Derfor vil strøm bli stadig dyrere

Olje- og energiminister Tord Lien har sagt ja til å bygge flere nye strømkabler til Europa. (Foto: Olje- og energidepartementet).

For hver strømkabel som legges til kontinentet øker strømprisen til norske forbrukere.

Norge er så godt som selvforsynt på utslippsfri kraft. Likevel er de norske strømprisene på full fart oppover mot gjennomsnittet i Europa.

De tre europakratene fra stortingsmeldingen om energipolitikken mot 2030 viser hvorfor det er så sterk etterspørsel etter norsk elektrisistet.

  • Norge er det landet i Europa som er minst avhengig av import.
  • Vi er det landet i Europa med høyest fornybar elektrisitetsproduksjon.
  • Og vi er på topp i å bruke fornybar energi.


Samtidig er disse kartene også et bevis på at strømmen til norske forbrukere vil bli dyrere, uansett tilbud og etterspørsel i Norge.

Årsaken er enkel: I «gamle» dager gikk strømmen til norske forbrukere, men nå dannes prisen stadig mer av det europeiske kraftmarkedet. Kort fortalt går strømmen til dem som betaler mest.

Sjekk grafikken - den viser at de norske strømkundene betaler omtrent som kunder i Øst-Europa, og at prisen kan gå opp 25-30 prosent for å nå nivået i snittet i eurosonen.

Strømpriser i alle Europas land. Norske strømkunder ligger fortsatt 25-30 prosent under snittet i eurosonen. Danmark og Tyskland har dyrest strøm. (Kilde: Eurostat).

I fjor ble det kjent at National Grid og Statnett ble enige om å bygge en ny overføringskabel for 17 milliarder kroner for elektrisitet og gass - en kabel med kapasitet for å forsyne 750.000 britiske hjem med strøm.

Avisen The Guardian siterte et estimat fra britiske Ofgem om at det kabelen kan spare britiske kunder for rundt 40 milliarder kroner de neste 25 årene.

Statnett skal også bygge en undersjøisk kabel mellom det norske og tyske kraftmarkedet, kalt NordLink. Den skal i drift fra 2020. Prosjektet skal koste 1,5-2,0 milliarder euro og vil gjøre det mulig å selge norsk kraft til tyske forbrukere.

Statnett-direktør Auke Lont, konsernsjef Mel Kroon og styremedlem Markus Scheer i investeringsbanken KfW skrev under avtalen om NordLink i fjor. (Foto: Statnett).

Norsk strøm gjør det mulig for Tyskland å erstatte forurensende kullkraft, samtidig som norske forbrukere kan kjøpe tysk vindkraft i perioder hvor Tyskland har overskudd. Samtidig er det et mål at forsyningssikkerheten øker i begge land.

Men baksiden av medaljen er dyrere kraft for norske forbrukere. Hvor mye høyere, gjenstår å se, men det kan fort være snakk om rundt åtte prosent, ifølge analytiker Johan Olav Botnen i Markedskraft.

Les saken: - Nye kabler til utlandet gir dyrere strøm

Paradoksalt nok vil norske forbrukere være med på å spleise på nye strømkabler som i neste omgang gjør strømmen dyrere her i landet.

 

 

I andre kvartal betalte norske forbrukere 88,4 øre per kilowatttime, og av dette står nettleie, selve kraften og diverse avgifter for omlag en tredjedel hver. Prisen er 9,1 prosent høyere enn samme tid året før.

Det er ingen dristig spådom at strømregningen vil bli høyere når strømmen kan selges dyrere i Tyskland og Storbritannia.

Hva mener du? Er det greit at billig norsk strøm hjelper Tyskland å løse sine klimaproblemer, eller er det urimelig at norske strømkunder må betale regningen for å bli en del av det europeiske strømmarkedet og høyere priser?

Flykter til norsk arbeidsledighet

Arbeidsminister Anniken Hauglie vil stramme inn velferdsordningene for flyktninger for å gjøre det mer attraktivt å arbeide. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD).

Flyktninger som må sitte ett år ekstra på asylsmottak, har mye mindre sannsynlighet for å komme i jobb etterpå.

Det burde være enkelt å forstå: Jo lengre asylsøkere er utenfor arbeidsmarkedet, desto mindre sannsynlighet er det for at de noensinne kommer inn igjen.

Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger viser til en tiårig studie i Sveits som viser akkurat dette. Ett år ekstra i mottak gir 17 prosent mindre sannsynlighet for jobb etterpå¨.

De mange som faller utenfor arbeidsmarkedet er både en stor ubrukt ressurs og kostbare for velferdsstaten.

 

 

Så sent som i juli foreslo arbeidsminister Anniken Hauglie å stramme inn på trygderettighetene til flyktninger. Høringsfristen går ut 1. november, og hvis tiltakene blir vedtatt, kan de gjøre det mer attraktivt å arbeide fremfor å gå på trygd.

Men det forutsetter at flyktninger og innvandrere har et reelt tilbud om arbeid. Og et like viktig tiltak vil være å få ned tiden som går fra de søker asyl, til de faktisk kan ta arbeid.

Grafikken viser at av 5,5 millioner innbyggere, er det under 2,0 millioner som er heltids sysselsatte.

Siden årtusenskiftet har sysselsettingen falt i de fleste grupper, og sterkest blant de under 24 år.I prosent av arbeidsstyrken har Norge nå flere arbeidssøkende enn Tyskland. Storbritannia og USA. Bildet av Norge som et land med ekstremt høy sysselsetting er i ferd med å slå sprekker, selv om vi fortsatt ligger langt foran EU-landene.

Stor nettoinnvandring er en del av dette bildet. Vi har økt ikke-europeisk innvandring, mens syv av ti som utvandrer er europeere.

Europeerne dominerer utvandringen fra Norge, mens vi har økende innvandring av ikke-europeere.

Norge sliter altså med å ha full sysselsetting, og en av gruppene som sliter mest er innvandrere fra Afrika. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun fire av ti innvandrere fra Afrika er i arbeid. 

Av 80.000 registrert arbeidsledige, er 30.000 innvandrere - eller 7,0 prosent av denne gruppen.

Av disse 30.000 er 23.000 fra Øst-Europa (8,4 % ledighet), Asia (7,5 % ledighet) og Afrika (11,9 % ledighet).

Hva forteller dette?

At svært mange innvandrere er utenfor arbeidsmarkedet. Mange av dem er registrert arbeidsledige, mens de fleste er utenfor arbeidsmarkedet uten å være registrert som arbeidsledige hos NAV. 



 

Spørsmålet er hvorfor, og følgende fremstår som gode hypoteser:

  • Mange innvandrer til Norge uten kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet.
  • Personlig ressurssterke flyktninger og asylsøkere passiviseres med år på mottak.
  • Norsk lønnsnivå gjør ukvalifiserte «for dyre» for mulige arbeidsgivere.
  • Gode trygdeordninger gjør det mindre attraktivt å ta imot jobber med dårlig lønn.

Dessverre er det nærliggende å legge til en hypotes til: Det er liten politisk vilje til å gjøre noe med det.

Hva mener du? Vil sysselsettingen blant flyktninger og andre innvandrere øke i årene som kommer, eller vil de permanent falle utenfor arbeidsmarkedet?

Kan ikke nekte pleier med hijab

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm vil sette en absolutt bom for at folk kan nekte å ha pleiere med hijab i sitt eget hjem. (Foto: Kimm Saatvedt).

 

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm vil sette et absolutt forbud mot at eldre kan nekte å få muslimske pleiere med hijab i sitt eget hjem.

NRK Dagsnytt har en interessant sak der en 21-årig kvinne ble nektet jobb på grunn av hijab.

«Hei! Jeg har pratet med (...) og han sa at hvis du er komfortabel med å jobbe uten hijab så kan du få jobben hos han. Er det noe som kan være aktuelt for deg?», lød meldingen fra en ansatt i Oslo kommune.

21-åringen søkte jobb på som pleieassistent i Ullern bydel i Oslo, men brukeren ønsket ikke å ha en assistent som gikk med hijab.

21-åringen svarte: «Hei (...) Jeg må dessverre takke nei takk da. Det er en stor del av meg jeg ikke kan gi slipp på».

Faksimile: NRK.no

- Jeg ble lei meg og skuffet. Jeg ble umotivert til å søke på andre jobber og jeg ser nå i ettertid at dette har gått ut over min psykiske velvære. Jeg har vært urolig og har hatt angst for fremtiden. til slutt måtte jeg ta en pause fra studiene mine, sier 21-åringen til NRK.

Les saken: Kvinne nektet jobb som personlig assistent på grunn av hijab

Nå vurderer hun å søke erstatning fra Oslo kommune.

 

 

21-åringen får full støtte fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm, som sier at det må være en absolutt bom for å nekte å ha pleiere i sitt eget hjem som bruker hijab. På direkte spørsmål nøler Bjurstrøm med å svare på om det samme gjelder heldekkende plagg som niqab.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

- Det er hovedsak tillatt å bruke religiøse hodeplagg som hijab, turban eller kalott i arbeidstiden dersom det ikke er til hinder for utførelsen av jobben, heter det på Likestillingsombudets sider, der det også fremgår at mange arbeidsgivere - som Oslo universitetssykehus - har laget hijaber som passer til resten av uniformen.

På disse bildene demonstrere seksjonsleder Hege Linnestad på likeverdige helsetjenester hvordan Oslo universitetssykehus sin hijab skal bæres. (Foto: Oslo universitetssykehus).

- Dersom man skal nekte noen å bruke religiøse hodeplagg, må det begrunnes saklig. Ifølge ombudets praksis kan for eksempel hygieniske eller sikkerhetsmessige hensyn være saklige grunner til å nekte bruk av religiøse hodeplagg og symboler, heter det.

Les mer: Religiøse hodeplagg

Diskrimineringsloven sier ikke noe direkte om religiøse hodeplagg, men forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Loven aksepterer forskjellsbehandling når den har et saklig formål, er nødvendig, og det er et rimelig forhold mellom det man vil oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.

Les loven: Diskrimineringsloven om etnisitet

Det interessante med saken i Oslo er at den er en prinsippsak som setter opp grenser mellom rettighetene til en jobbsøker som insisterer på å bruke hijab, og en pleietrengende som ikke vil ha en pleier med hijab i sitt eget hjem.

Også pasienter har rettigheter, og de er nedfelt i loven om pasientrettigheter. Blant annet har pasienten en rett til medvirkning, og tilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten.

Men rettighetene til å nekte å bli pleiet i sitt eget hjem av en muslim i hijab er mye svakere enn pleierens rett til å bruke religiøse symboler.

Nå skal det sies at en pleietrengende muslim heller ikke kan nekte å bli behandlet i sitt hjem av en pleier med kristent kors eller en jødisk David-stjerne. 

Det fremgår heller ikke klart av loven om en kvinne som av religiøse grunner ikke ønsker å kle av seg og bli behandlet av en mannlig lege eller sykepleier har rett til å nekte.

I et multikulturelt samfunn som det norske vil slike konflikter bli hverdagslige.

Man kan le av at en eldre pleietrengende ikke ønsker å bli pleiet av en hijabkledt person i sitt eget hjem, eller man kan akseptere at noen har frykt/fordommer/sterke oppfatninger av dette.

Er det da korrekt å vektlegge rettighetene til pleieren foran rettighetene til pasienten?

Eller er det en saklig grunn, og uansett en mindre inngripen mot pleieren enn mot pasienten?

Eller sagt på en annen måte: Oslo kommune kan ikke nekte å ansette personlige assistenter eller hjemmepleiere fordi de bruker hijab. Men kommunen har til en viss grad en forpliktelse til også å høre på brukerne.

Hva mener du? Bør retten til bære hijab gå foran retten til å nekte å bli behandlet av en som bruker hijab, eller er dette en problemstilling som kommer til å gå over etterhvert som man blir vant til det?

 

NB! Dette er en debatt med sterke følelser, men den blir mest interessant hvis folk holder seg til saken og argumenterer uten å bruke skjellsord. 

Milliardsalg på tvilsomme tall

Aftenposten og sjefredaktør Espen Egil Hansen oppgir at avisen har 524.000 lesere hver dag i sin informasjon til reklamekjøperne. Etter justeringen er det virkelige tallet 473.000.

Norske papiraviser selger annonser for fire milliarder kroner i året på lesertall som kan ha vært tvilsomme i en årrekke.

Flere av de store norske papiravisene har fått nedjustert lesertallene sine betydelig fordi målemetoden har vært feil.

Skjevheten som nå blir rettet har vært kjent hos Statistisk sentralbyrå i flere tiår.

Allerede i Norsk mediebarometer fra 1997 var det klart at utdannelse har mye å si for avislesing.

Konsekvensen er at utvalg med for mange høyt utdannede må justeres for å gi et riktig bilde.

Det har altså vært en kjent i en årrekke.

Sagt enkelt: En gallup blant eldre professorer vil gi flere avislesere enn blant unge butikkansatte. For å si noe om resten av Norge, må slike skjevheter i utvalget rettes opp.

Les bloggen: Million-inntekter på oppblåste tall

Aftenposten og Dagens Næringsliv har 10 prosent færre lesere enn de tar seg betalt for, mens «verstinger» som Klassekampen og Vårt Land har 20 prosent færre lesere enn de oppgir i prislisten sin.

De riktige lesertallene er antallet lesere TNS Gallup nå har kommet til etter å ha justert den gamle regnemetoden. Fallet er betydelig for tunge annonseaviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv.

I går forsvarte papiravisene seg med at lesertall egentlig ikke er så viktig for annonseprisene.

Men nå viser det seg at alle de store avisene tydelig bruker nettopp lesertall som hovedargument for sine annonsepriser.

Aftenpostens tydeligste salgspoeng er at papiravisen har 524.000 lesere hver dag. 

Hvis du ikke tror det, kan du se selv: Produkter & Priser

Problemet er altså at tallet er helt feil.

Og Aftenposten er ikke alene om å bruke de angivelige lesertallene som hovedlokkemiddel for å selge annonser.

Dagens Næringsliv fremstiller seg som en av «Norges moderne avissuksesser», og forteller på sine annonsebestillingssider: «Hver dag leser 252 000 nordmenn Dagens Næringsliv».

Det korrekte tallet er 204.000 - altså betydelig lavere.

Se selv: DN-leseren som privatperson

Det er viktig å huske at papiravisene fortsatt selger annonser for rundt fire milliarder kroner i året basert blant annet på prislister som bygger på disse feilaktige lesertallene. Taperne er kunder som betaler for mye, eller som betaler for lesere som ikke finnes.

De største utslagene har aviser som Vårt Land, for også den kristelige dagsavisen opererer med oppblåste tall i sin annonseinformasjon.

På informasjonssidene heter det at Vårt Land hver dag har «72.000 på print». Det virkelige tallet er 61.000 - altså 18 % lavere.

Nesten hver femte leser annonsørene betaler for å møte, finnes altså ikke i virkeligheten.

Nøyaktig samme situasjon finnes for Dagsavisen. Tror man på avisens egen offisielle informasjon, leser nesten 100.000 mennesker avisen (inklusivt lokalutgavene) daglig.

