Syter og jamrer for formueskatt

SV-leder Audun Lysbakken mener at kutt i formueskatten betyr 12 milliarder misbrukte sjanser.

Høyre vil avvikle formueskatten over fire år. Det rammer ingen. Likevel syter og jamrer de rødgrønne.

Utgiftssiden i statsbudsjettet er på 1.600 milliarder kroner.

Hvis det rammer offentlige tjenester, så er det snakk om tjenester man ennå ikke har funnet på.

Dersom Høyre kutter formueskatten med 3 milliarder kroner hvert år, vil det altså utgjøre under to promille av statsbudsjettets utgiftsside.

Vi snakker om en pølse i slaktetiden, men fremtredende rødgrønne politikere får det til å høres ut som et blodig slakt av velferdsstaten.

Som SVs Audun Lysbakken: - Det er 12 milliarder misbrukte sjanser, og det sier mye om Høyre at de vil la de store pengene gå til de rikeste istedenfor å løse de store utfordringene.

Finansmininster Sigbjørn Johnsen er «bekymret for oppslutningen om skattesystemet» og statsminister Jens Stoltenberg sier at «de vil bruke store penger på å gjøre de rike rikere. Og det er jeg imot».

Mye av dette er ren retorikk og tomt prat.

Finansmininster Sigbjørn Johnsen trenger ikke bekymre seg over statskassen på kort sikt.

Hvis det rammer offentlige tjenester, så er det snakk om tjenester man ennå ikke har funnet på.

Jamringen må skyldes fantomsmerter.

Å kutte med 12 milliarder over fire år betyr null og niks for det Lysakken kaller «de store utfordringene».

For regjeringen er det ikke penger det står på, men norsk økonomis evne til å tåle et høyere press.

Derfor går rundt 400 milliarder av statsbudsjettets utgiftsside til å kjøpe aksjer og eiendommer i utlandet via Oljefondet.

Men fortsatt er det 1.065 milliarder kroner i rene kostnader - og disse har staten null problemer med å betale.

Skattene fortsetter å flomme inn i statskassen. Bare fra 2011 til 2012 økte skatteinngangen med 55 milliarder kroner.

Hvis skatteinnbetalingene fortsetter å øke i samme takt i år, vil  utfasing av formueskatten bare utgjøre rundt fem prosent av skatteveksten.

Det er en dråpe i havet.

Nylig foreslo Arbeiderpartiet at de vil øke skattefradraget for fagforeningsmedlemmer. Hvor mye, vil de ikke si. Men økes fradraget med for eksempel 1000 kroner, betyr det 880 millioner kroner i fradrag på selvangivelsen bare for LOs 880.000 medlemmer.

Spurt om hvor Ap da vil kutte, svarte parlamentarisk leder Helga Pedersen: - For det første vil jeg ikke si noen sum i dag, men det er klart at dette må tas innenfor det totale skatte- og avgiftsopplegget. Der er det jo vanlig at man gjør justeringer fra det ene året til det andre.

Helge Pedersen har rett når det gjelder fagforeningsfradraget, men svaret er like godt for kutt i formueskatten.

De norske statsfinansene er så sterke, at kutt på noen milliarder kroner ikke vil føre til kutt i offentlige tjenester.

I verste fall går det ut over den statlige sparingen i Oljefondet.

Det er nokså bred enighet - også i Arbeiderpartiet og LO - om at formueskatten har uheldige og urettferdige sider:

  1. To som er like rike, får ulik skatt fordi forskjellige eiendeler skattes ulikt.
  2. Den svekker bedrifter som sliter. Skattemessig har eieren «formue» i maskiner og bygninger, selv om bedriften går i minus. Da må eieren tappe bedriften for å betale skatt.
  3. Formueskatten er tung for en del pensjonister som må bruke sparepengene sine for å betale skatt på nedbetalte hus og bankinnskudd.
  4. Dessuten slipper utenlandske eiere unna, og det kan føre til at norsk næringsliv etterhvert blir kjøpt opp av utlandske eiere som ikke trenger like høy avkastning før skatt som norske.

På den annen side er formueskatten den eneste effektive skatten på  noen av landets aller rikeste.

Utfordringen blir å kutte skatten på en slik måte at de superrike ikke blir nullskattytere.

Høyre foreslår å trappe ned formueskatten i løpet av fire år:

  • Den skattefrie formuen skal økes til 20-25 millioner kroner.
  • Formueskatten skal senkes fra 1,1 til 0,5 prosent.

Fra før er det rundt 3,0 millioner skattytere som ikke betaler fem øre i formueskatt.

Høyres Erna Solberg vil fjerne formueskatten for rundt en million skattytere.

Høyres nedtrapping vil gjøre at ytterligere en drøy million skatteytere slipper skatten.

Når nedtrappingen er over, vil formueskatten kun betales av de snaut 20.000 menneskene som har mer enn 20 millioner i formue.

Ingen superrike blir nullskattytere, men også milliardærene får halvert formueskatten hvis skattesatsen senkes.

Politisk er det bred enigheet om kjernen i det første punktet - nemlig å avvikle formueskatten «nedenfra» ved å heve bunnfradraget.

Dette er veien de rødgrønne har valgt, men små skritt ikke hjelper eiere med underskuddsbedrifter.

Det er grunnen til at Høyre setter bunnfradraget til 20-25 millioner, mens Fremskrittspartiet ønsker 30 millioner som et gulv.

(Som en kuriositet kan jeg nevne at partiet Rødt vil doble formueskatten for alle formuer over 10 millioner).

Del to av forslaget - å kutte skattesatsen fra 1,1 til 0,5 prosent - vil Høyre ikke få flertall for i en eventuell borgerlig regjering.

Hva er det sannsynlige utfallet?

De borgerlige bruker fire år på å heve bunnfradraget til rundt 25 millioner kroner.

Det gir maksimalt 275.000 kroner i redusert formueskatt - uansett hvor rik man er.

Og milliardærer som Kjell Inge Røkke vil ikke bli nullskattytere.

Altså ingen ting å syte og jamre seg over.

comments powered by Disqus
hits