Norsk rekord i overspill

Miljøpartiet De Grønnes Eivind Trædal har satt uoffisiell norsk rekord i å føle seg krenket. Utspillet minner om en fotballspiller som ruller rundt 10-15 ganger med egen hjelp, og så blir liggende død - for deretter å sprette opp igjen. (Foto: Facebook).

 

En italiensk tv-kokk og kjøttelsker uttalte at han ville drept alle veganere. Ubetenksomt sagt, men selvsagt ikke alvorlig ment. Det forstår de aller fleste.

Nettavisen Side2 klippet i går en sak fra The Independent om TV-kokken Gianfranco Vissani.

Les saken her: Kjent TV-kokk: - Jeg vil drepe alle veganere

Alle som leser saken skjønner at den er på kontoen kuriosa fra inn- og utland, altså underholdende stoff som de fleste aviser koster på seg for å muntre leserne. Den opprinnelige saken hadde også en leseravstemning om folk var enig med kokken, eller om det er helt hårreisende å komme med slike uttalelser.

Og dermed gikk Miljøpartiet De Grønnes aktivist på sosiale medier, Eivind Trædal, amok: - Dette er ikke bare morsomt. Det er mange som synes det er flaut og ubehagelig å si at de er veganere. Da hjelper det ikke mye å få en «avstemning» om man fortjener å bli drept, skriver han på Facebook. 

Det flaueste er Trædals overspill og forsøk på å lage storm i et vannglass. Trangen til å spille krenket blir så overdrevet at den fremstår som komisk. 

TV-kokken elsker kjøtt, og misliker veganere. Men det er få, om noen, som virkelig tror at han mener overdrivelsen bokstavelig. (Faksimile: Side2).

Men Trædals utspill på Facebook fikk selvsagt snøballen til å trille. De krenkede stod i kø. Dagbladet fant frem til en angivelig presseetikkekspert som mener at saken er unødvendig, og at den er med på å undergrave både pressens og Nettavisens troverdighet.

Les saken: Nettavisen skrev at TV-kokk ville drepe alle veganere. Så spurte de om lesernes mening

Det er altså mange krenkede ofre i saken, men lengst går vegetaransvarlig Anne Lise Nygaard i NOAH - for dyrs rettigheter, som «vurderer å involvere både PFU og politiets avdeling for hatefulle ytringer i denne saken».

Overspillet minner om en latinamerikansk fotballspiller som blir taklet, og som ruller rundt 10-15 ganger med egen hjelp for så å ligge død. Det blir bare latterlig fordi alle tilskuerne forstår at det er et konstruert overspill. Ingen noenlunde oppegående personer tror at TV-kokken virkelig vil drepe folk som bare spiser grønnsaker. 

At Side2 lager en kuriøs klippsak er selvsagt heller ingen oppfordring til hatefulle ytringer. (Vi fjernet for øvrig pollen etter at de krenkede kom på banen og demonstrerte sin mangel på humoristisk sans).

 

 

De krenkede mener altså at en kuriøs klippsak truer pressens troverdighet. Selv mener jeg at selvhøytideligheten ødelegger for veganerne, og at Dagbladets valg om å kjøre denne fillesaken på topp - som om det er den viktigste saken i landet - er vel så farlig for medienes troverdighet.

Som en av avisens egne lesere kommenterer: - Skjønner ikke at dere brukte et relativt stort oppslag på db.no om det i det hele tatt. Nettavisen gjorde litt for mye utav noe og det ble litt teit, så går DB hen og gjør det til en megasak og fremstår som de største idiotene av alle ... ganske ironisk.

Nei, Nettavisen har ikke noe imot veganere. For vår del må folk spise nøtter, kjøtt, fisk eller grønnsaker. Side2 klippet saken fordi den var kuriøs og tøysete, og man skal ha ganske fri fantasi for å tolke TV-kokken bokstavelig. 

Det er nesten så jeg begynner å tvile på innholdet i Torbjørn Egners grønnsaksspisevise:

«Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, 
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. 
Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen 
og så lett i bena at han ikke kan stå stille.»

Hva mener du? En fjær som ble til ti høns, eller en gravalvorlig sak?

Høyre godtok urettferdig støtte

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er kritisk til at Arbeiderpartiet deler ut pengestøtte ut fra hvor du bor. Men nå viser det seg at han har velsignet to slike ordninger. (Foto: Kunnskapsdepartementet).


Arbeiderpartiet er ikke alene om å dele ut pengestøtte til folk kun basert på hvor de bor. Når viser det seg at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) selv har velsignet slike ordninger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er kritisk til Oslo-byrådets beslutning om å sponse noen foreldre med gratis eller billige barnehage- eller aktivitetsskoleplasser, kun basert på hvilken bydel de bor i.

Les bloggen: Adressen avgjør om du får penger

Opplegget innebærer at en familie i en bydel kan ha millioninntekt og likevel få penger, mens en lavlønnet familie i en annen bydel ikke får fem øre.

