Verdiene skapes i de store byene

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum sier han tror på hele Norge. Men åtte av ti bor i tettsteder, og det er i byene verdiene skapes. (Foto: Senterpartiet).

 

Når får vi et byopprør mot den evinnelige klagingen fra distriktene?

Og når får vi en politiker som sier «flytt til byen, hvis det er så ille å bo på landet».

Det er nemlig i byer og tettsteder mesteparten av den økonomiske verdiskapningen skjer.

Norge blir verken rikere eller bedre land hvis vi skal bruke offentlige trygder og overføringer på å få folk til å bo i distriktene.

  • Det er en stor bløff at norsk verdiskapning skjer på landet og ødsles bort av byfolk som sitter på café og slurper kaffe latte.
  • Sannheten er oftere at økonomisk overskudd i byene finansierer at folk på trygd kan drikke traktekaffe  på det lokale samvirkelaget.

Konflikten mellom sentrum og periferi har gått gjennom norsk politisk historie i flere hundre år.

Arbeiderpartiets ikoniske valgplakat fra 1933 forsøkte å bygge ned motsetningen, men virkeligheten har oftere vært by og land, mann mot mann.

Senterpartiet har eksempelvis surfet på en bølge av misnøye fra distriktene, knyttet til blant annet politireformen og planlagte kommunesammenslåinger.


 


Minervas Jan Arild Snoen har flere ganger regnet på overføringene. Hans regnestykke viser at Oslo tappes for 24 milliarder kroner årlig, eller 44.000 kroner per innbygger, og konkluderer med at det må «bli slutt på spredningen på myten om at verdiene skapes på landet, og at byfolk egentlig snylter på bønder og industriarbeidere. Det er ikke sant».

 

Les saken: Oslofolk betaler regningen

Sannheten er at byene har større verdiskapning per innbygger enn distriktene.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå, som har regnet ut brutto nasjonalprodukt per innbygger for Fastlands-Norge.

Oslo, Bergen og Stavanger er hovedårsakene til at brutto nasjonalprodukt er vesentlig høyere i noen fylker, enn fylker som er preget av distriktene.

I Norge er gjennomsnittet i brutto nasjonalprodukt per innbygger drøyt 600.000 kroner. Det er et mål for samlet økonomisk aktivitet, og «uttrykker den økonomiske merverdien som tjenes opp gjennom produksjon av varer og tjenester», for å bruke Statistisk sentralbyrås forklaring.

Til tross for at Oslo har fått stor tilflytning av flyktninger og innvandrere som må integreres i økonomien, så er verdiskapningen likevel altså skyhøyt over landlige fylker som Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland.

I Oslo er BNP per innbygger rundt 740.000 kroner, mens i Senterpartiets kjernefylker ligger tallet på rundt 480.000 kroner.

Tallene blir enda skjevere hvis vi ser kun på de som er i jobb. Da er verdiskapningen i Oslo mer enn 50 prosent høyere enn i distriktsfylket Oppland.

Og det er ikke noe nytt: - Oslo har hatt høyest bruttoprodukt per sysselsatt i alle år SSB har publisert tall for, skrev Statistisk sentralbyrå i 2013.

Var det noen som snakket om hvor verdiene skapes?

Inngangen til årets valgkamp preges av at Senterpartiet har hatt oppgang, men det er feil at det betyr et voldsomt distriktsopprør.

  • Senterpartiet har rundt 12 prosent på gallupene, eller rundt 1/8 av stemmene.
  • Det betyr at 88 prosent stemmer på noe annet, eller syv av åtte velgere.

Folk flest bor i by eller tettbebygd område, og de stemmer ikke på Senterpartiet.

Ser vi på flyttestatistikken, så viser den også at folk flytter innenlands (grønne stolper) fra distriktene til fylker med de største byene.

Kan det tenkes at folk rett og slett har lyst å bo i byer, slik utviklingen også er i resten av verden?

Flyttestrømmen innenlands (grønne stolper) går til fylkene med større byer, mens distriktene får mange innvandrere fra utlandet (lilla stolper).

Mens antallet uføre har økt fra 295.000 til 318.000 i Norge de siste ti årene, har tallene for Oslo sunket.

Ser vi på typiske distriktsfylker øker antallet uføre.

Les mer: Mottakere av uføretrygd etter fylke

I Oslo er 5,2 prosent uføre, mens tallet for Hedmark, Oppland og Aust-Agder er mer en dobbelt så høyt.

Dette er bare noen få eksempler som viser at det er en myte at Oslo og byene «plyndrer» distriktene, og som viser at det tvert imot er slik at de økonomiske overføringene går fra by til land.

Ser vi på ulike næringer dokumenteres dette inntrykket. Jordbruket betyr så lite for norsk verdiskapning at det ikke synes på grafikken.

Når det ene partiet etter det andre snakker pent om distrikts-Norge, så glemmer de at folk flest bor i tettsteder.

Av 5,2 millioner innbyggere bor under en million i spredtbebygde strøk. Åtte av ti bor i tettsteder, og det øker stadig.

- Veksten fortsetter i de fem største tettstedene: Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. I disse tettstedene bodde det i alt 1 735 000 personer som utgjorde 33 prosent av landets befolkning og 41 prosent av tettstedsbefolkningen, skriver Statistisk sentralbyrå.

Utrolig nok finner disse seg i det evinnelige fokuset på distrikts-Norge.

Når får vi et byopprør?

Hva mener du? Er det synd på dem som bor i distriktene, eller er du lei av klagingen?

Stadig færre arbeidsledige

Arbeidsminister Anniken Haugli kan glede seg over at ledigheten er på vei ned. (Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD).


Stadig færre arbeidsledige i Norge og Europa tyder på økonomisk lysere tider.

Ledigheten er på full fart nedover i Norge, viser nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Toppen ble nådd i fjor sommer, men siden har ledigheten sunket, riktignok med en utflating og ørliten oppgang fra forrige måned.

Det er gode nyheter som bekrefter at det verste er over for denne gang.

Og det samme bildet ser vi i Europa: - I EU sett under ett gikk arbeidsledigheten ned med 0,3 prosentpoeng fra november 2016 til februar 2017, til 8,0 prosent, heter det hos Statistisk sentralbyrå.

Les saken: Arbeidsledigheten på 4,3 prosent

 

 

Norge har to mål på ledigheten. I grove trekk teller NAV de som går på ledighetstrygd, mens Statistisk sentralbyrå undersøker hvor mange som er i jobb - og hvor mange som oppgir at de gjerne skulle arbeidet (AKU).

Også NAVs tall viser at færre går på ledighetstrygd.

Les saken hos NAV: Fjerde måned på rad med nedgang i arbeidsledigheten

NAV-tallene viser at 2,9 prosent får ytelser som arbeidsledige, mens AKU-undersøkelsen viser at 4,3 prosent oppgir at de er arbeidsledige.

Grafikken viser forskjellen på antall som går på trygd (NAV) og antallet som oppgir at de søker arbeid (AKU). Men alle målene viser at ledigheten nådde toppen i fjor.


- Fra november (gjennomsnitt oktober-desember) 2016 til februar (gjennomsnitt av januar-mars) 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 0,4 prosentpoeng, eller 11.000 personer, skriver Statistisk sentralbyrå.

Det viktigste tallet for norsk økonomi er likevel hvor mange som faktisk er i arbeid, og også det viser en oppgang siden i fjor høst.



I store tall er de gode nyhetene oppsummert i at vi har 11.000 færre arbeidsledige, og 9.000 flere i arbeid.

I juli i fjor var det 138.000 ledige, ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelse.

Siden den gang er det 18.000 færre som oppgir at de er arbeidssøkende.

Her kan du lese flere tall:  Sysselsetting og arbeidsledighet

De siste ti årene har Norge stort sett hatt vesentlig lavere arbeidsledighet enn resten av Europa.

I Norge har ledigheten variert rundt 3,0 prosent, mens store land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike har opplevd ledighet som har vært to til tre ganger høyere.

Trenden ble brutt med oljeprisfallet. Mens ledigheten i Europa sank, så steg den i Norge. Og for første gang på mange år hadde Norge høyere arbeidsledighet enn Tyskland.

De siste tallene viser at den økonomiske oppgangen fortsetter i Europa, hvis man skal dømme etter ledighetstallene.

Med litt optimistiske norske briller kan vi gjenvinne vår posisjon som landet med lavest arbeidsledighet i løpet av våren og sommeren.

Og det er gode nyheter.

Hva mener du? Er det verste over, eller er det stille før stormen?

Bøndene krever nytt gulloppgjør

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes og småbrukerlagets leder Ann Merete Furuberg klinker til med et nytt milliardkrav. (Foto: Norges Bonde- og småbrukarlag).

 

Bøndene har blod på tann i et valgår, og flesker til med et krav på nær 1,5 milliarder kroner. Men husk at regningen går til skattebetalerne og norske forbrukere.

Norge har verdens dyreste mat, og verre skal det bli, hvis bøndene får igjennom kravene de leverte i dag.

Med Senterpartiet på opptur og nylig medhold på Stortinget, har bøndene blod på tann:

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes.

- Kravet følger opp Stortingets inntektsmål om å redusere inntektsgapet til andre grupper, og utgjør 1.450 mill. kroner eller 31.700 kroner pr. årsverk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.

 

 

Dersom bøndene får igjennom kravet, betyr det mer statstøtte og dyrere matvarer.

