Han er Norges Donald Trump

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
Donald Trump får mer makt enn stemmetallet skulle tilsi. Det samme gjelder Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum. (Foto: NTB scanpix).

 

De har fellestrekk i økonomisk politikk, men det er også en annen ting som forener Donald Trump og Trygve Slagsvold Vedum.

Det er morsomt å følge den norske debatten etter at Donald Trump vant valget og blir USAs neste president.

En tom kvadratkilometer på Finnmarksvidda teller altså mer enn en innbygger i Oslo.

En ting mange har hengt seg opp i er at den endelige opptelling gir Hillary Clinton 1,4 millioner flere stemmer, og at bare halvparten av alle stemmeberettigete deltok i valget.

Svært få har lagt merke til at vi har det tilnærmet likt i Norge også, og at Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum er den som tjener mest på det.

 

 

De endelige resultatene er ennå ikke klare i USA, men slik ser det ut til nå:

  • Hillary Clinton har 63,0 millioner stemmer.
  • Donald Trump har 61,6 millioner stemmer.

Les mer: Who won the popular vote: Donald Trump or Hillary Clinton?

De harde fakta er altså at Hillary Clinton «vant» valget, og at Donald Trump har under 1/4 av de stemmeberettigete bak seg.

Men det betyr ikke at Hillary Clinton ville vunnet om USA ikke var oppdelt i valgkretser, men kun gjennomførte en nasjonal avstemning som eksempelvis Frankrike.

- Hvis valget var basert på totalt antall stemmer, ville jeg drevet mer valgkamp i New York, Florida og California og vunnnet enda større og enda lettere, skrev Trump på Twitter. - Valgsystemet er egentlig genialt fordi det bringer sammen alle statene, inkludert de minste, i spill, la han til.

Trump er ikke den første som liker valgsystemer han tjener på. Det er årsaken til at «urettferdige» valgsystemer sjeldent forandres. Vinnerne ønsker ikke å forandre noe som brakte dem til makten.

Hva så med det norske valgsystemet? 

Også her i landet teller stemmer ulikt. Ved stortingsvalget i 2013 stod det 79.152 stemmer bak det ene mandatet til Miljøpartiet De Grønne, mens Senterpartiet fikk 10 mandater med 155.357 stemmer. 

Senterpartiet får best uttelling per stemme, mens de største partiene får mange flere inn på Stortinget enn stemmetallet skulle tilsi. Taperne er Rødt, Miljøpartiet De Grønne og minipartiene. Pilene viser om partiene får mer eller mindre enn matematikken skulle tilsi. Både Høyre og Arbeiderpartiet fikk altså tre mandater mer enn det som er matematisk "riktig".

Ved et felles stortingsvalg ville faktisk De Kristne fått en representant på Stortinget, Rødt ville fått to og Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson ville fått med seg fire til inn i nasjonalforsamlingen.

Men Erna Solberg ville uansett blitt statsminister. Både det valgtekniske og det «matematisk riktige» flertallet gikk samme vei i 2013, men det er ingen selvfølge.

- Ved stortingsvalgene i 2001, 2005 og 2009 var det borgerlig flertall blant velgerne, men allikevel fikk de rød-grønne flertall på Stortinget både i 2005 og 2009, heter det på Stortingets hjemmeside.

Donald Trumps valgseier i USA var i stor grad by mot land, og et grasrotopprør fra landsbygda mot elitene i byene.

Det gir godt betalt i det amerikanske valgsystemet, og det samme gjelder Senterpartiet her i landet.

I Norge fordeles 150 plasser på Stortinget mellom fylkene, mens vi har 19 utjevningsmandater (som skal bidra til mer rettferdighet mellom partiene).

Resultatet er enorme forskjeller mellom fylkene.



Ved stortingsvalget i 2009 var det 19.074 stemmer bak hvert mandat fra Oslo, mens det i Finnmark holdt med 7.479 stemmer.

Velgerne får godt betalt i alle de store jordbruksfylkene, mens de store byfylkene «straffes». Årsaken er at antallet representanter fra et fylke ikke bare avgjøres av antallet velger, men også antall kvadratkilometer (!).

Jo lengre avstand det er mellom folk, desto mer skal velgere ha å si, med andre ord.

Her kan du lese mer: Stemmer per stortingsrepresentant

Og verre vil det bli, siden arealet i Oslo står fast, mens innbyggertallet øker.

Og det vil ikke bli justert før i 2020, og selv da vil fylkenes geografiske størrelse avgjøre.

Les mer: Ny fordeling av stortingsmandatene ved valget i 2013

Den siste justeringen ble gjort i 2012, i Jens Stoltenbergs regjeringstid.

Denne tabellen viser hvordan den geografiske størrelsen på et fylke avgjør hvor mange som skal velges til Stortinget derfra. Oslo får ingenting gratis, mens de store jordbruksfyllkene og Finnmark får godt betalt. (Kilde: Regjeringen.no).

Tabellen viser at Finnmarks 74.000 velgere blir justert opp til 161.000, mens Oslo ikke får noe ekstra. Beregningen gjøres ved å legge sammen antallet innbyggere med antall kvadratkilometer ganger 1,8.

En tom kvadratkilometer på Finnmarksvidda skal altså ha mer å si enn en innbygger i Oslo.

Hva mener du? Er det rettferdig at stemmer teller ulikt, eller vil du ha et valg for hele Norge der alle stemmer teller likt?

comments powered by Disqus
hits