Luften går ut av Senterpartiet

Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum har steget som en heliumsballong på målingene. Men nå går heliumet ut av ballongen. (Montasje: Nettavisen).



Senterpartiet faller fire prosent på den siste partimålingen, og det er tredje måling på rad som viser nedgang for partiet.

Den siste målingen til Dagens Næringsliv viser at Senterpartiet fortsatt har 11,7 prosent, men fallet på fire prosent viser at partiet har langt igjen til rekordnivået på 16,7 prosent fra 1993, ifølge valgforsker og professor Bernt Aardal.

Les saken på Nettavisen: Senterpartiet stuper på fersk måling

- Det er forsåvidt litt interessant om Sps store fremgang blir brutt. Men det skal uansett mye til for at Sp ikke skal gjøre et godt valg, kanskje til dobling av dagens stortingsgruppe, sier Aardal til Dagens Næringsliv.

Enkeltmålinger varierer sterkt, og de fleste utslagene er innenfor feilmarginen.

På TV 2s landsomfattende måling faller Senterpartiet med 0,5 prosentpoeng, mens partiet faller 1,6 prosentpoeng - til under 10 prosent - på Respons Analyses måling for Aftenposten og Bergens Tidende.

Dette er nytt, og kan tyde på at luften er i ferd med å gå ut av Senterpartiet.

På den annen side: Senterpartiet har så høy oppslutning nå, at partiet uansett vil gjøre et godt valg. Spørsmålet er altså om partiets fremgang vil fortsette, eller om ballongen kan sprekke.

 

 

Nettstedet Pollofpolls, som publiserer et gjennomsnitt av alle målingene, viser at Senterpartiet begynte å stagnere i mars - og at det har vært et lite fall i juni.

På gjennomsnittet av alle målinger har Senterpartiet stagnert, og Fremskrittspartiet har dratt i fra. (Kilde: Pollofpolls.no).

Hovedbildet fra mange galluper er at valget kan bli jevnere enn mange trodde - og at en hovednøkkel er om Venstre kommer over eller under sperregrensen på fire prosent. På den siste DN-målingen har Venstre 3,9 prosent og da er det ikke så langt igjen.

Pollofpolls har gjort en vurdering av fylkesmålinger og anslår Venstre til 3,8 prosent

Den borgerlige regjeringen er avhengig av at Venstre klatrer over sperregrensen, og i går opplyste statsminister Erna Solberg at Høyre vil bidra til at det skjer. På den annen side har Venstre tydelig valgt kurs, og står nå som en garantist for at det blir fortsatt borgerlig regjering ved et eventuelt borgerlig flertall.

Les saken: Høyres overraskende triks kan gi valgseier

Les Nettavisen mener: Fortsatt håp for Venstre og Trine Skei Grande

Senterpartiets problem er at partiet «eier» noen saker, som ingen andre partier har interesse av å løfte. Arbeiderpartiet har eksempelvis ingen glede av at saker om distriktene mot byene løftes frem i valgkampen. Det er også krevende for Arbeiderpartiet å forklare hvorfor de tidligere var for å bruke tvang til å sammenslå enkelte kommuner, til at de nå har blitt et anti-kommunereform-parti.

Høyres Erna Solberg og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har interesse av at duellen står mellom dem og deres partier, og de vil gjøre hva de kan for å snakke om nasjonale saker som velferd, økonomi og skatt.

Senterpartiet risikerer ikke å få drahjelp, hverken av enkeltsaker eller av de andre partiene.

Landbruksoppgjøret ble reddet av Venstre, og bøndene fikk et meget godt oppgjør.

Og hvem vil bry seg om ulven i valgkampen, bortsett fra Senterpartiets kjernevelgere i Hedmark?

Kort sagt: Senterpartiet surfet på en bølge som også drev Brexit og Donald Trump - en tro på at alt var bedre før. De fleste velgerne forstår at dette er nostalgi, og at verden må videre - ikke settes i revers.

Fysikken gjør at heliumballonger stiger så lenge den er lettere en luften rundt.

Men når luften blir tynnere, så utvider heliumet seg inne i ballongen til den sprekker.

Det skjer angivelig på rundt 1000 meters høyde.

I politikken handler det om å evne å få fokus på sine saker, og mobilisere de velgerne som er opptatt av disse sakene.

Spørsmålet er om Trygve Slagsvold Vedum steg for fort, for tidlig.

Hva mener du? Vil fremgangen til Senterpartiet fortsette mot valget, eller tror du at toppen for lengst har nådd?

Ingen får ansvar for gigantsprekk

Stortingspresident Olemic Thommessen og Stortingets direktør Ida Børresen har det formelle ansvaret for overskridelsene. (Foto: Stortinget).

Sprekken på 700 millioner kroner i Stortingets byggeprosjekt kommer ikke til å få konsekvenser for de ansvarlige.

Tre personer står igjen med et formelt hovedsvar for prosjektet som økte fra 70 til 1.800 millioner kroner:

  • Daværende stortingspresident Dag Terje Andersen
  • Nåværende stortingspresident Olemic Thommessen
  • Stortingets direktør Ida Børresen

Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen (bildet) hadde ansvaret da Stortinget valgte å påta seg ansvaret for å lede byggingen selv, Høyres Olemic Thommessen har hatt ansvaret for styringen av prosessen de siste fire årene, mens direktør Ida Børresen har ansvaret for å lede den milliardbedriften Stortinget er.

Her er mer bakgrunn: Stortingets organisering og ansvar

Mer om prosjektet: Stortingets byggeprosjekt

Presidentskapet som Dag Terje Andersen ledet presenterte prosjektet første gang i 2012 med en anslått kostnad på 137 millioner kroner. Verken han eller Stortingets direktør så noen grunn til å be om hjelp fra Statsbygg.

Siste tall til Stortinget (fra februar i år) er 1.838 millioner kroner, og prosjektledelsen mener at den økonomiske situasjonen er «svært bekymringsfull». I klartekst: Her kommer det enda større overskridelser.

En av landets fremste eksperter på slike saker er styreformann Eiliv Holte i Holte AS. I Finansavisen feller han en knusende dom: - Når det ender opp med ikke mer enn en reprimande etter å ha sølt bort over 1.000 millioner kroner, er det graverende, sier han til Finansavisen.

Holte mener at både Stortingets direktør og hele presidentskapet burde gå av fordi de har sovet i timen, og han er kritisk til at Stortinget har bygget mer enn de trenger - blant annet den 260 meter lange tunnelen til Rådhusgaten (som nå er beregnet til 420 millioner kroner).

- Det er en hån mot skattebetalerne og tragisk for Stortingets omdømme hvis byggeskandalen ikke skal få personlig konsekvens for de ansvarlige, sier han til Finansavisen (se illustrasjon).

 

 

Høyres Michael Tetzchner mener at prosjektet ble alt for stort underveis: - Dette er et prosjekt som har vokst fra 70 millioner kroner, med vindusutskiftinger, ventilasjonsanlegg og etasjeskiller av brannhensyn, til å bli en unødvendig tunnel på 260 meter, en unødvendig utgravd kjeller og et post- og varemottak som det egentlig ikke er behov for, har han sagt ifølge Finansavisen.

Innmaten ble revet og man monterte et skjellett på 130 tonn stål for å holde oppe fasaden. Bilde fra august 2015: Stortinget.

Riksrevisjonen hudflettet Stortinget i sin opprinnelige rapport, og de står fast på sine konklusjoner som rammer både den nåværende og forrige stortingspresidenten

Statsminister Erna Solberg sier det slik: - Jeg opplever at dette var et prosjekt som kom skjevt ut helt i begynnelsen. Det skyldes ikke Olemic Thommessen, men det forrige presidentskapet, sier hun, og foreslår en skylddeling mellom det nåværende og forrige presidentskapet.

Når Stortinget i dag behandler saken, så ønsker ikke flertallet at den skal få konsekvenser for verken stortingspresidenten eller stortingsdirektøren. Senterpartiet og SV blir nedstemt på sitt forslag om at Stortinget ikke har tillit til Olemic Thomessen.

Flertallet nøyer seg med kritikk og å be om en evalueringsrapport for hva Stortinget kan lære.

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker å la hoder rulle - naturlig nok siden begge partier har medvirket til skandalen.

Så da ender det med at ingen får ansvaret.

Hva mener du? Hvilke konsekvenser burde byggeskandalen fått for de ansvarlige?

Rødgrønn mobbing av Bjørn Dæhlie

Forretningsmannen Bjørn Dæhlie betaler trolig mer skatt enn alle kritikerne til sammen. Likevel må han tas for ytringer på frokostmøtet til Civita og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. (Skjermdump: Civita).

Bjørn Dæhlie har gjort noe forferdelig. Han har ment noe offentlig om formueskatten. Nå må han tas!

Forretningsmannen, og den tidligere skiløperen, mener at formueskatten er en meningsløs straff mot norske eiere.

- Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formueskatt, sa Dæhlie på et diskusjonsmøte i Civita.

Det var nok til at kritikerne gikk i svart.

 

 

På lederplass skriver Dagsavisen om «den tåredryppende historien» og at «det enkleste ville vel være å bare ta fra ham pengene».

Som mottaker av rundt 40 millioner kroner i året i pressestøtte er det freidig av Dagsavisen å kritisere andres skattemoral.

Og det er oppsiktsvekkende at avisen ikke har fått med seg poenget i Dæhlies mening.

Har kan du se hva Bjørn Dæhlie sa: Opptak fra Civita-møtet

Men Dagsavisen er ikke alene. Twitter er full av rødgrønne humorister og moralister som gjør sitt beste for ikke å forstå poenget.

