Sykelønn er en hellig ku

 

Sterke krefter i Høyre vil at partileder Erna Solberg toner flagg om sykelønnsordningen.

Hvis det alltid skal lønne seg å arbeide, må det nødvendigvis være mindre lønnsomt å være syk.

I Sverige har de borgerlige partiene stått hardt på den såkalte arbeidslinjen.

Det er et godt prinsipp at det alltid må lønne seg å arbeide fremfor å være syk.

I Norge er det såvidt de blågrønne partiene tør snakke høyt om å røre sykelønnen.

Samtidig er det mange myter om sykelønnen.

Den største bløffen er at det offentlige tar regningen for våre generøse ordninger.

Sannheten er at det aller meste av regningen havner i bedriftene.

En annen myte er at norske arbeidstakere får dekket 100 % av lønnen sin hvis de blir syke.

Det er rett og slett ikke sant.

I virkeligheten er sykelønnsordningen et lappverk hvor de som betaler mest i trygdeavgift samtidig har de dårligste offentlige ordningene.

Selvstendige næringsdrivende har man knapt tenkt på.

Men nå tar Venstre bladet fra munnen i sitt ferske program:

«Dagens ordning gir full kompensasjon til arbeidstakere som er syke i en kort periode, mens det gis omtrent 66 prosent kompensasjon til dem som er varig syke og ikke i stand til å sikre sin egen økonomi gjennom lønnet arbeidsinnsats. Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen», mener Venstre.

  • Venstre vil kutte ytelsene til korttids sykefravær, men øke ytelsene til uføre og langtidssyke.
  • Venstre vil stimulere bedriftene til å få sine ansatte raskere tilbake i arbeid.
  • Grupper med særlige økonomiske behov og fravær ved barns sykdom skal skjermes.

Les Venstres programforslag her: Syke og uføre

Sykelønnsordningen tar flere sider å beskrive i Folketrygdloven.

Dersom du tjener under 486.000 kroner, er du sikret full lønn i nesten ett år.

(I praksis tjener man penger på å være syk hjemme fremfor å betale kollektivtransport eller bensin og parkering for å komme seg på jobb).

Kilde: NAV.

Men det er arbeidsgiverens om tar regningen for de aller fleste sykdomstilfellene. Sykdom inntil 16 dager betales nemlig av arbeidsgiver.

Dette er også grunnen til at de selvstendig næringsdrivende rammes hardt. De er sin egen arbeidsgiver, og får null av det offentlige hvis de er syke mindre enn 16 dager.

Tjener du mer enn 486.000 kroner, risikerer du å tape penger fra første sykdomsdag.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittslønnen i Norge 453.000 kroner. Det betyr at svært mange arbeidstakere ikke er garantert full lønn ved sykdom.

Og hvis du lurer: Sykefraværet er klart lavere hos de gruppene som ikke tjener på å være syke. Det viser at økonomi spiller en rolle når folk tar valget mellom å ligge hjemme eller småhangle på jobb.

Etter 16 dagers fravær overtar folketrygden regningen - det vil si inntil 486.000 kroner i årslønn (6G).

Har du høyere lønn enn 486.000, kan du tape mye penger på å være syk - dersom ikke arbeidsgiveren tar regningen.

Dette gjelder mange hundre tusen arbeidstakere: Gjennomsnittlig årslønn

Folketrygden har et tak på sykelønn, men intet tak på trygdeavgift. Man betaler altså premie til siste lønnskrone, men rammes hardt når man blir syk.

Dette er situasjonen for stadig flere siden fylketrygdens grunnbeløp heves saktere enn lønnsutviklingen.

Et annet underlig trekk er at generøsiteten opphører når man går fra å være syk til å bli ufør. Da kuttes ytelsene med 1/3 over natten, og det er farlig når vi vet hvor mange som glir over fra å være langtids sykemeldt til å bli ufør.

Norge har nesten dobbelt så høyt sykefravær som gjennomsnittet i OECD, og organisasjonen foreslår klare innstramminger:

  • Innfør karensdager
  • Reduser ytelsene etter tre måneders fravær
  • Tving arbeidsgiver til å betale 20 prosent

Norge har svart at OECD glemmer at vi ligger helt på topp i verden i yrkesdeltakelse: Når kvinner og andre grupper med høyt sykefravær kommer i arbeid, øker samtidig sykefraværet.

Kvinner (rød kurve) har dobbelt så høyt fravær som menn (blå). Svart er gjennomsnittet. Kilde: NAV.

Det er noe sant i dette, men det forklarer ikke alt.

Økonomiske gulrøtter spiller også en rolle. Det er eksempelvis stor forskjell på private bedrifter og det offentlige. Mens private bedrifter har 5,1 prosent sykefravær, ligger det på 7,2 prosent i kommunene.

Det er også interessant å se at det legemeldte fraværet synker kraftig etter debatten vi har hatt det siste året, mens korttidsfraværet øker.

Sannsynligvis fordi både bevissthet rundt sykdom og økonomiske incentiver virker inn.

Siden 2009 har det legemeldte fraværet sunket fra 6,9 til 5,6 prosent, og bruk av gradert sykemelding har åpenbart redusert fraværet.

Neste år bruker staten 37,7 milliarder kroner på sykepenger, og privat næringsliv betaler minst noe tilsvarende.

SINTEF har gjort beregninger som viser at sykefravær koster private bedrifter rundt 2.600 kroner per dag - eller omlag 13.000 kroner i uken.

På ett år har vi over 25 millioner tapte dagsverk på grunn av sykdom - og helse- og sosialsektoren er verstingen.

De tre store årsakene er muskelplager, lett psykiatri og graviditet.

I snitt bruker norske bedrifter rundt 4 % av lønnskostnadene på sykefravær.

Sykefravær og sykepenger er altså ikke noe være eller ikke være i norsk økonomi.

Men det er et godt prinsipp at det alltid må lønne seg å arbeide fremfor å være syk.

Og det er ulogisk at folketrygden og bedriftene tar  hele regningen for fravær den ansatte selv kontrollerer.

Å innføre en karensdag eller 5 % kutt i lønn ved sykefravær er ingen katastrofe hvis man skjermer de kronisk syke.

Og hvis det er en katastofe: Hvorfor er det allerede slik for mange hundre tusen ansatte som tjener over 6G - og de selvstendig næringsdrivende, som må ta hele regningen selv.

comments powered by Disqus
hits