpartiets gruppe på Stortinget står følgende:

Senterpartiet er opptatt av at det ikke skal bli så tungvint å skaffe seg våpenkort til et nytt skytevåpen. (Kilde: Representantforslag til Stortinget).

Nå har partiet fått med seg de andre partiene på at det ikke skal være tungvint å skaffe seg våpenkort.

Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti fremmer følgende forslag: 

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sivile oppgaver som bl.a. utstedelse av våpenkort og pass, ikke ligger lenger unna enn 45 minutter for minst 90 pst. av innbyggerne slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte.»

De aller fleste skal altså kunne skaffe seg et nytt skytevåpen uten å reise lenger enn 45 minutter.

Det er sikkert populært blant elgjegerne i distriktene, men gjør det Norge tryggere?

 

PS: Senterpartiets Jenny Klinge mener at denne bloggen er en skivebom: - Det er feil at det skal bli lettare å skaffe seg nye våpen, vi ønskjer berre at det reint praktisk ikkje skal bli vanskelegare å søkje om å få det. Det skal vera like vanskeleg å få lov sjølvsagt, sier hun.

Hva mener du? Er det for lett å skaffe seg våpen i Norge, eller er du enig i at alle må kunne skaffe seg våpenkort på et politikontor i nærheten av hjemmet?

Vernet mot eiendomsskatt

Arbeiderpartiets hovedkvarter i Youngsgaten 2 slipper eiendomsskatt, ifølge forslaget som byråd Raymond Johansen og finansbyråd Robert Steen har utformet. (Kilde: Google Street View/Oslo kommune).

Arbeiderpartiet lager unntak for seg selv, og slipper unna millionbeløp i eiendomsskatt for sitt hovedkvarter i Oslo.

Den nye eiendomsskatten i Oslo er dårlig utredet, og slår urettferdig ut.

Et gruppesøksmål fra 1.300 huseiere gjennom Huseiernes landsforbund kan føre til at kommunen må betale tilbake 796 millioner kroner i eiendomsskatt for 2016 og 2017 fordi skatten er skreddersydd for å ramme noen, men skjerme andre.

Fra før vet vi at de rødgrønne byrådene stort sett bor i bydeler hvor eiendomsskatten slår lavt ut, og nå kommer nyheten om at Arbeiderpartiet har lagt frem en liste over 50 næringseiendommer som skal få null eiendomsskatt - blant dem deres eget hovedkvarter i Youngsgaten 2.

Les saken hos VG: Ap innførte eiendomsskatt i Oslo - slipper å betale selv

Arbeiderpartiets hovedkvarter i Youngsgaten 2 er unntatt fra eiendomsskatt. (Kilde: Oslo kommune).

Byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Robert Steen har utarbeidet forslaget som skjermer studentboliger og fredete bygninger fra eiendomsskatten. 

Her er listen: Disse slipper eiendomsskatt

 

 

Youngstorget 2 eies av eiendomsselskapet Youngstorget Eiendom AS, der sønn av Gro Harlem Brundtland - advokat Knut Brundtland - er styreformann.

Brundtland sier til VG at han støtter vedtaket om å beskytte verneverdige bygninger: - Jeg støtter vedtaket helt uavhengig av hvem som eier og leier i slike bygninger, sier han.

Største eier er Arbeiderpartiet, som eier 75 prosent av aksjene. Selskapet hadde i 2016 inntekter på 20,7 millioner kroner, og hadde et overskudd på 5,7 millioner kroner. Det ga et utbytte på 2,1 millioner kroner til Arbeiderpartiet.

- Det er visst ikke alle som betaler sin skatt med glede likevel, kommenterer statsråd og Frp-politiker Ketil Solvik-Olsen på Facebook.

Kritikerne antyder at Arbeiderpartiet bevisst har unntatt sin egen eiendom, mens de rødgrønnes støttespillere viser til at loven åpner for å unnta bygg av historisk verdi, og at det i Oslo gjelder alle bygg som er fredet.

Byrådsleder Raymond Johansen står bak forslaget om å verne fredete bygninger som Arbeiderpartiets hovedkvarter fra eiendomsskatten (Foto: Sturlason).

Eiendomsskatteloven har en rekke unntak fra kommunal eiendomsskatt. De fleste statlige eiendommer er unntatt, og kommunen har adgang til å unnta bygninger som har historisk verdi og bygninger som tilhører «institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten», som det heter.

Det er altså ikke et lovmessig krav at bygget skal være vernet, men likevel faller Høyres hus utenfor skatteamnestiet, slik det er foreslått av Arbeiderpartiets byråder.

Da Bystyret vedtok ordningen i desember, definerte de bygninger med historisk verdi som «bygninger som er automatisk fredet eller fredet ved enkeltvedtak etter kulturminneloven». Bystyret ville så vedta hver enkelt eiendom i et eget vedtak, og det er dette som nå foreslås basert på informasjon fra Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner.

Høyres Hus, som er avbildet på dette bildet fra 1935, er et historisk bygg i Oslo sentrum. (Foto: Anders Beer Wilse, Oslobilder.no).

Raymond Johansen og Robert Steen er neppe så utspekulerte at de kokte sammen en plan for å verne Arbeiderpartiet og ramme Høyre.

Men uansett om det er tilsiktet eller ei, er utfallet at Høyre får en skatteregning på over en halv million kroner for sitt bygg, mens Arbeiderpartiet slipper å betale eiendomsskatt. Det får betydning for partienes økonomiske slagkraft, uansett om det ikke er gjort med vilje.

Som for private boliger vil også eiendomsskatten på næringseiendom få utslag som mange opplever som urettferdig. To advokater fra Ernst & Young Advokatfirma har eksempelvis vist at to like bygninger på hver sin side av en gate kan få henholdsvis 22.000 kroner og 105.000 kroner i takstverdi per kvadratmeter.

Les saken på Estate: - Eiendomsskatten i Oslo vil ramme skjevt

Hovedinntrykket er at eiendomsskatten i Oslo er hasteinnført, og at regningen blir vesentlig høyere enn mange trodde. Skatteinngangen fra private boligeiere blir eksempelvis doblet fra 230 millioner kroner i fjor, til 530 millioner kroner i år - og det er fortsatt adgang til å doble dette enda en gang hvis det er politisk flertall for det.

Men den treffer altså ikke Arbeiderpartiets hovedkvarter. Som er vernet.

SV øker skattene for å øke trygden

SVs nyvalgte ledelse: Audun Lysbakken, Snorre Valen, Kjersti Bergstø, Audun Herning og Kari Elisabeth Kaski. (Foto: SV.no).

 

SV tror at ting blir gratis når det er staten som betaler regningen.

SV tok et langt skritt til venstre og landsmøtet i helgen vedtok fem urealistiske krav som «betingelse» for at de kan sitte i en ny rødgrønn regjering. 

Listen over ting som blir «gratis» er lang, dersom SV får viljen sin. Aftenposten har listet opp 11 ting som blir gratis - blant annet skolemat, barnehage, SFO, lege, psykolog og tannlege for alle unge - for å nevne noe.

- Vi er best på fordeling. Derfor kan vi gjøre slike vedtak, sier SV-leder Audun Lysbakken til Aftenposten.

Gratis skolemat er en gammel slager som SV ikke fikk vedtatt de åtte årene partiene satt i den forrige rødgrønne regjeringen

- Nylig ga regjeringen skolene beskjed om at elevene må få minst 20 minutter til spisepause hver dag. Da er det jo litt dumt at de har glemt å gi dem noe å spise, sa Lysbakken.

Utsagnet illustrerer tankesettet: Staten må bidra for at barna skal få noe å spise. Det er altså helt utenkelig at barna tar med matpakke hjemmefra. Når staten betaler er det «gratis».

De fleste forstår at noe ikke blir gratis fordi om staten først krever inn skattepenger, for så å dele ut pengene igjen.

Dette blir meget godt forklart av økonomi-nobelprisvinner Milton Friedman i dette foredraget om myten om en gratis lunsj.

Nobelprisvinner Milton Friedman forklarer i dette foredraget hvorfor noe ikke blir gratis selv om staten betaler.

I foredraget siterer Friedman en økonomikollega som sier at «staten er den illusjonen hvor alle tror at de kan leve gratis på alle andres regning».

Men selv om det er mer enn ti år siden Milton Friedman døde, så lever altså myten om en gratis lunsj fortsatt i beste velgående.

Et godt eksempel er SVs forslag om å øke barnetrygden for alle, og dermed «gi» barnetrygd til de rike.

Les saken: Audun Lysbakken vil gi barnetrygd til de rike

De rike skal altså betale mer skatt slik at staten kan betale ut mer barnetrygd til dem selv.

Prislappen er syv milliarder kroner hvis barnetrygden skal få tilbake kjøpekraften fra 90-tallet.

Syv milliarder i økt skatt skal altså finansiere syv milliarder i økt trygd.

 

 

Økt barnetrygd er et av fem ultimatumer som SV stiller for å gå inn i en ny regjering.

Men Arbeiderpartiet sier allerede nå at flere av kravene er helt umulige å innfri. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre vil eksempelvis ikke forby vanlige private barnehager å gå med overskudd (bra, Gahr Støre!).

Arbeiderpartiet vil heller ikke godta SVs krav om en statlig norm for antall lærere på hver enkelte skole (fordi det smører ressursene likt utover, i stedet for å la kommunene prioritere problemskoler).

Les mer hos SV: Våre politiske hovedkrav - ny retning, ny regjering

Kravene er lange skritt til venstre, og trolig også ut av regjeringssamtalene hvis SV virkelig står på kravene.

Tøff motgang for Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiets ledelse: Trond Giske, Kjersti Stenseng, Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre faller under 30 prosent på en ny meningsmåling.

For sjette måned på rad faller Arbeiderpartiet på partimålingene som Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå.

Målingen er den dårligste siden Jonas Gahr Støre ble partileder, og må være et alvorlig varsku for partilederen.

Les saken: Krisemåling for Ap

Også på de andre meningsmålingene butter det imot. Pollofpolls (som publiserer et snitt av alle meningsmålingene) viser at Arbeiderpartiet har vært på vei ned det siste halve året. 

Diagrammet på Wikipedia bygger på tall fra Pollofpolls. Hver enkelt meningsmåling er plottet inn, mens kurvene er et gjennomsnitt av målingene. 

På fem måneder har Arbeiderpartiet mistet 7 representanter på Stortinget - og alle sammen er spist opp av Senterpartiet.

Pollofpolls stiller rett og slett spørsmålet om Trygve Slagsvold Vedum har blitt opposisjonens frontfigur.

 

 

For Jonas Gahr Støres politiske karriere er det avgjørende å vinne valget og bli statsminister i høst.

Kritikerne maler bilde av en «tåkefyrste», og det går ikke nødvendigvis hjem hos tradisjonelle norske velgere at Ap-lederen er preget av sitt studium i historie og sosialøkonomi ved Institut d'études politiques de Paris. 

Der Senterpartiets leder fremstår som jovial og folkelig, fremstår Jonas Gahr Støre som fjern og akademisk.


Nettopp dette må være grunnen til at Arbeiderpartiets hjemmeside har «Bli kjent med Jonas» som en av hovedsakene på forsiden. Men selv der presenteres partilederen med nøkterne ord som ikke har den helt store velgerappellen.

På sine egne sider på Facebook, Twitter og Instagram er inntrykket av Jonas Gahr Støre som velmenende, men litt tannløs. 

 

I dag er det Barnehagedagen! Det fikk en egen betydning for meg i dag - for vi hadde barnebarn på overnatting og jeg...

Posted by Jonas Gahr Støre on 14. mars 2017

Det er nesten så Ap-lederen burde fått hjelp fra Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen for å få fart og fyr på sine sosiale kanaler.

På andre målinger blir det færre som ønsker Jonas Gahr Støre som statsminister. I disse personvalg-målingene er Jonas Gahr Støre nå helt på linje med statsminister Erna Solberg i popularitet. Det er svakt av lederen for landets største parti og hovedopposisjonsleder i en tid hvor regjeringen har fire års styringslitasje og en høst med knallharde budsjettforhandlinger.

Arbeiderpartiets vingling i kommunereformen har gitt Senterpartiet vind i seilene.

Les saken: Erna Solberg nærmer seg Jonas Gahr Støre i ny måling

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støres store mulighet til å komme på offensiven ligger på landsmøtet 20. april. Da skal det endelige partiprogrammet vedtas, og Jonas Gahr Støre er nødt til å komme ut på den andre siden med en tydelig politikk som frister velgerne. 15 milliarder kroner i økte skatter er neppe noen velgermagnet. 

Her er forslaget: Sentralstyrets forslag til nytt partiprogram 2017-2021

Arbeiderpartiets styrke og partilederens popularitet er ikke bare viktig for å finne valget, men også for forhandlingsstyrken i de eventuelle forhandlingene om en mulig ny regjering.

Pollofpolls har for øyeblikket et rødgrønt flertall med 87 mandater til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Skal den gamle rødgrønne alliansen vinne, må SV over sperregrensen (usikkert) og Senterpartiet må gjøre et godt valg. I begge tilfeller vil Arbeiderpartiet møte selvtilfredse og krevende partnere, og da er en svekket oppslutning et dårlig utgangspunkt.

I verste fall må man også ha støtte fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Det er altså ikke bare statsminister Erna Solberg som har noe å tenke på nå som det er temmelig nøyaktig et halvt år igjen til stortingsvalget.

Hva mener du? Er partileder Jonas Gahr Støre bra eller dårlig for Arbeiderpartiet, og hvem tror du blir statsminister etter valget?

Dobbel lønn for samme jobb

Bane NOR får ansvaret for jernbaneskinnene i hele Norge, som her ved Polarsirkelen. Foto: NSB.


Nesten dobbel lønn er fasiten når staten flyttet Gorm Frimannslund fra Jernbaneverket til Bane NOR.

Det er vanskelig å se logikken bak å doble lønnen bare fordi Jernbaneverket blir et statlig foretak.

Frimannslund (bildet) ble hentet fra Jernbaneverket til Bane NOR, og fikk lønnen økt fra 1,4 til 2,8 millioner kroner over natten.

Unødig, mener førsteamanuensis Ivar Bragelien ved Norges Handelshøyskole, som har skrevet en kronikk hvor han raljerer over lønnsøkningen.

Les mer: Unødig lønnsdobling i Bane NOR

Saken skal diskutteres på NRKs Dagsnytt18 tirsdag klokken 18:00.

Normalt mener jeg at offentlige lønninger ikke er spesielt høye, og jeg blir heller ikke sjokkert over at direktørene i de gigantiske statlige helseforetakene tjener omtrent som en direktør i en mellomstor privat bedrift.

 

Men jeg mener også at alle arbeidsgivere - også staten - skal holde igjen på lønningene, og ikke betale mer enn de trenger for å skaffe den kompetansen de er ute etter. Jeg har i likhet med NHH-forskeren vanskelig for å forstå at ikke Frimannslund ville tatt jobben for vesentlig lavere lønn - og at lønnsveksten kunne kommet når resultatene var på bordet, ikke før.

Bane NORs rolle er å drive infrastrukturen, og la jernbaneselskapene stå for driften. (KIlde: Bane NOR).

Bane NOR så dagens lys ved nyttår, etter en omdanning av Jernbaneverket og en rendyrking av NSB som et rent transportselskap.

Dette følger av den såkalte jernbanereformen, som innebærer at Bane NOR overtar eiendeler for 143 milliarder kroner og overtar anvaret for eiendomsselskapet ROM.

- Bane NOR eies av staten alene og har ansvar for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring og forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom, heter det i selskapets egen presentasjon.

Det er en gedigen oppgave. Gamle Jernbaneverket hadde en årlig omsetning på rundt 20 milliarder kroner, og det er snakk om rundt 4.500 ansatte. I den målestokken er ikke 2,8 millioner kroner noen ublu lønn. Den er god, for all del, men ikke i forhold til tilsvarende lønninger i privat næringsliv.

Tidligere lønnet det offentlige relativt dårligere enn privat virksomhet. Til gjengjeld hadde de offentlig ansatte bedre pensjonsavtaler og tryggere arbeidsplasser. Nå er de i ferd med å få i pose og sekk - altså markedstilpasset lønn, kompinert med solid stillingsvern.

Det pussige er likevel at man måtte by opp lønnen fra 1,4 til 2,8 millioner kroner - altså en dobling.

At det skulle være slik rift etter infrastrukturdirektøren i Jernbaneverket, er overraskende.

Hva mener du? Er det rimelig at vedkommende dobler lønnen når han blir toppsjef, eller er det penger ut av vinduet?

Vi blir syke av feige politikere

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik går ikke inn for å kutte i sykelønnen.

Norge har verdens høyeste sykelønn, og verdens høyeste sykefravær. Dessverre har vi også verdens feigeste politikere.

Alle forstår at fraværet fra jobb henger sammen med sykelønnen du får, og at det er totalt ulogisk at det er mer lønnsomt å ligge hjemme, enn å gå på jobb.

Urettferdig er det også.

  • Hvorfor skal det lønne seg å holde seg hjemme og spare utgifter til jobbreisen?
  • Og hvorfor er det fornuftig at de som jobber betaler for de som holder seg hjemme?

Dessverre later politikere fra venstre til høyre som de ikke forstår at dette er vanvittig.

Årsaken til at de lukker øynene er frykt for velgernes vrede. Det er mer lønnsomt å være feige.

 

 

Egentlig er det også fagforeningenes og næringslivets egen feil. Staten dekker nemlig ikke full sykelønn for alle. De offentlige ordningene har en begrensning der bare de som tjener under 580.000 kroner får full sykelønn fra NAV. Men de fagorganiserte har stort sett forhandlet seg frem til at bedriften betaler mellomleddet. Også folk med millioninntekt får stort sett full lønn ved sykdom.



 

På Høyres landsmøte gikk bare tre fylkeslag inn for å gjøre noe med sykelønnsordningen. Det er et knefall for fagforeningsmakten og stikk i strid med både fornuft og Høyres ideologi. Snart er det bare Venstre som står for det fornuftige standpunktet i saken. Venstresiden vil ikke røre ordningen.

Statsminister Erna Solberg kommer ikke til å kutte i sykelønnen.

Mens landets befolkning lever stadig lenger og medisinen gjør nye fremskritt, står sykefraværet bom still på 6 prosent.

Det betyr at nordmenn i gjennomsnitt er borte fra jobb en gang hver tredje arbeidsuke. Andre land ligger på det halve, og det skyldes ikke at de har så mye bedre helse enn oss.

Overordet er prinsippet at det alltid skal lønne seg å jobbe, men det gjelder ikke ved sykdom.

Staten betaler rundt 37 milliarder kroner i året i sykelønn.

På toppen kommer bedriftenes regning. De betaler de 16 første dagene, og i svært mange tilfeller differansen mellom NAVs tilskudd og full lønn.

Konsekvensen er for det første at staten bruker milliarder av kroner på en alt for god ordning, og det er penger som kunne vært brukt mye bedre. Så får høyresiden og venstresiden krangle om det beste formålet er lavere skatt eller bedre skoler og sykehjem.

Det bedriftene betaler ut, tas av lønnsbudsjettet, og betyr i praksis at folk som er på jobb tjener dårligere enn de burde.

Nå er det ingen som mener at all sykelønn skal bort. Sykdom kan ramme alle, og det er fornuftig at det offentlige og arbeidsgiver spleiser på en rimelig kompensasjon. Men det er urimelig at ikke den enkelte arbeidstaker også er med på spleiselaget. Det kan skje ved karensdager (at man ikke får sykelønn fra første dag), eller ved å betale eksempelvis 90 prosent av vanlig lønn.

Nå lar feige politikere den alt for gode sykelønnsordningen fortsette.

Og det blir vi bokstavelig talt syke av.

Hva mener du? Er det greit med 100 % lønn under sykdom, eller bør det være litt mindre lønnsomt å være borte fra jobben i forhold til å jobbe?

Du må betale skatt for å få skattelette

Regjeringen har gitt 20 milliarder kroner i skattelettelser. Det meste har gått til folk med normale inntekter og formuer.

 

Arbeiderpartiet tror at de rike og høytlønte har fått mest skattelette, men glemmer det åpenbare: Du må betale skatt for å få skattelette.

Hver gang skattene settes ned, kommer de samme klagene:

Skattelettene går bare til de rikeste eller høytlønte

Skattelettene går mest til menn, og mindre til kvinner

Det høres forferdelig ut, helt til du tar følgende inn over deg: Skattelettelser betyr at de som betaler skatt, betaler mindre skatt. Dermed er det også helt naturlig at de som betaler mest i skatt (eksempelvis høytlønte) også får mest i skattelette. Slik det er naturlig at menn (som betaler vesentlig mer skatt enn kvinner) også får en større glede av skattereduksjoner.

I dag er det på an igjen, og denne gangen er det Arbeiderpartiets Truls Wickholm som har sendt brev til finansminister Siv Jensen med spørsmål om hvordan skattelettene slår ut for ulike grupper.

"Skattefest for de rikeste", skriver VG.

Men er det korrekt når vi ser på svaret? Vel, det kommer an på om du ser på innholdet med venstresidens eller høyresidens øyne. Det er riktig at de mest høytlønte og formuende får mest skattekutt i kroner per person (fordi de betaler mest skatt).

Men VG og Arbeiderpartiet legger mye mindre vekt på at de store summene i skatteletter går til folk med normale innteker.



Fra 2014 til 2017 er det gitt 19,7 milliarder kroner i skattelettelser. Av dette er bare en fjerdedeler lettelser i formueskatten.

Det spenner også beina under forestillingen om at lettelser i formueskatten rammer offentlige tjenester og syke og uføre. I virkeligheten er bare 3,5 prosent av det såkalte handlingsrommet brukt til formueskattelettelser, og de er gitt for å styrke norsk eierskap.

Når det gjelder personskatter, har omtrent halvparten av skattelettene gått til personer som tjener under 600.000 kroner i året.

- Det ska lønne seg å jobbe, spare og investere, kommenter finansminister Siv Jensen i brevet.

Du kan lese det her: Svar til Truls Wickholm

Eller som hun også kunne sagt: Skattelettelser går til folk som betaler skatt. Selvsagt.

Hva mener du om skattelettelsene? Går de bare til de rike, eller er det rettferdig fordelt?

hits