Tviholder på sine politiske verv


Innovasjon Norge er et tungrodd system som trenger omstilling. Anita Krohn Traaseth har 15 styrer og 130 styrerepresentanter. Her fra et møte om norsk innovasjonspolitikk. (Foto: Innovasjon Norge).

 

En blogg må ikke avspore den helt nødvendige omleggingen Anita Krohn Traaseth står bak i Innovasjon Norge.

Politikere over hele landet tviholder nå på sine 130 lokale verv i Innovasjon Norge, og på et styringssystem som trolig er i norgestoppen i å være tungrodd.

Millioner av kroner går tapt i et villniss av styrer og uklare mål.

Innovasjon Norge gikk inn i 2015 med et budsjetthull på 107 millioner kroner, og en klar beskjed fra hovedeieren regjeringen om å spare penger.

Å bruke hendelsen som et argument mot at toppsjefer skal blogge, blir som å si at de ikke bør bruke Word, e-post eller telefonen fordi de kan komme til å si noe dumt.

Pengemangelen oppstod fordi regjeringen skar ned på bevilgningen, og i budsjettbrevet heter det at 41,5 millioner kroner skulle gå til omstilling - inklusivt «lønnskostnader frem til ny organisasjon er på plass og i oppsigelsesperioden...».

Årsaken til at Innovasjon Norge mangler penger er tredelt:

  • Kutt i statsstøtte til administrasjon - 35 mill. kr.
  • Økt datakostnader og investeringer - 37 mill. kr.
  • Økte pensjonskostnader - 35 mill. kr.

Anita Krohn Traaseth hadde ikke noe annet valg enn å gjennomføre nedbemanning, og 51 personer fikk ikke tilbud om fortsatt stilling.

At slikt skaper konflikter, er ikke overraskende.

At misnøyen fant sin vei til mediene, er heller ikke overraskende.

Les saken på Dagsavisen Nettavisen Oslo: Svingode topplønninger i Innovasjon Norge

Derimot var det overraskende at Anita Krohn Traaseth så seg tjent med å lufte sin frustrasjon i en blogg.

Les bloggen: «Ær'e her'e er party»

Les min Nett på sak: Hjemme alene i Innovasjon Norge

Det var kanskje ikke så lurt å blogge i denne situasjonen, men det er en bagatell i omstillingen Innovasjon Norge må igjennom.

Anita Krohn Traaseth er ikke den første - og blir neppe den siste - topplederen som ytrer seg litt umusikalsk i kampens hete.

Å bruke hendelsen som et argument mot at toppsjefer skal blogge, blir som å si at de ikke bør bruke Word, e-post eller telefonen fordi de kan komme til å si noe dumt.

Blogg eller ikke - hovedproblemet til Innovasjon Norge er at de har et mylder av offentlige eiere og et villniss av mål som er vanskelige å tallfeste.

Det er ikke bra når samfunnet årlig bevilger Innovasjon Norge mer enn 1,1 milliarder kroner.

Som vanlig er nasjonale og lokale politikere opptatt av lokalisering og av egen makt. Derfor har Innovasjon Norge (IN) kontorer over hele landet, alle fylkene er på eiersiden, og en styring som består av både et hovedstyre og regionale styrer. 

Teller man opp, finner vi ialt 20 eiere i Innovasjon Norge - og makten er fordelt på 16 styrer og rundt 130 styremedlemmer.

Går man gjennom de 130 styremedlemmene, så finnes det alt fra lokale LO-ledere, folk fra bondeorganisasjonene, mange lokalpolitikere, eks-ledere fra næringslivet og noen ledere fra vekstbedrifter.

I 2014 betalte Innovasjon Norge 1,5 millioner kroner i styrehonorarer til hovedstyret

Her ser du listen: Hovedstyret og de lokale styrene

Man kan bare forestille seg hvor tungrodd beslutningsprosessen er.

En ting er de 15 regionstyrene, men det blir ikke noe bedre av at alle fylkene også skal ha noe å si som eiere.

Når noe stort skal besluttes, må beslutningen innom politiske organer i 20 fylker. 

NHO har åpenbart rett når de skriver at dagens organisering gir «dårlige forutsetninger for god eierstyring og selskapsledelse, med uklare anvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet».

Abelia legger til: «Det gir ikke mening at Innovasjon Norges 15 regionkontorer skal betjene like mange regionale styrer bestående av 120 styremedlemmer».

Det er ikke gratis å holde Innovasjon Norge-maskineriet med lokalkontorer og lokalstyrer  i gang - bare styrehonorarene er på 7,8 millioner kroner.

Tabellen over er fra den 257 sider lange rapporten Innovasjon Norge lagde til sine oppdragsgivere i 2014.

Den offisielle årsrapporten kommer i tillegg, så det går åpenbart mye tid til rapportskriving. Det er nesten imponerende at organisasjonen får gjort noe også, i tillegg til å holde hovedstyret, 15 lokalstyrer, 130 styrerepresentanter og utallige oppdragsgivere i ånde.


Det er nok av oppdragsgivere for Innovasjon Norge. (Kilde: Årsberetningen 2014).

Det er nesten komisk at tre av de viktigste målene Innovasjon Norge har fått er enklere virkemidler, god dialog med kundene og å være en tydeligere rådgiver.

Næringsmininster Monica Mæland forsøker å gjøre noe med dette, og foreslår at staten skal bli eneeier og at Innovasjon Norge selv skal få bestemme hvor mange regionsstyrer de vil holde seg med.

Les mer: Endringer i lov om Innovasjon Norge

Forslaget får stor støtte eksternt, men i Innovasjon Norges regionstyrer og i fylkeskommunene er man imot å miste makten. Lokalpolitikere tviholder på sine lokale verv og kontorer, og får trolig dessverre støtte av flertallet på Stortinget.

Senterpartiet er godt fornøyd med lokalkontorer og mange bønder i regionstyrene, og de får med seg Arbeiderpartiet i å stanse regjeringens forslag.

Dessverre ser det ut til at de borgerlige støttepartiene stemmer de de rødgrønne. - Vi vil beholde INs tilknytning til fylkene og den lokale kompetansen, sier Kristelig Folkepartis næringslpolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal til Dagens Næringsliv.

Saken ligger i Næringskomitéen, som skal avgi innstilling i morgen. 




Det er greit nok å diskutere om Anita Krohn Traaseth skulle skrevet en blogg eller ei.

Men problemet med Innovasjon Norge er at det er en boltreplass for lokalpolitikere og subsidiebransjene - og at det har en styringsstruktur som er helt hinsides.

Og at flertallet på Stortinget ikke vil gjøre noe med det.

comments powered by Disqus
hits