Fra pressestøtte til gravferdstøtte

Klassekampens Bjørgulv Braanen, Klassekampen-direktør Marga Van der Wal, og Vårt Land-direktør Helge Simonnes får offentlig støtte til å forlenge dødskampen. Foto: Scanpix

De eneste papiravisene som vokser, er de som får statlige millioner for å forlenge dødskampen.

2012 er året hvor demningene virkelig brast for de norske papiravisene.

Det er 16 år siden Nettavisen så dagens lys, noe som bekrefter den amerikanske medieforskeren Nicholas Negropontes ord i Beeing Digital:

Tekniske gjennombrudd tar lengre tid enn ingeniørene tror - men får større gjennomslag enn folk flest forstår.

Papiravisleserne subsidieres helt til de går over til gravferdstøtte.

Rent teknisk kunne internett erstattet papirdistribusjon for mange år siden.

Men det er innebygde forsinkelser i omdanningen:

  • De eldre leserne er vant til papir og beholder papiravisen til de dør.
  • Annonsørene er vant til papiraviser og kjøper papirannonser av gammel vane.
  • I mediebyråene og reklamebyråene tviholdt papirekspertene på makten.

Kort sagt: Selv store tekniske skift skjer ikke over natten.

Da Nettavisen startet, brukt tilnærmet null personer internett en vanlig dag. Samme år leste 84 prosent en papiravis.

Fire år senere - i år 2000 - var avislesingen nokså konstant, mens nettbruken hadde økt til 27 prosent.

Nå bruker over 80 prosent internett, mens papiravislesingen har falt til 63 prosent.

Her ser du tallene hos Statistisk sentralbyrå: Daglig mediebruk

Da Nettavisen startet, lo resten av bransjen over spådommer om at papiravisene ville dø.

I dag ler de ikke lenger - nå gråter de.

For når demningen brister, er det lite som holder igjen. Siste året har avisenes papirutgaver samlet gått tilbake med 5,6 %.

Det er et alarmerende fall, og betyr at to-tre ganger flere enn de som har dødd fra papiravisen har vendt den ryggen.

Les også: Leserne rømmer fra VG og Dagbladet

Mediebransjen trøster seg med at enkelte nisjeaviser holder stand, og peker på Morgenbladet og Klassekampen.

Ifølge statistikken økte Morgenbladet fra 94.000 til 99.000 lesere, mens Klassekampen økte fra 77.000 til 78.000 lesere siste år.

Men det er samtidig eksempel på aviser som får millioner av kroner i offentlig støtte for å forlenge dødskampen på papir.

De siste ukene har mange papiraviser hatt lange leserinnlegg fra bransjefolk og såkalte medieeksperter. Felles er at de ser mørkt på fremtiden.

Jeg har ennå til gode å se en eneste medieforsker som ser noe positivt i at nyheter og kunnskap har blitt digitalt og gratis tilgjengelig for hele befolkningen.

Det er derimot forståelig at papiravisenes ledere er bekymret.

Fall i abonnementsinntekter og leserfrafall betyr nedgang i annonseinntektene.

Hullet i demningen kommer til å bli enda større, for fortsatt har papiravisene en vesentlig større andel av annonseinntektene enn de har av lesere og lesertid.

I klartekst betyr det at mange annonsører ennå ikke har forstått hva som skjer.

Stadig flere skjønner det, og internett vokser sterkt. Slik vil det fortsette i flere år fremover. Hundrevis av millioner skal flyttes fra papir til nett.

PS: Den kanalen som virkelig har vekst, er mobilen.

Det er ingen dristig spådom at mobiltelefoner og lesebrett blir den dominerende mediekanalen om meget få år.

Likevel bruker staten rundt to milliarder kroner i året på direkte og indirekte støtte til papiravisene.

Les også: Mer til journalister enn til bønder

Papiravisleserne subsidieres helt til de går over til gravferdstøtte.

comments powered by Disqus
hits