Ingen journalister er trygge lenger


Dagens Næringsliv ble tatt med buksene nede av en filmmedarbeider på Twitter, og måtte trekke en sak. (Faksimile: Dagens Næringsliv/DN.no)

Dagens Næringslivs journalist ble tatt med buksene nede på Twitter, og det mest oppmuntrende er at sosiale medier har blitt en vaktbikkje.

Journalist Daniel Butenschøn har en tøff periode, og det er ikke min mening å helle bensin på bålet.

Butenschøn har sagt opp jobben i Dagens Næringsliv, går ut av styret for Stiftelsen for en undersøkende og kritisk presse (SKUP), og trekker seg som kandidat til en ny jobb i Schibsted-stiftelsen.

Selv om det naturlig nok ser mørkt ut nå, så er Butenschøn åpenbart en talentfull mann som har fått en knallhard trøkk. Han har erkjent sine feil, vil lære av dem, men må akseptere at ny tillit tar tid å bygge opp.

Det var filmmedarbeideren Øistein Refseth som avslørte saken.

Refseth kjente igjen teksten fra DN Magasinet, og publiserte sine funn på Twitter.

 Det mest alvorlige i avsløringen er at at Dagens Næringsliv rett og slett publiserte en fabrikasjon - altså noe som aldri har skjedd. En mann med rastafletter sa noe på flyplassen i Denver, men ble «flyttet» til Rygge flyplass i avisens reportasje.

Det endte ganske raskt med at Dagens Næringsliv trakk tilbake saken, og Refseth kunne publisere følgende på sin Twitter-konto:

Saken ble fulgt opp, blant annet av Dagbladet og Aftenposten.

Dagbladet kunne fortelle at Columbia University-professor Todd Gitlin overhodet ikke har vært intervjuet av Dagens Næringsliv: - Jeg kjenner ikke til denne avisa, sier han.

Til Aftenposten fortalte stjernearkitekten Witold Rybczynski: - Jeg har ikke blitt intervjuet av Butenschøn.

I skrivende stund har Dagens Næringsliv satt fem journalister på å gå igjennom alt reporteren har skrevet siden han var med på å starte D2 Magasinet. De har til nå funnet syv eksempler på plagiat. 

- Dette er det vi har funnet foreløpig, men jeg frykter at vi dessverre vil finne mer etterhvert som vi får jobbet oss gjennom dette, sier sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve til Dagens Næringsliv.

Les saken: Fire nye tilfeller av plagiat oppdaget

 

Slik jeg ser saken, består den av tre ulike forhold:

  • Dagens Næringsliv har hentet sitater fra andre medier, uten å angi kilde for dem.
  • Dagens Næringsliv har publisert ren avskrift som nærmer seg litterært plagiat.
  • Dagens Næringsliv har publisert en fabrikasjon som aldri har skjedd.

Sett fra lesernes side er det siste mest alvorlig. Å påstå at noe har skjedd mot bedre vitende i en avis, rokker ved troverdigheten til journalistikken og kan ramme alle mediene.

Å rappe sitater, er en vanligere forseelse i de fleste medier. Så lenge den opprinnelige kilden vedkjenner seg uttalelsene, er det hovedsaklig til irritasjon for pressekollegene -og kanskje ikke så avgjørende for leserne om forsker NN sa noe til Dagbladet, til Dagens Næringsliv, eller skrev det i en artikkel vedkommende publiserte selv.

Men det er brudd på god folkeskikk å pynte seg med stjålne fjær. 

Les Agnes Moxnes gode kommentar om saken: Å låne fjær av The New Yorker

Det er likevel noe oppmuntrende med hele saken, og det er hvilken rolle sosiale medier spiller som vaktbikkjer. Det erfarer jeg daglig på denne bloggen. Litt slurv blir umiddelbart påtalt - ikke bare i eget kommentarfelt, men ofte også på Twitter. 

Det ligger i journalistikkens vilkår at vi må arbeide raskt og på mange ulike saksfelt. Å misforstå eller gjøre feil, er dessverre en del av gamet. Tidligere Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokk sa det slik: - Journalistikk er historiens kladdeblokk. (Kjenner jeg ham rett har han sikkert rappet sitatet;-)

Slik Valebrokk lette etter gode sitater han kunne bruke, slik bruker de fleste av oss munnheld og gode replikker - som regel ikke av ond, tyvaktig vilje - men fordi det sitter i bakhodet.

Å rappe hele sekvenser nesten ord for ord, er derimot litterært plagiat.

Før internett og sosiale medier ville det vært ufarlig å «låne» fra fem år gamle utgaver av The New Yorker, og journalistene er ikke alene om dette. Skoleelever forsøker seg med å kjøpe stiler på internett, mens lærerne har funnet metoder for å avsløre jukset gjennom gode søkemetoder på nettet.

Etter å ha blitt tatt med buksene nede, har Dagens Næringsliv tatt saken alvorlig og brukt ressurser på å undersøke saken. Tiden vil vise hvor skadelidende avisen og mediene generelt blir av denne saken.

Journalisten har fått en alvorlig lærepenge, og det triste er at saken er så unødvendig. Artiklene ville ikke blitt dårligere eller mindre troverdige av skikkelig sitering av primærkildene og litt lenger avstand til primærteksten.

Men for leserne har den minst en positiv side - den viser at selv ikke journalister slipper unna feil så lenge vi har vaktbikkjer på sosiale medier som passer på oss.

Hva mener du? Vil denne saken svekke tilliten til Dagens Næringsliv på lengre sikt?

comments powered by Disqus
hits