Svartedøden for papiravisene

Finansavisen 20. februar 2013.

Papiravisleserne dør ut, sakte men sikkert. I fjor sank opplagene med 3,8 prosent og pilene peker fortsatt nedover.

Det er like underholdende hvert år å lese avisenes omtale av egne leser- og opplagstall.

Papiravisene er døende pasienter som ligger i sykesengen og får intravenøs næring i form av statsstøtte.

Til tross for at at det er svartedøden over hele linjen, er det alltid et lysglimt å ta fatt i.

Dagsavisen, for eksempel, falt med 1.221 eksemplarer - noe som er  nokså betydelig målt mot et opplag på 23.300.

Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, ifølge avisens lederkommentar:  «I dette bildet ble 2012 et godt år for Dagsavisen. Tross en tilbakegang på 1.200 eksemplarer, kunne bare to av landets ti største papiraviser vise til en bedre opplagsutvikling ...Vi ser det som et tegn på at Dagsavisen er viktig for våre lesere».

Dagbladet, som falt med over 10.000, trykker gullpiler som peker oppover. Og Aftenposten skriver heller om mobil.

Papiravisenes årlige presentasjoner «lukter svakt av nordkoreansk propaganda», skriver Aftenpostens kommentator Joachim Lund.

Det spørs om ikke avisene burde merke omtalene av seg selv som «kommersielt innhold», slik at egenreklamen ikke fremstår som vanlig journalistikk.

Et hederlig unntak er Finansavisen, som oppsummerer det ganske godt i sin stikktittel: «Mens leserne dumper tabloidavisene til fordel for nettutgavene, renner pengene ut av mediehusene».

Problemet for papiravisene er at leserne strømmer til internett og mobil.

Samtidig har de kjempet innbitt for å beholde sin statsstøtte på papir - og de kan ny lykkes på nytt gjennom kulturmininster Hadia Tajiks forslag til ny mediastøtte. Den er skreddersydd for papiravisene, gir varig vern for nettsinker som Klassekampen, og man vurderer for fullt alvor å gi pressestøtte også til tabloidavisen Dagbladet.

Problemet er at direkte pressestøtte og momsfritak hindrer omstilling til digital, slik at man blir stadig mer avhengig av de rundt to milliarder kronene staten hvert eneste år støtter papiravisene med.

Alternativet hadde vært en støtte til journalistikk - ikke til papirproduksjon. De statlige milliardene burde fulgt leserne over til digital, slik at nettavisene hadde hatt råd til dyr kvalitetsjournalistikk som ikke lar seg regne hjem. I dag brukes milliardene heller til å holde liv i papirprodukter leserne forlater.

De såkalte «opplagsvinnerne får titalls millioner i offentlig støtte.

Opplag Endring Prosent
Andre lokalaviser 457 402 -12 137 -2,6 %
Lokale dagsaviser 803 050 -26 653 -3,2 %
Nisjeaviser 249 259 985 0,4 %
Riksspredte nyhetsaviser 276 893 -33 684 -10,8 %
Storby dagsaviser 484 170 -19 067 -3,8 %
Totalt 2 270 774 -90 556 -3,8 %

Som tabellen viser er det bred nedgang over hele linjen, med et lite unntak for nisjeavisene.

I snitt ble det altså solgt 90.556 færre eksemplarer daglig i 2012 i forhold til året før.

For å sette tallene i en sammenheng: Hvert år blir et nytt barnekull voksne, med rundt 60.000 nye potensielle aviskjøpere.

Samtidig dør rundt 40.000 av alderdom - svært mange av dem har vært papiravislesere i hele sitt liv.

Rundt to prosent nedgang i avisopplaget tilsvarer det man kan kalle naturlig avgang siden leserne dør.

Når avisene faller med nesten det doble, viser det at svært få nye kommer til nedenfra - mens enda flere sier opp abonnementet.

Trenden har vart i flere tiår, og det er ingen tegn til at den snur.

Papiravisene er døende pasienter som ligger i sykesengen og får intravenøs næring i form av statsstøtte.

 

 

comments powered by Disqus
hits