Dette fikk kunnskapsministeren til å si at «Oslo Ap gikk til valg på å gjøre noe med den delte byen. Nå skaper de en mer delt by. Ap forsterker forskjellene».

Det rødgrønne byrådet i Oslo fortjener kritikk for forskjellsbehandling kun basert på adresse, men kritikken slår tilbake på kunnskapsministeren selv. Faktum er nemlig at han har godkjent slike ordninger både i Høyre-styrte Stavanger og i rødgrønne Oslo.

Staten har invitert Oslo, Drammen, Stavanger og Trondheim til en forsøksordning med gratis deltidsplass i skolefritidsordning. Det borgerlige flertallet på Stortinget vil bruke inntil 80 millioner kroner på ordningen:

«Flertallet viser til at forsøk med gratis plass i skolefritidsordning/aktivitetsskole har vært vellykket, og at det er grunnlag for å utvide ordningen til å omfatte flere skoler i flere byer. Flertallet er enige om at dette bør gjelde Drammen, Stavanger, Trondheim og Oslo», heter det i invitasjonsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, som har fått oppdravet fra Røe Isaksens departement.

I brevet ber man kommunene teste modeller hvor SFO er gratis for alle, eller behovsprøvd (altså at de foreldrene med dårligst økonomi får hjelp, og ikke alle). Men det åpner også for at det bare er utvalgte skoler som er med - og det innebærer jo pengestøtte ut fra familiens adresse, og ikke deres økonomiske situasjon».

Utfallet er at pengene går til to skoler i Oslo, tre i Trondheim - og at man altså bruker 40 millioner kroner til gratis aktivitetsskole for alle barna på disse utvalgte skolene - mens naboene ikke får noe. 

I Drammen skal man ha valgte en modell for behovsprøving, mens Stavanger har en ordning som skal treffe minoritetsspråklige.

Nå kan det innvendes at dette er en testordning der man får kartlagt hva som virker best - gratis SFO for alle på en skole, en modell øremerket for foreldre med svak økonomi eller en modell som kun treffer minoritetsspråklige.

Men en ting bør både kunnskapsministeren og byrådet i Oslo ha i bakhodet, og det er at bruk av offentlige penger må oppleves som rettferdig.

En støtte kun etter adresse er rett og slett urettferdig.

Ap øker skattene med 10 milliarder

Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre vil øke skattesatsene og hente inn 10 milliarder kroenr mer i skatt. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).

Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre vil heve skattene med 10 milliarder kroner hvis han blir valgt.

Arbeiderpartiet vil gå til valg i 2017 på kraftig økning av skattene:

  • Formueskatten skal heves
  • Økt skatt på høye inntekter
  • Men partiet «freder» arveskatten

Dette går frem av partileder Jonas Gahr Støres svar ipartilederdebatten under Arendalsuka. I økonomisk politikk er hovedskillene mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg hvordan vekst skal skapes - og hvor mye inntekter og formue skal beskattes av staten.

Regjeringens økonomiske politikk tar sikte på å stimulere norsk økonomi gjennom skatteletter og økt oljepengebruk.

Arbeiderpartiet sier at de vil reversere begge deler, og velgerne må gjøre seg opp en mening om hva som vil være best på kort og lengre sikt.

Det er lett å overdrive forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre i skattepolitikken.

For statens milliardinntekter fra skatt fra privatpersoner øker uansett hvilken regjering som sitter, og selv om skattesatsene er noe redusert under statsminister Erna Solberg.

Skatteinngangen fra privatpersoner bare øker og øker, og det har pågått både under statsminister Jens Stoltenberg og under regjeringen til Erna Solberg. (Kilde Skatteregnskapet, Statistisk sentralbyrå).

Skatteregnskapet for private skattytere medregnet arbeidsgiveravgift bare øker og øker. Kurven over viser hvordan skatt betales måned for måned,og toppen på hver kurve viser hvor mye private betalte totalt år for år.

Den røde streken viser at innbetalingene fra private skattytere økte fra snaut 450 milliarder kroner i 2008 til en fart på nærmere 700 milliarder kroner i år. 

Det er skattebetalingen som betyr noe for det offentlige - ikke skattesatsene.  

  • Ved utgangen av juli i 2009 viste skatteregnskapet at personlige skattytere hadde innbetalt 299,6 milliarder kroner i skatt.
  • Ved utgangen av juli 2013 - altså mot slutten av Stoltenbergs regjeringstid - var regningen økt til 368,6 milliarder kroner.
  • Og i juli i år - tre år inn i regjeringsperioden til Erna Solberg - viser skatteregnskapet at innbetalingen er 404,8 milliarder kroner.

Jens Stoltenberg økte skattene for privatpersoner med 23 prosent, eller nærmere 70 milliarder kroner.

Statsmininster Erna Solberg har økt regningen med 9,8 prosent, eller rundt 35 milliarder kroner.

I dette bildet er det lett å se at det er forskjeller mellom Høyre/Frp-regjeringen og den rødgrønne regjeringen. Selv om forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet er blåst opp, er det himmelvid forskjell på skattepolitikken til støttepartiene Fremskrittspartiet og SV. Det så vi også i skattedebatten i går. SV-leder Audun Lysbakken vil gjeninnføre arveskatten, mens Frp-leder Siv Jensen vi legge ned veto mot enkelte skattehevelser.

Uansett: Siden skattene øker og øker, og er det feil å påstå at det er skatteletter til private skattytere som angivelig har «ranet» velferdsstaten.

Det er selskapsskatt og skatt på oljevirksomheten som har falt - naturlig nok.

I virkeligheten har altså private skatteytere økt sin innbetaling med rundt regnet 50 milliarder kroner i året.

Det er penger det også.

Hva mener du? Vil du ha økt skatt på høye formuer og inntekter, eller ønsker du fortsatte nedsettelser av skattesatsene?

Tigger seg ut av fattigdommen

Disse husene i Romania skal ifølge en rapport tilhøre en kvinnelig tigger.

Mange er opprørt over en ny rapport som hevder at rumenske tiggere har kjøpt seg hus i Romania. Men er det ikke positivt om noen klarer å tigge seg ut av fattigdommen?

Du ser dem på gaten i Oslo og de fleste andre norske byer og tettsteder. De sitter med koppen og tigger om penger. I mangel på fast kunnskap har det sirkulert massive rykter og myter.

Nå har varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) i Kristiansand skrevet en rapport etter en fem dagers opphold i byen Carbunesti i Romania, sammen med styrelederen i stiftelsen Fra Tiggerkopp.

- De fleste som er i Kristiansand er ikke virkelig fattige. Bortsett fra noen fattige rumenere som er hyret inn av romfolkene, sier varaordføreren, som råder folk til ikke å gi penger til tiggere.

 

 

KrF-politikeren er en av ytterst få som ikke har nøyd seg med å synse, men som faktisk har brukt tid på å oppsøke og sette seg inn i tiggernes livssituasjon både på gaten i Norge og i Romania.

Les sakene:

- Tiggere har tjent så mye at de har råd til å bygge nye hus i Romania

- Her er husene tiggere i Norge bygget i Romania

Nettavisen har nøyd seg med å publisere utdrag fra rapporten, siden den identifiserer enkeltpersoner. Men politikeren er opptatt av å finne alternativer til tigging - for eksempel ved å sikre at norske EØS-milliarder treffer fattige i Romania.

- Jeg er ikke for et tiggeforbud, jeg mener det er en menneskerett å be andre om hjelp. Men det er ikke bærekraftig på sikt. Det er ikke noe verdiskapning i det å tigge, sier Kristiansen til Nettavisen.

Problemet er at tiggingen i Norge innbringer mer penger enn minstelønn i Romania. Hvis det er riktig, så er det åpenbart et problem. Da virker de økonomiske stimulansene slik at tigging blir mer attraktivt enn arbeid (i den grad det finnes arbeid).

Rapporten hevder at det er utbygget av tiggingen i Norge som har finansiert husene som er avbildet. Dokumentasjonen er opplysninger fra lokale informanter, så det kan være feilkilder.

Men det er ikke et problem i seg selv at tiggere vi kjenner fra gaten i Norge, får råd til å kjøpe seg et enkelt hus i Romania. Tvert imot er det mye bedre om pengene tiggerne får faktisk går til å heve levestandarden deres, og ikke forsvinner til bakmenn.

Poenget med å gi tiggere penger kan ikke være å holde tiggerne nede i fattigdom.

Hvis noen lykkes i å tigge seg ut av den ytterste fattigdom, så er det positivt.

Hva mener du? Er det noe galt i at tiggere brukere pengene de tjener på å skaffe seg bolig i hjemlandet?

Her mister vi milliard-gevinst

Denne oppfinnelsen kan ha kostet Oljefondet milliarder av kroner i tapt fortjeneste. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Oljefondet boikotter tobakkaksjer, og har gått glipp av milliardgevinst på en ny oppfinnelse.

Stadige etiske debatter gjør at Statens pensjonfond utland (Oljefondet) har svartelistet 21 internasjonale tobakkselskaper.

I retningslinjene heter det: «Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enhenter de kontrollerer (...) produserer tobakk».

Hensikten er selvsagt å hindre at Norge investerer i selskaper som produserer helsefarlige produkter (selv om tobakk er en lovlig vare som selges i norske butikker og gir avgiftsmillioner til den norske statskassen).

Det interessante er at slike etiske regler også kan ha en utilsiktet side - fondet kan gå glipp av fortjeneste og svært lønnsomme endringer.

Som den som har skjedd i Philip Morris International Inc.

Aksjekursen i Philip Morris har steget med nesten 30 prosent det siste halvåret. (Kilde: Google).

Spørsmålet er hva som skjedde, og som snudde den deprimerende kursvutviklingen sett med aksjonærenes øyne.

Svaret er Iqus - en ny metode for å inhalere tobakk, som investormiljøet satser milliarder av kroner på. Selv om det ikke foreligger vitenskapelig bevis, så er de foreløpige testene så overbevisende at aksjemarkedet mener den ikke er kreftfremkallende eller helsefarlig.

Iqus varmer opp tobakken, men brenner den ikke. Brukerne inhalerer nikotinluft, og ikke kreftfremkallende nikotinrøyk. Samtidig markedsføres produktet med kjente merkenavn og smaken skal være tilnærmelsesvis lik originialen. (Foto: Gunnar Stavrum).

Klok av skade - og i frykt for å pådra seg søksmål fra fremtidige kreftpasienter - våger ikke Philip Morris å gå offentlig ut med en påstand om at Iqus ikke er helsefarlig. Men en lang rekke interne studier viser at røykere som bytter til Iqus oppnår samme helsefremgang som om de sluttet helt å røyke.

Produktet er ikke lansert i Norge ennå, men har allerede blitt Japans markedsleder. Produktet er utsolgt i Malaysia, og skal lanseres til 20 nye land i løpet av året. I mange land forsøker Philip Morris å få «varmestikkene» regulert som noe annet enn tobakk siden mye tyder på at de er langt mindre helsefarlige.

- Tallene viser tydelig at Iqus stjeler en stor del av sigarettmarkedet, sier analytiker Masashi Mori i Credit Suisse i Tokyo til Reuters.

Les mer: Elektronisk Marlboro suger japanske røykere bort fra Japan Tobacco

Om aksjemarkedet har rett eller ei i sin begeistring for Iqus, er for tidlig å si. Men historien er lærerik for hvordan Oljefondets investeringer styres, og for hvilke kostnader etikk kan ha.

Når Oljefondet går ut av hele bransjer, så påfører det seg samtidig en finansiell risiko. Det finnes mange eksempler på at dødsdømte aksjer får nytt liv gjennom innovasjon eller endring. Samtidig kan geniforklarte selskaper og ledere stå for fall. Ved å utelukke noen systematisk, risikerer Oljefondet å stå igjen på stasjonen når toget går.

Oljefondet har svartelistet en lang rekke selskaper, som driver med alt fra miljøødeleggelser til atomvåpen og klasevåpen.

Men også verdens største butikkjede - Wal-Mart - er kastet ut av fondet på grunn av konflikter med de ansatte.

Her er listen: Observasjon og utelukkelse av selskaper

Iqus har allerede blitt god butikk for Philip Morris. Brukerne må kjøpe et batteridrevet etui som brukes til å varme opp en liten nål som stikkes inn i Iqus-stikkene for å varme opp tobakken.

Tobakkfabrikanten tar nøyaktig samme pris for Iqus-stikkene som de tar for sigaretter, og har på rekordtid erobret 2,2 prosent av hele tobakkmarkedet i Japan.

Det er Norges Banks hovedstyre som avgjør om selskaper eller bransjer skal svartelistes, men man er også lydhøre for signaler fra Stortinget.

Problemet er at det er vanskelig å være finansielt kynisk når noen skriker på boikott. Dermed kan man glemme at utelukkelser betyr finansiell risiko og potensielle milliardtap.

Oljefondet kjøper seg gjerne opp i rundt en prosent av selskaper på Philip Morris sin størrelse. Med en børsverdi på 154 milliarder dollar, indikerer det at Oljefondet har gått glipp av en verdistigning på to-tre milliarder kroner det siste halvåret som følge av sin etiske utelukkelse av selskapet.

 

 

Ifølge Reuters er salget av e-sigaretter femdoblet til 65 milliarder kroner fra 2010 til i dag, og det er bare starten. Euromonitor spår en 20-dobling fra 2010 til 2020. Veksten i e-sigaretter kommer mens tobakksalget ellers synker. Men fortsatt er det snakk om en bransje på rundt 7.000 milliarder kroner årlig - eller omtrent hele markedsverdien til Oljefondet.

Hva mener du? Er det riktig av Oljefondet å regne tobakk for en uetisk investering, eller undervurderer man risikoen ved å svarteliste bransjer og selskaper?

Adressen avgjør om du får penger

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson er forsiktig, men bør si klart fra at det er uaktuelt å betale offentlig støtte kun basert på hvor mottakerne bor. (Foto: Arbeiderpartiet/Dagens Næringsliv (faksimile)


Arbeiderpartiets ledelse bør si klart fra om at det ikke er aktuelt å gi pengestøtte til folk bare basert på hvor de bor.