Her kan du lese mer: Jordbrukets krav

Milliardbeløpet skal hovedsaklig komme fra statsbudsjettet, men bondeorganisasjonene vil også ha økt målpris - altså prisen bøndene får for sine råvarer, og som etterhvert fører til høyere priser i butikken.

Milliardene til bøndene skal komme fra statsbudsjettet (budsjettmidler) og fra høyere matvarepriser (målpris). Kilde: Jordbrukets krav

Bøndene klinker til fordi det er valgår, og fordi de håper at både høyresiden og venstresiden ønsker å ha Senterpartiet på laget.

Nå har staten en uke på seg til å svare, og jordbruksforhandlingene skal etter planen være avsluttet før 17. mai.

Også i fjor var kravene store (860 millioner kroner), men etter forhandlinger landet man på en ramme på 350 millioner kroner. Da ble målprisene økt med 190 millioner kroner, mens budsjettstøtten ble økt med 100 millioner.

I år har de altså økt kravet med 70 prosent, og det er jo ganske friskt.

Spesielt når vi ser på den enorme inntektsveksten bøndene har hatt de to forrige årene:

  • I 2015 hadde jordbruket en inntektsvekst på 13,8 prosent.
  • I 2016 hadde jordbruket en inntektsvekst på 5,1 prosent

Les mer: Budsjettnemnda for jordbruket - god inntektsvekst i jordbruket

Det har altså ikke vært spesielt synd på bøndene de siste par årene. De har hatt en sterk inntektsvekst mens resten av Norge har hatt lav lønnsutvikling og tildels fall i kjøpekraften.

Årsaken er blant annet at bøndene har mekanisert landbruket, og fått tid til ekstraarbeid på siden av landbruket.

Samlet har nemlig inntektene for gårdbrukere skutt i været, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gårdbrukerne har hatt en fantastisk inntektsvekst de siste ti årene. (Kilde: SSB.no)

Det er store og vedvarende lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige gårdbrukere, men en ting har de felles: Inntektene har økt kraftig de siste 15 årene. 

Gjennomsnittsinntekten for mannlige gårdbrukere nærmer seg nå 700.000 kroner, og det er jo ganske pent.

Men mye vil ha mer, og bøndene gambler på at landbruksminister Jan Georg Dale skal bli presset av Stortinget til å gi etter.

Norges Bondelag viser til at flertallet på Stortinget endret jordbruksmeldingen på tirsdag, og oppfatter at Stortinget dermed «sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk».

Bøndene får håpe at landbruksminister Lars Georg Dale lar seg presse til å la milliardene fly.

Vi andre får håpe han holder igjen, og ikke sender regningen videre til skattebetalerne og forbrukerne.

Selv i et valgår.

Hva mener du? Fortjener bøndene enda et gullår, eller må de også vise moderasjon?

Skolen bør være livssynsnøytral

Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt fikk flertall på Arbeiderpartiets landsmøte for å fjerne kristendom som navn på et fag i skolen. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr).


AUF-leder Mani Husseini og stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt fortjener ros for å gjøre skolen mer livssynsnøytral.

Kristelig folkeparti reagerer sterkt på Arbeiderpartiets landsmøtes vedtak om å fjerne kristendom fra navnet på skolens religions- og livssynsfag.

Her kan du lese mer om faget: Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Mot sentralstyrets og partiledelsens mening fikk de to flertall for følgende formulering:

Utvikle religions- og livssynsfaget til et mer inkluderende fag og dermed fjerne «K» fra KRLE-faget.

Les mer: Nytt partiprogram 2017 - 2021

Partistrategisk er det dristig å gjøre et vedtak som så direkte utfordrer Kristelig folkeparti, som partiledelsen i flere år har forsøkt å friste til å bytte siden i politikken.

Og reaksjonene lot ikke vente på seg: - På flere områder fjerner partiet seg fra oss verdimessig, mener nestleder Olaug Bollestad i Kristelig folkeparti.

Les saken: Skuffelse i KrF over flere Ap-vedtak

Og KrF-leder Knut Arild Hareide var like klar: - Å kutte kristendom i skole og gjøre Norge til et livssynsnøytralt samfunn, er det rakt motsatte av det vi bør gjøre i et samfunn som blir mer flerkulturelt, mangfoldig og pluralistisk, sier partileder Knut Arild Hareide.

 

 

Det vanskelig å følge KrF-lederens logikk i en tid hvor stadig færre bekjenner seg som kristne, mange melder seg ut av statskirken, og det er tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som vokser.

Medlemstallet i Den norske kirke har falt med nærmere 180.000 medlemmer bare fra 2005 og frem til i dag, og det i en periode hvor folketallet har steget.



Samtidig har vi avviklet statskirken for å markere et skille mellom religion og staten.

