Sære ordninger for flyktninger

Sosialminister Anniken Hauglie mener at Norge kan spare inntil 5,6 milliarder kroner når effekten av de nye innstrammingene kommer for fullt. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD).

 

Regjeringen vil avvikle de økonomiske særordningene for flyktninger. Det er både riktig og rettferdig.

Grunnprinsippet i velferdsstaten er at den sikrer alle en mimimum levestandard, mens høyere ytelser avhenger av hva du selv har bidratt med.

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge - og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Nå strammer regjeringen inn disse sære ordningene: Flyktninger må bo fem år i Norge for å få kontantstøtte, det blir vanskeligere å ta med seg trygden til utlandet og eldre flyktninger får ikke en snarvei til bedre ytelser i folketrygden enn andre som har bodd kort tid i landet.

Dette er fornuftige endringer.

Grunnprinsippet med norsk asylpolitikk må være at vi gir beskyttelse og et rimelig livsgrunnlag for mennesker som er på flukt. Hovedplanen må være å sette dem i stand til å arbeide og forsørge seg selv.

Men samtidig er det ingen tvil om at mange flyktninger er traumatiserte og uten arbeidsevne. Disse har en selvsagt rett på trygdeytelser - slik også mange nordmenn overlever på trygd og sosiale ytelser. En velferdsstat lar ikke folk uten arbeidsevne sulte ihjel.

 

 

Regjeringen anslår at regelendringene vil spare staten for cirka 200 millioner kroner i året nå fra starten, men opp mot 5,6 milliarder kroner når effekten av tiltakene blir fullt tatt ut i 2060. Trolig går noen av innsparingene tapt fordi flyktningene vil få sosiale ytelser fra kommunene.

Men det viktigste her er ikke de økonomiske besparelsene, men hva som oppleves som rettferdig. Nordmenn som returnerer fra utlandet finner det naturligvis helt urimelig at helt nyankomne skal få snarvei til bedre ytelser.

- Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold, sier arbeids- og sosialmininster Anniken Hauglie.

Dette er de viktigste forslagene. Kilde: Regjeringen.no

De nye innstrammingene kommer etter at ale partiene på Stortinget, unntatt De Grønne og SV, ba regjeringen stramme inn på ytelsene til asylsøkere slik at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt. Men Arbeiderpartiet har allerede signalisert at de ikke vil støtte disse innstrammingene.

Dessverre er debatten lite prinsippiell. Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere - og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt - og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

At Norge strammer inn på muligheten til å ta med seg trygdepengene ut av landet igjen, er rimelig. I verste fall kan flyktningene dra tilbake til sitt opprinnelige hjemland og leve tre måneder på norsk trygd, men det blir nå kuttet ned til 45 dager. NAV får samtidig adgang til kalle inn trygdemottakerne fire ganger i året for å sikre at de er i Norge.

Folketrygdloven krever 40 års botid i Norge for å få fulle minsteytelser, mens flyktninger til nå har hatt en snarvei rundt dette kravet. Den snarveien blir nå opphevet, og erstattet med en mulig behovsprøvd supplerende stønad.

Det gode med de nye reglene er at de understreker at hovedmålet må være at flyktninger får utdannelse og arbeid og forsørger seg selv, samt at de får samme regler som andre grupper som kommer til Norge rett før pensjonsalder uten å bygget seg opp noen trygderettigheter.

Når alt dette er sagt, er det også viktig å huske at norsk minstetrygd ikke er et liv i sus og dus. Vi må heller ikke glemme at mange av flyktningene som kommer hit har opplevd krig og dødsfall i sin nærmeste familie, og at hele livsgrunnlaget er tatt fra dem. Mange av dem vil ikke ha realistisk mulighet til å skaffe seg jobb, og de som får asyl i Norge har også rett på et livsgrunnlag.

Men det følger også noen plikter med - som å lære seg norsk, skaffe seg utdannelse og søke arbeid.

Både for det norske samfunnet og for flyktningene selv er den beste løsningen at de skaffer seg arbeid, forsørger seg selv, og tjener opp trygderettigheter ved å betale skatt og trygdeavgift.

Hva mener du? Er det rimelig at flyktninger behandles som alle andre, eller er det gode grunner for at flyktninger bør ha økonomiske særrettigheter?

comments powered by Disqus
hits