Olympiske leker i gjenbruk

 


Å arrangere medaljeseremoni på Rådhusplassen i Oslo koster minst 18 milliarder offentlige kroner. (Illustrasjon: Oslo2022/PBE).

Hvis Norge skal bruke 18 milliarder offentlige kroner på Olympiske leker, må vi stille knallharde krav

Det verste som kan skje er at Oslo får OL i 2022 uten reell debatt om hvordan konseptet skal være.

Når Oslo nå har blitt offisiell kandidatby, er det en åpenbar fare for at det kan skje.

Derfor er det viktig at en endelig OL-søknad er på våre premisser:

  • Oslo 2022 må bli gjenbrukslekene.
  • IOK-pampenes ønskeliste må gjennomgås kritisk.
  • Norge må stå hardt på krav om demokratisering.

Norge trenger ikke stå med lua i hånda og fjeske med IOK.

Denne gangen er det Den internasjonale olympiske komitéen som trenger Norge, og ikke omvendt.

Les også tidligere blogg: Når OL står mellom Norge, Kasakhstan og Kina, så lurer vi: Hva galt har Nord-Korea gjort?

- Er det ett tidspunkt vi bør søke om OL, er det nå, mener byrådsleder og leder av søkerkomiteen, Stian Berg Røsland, og viser til at mange og sterke byer har trukket seg.

Les mer her: OL er olympisk kandidatby for 2022

Med relativt svake konkurrenter som Kasakhstan og Kina vil Norge ha store muligheter for å få tildelt OL, hvis OL-søknaden får en statsgaranti.

Ingen vet hva regningen for skattebetalerne til slutt vil bli.

Den første OL-søknaden sa 33,7 milliarder kroner, men nye kalkyler er allerede over 35 milliarder.

Det er vel å merke kostnader før inntekter, så nettoregningen blir mye lavere.

Men statens egne eksperter i kvalitetssikringsgruppen (KSG) mener at OL vil koste staten mellom 15,9 og 18,1 milliarder kroner netto.



(Kilde: Sak for Oslo bystyre)

Her kan du lese mer: Søknad om statstilskudd og statsgaranti

Det er fortsatt sterk motstand i befolkningen mot Oslo 2022. 

Til nå har OL-motstanderne gamblet på at storting og regjering vender tommelen ned.

Til nå støtter drøyt 62.000 Facebook-gruppen  "Nei til Oslo OL-2022".

Men erfaringene fra Lillehammer-OL er at beslutningen skjer gradvis når først søkerarbeidet er på sporet.

Hvis det skjer også denne gang, er det fra nå og til januar 2015 at skeptikerne kan påvirke hvordan et OL i Oslo 2022 vil bli.

  • Tidsplanen tilsier at Stortinget sier ja eller nei til statsgaranti i høst.
  • Den endelige søknaden leveres til IOK i januar 2015.
  • Beslutningen om hvem som skal arrangere OL i 2022 blir offentliggjort 31. juli 2015.

Hva kan vi egentlig påvirke?

Norge får neppe vesentlig innflytelse på den langsomme prosessen med å demokratisere Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Vi må legge til grunn at Oslo 2022 innebærer at vi bruker nesten 20 milliarder skattekroner på å legitimere en organisasjon som har vært, og fortsatt er, preget av pampevelde, gigantomani og selvrekruttering.

Kan vi ikke leve med det, må vi si nei.

Dersom vi lukker øynene for det, er gjenbruk av arenaene fra 1952 og 1994 den viktigste kampen.

Skal Oslo arrangere OL, må vårt stempel være et hardt oppgjør med milliard-gigantomanien som har preget OL i det siste - og en vei tilbake til mer nøkterne forhold.

Det betyr utfor på Kvitfjell, alpinøvelser i Hafjell, bob i Hunderfossen, ishockey på Gjøvik og skøyter på Hamar.

Tidligere direktør for Lillehammer OL, Petter Rønningen, mener at Oslo og Lillehammer må styrke gjenbruken av OL-anlegg.

- Og da mener jeg man må legge opp til enda mer gjenbruk enn det som er beskrevet i Oslo og Lillehammers konsept i dag, sier Rønningen til Dagsavisen.

Eksempelvis kan man droppe innendørs skøytehall i Oslo, og gjenbruke Vikingskipet på Hamar.

Og legge skiflyving til Vikersund.

Hvis Oslo lykkes i å vinne på et gjenbrukskonsept, har man gjort OL en stor tjeneste.

Hvis ikke, er det ikke verdt pengene.

PS: Oslo vil bruke 312 millioner kroner på søknadsarbeidet. Det er penger det også.

#OL #Oslo2022 #Rønningen #IOK #IOC #Olympiske #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits