Milliarder til bibliotek og trikkeskinner

Slik blir Nye deichmanske hovedbibliotek. Milliardinvesteringen kommer samtidig med at alle bøker blir digitalisert. (Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter og Alelier).

 

Oslo og andre byer investerer milliarder av kroner på trikkeskinner og bibliotek. I en tid hvor bussene blir elektriske og bøkene digitale.

Stadig flere kan lese bøker digitalt, og elektriske busser er hyllevare. 

Samtidig investerer Oslo 6 milliarder kroner i et nytt fysisk bibliotek og nye skinnegående trikker.

 

 

Oslo kommune har vedtatt å bygge nytt hovedbibliotek for Deichman. Byggeperioden er fem år, og biblioteket åpner for publikum i 2020.

Det har vært mye politisk debatt om hvor biblioteket skulle bygges, men lite om det helt grunnleggende:

  • Trenger vi et nytt hus på 23.500 kvadratmeter for å ta vare på papirbøker? 
  • Er et bibliotek en effektiv måte å tilgjengeliggjøre bøker når alle kan leser bøker elektronisk på mobilen?

Da bystyret i Oslo vedtok biblioteket i 2013 ble prisen satt til 2,6 milliarder kroner, og man ventet at bygget skulle stå ferdig i 2016. I 2015 gjennomgikk Holte Consulting prosjektet og varslet en budsjettsprekk på 500 millioner kroner. Da kunne man stoppet prosjektet, noe som ville kostet Oslo kommune rundt 700 millioner kroner.

Da byrådet vurderte å skrinlegge prosjektet, rykket Norsk bibliotekforening ut: - Det forundrer meg at byrådet ikke ser det klasseutjevnende aspektet ved å bygge et nytt bibliotek i Bjørvika, sa lederen Mariann Schjeide til NRK.

Deichman-sjef Kristian Danielsen mener at vi lever i en post-digital tid: Biblioteket handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker.

Artikkelen er god og interessant, og Deichman følger med i timen elektronisk. Biblioteket har allerede appen eBokBib, hvor du kan låne norsk skjønnlitteratur rett til telefonen eller nettbrettet ditt.

Slik markedsfører Deichman allerede i dag sitt elektroniske bibliotek. (Kilde: Deichman).

Med ebøker kan du lagre alle Deichmans bøker digitalt på en kontorpult, og publikum kan få bøkene øyeblikkelig - der de er, når som helst. Og Oslo kommune kunne spart 3,1 milliarder kroner.

Ifølge Wikipedia kommer ordet bibliotek av gresk (biblio=bok, theke=lager) - altså en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere).

Alt dette gjøres best elektronisk.

Så vil bibliotek-tilhengerne svare at et bibliotek ikke bare er et sted å låne bøker. Det er også en sosial møteplass, og allerede nå er man i gang med å vurdere om Nye Deichmanske Hovedbibliotek kan være et sted for møter, seminarer og debattmøter.

Altså en pen måte å si at vi egentlig ikke trenger et bok-lager.

En tilsvarende grunnleggende debatt er heller ikke tatt om trikken, der Oslo bystyre for nøyaktig ett år siden bestemte seg for å kjøpe 87 nye trikker til Oslo for mellom 2,6 og 3,0 milliarder kroner.

Sporveien Trikken investerer tre milliarder kroner i nye skinnegående trikker, og er midt i tidenes opprusting av trikkenettverket.



 

Dette kommer etter at det er planlagt en massiv oppgradering av trikkelinjer over hele byen. I årene fremover kommer den største satsingen på trikk i Oslo noensinne.

Her kan du lese mer: Om Sporveien Trikken

Trikken er miljøvennlig, og gjennomfører 54 millioner trikkereiser i året uten å forurense.

- Trikken har en plass i manges hjerter. Vi har kjørt trikk i hovedstaden i 140 år, og trikken har en unik rolle i folks hverdag, sa den nye administrerende direktøren Birte K. W. Sjule da hun overtok i Sporveien Trikken i august i år.

Fakta om Sporveien Trikken. (Kilde: Sporveien.com).

Men om trikken har vært miljøvennlig tidligere, så trenger det ikke være det beste valget for fremtiden. Risikerer vi eksempelvis at trikke-milliardene akkurat er investert når bussene har blitt elektriske og førerløse? 

Mens trikkelinjene ligger fast i bakken, kan elektriske busser legge om rutene over natten. 

Dagens elektriske busser lades enten på ladestasjoner over natten eller hurtigladere på holdeplassene, og er like fleksible som bensindrevne busser (Foto: Siemens).

En studie som Siemens og Volvo har gjort viser at Oslo vil tjene 750 millioner kroner på å bytte fra dieseldrevne busser til el-busser i Oslos bykjerne. Studien har ikke sett på forskjellen mellom skinnegående trikker og elbusser.

Les studien her: Elbusser kan spare Oslo for inntil en milliard kroner

Det interessante med både Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Sporveien Trikken er at vi tar valg nå som binder arealer og samfunnets ressurser i mange tiår fremover. Og vi gjør det i en periode med enorme omveltninger.

Den politiske diskusjonen går ofte på pris og lokasjon, men ikke på det helt grunnleggende: Trenger vi et fysisk bibliotek i en digital tidsalder og skinnegående transport i en tid med elektriske førerløse kjøretøy?

Hva mener du? Liker du fysiske bøker bedre enn ebøker? Og foretrekker du trikk fremfor elektriske busser? 

comments powered by Disqus
hits