Her er et lite utvalg:

 

Ingen av dem har fått med seg det sentrale.

Bjørn Dæhlie sutrer/raser/gråter slett ikke over formueskatten - det kan alle ettersjekke ved å se videoen jeg har lenket til over.

Ikke klager han over skattebyrden i Norge heller: - Jeg har ingenting imot å betale skatt. Jeg betaler både min personlige skatt og selskapsskatten med glede, og jeg er takknemlig for alt vi får igjen for skatten vi betaler. Men jeg mener at akkurat formueskatten er en uheldig skatt, fordi den tapper bedriftene for ressurser som kunne vært brukt til å investere mer og utvide virksomheten og antall arbeidsplasser eller starte bedrifter, skriver han.

Les innlegget her: Jeg «raser» ikke

I Dagbladet «forklarer» Arbeiderpartiets bystyremedlem Per Anders Torvik Langerød hvorfor formueskatten er en god idé.

Les innlegget: Hei Bjørn! Du synes formueskatten er uforståelig. Vel. La meg prøve...

Ap-politikeren er, ifølge Wikipedia, «en norsk Arbeiderpartipolitiker og organisasjonsperson», og han demonstrerer i innlegget at han ikke har forstått stort av Dæhlies innvendinger mot formueskatten.

Så la meg prøve:

  • Formueskatten er urettferdig fordi den skatter ulike formuer helt forskjellig.
  • Den er uheldig fordi den diskriminerer norske eiere i forhold til utlandske.
  • Den tapper eiere og bedrifter som må betale skatt når de går med underskudd.
  • Og den stimulerer norske arvinger til å flytte utenlands - og ta med kontrollen over norske arbeidsplasser.

Kort fortalt er den en symbolskatt mot de rike, som har vesentlige og farlige bivirkninger for norsk eierskap og kontroll over norske bedrifter.

Akkurat dette har en serie Arbeiderparti-sympatisører - mange av dem med praktisk erfaring fra næringsliv og eierskap - forstått. og det påpekes morsomt i denne tweeten fra Peder W. Egseth, som er pressesjef i Høyres stortingsgruppe.

 

Argumentene for å beholde formueskatten er at det angivelig gir mindre ringvirkninger i norsk økonomi enn offentlig forbruk.

Og det er jo nokså åpenbart. En million kroner i spart formueskatt gir mindre øyeblikkelig effekt enn at det offentlige bruker pengene.

Problemet er bare at det er kortsiktig. På lengre sikt er staten og kommunene avhengige av et næringsliv.

Derfor trenger vi eiere som først sparer, og så investerer penger i lønnsomme arbeidsplasser. Og som ikke må selge unna eller tappe bedriftene når de går med underskudd for å betale formueskatt.

Men dette handler ikke bare om formueskatten. 

Det handler like mye om en regelrett mobbing av en næringslivsleder som er modig nok til å ta til motmæle og fortelle åpent og ærlig om hvordan formueskatten virker ute i virkeligheten - i motsetning til i studiesirklene.

Derfor heier jeg på Bjørn Dæhlie, nå som næringslivsleder.

Hva mener du om formueskatten og Bjørn Dæhlies uttalelser?

Ønsker vi å skille jenter og gutter?

Det er 45 år siden to kvinner måtte løpe under falsk navn for å delta i Holmenkollstafetten. Nå kommer det nye krav om å dele jenter og gutter i gymnastikk og svømmeundervisning. (Faksimile: NRK).

Norge kan ikke innføre et kjønns-apartheid. Vi bør si nei til ønsker om å skille jenter og gutter i gym og svømmeundervisning.

Det er nesten ikke til å tro, men etter mange tiårs kamp for like rettigheter og lik behandling kommer det nå ønsker om å skille jenter og gutter i gymnastikken.

Noen ganger er begrunnelsen religiøs, men slett ikke alltid.

Andre argumenterer med kroppspress og skam forsvarer en slik deling også blant elever med norsk bakgrunn.

Mange skoler forteller at elevene ikke vil dusje sammen med medelever av samme kjønn, eller gå i badedrakt eller gymtøy sammen med elever av motsatt kjønn.

Les saken: Deler svømmeundervisningen: - Kroppspress er et reelt problem

Det er for lettvint å avfeie disse følelsene, men løsningen kan ikke være å skru klokken 50 år tilbake til en skole og gymnastikktimer som var inndelt etter elevenes kjønn.

 

 

På 50-tallet skrev Aftenposten om kvinnelige skiløpere at «av typer er det omtrent som mannfolk, ikke noe søtt eller kvinnelig yndighet».

Les saken: Ville ikke ha kvinner «med snørr og svette» og «klumsete uestetiske bevegelser» i konkurranser.

Kvinner var forbudt i Holmenkollstafetten til langt ut på 70-tallet og nektet i Birkebeinerrennet til 1976 

Da to kvinner løp Holmenkollstafetten under mannlig dekknavn, ble de fratatt stafettpinnen av politiet.

