En hyllest til Lars Peder Brekk

Tidligere statsråd, nå parlamentarisk leder for Senterpartiet, er kritisk til utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo. Foto: Scanpix/Montasje

Senterpartiets parlamentariske leder Lars Peder Brekk kritiserer Nobelkomiteen for fredsprisen til kinesiske Liu Xiabo. Det er glimrende.

Jeg skal innrømme at den tidligere landbruksministeren ikke har vært bortskjemt med skryt fra denne spalten.

Heller ikke denne gang er jeg enig i standpunktet hans, men jeg synes det er befriende at en profilert politiker fra ett av regjeringspartiene tar bladet fra munnen.

Stortingets nobelkomite bør erkjenne at det hadde vært fornuftig å tenke seg om

- Hva kan Norge gjøre for å bedre forholdet til Kina?, ble Brekk spurt i en uhøytidlig sommerspalte i Dagens Næringsliv.

- Det er to ting. Arbeide videre med den dialogen vi trenger gjennom næringsliv og politikk. Og så synes jeg Stortingets nobelkomite bør erkjenne at det hadde vært fornuftig å tenke seg om, svarte Brekk.

Les også: - Stortingets nobelkomite burde tenkt seg litt om

Jeg er altså uenig med Brekk i at det var feil å utdele prisen til en kinesisk dissident, og jeg mener at vi overdriver betydningen av at forholdet til Kina er på frysepunktet. Vi er netto storimportør fra Kina, og erfaringen er at varer finner sin vei uansett.

Dessuten er ikke kineserne surere enn at vi fortsatt har stor økonomisk samhandel, selv om politiske toppmøter ikke står på agendaen med det første. Det kan vi leve med.

Det grunnleggende er at Kinas politiske ledelse må gjennomføre demokratiske reformer, og spørsmålet burde heller være hva kinesiske myndigheter kan gjøre.

Samtidig skal det sies at Kinas økonomiske vekst og utvikling har dratt hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom og sult, så det er ikke helt på jordet å hevde at kinesiske myndigheter faktisk kunne fått Nobels fredspris for sitt arbeid med denne grunnleggende menneskerettigheten - og den konfliktdempende effekten det har å fjerne nød.

Dagens Næringsliv 14. august 2012.

Men dette er ikke en kommentar for eller imot fredsprisen til Liu Xiabo.

Det riktige svaret på Dagens Næringslivs spørsmål er etter min oppfatning at det beste vi kan gjøre er å fjerne inntrykket av at Nobels fredspris er en utdeling hele Norge står bak.

Derfor trenger vi uenighet og diskusjon om hver eneste pris - om den går til treplanting i Kenya, til en amerikansk president som knapt hadde blitt varm i stolen, eller en kinesisk dissident få kinesere har hørt om.

Nobelkomiteen er ikke synsk. Modige prisutdelinger vil av og til føre til valg som ikke står seg i historien. Slik må det være. Det er ingen grunn til at hele nasjonen skal være enige om hver eneste utdeling.

Hvis Lars Peder Brekks svar var gjennomtenkt, kan det innebære et brudd med den knugende norske enigheten om det som bør være provoserende, diskutable og modige utnevnelser.

En synlig uenighet vil signalisere at dette ikke er Norges fredspris - heller ikke den norske statsmininsterens fredspris. Derfor fortjener Lars Peder Brekk honnør for å tørre der andre tier.

  1. Stortinget må slutte å oppnevne avdankede politikere til komiteen.
  2. Ledende politikere bør tone ned sin overstrømmende hyllest til hver eneste pris.
  3. Og sentrale politikere (som Lars Peder Brekk) burde vite at det ikke er «Stortingets nobelkomite».

Slik prisutdelingene har vært de siste årene, er det ikke det minstre rart at Kina oppfatter at hele den norske politiske ledelsen står bak utdelingen til Liu Xiabo.

 

comments powered by Disqus
hits