Hurra for harryhandel

Finansminister Sigbjørn Johnsen taper 2,4 milliarder avgiftskroner på at nordmenn drar på svenskehandel. Foto: Scanpix.

Nordmenn tar rundt syv millioner handleturer til Sverige i året. Takk og pris for muligheten til å kjøpe billig mat.

Norge har Europas dyreste mat, men det finnes en sikkerhetsventil mange bruker: Grensehandelen øker eksplosivt.

- Antallet turer økte med 21 % til 7 millioner, står det i et nytt notat om grensehandelen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Mens forskerne og handelsnæringen ser grensehandel som et stort problem, får vi andre glede oss over at de handlende sparer milliardbeløp på billig mat og avgifter.

Grensehandelen er bare et nytt bevis på hvor vanskelig det er å opprettholdet «Annerledeslandet» i en åpen global økonomi.

- Regjeringen kan ikke lenger sitte stille å se på at grensehandelen vokser i rekordfart. Den store grensehandelen rammer hele verdikjeden for mat. Nå trenger vi en gjennomgang av mulige tiltak for å hindre at flere arbeidsplasser forsvinner over grensa, mener direktør Thomas Angel i Virke.

Men er det virkelig et stort problem at grensehandelen koster 7.700 norske arbeidsplasser, slik forskerne hevder?

Det er i hvertfall ikke et problem for de handlende - de som foretar de syv millioner handleturene og legger igjen rundt 11,5 milliarder kroner på den svenske siden av grensen.

Det er kanskje ikke et så stort problem for handelsnæringen heller når vi vet at norske aktører som Olav Thon investerer stort på svenskesiden.

Staten taper riktignok avgiftsmilliarder, men de pengene forsvinner ikke. Det er penger spart for forbrukerne.

Og i et land som importerer arbeidskraft i rekordtempo er det kanskje ikke en så farlig at vi fristiller 7.700 årsverk til andre oppgaver?

Tidligere ble svenskehandelen stemplet som «harry», men det treffer dårlig når vi vet at rundt halvparten av befolkningen drar på handletur.

- Bare de tre siste årene har nordmenns totale grensehandelbeløp økt med nesten 30 %, heter det i forskningsrapporten.

Du kan lese hele rapporten her: Grensehandel - utvikling, årsaker og virkning

Norsk landbrukspolitikk hviler på at vi har dyre matvarer og at vi stenger grensene for konkurrenter - for eksempel ved å vedta 277 prosent toll på ost.

Grensehandelen nærmer seg 12 milliarder totalt. Kilde: SSB.

Grensehandelen er en liten sikkerhetsventil. Når prisforskjellene blir for store, øker lekkasjen.

Det er en av grunnene til at nordmenn legger igjen milliardbeløp i Strømstad, Charlottenberg og Töckfors.

Mat utgjør nesten halvparten av handelen, mens alkohol og tobakk står for nesten en tredjedel.

I tillegg kommer det smugling, som også er en verkstnæring.

Men prisforskjeller forklarer ikke alt. Svenskehandel er også et sosialt fenomen - man tar en tur over grensa på nye veier og broer.

Mens vi i Norge anslår grensehandelen til rundt 12 milliarder, mener svenskene at det dreier seg om 21,5 milliarder kroner når man tar med overnatting og varige forbruksvarer.

Forskningsrapporten foreslår også noen tiltak for å snu grensehandelen:

  • Mer attraktive handlesentre på norske side.
  • Reduserte avgifter på alkohol og tobakk.
  • Kutte ned på tollfrie kvoter på alkohol.
  • Lavere priser på kjøtt i Norge.

Alle disse tiltakene vil føre til ramaskrik, så da vil nok grensehandelen fortsette å øke - som en sikkerhetsventil mot Europas dyreste matvarer.

comments powered by Disqus
hits