Siden har det gått 40 år, og verden har beveget seg videre - trodde vi.

Arbeiderpartiet har tatt et klart synspunkt mot kjønnsdelt svømmeundervisning i skolene - og skriver «at det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning».

Les Jan Bøhlers blogg: Ingen unntak fra felles svømmeundervisning

Bøhler har rett i at alle gutter og jenter skal ha med seg fra fellesskolen at de er likestilte.

Det er også viktig at dette faktisk er en nasjonal policy, og at det ikke er opp til hver kommune å innføre kjønnsdelt svømmeundervisning.

I samme retning går regjeringens forslag om å forby «plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter introduksjonsloven».

Poenget er at skolen ikke bare gir elevene fagopplæring, men også lærer dem å oppføre seg som folk.

Skolen er et av de viktigste redskapene samfunnet har for å overlevere norsk kultur til den nye generasjonen.

Derfor er det viktig at vi ikke aksepterer den form for diskriminering og seksualisering av små jenter som ligger i at de skal ha svømmeundervisning atskilt fra guttene.

På lik måte godtar vi heller ikke en diskriminerende tildekking med middelalderske plagg. Det handler ikke om individuell frihet til å kle seg i hva som helst, men også om medborgernes rettigheter til å leve i et liberalt opplyst samfunn.

Nå kommer de samme kravene fra kvinner som ikke vil trene med menn på helsestudioer (fordi de angivelig misliker å bli beglodd), eller ungdomsskoleelever som ikke vil ha gymnastikk med elever av motsatt kjønn på grunn av kroppspress.

Vi bør ikke gi etter for slike ønsker.

Sykelig kroppsfokus og skam over egen kropp bekjempes best ved at det blir normalt å se kropper i alle størrelser og fasonger - ikke ved å åpne for det motsatte.

Vi ønsker ikke et kjønnsdelt samfunn.

Hva mener du? Er det greit at jenter og gutter har delt svømmeundervisning, og forstår du kvinner som vil ha helsestudier bare for kvinner?

Rett søkelys mot sløseprofitørene

SV-leder Audun Lysbakken krever forbud mot velferdsprofitører for å kunne støtte en ny rødgrønn regjering.( Foto: Åsmund Holien Moe).

 

Venstresiden har blinket seg ut såkalt velferdsprofitører som fiender. Men hvorfor ikke rette søkelyset mot sløseprofitørene?

Rødt og SV vil bruke valgkampen mot private som tjener penger på å drive barnehager, sykehjem eller på annen måte tjener penger på offentlig velferd.

Begrunnelsen er at de vil sikre at offentlig penger går til velferd, og ikke til privat profitt.

Å sørge for at innbyggerne får så gode tjenester som mulig for pengene, er en bra sak.

Men det må også rettes et nådeløst søkelys mot sløsingsprofitørene i offentlig sektor.

 

 

Nye tall viser nemlig at kommunene tok inn 14 milliarder kroner mer i skatt i fjor.

Les mer: Regnskapstall for kommunene

Kommunen er vår viktigste leverandør av offentlige tjenester. De driver skoler, barnehager, henter søppel og sørger for vann i springen.

Men nesten hver gang noen klager på tjenestene, forsvarer byråkrater og politikere seg med dårlig råd.

Problemet er at bortforklaringen ikke holder vann. Sannheten er at milliardene regner ned over kommunene og at de ansetter nye folk i et rasende tempo.

Bare i fjor økte antallet ansatte fra 498.000 til 507.000.

Over 9.200 flere kommunale ansatte på ett år - og andelen som arbeider i administrasjonen svulmet opp.

I tillegg kommer rundt 50.000 ansatte i fylkeskommunene.

For å si det enkelt: Folk flest jobber ikke i industrien - folk flest jobber i kommunen.

Godt over 10 prosent av de ansatte i kommunene jobber i administrasjonen - og det økte i fjor.

De aller fleste i kommunene arbeider hardt og gjør en god jobb - akkurat som ansatte i store private selskaper.

Men det er åpenbart mulig å kutte i byråkratiet og sørge for bedre tjenester i kommunene, og det er et mye større problem enn at noen få aktører tjener penger på å selge tjenester til det offentlige.

I fjor hadde kommunene et overskudd på 17,2 milliarder kroner, og overskuddet har økt kraftig de siste årene.

Hvis de bare hadde drevet 1 % mer effektivt, ville norske innbyggere fått 4,3 milliarder kroner til bedre skole, barnehage, vann og kloakk.

Derfor er det mye viktigere å rette søkelyset mot offentlig sløsing enn kun å bry seg om noen få selskaper som tjener penger.

  • Det betyr å være mer kritisk til kommunale byråkrater som bevilger seg gode lønninger.
  • Det betyr å være kritisk til pengebruk som ikke kommer innbyggerne til gode.
  • Og det betyr å lete etter muligheter til å spare penger ved å slå sammen kommuner.

Kort og godt - ta opp jakten på pengebruk som kunne vært brukt til bedre skoler, barnehager og andre kommunale tjenester.

Hvor mener du det er mest å tjene? Ved å kutte i offentlig byråkrati eller ved å forby folk å tjene penger på offentlige velferdsytelser?

Taper kampen mot bompenger

POLITIKERE PÅ BOMMEN: Arbeiderpartiets Raymond Johansen og Høyres Eirik Lae Solberg er enige om å lage tre bomringer i Oslo, slik at bilistene må passere seks bomstasjoner på vei gjennom byen. (Foto: /CF Wesenberg (kolonihaven), Høyre og Statens Vegvesen).

 

Nye bompengestasjoner dukker opp overalt i Norge. I Oslo-området skal bompengene skrues opp med 25 milliarder kroner i årene som kommer.

Fra mars 2019 blir det tre bomringer på vei inn til Oslo, og bilistene må betale både på vei inn og ut av ringene.

Dette går frem av en ny avtale om finansieringen av Oslopakke 3.

Det kommer bompenger på bygrensen til Akershus, samt der de nå står - og til alt overmål også på Ring 2.

Dette er en stilisert versjon, men poenget blir at du må gjennom tre bomringer på vei inn - og ut - av hovedstaden. (Illustrasjon: Google maps/Nettavisen).

I den lokalt reviderte avtalen er det totalt lagt til grunn å bruke 74 milliarder kroner i bompenger til tiltak i Oslopakke 3 i perioden 2017-2036, går det frem av av den ferske meldingen til Stortinget om Oslopakke 3.

Kort fortalt:

  • Dersom du kommer fra Moss og skal gjennom Oslo til Bærum, så må du forberede deg på å møte seks bomstasjoner.
  • Bilister som kommer fra vest eller sør, og må gjennom Oslo for å fly fra Gardermoen, vil også møte seks bomstasjoner.

Rundt 75 prosent av bilreisene vil passere en bomring.

Dette er bomtakstene som vil gjelde fra 1. mars 2019, ifølge avtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hva du konkret må betale fra 1. mars 2019 avhenger av biltype og reisen.

Kjører du fra Asker til Gardermoen, med dieselbil, blir regnestykket slik:

  • Du må betale 29 kroner ved bygrensen pluss 29 kroner i den eksisterende bomringen, men slipper å betale i den indre ringen - og ikke på vei ut hvis du kjører igjennom på under 60 minutter. I tillegg får du en rabatt på 20 prosent, slik at prisen blir 46,40 kroner.
  • Dersom du skal på jobb, og kjører inn i rushet, må du betale disse 46,40 kroner. På hjemveien slipper du billigere, slik at tur/retur totalt vil koste 69,80 kroner i bompenger hver dag.

I store trekk betaler staten mindre og mindre av nye veiprosjekter, mens bilistene betaler mer og mer.

Det spesielle med Oslopakke 3 er at bilistene også betaler for jernbaneutbygging og kollektivtransport. Hele prosjektet vil koste rundt 100 milliarder kroner.

Mijøpartiet De Grønnes samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har ønsket vesentlig høyere bompengesatser.

Politisk har det vært en hestehandel om bompengesatsene.

Miljøpartiet De Grønne har ivret for høye bompengesatser på opptil 80 kroner, men det er nå justert nedover. 

I rushtiden vil det koste 26 kroner å passere bygrensen, 20 kroner å passere indre ring og 26 kroner å passere det som kalles Oslo bomring.

Hvor mye du totalt må betale for en gjennomkjøring, avhenger av hvor mange stopp du tar på veien.

Dersom du blir mer enn en time inne i byen, må du betale de samme satsene på vei ut igjen.

Rask gjennomkjøring slipper altså med halvparten.

 

 

Oslopakke 3 er et godt eksempel på at kampen mot bompenger er tapt.

Høyres Eirik Lae Solberg ser noen lyspunkter: - Jeg er glad for at Høyre har fått gjennomslag for flere rabattordninger. Det skal fortsatt være mulig å kjøre bil i Oslo når det er nødvendig for å få hverdagen til å gå opp,sier gruppeleder for Høyres bystyregruppe Eirik Lae Solberg.

- Når det først skal kreves inn mer bompenger er det viktig at det nye takstsystemet er mer fleksibelt og rettferdig enn dagens. For Høyre har det også vært viktig å sikre forutsigbarhet for de store samferdselsinvesteringene i Oslo framover, sier Solberg.

Tidligere har det vært et godt argument mot bompenger at de er dyre å drive inn, men der er det en kraftig bedring.

Fjellinjen har fått ned kostnadene kraftig på innkrevingen. Målet er at det ikke skal koste mer enn en krone per gjennomkjøring. (Kilde: Fjellinjen, årsrapport 2016).

Fjellinjen AS har kuttet kostnadene dramatisk, fra 2,82 kroner til 1,63 kroner per passering - og målet er å få innkrevingen ned til under en krone per passering.

