Uverdig kamp om 450 asylbarn

Justisminister Grete Faremo er på kollisjonskurs med SV og regjeringskollega Audun Lysbakken. Foto: Regjeringen.

Justisminister Grete Faremo vil kaste ut de 450 papirløse barna som har bodd i Norge i en årrekke. Regjeringen slåss innbyrdes om «førjulsamnestiet».

Ved årsskiftet bodde det 3.807 barn på norske asylmottak.

Noen av dem har bodd i Norge i hele sitt liv, andre har bodd på asylmottak i en årrekke.

Barneministeren har  instruert UDI om å stille saker i bero, mens justisministeren sier at sakene ikke blir stilt i bero.

Det er åpen strid internt i den rødgrønne regjeringen om hva som skal skje med disse barna. Justisminister Grete Faremo (Ap) vil kaste dem ut - barneminister Audun Lysbakken (SV) vil la dem bli.

Slik kan ikke skjebnen til 450 barn håndteres med et minimum av verdighet.

For barna er det en umenneskelig tilværelse, og det som plager dem aller mest er den lange saksbehandlingstiden til UDI:

- Det sliter forferdelig på foreldre og barn å sitte så lenge på mottak. Etter 7-8 mnd. kollapser gjerne foreldrene og mange ulike hjelpsinnstanser må inn i familien, går det frem av en ny rapport.

- Familier og barn preges av et langt opphold på mottaket. Uvisshet og uforutsigbarhet bryter ned familier.

De fleste barna kommer fra krigsherjede land, og over halvparten av dem er under fem år.

De har ikke gjort noe annet galt enn å være født inn i familier på flukt eller på jakt etter en bedre tilværelse.

Enhver som har barn forstår hvordan et liv på asylmottak kan bryte ned et familieliv. Derfor er det så viktig å avgjøre saken raskt.

  1. Enten får du bli i Norge, og kan ta fatt på ditt liv her i landet.
  2. Eller så bør du returneres før du og barna får røtter i Norge.

Asylbarna bør ikke straffes for lang saksbehandlingstid, og derfor er det en god regel at de får rettigheter når de har hatt oppholdstillatelse i Norge i mange år. Det kan være et godt incitament for at UDI/UNE får farten opp i saksbehandlingen, og for at politiet skal få farten opp på tvangsutsendelse.

Barn som er i Norge har nemlig mange rettigheter.

Hvis de skal være mer enn tre måneder i Norge, har de etter opplæringsloven rett på skolegang.

Og med status som barn har de også andre rettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Likevel har mange av dem en mistrøstig tilværelse, går det frem av en undersøkelse om de såkalte medfølgende barna i asylmottakene.

Kilde: Institutt for samfunnsforskning
- Det er snakk om 16-åringer som ligger i senga hele tiden, alltid, bare er deprimerte og lei seg, og vil ingen ting, forteller en helsesøster.

Hun utdyper: - Vi har hatt butikknasking, hasj, prostitusjon. De får jo ikke arbeidstillatelse. Det å jobbe et sted er jo det eneste fornuftig en ungdom kan gjøre, så få får de ikke arbeidstillatelse.

Ved årsskiftet var det snaut 400 barn mellom 16 og 18 år i norske asylmottak.

- Barn i alderen 16-18 år får ikke tilgang til skole. Det er et problem og det er fylkeskommunen som setter forten ned her, sier en mottaksleder.

Norsk lov gir dem rett til grunnskole, men når de blir 16 står de uten rettighet til å gå på videregående. Mange av dem sendes rett inn i en passiv tilværelse på asylmottak.

Noen av dem i familier som venter på svar på sin asylsøknad - andre i familier som har fått avslag og som venter på å bli utsendt.

For barna betyr det at de verken kan forberede seg på et liv i Norge, eller på å bli utsendt. Og de bor tett innpå foreldre som naturlig nok er preget av uvisshet om de får bli i Norge, eller om de blir tvangsreturnert til eksempelvis Etiopia når utsendelsesavtalen trer ikraft 15. mars.

Livet de lever kan beskrives slik:

  • En familie på to voksne og to sønner på henholdsvis 16 og 18 år bor på 12 kvadratmeter, inkludert dusj og toalett.
  • Bare halvparten av mottakene oppgir at de har gode lekeforhold for barn og gode forhold for samvær med andre barn.
  • Det er trangt og lite tilpasset familieliv.

(Kilde: Medfølgende barn i asylmottak - livssituasjon, mestring, tiltak)

I Sverige blir asylsøkere integrert, mens hovedmodellen i Danmark er isolasjon fra landet ellers. I Norge har vi en blanding der barna har rett til skolegang i grunnskolen og gror røtter i Norge.

Problemet er at røttene kan rives opp når som helst.

- Mange har med seg opplevelser fra krig, vold og trusler som fortsetter å prege dem også i asylsøkerperioden. Usikkerheten de lever i, engstelse for familiemedlemmer i hjemlandet og foreldrenes bekymringer om fremtiden påvirker dem, viser flere undersøkelser om flyktebarns psykiske helse.

Svært mange av asylmottakene (56 av 78 mottak) har barn som får psykiatrisk hjelp.

Barne- og inkluderingsminister Audun Lysbakken skal ha ros for å ta tak i problemet, og han har nå instruert UNE og UDI om å stille i bero endel statsborgersaker som gjelder barn med uklar identitet (papirløse):

  • Søkere som er født i Norge og registrert i folkeregisteret
  • Søkere som kom til Norge da de var under 14 år, og har bodd her med oppholdstillatelse i minst fem år.
  • Søkere som var under 17 år da de kom, og har bodd her i over ti år.

Les også: Instruks om berostilling av statsborgerskapssaker

Problemet er at Justisdepartementet har en helt annen oppfatning: - Det er forferdelig for de barna som er i en situasjon hvor de ikke har et avklart bilde av hva deres foreldre tenker i situasjonen. Men hvis det er slik at en kan trenere et vedtak for så å få en rettighet, tror jeg vi bidrar til å gjøre vondt verre, sier justisminister Grete Faremo til Dagsavisen.

Dagsavisen 4. mars 2012
En rekke andre land har vedtatt amnesti til papirløse innvandrere som har bodd i landet i flere år - blant annet Sverige, Spania, Italia, Hellas og Nederland, ifølge Dagsavisen.

Faremo avviser at noe slikt er aktuelt i Norge: - På dette området er det ikke aktuelt nå, sier hun.

Justisdepartementet har arbeidet med en stortingsmelding om «Barn på flukt», men det arbeidet går tregt. I mellomtiden vil departementet fortsette med sine tvangsutsendelser.

- Sakene blir ikke stilt i bero. Vi tar utgangspunkt i dagens regelverk og praktisiering, sier Faremo.

Barneministeren har  instruert UDI om å stille saker i bero, mens justisministeren sier at sakene ikke blir stilt i bero.

SISTE: Statsråd Audun Lysbakken er historie. Han trekker seg som Barne- likestillings og inkluderingsminister med øyeblikkelig virkning på grunn av statsstøttesaken. 

comments powered by Disqus
hits