«Yte etter evne, få etter behov», har vært et slagord på venstresiden siden Karl Marx.

Nytt av året er Oslo Aps nye politikk, som i praksis er «yte etter evne, få etter hvor du bor».

Det rødgrønne byrådet har nemlig innført gunstig eller gratis kjernetid i barnehagen i de fem bydelene hvor Arbeiderpartiet hadde størst oppslutning ved siste valg. For bydelen Søndre Nordstrand betyr vedtaket at foreldre sparer tusenvis av kroner - uansett hvor mye de tjener.

 

- Oslo Ap gikk til valg på å gjøre noe med den delte byen. Nå skaper de en mer delt by. Ap forsterker forskjellene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagens Næringsliv.

Arbeiderpartiet bør si klart fra at det er uaktuelt med offentlige ytelser basert på adresse, og ikke basert på om mottakerne trenger pengene.

Nasjonale regler sikrer alle barn mellom tre og fem år gratis kjernetid i barnehagen hvis foreldrene samlet tjener under 417.000 kroner. Det er en rettferdig og fornuftig ordning for å sikre at foreldre som ikke har råd likevel sender barna i barnehagen.

Les Nettavisen mener: Økonomi må ikke hindre noen fra å gå i barnehage

Byrådet i Oslo har hevet grensen for foreldrenes inntekt til 603.000 kroner - men slett ikke for alle. Den gunstige ordningen gjelder kun for foreldre i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. I tillegg har de innført gratis kjernetid uavhengig av foreldrenes inntekt i Søndre Nordstrand.

Postnummeret avgjør, og ikke foreldrenes inntekt.

Nå viser det seg at Byrådet også vil gjøre det samme for Aktivitetsskolen. Fra nå av koster en heldagsplass 2.848 kroner i måneden for foreldre ellers i byen, mens prisen blir 923 kroner for barn ved aktivitetsskoler i Alna, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand. Ordningen vil koste 400 millioner kroner i perioden 2016-2019, ifølge Dagens Næringsliv.

Igjen er det postnummeret som avgjør, og ikke foreldrenes inntekt.

Arbeiderpartiets byråd Tone Tellevik Dahl (bildet) begrunner tiltaket med et ønske om at skolefritidsordningen etterhvert skal bli en forlenget del av skolen, og at det er en slik finansiering byrådet nå legger inn.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson, Trond Giske, beveger seg på silkeføtter: - Oslo må svare på hvordan de vil bygge ut denne ordningen. Det er alltid en grenseoppgang hva som skal være gratis eller behovsprøvd, sier han til Dagens Næringsliv.

Det er for tynt. Prinsippet må enten være ordninger som er gratis for alle, eller så må ordningene være behovsprøvd.

Offentlig støtte utbetalt etter postnummer er en dårlig idé Arbeiderpartiet bør vrake i god tid før valget i 2017.

Hvis ikke skal de få sin fulle hyre med å forsvare en politikk som gir null støtte til folk med lave inntekter et sted, mens rike eller høytlønte på andre adresser får tusenvis av kroner i året.

Hva mener du? Er det riktig å starte opptrappingen av gratis kjernetid i barnehagen eller Aktivitetsskolen bydel for bydel, eller bør man knytte det til inntekt uansett hvor foreldrene bor?

Varig vern mot lettvint politikk

Byrådsleder Raymond Johansen bør løse boligbehovet i Oslo med utbygging i nabokommunene, og samarbeid over kommunegrensene om gode kollektivløsninger og innfartsparkering. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix).

Hovedproblemet med boligbygging i Oslo-området er mangel på langsiktig byutvikling og samarbeid over kommunegrensene. 

Fornebu flyplass startet i 1939, og området er nå brukt til boliger og kontorer. For dem som ikke er lokalkjent ligger det cirka åtte kilometer fra Oslo.

Men til tross for 77 års transportbehov fra Oslo til Fornebu har politikerne ennå ikke klart å få på plass en t-baneløsning.

Satelittbilder viser at det ikke er trangt i Oslo-området. Det som mangler er gode kommunikasjonsløsninger. (Foto: Google Earth).

Skrekk-eksempelet viser hvorfor dårlig byutvikling og mangel på samarbeid hindrer folk i ville bosette seg utenfor bykjernen.

I debatten om de økende boligprisene i Oslo blir stadig to forslag dratt frem:

  • Gjør om normen som hindrer mange små leiligheter i nye prosjekter.
  • Begynn å bygge ut i Marka, ikke hold Markagrensen «hellig».

Jeg synes det første forslaget er fornuftig. Men vil advare mot å gi opp Markaloven, tukle med det unike området på rundt 1.700 kvadratkilometer, og overlate det store rekreasjonsområdet til lettvinte og kortsiktige politikere.

I dag forvaltes naturområdet i Oslo og nabokommunene av Miljøverndepartementet, og det bør fortsatt være miljøvern som preger forvaltningen. Med flere hundre tusen nye innbyggere vil ikke behovet for rekreasjon og friluftsliv bli mindre i tiårene som kommer.

Dessuten: Når ikke politikerne har klart å få en t-bane på plass til Fornebu på 77 år, er det noen som tror at de samme politikerne vil evne å lage gode kommunikasjonsløsninger hvis de får bygge langt inne i Marka?

Det grunnleggende problemet er at det er flere som vil flytte til Oslo enn det bygges nye boliger.

Når renten er vedvarende lav, øker betalingsviljen. Med fallende rente har kjøperne råd til å betale mer for leiligheter uten å få økte bokostnader.

De neste tiårene kommer det nye innbyggere til Oslo-området. Flere små leiligheter, høyere hus og økt fortetning i sentrum kommer vi neppe unna.

Men hovedløsningen ligger i nabokommuner som Asker, Bærum, Nittedal, Skedsmo (Lillestrøm) og Ski - altså større sentra som ligger et par mil unna Oslo sentrum. Hyppig og god kollektivtransport og innfartsparkering er virkemidler som kan få fart på publikums vilje til å bo litt utenfor sentrum.

 

 

I dag tar toget til Nittedal en halvtime - en strekning på 30 kilometer. Tog til Ski tar 34 minutter - en strekning på 31 kilometer. Turene burde tatt ti minutter, og den forskjellen utgjør mye for folk som lurer på om de vil bo i sentrum eller litt utenfor.

Og for å slakte en hellig ku: I stedet for å tukle med befolkningens økende behov for rekreasjon, bør politikerne omregulere areal som i dag brukes til statsstøttet jordbruk. I Oslo og Akershus er jordbruksarealet på rundt 770.000 dekar. Hvis alt dette ble omregulert til boligomområder, er det snakk om rundt en million villatomter (et dekar er et mål, eller 1000 kvadratmeter).

Nå er det ingen grunn til å frykte/håpe at politikerne vil følge rådet. Et utvalg av de nærmeste kommunene til Oslo viser at det nesten ikke foregår omdisponering fra jordbruk i hele tatt.



Løsningen på boligbehovet er å lage forpliktende regionsplaner hvor kommunene samarbeider om god infrastruktur. 

Folk vil bo i sentra med restauranter, kino og andre kulturtilbud.

Både Asker, Bærum, Lillestrøm, Nittedal og Ski kan bli store nok til å snu flyttestrømmen ut av Oslo.

Men da må det følges opp med rask og hyppig kollektivtransport (lokaltog), kombinert med innfartsparkering.

Og det er plass nok uten å gå løs på Markagrensen. 

Hva mener du? Jordbruk eller boliger i Oslo og nabokommunene, og bør vi holde Markagrensen hellig?

«Ap-berget» mot innvandring

AUF-leder Mani Hussaini og Ap-leder Jonas Gahr Støre, som her er fotografert på Utøya, må ta stlling til radikale forslag og stemninger på partiets nettside dittforslag.no (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Mens Arbeiderparti-ledelsen kritiseres for å være vage om innvandring, er grasroten knallhard.

I arbeidet med å lage nytt partiprogram har Arbeiderpartiet invitert sin sympatisører til å sende inn forslag og stemme over dem på nettsiden dittforslag.no.

Stemmetallene på Arbeiderparti-siden er interessant lesning:

  • Over 85 prosent av dem som har stemt, synes følgende forslag er viktig eller nytenkende: «Kriminaliser forkynnelse av vers i Koranen som bryter med norsk lov, og still imamer til ansvar».
  • Et like klart flertall mener følgende er viktig og nytenkende: «Ikke slipp inn altfor mange flytkninger slik at vi ender opp som Sverige».

Arbeiderpartiets nettside har sperrer mot å stemme flere ganger på samme forslag fra samme nettleser, men den er lett å manipulere. I tillegg er det bare folk som er innom nettsiden som kan stemme. Følgelig er det ikke sikkert at stemmeresultatet er representativt for Arbeiderpartiets velgere.

De som har stempt på Arbeiderpartiets forslagsside, er svært kritiske til innvandring. (Kilde: Dittforslag.no).

Men hvis man bare går inn på nettsiden, er stemningen som går igjen svært kritisk til innvandring.

  • Arbeiderpartiet må ta et oppgjør med islams tankegods i norsk kultur.
  • Foreldre må slutte å forherlige hjemlandet og nedsnakke Norge.
  • Arbeiderpartiet bør gå inn for å fjerne støtten til Islamsk Råd.
  • Et klart flertall vil ha folkeavstemning om innvandring til Norge.

Blant andre forslag partiledelsen neppe vil anbefale er å gå inn for lukkede asylmottak, støtte Sylvi Listhaug, stoppe islamiseringen av Norge og trekke Norge ut av Schengen-samarbeidet.

