SV i skyggenes dal

Mannen som leder SV har vært i pappaperm og har mer permisjon til gode. Foto: Scanpix.

SV er det svake leddet blant de rødgrønne. Men er det mulig å la SV skinne sterkere uten at det rammer hele regjeringen?

De siste gallupundersøkelsene er en katastrofe for SV og partileder Audun Lysbakken.

Mediene har brukt mye tid på SV de siste dagene, og det til tross for at rundt 97 prosent av velgerne ikke støtter partiet

Partiet er nå målt til 2,9 prosent, og da begynner det å bli langt opp til sperregrensen. I verste fall kan partiet sitte igjen med kun Heikki Holmås på Stortinget.

I en ny fersk måling får Rødt 3,1 prosent og kan begynne å drømme om tre mandater på Stortinget.

? De rødgrønne gikk til valg på mer rettferdighet, og lovte at det skulle bli mindre forskjeller mellom folk. Så ser vi at toppsjefene i statsselskapene håver inn titalls millioner, uten at regeringa løfter en finger. Men når de som lærer ungene våre å lese og de som tar vare på våre eldre krever en anstendig lønn, da svarer regjeringa at det skal spinkes og spares. Da er det slutt på gavmildheten, som vi så ved lønnsoppgjøret før sommeren, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en kommentar.

Men et kort blaff for Rødt er et like pålitelig signal som et solstreif i den norske sommeren. Det er intet som tyder på noen venstrevind i norsk politikk.

Ser vi gallupene over lengre tid er det to trender som gjelder:

  • Velgerne flokker seg til store, stabile partier i urolige tider.
  • Den rødgrønne regjeringen lider av styringsslitasje.

Begge trendene rammer SV, som for velgerne tydeligvis ikke fremstår som et troverdig styringsavtalernativ.

Har du hjertet på venstresiden og ønsker god styring, stemmer du Arbeiderpartiet.

Ønsker du et klart venstresidealternativ, så er Rødt mer nærliggende enn SV for mange.

De norske mediene har brukt mye tid på SV de siste dagene, og det til tross for at rundt 97 prosent av velgerne ikke støtter partiet.

SV har flere profiler og kommer godt til orde, men likevel strømmer ikke velgerne til partiet.

Det skyldes ikke nødvendigvis at velgerne ønsker seg mer SV. Det kan likegjerne at de har fått mer enn nok.

En nærliggende forklaring er at velgerne enten ikke appeleres av partiets ideologi, eller mangler tro på at partiet får igjennom politikken i praksis.

Partilederen er personlig et eksempel på utydelig politisk profil. For ikke mange år siden var han en selverklært marxist, nå ønsker han å fremstå som den demokratisk sosialist.

I praksis politikk er det svært langt mellom seirene. Utenrikspolitisk er det null, klimameldingen var ikke mye å skryte av, Arbeiderpartiet sier (klokt nok) bastant nei til skatteøkninger, og SV må dele ansvaret med resten av regjeringen for dårlige veier og problemer i eldreomsorgen.

Samlet fremstår det som et nesten uløselig dilemma:

  • SV får ikke skinne innenfor regjeringen.
  • De rødgrønne får ikke flertall uten SV.

Den mest sannsynlige utviklingen er at SV får frihet til å ha en skarpere profil det siste året frem til valget.

Men ønsker velgerne seg mer venstresidepolitikk fra den rødgrønne regjeringen?

comments powered by Disqus
hits