Hadde det enda vært så vel.

I de nye, nedjusterte lesertallene står Dagsavisen oppført med 68.000 lesere.

Også Klassekampen har de angivelige lesertallene som hovedargument overfor annonsekjøperne.

Klassekampens lesertall var overvurdert med 20 % før justeringen.

Les selv: Våre lesere

Den mest ekstreme justeringer treffer Morgenbladet, som i sin annonseinformasjon oppgir at de har «108.000 lesere over hele landet». Etter justeringen er tallet nede i 77.000.

Nettavisen hadde omfattende dekning av denne saken i går, og papiravisene nekter å kompensere kundene for de oppblåste lesertallene.

Har skrytt av 271.000 lesere som ikke finnes

Klassekampen: - Jeg har ikke prøvd å lure noen

DN-redaktør: - Topppledere tar seg neppe tid til å svare på denne type intervju

At papiravisene har tjent på oppblåste lesertall, er åpenbart.

Og nå vil annonsekjøperne har kraftige priskutt som følge av nye, og lavere, lesertall.

Les saken på Kampanje: Krever priskutt i mediene etter nye lesertall

Forhandlingsdirektør i Dentsu Aegis, Harald Eide-Fredriksen, sier at de nye lesertallene viser at annonseprisene må ned.

Det store spørsmålet er hvor lenge annonsesalget på oppblåste lesertall har pågått, og hvorfor TNS Gallup ikke har justert ned tallene for mange år siden. Undersøkelsen er kjøpt og betalt av Mediebedriftene, som tidligere het Norske Avisers Landsforbund.

Den mest anerkjente og objektive medieundersøkelsen lages hvert år av Statistisk sentralbyrå. Den viser store forskjeller mellom mediene.

Som grafikken viser blir det flere papiraviselesere desto eldre aldersgruppe, mens fjernsynsseingen faller desto høyere utdannelse man har.

En undersøkelse basert på et utvalg må derfor justeres (vektes) hvis utvalget er annerledes enn befolkningen ellers.

Det er elementært.

Ifølge TNS Gallup skal de offisielle lesertallene være en felles annerkjent valuta. Metoden er telefonintervjuer med et utvalg personer, som så brukes til å beregne lesertall.

Fra før er det kjent at metoden har svakheter fordi den ikke måler hva folk har lest, men hva de husker og oppgir at de har lest. 

Men den har også skjevheter fordi papiravisere ikke er som folk flest. Har man et utvalg med mange eldre mennesker, må tallene justeres ned (vektes) for å gi et riktig bilde. Det nye i år er at man også har justert for utdannelse, og det har gitt store utslag for aviser som Aftenposten, Dagens Næringsliv og Klassekampen.

Problemet er at behovet for å rette opp et skjevt utvalg med for mange høyt utdannede har vært kjent lenge.

  • At høyt utdannede leser mer papiraviser enn folk flest, har vært kjent i 25 år hos nøytrale Statistisk sentralbyrå.
  • Forskjellen er så betydelig at man burde vektet ned utvalg med for mange utdannede for mange år siden.
Denne tabellen viser at folk med høy utdannelse har lest mer papiraviser enn andre grupper helt siden 1991. (Kilde: Norsk Mediebarometer 2015, Statistisk sentralbyrå).

Du kan lese selvStatistisk sentralbyrås Norsk Mediebarometer 2015, avis

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen sier at ikke har prøvd å lure noen: - Disse tallene kommer årlig, og det må da så fall være TNS Gallup eller MBL (Mediebedriftene) som har stått for kvaliteten her, sier han til Nettavisen.

Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv sier at vektingen av lesertall er komplisert, og er ingen eksakt vitenskap: - Lesertallene var neppe helt korrekte tidligere, og det er de neppe nå heller, sier Djuve til Nettavisen.

TNS Gallup skriver på sine sider at Forbruker & Media «har som andre utvalgsundersøkelser skjevheter mht. utdanning, og fra 16/2 vil F&M derfor bli vektet for utdanning».

Tusenkronerspørsmålet er da: Hvor lenge har disse skjevhetene eksistert?

Hva er konklusjonen?

  • Mange aviser har brukt oppblåste lesertall til å selge annonser for rundt fire milliarder kroner i året.
  • Kundene har kjøpt annonser og betalt for å treffe lesere som ikke finnes i virkeligheten.
  • Skjevheter i leservaner etter utdannelse har vært kjent i 25 år i Statistisk sentralbyrå.
  • Tallene ble justert først i år, og avisene vil ikke kompensere kundene for oppblåste tall.

I dag skriver Aftenposten lesertallene har falt fra 547.000 til 473.000 lesere hver dag, og så legger journalisten til: «Nedgangen må tas med en klype salt».

Det er godt sagt.

Men det spørs hva de samme avisene og redaktørene ville sagt om en annen milliardbransje som opererer med tvilsomme tall overfor kundene sine.

Hva mener du? Har du tiltro til papiravisenes lesertall, eller har denne saken svekket din tillit til avisbransjen?

