hits

Dobbeltmoral på Svalbard

Hvem ser mest fornøyd og minst fornøyd ut? Næringsminister Trond Giske, leder av Longyearbyen lokalstyre Kristin Christoffersen, statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen og statsråd Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Anne Cecilie Lund, NHD.

Norge liker å fremstå som en klimaforkjemper, men i praksis tar vi ikke engang regningen med å rydde opp i kulldriften på Svalbard.

Det er skuffende at næringsminister Trond Giske har gitt etter og åpner for en ny kullgruve på Lunckefjell på Svalbard.

I klimaspørsmål minner den rødgrønne regjeringen om et barn som får beskjed om legge seg, men som svarer: «....jeg skal bare gjøre noe først...».

  • Norge er imot kullkraft, men vi dekker energibehovet i Longyearbyen med et kullkraftverk som spyr røyk rett ut i polarnatten.
  • Norge er imot kullkraft, men vi utvinner kull så fort transportbåndene rekker - og selger kullet til utlandet.

Tidligere regnestykker har vist at utvinning på Lunckefjell vil gi like store klimautslipp som 1,3 millioner privatbiler.

Greenpeace har vært imot kulldriften i en årrekke. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Ikke rart statssekretær Heidi Sørensen (se bildet) er trist, og miljøvernminister Erik Solheim har tatt juleferie.

Les også bloggen: Kutt kull på Svalbard

Nylig feiret vi 100 års jubileum for Roald Amundsens Sydpol-ferd. I den forbindelse skrev polfarer Erling Kagge at han ønsket at Antarktis skulle forbli «frosset i tid»,  et uberørt gigantisk naturområde uten næringsvirksomhet og forurensning.

Kagges drøm er flott, men på Svalbard har utviklingen gått for langt allerede. Men det betyr ikke at øygruppen bør være fritt vilt for enhver næringsutbygging.

Det unike med Svalbard er ikke forurensende bylignende samfunn, men polar villmark og fantastisk natur. Norge hevder sin suverenitet, men den vil miste oppslutning hvis vi ikke viser for alvor at vi vil ta vare på øygruppen.

Utviklingen i Longyearbyen har gått fort siden 70-tallet, da det var en «one company town» med stengt flyplass halve året, og eneste mulighet for overnatting var å leie krypinn av Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

I dag er det 2.500 innbyggere på Svalbard, og en næringsvirksomhet som ikke bare består av kulldrift, men også av turisme og forskning. En redusert kulldrift vil naturligvis føre til f'ærre innbyggere og mer ødemark. Men det er ingen ulykke.

Vi har Svalbard til låns fra fremtidige generasjoner - gjerne «frosset i tid», for å låne Erling Kagges ord.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar