Tele-overvåket NRK-reportere


Politiet gransket telefonkontakten mellom advokat Sigurd Klomsæth og norske journalister for å avsløre lekkasje av bildene av drapsmannen på Utøya (innfelt). Foto: Tor Erik Scrøder, NTB scanpix.

Politiet brukte provokasjoner og gransking av telefoner mellom en advokat og journalister for å avsløre lekkasje av bilder i straffesaken mot Anders Behring Breivik.

Lang praktisk erfaring har gjort meg grunnleggende skeptisk til byråkratiets vilje til meroffentlighet.

Refleksen er oftere å skalke alle luker når saker er ømtåelige eller man ikke ser seg tjent med at informasjon kommer ut.

Derfor ringer det alarmbjeller når vi ser hvilke metoder som er brukt for å avsløre mulige lekkasjer i straffesaken etter Utøya-massakren.

Metodene går frem av en fersk dom i Lagmannsretten mot advokat Sigurd Klomsæt.

Les også saken: Klomsæt dømt for lekkasjer

Husk at dette ikke dreier seg om dokumenter som truer rikets sikkerhet, men de historiske bildene av drapsmannen iført sin hjemmelagde politiuniform rett etter massedrapene.

Bildene ble tatt på kvelden 22. juli 2011,og lagt inn som dokumenter i straffesaken 20. desember samme år.

Den 3. februar ble bildene levert til 25 bistandsadvokater, blant dem Sigurd Klomsæt.

Bare timer senere ble bildene publisert på internett av blant andre NRK og ABC Nyheter.

For å avsløre denne lekkasjen brukte politiet drastiske midler:

  • Først la de inn elektroniske spor i alle bildene, slik at de kunne avsløre hvem sine bilder som eventuelt ville bli lekket.
  • Deretter brukte de telefonovervåkning for å avdekke kontakt mellom advokaten og 10 journalister i NRK og ABC Nyheter.

«Det kan oppsummeres at Klomsæt og Selvik (frilansjournalist, red.anm.) sendte hverandre fem SMS'er og snakket sammen fem ganger. Selvik og fullmektigen snakket sammen to ganger», heter det i dommen.

«Selvik arbeidet som nevnt på den aktuelle tiden som freelance journalist, og hadde oppdrag blant annet for NRK og satt i teamet for terrorsaken der», heter det videre.

Ikke bare har politiet gjennomgått data om telefonsamtalene til advokaten og den navngitte journalisten - de har også studert telefonbruken til ytterligere ni andre NRK-journalister.

Politiet tok også beslag i telefondata som røper konfidensielle klientforhold som er underlagt taushetsplikt for advokat Klomsæt.

For å avsløre en lite strafferettslig alvorlig bildelekkasje, sikret altså politiet seg innsyn i advokatens konfidensielle klientkontakt.

Her fikk politiet en smekk fra Lagmannsretten, som ga Klomsæt medhold i at politiet ikke kunne beslaglegge opplysninger om telefonkontakt med hans klienter.

Men politet beholdt dataene og anket.

I en ny kjennelse kom Lagmannsretten til at «framleggelse av teledata ikke vil krenke en advokats taushetsplikt dersom opplysninger om de numrene som kan være klientnummer, fjernes fra utskriften».

Også Høyesterett sa at de sladdede telefonlistene kunne brukes, selv om politiet hadde skaffet seg bevisene på ulovlig måte.

Det fremgår av dommen at ledergruppen for etterforskningen var så lei av lekkasjer at de «i november/desember 2011 besluttet å legge en "felle" i forbindelse med utsending av straffesaksdokumenter til bistandsavokatene».

Politiet retusjerte noen detaljer i enkelte bilder, og lagde svart/hvitt-kopier av andre. Hvert bilde ble så digitalt vannmerket. 

Illustrerende nok la de kun en felle for de eksterne advokatene - ikke for politiets egne folk.

