hits

Bloggen er flyttet

Hei!

Takk for at du har fulgt bloggen min her på Blogg.no!

Jeg har nå flyttet mine kommentarer til Nettavisen.

Du finner alle på denne nettadressen: 

https://www.nettavisen.no/meninger/gunnarstavrum

Der kan du også bestille epostvarslinger hvis du vil ha en melding når jeg har skrevet en ny blogg.

 

Nettavisen - NAblogg

Her ligger alle bloggene til Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum.

 

Vi har også samlet alle de andre meningsbloggerne på Nettavisen til en felles seksjon.

Den finner du her: Nettavisen Friske meninger

 

 

Kriminalitet som lønner seg

Anslag tyder på at det årlig svindles med åtte milliarder kroner på trygd her i landet. Sjansene for å bli tatt er bortimot null.

Elendig kontroll med grov trygdesvindel

Mens milliardutbetalingene bare øker og øker, blir stadig færre anmeldt for trygdesvindel. Tidligere undersøkelser tyder på at det årlig svindles for rundt åtte milliarder kroner. Til sammenligning ble det i fjor innlevert anmeldelser for 187 millioner kroner - eller 2,3 prosent av mørketallene.

Du finner alle bloggene på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Jurister og prinsipper

Det er en avsporing å blande politisk mistillit med hvordan påstander om seksuell trakassering skal avgjøres. Selv jurister har gode prinsipper uten at det blir rettsliggjøring av den grunn.

 

Selv jurister kan ha gode prinsipper

De siste dagene har det vært en heftig debatt om Arbeiderpartiet egentlig hadde plikt til å høre på Trond Giskes versjon, eller om partiet uansett står fritt til å konkludere varslingssakene. Flere kommentatorer mener at det er en misforstått rettsligjøring av noe som egentlig er et politisk valg - nemlig om Arbeiderpartiet har tillit eller ikke til Trond Giske som nestleder.

 

Du finner alle mine blogger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Ap-topp mot bakvaskelser

Den mektige lederen for Arbeiderpartiets sekretariat på Stortinget trekker seg for å få slutt på rykter og bakvaskelser.

Ap-topp går i protest mot rykter og bakvaskelser

Begrunnelsen sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen bruker for å trekke seg er både oppsiktsvekkende og dramatisk. "Jeg slutter i Arbeiderpartiet for å løse opp i en fastlåst situasjon mellom partisekretær Kjersti Stenseng og meg", skriver Amundsen i en blogg.

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Skremmende tall fra Sverige

Når 131 mennesker er skutt til døde i gjengkriminalitet, skaper det en begrunnet tvil om myndighetene overhodet har kontroll over utviklingen.

Sverige mister kontroll over gjengkriminalitet

Det er et skremmende bilde Aftonbladet har satt sammen i en omfattende granskning: 131 er skutt til døde 520 er skuddskadet Dette er fasiten for gjengkrigene i Sveriges tre største byer de siste syv årene. Volden er brutal, og mye av den foregår i bydeler med høy andel innvandrere.

Mine blogger er nå samlet hos Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Seksualovergrep må etterforskes

Politiet må etterforske påstandene om handlingene til tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Overgrepsanklager kan ikke bli hengende i luften av allmenne hensyn.

 

Politiet må undersøke påstander om rene overgrep

 Ifølge Høyre har det kommet inn mer enn ti varsler mot Kristian Tonning Riise, som nå har trukket seg som leder i Unge Høyre. Den alvorligste gjelder påstander om at han hadde sex med en overstadig beruset 16 årig jente, som ikke var i stand til å samtykke eller gjøre motstand.

 

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Pressen må tåle Stray Spetalen

Flere i pressen vil kaste investor og milliardær Øystein Stray Spetalen ut av Pressens faglige utvalg fordi han har aksjer i et alternativt nettsted.

Jeg mener det er prinsippløst å holde eiere ansvarlig for redaktørens beslutninger.

Pressen må tåle kritikken fra Øystein Stray Spetalen

Den frittalende milliardæren eier 16 prosent av det alternative nettstedet Resett, som de siste ukene har hatt gjentatte oppslag som etter alt å dømme ville blitt felt i Pressens faglige utvalg.

Mine blogger er nå på Nettavisens meningerseksjon - du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Trine Skei Grande er ingen overgriper

Venstre-leder Trine Skei Grande har sine ord i behold: - Jeg har gjort mye dumt, men jeg er ingen overgriper.

Trine Skei Grande er ingen overgriper, alt var frivillig

I flere måneder er det spredt rykter om at Venstre-lederen skal ha forgrepet seg på en svært beruset ungdom i noe som ble fremstilt som en blanding av en voldtekt og et overgrep. Det er også spredt rykter om at dette har vært en varslingssak i Venstre.

Mine blogger ligger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Arbeiderpartiets største problemer

Nå har duoen Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre to akutte problemer: De må forene et spittet parti, og finne en politikk som begeistrer velgerne. og det må skje på kort tid!

 

Dette er Arbeiderpartiets største akutte problemer

Nå har Trond Giske trukket seg som nestleder, blitt fjernet fra sentralstyret, og plassert som menig medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Men de som tror at de interne motsetningene er over av den grunn, tar feil: 15 av 18 fylkesledere underskrev et opprop mot anonyme utspill mot partileder Kjersti Stenseng.

 

Mine blogger ligger nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner alle her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

KrF i tvil om lavere eiendomsskatt

Kristelig Folkeparti kommer på vippen i forslaget om å kutte maksimal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille.

Kristelig Folkeparti tviler på kutt i eiendomskatten

En mulig skattelettelse på 350 millioner kroner avhenger av at Kristelig Folkeparti støtter forslaget i Stortinget, og de foreløpige signalene er uklare. Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og det blir mer og mer vanlig å bruke den maksimale skattesatsen på 0,7 prosent.

Mine blogger blir nå publisert på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner flere her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Nytt pinlig Økokrim-nederlag

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Nytt pinlig Økokrim-tap mot svensk milliardær

Denne uken ble den svenske milliardæren og toppsjefen i Hexagon, Ola Rollén (52), blankt frifunnet for innsidehandel ved Oslo tingrett. Det er et foreløpig punktum for en dramatisk sak, som startet med at den kjente svenske næringslivslederen ble pågrepet av svensk politi i oktober 2016, og øyeblikkelig varetektsfengslet med brev og besøksforbud i Norge.

 

 

Rykter, sverting og journalistikk

Les denne bloggen: Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk

 

Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk

Tidligere ble journalister som regel kritisert for det vi skrev - ofte av personer som følte seg uthengt, eller av lesere som sympatiserte med det de oppfattet som ofre for pressens forhåndsdømming.

 

Du kan lese flere blogger på Nettavisens meninger-seksjon: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Stortinget bør snarest mulig manne seg opp til å sette en bom for planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Det vil være økonomisk galskap å bruke flere titalls milliarder kroner på å bygge ut en flyplass fem mil nord for Oslo, når det står en glimrende flyplass tom fem mil sør for byen.

 

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Les denne saken på Nettavisens meningerseksjon:

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Menn og kvinner jobber omtrent like mye hver dag, men det er klare kjønnsforskjeller: Menn bruker en time mer på lønnsarbeid, mens kvinner bruker omtrent den samme tiden på husarbeid, viser den siste tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Les mer: Mindre fritid, mer husholdsarbeid Temaet er sentralt på NHOs årskonferanse, som har tittelen "Verdien av arbeid".

Robotene tar jobben din

SPÅR JOBBDØD: Stefan Fölster spår at mange titall tusen jobber vil forsvinne på kontorer og i butikker.

 

Befolkningen vil øke, men det blir ikke skapt nok jobber til alle. Roboter og automatisering vil erstatte mange mennesker i årene fremover.

NHOs årskonferanse handler i år om verdien av arbeid.

- Digitalisering er ikke bare en årsak til at jobber forsvinner, men også en viktig «maskin» for å skape nye jobber, går det frem av forskning signert Stefan Fölster, ved Reform Institute.

IKKE FLERE I ARBEID: Kurvene viser at befolkningen (mørk blå) vil øke raskere enn sysselsettingen (rød). Spørsmålet er hva som vokser mest - fall i antall jobber ved automatisering, eller vekst i nye digitale jobber. (Kilde. Norway's new jobs in the wake of the digital revolution).

For unge i dag er det både gode og dårlige nyheter i analysen.

Det kommer nemlig til å være yrkesgrupper som får mange nye jobber de neste 20 årene:

  • Barnehagelærere: 29.000 nye jobber
  • Grunnskolelærere: 28.000 nye jobber
  • Programvareutviklere: 24.000 nye jobber

 

 

Dessverre er det også yrkesgrupper som vil få det tyngre.

  • Butikkselgere: 25.000 færre jobber
  • Kontormedarbeidere: 19.000 færre jobber
  • Lastebilsjåfører: 7.000 færre jobber

Her kan du se hele listen: Anslått vekst og fall i nye jobber de neste 20 årene.

Analysen sier også noe om hvilke yrker som vil få sterkest inntektsvekst, og nevner spesielt veterinærer, databasedesignere, biologer og enkelte grupper av medisinsk personell 

Den eneste gruppen som blir spådd lønnsnedgang er samfunnsøkonomiske, humanistiske og religiøse yrker.

Norge ligger langt bak Sverige og Danmark i det man kan kalle «hjerne-jobber». Vi har også få start-ups til sammenligning med andre OECD-land.

Dersom du er redd for å miste jobben, så viser tidligere forskning at det er åtte egenskaper som datamaskiner og roboter har problemer med å overta:

  • Fingerferdighet
  • Raske håndbevegelser
  • Trange arbeidsområder
  • Originalitet
  • Kunst og kultur
  • Sosiale ferdigheter
  • Forhandlinger
  • Overbevisning

Men noen fullgod trøst er ikke dette: Hvis man ser på sannsynligheten for automatisering, er konklusjonen «at over 50 prosent av jobbene kan bli automatisert i løpet av de neste 20 årene».

Hva mener du? Er du redd for at jobben din kan bli automatisert, eller ser du at det bare øker muligheten for nye og mer interessante arbeidsoppgaver?

Derfor trykket vi Giske-varslene

NYE OPPLYSNINGER: Nettavisen brakte i går nye opplysninger om varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. Det er snakk om seks saker, ifølge et internt notat som oppsummerer sakene.. (Faksimile: Nettavisen).

 

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske. Derfor blir motkreftene så sterke når Nettavisen i går kom med et korrigerende element, basert på ulike kilder og et internt notat fra Arbeiderpartiet.

Nettavisen har fått bekreftet at flere av historiene som har versert i mediene de siste ukene er lagt bort som ikke alvorlige, og at man nå sitter igjen med seks konkrete varslingssaker. 

Her kan du lese vår artikkel: Her er Giske-varslene

Ifølge det interne dokumentet er det fellesnevnere som alkohol, nachspiel, forsøk på kyssing og stryking på ryggen i flere av sakene.

Så skal det nevnes at flere av varslerne ikke kjenner seg igjen i oppsummeringen, og mener at deres saker mer mer alvorlige.

Det er helt naturlig at det er flere oppfatninger av hva som skjedde, og det er nettopp dette som må avveies i prosessen som nå gjennomføres mot Trond Giske.

Nettavisen kjenner bare til en sak som omfatter uønsket tilnærmelse mot en ung AUF-jente, og den saken fremstår med det som nå er kjent, som den mest alvorlige. Saken er fra 2008/2009.

AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Tidligere AUF-er har varslet Arbeiderpartiet om to episoder med daværende statsråd Trond Giske. - Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens. Kvinnen fra Troms var engasjert i politikken for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon midt på 2000-tallet.

Varslere skal ha et spesielt vern, sikres anonymitet og ha respekt for sin versjon.

Men det er et like viktig prinsipp at folk som blir anklaget for alvorlige forhold får forsvare seg før dom felles.

Dette må være kjernen for Arbeiderpartiets behandling av varslersakene.

Medienes rolle er ikke å felle dom over Trond Giske, men å finne fakta så langt det lar seg gjøre i varslersakene.

Samtidig må vi ha en kritisk distanse til alle partene i maktkampen som åpenbart pågår i Arbeiderpartiet.

De siste ukene har vi igjen opplevd det som nå avdøde redaktør Steinar Hansson i Dagsavisen først omtalte som blodtåka. Han brukte det om fenomenet som kan oppstå i nyhetsredaksjoner når en kjent person får en alvorlig beskyldning mot seg, og alle løper i beina på hverandre for å være først, størst eller best på å finne flere fakta som underbygger anklagene.

Da kan det være lett å glemme å ta nødvendige hensyn. Og da kan det være lett å glemme å sjekke hvordan dette ser ut fra motsatt synspunkt.

For her har vært noe som skurrer i dekningen: 

Når flere medier har hatt slike gode kilder i saken - noen har til og med hatt sentralstyremedlemmer som tekstet til dem direkte fra sentralstyremøtet nå mandag - hvorfor har det kommet ut så lite om selve innholdet i varslene? 

Det var motivasjonen for Nettavisens redaksjon når vi begynte å undersøke hva som faktisk står igjen av varslersakene.

I går kunne Nettavisen presentere et internt notat fra Arbeiderpartiets innerste sirkler, som oppsummerer hva varslene består i. Uten detaljer, men nok til at vi skjønner hva dette i hovedsak består av. Det korrigerer inntrykket som er skapt gjennom mye omtale, men få detaljer.

Nettavisen har unnlatt detaljer og navn for å ta hensyn til varslerne, og det er viktig.

Varslere må ha tiltro til at deres historier blir behandlet med respekt, og anonymisert i offentligheten. Men prosessen mot Trond Giske kan ikke gjennomføres uten at offentligheten får tilgang en nøktern, anonymisert gjennomgang av hva som blir påstått å ha skjedd.

Derfor trer det også et annet etisk element inn, og det er hensynet til den som varslene gjelder. Han har også krav på rettssikkerhet. Han har faktisk krav på at partifellene, og offentligheten, får vite litt om hva beskyldningene mot ham går ut på.

Om sakene er brudd på Arbeiderpartiets retningslinjer eller verdisyn, er det andre enn Nettavisen som må ta stilling til.

Hva mener du om Nettavisens journalistikk i denne saken? Er det bra eller kritikkverdig at vi bringer opplysninger om varslersakene?

Hva skal de krangle om nå?

FORHANDLINGER I TÅKEN: Venstre og Fremskrittspartiet er uenige om asyl- og innvandringspolitikken. Men konflikten er overdramatisert i en tid med svært lav asylsinnvandring. (Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix).

 

Når antallet asylsøkere ikke har vært lavere på 22 år, så blir neppe innvandring konfliktsaken som hindrer Venstre i å gå inn i regjering.

Miljø og innvandring er utpekt som de vanskeligste temaene i regjeringsforhandlingene som nå foregår mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Jeløy ved Moss.

De tre partilederne virker fast bestemte på å finne en løsning, og det er antatt at Venstre får minst tre statsråder i regjeringen.

Men både i Fremskrittspartiet og Venstre er det motstand blant enkelte medlemmer.

 

 

Innvandring- og integreringspolitikk har tært på samarbeidsviljen mellom Fremskrittspartiet og Venstre, og i så måte er de nye tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) et varsel om at det ene feltet neppe blir så vanskelig.

UDI: 3.546 asylsøkere til Norge i 2017

Det kom 3.546 asylsøkere til Norge i 2017, viser tall fra UDI. Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017. 1.252 av asylsøkerne som kom til landet i fjor, ble hentet fra Italia og Hellas gjennom EUs ordning med relokalisering.

- Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017, viser statistikken.

Når det ikke kommer flere enn 30-40 asylsøkere i uken til Norge, så betyr det i neste omgang at antallet som bor på asylmottak synker. 

Fra januar 2017 til desember sank antallet beboere fra rundt 13.500 til rundt 5.300.

Også arbeidsinnvandringen er på vei ned, og Norge har for øyeblikket en svak vekst i folkemengden.

Så lav som innvandringen er til Norge nå, virker et oppkonstruert om dette blir et stort og dramatisk tema i regjeringssamtalene.

Det er et bredt flertall på Stortinget for dagens praksis, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har ikke parlamentarisk grunnlag for noen innstramming. Tilbake står uenighet i ordvalg og symbolpolitikk, men det vil ikke hindre noe regjeringssamarbeid.

Hva mener du? Vil uenighet om innvandring og integrering sørge for at Venstre ikke går inn i en regjering der Fremskrittspartiet deltar? 

Arbeiderpartiet er ennå ingen søndagsskole

ENIGE, MEN IKKE TRO: Arbeiderpartiets ledelse er rystet av splittelse og gjensidig mistenksomhet.

 

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill råtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om løgn og illjojalitet som foreløpige bunnpunkt.

Det er nesten ikke til å tro, oppgjøret som nå foregår i Arbeiderpartiet.

Mens partileder Jonas Gahr Støre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, går den andre nestlederen - Hadia Tajik - ifølge VG på talerstolen og leser høyt fra de angivelige varslene.

Partilederen vil altså ikke gi sentralstyret innsyn i anklagene, mens den andre nestlederen sprer anklagene - og det før Trond Giske har fått gi sin versjon av sakene.

Sentralstyret får ikke innsyn i Giske-varsler

Jonas Gahr Støre, partileder Hadia Tajik, nestleder Trond Giske, nestleder Kjersti Stenseng, partisekretær Anniken Huitfeldt, leder av kvinnenettverket Raymond Johansen, Oslo Bjørnar Selnes Skjæran, Nordland Ingalill Olsen, Finnmark Lise Christoffersen, Buskerud Harald Schjelderup, Hordaland Jon-Ivar Nygård, Østfold Ingvild Kjerkol, Nord-Trøndelag Else-May Botten, Møre og Romsdal Jon Rolf Næss, Aust-Agder Terje Aasland, Telemark Anette Trettebergstuen, Hedmark Jette Christensen, Hordaland Maria-Karine Aasen-Svendsrud, Vestfold Hans-Christian Gabrielsen, LO Jørn Eggum, Fellesforbundet Mette Nord, Fagforbundet I henhold til partiets vedtekter tiltrer AUFs leder Mani Hussaini med fulle rettigheter.

Det begynner å bli noen år siden den daværende generalsekretæren Haakon Lie kom med sin famøse uttalelse: «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».

Utsagnet passer tilsynelatende fortsatt.

Facebook påberoper Hadia Tajik seg kompetanse som jurist, og uttaler at varslene mot Trond Giske er «rystende lesning», før hun legger til: - Jeg kjenner ikke til hvordan disse eller andre varsler er vurdert i oppfølgingen, og hva Tronds tilsvar har vært utover at han erkjenner at han har opptrådt belastende, skriver hun.

Tajik erkjenner altså at hun uttaler seg uten å kjenne sin nestlederkollegas forsvar, men det forhindret henne ikke fra å lese høyt fra varslene på dagens sentralstyremøte, ifølge VGs kilder.

I mellomtiden har Trond Giske selv gått offentlig ut på Facebook, og skriver at det «er kommet flere grunnløse og falske varsler med påstander og beskrivelser jeg på det sterkeste bestrider. Disse har systematisk vært lekket til mediene. Alvorlige anklager har blitt publisert kun basert på anonyme kilder, kommentert som sannheter, og spredt i sosiale medier».