Det er naturlig at skolen går samme vei, og at den offentlige skolen ikke har fag som særbehandler en religion.

Taktisk ville det vært smart av Arbeiderpartiet å tenke kortsiktig taktisk, og glemme sine prinsipper.

AUF-leder Mani Husseini har fått hets på sosiale medier for sitt engasjement for å fjerne kristendom fra navnet på livssynsfaget i skolen. Det er ufortjent, for her står AUF-lederen for et godt og riktig prinsipp. (Foto: AUF).

Derfor er det modig når Anniken Huitfeldt og AUF-leder Mani Husseini tok kampen, og fikk flertallet med på å gjøre livssynsfaget nøytralt.

Kristendom er en vesentlig del av norsk historie, og norske elever må åpenbart tilegne seg kunnskap om kristendom, islam og andre livssyn i den offentlige skolen. Men skolen må ikke oppfattes som et talerør for en spesifikk religion.

Derfor er det riktig og viktig å fjerne «K» fra KRLE, og kalle faget med sitt rette navn: Religion, livssyn og etikk.

Hva mener du? Bør kristendom være en del av navnet på livssynsfaget i skolen?

Stadig flere flytter fra Norge



 

Stadig flere velger å forlate Norge. I fjor flyttet over 40.000 mennesker ut av landet.

De ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå gir et interessant bilde av flyttestrømmene til og fra Norge, men også internt i landet.

Innvandringen er litt på vei ned, men det er bare fordi det kommer færre europeere.

Og utflyttingen har ikke vært høyere på de femti årene som fremgår av statistikken.

Oversikten fra Statistisk sentralbyrå viser at det i fjor nettoinnvandret 26.076 mennesker til Norge, mot 29.802 året før.

Men bak den forsiktige nedgangen skjuler det seg store endringer:

  • Netto innvandring fra Europa sank med over 80 prosent.
  • Netto innvandring fra Asia og Tyrkia ble nesten fordoblet.

- Nedgangen i nettoinnvandringen har vært stor for rumenske, litauiske og svenske statsborgere, men aller kraftigst har den vært for polske statsborgere, skriver Statistisk sentralbyrå



I fjor flyttet det 66.800 mennesker hit til landet, mens over 40.000 utvandret. Det betyr at folkemengden netto økte også i fjor, men lavere enn de foregående årene.

Til gjengjeld har antallet som utvandrer økt jevnt og trutt siden 60-tallet.

Norske statsborgere nettoflyttet i fjor ut av landet, og det reiste flere svensker ut av landet enn det kom til Norge i fjor.

Her kan du se tallene siden 1964: Innvandring og utvandring



- Nettoinnvandringen av asiatiske statsborgere nær fordoblet seg fra 9 000 i 2015 til 17 700 i 2016. Veksten skyldes i hovedsak økt innvandring fra krigsrammede Syria, oppsummerer Statistisk sentralbyrå.

Det kommer altså flere flyktninger, mens arbeidsinnvandringen fra land som Sverige, Litauen og Polen har falt som en stein.

Ser vi på flyttestrømmene internt i Norge, så er Rogaland det eneste fylket med netto utflytting - trolig hovedsaklig på grunn av oljeprisfallet.

Oslo-regionen er fortsatt en magnet, mens befolkningen i de fire nordligste fylkene gradvis får flere fra utlandet.

Over 3.100 flyttet fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, mens det kom et påfyll på 5.700 fra utlandet.

Her kan du se tallene: Alle flyttinger - landet og fylker



Flyttestrømmene viser også at folk flokker seg til sentrale strøk, om enn i litt senere tempo enn årene før.

- Sett i forhold til tallene tilbake til 2008 er flyttingene i 2016 sterkt sentraliserende. Dette til tross for at det i 2016 var færre flyttinger til de mest sentrale kommunene enn i 2015, som var et toppår.



Oppsummert:

  • Utflyttingen fra Norge øker - og det er norske statsborgere og europeiske arbeidsinnvandrere som flytter ut.
  • Netto innvandring er fortsatt høy, men synkende. De fleste nyankomne er flyktninger og fra Asia.
  • Innenlands flytter folk til sentrale strøk, mens befolkningen i Nord-Norge holdes oppe av innvandring.

Skattegave til sine egne venner

Ap-leder Jonas Gahr Støre lover milliarder i skatteletter til sine egne sponsorer - og LO lover økt valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. (Kilde: Arbeiderpartiet/Jonas Gahr Støres landsmøtetale).

Arbeiderpartiet lover skattelette til LO-medlemmer, og LO lover millionstøtte til Arbeiderpartiet. Staten og skattebetalerne tar regningen.

