Norske elbiler har null utslipp

SSB-forsker Bjart Holtsmark har gjort det til en kampsak å bekjempe elbiler. Foto: SSB/Nettavisen.

SSB-forsker Bjart Holtsmark tror at norske elbiler går på kullkraft. Har han hørt om norsk vannkraft?

Det slår aldri feil.

Straks norsk politikere har vedtatt et system som virker, så kommer kritikerne på banen for å få dem til å vakle.

Her er regnestykket SSB-forskeren ikke liker: 0 + 0 = 0.

Elbiler er et godt eksempel. Norske politikere har laget vellykkede støtteordninger og høstet stor suksesss: Norge er verdensledende og i august stod elbiler for 3,6 prosent av det totale personbilsalget.

Det er strålende. Elbilene har null i utslipp, bråker mindre og er mindre farlige for andre å kollidere med på grunn av sin størrelse og lave vekt.

Ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken slipper en ny bil ut i gjennomsnitt 127 gram CO2 per kilometer. Uten elbilene kunne politikerne glemt sitt mål om å få gjennomsnittlige utslipp ned i 120 gram per kilometer i 2012.

Klimameldingen sier at målet er 85 gram CO2 per kilometer i 2020. Da trengs mellom 70.000 og 100.000 ladbare biler de neste syv årene.

Les også: Hvor mange ladbare biler trengs i 2020 for å nå målene i klimameldingen?

- Vi må holde koken oppe i utbygging av ladestasjoner slik at uviklingen holder følge med økende elbilsalg. Nå kommer også de ladbare hybridene for fullt, og de har også behov for ladeplass. Elbilforeningen har foreslått at regjeringen setter av minst 50 millinoer årlig til utbygging av ladetasjoner, sier Snorre Sletvold i Norsk Elbilforening.

«Slangen» i paradiset er sosialøkonom Bjart Holtsmark. Han har skrevet flere artikler hvor han argumenterer mot elbilene.

Les den siste: Elbilpolitikken - virker den etter hensikten?

Elbilforkjemperne er ikke noen store fans av SSB-forskeren: Resirkulering av elbilartikkel

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Økonomen i Statistisk sentralbyrå har som forutsetning at elbiler ikke er utslippsfrie fordi elektrisitet stort sett produseres med kullkraft.

Hadde han valgt atomkraft i stedet, ville resonnementet falt.

Det er et argument globalt at elektristetsproduksjon forurenser, men SSB-forskeren overser at det er lettere å rense ett kullkraftverk enn å fjerne utslippet fra 1000 bensinbiler.

I Norge er det uansett irrelevant. Norske elbiler går på norsk vannkraft. Regnestykket er null utslipp i kraftproduksjonen og null utslipp ved elbilkjøring.

Her er regnestykket SSB-forskeren ikke klarer: 0 + 0 = 0.

Riktignok har norske politikere vedtatt å eksportere noe elkraft til utlandet for å kjøpe noe kullkraft tilbake, men det er en politisk beslutning som ikke påvirker elbilens miljøregnskap.

Det neste argumentet til SSB-forskeren er at de statlige støtteordningene koster rundt 48.000 kroner i året per elbil - hvis man bruker en elbileier i Sandvika i Bærum som eksempel (se grafikken). Men holder argumentet?

Svaret er nei.

For det første er det meningsløst å regne inn fritak for avgifter ved kjøp som et tap for staten. Alternativet til å kjøpe elbil kunne like gjerne vært å ta bussen, og da ville staten også gått glipp av de 65.000 kronene - og i tillegg subsidiert bussbilletten.

Hvis elbileieren i stedet hadde kjøpt bensinbil, ville nybilprisen vært halvert (fordi elbiler er relativt dyre) - og avgiften tilsvarende lavere.

Det samme gjelder fritaket for bompenger. Per i dag er kollektivfeltet ikke fullt, så man kan like gjerne legge som forutsetning at elbilene ikke fortrenger annen trafikk.

Eller sagt på en annen måte: Fjellinjen krever bompenger til Oslo. De er politisk bestemt. La oss si at de halveres eller fordobles - er det rimelig å regne det som en kostnad på CO2-besparelsene på en elbil?

Gratis parkering er også et teoretisk tap. Dersom Oslo kommune fordobler parkeringssatsene i sentrum - blir da CO2-besparelsen tilsvarende dyrere fordi en elbil parkerer gratis?

Alt i alt minner Holtmarks argumentasjon om de to som nødlandet med fly på et jorde og spurte en mann som stod der om hvor de var.

- På et jorde, svarte mannen.

- Han må være økonom, sa den ene i flyet til den andre.

- Hvordan vet du det?

- Det han sier er korrekt, men det er fullstendig uinteressant.

SSB-forskeren har rett i at elbiler ikke er en global løsning før vi klarer å produsere elektrisitet uten utslipp.

Norge er verdensledende i utslippsfrie elbiler. Foto: Nettavisen.

Ifølge hans beregninger er snittutslippet i en såkalt global elmiks (kull, olje etc). rundt 113 gram CO2 per kilometer.

Det er sikkert riktig, og selv da er elbiler gunstigere enn bensinbiler.

Men Norge er i praksis selvforstynt med fornybar, ikke-forurensende vannkraft. Legger vi til grunn null CO2-utslipp ved vannkraftproduksjonen og null utslipp ved kjøringen, er elbil et fremtidsrettet tiltak.

Det er et dårlig argument at de færreste klarer seg med bare elbil. Poenget er at med 130-150 km rekkevidde, må man ha en bensinbil nummer to for et normalt bruk. Hensikten med støtteordningene er å skape et marked for å utvikle elbilfabrikkene til å utvikle biler med normal rekkevidde.

For de fleste elbileiere er elbilen uansett bil nummer en.

Med plug in-hybrider som kommer nå, får man det beste av begge verdener: Elbilen for daglig kjøring, og bensinmotor for lengre turer. Da vil også behovet for en ekstrabil synke.

SSB-forskeren lever i sin teoretiske verden og der finner han få argumenter for å forurensningsfrie elbiler.

I teorien tror han ikke at de bråker mindre heller fordi det er dekkene og ikke motoren som bråker: - Støygevinsten av elbilen er derfor liten, skriver han.

Det er beviselig feil.

Det vet alle som har hørt en elbil hvisle seg avgårde, men da må man ut av kontoret.

PS: WordPress har problemer med sin Facebook debatt-modul, så debatten blir amputert i dag. Beklager!

comments powered by Disqus
hits