Million-inntekter på oppblåste tall

Lesertallene til Aftenposten og sjefredaktør Espen Egil Hansen har vært kraftig oppblåste. Etter korreksjonen faller det daglige lesertallet fra 519.000 til 473.000 lesere. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix).


Flere av de største norske papiravisene kan ha tjent millioner av kroner på å selge annonser basert på oppblåste lesertall.

I dag kommer de nye lesertallene for de norske papiravisene fra Mediebedriftene.

Nytt av året er at man har «justert» vekten for å komme frem til riktige lesertall.

Forklaringen er komplisert, men effekten er enkel: Mange av de største papiravisene har i en årrekke solgt lesere de ikke har. De har i praksis tjent millioner av kroner på å få annonsørene til å betale for feilaktige - og oppblåste - lesertall.

Mediebedriftene sier det slik: - De avisene som kjennetegnes ved at de har relativt sett mange lesere med høyere utdanning, vil oppleve til dels sterkt reduserte lesertall som kan forklares med innføringen av nye vekter.

Slik kan det sies.

Men det kan også sies enklere: I en årrekke har aviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv operert med lesertall som ligger skyhøyt over virkeligheten, og den forskjellen har annonsørene fått svi for - de har betalt for å vise annonsene til lesere som ikke finnes.

Det er Mediebedriftene som har bestilt og betalt for undersøkelsen, som er utført av TNS Gallup.

Hvor mange millioner kroner det er snakk om, er usikkert. Men effekten av den nye beregningsmetoden er stor.

De syv «verstingene» har i gjennomsnitt operert med 11,6 prosent for høye lesertall - og daglig tatt seg betalt for 131.000 lesere de ikke har.

Riktig lesertall er tallene Mediebedriftene nå oppgir, mens tidligere oppgitt er dagens lesertall basert på den gamle regnemetoden.

Hvordan annonsørene vil reagere på at lesertallene har vært oppblåste, er uvisst. 

Det store spørsmålet er hvordan dette har kunnet skje.

Faglig ligger ansvaret hos TNS Gallup, som en årrekke har gjort beregningene for Mediebedriftene til undersøkelsen som heter Forbruker & Media (F&M). TNS Gallup har hatt et utvalg som er spurt om leservaner, og så har de beregnet de nasjonale lesertallene ut fra dette utvalget. 

Problemet er at utvalget ikke er representantivt, og det innrømmer Mediebedriftene nå: «F&M har som andre utvalgsundersøkelser skjevheter mht. utdanning, og fra 16/2 vil F&M derfor bli vektet for utdanning», heter det i pressemeldingen.

Utvalget har altså hatt for mange med høy utdannelse, og Mediebedriftenes offisielle tall har vært som om resten av befolkningen har like mange høyt utdannede. Slik har samtlige aviser med mange høyt utdannede lesere fått oppblåste lesertall.

- De avisene som kjennetegnes ved at de har relativt sett mange lesere med  høyere utdanning, vil oppleve til dels sterkt reduserte lesertall som kan forklares med innføring av nye vekter. Dette gjelder følgende aviser: Aftenposten, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, speseilt for Morgenbladet, Klassekampen og Vårt Land. TNS Gallup vil derfor ikke lage de vanlige sammenligninger for endringer som vi pleier å gjøre, skriver Mediebedriftene.

For mediebedriftene er tillit til offisielle tall vesentlig, derfor er det viktig å komme til bunns i hvordan dette har skjedd og hvor lenge det har pågått.

  • Hvorfor har ikke TNS Gallup justert for skjevhet i utdannelse tidligere?
  • Hvor mange millioner kroner er annonsørene overfakturert på disse tallene?

I motsetning til papiravisene bruker fjernsyn, radio og nettaviser brukertall som beregnes ut fra en måling av fysisk bruk. 

Renteoppgangen har startet

Norges Banks direktør Øystein Olsen kommer med en ny rentebane på torsdag. Vil den vise at rentene nå offisielt er på vei oppover? (Foto/grafikk: Norges Bank).


Allerede denne uken kan Norges Bank varsle at rentene nå er offisielt på vei oppover.

Både Oslo børs og rentemarkedene har sett det komme: Rentebunnen i Norge ble nådd på forsommeren, og oppgangen fikk næring da Norges Bank ikke satt ned renten på det siste rentemøtet 22. juni. 

Siden den gang har både de korte og lange rentene steget betraktelig.

De lange rentene (som bestemmer prisen på å binde renten) har steget med 0,4 prosentpoeng siden juli.

 

Dermed er det høyst sannsynlig at Norges Bank-direktør Øystein Olsen vil bite i seg ordene han sa etter rentemøtet: - Det er fortsatt utsikter til at styringsrenten kan bli satt ned i løpet av året.

Hver rentemøte ender med en begrunnelse fra hovedstyret, der siste setning sier noe om forventninger fremover. Dette var konklusjonen etter møtet i slutten av juni. På torsdag vil analytikerne lese siste setning i den neste begrunnelsen. Det vil være et sterkt signal om de går over til et «nøytralt» syn på renten videre. I så fall er rentebunnen offsielt passert. (Kilde: Norges Bank).

 

Når hovedstyrets beslutning blir offentliggjort på torsdag, vil de høyst sannsynlig holde renten uendret på 0,5 prosent.

Men analytikerne vil finlese begrunnelsen og se på hvordan Norges Bank tegner den såkalte rentebanen fremover. 

Jeg tror på to forandringer:

  • Hovedstyret vil endre sitt syn til nøytralt - og si at det er like sannsynlig at renten skal opp som ned.
  • Den nye rentebanen vil ikke lenger varsle at styringsrenten skal ned, før den langsiktig skal opp.

Hvis Norges Bank går over til et «nøytralt» syn på om renten skal opp eller ned, vil det være et kraftig signal om at norsk økonomi er på riktig kurs. Det vil også være en kalddusj for boligmarkedet. Norges Bank har ikke satt opp styringsrenten siden 12. mai 2011.

 

 

De nye signalene gjør at boligkjøpere bør være mer forsiktige i den nærmeste fremtiden. En renteoppgang kombinert med nye regler som hindrer bankene i gi lån til de med svakest egenkapital kan fort gi en kalddusj for boligmarkedet.

Selv om prisoppgangen ikke egentlig er en finansiell boble, så kan summen av politisk styring og renteoppgang fort bli ubehagelig for de som låner til bristepunktet. Et minimum av forsiktighet er å binde renten i fem til ti år fremover.

Du får flytende rente på 2,2 prosent akkurat nå, mens fem års fastrente ligger på 2,5 prosent, og ti år på 3,0 prosent.

Kortsiktig lønner det seg altså å la renten flyte, men da må man også finne seg i at den kan bli satt opp over natten.

Ti års «forsikring» mot rentehopp koster deg under tusen kroner i måneden etter skatt for et lån på tre millioner kroner.

Les også bloggene: 

Frykt og grådighet i boligmarkedet

Bankene bør kreve fastrente

Feil medisin mot sykt boligmarked

Mens vi venter på Norges Banks vurderinger, så beroliger Statistisk sentralbyrå de mest engstelige.

Byrået tror at utlånsrenten vil ligge relativt flatt de nærmeste årene, og ikke gå opp før i 2019. 

Også SSB mener altså at rentebunnen stort sett er nådd, men uten å spå noen snarlig og kraftig renteoppgang.

Hovedgrunnen til ikke å sette opp rentene nå er at norsk eksportindustri trenger drahjelp fra den svake kronen. Straks rentene øker, vil også interessen for å eie kroner øke - og dermed kronekursen. 

Min spådom er altså at Norges Bank holder renten uendret på 0,5 prosent, men uttaler at neste renteendring like gjerne kan være opp som ned.

Hva tror du? Kommer Norges Bank til åpne for renteoppgang, eller tror du at bankens hovedstyre inntil videre vil vente og se?

Tar de rotta på Tesla og Apple?

 

 

 

Google og Tesla drømmer om selvkjørende biler, men kan bli forbikjørt av bilfabrikkene før de aner det.

Det er et kappløp om et marked som Morgan Stanley estimerer til ufattelige 10.000 milliarder dollar i året. 

Årlig produseres det nesten 100 millioner biler i verden, og mange mener at det bare er et tidsspørsmål før så godt som alle er automatiserte og selvkjørende.

Den globale bilindustrien nærmer seg 100 millioner nye biler i året. (Kilde: Wikipedia).

De ivrigste spår at det etterhvert vil bli forbudt å kjøre selv fordi det er farlig.

Google har kjørt 1,8 millioner miles med sin selvkjørende bil, og Uber har også vist frem sin automatiserte versjon av en Ford Fusion for reportere.

 

 

Men nå tror stadig flere at Silicon Valley taper kampen om selvkjørende biler.

- Silicon Valley-selskapene har funnet ut av teknologisk og finansiell disrupsjon av bilbransjen ikke er så enkelt som de trodde, sier konsulent Raj Rajkumar ved Carnegie-Mellon University.

Les saken: Automakers may be beating Silicon Valley with robot cars, violating the laws of disruption

Hvis bilindustrien klarer å slå tilbake, så er det unikt. En rekke bransjer er snudd opp/ned etter å ha blitt utfordret av selskaper i California. Über plager taxinæringen, Google og Facebook herjer med de tradisjonelle mediene, og hotelleiere over hele verden frykter AirBnb.

Men det er noe helt annet å lage millioner av biler, som tilfredsstiller strenge krav til sikkerhet, og som kan produseres billig og effektivt.

Det er et kappløp mellom bilfabrikkene og databransjen. Det grunnleggende spørsmålet er om de nye bilene vil hete Volvo og Ford, og ha datakomponenter levert av eksempelvis Apple - eller om de vil hete Google Car, og ha bilkomponenter levert av bilfabrikkene. Spørsmålet er altså hvem som skal være øverst i næringskjeden, og hvem som skal være underleverandør.

- Til tross for hele deres omdømme, så har verken Google eller Apple en bil å selge. Og ingen av de store bilmerkene ser ut til å ville gjøre business med dem, skriver Quartz.

Volvo har allerede en flåte med 100 selvkjørende biler, mens BMW sier at de vil selge robotbiler allerede i 2021. GMs nye elbil, Bolt, kan kjøre 238 miles uten lading, og driver allerede og tester en selvkjørende variant i San Francisco.

