Ja til OL-søknad for Oslo

Ski-VM i vinter gir Oslo blod på tann - nå vil byen ha De olympiske vinterlekene i 2022. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Oslo kommune vil bruke 130 millioner kroner på en OL-søknad. Det er vel anvendte penger.

Etter det fantastiske verdensmesterskapet på ski i vinter er det naturlig at Oslo tar mål av seg til å arrangere De olympiske vinterleker.

- Oslo kommune kan påta seg rollen som vertskap for et slikt nasjonalt arrangement hvis folket, idretten og staten støtter opp om å få vinterlekene til Oslo og Norge i 2022, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

Målsetningen for et Oslo-OL må være miljøvennlighet og gjenbruk, og et opprør mot IOCs hang til gigantomane arrangementer

Knapt noen på Lillehammer angrer på at byen arrangerte OL i 1994. Årsaken er enkel; det er staten som tar hoveddelen av regningen.

Ingen vet hva staten må stille opp med i økonomiske garantier for et OL i hovedstaden, men vi snakker trolig flere titalls milliarder kroner.

Samfunnsøkonomisk er det galematias, men det er alle fester: Testen er om det er populært blant folk flest, de som til slutt må ta regningen. Foreløpig er folket delt på midten og det er for dårlig.

For Oslo er regnestykket annerledes. Å bruke 130 millioner kroner på å lage en søknad, gir uansett internasjonal markedsføring av Oslo i søkerprosessen. Hva den profileringen er verdt, vet ingen.

Skulle byen være så heldig å få Norges støtte i ryggen, vil det være duket for milliardinvesteringer i infrastruktur og idrettsanlegg. For ikke å snakke om ringvirkninger for servicenæringer og handelsstanden. Det er grunnen til at Tromsøs politiske ledelse kjempet som løver for å få OL - og det er grunnen til at Oslo nå bruker 130 millioner kroner på muligheten.

Normalt ser 2,5 milliarder mennesker åpnings- og avslutningsseremoniene på TV verden over.

Et OL i 2022 vil trolig bli fordelt over hele det sentrale østlandet - fra Drammen, via Oslo til Hamar og Lillehammer-området. I beste fall betyr det gjenbruk av OL-anlegg fra 1994 (og; hvis vi drar det langt; fra Oslo-OL i 1952). Men det betyr også store nye anlegg - eksempelvis på Valle Hovin, som virkelig trenger en totalombygging for å arrangere ishockey eller kunstløp.

Oslo kommune har laget en mulighetsstudie som viser at OL kan komme mange til gode:

  • Alpine grener går til Kvitfjell og/eller Hafjell.
  • Bob og aking kan gå til Lillehammer.
  • Oslos nabokommuner kan få skiskyting og snowboard.

I tillegg blir det behov for 10.000 sengeplasser for media i Oslo, og ytterligere 4.500 plass for utøvere.

- Man ser at Oslo har fremtidige behov for studentboliger, etableringsboliger, sosiale boliger, og bygg for kommunale tjenester og at utbygging av denne type boliger vil være i tråd med Oslos byutvikling og en god etterbruk vil kunne bli ivaretatt, heter det.

Les hele utredningen: Mulighetsstudien

Hva regningen blir, skal utredes i søkeprosessen. Hva Oslo må ta, blir deretter en diskusjon mellom hovedstaden og staten. Men det er grunn til å vente at etterbruken av anleggene blir en kommunal oppgave.

Slagordet for Lillehammer-OL var «compact games». Målsetningen for et Oslo-OL må være miljøvennlighet og gjenbruk, og et opprør mot IOCs hang til gigantomane arrangementer.

Norge er en stormakt i OL-sammenheng. Ingen andre land har like mange gullmedaljer som oss (107).

Før eller siden vil vi arrangere De olympiske lekene igjen, og da blir det i Oslo.

Det blir en fest, men også en økonomisk bakrus.

Men er det noen som mener vi ikke burde hatt OL i 1952 eller i 1994?

 

comments powered by Disqus
hits