Milliardgave til Dagbladet

Onsdag går høringsfristen ut for Hadia Tajiks forslag om å bi 40 millioner kroner i årlig statsstøtte til Dagbladet. Foto: Ilja C. Hendel

Kulturmininster Hadia Tajik vil bruke 40 millioner kroner i året for å holde liv i Dagbladet. Så vet vi hvor skattepengene tar veien.

For ikke mange år siden klarte norske papiraviser seg selv.

Nå er det i ferd med å bli en statsstøttet bransje.

Men ønsker vi virkelig at stadig mer av journalistikken her i landet skal betales med milde økonomiske gaver fra makten den er satt til å overvåke?

De store pengene ligger i momsfritaket, som kommer alle papiravisene til gode, og er verdt rundt 1,5 milliarder kroner i året.

Den direkte pressestøtten er på rundt 350 millioner kroner.

Tidligere var mesteparten av pressestøttepengene forbeholdt meningsbærere som Klassekampen, Dagsavisen, Nationen og Vårt Land.

Men nå ønsker kulturministeren å åpne for at også løssalgsaviser som Dagbladet skal få statsstøtte.

Onsdag 9. januar går høringsfristen ut.

Dersom det ikke kommer vektige innspill, kan Dagbladet se frem til en årlig sjekk på 40 millioner kroner.

Det er i så fall en fantastisk gave til Jens P. Heyerdahl, Torstein Tvenge og de andre eierne av Dagbladet.

All erfaring er nemlig at slike pressestøtteregler blir stående hvis de først blir vedtatt.

Hvis vi forutsetter at Dagbladet får 40 millioner kroner til evig tid, og regner med fire prosent rente, er verdien av gaven 1,0 milliarder kroner!

(For spesielt interesserte: Verdien av en evig annuitet på 40 mill. kr er 40 * 1/rente - du kan lese mer om det i denne læreboken).

Rent teknisk foreslår kulturministeren at også løssalgsaviser skal kunne få produksjonstilskudd med et «tak» på 40 millioner kroner til hver.

Vel å merke hvis de går med underskudd.

Du kan lese mer her: Høringsnotatet

Forslaget om pressestøtte til løssalgsavisene kommer lenge etter at aviskjøperne og leserne har forlatt det synkende skipet.

Ved OL på Lillehammer i 1994 - og før nettavisene - lå Dagbladet på 209.000 i daglig opplag.

Nå er tallet under 100.000 i gjennomsnitt, og hverdagene ligger langt under det.

Bare siden 2010 har antallet daglige lesere av papiravisen Dagbladet falt fra 520.000 til 346.000 lesere.

Dette var bakteppet da Dagbladet ba om et møte med kulturministeren for å få statsstøtte - og de ble bønnhørt på rekordtid.

Tidligere i høst var jeg i en krangel med Arbeiderpartiets finansfraksjon som påstod at å kutte formueskatten på 13 milliarder kroner ville fjerne alt handlingsrom i statsbudsjettet.

En ting er at resonnementet er tynt så lenge Stortinget velger å spare nær 400 milliarder i Oljefondet hvert år og skatteinngangen totalt sett har vokst med 55 milliarder fra i fjor.

Kortsiktig vil ikke skattekutt gå ut over noe helst med de finansene den norske staten har.

Norske politikere har et enormt handlingsrom: 55 milliarder i skatteøkning

Men det er riktig at politikerne stadig vedtar nye økonomiske forpliktelser - som forslaget om å gi Dagbladet et årlig sugerør i statskassen.

Billedlig sagt tar politikerne på seg den økonomiske tvangstrøyen frivillig, og klager etterpå at de føler seg økonomisk bastet og bundet.

Et like stort spørsmål er om velgerne virkelig ønsker at stadig mer av journalistikken her i landet skal betales med milde økonomiske gaver fra makten den er satt til å overvåke?

Eller som det heter i Vær varsom-plakatens punkt 2.2:

«Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold».

PS: Les også Elin Ørjasæters blogg - statsstøtte til slanketips

comments powered by Disqus
hits