Les mer hos Volvo: Reis roligere, tryggere og renere

Volvo slår på stortrommen over det de kaller verdens første storskalaprosjekt for autonome biler, og sier at allerede i 2017 vil vanlige kunder kunne kjøre de 100 første selvkjørende bilene på offentlige veier.

Volvo vil ha 100 selvkjørende biler på markedet allerede i 2017. (Foto: Volvo).

Akkurat nå ser det ut som om bilindustrien ligger først i kappløpet om å lage selvkjørende biler for et massemarked.

Hva tror du? Blir det mange selvkjørende biler i Norge i løpet av ti år, og tror du det vil stå Apple eller Google i fronten, eller vil BMW, Volvo og de andre ta innersvingen på datagigantene?

Feil medisin mot sykt boligmarked

Finansminister Siv Jensen vil stramme inn på boliglån for de som står utenfor boligmarkedet. I mellomtiden stiger boligprisene. Det er feil medisin for et sykt boligmarkede. (Foto: Finansdepartementet/SSB).

 

Hvis boligmarkedet er sykt, så hjelper det ikke at politikerne velger en medisin som ikke virker.

De neste 14 årene vil Oslo få 170.000 flere innbyggere, viser prognosene.

Hvis det slår til, vil ubalansen i boligmarkedet bli enda verre enn i dag. Alt annet likt betyr det stadig høyere boligpriser eller at folk må finne seg i lengre og lengre pendling til og fra jobb.

Alle som eier bolig får økt formue når boligprisene øker. Hvis boligmarkedet er «sykt», så er det de unge og andre som ikke har fast jobb og egenkapital som rammes. «Medisinen» som nå foreslås gjør det enda vanskeligere å komme inn i boligmarkedet.

Les selv: Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Mange tror det er en boble i boligmarkedet, men de overser at prisene stiger fordi det er størrre etterspørsel enn boliger tilgjengelig.

Det er egentlig ganske enkelt.

La oss si at det er 100 boliger i et område. Alle forstår at prisen forandres dramatisk når antallet som trenger bolig øker fra 95 til 105. I det første tilfellet er det kjøpers marked, i det andre tilfellet er det mangel.

Med andre ord: Relativ liten ubalanse kan gi enorme prisforskjeller.

Forventninger om lav rente er den viktigste driveren for boligmarkdet. Folk flest har råd til dyrere boliger på grunn av den lave renten.

Grunnproblemet er altså forholdet mellom kjøpere og antall boliger tilgjengelig. Løsningen er enten flere boliger, eller færre kjøpere (for eksempel ved å snu flyttestrømmen eller få folk til å bo litt utenfor Oslo).

Den andre misforståelsen er at investorer som kjøper opp leiligheter priser opp markedet. Også det er feil. Jo mer som investeres i eiendom, desto større interesse for å bygge flere boliger. Investeringer øker antallet boliger, men påvirker ikke antall kjøpere.

Med andre ord: Boliginvesteringer bidrar til å senke prisene, ikke øke dem.

Noen mener at det er trangt i Norge, men de kan knapt ha vært i et fly. Problemet er transporttid, og at sentrene utenfor de store byene ikke har nok bylignende preg til at flere vil bo der. Løsningen er ikke å ta av Marka, men å bygge rundt sentra som Ski, Nittedal, Lillestrøm og Asker.

Det er et politisk ansvar, og hvis ikke det løses vil folk presses ut.  

La oss si at prisene i Oslo etterhvert vil nærme seg boligmarkedet i London, der den billigste ett roms-leiligheten på Rightmove nå koster 465.000 pund, eller 5,1 millioner kroner.

Alternativet er å bo langt utenfor sentrum, og pendle opp mot en time hver vei. 

Du kan sjekke pendletidene her: Transport for London, time mapping

Med andre ord: Rask og hyppig kollektivtransport til naturlige sentra kan snu flyttestrømmen.

Alle forstår at en lege som stiller feil diagnose, også skriver ut feil medisin. Slik er det med politikerne også, og i verste fall er de nå i ferd med å utskrive en medisin som gjør boligmarkedet «sykere».

Siden prisene stiger, er bolig et interessant investeringsobjekt for folk som har kapital. De har egenkapital, låner resten i banken, og leier ut boligen til unge og andre som ikke får lån til å kjøpe bolig selv. Slik har det vært de siste fem årene. Prisene øker og de som ikke har kommet seg inn i markedet, står enda lenger unna nå.

Paradokset er at de har råd til å betale husleie. I praksis betyr det at de indirekte har betalt renter og avdrag for eieren. Og det er vel og merke uten skattefradrag på renter og skattefri gevinst på boligsalg.

Med andre ord: De som ikke får lån, har likevel økonomisk evne til å betjene lånene gjennom husleien.

Og her kommer vi til den gale medisinen på det angivelig syke boligmarkedet: Tiltakene Finanstilsynet nå foreslår vil gjøre det enda vanskeligere å få lån, uten at det vil påvirke prisutviklingen. Pasienten har lungebetennelse, mens Finanstilsynet (og politikerne) foreslår å åpne vinduene på fullt gap.

