Løssalgsaviser på tiggerferd

Kulturmininster Hadia Tajik kurtiseres allerede av løssalgsavisene som forsøker å skaffe seg statsstøtte på papir. Foto: KUD/Wenche Nybo.

Hvorfor skal staten bruke våre penger på å betale folk for å lese VG og Dagbladet på papir?

Kulturmininster Anniken Huitfeldts ville åpne statskassen for pressestøtte til løssalgsavisene.

Utspillet kom etter at Dagblad-redaktør John Arne Markussen var på hemmelig møte i Kulturdepartementet i august.

Statssekretær Minna Gerhardsen nekter å fortelle hva som skjedde på møtet: - Vi refererer ikke offentlig fra møter i departementet, sier hun gjennom departementets informasjonstjeneste (ifølge Dagens Næringsliv).

Så mye for åpenhet.

VG og Dagbladet får allerede indirekte statsstøtte for rundt 350 millioner kroner i året. Nå vil de også ha direkte pressestøtte.

Den brutale virkeligheten er at internett har overtatt rollen papiravisene hadde som nyhetsformidler.

Løssalgsavisene har svart med journalistikk om du og jobben, om flått, sunne og usunne matvarer, været og kjendiser.

Denne miksen er ikke leserne villig til å betale for.

Derfor velger stadig færre å betale 15 kroner for å få gårsdagens nyheter på papir.

  • I 2008 hadde Dagbladet 657.000 daglige lesere.
  • I dag vil kun 346.000 personer lese dagens oppslag: «5 kjente dietter. SLIK VIRKER DE. Så lett lever du sunnere».

Lesertallet er altså nesten halvert på kun fire år.

Og da kan det ikke være riktig å bruke statlige millioner på å betale folk for å lese produktet de ikke vil ha.

Det er forfriskende å følge den danske debatten om pressestøtten.

Kulturmininster Uffe Elbæk (Radikale Venstre) har forstått det som Anniken Huitfeldt aldri forstod.

Han skrev nylig en kronikk hvor hovedpoenget er at digitaliseringen er det første han vil ta fatt på.

- Akkurat som biblioteksavgiften er mediestøtten forhistorisk siden den kun tildeler støtte ut fra antall trykte papiraviser i stedet for produksjon av innhold.

- Nyhetsformidlingen foregår allerede i dag minst like mye på digitale medier som i papiraviser, og den utviklingen vil kun fortsette.

- Derfor skal mediestøtten støtte produksjon av nyheter i stedet for å felle svenske skoger.

Les hele kronikken her: Den nye kulturpolitiske dagsorden

Den norske staten bruker rundt 1,6 milliarder kroner på nullmoms og ytterligere 300 millioner kroner i direkte pressestøtte til papiravisene.

Ser vi på regnskapstallene, har dagens papiraviser en forretningsmodell med tre ben: Opplag, annonseinntekter og statsstøtte.

VG og Dagbladet er blant dem som får mest (via nullmoms).

Mediestøtteutvalget beregnet hva nullmomsen betød for disse avisene i 2008:

  1. VG: 296 mill.
  2. Aftenposten: 189 mill.
  3. Dagbladet 147 mill.

Samlet var verdien av nullmoms til de ti største papiravisene 900 millioner kroner - i året!

Noen av dem fikk også direkte pressestøtte, slik at statsstøtten totalt var over en milliard kroner.

Mediestøtteutvalget regnet også på hva statsstøtten innebar per solgte avis årlig.

  • Dersom du kjøpte VG og Dagbladet hver dag, ble du sponset med 1000 - 1100 kroner fra staten.
  • Mens støtten til Nationen, Dagsavisen og Klassekampen oversteg 2000 kroner per årseksemplar.

Men mye vil ha mer.

Som konkurrent på nettet møter vi allerede dopete konkurrenter som drar nytten av at redaksjonens kostnader er momsfrie.

Nettavisen, Startsiden og SOL har overlevd fordi vi har omstilt oss til markedets krav og betalingsvilje.

Papiravisene har gjort seg avhengig av penger fra politikerne og utsatt en nødvendig omstilling.

Nå har de altså vært på hemmelig møte hos kulturmininsteren for å be om direkte pengestøtte på toppen.

Etter at Anniken Huitfeldt gikk av, blir etterfølgeren tatt imot med åpne hender på lederplass i Dagbladet: - Det er all grunn til å ønske Hadia Tajik velkommen som medieminister (...) Tajik kan stå for endringer i pressestøtten og forme den nye medieeierskapsloven (...) I den situasjonen kan det være godt med en ung medieminister med pressebakgrunn, skriver Dagbladet.

- Klarer hun å legge til rette for endring og vekst, samtidig som hun sikrer fortsatt mangfold i mediene vil hennes første statsrådsår bli stående. Det er ikke mange gitt å ta historiske valg før de fyller tretti år, heter det i lederen (eller den litt tidlige Takk for maten-talen, om man vil).

Det begynner å bli noen år siden Kåre Valebrokk tok over som sjefredaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende. Han overtok en avis som ble holdt i live med pressestøtte, og noe av det første han gjorde var å si nei takk til statens penger og skifte navn til Dagens Næringsliv.

Slik skapte han en av de største suksessene i norsk pressehistorie basert på kritisk og fri journalistikk - uten fem øre i direkte pressestøtte.

Valebrokk mente at en fri og uavhengig avis ikke skal leve av penger bevilget av politikerne.

Noe av den samme tankegangen ligger bak den såkalte Tekstreklameplakaten, der det heter at «sponsorer ikke skal ha innflytelse på redaksjonelt innhold».

Dagbladet har rett i at Hadia Tajik kan bli historisk.

Hun kan bli den første norske medieministeren som ikke fordeler milliardstøtte til noen utvalgte aviser.

Hun kan også bli den kulturmininsteren som endrer mediestøtten til produksjon av innhold på like vilkår - uavhengig av politisk oppfatning eller tilhørighet til interessegrupper - og uavhengig om innholdet skrives på papir, internett eller til mobiltelefonen.

Milliardene skal gå til godt innhold - ikke til  «å felle svenske skove», for å sitere hennes fremtidsrettede kollega i Danmark.

comments powered by Disqus
hits