I saksen for kanon-forslag

«Brudeferd i Hardanger», av Tiedemand og Gude (her kopiert inn på et lærerværelse), vil trolig havne i en kulturell kanon for Norge. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken har møtt mye kritikk for sitt forslag om å lage en slik liste. (Montasje: Nettavisen).

 

Etter kritikken å dømme må kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjort noe forferdelig med sitt forslag om å lage en toppliste over norsk kultur.

- Dette er ikke  noe vi vil bruke penger på. Det er viktigere å styrke kulturfagene i skolen, sier Senterpartiets kulturpolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien til Aftenposten.

Det har hun selvsagt rett i. Slik også politi, sykehus, kreftforskning og barnehager er viktigere enn å lage en såkalt kulturell kanon, altså en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike bøkene, maleriene og musikken som er skapt av norske kunsterne.

Les mer: Norges litterære kanon

Røe Isaksens forslag er inspirert av dansk litteraturs kanon, som munnet ut i anbefalte bøker og forfattere. Arbeidet møtte både engasjement og kritikk, men det er vanskelig å argumentere mot at folk som er opptatt av dansk kultur bør ha fått med seg en bok av Karen Blixen eller kjenne til Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel eller Søren Kierkegaard.

Senere har danskene laget en stor nasjonal kanon - et stort prosjekt for å kartlegge hvilke samfunnsverdier og tradisjoner som har formet danskene, og som de bør ta med seg inn i fremtiden.

Prosjektet munnet ut i 10 verdier - blant dem dansk språk, frihet og likestilling, samt den kristne kulturarv.

Her kan du lese mer: Danmarkskanon

Den norske utdanningsministeren er mest opptatt av en kulturell toppliste, og kritikerne har rett i at det neppe er statens oppgave å lage en slik. Men det har vel neppe Torbjørn Røe Isaksen tenkt seg heller. Skal det bli noen slik offisiell norsk litterær kanon, må litteraturvitere, forfattere og lesere trekkes inn.

Så kan det innvendes at en slik liste nødvendigvis blir tilbakeskuende: - Mennesker har føtter, ikke røtter. Svaret ligger i fremtiden, ikke i fortiden. Vi må inkludere flere, og vi må evne og fornye og utvikle den norske kulturarven videre samtidig som vårt samfunn er en del av globaliseringen, sier SVs Bård Vegar Solhjell.

Det har han rett i, men det forhindrer ikke at det også er fornuftig å kjenne den norske kulturarven.

 

 

Det beste med forslaget er at det kan skape en stor debatt om hvilke bøker og verk som faktisk er viktigst i norsk kulturarv. 

Som i alle slike kåringer er debatten viktigere enn listen som blir resultatet til slutt.

Det er Høyres programkomité for stortingsprogrammet for 2017-2021 som foreslår at det settes ned et utvalg som starter arbeidet med en kulturkanon.

Les mer: Høyre vil kåre det beste av norsk kunst og kultur

Hva som er så forferdelig galt med Torbjørn Røe Isaksens forslag er vanskelig å få tak i. Venstre-leder Trine Skei Grande mener at det ikke er politikernes oppgave å bestemme hva som er det beste innenfor kunst og kultur, men det er jo heller ikke hva Høyres programkomité foreslår.

De fleste vil være enige i at Henrik Ibsens skuespill, Edvard Munchs malerier og Edvard Griegs musikk er blant de fremste norske kulturuttrykk, og at kjennskap til disse kunstnerne og deres verk er nødvendig for å forstå norsk kulturarv - og norsk påvirkning på verdens kulturarv.

Den spennende diskusjonen kommer når black metal-bandet Mayhem skal veies mot Arne Norheim, og så forskjellige billedkunstnere som Bjarne Melgaard og Adolph Tiedemand skal inn på samme liste.

Alle forstår at det ikke finnes en objektiv norsk kulturell kanon, men det går an å diskutere kvalitet, evne til nyskaping og hvilken påvirkning kunstnerne og verkene har hatt på norsk kultur. Og den debatten vil gjøre oss alle mer bevisste på disse verdien.

Er det så farlig?

Hva mener du? Er det verdt bryet å lage en oversikt over de fremste norske kulturuttrykkene gjennom historien, eller er dette noe staten og politikerne bør holde seg langt unna?

comments powered by Disqus
hits