Vipps får stålkontroll

BLIR SLÅTT SAMMEN: konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen, Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken, Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN på vegne av SpareBank 1-alliansen og. Rune Bjerke, konsernsjef i DNB og styreleder i Vipps. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

 

Norske banker har vært verdensledende i samarbeid til glede for forbrukerne. Nå får Vipps stålkontroll.

Norske selskaper får ofte kritikk for å være tafatte og at de lar seg «spise» av raske, internasjonale giganter.

Dagens nyhet om at Vipps, BankAxept og BankId slår seg sammen er et eksempel på noe helt annet - nemlig en fremtidsrettet og hurtig fremrykking for å komme aktører som Apple Pay i forkjøpet.

Potensialet er enormt:

  • Vipps kan samle så godt som alle betalinger i samme system.
  • Vipps kan bli enerådende på passord og sikker identifisering.

Dette er samtidig en avveining mellom konkurranse og brukervennlighet. Hvis en aktør har full kontroll over så godt som alle betalingsformidlinger, kan fristelsen bli stor til å ta seg godt betalt. 

STORE PLANER: Apple har store planer om å sikre seg kontroll over betalingsformidling.

Samtidig vil denne aktøren få en unik posisjon på å samle data om folk - det som gjerne omtales som medie- og annonsemarkedets «nye olje».

Og det kan godt være at neste skritt er her. MobiliD er allerede et samarbeid med telebransjen, men man mangler tilsvarende partnere innenfor mediene.

De to mest attraktive partnerne er Schibsteds SPiD og Amedias aID, som begge har rundt en million brukere.

 

 

Hva betyr dette for folk flest?

I fremtiden kan man drømme om at en kode er nok, og at man kan bruke mobil-id overalt. Man kan også håpe at betaling foregår likt og smertefritt i butikken, i nettbutikken, og når man skal betale telefon- eller avisabonnementsregningen. Samme identifikasjon virker allerede hos Altinn og Skatteetaten.

- De tre selskapene utgjør i sum en norsk suksesshistorie innenfor utvikling av finansteknologi, og har i dag mange millioner nordmenn som brukere. Nå vil vi slå sammen selskapene som i dag har hånd om hver sin del av betalingstransaksjonen og skape økt brukervennlighet og sterkere innovasjonskraft, sier styreleder i Vipps og konsernsjef i DNB Rune Bjerke i en kommentar.

Det er ingen tvil om at norske bankkunder har nytt godt av samarbeidet i banknæringen på tvers av konkurrenter. Alle kan bruke alle minibanker, og det er enkelt å overføre penger til kunder i andre banker. 

Vipps, så har de stålkontroll!

Hva mener du? Er dette en god nyhet for forbrukerne eller frykter du manglende konkurranse og økt kontroll hos en aktør?

Beboerparkering er en straffeskatt

MYE DYRERE: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) krever nesten fem ganger mer for beboerparkering enn Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H).

Politikerne i de største byene har funnet en ny melkeku: Folk må betale tusenvis av kroner for å parkere utenfor der de bor.

Mandag forsvinner 4.700 gratis parkeringsplasser på Frogner i Oslo, og beboerne må ut med 3.000 kroner i året for å sette fra seg bilen.

Så kommer andre bydeler etter, slik at ialt 20.000 gratis parkeringsplasser skal bort.

I Oslo budsjetter man med 170 millioner kroner fra bileierne - og Oslo er på ingen måte verst i klassen:

  • Drammen: 3.300 kroner for første bil
  • Kristiansand: 4.200 kroner for første bil
  • Stavanger: 1.620 kroner for første bil
  • Bergen: 4.800 kroner for første bil
  • Trondheim: 5.100 kroner for første bil
  • Tromsø: 7.812 kroner for første bil

Det er altså nesten fem ganger dyrere å parkere bilen din utenfor hjemmet i Tromsø enn i Stavanger.

 

 

Her kan du lese mer om ordningene: Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø

Ikke bare varierer prisene mellom byene, men noen har også kraftig økte satser for bil nummer to og tre. I Trondheim koster det inntil 12.840 kroner i året å parkere utenfor hjemmet.

Oslo: Tidobler prisen for beboerparkering

Promotion med annonselenker Nå blir det beboerparkering over store deler av Oslo, men det vil koste deg dyrt. Oslo kommune har i flere år hatt en prøveordning med beboerparkering i flere bydeler. Nå skal ordningen innføres permanent, og samtidig skrus prisen kraftig opp. I dag koster et beboerparkeringskort 300 kroner i året.

Å gi beboerne fortrinnsrett til å parkere ved sitt eget hjem er fornuftig. 

- De fleste beboerne vil oppleve at boligsoneparkering betyr mer ordnet parkering og et triveligere bomiljø, skriver Stavanger Parkering helt riktig på sine sider.

Men det betyr ikke at byene må gjøre det til en inntektskilde som gir bileierne en straffeskatt som trolig beløper seg til over en milliard kroner i året i de store byene.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Anne Sofie Durkis i Bymiljøetaten i Oslo skal pengene i første omgang gå til å dekke utgifter ved å innføre ordningen.

- Pengene vi får inn, skal i første omgang dekke utgifter til å innføre ordningen. Når investeringene er nedbetalt, kan pengene bli en del av parkeringsfondet, sier hun til Aftenposten. Men først skal de sette opp flere hundre billettløse parkeringsautomater og skilter.

Prinsippet om å gi beboerne forrang til gateparkering der de bor, er bra. Men ikke hvis det er et skalkeskjul for å innføre en straffeskatt for å eie bil. I så fall kjempes krigen mot bilismen under falsk flagg.

Hva mener du? Er du for beboerparkering, og hva bør i så fall prisen være?

Boligprisfallet er politisk bestemt

POLITISK SKAPT NEDGANG: Boligprisene i Oslo har falt 14 prosent etter at finansminister Siv Jensen strammet inn på bankenes muligheter til å gi boliglån. (Foto: Frp).

Unge folk som kjøpte en liten leilighet i Oslo for et år siden, har nå tapt egenkapitalen sin.

Det er en forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

På samme måte er det en stor forskjell på å ta en pause i boligprisøkningene, og å vedta et boligprisfall som slår kraftig inn for de som strakk økonomien og kjøpte seg en liten leilighet med 15 prosent egenkapital sist vinter.

- Førstegangskøperne i Oslo fra i fjor høst har allerede «tapt» egenkapitalen, ifølge Eiendom Norge.

Dette er et resultat av boliglånsforskriften, som ble innført av finansminister Siv Jensen 14. desember 2016 - og som etter planen skal vare ut juni neste år.

Forskriften sier at kundene skal tåle 5 (fem!) prosents renteoppgang, ha minst 15 prosent egenkapital, og ikke kan låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

I Oslo er det en særregel som krever at folk som eier to eiendommer må ha minst 40 prosent egenkapital på bolig nummer to.

I tillegg er rommet for skjønn mye mindre i Oslo enn i resten av landet, ifølge forskriften.

Resultatet har ikke latt vente på seg.

KILDE: Eiendom Norge

Det interessante er at boligprisfallet er politisk vedtatt, og ikke styrt av boligmarkedet.

Nedgangen startet samtidig med at finansminister Siv Jensen iverksatte den såkalte boliglånsforskriften som tvang bankene til å si nei til mange låntakere, selv om de på kort sikt har råd til å sitte med lånene.

Du kan lese mer her: Veiskille i boligmarkedet? (presentasjoner)

- Nedgangen i boligmarkedet vil forsterke usikkerheten blant boligkjøperne, og vil bidra til fortsatt svakt salg i nyboligmarkedet, mener Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.

Fra en rekke hold kommer det nå bekymringer - ikke bare for boligmarkedet og boligkjøperne, men også for norsk økonomi generelt.

Boliginvesteringer er på størrelse med oljeinvesteringene, og et kraftig fall i nybygging kan gi fall i norsk økonomi og høyere arbeidsledighet.

Både Finans Norge og eiendomsbransjen ønsker at boliglånsforskriften fjernes eller mykes opp når den går ut i juni 2018. Enkelte ønsker også at den skal modereres allerede nå, for ikke å få stopp/start-effekter i boligmarkedet.

 

 

Selv om prisene på boliger har økt, så bruker ikke nordmenn en større del av lønnen på å eie bolig og betjene boliglån. Årsaken er rekordlave renter, og alle økonomer er enige om at rentene kommer til å forbli lave i flere år fremover. Det betyr at nye boligkjøpere har råd til å betjene mer enn 5,5 ganger inntekten i lån dersom de binder renten eller forsikrer seg på annen måte.

Akkurat nå stiger prisene i Oslos randsoner, noe som betyr at boligkjøperne flytter unna den spesielt strenge boliglånsforskriften i Oslo. Utbyggerne svarer med å holde igjen på nybygging, og det vil før eller siden gi en prisrekyl oppover igjen.

Foreløpig er det for hardt å si at boliglånsforskriften innebærer at man har hugget hodet av seg. Men når barberingen har blitt til blødning, er det på tide å stoppe opp.

Politikerne ønsker vel ikke et politisk skapt boligkrakk?

Hva mener du? Er du fornøyd med at boligprisene faller, eller mener du at politikerne bør holde fingrene unna og la markedet virke?

Her vinner hun stortingsvalget

SVERIGETUR: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug dro til Rinkeby, og fikk innvandring på dagsorden i valgkampen. (Foto: Anders Wiklund, NTB scanpix).

 

Utskjellingen av Sylvi Listhaug førte etter alt å dømme til borgerlig valgseier.

Ingen saker var viktigere enn innvandring ved stortingsvalget i september. - For hele 28 prosent av velgerne var denne saken viktig da vedkommende stemte, er konklusjonen til Statistisk sentralbyrå.

Les saken: Drøyt 1 av 4 tenkte på innvandring da de stemte

Velgerundersøkelsen dokumenterer hvordan velgerne fløt mellom partiene, og hvilke saker som var viktigst. 

For Arbeiderpartiet er tallene nedslående. Partiet ble ikke oppfattet som det beste på noen av de viktigste sakene for velgerne.

  • Fremskrittspartiet er best på innvandring.
  • Høyre har den beste skolepolitikken.
  • Senterpartiet har best distriktspolitikk.

Den eneste saken hvor Arbeiderpartiet kommer godt ut, er faktisk skattepolitikken.

- Arbeiderpartiet (Ap) tapte sakseierskap på sentrale områder for partiet som helse-, skatt- og sysselsettingspolitikk, mener Statistisk sentralbyrå, som karakteriserer fallet innen sysselsettingspolitikk som «dramatisk».

 

 

Undersøkelsen viser at noen partier «eier» enkelte saker, mens andre saker er delt mellom flere partier. Selv om så godt som alle velgerne til Miljøpartiet De Grønne oppfatter at miljøpolitikk er viktigst, så mener også Venstre-velgerne, Rødt-velgerne og SV-velgerne at miljøpolitikk er viktigst.

Det tyder på at ingen partier «eier» løsningene på miljøsaken.

FLEST RØDE RINGER: Høyre har flest områder der partiet oppfattes som best. (Kilde: Institutt for samfunnsforskning/Nettavisen).

Av ni områder, oppfattes Høyre å ha den beste politikken på fem områder.

De eneste sakene Arbeiderpartiet «vant» er barne- og familiepolitikk og eldreomsorg, men ingen av de to sakene oppfattes av velgerne som de viktigste. 

Slik er listen for hva velgerne mener er viktigst:

  1. Innvandring
  2. Skatter
  3. Skole
  4. Miljø
  5. Sysselsetting

Les hele rapporten: Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017

Velgerundersøkelsen tyder på at Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen prikket inn toppformen akkurat til valget.

Arbeiderpartiet mislyktes i sin strategi om å svartmale norsk økonomi, og ble heller ikke oppfattet som best på sin kjernesak. Og partiet lyktes ikke i få flere opptatt av barn og eldre, altså diskusjonen om velferdsstaten og et godt sosialt sikkerhetsnett.

Den klare vinneren er Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug. Til tross for at den store asylsøkerbølgen for lengst hadde lagt seg, maktet hun å gjøre innvandring til et sentralt tema i valgkampen. Turen til Rinkeby var kanskje et spekulativt stunt, men det virket.

Derimot er det ikke så sikkert at økte skatter var så negativt for Arbeiderpartiet som tidligere antatt. Partiets egne velgere er godt fornøyd med skattepolitikken, og partiet ligger side om side med Høyre på dette saksfeltet - som ved forrige valg. 

Problemet var altså ikke at Ap-leder Jonas Gahr Støre ville ha mer penger til staten, men at Arbeiderpartet aldri klarte å skape entusiasme for hva pengene skulle brukes til - for eksempel bedre oppvekst for barna våre eller bedre eldreomsorg.

Hva mener du? Blir innvandring en viktig sak også i neste valgkamp, eller har luften gått ut av ballongen nå?

Norske barn til tortur i Somalia

SPERRET INNE: Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje til koranskoler i Somalia. Institusjonene minner om fengsler, barna blir lenket og slått. (Foto: Youtube).

 

Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje og mishandlet på koranskoler i Somalia.

NRKs avsløring ryster norske politikere.

Les saken: Norske ungdommer forteller: - Sperret inne, slått og lenket fast

Fra flere hold kommer samme historie: Barn av somaliske flyktninger i vesten blir sendt av sine egne foreldre - mot barnas vilje - til fengselslignende skoler der de blir mishandlet og indoktrinert.

- Fire menn kommer inn og begynte å gå rundt meg i sirkel. De hadde store balltrær, så lange som fra hoften og ned i bakken. De slo meg. Jeg falt. Jeg besvimte, sier en av ungdommene i reportasjen.

«Velkommen til Al Badriya, helvete på jord», var hilsenen fra en av de andre fangene.

HJERNEVASKES: Vestlige ungdommer blir tvangssendt til Somalia og plassert bak lås og slå, for å bli hjernevasket og opplært i Koranen. (Foto: Youtube).

Utlendingsdirektoratet forteller at de bare i 2016 ble kjent med over 30 tilfeller der norske ungdommer ble sendt mot sin egen vilje og etterlatt i Somalia.

- Jeg synes også barnevernet bør komme på banen. Dersom foreldrene ikke klarer å ta til seg råd eller veiledning, bør de miste foreldreretten, sier aktivisten Shurika Hansen til NRK.

Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug reagerte momentant, og har tatt initiativ til et hastemøte med flere statsråder allerede i dag.

Les mer på Nettavisen: Listhaug kaller inn til hastemøte etter å ha hørt fortellinger fra koranskole i Somalia

Det er all grunn til å ta saken alvorlig. Når norske ungdommer blir tvangssendt, torturert og innesperret mot sin egen vilje, så er det klare lovbrudd. Både straffeloven og barneloven kan brukes mot de som sender barn ut til mishandling på fengselslignende skoler i utlandet.

 

 

Den omtalte skolen ligger i Bosaso i Somalia, og i en skrytevideo på Youtube reklamerer skolen med sin jobb for å omvende barn som har blitt for vestlige til tradisjonelle, konservative muslimske verdier.

SPERRES INNE: Rektor Abdirasaq Ali Mohamed skryter åpenlyst av sin virksomhet. (Foto: Youtube).

På en utenlandsk fundraiserside forteller foreldrene til en gutt som døde på skolen en rystende historie.

Sønnen, som led av sukkersyke, ble angivelig satt på en celle, etter å ha blitt slått i hodet med en planke eller en jernstolpe.

Der døde han.

- Etter å ha undersøkt bakgrunnen for dette stedet og rektoren, har vi funnet ut at min sønn ikke er det første, men det femte barnet, som dør under hans omsorg via fysisk mishandling, hevder moren.

Felles for mange av historiene er at barna av de somaliske flyktningene har blitt påvirket av norske verdier og oppfører seg som norske ungdommer. Dette utfordrer verdiene til foreldrene, og i fortvilelsen lurer eller truer de barna med på reise til Somalia.

Ifølge siste statistikk er det nesten 30.000 voksne somaliere i Norge, og 13.000 norskfødte barn av somaliske innvandrere.

Selv om NRK og UDI forteller om noen titalls eksempler, så tyder det likevel på at de aller fleste somaliske foreldre oppdrar barna sine uten å tvangssende dem på koranskoler. 

Fra annen statistikk vet vi at somaliere er den innvandrergruppen som har flest utenfor yrkeslivet, og somaliere er jevnt over mer religiøse enn andre innvandrergrupper.

Men alt er ikke helsvart. Somaliere har for eksempel større tillit til norske myndigheter enn mange andre innvandrergrupper, og de er i gjennomsnitt flinkere til å lære seg norsk enn andre grupper.

- Hele 60 prosent av somaliske innvandrere oppgir at de snakker norsk hjemme. Det er like mange som de fra Tyrkia og Pakistan, som har relativt lang botid i Norge, sier Kjersti Stabel Wiggen i Statistisk sentralbyrå.

Praksisen med å sende norske barn på koranskoler i utlandet har vart i flere tiår, og det er 13 år siden Human Rights Service (HRS) skrev rapporten «Norske barn i utlandet - ute av syne, ute av sinn».

I rapporten fra 2004 hevdet Human Rights Service at «det er god grunn til å anta at det til enhver tid befinner seg flere tusen barn med norsk statsborgerskap eller med fast bosettingstillatelse i Norge i foreldrenes opprinnelsesland».

Noe av den samme tematikken går igjen i den ferske filmen «Hva vil folk si» fra Iram Haq.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

Det store spørsmålet er hva som kan gjøres for å få slutt på dette. Sannsynligvis er det snakk om en rekke tiltak, men det viktigste er å komme i dialog med foreldrene og få dem til å akseptere at slike tvangsutsendelser er feil. 

I Iram Haqs film ser vi hvor hjelpeløst barnevernet blir hvis barna ikke våger å fortelle sannheten, men samtidig må barnevernet og norske ambassader i utlandet ta slike saker mer alvorlig. 

Barneloven sier klart at barn har rett til å bli hørt, og at det skal legges stor vekt på hva barnet mener når det har fylt 12 år. Barnet skal også ha stadig mer selvråderett desto nærmere det blir 18 år og myndighetsalderen.

Les mer: Lov om barn og foreldre

Foreldrene har plikt til å gi barnet forsvarlig oppdragelse og utdannelse, og sikre at barnet ikke blir utsatt for vold eller behandlet slik at det går ut over barnets fysiske eller psykiske helse. Ved grove brudd kan foreldrene bli fratatt omsorgen.

Siden barna det er snakk om stort sett går i grunnskolen, kan vi også endre opplæringsloven og skjerpe inn plikten til å gå på norsk skole for norske statsborgere.

KOMMUNEN MÅ ANMELDE: Opplæringsloven sier at plikten til å gå på skolen faller bort hvis barna oppholder seg utenfor Norge i mer enn tre måneder. Men loven åpner også for å straffe foreldrene hvis barna holdes borte fra skolen. (Kilde: Lovdata.no).

Hovedpoenget er at det må oppfattes som ren barnemishandling å tvangssende barna til fengselslignende koranskoler i utlandet, og at norske myndigheter må oppføre seg deretter.

Når norske skoler har tid til nitid kontroll av norske foreldre som tar med barna på en week end-tur til utlandet, så bør de ha tid til å undersøke og anmelde alle tilfeller hvor man mistenker tvangsutsendelser og langvarig fravær fra norsk skole.

PIGGTRÅD: Foran koranskolen er det piggtråd og nettinggjerder. (Foto: Youtube).

Gårsdagens NRK-reportasje avslørte helt tydelig en virksomhet som strider mot en serie norske lover, og det er bra at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug tar affære. Det skulle skjedd for lenge siden.

Hva mener du? Hvordan forhindrer vi at foreldre tvangssender barna sine til koranskoler i Pakistan og Somalia?

hits