Sene aborter brutale valg

Legene klarer å berge noen barn ned til 23 svangeskapsuke - mens andre gjennomfører aborter etter 22 uke. Illustrasjonsfoto: Joshua Smith, Flickr (Creative Commons)

Klagenemnda har ikke innvilget aborter i 22. uke for moro skyld. Det kan eksempelvis være ofre for voldtekt eller incest. Nå skal de tvinges til å føde.

Det er et brutalt valg gravide kvinner blir stilt overfor når de vurderer abort.

I Norge er det kvinnene selv som bestemmer frem til utgangen av 12. svangerskapsuke, eller når kvinnen er rundt tre måneder på vei.

De påfølgende seks ukene kan svangerskapet avbrytes etter beslutning i en abortnemnd, hvis fødselen «kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

Jo lengre svangerskapet har vart, desto sterkere grunner skal til.

Loven sier at «etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis».

Her kan du lese teksten: Lov om svangerskapsavbrudd

To ulike kvinners skjebne illustrerer det brutale valget:

  • Den ene kvinnen har blitt gravid etter mange års forsøk og føder prematurt i den 23. svangerskapsuke.
  • I nabosengen ligger ei jente som ble voldtatt av sin far, og som er gravid i 22. svangerskapsuke.

I det første tilfellet gjør helsepersonalet alt de kan for å berge barnet. De klarer det tidligere og tidligere.

Men det er fortsatt svært høy dødelighet når mødre føder i 23. svangerskapsuke.

Dette er også grunnen til at Klagenemda har godkjent aborter i 22. uke: - Vi har basert oss på undersøkelser som viser at av dem som er født før uke 23, overlever ingen, sier leder for Klagenemnda, Britt Ingjerd Nesheim, til Aftenposten.

I uke 23 overlever ett av seks barn.

Både i 2008, 2009 og 2010 ble det innvilget aborter etter uke 22.

I 2010 ble det gjennomført 13 aborter i uke 22, og 7 etter. Av disse 20 fostrene, var seks friske, ifølge Aftenposten.

Vi kjenner ikke grunnen til hvert tilfelle, men det har åpenbart vært svært alvorlige saker - misdannelser, mors situasjon eller incest/voldtekt.

For helsepersonalet er det vanskelig å takle:

På det ene rommet setter de inn store ressurser for å redde et prematurt barn - i naborommet legges det tidligfødte barnet til incestofferet til side og dør.

Ingen av barna overlever uten omfattende medisinsk hjelp. Men lovens formulering om «grunn til å anta at fosteret er levedyktig» tilsier at man ikke utfører aborter når det selv er en liten sjanse for overlevelse.

Nå setter Helsedirektoratet en absolutt grense etter uke 22, men den er per definisjon på glid etterhvert som medisinsk videnskap blir i stand til å utvikle barn som overlever utenfor mors mage.

Konsekvensen er at de kvinnene som har fått aksept i Klagenemnda i spesielt alvorlige situasjoner, fra nå vil tvinges til å gjennomføre svangerskapet.

I praksis betyr det kvinner som er voldtatt eller utsatt for incest. Man trenger ikke mye empatisk evne for å skjønne hvor traumatisk det kan bli - både for mor og for

På den andre siden har ikke barnet i magen gjort noe galt, og det er en moralsk grense mellom å avbryte et svangerskap og aktivt ta et liv.

Dette er et ekstremt dilemma i grenselandet mellom liv og død.

Det er en moralsk avveining hverken lovgivere eller medisinsk etikk kan fjerne, og som hovedregel må være den gravide kvinnens valg.

comments powered by Disqus
hits