Dersom bilistene skal betale, er automatiske bompenger den beste metoden. 

Hvordan mener du mer vei skal finansieres? Med økte offentlige inntekter (skatt eller avgifter), kutt i andre kostnader (hva da) eller er du for at bilistene bør betale med bompenger?

Lær elevene å stå opp hver morgen

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen bør ta grep slik at den elevene ikke går ut av videregående skole med dårlige arbeidsvaner. (Arkivbilde fra Høyskolen i Oslo).

 

Den siste måneden av skoleåret smuldrer opp. Det gir avgangselevene helt feil inngang til yrkeslivet.

I dag har 40-50.000 elever i videregående skole muntlig eksamen, og dermed den siste ytelsen som kan bety noe på vitnemålet.

Men skoleåret er ikke over av den grunn - tvert imot er det en drøy uke igjen.

Sannheten er at avslutningen på 12. årig skolegang er rotete og kan gi elevene feil inntrykk av livet etterpå.

  • Fra begynnelsen av mai og frem til 17. mai gikk dagene (og nettene) til russefeiring.
  • Etter 17. mai har tiden gått med til forberedelse til eksamen, og lite undervisning.

Det logiske ville vært å fullføre undervisningen og eksamenene før man feirer - ikke motsatt.

Hør også podcasten «Stavrum og Høglund»: Elever må lære seg å stå opp om morgenen

At russefeiringen kan gå ut over eksamen, er en ting. 

Viktigere er holdningen elevene får av en ferier på de merkeligste tidspunkter, og uker som kastes bort på tullball.

I Oslo er høstferien alltid uke 40, uansett. (Kilde: Oslo kommune).

De ytre rammer slik:

  • Skoleåret er på 190 dager
  • Elevene har 175 dager til ferier
  • Helgefri utgjør rundt 100 dager

I Oslo er siste skoledag for videregående skole 21. juni, og første skoledag etter ferien er 21. august.

Allerede 11. september kommer første fridag - nemlig valgdagen.

Og så er det bare å holde ut noen uker, før det blir en ukes høstferie fra skolen er slutt 29. september til elevene må på skolen igjen mandag 9. oktober.

 

 

Poenget er at skoleåret åpenbart ikke er planlagt ut fra elevenes beste, eller for å gi dem en jevn arbeidsbelastning.

Eksamen i videregående skole er eksempelvis de siste ukene i november. Det er bra for lærerne, som kan rette prøvene i desember. Men mindre bra for elevene som lett risikerer at desember også blir en måned i oppløsning.

Norsk skole har en arbeidsform som passer for lærerne og lærerfamilier, men ikke for de andre elevene og deres foreldre.

Mange andre familier har sin fulle hyre med å tilby barna vettuge fritidsaktiviteter i to måneders sommerferie. 

De som har råd, velger kanskje populære løsninger som Oksnøen eller Tom Murstad Sjøleir - med priser på 7.450 kroner for ni dager (Oksnøen) eller 6.660 kroner for en uke (Tomm Murstad Sjøleir).

Mange familier har ikke råd, og de har kanskje bare to-tre ukers felles sommerferie for hele familien.

Og ikke før man er tilbake, venter høstferien.

Da er det heller ikke normalt ferie på vanlige arbeidsplasser.

Norsk skole trenger en reform av arbeidstiden og skoledagen for elevene.

Den bør ta høyde for at elever flest har hektiske hverdager med skole, lekser og fritidsaktiviteter - og for lange perioder uten noe tilbud.

Altså en skole til elevenes beste.

Hva mener du? Er det for mye eller for lite ferie i skolen, og er du tilhenger av flere skoledager totalt sett?

Engasjert og passe crazy

Ap-politikeren som kalte Sylvi Listhaug en «Jævla rasistkjerring» er lærer, leder for oppvekstkomiteen i Arendal, og har sittet i bystyret i snart 14 år.

 

Takk og lov for at sentrale politikere viser oss hva de egentlig mener og tenker.

Arbeiderparti-politiker Gjermund O. Bjørndahl liker ikke innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Og det ga han klart uttrykk for på Facebook: «Jævla rasistkjerring», presset han ut av tastaturet.

Først var det ingen angrende synder som ble konfrontert med uttalelsen: - Den uttalelsen, som jeg mener jeg kan forsvare, står jeg 100 prosent inne for, sier Ap-politikeren til VG Nett, og legger til at det er «min måte å uttrykke meg på».

Les saken: Ap-politiker kalte Listhaug for «jævla rasistkjerring»

 

 

Senere ble han tvunget av partiet til å fjerne meldingen og beklage.

Uttalelsen er interessant, for Gjermund O. Bjørndal er ingen hvem som helst i lokalpolitikken i Arendal.

Han var leder i Arendal Arbeiderparti fra 2006 til 2009, og er inne i sitt 14. år i Arendal bystyre.

