Ny strafferunde om bilavgiftene

Fra stortingspresident Olemic Thommessen fikk forslaget til statsbudsjett fra finansminister Siv Jensen skjedde mange endringer i rekordfart. (Foto: Stortinget).

 

Hastverket rundt statbudsjettet slår tilfeldig og hardt ut. Miljøvennlige biler straffes, «verstinger» blir billigere.

Hastverk er lastverk, og det gjelder også innspurten for statsbudsjettet.

Etter fire ukers politisk hestehandel ble budsjettet kjørt i ekspressfart gjennom Stortinget. Det er farlig når mange av endringene ble gjort i forhandlinger på bakrommet. Inn kom endringer i avgifter og drivstoffpriser - og utslagene ble naturlig nok både uforutsigbare og utilsiktede.

Tunge hybridbiler med minimal elektrisk rekkevidde ble vinnere, mens markedets mest effektive bil ble straffet. Dermed stimulerer man til å kjøpe biler med store utslipp, og øker prisen på biler med minimale utslipp.

Les saken: Miljøverstinger går mest ned i pris

Aller mest avgiftslette får Audis superbil, R8 V10 plus - en bil på 610 hk og tre ganger høyere CO2-utslipp enn gjennomsnittet av nye biler. Denne bilen får en avgiftslette på 220.000 kroner.

 

 

Det kommer sikkert godt med for kjøpere som kan glede seg over en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 3,2 sekunder.

Dessverre er det mye som tyder på at saksbehandlingen gikk i samme tempo.

For til gjengjeld rammer avgiftene en av de mest miljøvennlige bilen på markedet.

Les også: Regjeringen øker avgiften på Norges mest effektive ikke-elbil

Nå vil Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen øke avgiften på ladbare hybridbiler med små batterier, og vri støtten slik at det er den elektriske rekkevidden som avgjør.

- Vi har fått tilbakemeldinger fra mange hold, også miljøorganisasjonene, på at vi nå har en for sterk avgiftssubsidiering av de tyngste hybridene med lite batterikapasitet, sier Marthinsen til Dagens Næringsliv.

Det er en fornuftig og konstruktiv tilnærming at man ser på virkningene av avgiftene på nytt, og sjekker om de virkelig bidrar til miljømålene.

Regjeringens (og stortingsflertallets) politikk har tre mål:

  • Gjøre det billigere å kjøpe nye miljøvennlige biler.
  • Vri fra diesel og bensin, og over til utslippsfrie biler.
  • Gjøre det dyrere å kjøre bil og bidra til klimagassutslipp.

Problemet er at politikken ender opp i et mylder av ulike tiltak som i sum får utilsiktede virkninger. Det man egentlig ønsker (stimulere til mindre bilkjøring og mindre utslipp per kjørte kilometer) blir forsøkt oppnådd med ialt 17 endringer på forslaget til statsbudsjett og vedtatt i Stortinget uten særlig debatt.


Når røyken har lagt seg, bør regjeringen ettersjekke at vedtaket slår fornuftig ut, og komme tilbake til Stortinget med justeringer av de verste utslagene.

Bilbransjen er en milliardbransje med tusenvis av ansatte, og de fortjener mer seriøs saksbehandling enn dette. I verste fall risikerer de milliontap på en lojal tilpasning, og det er ikke bra.

At politikerne får ekstraarbeid er en kostnad ved hastebehandlingen i sluttfasen.

Det er ikke rimelig at den regningen sendes over til bilbransjen, bilkjøperne og miljøet.

Hva mener du? Er du trygg på at statsbudsjettets avgiftsendringer slår fornuftig ut, eller er du bekymret over at feil kan ha skjedd i sluttfasen?

comments powered by Disqus
hits