Umulig å bli kvitt embedsmennene


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fikk ikke bare kontornøkkelen av Marit Arnstad (Sp) - han overtok også informasjonssjefen som hadde arbeidet for tre Senterparti-statsråder. (Foto: Samferdselsdepartementet).

 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ville fjerne en informasjonsrådgiver, men erfarte at embedsmenn er vanskeligere å bli kvitt enn tyggis i håret.

I større bedrifter er topplederen og informasjonssjefen på samme parti. 

Slik er det ikke i departementene, takket være en levning fra 1600-tallet. 

Så da Frp-statsråden overtok nøkkelen til kontoret fra Senterpartiets Marit Arnstad, overtok han en informasjonssjef som hadde arbeidet med tre sjefer på rad fra Senterpartiet.

Tanken bak er at byråkrater skal være partipolitisk nøytrale, og lojale overfor den til enhver tid sittende statsråd. Det er en god tanke for fagbyråkratene, men blir mer utfordrende siden kommunikasjon raskt er strategisk viktig for departementets ledelse.

Da Senterpartiets Liv Signe Navarsete var samferdselsminister i 2009, ble Anne Marie Storli ansatt som leder for en ny informasjonsavdeling.

Les saken: Anne Marie Storli: Ekspedisjonssjef - i ny Informasjons- og kommunikasjonsavdeling

Det gikk fint under de to neste ministrene - også de fra Senterpartiet.

Men så kom Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen, og da skar det seg. Ekspedisjonssjefen fikk beskjed om at hun var uønsket, valgte å fratre stillingen, og tok imot tre års permisjon - altså godt forbi til neste valg - for å jobbe i Vegdirektoratet.

Det er ikke uvanlig at konflikter eller misnøye med embedsmenn ender med at de får jobb som spesialrådgiver, og beholder lønn og øvrige vilkår. Årsaken er selvsagt det ekstreme stillingsvernet.

Men konflikten med statsråden har også en politisk side, og opposisjonen lot seg ikke be to ganger om å være prinsippielle.

Senterpartiets tidligere samferdselsmininster Marit Arnstad rykke ut: - Et tydelig skille mellom partipolitiske henvendelser og reiser og departementets egen virksomhet har alltid vært en viktig premiss som enhver statsråd må forholde seg til, sa hun til Dagens Næringsliv.

Les saken: Reagerer på Frp-«propaganda»

På Twitter har både Marit Arnstad og Liv Signe Navarsete gitt Solvik-Olsen det glatte lag. «Manipulator» og «uryddig» er noen av karakteristikkene.


Selv om saken har en prinsippiell side, vil det være oppsiktsvekkende om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité finner tid og interesse for å behandle en personalsak, uansett om embedsmannen er rettferdig behandlet eller ei.

Partene har ulike versjoner og tolkninger av hvor grensen går mellom partipolitikk og å hjelpe den politiske ledelsen i departementet. Men den saken går sin gang. Den permitterte informasjonssjefen har advokat og kan ta rettslige skritt hvis hun mener seg urettferdig og ulovlig behandlet.

Dersom det blir en arbeidsrettssak, er domstolen rett sted for avgjørelse. Da bør Stortinget holde seg langt unna, for ikke på nytt å rote seg inn i en sak som Telenor-høringen.

Løfter vi blikket fra den aktuelle saken, er det sentrale om stillingsvernet for embedsmenn også skal omfatte informasjonslederen i et departement - altså om de skal følge statsråden eller være nøytral.

Stillingsvernet for embedsmenn er nedfelt i Grunnloven. De beskikkes i statsråd, men «må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje», som det heter.



Intensjonen i lovteksten var å beskytte embedsmenn for vilkårlig maktbruk fra Kongen, men det begynner å bli en stund siden den trusselen var overhengende. 

Alle arbeidstakere trenger beskyttelse mot usaklige oppsigelser, og derfor er stillingsvernet generelt sterkt i Norge. 

Men i styrkeforholdet mellom statsråder og departementene, er ikke hovedproblemet vilkårlig maktbruk fra toppen. Tvert imot er det vanlige at departementer går sin vante gang, mens politikerne kommer og går. Finansdepartementet står, selv om det er SVs Kristin Halvorsen eller Frps Siv Jensen som er finansminister.

I USA er løsningen at store deler av departementene byttes ut ved presidentskifter, mens Norge gradvis har utvidet den politiske ledelsen som kommer og går med statsråden. Det er et sunt tegn. Hensikten med valg og regjeringsskifter er ny politikk, ikke at alt skal være som før.

Det betyr ikke at rene fagfolk bør være politiske værhaner - i all hovedsak bør byråkratiet opptre faglig nøytralt.

Men en naturlig konsekvens er at PR-arbeidet gjøres av statsrådens nærmeste stab, som kommer og går etter velgernes dom.

Hva mener du? Er det fornuftig at statsansatte embedsmenn ikke kan flyttes hvis de ikke vil selv, eller må stillingsvernet for embedsmenn fjernes?

comments powered by Disqus
hits