Bøndene klager uten grunn


Bøndene dyrket korn utenfor Stortinget i går. Foto: Anette Karlsen (NTB Scanpix).

Bøndene nekter å godta samme inntektsvekst som alle oss andre. Vil Arbeiderpartiet manne seg opp til å stå ved sin egen landbrukspolitikk?

«Regjeringen svikter landbruket», stod det på en parole utenfor Stortinget.

Hørt det før?

Ja, den parolen var fra 21. mai 2012 - forrige gang 2.000 bønder dro til byen for å protestere.

Les saken fra 2012: Ringende kubjeller og taktfaste slagord: Her er 2000 bønder i byen.

Bøndene var sinte på den rødgrønne regjeringen, og bøndene er sinte på den blåblå regjeringen.

Den gang skrek de opp over at staten ville gi dem 1,6 milliarder mindre enn de forlangte.

I år påstår de at staten bare vil gi dem 10 prosent.

Da er det nyttig å minne om at de er tilbudt en inntekstvekst på 3,5 prosent - omtrent som alle andre grupper av samfunnet.

Uten at ingeniører, sykepleiere, bussjåfører og lærere har dratt tusentalls til byen for å protestere av den grunn.

Faktum er at bøndene har noen gullår bak seg:



Siden 2006 har bøndenes inntekter økt med 89 prosent, mens folk flest har fått under halvparten, eller 41 prosent.

Fra 2012 til i år har inntektene økt fra 38,5 til 40,8 milliarder  kroner.

Fjorårets gyldne jordbruksoppgjør var valgkamp fra Senterpartiet.

Selv ikke Bondelaget trodde milliardstrømmen skulle fortsette på det nivået.

Derfor er årets konflikt helt forutsigbar, og bønder og traktorer i byen endrer ikke på det faktum at deres eget parti vaker rundt sperregrensen - og at bøndene er en stadig mindre velgergruppe.

Men det viktigste er følgende: Til tross for statsstøtte og tollmurer for over 20 milliarder i året, synker antall bønder fra år til år.

Vi får stadig færre bønder, men de produserer mer og mer.

De siste femti årene har produksjonen økt med 60 prosent, samtidig som 130.000 gårdsbruk er nedlagt.

Slik var det under de rødgrønne - og slik blir det fremover.

Bøndene bruker mindre tid på gården, men driver et større areal enn i 1979.

Produktivitetsveksten i jordbruket er bra, og den vil landbruksminister Sylvi Listhaug stimulere.

Her er stridens kjerne: Statens tilbud - jordbruksforhandlingene 2014.

I Norge kommer 63 prosent av bøndenes inntekter fra statsstøtte og importvern.



Det er helt i verdenstoppen.

Norsk landbruksstøtte er tre ganger høyere enn i EU, og vesentlig høyere enn selv Island (!).

Forbrukerne betaler regningen: Eurostats tall viser at matvarer koster 84 prosent mer i Norge enn snittet i de 27 EU-landene.

Fredag havner jordbruksoppgjøret i Stortinget. 

Høyre og Fremskrittspartiet vil stå på statens tilbud, som gir bøndene en inntektsvekst på 455 millioner kroner.

Venstre og Kristelig folkeparti aksepterer nok rammen, men må vurdere om de støtter vridningen fra små til større gårdsbruk.

Den største kattepinen kommer imidlertid Arbeiderpartiet i.

Statens tilbud er nemlig en blåkopi av deres egen politikk.

På den annen side er det nok fristende å la politikk og prinsipper vike, for å påføre regjeringen et nederlag.

Men da innfører også Ap et prinsipp hvor Stortinget begynner å overby staten, og det kan straffe seg i fremtiden.

Mer til bøndene blidgjør 45.000 velgere som har noen gullår bak seg, og regningen sendes til nesten fem millioner forbrukere (og velgere).

Arbeiderpartiet må altså velge mellom kortsiktig politisk seier og langsiktig ansvarlighet.

Fredag blir det stille i fjøset.

#Jordbruk #Jordbruksoppgjøret #Stortinget #Bondelaget #Statssstøtte #Matpriser #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits