Hvor er de ekte supporterne?

På sosiale medier drives gjøn med Per Mathias Høgmo og landslaget. Men har vi blitt et land av medgangssupportere? (Velvillig lånt av Espen Petrus Andersen Lervaag).

 

Norge står foran en viktig VM-kvalifisering, og har «rusk» i maskineriet. Men hvor er patriotismen og oppbackingen?

Norske fotballtriumfer må nødvendigvis skje mot alle odds. Vi er et land med 5,2 millioner innbyggere og skal møte en av fotballens stormakter, med 15 ganger flere folk å ta av og en av verdens tøffeste ligaer.

Selvsagt blir det tøft, men som Rosenborg-trener Nils Arne Eggen alltid sa: Når kampen starter, er det 0-0 og 11 spillere på hvert lag.

Eggen hadde tro på egne ferdigheter, og han fikk spillerne til å tro at de kunne hamle opp med Real Madrid og Milan. Tro kan flytte fjell, og kollektiv tro kan få fotballag til å gå på vannet. 

Slik er det også på søndag kveld. Det er trolig ingen katastrofe om vi skulle tape for Tyskland. Uavgjort vil være et kjemperesultat, og det som er sikkert er at det vil komme både oppturer og nedturer i VM-kvaliken vi nå starter på.

 

 

På denne bakgrunn er det deprimerende å se hvordan kynisme og nederlagsstemning har fortrengt patriotisme og håp. Det verste vil være om denne stemningen også smitter over på laget. Tyskland har alt å tape, vi har alt å vinne. Men det gjør vi ikke om vi tar nederlaget på forskudd.

Norge fikk en dårlig generalprøve mot Hviterussland. Tyskland slo et elendig finsk landslag 2-0. 

Men det spiller ingen rolle på søndag. Alle fotballkamper lever sitt eget liv. Norge har et fullsatt Ullevaal i ryggen, og det har skjedd større mirakler i fotball enn at Norge skulle klare å kjempe seg til uavgjort eller en heldig seier mot Tyskland. 

Noe av det tristeste i fotball er supportere som vender seg mot sitt eget lag, og som piper når det går mot nederlag.

Ekte supportere gjør som VIF-klanen: Kommer det mål imot, synger de støttesanger. Og når nederlaget er spesielt smertefullt, synger de: «Vi vil alltid være her».

Sanne supportere støtter laget i tykt og tynt, og det er i motgang støtten trengs mest.

Har vi blitt et land av medgangssupportere?

Hva mener du? Har Norge en sjanse mot Tyskland, eller kan vi like godt gi opp på forhånd?

comments powered by Disqus
hits