Siste spiker for pressestøtten

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har fått nye tall som viser at stadig færre planlegger å betale for aviser. Samtidig er all pressestøtte øremerket for nettopp aviser leserne må betale for. (Foto: Tomas Moss, www.icu.no).

 

Staten bruker hundrevis av millioner kroner på pressestøtte, men den treffer nesten ikke dem som trenger hjelp til å lese nyheter.

Den ferske rapporten om nordmenns nyhetskonsum viser at pressestøtte øremerket til papiraviser og aviser bak betalingsmurer er moden for skraphaugen.

Rapporten er laget for Mediemangfoldsutvalget, et offentlig utvalg som ser på mål og virkemidler for mediepolitikken. Gunnar Stavrum er medlem i utvalget. Du kan lese mer her.

Mens seks såkalte meningsbærende aviser får mange titalls millioner kroner hver, så er dette aviser som overhodet ikke treffer gruppene som leser lite nyheter og er dårlig orienterte.

Les rapporten: Bruksmangfold. En analyse av nordmenns nyhetskonsum

Den typisk «nyhetsunnvikeren» finnes i grupper av unge, minoriteter og yngre kvinner.

Dette er ofte mennesker som leser medier, men som ikke er interessert i politikk, økonomi og samfunnsspørsmål. Et urovekkende trekk er at mange unge er i denne kategorien.


Dersom målet er å få flere «nyhetsvegrere» til å lese nyheter, er dagens pressestøtte en skivebom.

Statsstøtten er skreddersydd for aviser som Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen - såkalte meningsbærende aviser.

Denne avisgruppen ligger helt på bunn i mediebruken til de såkalte nyhetsvegrerne - mens gratis nettaviser (som ikke får fem øre) ligger helt på topp.

Pressestøtten ble for øvrig nylig lagt om, slik at den også skal treffe papiravisenes elektroniske versjoner hvis de legges bak betalingsmur.

Rapporten viser at stadig færre planlegger å betale for slike utgaver.

 

 

Med den ferske rapporten må siste spiker snart være satt i kisten for dagens pressestøtte.

Dette viser hva de såkalte nyhetsvegrerne faktisk leser. Øverst ligger mediegruppen som ikke får fem øre i pressestøtte, mens de få avisene som får aller mest, ligger helt nederst.

Disse avisene får mest i produksjonstilskudd i Norge:

  1. Vårt Land 43,5 millioner
  2. Dagsavisen 42,2 milloner
  3. Klassekampen 37,0 millioner
  4. Bergensavisen 27,8 millioner
  5. Nationen 24,4 millioner
  6. Dagen 18,7 millioner

Disse seks avisene stikker altså av med 194 av totalt 303 millioner i statlig produksjonsstøtte.

Resten deles på rundt 150 lokalaviser, som med få unntak bare får 4-500.000 kroner hver. 

Konklusjon:

  • Staten bruker skattebetalernes penger på de som allerede leser mange aviser.
  • Statsstøtten treffer nesten ikke de gruppene man burde ønske å treffe.

Det illevarslende er at undersøkelsen viser at de som leser nyheter også er bedre informerte. Brukerne ble stilt syv sentrale spørsmål om store nyhetssaker. Nyhetssøkerne svarte rett på 5,3 spørsmål i gjennomsnitt, mens nyhetsunnvikerne kun hadde 2,6 rette.

Menn scorer bedre enn kvinner - men kunnskapen øker også med høyere utdannelse, inntekt og alder.

Og: «..ikke-vestlige innvandrere scorer klart lavere enn både etniske nordmenn og vestlige innvandrere».

Men fortsatt bruker vi altså nesten 200 millioner kroner i året på å støtte noen meningsbærende aviser svært få leser.

Hva mener du? Bør pressestøtten avvikles og mediebedriftene seile sin egen sjø, eller bør den vris slik at den også omfatter nettaviser og andre medier?

comments powered by Disqus
hits