Ikke kast kortene i Afghanistan

Denne montasjen sprer seg raskt på Facebook nå. Kilde: Facebook.

Utviklingen går sakte fremover i Afghanistan, men hjelper vi landets undertrykte kvinner ved å kaste kortene nå?

Det er vanskelig å være entusiastisk tilhenger av norsk støtte til Afghanistan.

Geriljakrig og voldsepisoder florerer selv 12 år etter terrorangrepet 11. september 2001.

Landet har svak sentralmakt, og en politisk elite med utbredte konservative og kvinnediskriminerende holdninger.

Likevel: Det går fremover. De 35 millioner innbyggerne har fått et slags helsesystem, skoler bygges, og stadig flere jenter får tilbud om skolegang.

Dette er noe av bakgrunnen for at Norge skal gi 750 millioner kroner i året til verdens mest korrupte regime.

Vi gir penger, men holder oss for nesen.

Men samtidig: Hvem tjener på at vi kaster kortene nå?

I 2014 avsluttes det militære nærværet i ISAF, og den internasjonale bistanden går over til å være sivil.

President Hamid Karzai, som nylig var i Norge, må klare seg uten internasjonal våpenhjelp i kampen mot Taliban og andre radikale islamistgrupper.

Landets ulykke er at det har vært en bufferstat i store internasjonale konflikter.

Først i rivningene mellom det britiske og russiske imperiet, senere ved den sovjetiske invasjonen i 1979, og i de siste tiårene i den voldelige kampen mellom islamistiske terrorister og USA.

I dag er Afghanistan 99,9 prosent muslimsk - og det store flertallet er sunnimuslimer.

Det foregår både en offentlig og privat undertrykkelse av andre religioner: - Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskeen, blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert, heter det på Wikipedia.

Så utviklingen går svært sakte, hvis den går fremover i det hele tatt.

Den store ulykken i den vestlige intervensjonen i Afghanistan er at sivil støtte kom i andre rekke. Man kan ikke bombe et land til demokrati - like lite som geværer og militærmakt bidrar til liberalisering og kvinnefrigjøring.

Da Afghanistans president nylig var i Norge, ble han lovet 750 millioner kroner i norsk bistand fremover - med en klar formaning om å bekjempe korrupsjon.

Det er gjennom skolegang, helsestell og ved å gi kvinner utdannelse at Afghanistan kan moderniseres.

Norge kan ikke kaste kortene, det vil være et svik mot afghanske kvinner og andre som undertrykkes av det harde religiøse regimet.

Men vi må vise i praksis at det følger forpliktelser med 750 millioner norske kroner i året, og benytte hver anledning til å snakke om korrupsjon, menneskerettigheter som religionsfrihet og demokrati, og slå ned på kvinneundertrykkelse.

Det er det minste vi kan gjøre.

 

 

comments powered by Disqus
hits