 

 

Det er altså minst to versjoner av episodene det er varslet om, og Ap-politiker Clara Øberg i Sogn og Fjordane reagerer skarpt på det hun oppfatter som en svertekampanje mot en mann som ikke kan forsvare seg.

Les mer: - Det hele er veldig stygt og mer enn hva et menneske kan tåle

Den ene nestlederen er sykmeldt, anklaget for seksuell trakassering.

Den andre nestlederen sprer anonyme anklager før han har fått forsvart seg.

Partilederen ber om ro til en forsvarlig saksbehandling, men møtes med noe i nærheten av et mytteri.

I dette klimaet blir det nesten bare en bagatell at kommunikasjonsrådgiver (!) Anne Odden for Arbeiderpartiet på Stortinget legger ut et bilde av Arbeiderpartiets vararepresentant Leif Sande med en blink på brystet, påtegnet følgende tekst: «Fin blink for en Magnum 44 på neste stortings-SFO».

Les saken: Ap-rådgiver tegnet blink på bilde av Ap-topp

Og likevel er det altså noen som mener at politikk er kjedelig...

Hva mener du om det som skjer i Arbeiderpartiet? Er det et parti i oppløsning, eller vil gemyttene roe seg etterhvert?

 

2018 kan bli et økonomisk gullår

SAME PROCEDURE: Om en snau måned vil finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg lytte på formaninger fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Dette bildet ble tatt før årsmøtetalen i februar i fjor. I mellomtiden har Oljefondet økt med 1.000 milliarder kroner.

Lave renter og høyere lønn - det mangler ikke på lyspunkter ved inngangen til 2018.

Økonomer er eksperter til å se mørke skyer på himmelen, men akkurat nå ser det kommende året bra ut:

  • Lønnsoppgjøret gir folk flest høyere kjøpekraft.
  • Rentene blir lave i lang tid fremover.
  • Arbeidsledigheten fortsetter å synke.

Med andre ord: Det blir et godt arbeidsmarked med gode muligheter til å bytte jobb, lønningene vil stige raskere enn prisstigningen, og selv ikke «haukene» i Norges Bank spår noe særlig rentehevning på lang tid. Kanskje blir det et lite knepp på rentemøtet torsdag 13. desember - altså om nesten et år.

 

 

Man må heller ikke glemme at en mulig moderat renteøkning kommer som følge av at det går bedre - eller, sagt med ordene fra Norges Banks pengepolitiske rapport: - Sterkere vekst ute, høyere oljepris og svakere krone bidrar til å løfte rentebanen.

LETTERE Å FÅ JOBB: Illustrasjonen fra sentralbanksjef Øystein Olsens siste foredrag viser at han tror på fallende arbeidsledighet. (Kilde: Norges Bank).

Både euroområdet og USA har fire-fem år med stabil vekst. Det er bra for AS Norge, siden det er kundene våre. En lav kronekurs gjør at norske varer styrker sin konkurransekraft, og fiskeeksporten går eksempelvis i rekordfart med over 100 milliarder kroner i fjor.

Oljeinvesteringene er på vei opp, og oljeprisen har nå stabilisert seg på rundt 60 dollar fatet - en dobling siden bunnen for to år siden.

Oljefondet er på 8.446 milliarder kroner - det er penger, det også.

Vi har altså en stat med solide reserver, et næringsliv med økende optimisme, og et omland med kunder som er i vekst.

Også privatøkonomisk ser det lysere ut, ifølge Norges Bank: - Høyere sysselsetting og økt reallønnsvekst trekker i retning av økt vekst i husholdningenes konsum fremover, skriver banken, men legger til at lavere vekst i boligprisene vil dempe forbruket noe.

Alt i alt spår banken både høyere reallønn og høyere konsum i år enn i fjor.

Og fjoråret sluttet med vekst: Black Friday trakk opp varekonsumet

VEKST I KONSUM: Nordmenns konsum øker jevnt og trutt - og det vil fortsette i 2018.

Ser vi ut av landet, er Norge fortsatt det økonomiske lykkelandet i Europa. Bare skatteparadiser som Sveits, Luxembourg og Irland er i nærheten av konkurrere med oss på brutto nasjonalprodukt per innbygger - og vi ligger samtidig svært høyt i personlig konsum.

LYKKELANDET: Norge ligger fortsatt helt i toppen i brutto nasjonalprodukt per innbygger og i forbruk.

Er det så ingen bekymringer? Jo, selvsagt. Og det er selve kjennetegnet på økonomiske kriser at få ser dem på forhånd. 

Aksjekursene på Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009 og på «all time high». Flere analytikere frykter at vi kan få en kurskorreksjon etter så lang vedvarende oppgang.

AKSJEOPPGANG: Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009. Mange har tjent penger på børsen, men så er også fallhøyden økt.

Det er heller ingen garantier for at oljeprisen fortsetter å være på et akseptabelt nivå, og med lave olje- og gasspriser blir den norske handelsbalansen mot utlandet brått dårligere.

Og til sist: Boligmarkedet er en mulig bekymring for folk flest. Den moderate nedgangen vi til nå har sett, er ikke så farlig. Men hvis prisene fortsetter å falle, vil mange miste egenkapitalen sin (farlig den dagen de må selge) - og det kan gi lavere boligbygging og stopp i boligmarkedet.

Likevel: Akkurat nå ser det lyst ut for norsk økonomi. Hvis vi ikke får store uforutsette overraskelser blir 2018 et litt bedre år enn 2017 i det økonomiske lykkelandet Norge.


PS: Vi har altså all grunn til å være selvtilfredse - men ikke noen unnskyldning for å være motbydelig selvtilfredse.

Som bloggeren Aage G. Sivertsen skrev i sin blogg om 2018 til helvete på første klasse: «Alle har blitt ganske så mye rikere av olje- og gassnæringen. Det kan ikke være noen tvil om at denne overfloden gjør oss dummere. Det ser ut som om hjernen slutter å fungere. Kan det være slik at takknemligheten forsvinner med pengene?».


Hva tror du om din egen økonomi i 2018? Får du lønnsøkning, eller tror du det blir tøffere?

Arbeiderpartiets krevende prosess

TIL BEHANDLING: Anklagene mot nestleder Trond Giske blir behandlet av Arbeiderpartiets sentralstyre den 2. januar.

 

Arbeiderpartiet vil være likestillingspartiet. Men behandlingen av nestleder Trond Giske er også en test på om partiet er rettssikkerhetspartiet.

Svært lite er offentlig kjent om de anonyme varslingene mot Arbeiderpartiets nestleder, og flere av episodene som er kjent er jevnt over gamle og ikke veldig alvorlige. 

Flere av episodene skal ha skjedd da Trond Giske var kulturminister mellom 2005 og 2009.

Den alvorligste saken gjaldt to episoder med ei AUF-jente som var henholdsvis 18 og 19 år gammel da episodene skjedde. 

Les saken: AUF-er fra Troms trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Nordlys gjorde en god jobb ved å kontrollere historien så godt som mulig, og ved å la Trond Giske gi sin versjon. Der fremgår at Aps nestleder og kvinnen har ulike oppfatninger om hva som egentlig skjedde for over åtte år siden.

Flere av de angivelige varslene vet vi ingenting om - bortsett fra at de er karakterisert som «trakassering» av noen, eller slik Ap-leder Jonas Gahr Støre formulerte det: «klart upassende oppførsel av en seksuell art».

Den andre nestlederen, Hadia Tajik, gikk mye lenger på Facebook - og skrev: «For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist».

«Rystende lesning (..) som (..)  jurist» kan ikke forstås annerledes enn at Hadia Tajik vurdererer at varslerne beskriver adferd som er klart ulovlig.

En presis person som Hadia Tajik har åpenbart valgt sine ord med omhu, og altså spesielt påberopt seg sin juridiske bakgrunn. Sitatet ble gjengitt på forsiden til de fleste riksavisene, og etterlater inntrykk av at det er snakk så grove strafferettslige overtramp at en juristen Hadia Tajik blir rystet. Det er en grov påstand som Arbeiderpartiets nestleder bør ha dekning for.

 

Innhentet av historier

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg. Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør.

 

For Arbeiderpartiets ledelse er håndteringen av saken vanskelig. De må ta varslerne på alvor, men også huske på helt sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Trond Giske har rett til å bli konfrontert med påstandene, og til å forsvare seg. Prosessen må være åpen, men samtidig beskytte de implisertes privatliv. Balansegangen blir ikke lettere av at det til dels er snakk om ti år gamle saker der ord står mot ord om hva som egentlig skjedde.

 

 

Men det vanskeligste er likevel at behandlingen av Trond Giske også har politiske implikasjoner knyttet til en mulig maktkamp i Arbeiderpartiet. Det gjør det spesielt viktig at prosessen oppfattes som ærlig og rettferdig også utenfor Arbeiderpartiet. 

I den norske valgordningen har velgerne minimal innflytelse på personvalg til ledende politiske posisjoner. De avgjøres av et fåtall personer på nominasjonsmøter, mens partiledelsen blir valgt av partiets tillitsvalgte på landsmøtet. Åpenhet om personvalgene er viktig for at demokratiet skal fungere og for at velgerne skal kunne gjøre seg opp en oppfatning av listene de stemmer på.

Det er positivt at partiledelsen har engasjert jurister og andre rådgivere for å sikre at behandlingen av varslene mot Trond Giske blir forsvarlig og tåler ettertidens lys. Til nå har det vært lite fakta, men mange generelle vendinger, i det som er offentliggjort.

Slik saken nå står kommer neppe Arbeiderpartiet unna å offentliggjøre anonymiserte versjoner av varslernes påstander, slik at også offentligheten kan vurdere alvorlighetsgraden, saksbehandlingen og om utfallet er rettferdig og rimelig.

Inntil vi vet mer er det vanskelig å vurdere om det er Jonas Gahr Støres beskrivelse eller Hadia Tajiks som er mest dekkende.

Saken er vanskelig fordi det ikke bare handler om å være likestiillingsparti, men også helt sentrale prinsipper for rettssikkerhet.

 

Hva mener du om prosessen mot Trond Giske? Oppfatter du den mest som maktkamp eller mest som varslinger om seksuell trakassering, eller litt av begge deler?

Innhentet av historier

INNHENTET AV HISTORIER: Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske blir konfrontert med episoder som skjedde for mange år siden. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix).

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg.

Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør. Det er sjeldent at en nestleder i et politisk parti blir irettesatt av sin en egen partileder - og Giske la seg flat etter partimøtene torsdag kveld.

 

 

- Jeg tar på alvor at jeg har opptrådt på en måte som har vært belastende. Det beklager jeg sterkt. Det er mitt ansvar å bidra til at ingen opplever meg slik, sier Trond Giske i en offentlig beklagelse.

Les mer: Trond Giske beklager

Det kritikkverdige er hvor omfattende og systematisk oppførselen ser ut til å ha vært. Men til nå er det ikke lagt frem opplysninger om konkrete episoder som minner om seksuell trakassering i strafferettslig forstand. Og det er åpenbart et bakteppe av politisk konflikt mellom to fløyer rundt henholdsvis Jonas Gahr Støre og Trond Giske.

 

Festen er over i Arbeiderpartiet

Shopping med annonselenker - Hvor er festen, spurte Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske en kvinnelig partikollega. Festen er over. NETTAVISEN MENER: Hvis partileder Jonas Gahr Støre arbeider bak ryggen på sin egen partisekretær, er det åpen maktkamp i Arbeiderpartiet. Foreløpig er det ikke offentliggjort noen alvorlige anklager mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

 

Dagens Næringsliv har i dag en ni år gammel historie om en da 25 år gammel teologistudent, som opplevde at Trond Giske var pågående i eposter for å få kontakt - selv om hun var avvisende. Kvinnen er i dag prest, og sier i et anonymt intervju at hun opplevde pågåenheten som ekkel og ubehagelig, men at ingenting skjedde, og at hun heller ikke føler seg som noe offer.

- Det var ikke bare mine kirkelige synspunkter han var interessert i

(DN+) En prest forteller hvordan Trond Giskes pågåenhet som kirkeminister var ubehagelig da hun var 25 år gammel student. Rektor ved Menighetsfakultetet husker hendelsen godt.

En annen gjengitt episode gjaldt en 19-årig kvinne som fikk en SMS fra Trond Giske i 2011  med teksten: «Hvor er festen?».

I en oppfølgende sak i Dagbladet sier den nå 25-årige kvinnen at «jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske».

Ingen hevder at dette er seksuell trakassering, men i partiet er meningene delte om en slik SMS er upassende eller ikke.

De siste dagene skal fire andre kvinner ha fortalt partiledelsen om episoder hvor de har oppfattet Trond Giskes oppførsel som upassende, men detaljene er ikke offentlig kjent. Disse episodene skal uansett nå ha vært vurdert av både partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng før den offentlige irettesettelsen av nestlederen. 

Inntrykket etter partimøtene torsdag kveld og liveintervjuer med både Jonas Gahr Støre og Trond Giske er at det først og fremst handler om dårlig dømmekraft og upassende oppførsel, og ikke alvorlige enkeltepisoder. Trond Giske er valgt som nestleder på Arbeiderpartiets landsmøte, og det er bare landsmøtet som kan gi Giske fortsatt tillit - eller velge en annen.


OPPDATERING:

Fredag stod en kvinne frem med nye alvorlige anklager mot Trond Giske: AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Trond Giske opplyste fredag kveld at han er sykmeldt.


Normalt er norsk presse og politiske motstandere forsiktig med å bruke folks privatliv i politiske konflikter. Hver for seg ville ikke norsk presse skrevet om enkeltepisodene som er påpekt, hadde det ikke skjedd en holdningsendring gjennom #metoo-kampanjen nå i høst.

I dag er Trond Giske i en annen privat situasjon enn han var i for seks år siden.

Det er både nødvendig og klokt at Arbeiderpartiets nestleder tar offentlig selvkritikk og legger seg flat for det som fremstår som en systematisk oppførsel som til nå ser ut til å ligge mange år tilbake. Tiden vil vise om selvkritikken er nok til å gjenopprette tilliten som er nødvendig for nestlederen i Arbeiderpartiet.

En rekke eksempler fra flere partier viser at Trond Giske ikke har vært alene om slik oppførsel overfor yngre kvinner.

Etter høstens #metoo-kampanje er den tiden over.

Hva mener du? Kan Trond Giske overleve som nestleder i Arbeiderpartiet, eller bør han trekke seg?

Vet ikke menn at sex er frivillig?

STEMPLER SINE LANDSMENN: Sveriges statsminister Stefan Löfven mener at menn ikke vet at sex skal være frivillig.

 

Kvinner er ofre, menn er overgripere, men innvandrere er ikke kriminelle. 

De siste ukene har #metoo og innvandrerstatistikk preget den norske samfunnsdebatten.

Sakene har det til felles at et lite mindretalls handlinger brukes til å stemple en hel gruppe.

Heldigvis har vi langt igjen til svenske tilstander, der det har vært tabu å snakke om den etniske bakgrunnen til gjerningsmenn i kriminalsaker, mens det er fritt frem for å stemple halve befolkningen som potensielle seksualforbrytere.

Eller slik Sveriges statsminister Stefan Löfven formulerte seg på en pressekonferanse denne uken:

«Åpenbart vet ikke menn at sex skal være frivillig».

Det er fristende å svare: Snakk for deg selv.

Selvfølgelig vet menn at sex skal være frivillig. Å utføre seksuelle handlinger mot en ufrivillig er ulovlig både i Sverige og Norge. 

I 2016 ble det levert anmeldelser for 7.079 seksuallovbrudd i Norge. Det er åpenbart mørketall, men samtidig er det grunn til å anta at samme gjerningsmann står bak flere anmeldte lovbrudd, og det finnes også noen kvinner i statistikken.

Her er bakgrunn: Anmeldte lovbrudd

Altså:

Siden Norge har 2,6 millioner personer av hankjønn, er andelen seksualforbrytere forsvinnende liten.

Menn vet at sex skal være frivillig.

Derimot er det riktig at menn er i flertall blant overgripere og voldtektsforbrytere, og kvinner i flertall blant ofrene. Vi snakker altså om en statistisk overrepresentasjon, eller at det er mer sannsynlig at overgriperen er mann og offeret er kvinne.

Samtidig er det altså svært lite sannsynlig at en gjennomsnittsmann er seksualforbryter.

 

 

Nylig la Statistisk sentralbyrå frem statistikk om kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

Samlet er innvandrerbefolkningen 45 prosent mer kriminelle enn den øvrige befolkningen.

Les mer: Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Vi har lignende funn og undersøkelser fra Sverige og Danmark, men den svenske statsministeren ville aldri stått frem på en pressekonferanse og uttalt: «Åpenbart vet ikke innvandrere at de ikke skal være kriminelle».

Det er altså god tone å stemple halvparten av befolkningen som potensielle seksualforbrytere, men viktig ikke å utsette gruppen av innvandrere for ringeakt.

Men tendensen er lik på motsatt side av den politiske midtstreken: Mange ønsker å stemple innvandrere generelt, og muslimske innvandrere spesielt, som kriminelle.

OVERHYPPIGHET: Innvandrere har mer kriminalitet enn befolkningen øverst, og folk som kom til Norge fra flukt ligger omtrent dobbelt så høyt, selv når man har justert for kjønn og alder.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 2,0 prosent av majoritetsbefolkningen er kriminelle, mens 2,5 prosent av innvandrere er det. De aller fleste er altså ikke kriminelle, men det er overhyppighet blant innvandrere. Og overhyppigheten øker hvis vi ser på flyktninger, der 4,0 prosent er kriminelle - eller omlag dobbelt så mange som folk med norsk bakgrunn.

Det er altså riktig at mange som kommer til Norge blir kriminelle.

Men det er også riktig at de aller fleste som kommer til Norge ikke er kriminelle. 

Mange som flykter til Norge blir kriminelle

Det store flertall er lovlydige, men det er noen grupper av innvandrere som drar opp kriminalitetsstatistikken.

NETTAVISEN MENER: Det mest illevarslende funnet i den nye statistikken er antallet lovbrytere blant innvandrerbarn som er født i Norge. Alt for mange blir vinningskriminelle eller dømt for vold.

Norsk lov forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, som «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres gruppetilhørighet.

Straffelovens paragraf 185 nevner spesifikt:

  • hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofil orientering
  • nedsatt funksjonsevne

Det er altså ikke i strid med denne loven å hevde at menn flest er seksualforbrytere, selv om det er løgnaktig og fordummende for en reell debatt for å få slutt på seksuell trakassering og andre seksuelle overgrep.

Poenget er at vi alle kan bli flinkere til å være presise når vi bruker statistikk i politisk debatt. 

Å stemple alle menn som potensielle overgripere og alle flyktninger som potensielle kriminelle gir ikke noe bidrag til et bedre samfunn.

Det interessante er hvorfor enkelte menn blir seksualforbrytere, og hvorfor enkelte grupper av innvandrere har høyere tilbøyelighet til å bli kriminelle enn andre.

Kvinner flest er ikke ofre, menn flest er ikke seksualforbrytere, og innvandrere flest er lovlydige.

Hva mener du? Er du enig med Stefan Löfven i at svenske menn ikke vet at sex skal være frivillig?

Godt betalte syndebukker

GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen.

 

Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler.

To ganger i 2017 har det rødgrønne byrådet løst skandalesaker på samme måte:

  • Renovasjonssjef Pål A. Sommernes måtte gå av etter søppelskandalen, men fikk straks ny jobb med samme lønn i kommunen.
  • Direktør Jon Carlsen i Boligbygg går av etter korrupsjonsanklager mot foretaket, men får ny jobb med samme lønn i kommunen.

Eller som det heter i pressemeldingen fra Boligbygg: «Jon Carlsen vil i forståelse med styret fratre sin stilling som daglig leder i Boligbygg Oslo KF. Han slutter i selskapet den 20. desember og vil tiltre ny stilling i Oslo kommune på nyåret».

GÅR TIL NY JOBB: Foreløpig er det uklart hvilke oppgaver den avgåtte sjefen for Boligbygg vil få i kommunen.

Noe lignende skjedde da direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av etter søppelskandalen i fjor vinter. 

Jeg har etter initiativ fra byråden og etter dialog med Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, kommet frem til at det beste for Oslo kommune og Renovasjonsetaten, er at jeg trekker meg som direktør, sier direktør i Renovasjonsetaten, Pål A. Sommernes i en pressemelding, der det også ble opplyst at «Sommernes vil få andre oppgaver i kommunen».

GIKK TIL NY JOBB: Direktør Pål A. Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av, og fikk ny stilling i kommunen.

Topplederne i Oslo kommune har en egen lønnsavtale, som sikrer dem mellom 840.0000 og 1,4 millioner kroner i årslønn.

Avtalen gjelder for kommunaldirektører og seksjonssjefer, samt alle virksomhetsledere og også andre høyere stillinger i kommunen.

Både renovasjonsdirektøren og Boligbygg-sjefen gikk av etter mye kritikk for virksomheten de ledet.

 

 

Men søppelskandalen skyldtes en kontrakt som Byrådet velsignet, og både på høyre- og venstresiden ble det reagert på avgangen.

- Det styrker mistanken mange har om at man ofret en lenger ned på stigen for å vende oppmerksomheten bort fra byrådens handlingslammelse, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

Han fikk støtte fra motsatt politisk fløy: - Ja, man kjøper seg en syndebukk og prøver å innbille folk at «nå har vi handlet», sier Frp-politiker Carl I. Hagen.

Syndebukken til søppelsekken

Renovasjonsdirektøren i Oslo kommune fikk godt betalt for å bli "syndebukk" i søppelskandalen i hovedstaden. Nå mener flere politikere at dette er et forsøk fra miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg på å kjøpe seg en syndebukk.

Fra utsiden er det vanskelig å bedømme hvor stort personlig ansvar de to direktørene hadde for de kritiske sakene, selv om de uomtvistelig formelt satt med ansvaret. 

Når de i praksis sparkes videre til andre stillinger i kommunen, så sender det likevel helt gale signaler.

Enten flytter politikerne på toppsjefer de mener har gjort en dårlig jobb, men tilbyr dem likevel nye oppgaver med samme lønn.

Alternativet er like ille - nemlig at det er snakk om å ta støyten for et ansvar som egentlig hviler på politikerne.

Uansett er de godt betalte syndebukker - og millionregningen går til byens innbyggere, og betyr litt dårligere kommunale tjenester.

TILFØYELSE: Vi har fått følgende uttalelse fra Oslo kommune: - Ansatte i Oslo kommune, også ledere, har oppsigelsesvern. Samtidig har det vært et sterkt ønske om å få på plass en ny ledelse i Boligbygg. Det er derfor kommet til en enighet med Jon Carlsen om at han går over i en stilling, der kommunen kan bruke Carlsens kompetanse og erfaring på en god måte. Dette er en rådgiverstilling (stab) i byrådsavdeling for byutvikling, sier kommunaldirektør Eli Vorkinn i byrådsavdeling for næring og eierskap.

Hva mener du? Er det riktig å gi noen sparken, men tilby dem ny jobb i kommunen?

Fornuftig å bygge på Brustad-bua

BRUSTAD-BUA: Daværende statsråd Sylvia Brustad fikk vedtatt at søndagsåpne dagligvarebutikker måtte holde seg under 100 kvadratmeter.

Et utvalg foreslår å utvide søndagsåpne butikker - den såkalte Brustad-bua - fra 100 til 150 kvadratmeter. Det er et godt kompromiss.

De fleste i Norge har tilgang til søndagsåpne butikker:

  • Det finnes rundt 600 søndagsåpne butikker i Norge.
  • 90 prosent har maksimalt 15 minutter kjøring til søndagsåpen butikk.
  • Rundt tre millioner mennesker har under fem minutter kjøring.

Eller som utvalget konkluderer: - Søndag er ikke en handlefri dag, men en dag med mindre «kommersiell aktivitet».

NOE Å TYGGE PÅ: Kulturminister Linda Hofstad Helleland med utredningen fra utvalgsleder Erling Loe. (Foto: Regjeringen.no).

Dette er et viktig bakteppe for den ideologiske diskusjonen om forbud mot søndagsåpne butikker. Likevel er det norske regelverket bakstrevers og på kant med våre naboland. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har frie åpningstider. Norge er unntaket i en underlig allianse mellom NHO, LO og de kristne.

Likevel har debatten vært knallhard - tildels uten grunn.

 

 

Utvalget har funnet at «friere åpningstider vil ikke ha store konsekvenser for sysselsetting, økonomisk vekst, prisene, folkehelse eller frivillig innsats».

Her kan du lese utredningen: På ein søndag? - Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar

Eller sagt på en annen måte - både argumentene for og argumentene mot friere åpningstider er overdrevet.

Utvalget foreslår to grep:

  1. Lik behandling av alle bransjer, slik at ikke «hagesentre» kan bli supermarkeder.
  2. Utvide «Brustad-bua» fra 100 til 150 kvadratmeter.
FORNUFTIG PÅBYGGING: Etter 20 år kan det være på tide å utvide Brustad-bua til å få litt mer varer.

Det er 20 år siden barne- og familieminister Sylvia Brustad ble skrevet inn i norsk politisk historie med forslaget om Brustad-bua, eller begrensningen på 100 kvadratmeter for søndagsåpne dagligvarebutikker. En utvidelse på 50 kvadratmeter vil gjøre butikkene bedre for kundene, uten store ulemper. Samtidig foreslår utvalget å oppheve unntaket for hagesentre og campingplasser.

LIKE REGLER: Utvalget foreslår at alle kan holde åpent fra klokken 13 til 19, innenfor regelen om maksimalt 150 kvadratmeter.

Forslagene om likebehandling og en liten utvidelse av arealet fremstår som fornuftige og fremtidsrettet fordi de hindrer konkurranseglidning mellom ulike bransjer, og balanserer hensynet til kundene og de ansatte.

Likevel er utvalget delt.

  • Representantene fra arbeidsgiverne (NHO og Virke) og arbeidstakerne i Handel og Kontor sier nei til selv en liten utvdelse av Brustad-bua.
  • Mens Konkurransetilsynet, flere økonomer og de som representerer forbrukerne helst vil ha 200 kvadratmeter som ny størrelse på Brustad-bua.

Et samlet utvalg innser altså at debatten her vært for ideologisk med tildels svake argumenter på begge sider, men ender likevel opp uten å bli enige.

Nå havner utredningen etterhvert opp i Stortinget, og da er håpet at et politisk flertall klarer å skjære igjennom og modernisere regelverket.

Like regler på tvers av bransjer og 150 kvadratmater som maksimal størrelse er forslag de fleste burde kunne stille seg bak.

Hva mener du? Er du glad for forbudet mot søndagsåpne butikker, eller ville du sluppet alt fritt som i våre naboland?

Noe er råttent i Arbeiderpartiet

PARTILEDELSEN: Nestleder Trond Giske, partisekretær Kjersti Stenseng, nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre.

 

Sentrale tillitsvalgte advarer mot å bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper.

Dagens Næringsliv har hatt en serie artikler som tegner et interessant bilde av samspillet i den øverste ledelsen i Arbeiderpartiet.

Lederen i Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, skrev følgende på Facebook:

«I spørsmålet om seksuell trakassering brukes i interne maktkamper i partiet fikk jeg dessverre rett. når de formidles slik i medier, blir slike saker faktisk brukt i interne maktkamper fremsatt av anonyme kilder det er umulig å forsvare seg mot. Det er jeg oppriktig skuffet over».

Og partisekretær Kjersti Stenseng sa dette til Dagens Næringsliv: 

«Det vil alltid være en fare for at ulike påstander, også om seksuell trakassering, blir brukt for eksempel i nominasjonsprosesser, men hovedutfordringen knyttet til sekseull trakassering er ikke at det brukes i maktkamp, men at for få melder fra».

Stenseng har erfart at slikt kan brukes i nominasjonsprosesser.

Disse uttalelsene fikk to andre i partiledelsen - partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik - til å rykke ut: - Det viktige nå er å slå fast at det er trygt å si fra. Da skal de som står frem slippe å få høre at de farer med rykter, sa Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

I dag kommer en ny bit i puslespillet - Dagens Næringsliv hevder at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

RYKTER OG MAKTKAMP: I dag skriver Dagens Næringsliv at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

 Avisen bygger på anonyme kilder og offentliggjør et fåtall konkrete opplysninger som kan etterprøves. De angivelige episodene ligger flere år tilbake og skal være lagt bort som lite alvorlige. Men nå dukker de altså opp igjen.

Foreløpig er maktkampen vel så interessant som innholdet i ryktene. 

 

 

Dagens Næringsliv pleier å ha gode kilder i Arbeiderpartiet, og leserne av avisen vil nødvendigvis tolke oppslaget i lys av de tidligere oppslagene om diskusjonen om ryktespredning og maktkamp. Det er antatt at partisekretær Kjersti Stenseng og Anniken Huitfeldt står nært Trond Giske, mens Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre er gode allierte.

Sett fra utsiden fremstår Trond Giske som den reelle utfordreren til Jonas Gahr Støre som partileder, men begge parter har gjort hva de kan for å legge lokk på eventuell offentlig uenighet om personer i ledelsen og politiske valg fremover.

Sånn sett er det ganske symptomatisk at ingen av de omtalte vil kommentere dagens sak. 

Det er fristende å sakse følgende replikk fra Shakespeares skuespill om prins Hamlet:

«Noe er råttent i kongeriket Danmark».

Hva mener du? Tror du ryktespredning brukes i interne maktkamper i de politiske partiene?

Bompenge-sjokk er riktig medisin

EKSTREME TILTAK MOT EKSTREM LUFT: Det er fornuftig å skru opp bompengesatsene på dager med ekstrem luft. Ønske om en praktisk hverdag er ingen rett til å gi andre helseplager. (Foto: Statens vegvesen webkamera).

 

Prissjokk er en effektiv og bra måte å stanse forurensende biler på dager med dårlig luft. 

Både Oslo og Bergen sliter med dager med ekstremt dårlig luft, og på slike enkeltdager er det fornuftig å bruke harde virkemidler.

Derfor er det bra at Oslo og Akershus nå har presset en motvillig regjering til å gi etter, og la Oslo få tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning.

I Oslo har både de rødgrønne byrådspartiene, men også SV, KrF, Venstre og Høyre stemt for forslaget.

- Jeg håper vi ikke kommer i en situasjon hvor vi må femdoble bompengene, men hvis alternativet er at tusenvis må holde seg inne på grunn av farlig luft, mener vi det er et nødvendig tiltak, sa samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, da forslaget ble vedtatt i Bystyret.

Her er jeg helt enig med Lan Marie Berg, og det er bra at en motvillig samferdselsminister har gitt etter.

Nå får Oslo lov til å tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning

Samferdselsdepartementet bekreftet onsdag ettermiddag at de har godkjent søknaden fra Oslo og Akershus som gjør at de får lov til å tredoble prisen i bomringen på dager med ekstra dårlig luftkvalitet - såkalte "beredskapstakster".

Observasjoner av luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim viser at luften i våre største byer i gjennomsnitt er ganske bra, og at luftkvaliteten har blitt klart bedre de siste årene.

Problemet er enkeltdager som bryter lovens grenser for luftkvalitet.

LOKK OVER FORURENSNING: Når luften er kald langs bakken, kan forurensende luft bli liggende under et lokk.

Årsaken er gjerne værfenomenet temperaturinversjon. På kalde dager kan luften ved bakken bli kaldere enn luftlagene lenger oppe, og da kan man få et «lokk» over bykjernen som gjør at forurensning fra biler og vedfyring samles opp og gir høy konsentrasjon av svevestøv. Det er helsefarlig og gir store plager for asmatikere og andre med luftveissykdommer.

Her kan du lese mer: Helseeffekter av luftforurensning

Ønsket om en praktisk hverdag er ingen blancofullmakt til å gi blaffen i andre menneskers helse. Og det er riktig med ekstreme tiltak på dager med ekstremt dårlig luft. Et vanlig menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn, og har ingen andre alternativer enn å puste den luften som finnes.

 

 

Som det heler på nettstedet Luftinfo som drives av Norsk Institutt for Luftforskning og Miljødirektoratet:

- I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforholdene om vinteren.

Både mindre bilkjøring - spesielt med dieselbiler - og mindre vedfyring er tiltak som hjelper.

Det finnes støtteordninger for å fjerne gamle vedovner, men det er et langsiktig arbeid.

På kort sikt er det fornuftig å bruke økonomiske virkemidler til å få folk til å sette igjen dieselbilen på ekstreme dager. Siden det bare er snakk om noen få dager i året, er det et offer de fleste kan klare. Og hvis det er helt umulig, så har de aller fleste råd til å betale 177 kroner en dag eller to i året.

Hva mener du? Er det greit med høye takster for å hindre forurensning på de verste dagene, eller mener du at dieselforbud er et bedre tiltak?

Milliarder rett ut av skolevinduet

 

MILLIARDER UT AV VINDUET: Arbeiderpartiets Martin Henriksen og Kristelig Folkepartis Hans Fr. Grøvan lar seg ikke overbevise av ny forskning fra Statistisk sentralbyrå. (Foto: Stortinget).

 

Når flertallet på Stortinget nå vil bruke milliarder av kroner på noe som ikke virker, så minner det om Albert Eisteins definisjon på galskap.

Norge bruker enorme beløp på skolen, men har middels resultater.

Samtidig går mange norske skolebarn på dårlig vedlikeholdte skoler, og andre presses inn i overfylte skolebygg.

En av årsakene er en skolepolitikk som konsekvent bruker penger på ting som ikke virker.

Nå har vi fått et nytt eksempel: Et flertall på Stortinget vil bruke penger på å vedta en norm for lærertetthet, altså en sentral regel om antall elever per lærer.

Og det til tross for mye forskning som viser at det overhodet ikke gir resultater.

Statistisk sentralbyrå har evaluert de rødgrønnes satsing på 1,5 milliarder kroner til 600 nye lærere i ungdomsskolen. Resultatet er nedslående: Satsingen ga verken bedre karakterer eller bedre læringsutbytte i ungdomsskolen.

Forskerne pynter ikke på virkeligheten: - Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen.

Les mer: Flere lærere ga ikke bedre karakterer

Men så skjer det utrolige: Etter å ha kastet bort 1,5 milliarder kroner uten synlige resultater, har Kristelig Folkeparti nå stått hardt på og sikret flertall for en ny lærernorm.

Fakta og forskning ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk på flertallet.

Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fr. Grøvan, mener SSB-forskningen er for smal og at effekten ikke kan måles bare i fagene norsk, engelsk og matte.

Og Arbeiderpartiets Martin Henriksen vil at kunnskapsministeren bør konsentrere seg om å lage en best mulig lærernorm, og ikke bruke SSB-rapporten til å undergrave forslaget.

GODT SITAT: Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat.

Et bedre forslag er at flertallet på Stortinget leser rapporten grundig, tar funnene inn over seg og bruker juleferien til å tenke grundig igjennom om det er smart å bruke nye milliarder på et tiltak som overhodet ikke virker.

Her er rapporten: Effekter av satsing på økt lærertetthet

- Vi kan med stor sikkerhet si at dette ikke har hatt vesentlige effekter på læringutbyttet i fagene, konkluderer SSB, som til alt overmål er sikre på at flere lærere selv ikke ga små resultater.

 

 

Viljen til å kaste milliarder ut av skolevinduet må være provoserende for foreldre og barn i den norske skolen.

Vi hører daglig om skolebygg som forfaller, og om overfylte skoler med store disiplinære problemer.

Ikke nok med at lærertettet er et dyrt forslag som ikke fungerer - det kan i tillegg virke mot sin hensikt.

I Oslo er man blant annet redd for at den statlige tvangen vil tvinge byrådet til å spre ressursene jevnt utover, uten å kunne prioritere de elevene som virkelig trenger ekstra lærerinnsats.

En ny lærernorm er rett og slett milliarder ut av skolevinduet.

Hva mener du? Vil du bruke mer penger på flere lærere per elev, eller vil du heller bruke pengene på andre tiltak?

Idrettskvinner med lav inntekt

LÆR AV DEN BESTE: Norske idrettskvinner har noe å lære av sjakkverdensmester Magnus Carlsen.

 

Norske toppidrettsmenn tjente 100 millioner kroner mer enn norske toppidrettskvinner i fjor, melder NRK. Er noen forbauset?

De norske, svenske og finske statskringkasterne har sjekket inntektene til utøvere i blant annet langrenn, alpint, fotball. ishockey og golf.

En sammenligning av 55 kvinnelige og 55 mannlige utøvere viser at herrene tjente 100 millioner mer enn kvinnene.

Verden er ikke rettferdig, eller er det akkurat det den er?

Enorme kjønnsforskjeller i toppidretten: Norske menn tjente 100 millioner mer enn norske kvinner

Det er en kjent sak at kvinnelige fotballspillere tjener betydelig mindre enn herrene, men nå kan NRK fortelle at også en rekke andre idretter har nøyaktig samme problem. Dette kommer frem i en undersøkelse NRK har gjennomført de siste månedene.

Sannsynligvis ville de kommet til samme resultat ved å sammenligne 55 mannlige fotballspillere i eliteserien mot 55 andre mannlige fotballspillere i eliteserien. Markedsverdien styres av tilbud og etterspørsel, og til tross for at de trener like mye, og har tilnærmelsesvis samme talent, så er et store inntektsforskjeller.

Hvorfor?

Markedet rår!

Men norske idrettsprofiler er, ifølge NRK, «rystet over sjokktallene».

Og kulturminister Linda Hofstad Helleland synes lønnsforskjellene er gammeldags: - Jeg kan ikke forklare det. Det er egentlig ganske uforståelig, sier hun.

Kulturministeren har rett i at det er gammeldags, men lønnsforskjellene er ikke uforståelige.

 

 

Det er nemlig ingen tvil om at årsaken til lønnsforskjellene er fordommer og kjønnsdiskriminerende holdninger blant publikum. Inntektsforskjellene følger av at folk flest ser ut til å være mindre interessert i kvinnelig toppidrett enn mannlig.

Et unntak er håndball, der de norske håndballjentene har hatt gode profiler og sterke resultater i en årrekke. Da kommer også publikumsinteressen og sponsorinntektene. Det er valutaen i en underholdningsindustri som idretten.

TAR DEN IRONISKE TONEN: Minervas Jan Arild Snoen forsøker seg på litt humor. Han må åpenbart være en modig mann. (Kilde: Facebook).

Vi kan begynne med å slå fast en ting - det er store og systematiske inntektsforskjeller i toppidretten. Ikke bare mellom kjønn, men også mellom ulike idretter. Og lønnsforskjellene kan ikke forklares med prestasjoner, talent eller treningsmengde.

Kynisk sett er idretten et underholdningsprodukt der utøvernes kommersielle verdi avgjøres av tilskuertall og sponsorinteresse.

La oss ta fotball som et eksempel:

Toppserien for kvinner hadde i 2017 238 tilskuere i snitt per kamp.

Eliteserien for menn hadde 6.636 i gjennomsnitt i år.

Mens serien samlet 1,6 millioner tilskuere på herresiden, var bare drøyt 31.000 tilskuere innom kvinnefotballens toppkamper.

ELITESERIEN: Hadde nesten 1,6 millioner tilskuere i fjor.

Matematikken er enkel: For hver tilskuer på kvinnenes toppkamper var det over 50 tilskuere på mennenes toppkamper.

Det avgjør det meste når det gjelder tilskuerinntekter, sponsorinntekter og kommersiell verdi.

TOPPSERIEN: Hadde bare 1/50 så mange tilskuere totalt.

Og da har vi ikke snakket et ord om TV-rettigheter og milliardinntekter derfra.

Selvsagt er det ikke «rettferdig» at en kvinnelig toppspiller tjener en brøkdel av hva mennene tjener - like lite som det er rettferdig at en toppidrettsøver i verdensklasse i orientering tjener en brøkdel av hva en ishockeystjerne i NHL tjener.

Men toppidretten er ikke lønnsarbeid i tradisjonell forstand med slagord som lik lønn for likt arbeid.

Skal inntektene for de kvinnelige utøverne opp, må arrangementene bli mer attraktive for publikum. Da først kommer publikumsinntekter og sponsorinntekter.

Se bare på sjakk. For bare noen år siden var det en helt marginal idrett, selv om vi hadde hatt verdensstjerner som Simen Agdestein. Men så fikk vi Magnus Carlsen, og en målbevisst oppbygging av merkevaren og interessen. Det norske sjakkgeniet ble modell for designmerket G-Star Raw, og poserte med filmstjernen Liv Tyler.

- Vi er en overraskende kombinasjon

Magnus Carlsen feiret med Liv Tyler i New York. (SIDE2): Det ble blest rundt sjakkgeniet Magnus Carlsen, da det ble kjent at han hadde stilt opp som modell for designmerket G-Star Raw. Tirsdag solte han seg i glansen sammen med modellkollega Liv Tyler, og det unge sjakkgeniet så ut til å trives vært godt i rampelyset.

Over tid kastet de store mediene og sponsorene seg på. I dag sender NRK brettspillet live og Magnus Carlsen er mangemillionær.

Hvis ikke staten går inn og sponser kvinnelige toppidrettsutøvere direkte, eller øremerker statlige midler til idretter som ikke har markedsinteresse, så er det bare en utvei for kvinnelige idrettsutøvere som vil ha bedre betalt: De må få opp interessen for både idretten og seg selv. Og ha gode resultater, for det hjelper selvsagt å bli verdensmester.

Som Magnus Carlsen, som har løftet en sær «nerdeaktivitet» inn i beste sendetid og skapte en kommersiell interesse. 

Rettferdig eller ikke - kaken må rett og slett bli større for at det skal bli mer på de kvinnelige utøverne.

Hva mener du? Er det urettferdig at kvinnelige toppidrettsutøvere tjener dårligere en sine mannlige kolleger?

Sannhetens øyeblikk for bitcoin-kursen

HVEM FORTJENER TILLIT: Den anonyme oppfinneren av bitcoin eller sentralbanksjef Øystein Olsen?

Når tunge investorer kan vedde mot bitcoin-oppgang, kan det bli slutt på de enorme svingningene for den elektroniske valutaen.

Økonomer har helt ulike syn på bitcoin. For noen er det tidenes finansboble, for andre er det fremtidens valuta.

Problemet for entusiastene er at kursen går opp og ned som en jojo, samtidig som det er for dyrt å bruke bitcoin som valuta.

Dermed har det blitt et yndet spekulasjonsobjekt.

Bitcoin fristende, men også farlig

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt. Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Rent fysisk er ikke en bitcoin verdt noe som helst. Men det er forsåvidt ikke en dollarseddel heller. Pengesedlene får verdi fordi folk aksepterer dem som et byttemiddel - akkurat slik markedet i dag kjøper og selger bitcoin.

Når det daglig handles for rundt 150 milliarder kroner i bitcoin er det litt lettvint å hevde at såkalt kryptovaluta bare er en boble.

Samtidig: Når kursen går opp og ned med 20 % på en dag, så er det også vanskelig å hevde at bitcoin er en normal valuta.

 

 

Men nå skjer det flere ting samtidig som kan «normalisere» kursutviklingen:

Verdens største opsjonsmarked - «The Merc» i Chicago - vil åpne handel i bitcoinfutures (altså et veddemål om hvor kursen vil ligge i fremtiden.

 

 

 

Chicago-baserte Cboe Global Markets begynte futures-handel i bitcoin i helgen.

Les mer: Cboe bitcoin-futures er åpen for handel

Les mer: Kommer snart: Bitcoin-futures

Poenget er at nye finansielle instrumenter vil gjøre det mulig å vedde mot bitcoin, for eksempel ved å selge bitcoin man ikke har (shorthandel) - og slik satse på at bitcoin-verdien vil falle.

Hvis investorene samtidig kan betale for en forsikring mot kurssvingninger, vil dette være med på å stabilisere valutakursen. 

Ifølge Cboe Global Markets er verdien av alle verdens kryptovalutaer nå nær 425 milliarder dollar, eller røft regnet halve det norske Oljefondet.

Poenget er at det ikke bare er snakk om bitcoin, men også andre valutaer som ethereum og litecoin.

Teoretisk er det ingenting i veien for at det kommer et ubegrenset antall nye elektroniske valutaer, så lenge de oppnår tillit hos et tilstrekkelig antall brukere.

Når det gjelder vanlige valutaer, så er de garantert av nasjonale sentralbanker. Valutakursene påvirkes av landets økonomiske utvikling og rentenivå. Selv om de fleste land har flytende valutakurser, så er det et ønske om at valutaene ikke skal svinge voldsomt fra dag til dag.

For bitcoin er det ikke noe slikt system. Kursen påvirkes fra sekund til sekund av ulike investorers handlinger.

Når det nå kommer muligheter til å selge eller kjøpe bitcoin frem i tid (futures), vil det bli mulig å vedde mot bitcoin. Teorien tilsier at de voldsomme svingningene fra dag til dag vil forsvinne.

Når avisene daglig har historier om folk som har blitt millionærer på å ha kjøpt bitcoin, så frister det folk som ikke har peiling til å satse penger på bitcoin. Den er fristende, men farlig.

Så rådet er enkelt: Ikke sats mer penger på bitcoin enn du ville gjort på Norsk Tipping eller Lotto.

Du kan bli rik på begge deler, men også tape alle pengene.

Hva mener du? Er bitcoin tidenes finansboble, eller er kryptovaluta fremtidens valutaer?

Gatedans mot bilistene

DRØMMEN: Byrådene Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og Hanne Marcussen demonstrerer gatekunstverket Shall we dance i Kongens gate sør. (Foto: Bilfritt byliv).

 

Bilen skal bort, og erstattes med gatedans og et grønnere byliv. Slik var drømmen, men ikke virkeligheten.

I flere av landets byer foregår en kamp mellom bilister og anti-bilister, men få steder er frontene så steile som i Oslo.

Der det før var parkeringsplasser, er det nå satt opp skranglete installasjoner eller betongklosser. 

Det irriterer folk som vil gjøre et ærend i byen, og ikke minst folk som har estetisk sans.

Blandingen av sikkerhetstiltak og anti-bil-tiltak har fått byen til å se ut som en blanding av barnehage og et lager for sementindustrien, i følge arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Arkitekt mener Oslo sentrum ødelegges: - Dette er forsøpling

Den profilerte arkitekturprofessoren Thomas Thiis-Evensen mener det byrådet nå holder på med i Oslo sentrum er "byvandalisme". OSLO SENTRUM (Nettavisen): - Dette er et misfoster som har ødelagt vår nasjonalgate, sier professoren til Nettavisen Han har vurdert de nye grepene i hovedstaden, som blant annet er terrorsikring av Karl Johan.

Slik ser Byrådet for seg fremtiden: Pilotområder byliv 2017

I et leserinnlegg hos Minerva argumenterer Miljøpartiet De Grønnes rådgiver Anders Skyrud Danielsen for et bilfritt byliv, og skriver at «biltilhengerne roper høyt på vegne av folk flest», men at de er «i realiteten et reaksjonært mindretall».

Les innlegget her: Nei til bilen i Oslo!

 

 

MDG-rådgiveren inviterer likevel til at debatten kan være saklig, og ikke et basketak. La oss derfor ta ham på ordet og se om argumentene han fremfører holder vann.

Påstand 1: «Sannheten om Oslo er at under en tredjedel av befolkningen i sentrumsbydelene eier bil».

Underforstått: Det er bare et lite mindretall som trenger bil i hverdagen.

Dokumentasjonen er tall fra Statistisk sentralbyrå, men Anders Skyrud Danielsen kommer i skade for å misforstå tallene. 

Det er riktig at i tre bydeler (Grünerløkka, St. Hanshaugen og sentrum) har under disponerer under 30 prosent av husholdningene bil. Men MDG-rådgiveren overser at det skyldes de mange eneboere (som klarer seg uten bil) trekker ned snittet for husholdninger, men ikke for antall mennesker.