Les alle forslagene her: Integrering, innvandring og asyl

Uansett hva partiet vil landet på, så er det påfallende at det nesten ikke er støttende forslag til innvandring og integrasjon på Arbeiderpartiets forslagsside. Selv om innvandringskritikere har mobilisert, så er det fritt frem å stille forslag.

Uansett hvor bokstavelig partiledelsen vil tolke forslagslisten, så er det ingen tvil om at store velgergrupper også i Arbeiderpartiet er kritisk til innvandring, norsk asylpolitikk og holdninger til islam. Og det blir en utfordring for partiet å skru det sammen til et partiprogram som både er klart og tydelig, og som trekker stemmer.

Sånn sett vil i det minste de politiske motstanderne fryde seg over stemmegivingen fra «Ap-berget». 

Hva mener du? Er dette representantivt for hva Arbeiderpartiets velgere mener, eller er nettsiden manipulert av innvandringskritikere?

Farlig hets av meddommerne

Flere tusen demonstranter støttet Andrea Voll Voldum etter at de tre tiltalte i voldtektssaken i Hemsedal ble frifunnet. (Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix).

Offeret i den rystende voldtektssaken fra Hemsedal har aldri bedt sympatisørene om å true noen på livet.

I går demonstrerte flere tusen mennesker til støtte for Andrea Voll Voldum etter frikjennelsen av de tre tiltalte.

Selv om det var Andrea Voldum som publiserte navnet på de tre frikjente, så presiserer hun til NRK Dagsrevyen at hun aldri har oppfordret noen til å true dem på livet.

Det er ikke vanskelig å føle sympati for henne, og det er heller ikke lett å forstå hvorfor de tre meddommerne ikke fant det hevet over enhver tvil at de tiltalte var klar over at Andrea Voldum var så ruset at hun ikke kunne motsette seg det flertallet mener var en gjengvoldtekt.

Men det forsvarer ikke å ta loven i egne hender - spesielt ikke ved å henge ut meddommerne med navn og telefonnummer, og true dem på livet.

Enhver som leser dommen vil bli rystet over at tre menn midt i 30-årene gir en 18-åring store mengder dop før de bytter på å ha sex med henne i timevis mens hun er tungt ruset.

Les Nettavisen mener: Gjengvoldtekt-dommen opprører svært mange

Men det er et langt stykke fra å reagere på dommen og uttrykke støtte til Andrea Vold Vollum, til å true de frikjente på livet. En rettsstat overlater til rettsvesenet å dømme i straffesaker, og overlater ikke den jobben til en lynsjemobb.

De tre frikjente må finne seg i at folk flest fordømmer handlingene deres, uavhengig av den juridiske frikjennelsen.

De tre meddommerne må også finne seg i at mange er uenige i vurderingen de gjorde, riktignok uten at kritikerne var til stede i retten. Det er viktig å huske at selv om mange har lest dommen, så vet ingen som ikke var i retten hva som gjorde at de tre meddommerne valgte ikke å se bort fra vitnemålene til de tre tiltalte.

Norsk rett hviler på et krav om at minst fem av syv dommere skal finne den/de tiltalte skyldige bortenfor all rimelig tvil. At straffesaker ikke avgjøres med knepent flertall er et mange hundre år gammelt prinsipp som sikrer at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. 

I likhet med mange andre land har også norsk rett et prinsipp om at tiltalte skal dømmes av sine likemenn, og ikke bare av profesjonelle dommere. Også det er et sunt og godt prinsipp, for det er en illusjon at jurister har monopol på godt skjønn og vurderingsevne.

Flere tusen demonstranter møtte opp foran Stortinget og i mange andre norske byer i går. (Foto: Farid Ighoubah, Nettavisen).

Skal systemet fungere, trenger vi meddommere - altså vanlige folk som tar på seg jobben med å sitte ofte ukevis i retten for dårlig økonomisk kompensasjon, for så å måtte gjøre opp med sin samvittighet om de skal dømme eller frifinne.

 

 

De fire meddommerne i Hemsedal-saken har etter alt å dømme brukt sitt beste skjønn og samvittighet til å vurdere bevisene og vitnemålene i saken, og har landet på ulike standpunkter. En ville dømme - tre ville frifinne.

Dermed fikk vi konklusjonen der de tre fagdommerne og en meddommer med 4 mot 3 stemmer kunne dømme de tre tiltalte til å betale offeret 300.000 kroner i erstatning for handlinger de tiltalte strafferettslig ble endelig og rettskraftig frikjent for.

Den erfarne forsvareren John Christian Elden har skrevet en god blogg: La meddommerne i fred!

Der skriver han: «Jeg har vært med på voldtektsanklager der fagdommerne ville frikjenne, men hvor de ble overstemt av lekdommere. Jeg hørte ikke lynsjemobbens angrep mot lekdommerne i den saken. Et systems berettigelse kan vanskelig være avhengig av hvilket konkret bevisresultat de kommer til».

Eldens påpekning er viktig. Vi kan være uenige i meddommernes vurdering, men vi har ingen rett til å true eller trakassere dem. Skal folk ta på seg ansvaret og samvittighetskvalene som følger av å gjøre en slik samfunnsplikt, så har de krav på ikke å bli truet på livet etterpå. 

Ikke har Andrea Vold Vollum bedt om det heller.

Hva mener du? Kunne du tenke deg å være meddommer i en engasjerende straffesak hvis du risikerer å bli navngitt og truet på livet etterpå, eller er det noe man må finne seg i etter en slik dom?

Økte skatter gir ikke flere boliger

SV-politiker Snorre Valen vil ha høyere skatt på eiendom, og lavere på inntekt. Men det er vanskelig å se at det vil ha noe å si for folks boutgifter. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen).

 

Når politikere bruker gode hensikter til å «sukre» forslag om økt skatt, er det viktig å følge med.

Venstre-leder Trine Skei Grande og finansminister Siv Jensen (Frp) har vært på studietur i Canada for å studere grønne skatter. Spørsmålet er om Norge kan gjøre det dyrere å forurense, og billigere å ta hensyn til miljøet.

SV-politiker Snorre Valen vil sette ned skattene på lønnsarbeid i bytte mot økte skatter på eiendom.

Begge deler er fornuftige tanker, men det store spørsmålet er om det skjer uten at man samtidig skrur til skatteskruen for folk flest.

Det er testen når politikere foreslår skatteomlegginger.

For å ta grønne skatter først: Gitt at skatteprovenyet blir likt, er det åpenbart en god tanke å straffe de som gir blaffen i miljøet, og belønne dem som tar gode, grønne valg. Slike økonomiske belønninger vil trolig påvirke folks adferd.

Derimot er det litt vanskeligere å følge logikken i SV-politiker Snorre Valens resonnement. Han vil kjøle ned boligmarkedet ved å innføre eiendomsskatt og fjerne eller kutte i rentefradraget.

Les saken: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: - «Den norske drømmen» knuses

Det er vanskelig å se at eiendomsskatt og kutt i rentefradraget vil bety noe som helst for bokostnadene for folk.

Det grunnleggende problemet er at det er for få boliger der folk vil bo. Når det er flere kjøpere enn tilgjengelige boliger, stiger prisene. Samtidig virker de rekordlave rentene kraftig inn. Rentenivået gjør at bokostnadene ikke har økt, selv om boligprisene har skutt i været.

Hvordan vil så Valens forslag virke?

  • Eiendomsskatt vil gjøre det dyrere å eie en bolig. Det kan stagge prisveksten (fordi kjøperne vil få litt dårligere råd), men det gjør ingenting med bokostnadene. Det boligkjøperne sparer på kjøpet, må de betale til staten eller kommunen i skatt. Og de er like langt.
  • Å redusere rentefradraget vil gjøre det dyrere å ta opp lån, men virke omtrent på samme måten. Det boligkjøperne sparer på et mulig prisfall, vil de måtte betale i form av høyere skatt.
  • Å fjerne rentefradraget vil gjøre boliginvesteringer mindre attraktivt i forhold til andre investeringer. Men det kan også bety mindre investeringsvilje for nye boliger, slik at effekten blir færre boliger enn ellers.

Sånn sett har vi jo akkurat sett at Oslos beslutning om å innføre eiendomsskatt ikke har hatt noen avkjølende effekt på boligprisene i byen. Boligprisene i Oslo øker vesentlig mer enn resten av landet, til tross for Oslos beslutning om å innføre eiendomsskatt.

Skal man gjøre noe med boligprisene i storbyene, må balansen i boligmarkedet forbedres. Enten ved å snu flyttestrømmen eller ved å bygge vesentlig flere boliger. Nå er det faktisk en viss bedring i nybygg.

Les også: Rekordsterk boligbygging

SV-Valen bedyrer at han ikke ønsker skatteskjerpelser: - Jeg snakker ikke om at vi skal betale mer skatt enn i dag, men at mer av skattebyrden flyttes fra inntekt til eiendom, sier han til VG.

Det beste poenget er den urimelige skatteforskjellen på å eie og leie. 

Bankene krever fast ansettelse for å gi boliglån, og det gjør at folk i midlertidige stillinger ikke har noe annet valg enn å leie. Og da får de som kjent ikke fem øre i skattefradrag. Det er urimelig, og en mulig vei å gå er å la leietakere trekke fra en del av boutgiftene på selvangivelsen - eksempelvis den delen av leien som tilsvarer rentekostnadene. 

Et annet alternativ er sosial boligbygging eller at Husbanken bidrar med 2. prioritetslån til unge som ikke har egenkapital eller fast stilling.

Økte skatter løser verken miljøproblemer eller mangel på boliger.

hits