Timingen er nesten utrolig for det økonomiske og politiske samrøret: Samme dag som Ap-leder Jonas Gahr Støre lover nye milliardlettelser til LO-medlemmene, rykker den påtroppende LO-lederen ut med løfter å bevilge nye millioner av kroner til Arbeiderpartiet.

- I 2013 bevilget vi seks millioner kroner til Arbeiderpartiet, sier påtroppende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til Dagens Næringsliv, og uttaler at han vil «være overrasket om vi ikke øker bevilgningen enda mer i år».

LO skal altså satse millionbeløp på å få valgt Jonas Gahr Støre som statsminister.

Til gjengjeld lover Ap-lederen å gi milliardbeløp i skattelette til LOs medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer.

Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene for alle andre med 15 milliarder kroner.

Men det gjelder altså ikke deres egne økonomiske støttespillere.

Deres medlemmer skal tvert imot få skattelettelser, slik at LO kan øke kontingentinntektene.

For et herlig økonomisk samrøre, og det beste er at statskassen og øvrige skattebetalere tar regningen!

 

 

Og det er snakk om enorme beløp. 

Forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering mer enn doblet de skattefradraget for LO-medlemmene og andre fagforeningsmedlemmer. Totalt er det nå snakk om et inntektsfradrag på 6,7 milliarder kroner - penger som er betalt i kontingent til LO og andre fagforeninger, og som så kan trekkes fra på selvangivelsen.

Les saken: Ap lover mer skattelette til sine sponsorer

Og den summen skal altså dobles!

Dette er vel å merke ikke penger som det enkelte fagforeningsmedlemmet får.

I praksis går de rett til LO:

  • Dersom Arbeiderpartiet får viljen sin, kan LO øke kontingenten til 7.700 kroner i året.
  • Dette er penger medlemmene må betale, men så får de altså 1.848 kroner i skattelette.
  • Med andre ord: Statskassen tømmes for å øke inntektene til LO og andre fagforeninger.

For statskassen vil en slik skattelette til fagforeningsmedlemmer koste anslagsvis 3,2 milliarder kroner i tapte skatteinntekter hvert eneste år.

De rødgrønne økte skattelettene til fagforeningsmedlemmene forrige gang de satt i regjering. (Kilde: LO).

 

Men disse milliardlettelsene inngår altså ikke i Ap-lederens andre budskap i landsmøtetalen: - Vi vil velge velferd fremfor urettferdige skattekutt!

Nå er den sammenhengen ytterst tvilsom. Men hvis vi tar retorikken på alvor, gjelder det motsatte for LO og andre fagforeninger. Her velger Ap-lederen skattekutt foran velferd.

Det er også interessant å merke seg at mens LO-medlemmene og andre fagforeningsmedlemmer fikk stadig høyere skattefradrag i de åtte årene med rødgrønn regjering, økte de ikke barnetrygden med fem øre.

Og nå skal man altså friste med nye skatteletter.

Til gjengjeld skal altså LO øke valgkampbevilningen fra seks millioner kroner i 2013 til et rekordnivå foran årets valg.

Det har de noen milliarder grunner til

Hva mener du? Er dette fornuftig politikk, eller minner det om økonomiske vennetjenester?

Skatteplanlegger og skattemoralist

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har drevet med utstrakt skatteplanlegging, men reagerer likevel på at han har fått skattekutt. (Foto: Pål Laukli, Arbeiderpartiet).

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre synes han betaler for lite skatt. Det er oppsiktsvekkende når han tidligere er anklaget for skatteplanlegging for å unngå skatt.

Arbeiderpartiet går trolig til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner.

Det er en ærlig sak at partiet sier klart fra om at de vil skjerpe skattene for å betale for høyere offentlige utgifter.

Ifølge partiet selv skal skjerpelsene bare treffe høytlønte og de med stor formue, men utregninger Høyre har gjort viser at summen av skatt og avgifter øker for de aller fleste etter Arbeiderpartiets opplegg.

Les mer: Høyre: Alle kan få økt skatt med Ap

Ap-lederen har selv en ligningsmessig formue på 64,5 millioner kroner, har 2,9 millioner kroner i skattbar inntekt, og betalte 1,5 millioner kroner i skatt i siste offentlig ligning.

Les mer: Jonas Gahr Støre har størst formue blant politikerne

- Jeg finner det dypt urimelig at noen med min økonomiske situasjon har opplevd skattekutt gjennom de fire årene med denne regjeringen, sier Jonas Gahr Støre til Nettavisen.

Les mer: Jonas Gahr Støre: - Dypt urimelig at noen med min økonomi får skattekutt

Dette er nye toner sett på bakgrunn av at Jonas Gahr Støre tidligere har fått skarp kritikk for kreativ skatteplanlegging for å unngå skatt.

