hits

Kildejakt og pressestraff

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil straffe medier som publiserer lekkasjer. Er det ikke enklere å innføre statlig sensur først som sist?

Politiet har bedt Oslo tingrett om å fjerne advokat Sigurd Klomsæt som bistandsadvokat for et av ofrene på Utøya etter at papirer fra Klomsæts kontor angivelig har havnet i mediene.

Da kan man like gjerne innføre en statlig sensur først som sist.

Denne utviklingen er nå omtalt i alle landets største medier, unntatt VG.

Nettavisen skrev om politiutspillet mot Klomsæt i går morges fordi vi mente saken er viktig og har offentlig interesse. Etterhvert har både Aftenposten, Dagbladet og NRK kommet til samme konklusjon. Selvsagt.

Les også: Utøya-advokat med buksene nede

Les også: Søkelys på Klomsæt 

Konflikten mellom Politiet og advokat Sigurd Klomsæt har offentlig interesse, og det er en total misforståelse når noen oppfatter at en normal journalistisk dekning av den konflikten er kildejakt.

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. De fleste medier i verden har omtalt både lekkasjene i Wikileaks og straffesaken mot Bradley E. Manning, som det amerikanske militæret mener er kilden.

Dagbladet 15. februar 2012

Men i dag går riksadvokat Tor-Aksel Busch et farlig skritt lenger: - Vi mener man bør se nærmere på om det bør være straffbart for mediet å formidle opplysninger det har fått gjennom at andre har begått et straffbart brudd på taushetsplikt, heter det fra Riksadvokatens kontor.

Riksadvokatens utspill er farlig, totalitært og bør legges i skuffen øyeblikkelig.

Pressen har en lovbestemt rolle i å være vaktbikkje. Den har lovregler som verner denne rollen, blant annet et lovfestet kildevern og grunnlovfestet ytringsfrihet.

Selv om lekkasjer kan være uheldige, har vi lang tradisjon for hvordan det går når regimer med loven i hånd kan temme mediene og bestemme hva som skal stå i avisene.

Derfor gir jeg full støtte til Presseforbundets Per Edgar Kokkvold som er svært kritisk til utspillet fra Riksadvokaten: - Det er svært uheldig. Dagens system fungerer godt. Konsekvensen vil være at folk nøler med å gå til pressen med sine opplysninger. Kildevernet er og bør være tilnærmet absolutt, sier Kokkvold til Dagbladet.

Det samme sier Vær varsom-plakaten: «Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon».

Kildevernet er også beskyttet i Straffeprosessloven, hvor det heter at «Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål (...) om hvem som er hjemmelsmann for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.»

Retten kan overstyre hvis «vektige samfunnsinteresser» tilsier noe annet, og det er «særlig påkrevd».

Kildevernet går altså svært langt, og er nesten absolutt.

Men det betyr ikke at man kan skrive hva som helst. Norge har ytringsfrihet, men den er ikke absolutt. Redaktører kan straffes for det som står på trykk, uansett om man har en hemmelig kilde eller ei.

De fleste firmaer og offentlige virksomheter har arbeidsreglementer som pålegger ansatte taushetsplikt. Samtidig har de ansatte et lovfestet vern til å varsle om kritikkverdige forhold.

Advokater har, i likhet med prester, leger og andre yrkesgrupper, en spesielt streng taushetsplikt i Straffeloven fordi de får tilgang til mye konfidensiell informasjon gjennom sin betrodde stilling.

Slik må det være.

Det er fornuftig at det er straffbart å bryte taushetsplikt, samtidig som det er en sikkerhetsventil for å varsle om kritikkverdige forhold.

Det er like fornuftig at det er et lovfestet kildevern, selv om opplysningene kan ha kommet etter brudd på taushetsplikt.

Derfor er det misforstått når riksadvokat Tor-Aksel Busch vil straffe medier som trykker lekkasjer. Da kan man like gjerne innføre en statlig sensur først som sist.

comments powered by Disqus