De sier nei, men mener egentlig ja


Kommunalminister Jan Tore Sanner vil ha 10 regioner i stedet for dagens dobbelt så mange fylker. (Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
 

Rådgivende folkeavstemninger gir for mye makt til motstanderne av å slå sammen kommuner.

Ingen av nabokommunene til Molde og Kristiansund vil danne storkommuner.

Det er resultatet etter mandagens folkeavstemninger.

Innbyggerne sier nei, men mener egentlig ja. Årsaken er forskjellen på de som møter opp for å stemme, og folk flest.

Dessverre er valgdeltakelsen så lav at resultatene er intetsigende. I enkelte av kommunen dro bare en av tre for å stemme, og de som stemte fikk nokså forvirrende alternativer.

Les saken: Ekspert: - Nesten umulig å slå «nei-alternativet»

Problemet er ikke bare at folk i utgangspunktet frykter det ukjente - problemet er også at det er lettere å mobilisere motstanderne enn tilhengerne. Det vet vi fordi representative meningsmålinger som regel viser helt andre resultater enn de rådgivende folkeavstemningene.

Og da får politikerne valget: Skal de høre på rådet fra et mindretall som gikk for å stemme, eller skal de legge mer vekt på hva et flertall egentlig mener i meningsmålinger?

Kommunalminister Jan Tore Sanner er klar: - Avstemningene spriker. I litt over halvparten av kommunene er det blitt nei, og i litt under halvparten er det blitt ja. Det er lav valgoppslutning, og dette resultatet viser at lokalpolitikerne viser lederskap og finner de gode fremtidsrettede løsningene, sier han til NTB.

KommunalRapport har gjennomgått folkeavstemningene, og slår fast at bare i en kommune har velgerne gitt et klart mandat. 

Her er de kaotiske resultatene: Slik gikk det i folkeavstemningene

Kommunal Rapport lager hver uke et oppdatert kart over hvordan arbeidet med kommunesammenslåinger utvikler seg i Norge.

Det er uansett en voldsom aktivitet i kommune-Norge. KommunalRapport oppdaterer ukentlig et kart over  hva som skjer.

Status per 15. april er at 181 kommuner har inngått intensjonsavtaler om å slå seg sammen, 91 er i forhandlinger, mens 83 utreder.

Bare 62 kommuner har avsluttet arbeidet og vil fortsette på egen hånd.

Her er kommunereformkartet: 19 nye enige om avtaler

En av årsakene til engasjementet er at staten har satt makt og penger bak ønsket om større og mer robuste kommuner. 

Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skal være enige om et nytt inntektssystem for kommunene, men de har ennå ikke avgitt innstilling i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Foreløpig er stortingsbehandlingen planlagt til 7. juni.

Du kan følge saken her: Komitébehandling

Et hovedpoeng er at kommuner som ønsker å ha få innbyggere, ikke lenger skal tjene på å forbli små. Det skal altså bli mer lønnsomt å slå seg sammen.

Det nye inntektssystemet skal vedtas i Stortinget før sommeren, og fristen for å slå seg sammen er satt til 1. juli.

Norge har for mange fylker og altfor mange kommuner. Dette har et flertall på Stortinget ment i årevis, men de store partiene har kvidd seg for å ta belastningen med å gjøre noe. Sånn sett er det modig av Jan Tore Sanner å sette makt og prestisje bak ønsket.

Så lenge staten overfører milliarder av kroner til kommunene, så er det helt greit at staten også stiller krav til at kommunene organiserer seg effektivt og gir innbyggerne så gode og billige løsninger som mulig.

Derfor bør man lukke ørene for råd fra rådgivende folkeavstemninger der bare et mindretall møter opp.

Hva mener du? Bør kommunesammenslåinger avgjøres med folkeavstemning, eller holder det med meningsmålinger for å se hva flertallet av innbyggerne ønsker?

comments powered by Disqus
hits