Her kan du lese hvordan: Tok millionlån for å spare skatt

NRK-journalist Erik Aasheim, som skrev boken «Jonas», avslørte hvordan Jonas Gahr Støre og familieselskapet Femstø AS «beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse».

Den nåværende Ap-lederen tok eksempelvis ut 19,4 millioner kroner i skattefritt utbytte fra Femstø AS, og drev i en periode med ulike millionlån fra selskapet.

Les Nett på sak: Tok millionlån for å spare skatt

Norges kanskje fremste skattejurist, BI-professor Ole Gjems-Onstad, kommenterte den gang: - Det er vanskelig å tro på Støres begeistring for skattereglene, blant annet på formueskatt, når han selv tilpasser seg maksimalt til reglene for å unngå skatt.

Les saken: Beskyldes for skatteplanlegging - politisk dobbelthet, mener skatteekspert

 

 

Jonas Gahr Støres formue stammer fra bestefaren, som eide ovnprodusenten Jøtul og solgte den til Norcem i 1977.

Gevinsten ble pløyd inn i eiendom og ulike aksjefond, og er eid gjennom unoterte familieselskaper. Dette er en normal måte som sikrer at formueskatten blir mindre enn ved eksempelvis å ha pengene i børsnoterte aksjer eller i banken.

En slik skattetilpasning er normal og lovlig, men man kunne altså valgt andre former som ville gitt høyere skatt.

I dag er Jonas Gahr Støre styreformann i Femstø AS, mens eldstesønnen Magnus Jonas Slagsvold Støre er daglig leder. 

Det er interessant at Ap-lederen nå velger å fremstå som moralsk forarget i skattepolitikken, samtidig som han er styreformann i et familieselskap og har drevet med skattetilpasning i en årrekke.

Sånn sett blir Jonas Gahr Støre både en skatteplanlegger og en skattemoralist.

Hva mener du? Er Arbeiderpartiets leder troverdig når han vil betale høyere skatt selv?

Tesla hisser opp de misunnelige

Tesla X provoserer mange fordi den har momsfritak som andre elbiler. (Foto: Tesla.com).


Tesla-kjøpere er fritt vilt for eventyr og myter. At de har fått en halv milliard i momsfritak, er rent vås.

I påsken hadde Dagens Næringsliv et oppslag om at de 2.182 kjøperne av Tesla X «slipper unna momsregning på en halv milliard».

Siden bilen fort koster over en million kroner, regner avisen seg frem til at da «stiller staten opp med et momsfritak til en verdi av 250.000 kroner for hver eneste bil til én million».

Og siden 2.000 ganger 250.000 kroner blir en halv milliard, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen at tallene «forsterker behovet for å begrense avgiftsfordelene for de dyreste elbilene...».

Du kan lese saken her: Slipper unna momsregning på en halv milliard (bak betalingsmur).

Problemet er bare at regnestykket er forenklet og misvisende.

Staten taper åpenbart ikke en halv milliard kroner på dette momsfritaket.

Spørsmålet er hva som ville skjedd hvis Tesla X plutselig ble 250.000 kroner - eller 25 % dyrere?

Svaret er åpenbart: Da ville mange bilkjøpere latt være å kjøpe Tesla X, og da ville ikke staten fått merverdiavgiften uansett.

- Nei, det ville blitt for mye. Jeg er ganske sikkert på at det vil få en stor negativ effekt på salget av i alle fall den bilen. Man ville da kanskje gått over på rimeligere elbiler. Men de har mindre funksjonalitet både når det gjelder rekkevidde, plass og firehjulstrekk, sier en av kjøperne til avisen.

 

 

Og det er helt korrekt. Hadde Tesla X vært 250.000 kroner dyrere, ville salget sunket radikalt. I Danmark er elbilfordelene fjernet for Tesla X, og der selges det knapt biler. Hadde noe lignende skjedd i Norge, ville ikke staten fått fem øre i merverdiavgift på biler som ikke ble solgt.

Tesla provoserer mange fordi bilene er komfortable, populære og kostbare.

Men det er en feilslutning å ønske at elbiler skal ha kort rekkevidde, ikke ha varmeapparat og være ukomfortable.Norge har påtatt seg store forpliktelser i kutt i klimagasser, og da må bilparken etterhvert bli utslippsfri.

Elbiler er for øyeblikket det beste virkemiddelet, og staten må legge til rette for at familier kan klare seg med en elbil (og ikke ha den som en tilleggsbil). Da må de ha lang rekkevidde og være tilstrekkelig behagelige å kjøre på lengre turer. 

Selv kjører jeg en såkalt «blikk-boks» - en av de tidlige elbilene, som om vinteren har en rekkevidde på 6-7 mil, uten ordentlig varmeapparat.

Den fungerer som en tilleggsbil i byen, men erstatter ikke behovet for en større bil for lengre reiser. 

Derfor er det viktig at staten legger til rette for bedre miljømessige valg, og da blir bilene naturlig nok dyrere.

Vi kan ikke ha en elbilpolitikk som er drevet av misunnelse og forenklede regnestykker.

Eller for å si det med Venstre-politiker Abid Raja: - Så lenge rare folk med en alternativ livsstil kjørte rundt i disse Think-bilene, var det greit. Men når du har strøket skjorte, pene sko og kjører Tesla som elbil, vekker det misunnelse. Men realiteten er at hadde vi ikke hatt dagens elbilpolitikk, ville ikke den nye teknologien blitt drevet frem. Nå kommer Jaguar, Audi, Toyota og alle sammen, sier Raja til Dagens Næringsliv.

Vi kan lage et annet regnestykke - nemlig hva staten vil bruke av penger på å å rense utslippene fra den konvensjonelle bilparken.

  • Ifølge Transportøkonomisk institutt koster eksempelvis elsykkelstøtte i Oslo 5.000 til 8.000 kroner per redusert tonn CO2.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå slipper veitrafikken ut 10 millioner tonn CO2 i året.
  • Hvis vi sier at rensing koster 5.000 kroner per tonn CO2, blir samfunnsregningen 50 milliarder kroner i året.

Det burde bekymre mer en noen luftige regnestykker og misunnelse mot Tesla X-eierne.

Hva mener du? Er det greit at staten gir avgiftslettelser til dyre elbiler, eller bør elbilene være billige og ukomfortable?

Jakten på kjærligheten


Se og Hør bruker 11 sider og hele forsiden på den angivelige romansen mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard.

 

Det er bare å ønske det nye «superparet» Vendela Kirsebom (50) og Petter Pilgaard (37) lykke til!

Det er ingen ting å si på teaseren i begynnelsen av artikkelen:

«Er de kjærester - eller ikke....?
Se og Hør var med Farmen-paret på brennhet badeferie.
Nå avslører de alt.».

Responsen på det angivelige «superparet» er enorm på sosiale medier.

Med et antatt opplag på 150.000 eksemplarer, og en løssalgspris på 59,90 kroner, er butikkinntektene på et slikt blad rundt 9 millioner kroner.

Ekstrasalget på det gode oppslaget betyr temmelig sikkert noen millioner kroner på deling mellom butikkene og utgiveren.

 

 

Hvor mange penger som har gått til Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard, vet ingen utenom «superparet» og kjendisbladet

Men dersom Vendela og Petter har betalt flybilletter og opphold selv, har de dårligere næringsvett enn man skulle tro.

Til gjengjeld leverer de så det holder på bildene, men holder litt igjen i teksten: - Men vi kan ikke kalle oss kjærester. I hvert fall ikke ennå, avslutter Vendela. - Jeg trenger rett og slett tid. Mine erfaringer så langt i livet har gjort meg skeptisk. Slik er det bare...

Det er bare å ta tiden til hjelp, Vendela.

Interessen er det i hvertfall ikke noe å si på.

Fra publikum, altså.

Både etablerte medier og sosiale kanaler var fulle av den angivelige kjendisromansen som trolig vil bidra til et bra påskesalg for Se og Hør og fornyet interesse for både Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard.

På Google Trends lå interessen for de to Farmen-kjendisene nokså flatt, men søkene eksploderte da Se og Hør kom ut.

Søkene gikk fra 0 til 100 over natten. (Kilde: Google Trends).

Men likevel er det verdt å reflektere litt over hva som skaper den store interessen. 

Publikumssuksessen med Farmen Kjendis er åpenbart en del av forklaringen.

Men eldre supermodell møter yngre TV-kjendis er selvsagt også en uimotståelig miks. 

Aldersforskjell med eldre kvinne er fortsatt uvanlig og litt tabupreget. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at «normalen» er at mannen er drøyt tre år eldre enn kvinnen ved ekteskapsinngåelser.

Men gjennomsnittet skjuler en ny trend: - I 2008 var kvinnen eldre enn mannen i hvert femte ekteskap som ble inngått. Og relativt sett har økningen vært størst for gruppen hvor kvinnen er fire år eldre eller mer; denne gruppen har økt fra 3 til nesten 7 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå.

Stadig oftere er kvinnen betydelig eldre enn menn ved giftermål.

I 2011 var kvinnen eldre enn mannen i 12,7 prosent av ekteskapene, ifølge Aftenposten.

Selv 13 års aldersforskjell, som tilfellet er mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard, er ikke helt unikt, men tvert imot i sterk vekst.

Les saken: Lykken er en yngre mann

Se og Hør har trolig truffet blink med årets oppslag. Selv etter 11 sider er det tolkningsmuligheter både for tekst og bilder, og det borger for heftige diskusjoner i sofaen blant bladets lesere.

Sant eller ei - «superparet» Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard er årets påskesnakkis.

Selv om det foreløpig er liten grunn til å holde pusten mens man venter på giftermålet, så ruller pengene uansett inn både til kjendiser og kjendisblad. 

Historien om «superparet» et godt eksempel på fellesinteressen mellom ukeblader og folk som lever av oppmerksomhet.

Kjærlighet mellom litt odde par, er ikke noe nytt i bladets historie. Mest kjent er kanskje historien da Se og Hør konstruerte et forhold mellom Cowboy-Laila og Sven O. Høiby med toppoppslaget: «Cowboy-Laila og Sven O. snakker ut om kjærlighetsryktene - vi er bare gode venner».

Les Jon Michelets reaksjon: Cowboy-Laila og skøyerguden

Nå viste ettertiden at Se og Hør hadde rett i at Cowboy-Laila og Sven O. bare var gode venner, og de største skeptikerne blant oss tviler nok på det nye «superparet» Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard også. 

Oppslaget leses sikkert med interesse i Dagbladet. Avisen er søsterpublikasjon av Se og Hør i Aller og de to publikasjonene samarbeider om en kjendisdesk. Likevel finner jeg ikke storyen på Dagbladets kjendisseksjon

Det er verdt å merke seg at Dagbladet var blant initiativtakerne til det nye nettstedet faktisk.no som skal «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet».

Men det betyr vel neppe at faktisk.no skal begynne med dyneløfting i påskefjellet?

Se og Hørs søsterpublikasjon Dagbladet er blant initiativtakerne til Faktisk, som skal avsløre falske nyheter. (Skjermdump: Faktisk.no).

Hva tror du? Er dette en konstruert Se og Hør-historie, eller tror du på kjærligheten?

Boligprisene fortsetter opp


Etter at boligprisene steg med kun 0,7 prosent i mars, tror mange på en utflating. Nettavisens redaktør tror prisene skal fortsatt opp, men i et lavere tempo enn før.

 

Selv om prisene steg mindre enn normalt i mars, er det lite som tyder på noe annet enn fortsatt boligpris-oppgang.

Få er tjent med «berg og dalbane» i boligprisene. For de aller fleste er boligen den største privatøkonomiske investeringen i livet og et sted man skal bo i mange år. De fleste ønsker langsiktighet og stabilitet.

Derfor er det gledelig når boligprisene «bare» steg 0,7 prosent i mars.

- Selv om det er for tidlig å konkludere med at vi er inne i et trendskifte, så ser vi tydelig en mer dempet prisutvikling, spesielt i Oslo, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer

Her kan du lese mer: Oppgang i boligprisene i mars

Den øverste grønne streken viser at prisene ligger vesentlig høyere enn samme måneder i fjor, men at året begynner nokså flatt. (Kilde: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Det er regionale variasjoner, men stort sett fortsetter boligprisene opp over hele landet.

I Oslo rapporterer også OBOS om mindre feberhett marked enn i fjor, da prisene steg med utrolige 24 prosent.

Brukte OBOS-boliger sank 1,2 prosent mars: - Ting tyder på at markedet er i ferd med å stabilisere seg, sier konsernsjef Daniel K. Siraj.

I mars lå OBOS-prisene på drøyt 54.000 kroner per kvadratemeter, og Oslo ligger i en helt annen prisklasse enn resten av landet.

En kikk på Finn viser at du må ut med rundt fem millioner kroner for en 50 kvadratmeter leilighet på beste vestkant.

På Hamar får du 100 kvadratmeter i en splitter ny bolig rett ved Mjøsa for halvparten.

Med unntak av finanskrisen har boligprisene økt så godt som hvert kvartal de siste 10 årene, og prisstigningen var ekstremt sterk i Oslo i fjor. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

De fleste økonomene spår utflating av boligprisene, men fortsatt en liten vekst.

Oslo er det store spørsmålstegnet, særlig fordi prisene steg så mye i fjor, og det er mye psykologi i markedet. I tillegg kom finansminister Siv Jensen med innstramminger på bankenes utlån i Oslo for å kjøle ned markedet.

At det blir en utflating, er både forventet og ønskelig.

Likevel er det vanskelig å se hvorfor boligmarkedet skulle synke mye og varig.

 

 

Så lenge arbeidsledigheten synker, rentenivået er lavt og fallende, befolkningsstrømmen fortsetter og boligbyggingen er lav, så vil det fortsatt være knapphet på boliger og høy betalingsevne.

Derfor er min spådom at boligprisene fortsetter opp, men i et roligere tempo.

Hva mener du? Er boligprisene en boble, eller vil prisene fortsette oppover?

hits