I fjor ble han oppnevnt som partiets kandidat til å bli lagrettsmedlem i Agder Lagmannsrett.

Som hovedtillitsvalgt i LO-forbundet Skolenes Landsforbund i Aust-Agder er han også sentral i å utforme skolepolitikken.

Ap-politiker Gjermund Orrego Bjørndahl presenteres nøytralt på Arbeiderpartiets nettsider (øverst), mens han er betraktelig friskere på sin egen Facebook-profil. (Kilde: Arbeiderpartiet/Facebook).

Gjermund Orrego Bjørndahl lever av å formulere seg.

Han er forfatter, har gitt ut en rekke bøker, arbeider som lærer og er leder for oppvekstkomiteen i Arendal kommune.

Les mer: Gjermund Orrego Bjørndahl

Barn i Arendal blir altså veiledet av en erfaren politiker som mente at «jævla rasistkjerring» er en passende karakteristikk på en meningsmotstander til partiet tvang ham til å beklage.

Ordvalget er spesielt fordi det viser holdninger:

1. Ap-politikeren mener at jævla er et godt adjektiv å bruke.

2. Han mener at folk som har andre synspunkter på flyktningepolitikk er rasist.

3. Og bruken av ordet kjerring sier noe om holdningen til kvinnelige politikere.

Nærmest et Kinder-Egg av fordommer i en meget kort Facebook-melding.

Gjermund Orrego Bjørndahl har valgt å la seg avbilde foran flagget på sin Facebook-profil. (Kilde: Facebook).

Det er ikke først gang Ap-politikeren trår til mot meningsmotstandere på Facebook.

Første gang han var i vinden kalte han Kristelig folkepartis varaordfører i Kristiansand for en mørkemann, og en lort, og sammenlignet ham med Mullah Krekar.

En annen lokal politiker i Arendal fikk meldingen: «Du mangler ikke bare politisk teft, men også sosiale antenner (...) Du må ha store problemer med deg selv».

Som leder for Arendal oppvekstkomité valgte Bjørndahl i fjor å boikotte 17. mai-feiringen fordi «Norge styres av en regjering og en politikk som ikke er verdt å feire». Også det på Facebook.

Vi kan konkludere med at Gjermund Bjørndahl er en frittalende mann, som gir uttrykk for sine synspunkter på sosiale medier.

Han karakteriserer seg selv som «Humanist, sosialist og sørlending! Engasjert, skeiv og passe crazy :)».

Det befriende med saken er at Arbeiderpartiet i Arendal holder seg med en sentral politiker som fyrer av uten filter på sosiale medier.

Det sies at det er av fulle folk og barn man får høre sannheten.

Men man skal ikke undervurdere hvilken mulighet sosiale medier gir politikere til å ytre det de egentlig mener, før PR-rådgiverne får polert budskapet.

Hva mener du? Er det greit at en lærer og oppvekstpolitiker bruker ord som «jævla rasistkjerring» om en norsk statsråd?

Facebook elsker islamkritikk

Hege Storhaug og Human Rights Service er en favoritt for mange på Facebook og sosiale medier.

De etablerte mediene vil helst ikke ta i dem med ildtang, men på sosiale medier er Hege Storhaug og Hans Rustad vinnerne.

De islamkritiske nettstedene Document og Human Right Service bæres frem på Facebook.

Det tyder på at det er en sterk understrøm av islamkritiske lesere som ikke finner det de ønsker i de etablerte mediene.

Akkurat nå er eksempelvis Document over NRK på listen over medier som har laget saker som likes og deles på sosiale medier i dag.

For de etablerte mediene må det være et tankekors at saker fra Document og HRS er så populære. 

Ofte er det saker hvor leserne har en mistanke om at mediene dekker over nyhetssaker som kan brukes av innvandringskritiske eller antiislamske personer.

Et godt eksempel er saken med mange bilbranner på Vestli i Oslo. 

Alle mediene skriver om hendelsen - det kan man se på Google.

Bilbrannene kommer etter en periode med ungdomsbråk på Stovner, utført av det politiet beskriver som unge gutter i 18-årsalderen med kriminell bakgrunn.

Dette er en bydel med mange innvandrere, men foreløpig foreligger det ikke offisiell informasjon om at bilbrannene er utført av spesielle etniske grupper. Nettavisen har forsøkt å få ut informasjon, men politiet har ikke ønsket å si noe om bakgrunnen til de antatte gjerningsmennene.

Da leses det mellom linjene når politiet sier at de har trappet opp samarbeidet med «trossamfunn», og forsker på kriminelle gjenger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Inger Lise Lien, sier følgende til P4:

- Veldig mye minner om det som skjer i Rinkeby og Malmö, sier Lien, og frykter at dette kan utvikle seg til svenske tilstander hvis ikke problemet tas ved roten.

 

 

I sosiale medier sprer mistanken seg om at etablerte medier dekker over problemene, og da er det interessant at det blir Documents gjengivelse av NTB-saken som blir delt i sosiale medier. Trolig tolkes det som at når Document (som er opptatt av problemene med integrasjon og innvandring) har valgt å dele saken, så er det en sammenheng.

Les saken på Document: Oslo: Flere bilbranner på Vestli

I debattfeltet settes bjeller på katten, selv om sammenhengen foreløpig ikke er offentlig bekreftet av Politiet:

Slikt kan ikke skje i Oslo fordi politiet har så god "dialog" med ungdommene (les: de fallittkulturelle.) Alt ifølge NRKs eksperter og politiet selv. Hva skjer? Jo, nøyaktig det samme som alle andre steder i verden der disse innvandrerenklavene er store og sterke nok til å gjøre som de vil. Vi får et muslimsk, mafiastyrt ættesamfunn. Ledereliten vår arbeider for en raskest mulig utskifting av befolkningen og velgermassen med Midt-Østen og Afrika. Bilbrannene er bare en del av "det nye vi" og den nye kulturen.

Politiet sier at de ser på bilbrannene og bråket som 3-4 enkelthendelser. Slike uttalelser demper gemyttene og frykten hos dem som har tillit til Politiet, mens det gir andre vann på mølla.

Her kan du følge dagens nettmøte med Hege Storhaug på Nettavisen Lyd:

Likevel er det verdt å minne om at det finnes flere eksempler på at det som fremstår som åpenbart for noen, egentlig er fordommer.

For eksempel Hemsedal-saken der det ble spredt «informasjon» om at gjerningsmennene måtte være innvandrere, og så viste det seg at de egentlig var etnisk norske og svenske. 

  • Det er et faktum at Stovner og Vestli har en høy andel innvandrere.
  • Det er også et faktum at det har vært mye ungdomstrøbbel og bilbranner. 

Men likevel gjenstår det å få troverdige fakta.

Og uten fakta trives konspirasjonsteoriene.

Når Politiet holder tilbake informasjon - og mediene ikke klarer å hente den ut på annet vis - så undergraves tilliten til både mediene og Politiet.

Da overtar Facebook som spreder av både sann og usann informasjon.

Hva mener du? Er du enig i at mediene dekker over virkeligheten, eller er du urolig over at sosiale medier sprer både sannheter og konspirasjoner i en salig miks?

Oslo har landets dyreste drosjer

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lyst til å slippe fri drosjenæringen, men får motstand fra distrikts-Norge. Dagens system gir mye dyrere drosje i byene enn i distriktene. (Foto: Tor Midtbø/SD).

Bilene koster det samme og det er mye ledig arbeidskraft - likevel koster drosjene 50 prosent mer i Oslo.

Norge har mange regler for drosjetransport, og nye aktører som Uber fortviler over at ikke politikerne slipper næringen løs.

Les mer: Uber truer med å trekke seg fra Norge om de ikke får det som de vil

Nå kommer nye tall som viser at regelverket gjør drosjeturene dyre i byene.

Les mer: Halvparten er tomkjøring - Oslo er dyrest

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en tur på 10 kilometer i Oslo koster 362 kroner i gjennomsnitt, mens en like lang tur i Hedmark eller Oppland kun koster 250 kroner. 

Jo mørkere farge, desto dyrere er drosjeturen. Kartet viser at drosje er billigst i distriktene. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Tallene stammer fra Skatteetaten, og hentes fra 8.500 drosjeeiere over hele landet med løyver.

Et interessant funn er at prisene øker, men ikke omsetningen. Isolert tyder det på at drosjenæringen priser seg ut av markedet, og det kan de gjøre så lenge det ikke er fritt frem for nye aktører - og nye forretningsmodeller - å etablere seg.

Tallene viser at omsetningen står stille, mens prisene - og tomkjøringen - øker. Det tyder på at drosjenæringen trenger en reform. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Dessuten viser statistikken at drosjene jevnt over kjører nesten halvparten av strekningene uten betalende passasjer i bilen.

Konklusjonen er at regelverket og løyvene gir en bransje som ikke er tilpasset til tilbud og etterspørsel.

 

 

Samferdselsdepartementet ønsker å forandre regelverket, og saken er nå til høring.

Her kan du lese mer: Høringsnotat om endring av yrkestransportloven

Både drosjenæringen og distriktene protesterer, men regningen betales av dyre drosjeturer i byene.

Alternativet ville vært å kreve vandelsattest, sertifikat og lokalkjennskap (mindre viktig med GPS i alle biler) - men så latt alle som fyller kravene få etablere seg. Da ville vi trolig fått flere drosjer og billigere drosjeturer i storbyene, og det ville vært bra for miljøet siden flere ville klart seg uten bil.

Så kunne man fortsatt med løyver og en forpliktelse til å kjøre i distrikts-Norge.

Hva mener du? Er drosje for dyrt, eller er det greit for deg?

hits