Krafttak mot arbeidsledighet


Statsminister Erna Solberg kan pøse på med oljepenger, øke offentlig forbruk og redusere skattene hvis hun vil redusere arbeidsledigheten. Men det vil neppe Arbeiderpartiet.

 

Arbeiderpartiet etterlyser tiltak mot arbeidsledighet, men det spørs om partiet liker medisinen som trengs.

Ringvirkningene av oljeprisfallet slår inn over norsk økonomi, og arbeidsledigheten øker jevnt og trutt.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at vi har 118.000 arbeidsledige, eller 4,3 prosent av arbeidsstyrken.


De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser et byks oppover i arbeidsledighet de siste månedene.

 

Denne utviklingen har fått LO og de rødgrønne partiene til å rase mot regjeringen, og hevde at den gjør for lite mot arbeidsledigheten.

- De har valgt å bruke milliarder til skattekutt som de finansierer ved økt oljepengebruk. Vi gjør ikke det. Dermed kan vi både ha flere på tiltak, og vi kan bruke mindre oljepenger. Vi mener det er en bedre dosering, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Gahr Støre vil altså ikke stimulere økonomien mer enn regjeringen, han vil bare bruke pengene litt annerledes. Det vil gi tilnærmet null effekt på arbeidsledigheten.

Problemet for Arbeiderpartiet er at de taler med to tunger. I praksis kritiserer de regjeringen samtidig for både for lite og for mye oljepengebruk.

Et kortsiktig krafttak mot arbeidsledighet kan bare bety tre ting:

  • Det offentlige kan bruke mer penger på investeringer og drift og skape etterspørsel.
  • Regjeringen kan gi skatteletter for å stimulere til økt privat forbruk og investeringer.
  • Eller man kan sette ned prisen på penger - altså rentene - for å sparke igang nye investeringer.

Jeg er enig med sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse, som sier følgende: - Det er ikke så viktig med hvilke tiltak. Det er milliardene som betyr noe. Politiske prioriteringer må velge hvor disse milliardene skal inn.

Bjørnstad ønsker en tiltakspakke på 10 milliarder kroner.

- Politikerne kan investere eller benytte anledningen til å oppjustere offentlig sektor. Det er ikke så viktig hva de bruker pengene på, men at de bruker penger, sier han til E24.

Les mer: Vil ha tiltakspakke på 10 milliarder

De viktigste virkemidlene politikerne råder over, er finanspolitikken og pengepolitikken.

Problemet er at det meste av kruttet er brent av i pengepolitikken. Styringsrenten fra Norges Bank er nå nede i 1,0 %.De aller fleste tror på minst ett rentekutt til, og da nærmer styringsrenten seg null. 


Slik tror Norges Bank styringsrenten vil utvikle seg. Den stiplede linjen indikerer minst ett rentekutt til i år. (Kilde: Norges Bank).

Det neste virkemiddelet er finanspolitikken, altså statsbudsjettet og styringen av det offentliges inntekter og utgifter. En såkalt ekspansiv finanspolitikk betyr enten en økning av statens utgifter, eller skattelettelser. Det enkleste tallet som viser hvor mye gass politikerne gir, er oljepengebruken - enten det går til å dekke opp for lavere skatteinngang, eller for økt veibygging og andre offentlige investeringer.

I statsbudsjettet for 2015 brukte regjeringen 168,8 milliarder kroner fra oljeinntektene for å stimulere økonomien og dekke opp det såkalte strukturelle underskuddet i statsbudsjettet (se grafikken).

Det aller meste av de nær 170 milliardene gikk til økte offentlige investeringer og forbruk, og en brøkdel finansierte skattelettelser.

Alt dette er etter den sosialøkonomiske «læreboken» for å stimulere økonomien, og redusere arbeidsledigheten.

Disse 170 milliardene gjør ledigheten i Norge mindre enn den ellers ville vært, og er det ingen som husker sytingen over oljepengebruken i fjor høst?

Nå nærmer vi oss en ny budsjetthøst i Stortinget.

Min spådom er at regjeringen også i år vil få kritikk for både å bruke for mye oljepenger og for lite oljepenger.

Eller som det heter i Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres - likefullt så skal der jamres».

PS: Hvis man vil gjøre noe kjapt med arbeidsledigheten, så er åpning for søndagsåpne butikker et godt tiltak. Analyser viser at det vil gi 30.000 nye årsverk. Eller kanskje det ikke er så farlig med ledigheten, likevel?

Hva mener du? Gjør regjeringen nok for å redusere arbeidsledigheten, og hvis ikke - hvilke tiltak etterlyser du?

comments powered by Disqus
hits