Ingen tro på regjeringskrise

Statsminister Erna Solberg må godta en grønnere profil på statsbudsjettet, men så blir trolig partiene enige om et kompromiss. (Foto: Statsministerens kontor/Norway UN).

 

Knapt noen tror at statsminister Erna Solberg vil gå av på grunn av budsjettforhandlingene mellom de borgerlige partiene.

- Vi er mye nærmere en løsning i dag enn vi var i går, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til reporterne som ventet utenfor forhandlingsmøtet hos statsministeren i går.

Mange legger vekt på at forhandlingene demonstrerer uenighet mellom de fire borgerlige partiene, og det er riktig.

Men forhandlingene er samtidig en mulighet for hvert parti til å profilere sine kjernesaker, samtidig som Arbeiderpartiet effektivt har vært holdt ute av den politiske debatten i flere uker.

 

 

Hovedsaken i ordskiftet har vært et grønt skatteskifte og uenighet mellom Venstre og Fremskrittspartiet om bensin- og dieselavgifter. Det er ikke sikkert at noen av de to partiene taper på den krangelen, snarere tvert imot: Venstre får profilert seg som miljøparti, Fremskrittspartiet som partiet for bilistene.

Derimot kan de langdryge forhandlingene tære på regjeringens samlede oppslutning, men først og fremst hvis man ikke til slutt blir enige utad. Et kompromiss må nødvendigvis sitte langt inne for å demonstrere at alle partiene har kjempet hardt for sine hjertesaker.

De fire partiene har satt en intern frist til i torsdag ettermiddag for å bli enige, men de kan skyve på fristen hvis de får dårlig tid.

Partiene må bli enige før finanskomiteen på Stortinget skal levere sin innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet mandag 28. november. Saken skal behandles i Stortinget uken etter. 

Problemet man må løse er et ønske om et grønt skifte, men uten å svekke statsbudsjettet. Mer penger til gode, grønne formål må dekkes med kutt andre steder, eller økte skatter og avgifter. Tidligere har man funnet løsningen med grønne avgifter som den omdiskuterte plastposeavgiften og flypassasjeravgiften. En lignende løsning kan komme i år også, for eksempel en generell heving av CO2-avgiften.

For bilistene er problemet ikke bare nivået på nye bensin- og dieselavgifter,  men også statsbudsjettets forslag om totalt 900 millioner kroner i lettelser for bilistene gjennom kutt i bompenger, økte pendlerfradrag og reduserte årsavgifter. Her må det justeres noe for å få Venstre på laget. Men problemet er ikke selve saksinnholdet, men partienes bastante holdninger.

For en vanlig familie betyr 50 øre mer i bensinavgifter ikke mer enn 1.000 kroner i året.

(Grovt regnestykke: Kjørelengde 20.000 kilometer, en liter bensin på mila, altså 0,50 kr ganger 2.000 liter).

Altså en bagatell i den store sammenhengen. Så kan det innvendes at en slik bagatellmessig endring neppe har stor miljøeffekt heller. 

 

 

Konklusjonen er at hvis de fire partiene ikke blir enige om et kompromiss, så skyldes det ikke sakene, men viljen. Og det er ingen partier som ønsker en regjeringskrise nå.

Følgelig har jeg ingen tro på regjeringskrise.

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, skrev jeg at Venstre ville klare å bli senter for oppmerksomheten i høst, og det har slått til.

Les bloggen: Venstre kupper norsk politikk

Med fem prosent oppslutning er matematikken så enkel at du kan doble oppslutningen selv om 90 prosent er imot deg.

Kostnaden ved å være støtteparti for en regjering er at det går ut over partiprofilen. Derfor er det viktig for Venstre og Kristelig folkeparti å vise tenner i budsjettbehandlingen. Det har de gjort, men de har også demonstrert at begge partiene helst vil ha Erna Solberg som statsminister.

Og slik blir det.

Hva mener du? Tror du på regjeringskrise eller venter du at de fire partiene blir enige om et kompromiss?

comments powered by Disqus
hits