Når vi ser på husholdninger med barn, øker andelen med bil markant. Og siden det bor flere mennesker i slike husholdninger, har langt over en tredjedel av befolkningen bil selv i de sentrumsnære bydelene.

Det er likevel en forståelig misforståelse og en bagatell, for det er jo ikke de få som bor i sentrum, som har det største behovet for bil.

Ser vi på Oslos befolkning under ett, blir tallet helt annerledes. Der disponerer nær halvparten av alle husholdninger bil - og da snakker vi om 300.000 - 350.000 mennesker. 70 prosent av flerpersonhusholdningene disponerer bil, viser statistikken.

70 prosent! Og de har neppe bil bare for moro skyld.

Påstand 2: «Et flertall av Oslos befolkning er for bilfritt sentrum».

Dokumentasjonen er en undersøkelse gjort for Klimaetaten i Oslo kommune. Til påstanden «Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt» svarer 29 prosent at de svært enig, og 26 prosent svarer ganske enig. 

Jeg ville også svart at jeg er enig i påstanden, for «mest mulig» indikerer at man gjøre en kostnad/nyttevurdering av hvert enkelt tiltak.

Hadde man spurt om folk er enig i å fjerne alle parkeringsplassene i Oslo sentrum, ville trolig svaret blitt noe annet. A

Alternativt om de vil ha sementblokker og gatekontorplasser i stedet for korttidsparkering og anledning til å gjøre et kort ærend.

I andre sammenhenger er undersøkelsen dratt enda lenger, til å hevde at flertallet av Oslo ønsker et tilnærmet bilfritt sentrum. Og det har man ikke holdepunkter for. Engasjementet på sosiale medier og flere tusen oppmøte på demonstrasjoner tyder på noe annet.

Ved valget i høst fikk Miljøpartiet De Grønne 21.853 stemmer i Oslo - 94 prosent av velgerne la en annen stemmeseddel i urnene. Bilpartiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk seks ganger flere stemmer enn Miljøpartiet De Grønne.

Påstand 3: «Hvert år opplever Oslos befolkning kanskje så mange som 185 for tidlige dødsfall på grunn av helsefarlig luft».

Tidligere ble det påstått at 185 døde hvert år av helsefarlig luft. Det er beviselig feil. Men også denne mer nyanserte gjengivelsen er tvilsom. Påstanden hviler på en analyse fra Folkehelseinstituttet basert på tall fra 2013 , som skriver at det «er knyttet stor usikkerhet til dette estimatet», og som egentlig anslår at det er snakk om mellom 70 og 291 personer som vil oppleve kortere levealder som følge av luftforurensning.

- Vi liker egentlig å si at det er et sted mellom 70 og 291 pesoner som får forkortet sitt liv på grunn av svevestøv. Fordi det gjenspeiler at det er usikkerhet, sier seniorforsker Marti Låg ved avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Du kan lese analysen selv for å se hvor usikkert forskerne uttaler seg: Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning

I tillegg har Oslo-luften faktisk blitt bedre år for år - blant annet med mindre svevestøv og mindre NO2.

BEDRE LUFT: Oslo har fått bedre luft de siste årene, Forbedringene begynte under det forrige byrådet, og har fortsatt under det sittende.

Konklusjon: Det er grovt misvisende å bruke tallet 185, når usikkerheten er så stor. Men dårlig luft gir helseplager, og er uansett et valid argument for å få ned forurensende biltrafikk. Men det er ikke noe argument mot nullutslippsbiler.

Jeg er enig med MDG-politiker Ander Skyrud Danielsen i at diskusjonen om bilfritt sentrum ikke trenger å være et basketak, og at vi kommer lenger ved å respektere motpartens argumenter. 

Og da blir det for lettvint å avfeie bilistene som et reaksjonært mindretall.

Det handler også om ganske mange vanlige folk.

Hva mener du? Er du fornøyd med tiltak mot bilkjøring der du bor?

Bitcoin fristende, men også farlig

TIDOBLET: Bitcoin-kursen er tidoblet på et halvt år. Foto: Jonathan Waller

 

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt.

Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Nå spår analytikeren Bjørn Inge Pettersen at en bitcoin kan 40-dobles de neste tre årene.

1 bitcoin kan om 3 år koste 4 mill.

 - Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com sett nærmere igjen på den virtuelle kryptovalutaen bitcoin, og som har hatt en vanvittig oppgang det seneste året. En bitcoin koster onsdag kveld hele 12.700 dollar, og har da denne uken brutt i gjennom den 'magiske' 100.000 norske kroner grensen, og en bitcoin koster nå med dagens dollarkurs rundt 105.000 norske kroner.

Etter en vanvittig kursoppgang har «alle» kastet seg på, og de fleste småspekulantene har en ting felles: De har ingen forutsetninger for å si om en bitcoin er verdt 10.000 kroner, 105.000 kroner (som i dag) eller fire millioner kroner.

Derfor er det viktig å kaste en kald bøtte isvann inn i det brennhete markedet:

  • Å kjøpe bitcoin er svært risikabelt.
  • Det finnes ingen gratis gevinster.
  • Enorme svingninger betyr enorm risiko.

Det er mye mystikk rundt bitcoins, men egentlig er det ikke mer mystisk enn at en papirlapp også kan bli en pengeseddel. Det handler utelukkende om tillit til at seddelen er et byttemiddel andre aksepterer som betaling (i motsetning til en papirlapp).

 

 

Det finnes mange fordeler med bitcoin som valuta. Den har en innebygget sperre som gjør at det ikke kan utvinnes mer enn 21 millioner bitcoins, så man risikerer ikke en sentralbank som lar seddelpressen gå. Valutaen er lett å overføre over landegrenser. Den er anonym og tiltrekker seg derfor enorme beløp fra kriminell virksomhet. Noen mener også at bitcoin er i ferd med å få samme rolle som gull - en trygg havn når det stormer i valuta- og finansmarkedene.

HVEM HAR DU TILLIT TIL? Den anonyme oppfinneren av bitcoin, eller sentralbanksjef Øystein Olsen? (Foto:  Jørn Eriksson/Nils S. Aasheim).

 

Men samtidig: En bitcoin er i seg selv like mye verdt som en papirlapp. Årsaken til at vi betaler 98 kroner for en papirlapp påstemplet 10 euro, er at vi har tillit til euro som byttemiddel. En gullmynt er ikke verdt noe i seg selv, den har sin verdi fordi vi aksepterer den som et byttemiddel.

I dag er alle verdens bitcoins verdt rundt 1.700 milliarder norske kroner.

Det tilsvarer omtrent den norske pengemengden - altså summen av alle fysiske kroner, elektroniske kroner mellom bankene og ulike bankinnskudd.

PENGEMENGDEN: I 2012 var den norske pengemengden rundt 1.700 milliarder kroner.

 

Tilliten til den norske kronen som byttemiddel hviler på en tillit til at Norges Bank ikke begynner å kjøre seddelpressen, men det har vi ingen garanti for. En norsk krone gir oss ingen annen trygghet enn at den blir akseptert som byttemiddel, i motsetning til det gamle systemet med gullstandard - der sentralbankene var forpliktet til å veksle inn valutaen mot gull.

Les mer: Gullstandard

Det finnes en rekke eksempler opp gjennom tiden på at nasjonale valutaer har blitt null verdt nesten over natten. Da har det vært gull å ha gull. Spørsmålet er om bitcoin kan få samme rolle, men det gjenstår å se i en internasjonal finansiell krise.

Etter enorm kursoppgang er det selvsagt fristende å kaste seg på bølgen og kjøpe bitcoin.

Gjennom bankvesenet er ikke det så enkelt. På DNBs valutakalkulator får du eksempelvis enkelt kursen på gambiske dalasi, men ikke på bitcoin.

Men du kan kjøpe bitcoin hos ulike meklere, og prisen akkurat nå er 116.000 kroner for en bitcoin.

I amerikanske dollar er kursen 10-doblet på et halvår.

KURSRAKETT: Bitcoin-kursen har eksplodert de siste månedene.

 

Så da er det vel bare å selge leiligheten, og satse alle pengene på bitcoin?

Slett ikke!

Husker du pins-feberen under Lillehammer-OL? 

FRA NULL TIL TUSEN TIL NULL: Under Lillehammer-OL gikk prisen på pins til værs, for så å falle til bunns.

 

På kort tid gikk det fra å være gratis suvenirer til å bli samleobjekter og verdt tusenvis av kroner. Sjeldne pins ble vurdert som spesielt verdifulle, og det dukket opp spesialforretninger for pins både på Lillehammer og i Oslo. 

På feberens formtopp ble pins akseptert som et byttemiddel, men så gikk luften ut av ballongen, og pinsene ble vurdert som det de var - noen enkle metallgjenstander. Verdien sprakk som tempoet til en dårlig trent birkebeinerløper.

Historien er full av lignende spekulative bobler, og det mest kjente er det såkalte tulipankrakket.

Ved tusenårskiftet kostet gull under 10.000 dollar per kilogram, og verdien steg jevnt og trutt til nær 60.000 dollar i 2011, for så å falle til 40.000 dollar per kilogram i dag.

Gull har den fordelen at det også er et metall som kan brukes til smykker og industrielle formål.

Bitcoin har dessverre ikke den tryggheten, og kan i prinsippet bli null verdt hvis folk mister tilliten til byttemiddelet.

Så det er den gamle gode leksa:

  • Ikke invester mer enn du har råd til å tape.
  • Forstå at stor gevinst også betyr stor risiko.

Selv om det snart er jul, så er det ingen grunn til å tro på julenissen i valutamarkedet.

Hva mener du? Er du fristet til å satse på bitcoin, eller synes du det virker for risikabelt?