Og politiet mener at bildene som ble offentliggjort i mediene, var vannmerket for Sigurd Klomsæt.

Likevel ble advokaten frifunnet i Tingretten, mens han nå altså er dømt i Lagmannsretten.

Dommen hviler på indisier, de elektroniske vannmerkene og opplysninger om telefonkontakt med journalistene.

Men retten har vært i tvil, fordi det kan tenkes flere forklaringer på at bildene som var merket for Klomsæt, havnet i mediene:

  • En utro tjener på advokatens kontor kan ha sendt videre bildene uten Klomsæts medvirkning.
  • En annen mulighet er at politifolk plantet bildene merket for Klomsæt i mediene for å felle ham.

Tvilen fikk Tingretten til å frifinne advokaten.

Også i Lagmannsretts-dommen drøftes det  om politimannen som lagde fellen kunne ha lekket bildene for å gi inntrykk av at bildene stammet fra Klomsæt.

Flertallet av dommerne avviser den teorien, mens mindretallet «finner at det på bakgrunn av de bevis som så langt er drøftet, ikke kan utelukkes at politiet selv har lekket Klomsæts versjon av straffesaksdokumentene».

Mitt poeng er ikke om Sigurd Klomsæt lekket bildene eller ei, det vet jeg ingenting om.

Jeg er mest opptatt av metodene politiet brukte for å avsløre lekkasje av noen bilder som har åpenbar historisk interesse.

En rekke medier oppfattet at bildene av Anders Behring Breivik hadde nyhetsinteresse: Både Dagbladet, VG, ABC Nyheter, Aftenposten, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og TV 2 publiserte bildene i løpet av en drøy times tid.

Selvsagt bør det ikke være fritt frem for å lekke taushetsbelagte opplysninger.

Men de fleste journalister har opplevd at både politiet og advokater lekker informasjon når de tjener på det.

I denne saken er lekkasjen lite alvorlig rent strafferettslig.

Hvor lite alvorlig det er, fremgår av at Asker og Bærum politidistrikt kun ville gi Sigurd Klomsæt et forelegg på 20.000 kroner.

I den ferske dommen setter Lagmannsretten straffen til en bot på 24.000 kroner.

Vi snakker ikke om spionasje eller fare for rikets sikkerhet, men om lekkasjer i en straffesak hvor skyldsspørsmålet var åpenbart.

Politiet ga for øvrig samtykke til å publisere fra dokumentene kun en måned senere.

Hva er lærdommen for oss i pressen?

  • For det første må vi advare eventuelle varslere mot å bruke telefon i sin kontakt med journalister.
  • Videre må vi ta høyde for at autentiske dokumenter er bevisste provokasjoner.

Klomsæt-saken viser at politiet kan bruke provokasjoner og telefonovervåkning selv mot lite alvorlige lekkasjer.

Dette harmonerer dårlig med viktige prinsipper som kildevern, ytringsfrihet, meroffentlighet og rettsvern for såkalte varslere.

Stortinget bør vurdere om de ønsker at politiet bruker telefonovervåkning for å avsløre kontakt mellom en advokat og journalister.

Kildevernet er en forutsetning for prinsippet om ytringsfrihet.

- Vi kan godt kalle kildeverninstituttet for ytringsfrihetens sikkerhetsventil eller offentlighetsprinsippets sikkerhetsventil, heter det i den offentlige utredningen «Ytringsfrihet og anonymitetsrett i media».

Nettopp i Utøyasaken var lekkasjer avgjørende for å avsløre metodene til rettspsykiaterne, og det er fullt mulig at saken ville fått et helt annet utfall rundt tilregnelighet uten lekkasjer og offentlighet.

Politiets svar var å legge inn provokasjoner og følge opp med telefonovervåkning for å tette lekkasjene.

Det er faktisk langt mer alvorlig enn at noen politidokumenter havner i offentligheten.

#Utøya #Klomsæt #Lekkasje #Varsling #Politiet #Lagmannsretten #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits