hits

Mediemangfold og medieenfold

Syn som blir sjeldnere i norske hjem.

A-pressens oppkjøp av Edda Media har satt sinnene i kok hos mange papir-redaktører. Har de hørt om Google, Facebook og Twitter?

Det pågår en tung kampanje mot A-pressens kjøp av Edda.

Bekymringen går på at en aktør får kontroll over de fleste lokalavisene i Norge, og kritikerne viser til medieeierskapsloven som skal «fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud».

Du kan lese loven her: Lov om eierskap i medier

For å ta varefakta først: Nettavisen er eid 50/50 av A-pressen og danske Egmont (vi har altså samme eiere som TV 2).

Jeg skriver daglig kommentarer som neppe leses høyt på Youngtorget, men har aldri hørt noe fra LO, som indirekte eier 22 % av Nettavisen via sitt A-pressen-eierskap. Jeg har heller aldri hørt fra den andre store indirekte eieren via A-pressen, Telenor.

Nettopp forholdet mellom redaktør og eier er et viktig prinsipp i norsk presse: Eierne ansetter redaktør - og har tung innflytelse gjennom det -  men de legger seg ikke opp i den daglige redaksjonelle friheten. Det begynner å bli noen tiår siden A-pressen sendte sentralskrevne lederartikler på rødt ark til A-presseavisene.

Likevel er det  ingen tvil om at A-pressens kjøp av Edda bryter noen av begrensningene i Medieeierskapsloven.

Her er brevet fra Medietilsynet til A-pressen: Varsel om midlertidig forbud

Men konsekvensene av brudd på eierbegrensningene er ikke så store som kritikerne later som.

Loven sier eksplisitt at Medietilsynet har tre valg:

  • Medietilsynet kan forby oppkjøpet.
  • De kan kreve at A-pressen selger unna noen aviser.
  • De kan tillate kjøpet hvis det uansett fremmer et allsidig medietilbud.

Praksis til nå har vært at Medietilsynet har akseptert rene omgåelser av loven, som å gi Schibsted rett til å parkere sine aksjer i Polaris Media hos aksjemeglere i en årrekke via finurlige opsjons- og tilbakekjøpsavtaler.

Dersom Medietilsynet gjør noe i A-pressen/Edda-saken er det mest sannsynlig at de ser på Skien (hvor man eier konkurrentene Varden og TA), og Fredrikstad (hvor man får både Demokraten og Fredriksstad Blad).

Mer interessant er at hele loven er moden for skraphaugen, og at man har startet arbeidet med å fornye loven gjennom et eget utvalg.

Det er på høy tid. Papiravisene synker som en stein, og leserne flykter. De dominerende mediaktørene er internasjonale, elektroniske og gigantiske.

I 1991 brukte nordmenn i snitt 39 minutter på papiraviser hver dag - i fjor var tallet 23 minutter. Internett er målt fra år 2000, og har på disse årene økt fra 18 minutter til 85 minutter.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

(Kilde: Statistisk Sentralbyrå)

Elektronisk er det helt andre aktører enn norske lokalaviser som dominerer.

Blant norske aktører, dominerer Schibsted - med VG, Finn, de store regionavisene og E24 høyte oppe på internettlistene.

Men selv Schibsted blir smågutter målt mot Facebook (som stjeler tidsbruk, infoinnhenting og debatt) - og Google (som i praksis er startsside og landets dominerende aktør på nettannonsering).

Dette er reelle trusler for muligheten til å finansiere god norsk journalistikk, og da blir det litt bakpå å beskrive overtak av norske lokalaviser som noe overgrep på ytringsfriheten.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar