Falsk omsorg for au pair-jentene

LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik vil avvikle au pair-ordningen og i praksis stenge ute de filippinske kvinnene som kommer for å arbeide i norske hjem. (Skjermdump: NRK Politisk kvarter).

 

LOs omsorg for filippinske jenter som kommer til Norge som au pair strekker seg ikke lenger enn at de vil stenge grensene for dem.

I 2014 kom 2.125 filippinere til Norge, og de fleste av dem er au pair.

LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik kaller det for «vestkantslaveri», og nå vil LO avvikle ordningen fordi det har vært et fåtall saker hvor norske vertsfamilier har misbrukt ordningen.

Hvis ordningen blir stoppet, blir grensen stengt: - Jeg ser ikke hvorfor vi skal ha spesialordninger for Filippinene, sa LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik i en debatt med Civitas Mathilde Fasting på NRKs Politisk kvarter torsdag.

LO-sekretæren i debatt med Civitas Mathilde Fasting på Politisk kvarter. (Skjermdump: NRK).

Du kan se innslaget her.

Å fjerne au pair-ordningen uten å lage noe nytt, høres tilforlatelig ut. Men i praksis er det hjerterått og en omsorg for de filippinske kvinnene (de er som regel kvinner) som seiler under falsk flagg.

Under dekke av å beskytte noen få filippinske kvinner som blir utnyttet, straffer man tusenvis av personer som bruker au pair-ordningen til å skaffe seg et bedre liv i hjemlandet.

Kvinnene det er snakk om kommer fra et land som er styrt av en despot, og som ikke har noen velferdsstat eller sosialt sikkerhetsnett. Har du ikke penger, får du verken sykelønn eller medisinsk hjelp. Kontrasten til Norge er enorm.

Å fremstille det som om ikke det er et element av kulturutveksling for dem å bo i ett eller to år i et norsk hjem, i en velferdsstat med likestilling mellom kjønnene og et levende demokrati, er åpenbart tåpelig.

Det er to hovedgrunner til at au pair-ordningen bør forandres, men ikke fjernes:

  • Tjenester i hjemmet vil skape titusenvis av arbeidsplasser fremover.
  • Gjestearbeid er den mest effektive formen for økonomisk uhjelp.

Men kritikerne har rett i at ordningen ikke først og fremst dreier seg om kulturutveksling. Derfor bør den moderniseres, og au pairene må få bedre tilsyn og rettigheter. Det gjøres enklest ved å gjøre dem til vanlige arbeidstakere.

Samtidig er det store misforståelser av hvordan ordningen er:

  • En au pair skal ha gratis bolig og mat.
  • Hun skal ha minimum 5.600 kroner i måneden i lommepenger
  • Arbeidstiden skal maksimum være fem timer om dagen
  • Au pairen skal ha norskkurs for minimum 8.400 kroner i året.
  • Hun har rett til 25 virkedagers ferie hver år
  • Og verftsfamilien skal betale hjemreisen.

Her kan du se reglene: Krav til au pairer og vertsfamilier

En etat som slett ikke oppfatter au pair-ordning som kulturutveksling, er Skatteetaten. 

Statskassen står klar til å ta pengene fra de filippinske jentene: - Du skal betale skatt av det du får fra vertsfamilien. Det betyr at du skal betale skatt av lommepenger/lønn og verdien av fri kost og losji, heter det i reglene.



Statskassen forsyner seg altså grovt av både lommepengene og verdien av fri kost og losji. De filippinske jentene må altså betale skatt for for 123 kroner per døgn som er satsen Skatteetaten har satt på verdien av fritt opphold, kost og losji.

Staten krever altså at au pairen betaler skatt for 45.000 kroner i året for verdien av et rom og mat. 

Da får vi samtidig følgende regnestykke:

  • Lønn/lommepenger: 67.200 kroner
  • Verdi kost/losji: 44.895 kroner
  • Norskkurs/hjemreise: 20.000 kroner

Totalt rundt 132.000 kroner i året for fem timers arbeidsdag.

Omregnet til åtte timers arbeidsdag gir det en årsinntekt på 211.000 kroner.

Diskusjonen om au pair-ordningen er en saus av moralisme («folk må vaske selv»), misunnelse («de er vestkantslaver») og kunnskapsløshet om hvilke ytelser som faktisk er i ordningen.

Hvis LO og de andre motstanderne lykkes i både å stenge au pair-ordningen, og samtidig stenger grensen for de filippinske jentene, så er det bevis på den falske omsorgen. Da er det utelukkende de filippinske jentene som taper - altså dem man hevder å ville beskytte.

Løsningen er mye enklere - nemlig å åpne for denne arbeidskraften på helt normale vilkår. Norsk økonomi tjener på midlertidig arbeidsinnvandring, og det finnes allerede en rekke unntak for arbeidsinnvandrere fra den norske innvandringsstoppen.

Jordbruket har eksempelvis sikret seg rett til å hente sesongarbeidere, det samme har skogbruk, fiskeindustri, restaurantbransjen og turisme.

Arbeidsinnvandrere som skal på utveksling til en kultur eller organisasjon, for eksempel kunstnere, artister eller musikere får oppholdstillatelse.

Og vi gir opphold til faglærte medarbeidere som ingeniører og sykepleiere, eller snekkere og helsefagarbeidere.

Det har vært en rekke saker om utnytting av jordbærplukkere og andre gjestearbeidere i landbruket, men ingen har foreslått å fjerne ordningen, eller vist til at det er arbeidsledighet i Europa eller Norge av den grunn (slik noen gjør med au pairene).

LO vil ikke utfordre de mektige bondeorganisasjonene og Senterpartiet, men vil heller krige mot høytlønte som har råd til å kjøpe tjenester i hjemmet.

Mitt forslag er følgende:

  • Åpne for husarbeid, barnepass og hjemmepleie som arbeidsinnvandring.
  • Sett en minstelønn, og la dem leie bolig og kjøpe seg mat selv som alle andre.
  • La kvinnene arbeide for flere arbeidsgivere og mer enn fem timer om dagen.

Det vil hindre enkelttilfellene av misbruk, og sikre at arbeidstakerne kommer på likefot med arbeidsgiverne.

Å stenge alle ute er det verste som kan skje for de filippinske jentene som ikke har gjort noe annet galt enn å ville komme hit for å jobbe, tjene penger, betale skatt og spare til et bedre liv på Filippinene.

Hva mener du? Bør det være lov å ansette filippinske hushjelper i Norge?

comments powered by Disqus
hits