Milliardkrise i papiravisene

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal varsler kutt på 400 millioner kroner i de store regionavisene.

Nå rammer leserflukten papiravisene for fullt. Denne høsten skal de kutte kostnader og antall ansatte med rundt en milliard kroner.

De norske papiravisene deler på en årlig statsstøtte på rundt to milliarder kroner gjennom momsfritak og direkte pressestøtte.

Men selv to milliarder kroner fra skattebetalerne hvert år er ikke nok til å demme opp for flodbølgen som nå rammer presse-Norge.

Schibsted står foran brutale nedskjæringer i Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.

Schibsted skal kutte 400 millioner kroner i Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.

Samtidig antas det at A-pressen vil kutte kostnadene med rundt 500 millioner kroner etter oppkjøpet av Edda Media.

Det er tunge trender som forklarer kuttene:

  • Fra 1991 til 2011 har andelen som leser flere papiraviser sunket fra 50 prosent til 27 prosent av befolkningen.
  • I samme periode har tiden man bruker på papiraviser sunket fra 39 minutter til 24 minutter om dagen.
  • Den eneste gruppen som har stabil papiravislesing er aldersgruppen over 67 år.

Hvis du tror jeg overdriver, kan du lese selv: Mediebarometeret til Statistisk sentralbyrå

Til sammenlikning bruker folk flest 86 minutter på internett om dagen, og bruken av mobile medier vokser eksplosivt.

Det er bare et spørsmål om dager før internett blir det største massemediet. Kilde: Statistisk sentralbyrå

De eneste som ikke trenger å kutte er NRK, som år etter år sikres mer penger. Kringkastingsavgiften - eller «NRK-skatten» - økte med 140 millioner kroner, til over 4,7 milliarder i fjor.

I 2011 brukte statskringkasteren 4.920 millioner kroner og det blir mer i år.

Det blir alltid det.

Medregnet NRK mottar mediebedriftene statsstøtte som per journalist tilsvarer 2-3 ganger jordbruksstøtten per bonde!

Det store spørsmålet er om vi ønsker den vridningen av massemediene og journalistikken som vi nå opplever, og hvorfor kulturminister Anniken Huitfeldt fortsetter å bære havre til en døende hest (papiravisene) istedet for å bruke de samme milliardene til å støtte og bygge opp kvaliteten i de mediene leserne foretrekker - nemlig internett og mobil.

Jeg er blant dem som både leser papiraviser og følger nyhetene på internett og mobil.

For meg er journalistikken viktigst, og den skapes av journalister - ikke av papiret.

Mange bransjer er igjennom tunge omstillinger. Det papiravisene nå opplever er ganske typisk: Man vegrer seg i det lengste for å tilpasse kostnadene en ny virkelighet, og resultatet blir tøffe hestekurer.

Bare se på bank, aksjemegling eller flyselskapene.

Det verste  er at det ikke er over med denne hestekuren. Leserne fortsetter å velge bort papiravisene, og annonsørene følger etter leserne til nett og mobil.

Slik vil det fortsette.

Det er verken mulig eller ønskelig at staten bruker skattebetalernes penger til å verne papiravisene og demme opp for digitalisering, og det må være et stort tankekors at nettopp de avisene som har fått direkte pressestøtte (Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Nationen m.fl) også er dem som har sovet mest i timen ved overgangen til nett og mobil.

Nettavisene har måttet tilpasse kostnadene til inntektene

Men det betyr ikke at vi ønsker et samfunn uten massemedier som har råd til å drive kritisk, undersøkende og «ulønnsom» journalistikk.

Mediebedriftene ønsket først å verne sin nullmoms (mens det er full moms på digitale medier). Nå har de glidd, og godtar lik moms på åtte prosent på betalt innhold.

Så lenge nettavisene og mobilavisene er gratis, er dette uten betydning. Når leserne får innholdet gratis blir det ikke moms, uansett.

Dersom Stortinget ønsker å bruke rundt syv milliarder kroner i året på mediestøtte, så bør den øremerkes for journalistikk - uavhengig av om resultatet trykkes på papir eller bringes ut til leserne på pc, lesebrett eller mobil.

comments powered by Disqus
hits