Hvis «sykdommen» er at unge og folk med vikariater eller lite egenkapital ikke får lån, så er den korrekte medisinen noe helt annet:

  • Sosial boligbygging for denne gruppen.
  • Garantiordninger for egenkapitalen.
  • Likestille eie og leie skattemessig.
  • Fast rente for å gi økonomisk trygghet.

Altså alt annet enn å dytte dem enda lengre utenfor boligmarkedet.

Hva mener du? Bør det offentlige støtte unge boligkjøpere, eller må de finne seg i å pendle til nabokommunene fra starten?

Bankene bør kreve fastrente

Finanstilsynet gjør det vanskeligere å ta opp lån. En bedre løsning er å kreve forsikring mot renteøkninger. (Foto: Finanstilsynet).

I stedet for å gjøre det vanskeligere å låne penger til bolig, bør bankene kreve at usikre kunder binder renten for sikkerhets skyld.

Finanstilsynet ønsker å stramme inn på bankenes utlån til boliglån.

Blant annet skal ikke bankene kunne fravike kravet om 15 prosents egenkapital eller at lånet skal være under fem ganger brutto årsinntekt.

Les mer: Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Finanstilsynet har mange tilrådinger, men glemmer det mest logiske: Kunder med dårlig økonomi bør binde renten. (Kilde: Finanstilsynet).

I praksis gjør denne forskriften det enda vanskeligere for unge å komme inn i boligmarkedet.

Les også bloggen: Frykt og grådighet i boligmarkedet

La oss si at du er ferdig utdannet og akkurat har fått deg en jobb med 500.000 i årslønn.

Da kan du låne maks 2,5 millioner kroner, ifølge Finanstilsynets ufravikelige krav.

I tillegg må du spare opp 375.000 kroner i egenkapital.

Din maksimale kjøpekraft er altså en leilighet til 2.875.000 kroner - og langt under åpningsprisen på en tilfeldig 54 kvadratmeter stor leilighet på Rodeløkka, sakset fra Finn.

En leilighet på 54 kvadratmeter er utenfor rekkevidde. (Kilde: Finn).

Hvis økonomien ikke forandres, er dette urimelig strengt.

La oss si at låntakeren ikke har fem øre i egenkapital, og må låne 3,15 millioner kroner for å kjøpe leiligheten på Rodeløkka.

Med 2,2 prosent rente vil lånet koste 69.000 kroner i året i renter. Etter skatt betyr det 4.300 kroner i måneden før avdrag. (Avdragene kommer i tillegg, men det er å regne som sparing).

Konklusjon: Selv i dagens opphetede boligmarked kan en nyetablert person i starten av karrieren fint betjene et lån som går helt opp til pipa.

Om det er lurt på lengre sikt, er et annet spørsmål. Og det er et mulig fremtidig boligprisfall som bekymrer Finanstilsynet. Riktignok ikke hensynet til kjøperne, men til bankenes sikkerhet og fare for tap.

Finanstilsynet mener at økonomisk usikkerhet, noe høyere arbeidsledighet og lavere realinntektsvekst burde dempe husholdningens lånevilje og etterspørsel etter boliger. - Til tross for dette, er gjeldsveksten og boligprisveksten fortsatt høy. En viktig drivkraft bak denne utviklingen er rekordlav rente og forventninger om langvarig lav rente, skriver Finanstilsynet, som frykter at dette kan fortsette og øke risikoen for «brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag».

Frykten er berettighet, men forslagene til tiltak er ulogisk og usosialt. Er det virkelig unge i etableringsfasen som utgjør den største risikoen i boligmarkedet, og er det en sunn utvikling om disse tvinges til å ta opp forbrukslån for toppfinanseringen?

Et mye mer logisk krav er at folk som strekker økonomien sin, blir tvunget til å binde hele eller deler av lånet på fastrente i mange år.

Ta eksempelet over. Nå kan man binde renten i fem år for 2,4 prosent. Hvis lånekunden tvinges til å være forsiktig, kan vedkommende altså sikre seg mot rentesjokk de fem neste årene for 393 kroner i måneden etter skatt.

For 1.572 kroner i måneden kan du binde renten de ti neste årene. I den perioden vil sikkert boligprisene både ha gått opp og ned, og bekymringer for det første boliglånet er forlengst glemt.

Norge er et spesielt boligmarked fordi så få tenker langsiktig og binder renten. Det er helt normalt i andre land, og nå burde Finanstilsynet brukt muligheten til å foreslå det som en trygg løsning.

Det enkle er ofte det beste.

 

Facebook-sensuren

Facebook ser dette ikoniske krigsbildet som eksempel på nakenhet. Nå er det sensurert i henhold til Facebooks retningslinjer.



 

Facebook fjernet en leder fra Nettavisen, og blokkerte meg i et døgn.

Her er lederartikkelen som ble fjernet fordi den angivelig strider mot Facebooks globale retningslinjer:

Facebook risikerer boikott og protester fra brukerne

Mens blokkaden pågår er jeg også forhindret fra å dele oppfølgeren fra i dag.

Her er den:

Verden slik Facebook ønsker du skal se den

hits