hits

Asyl-industrien vokser

UDI og Ida Børresen får stadig mer kompliserte asylsøknader.

Selv om Norge får stadig færre oppholdssøknader, øker saksbehandlingstiden og utgiftene. Asyl-industrien er en vekstnæring for norske kommuner.

Utgiftene til Utlendingsdirektoratet (UDI) øker kraftig. I fjor kostet det 4,3 milliarder kroner å holde hjulene i gang - ti prosent mer enn året før.

Det besynderlige er at utgiftene vokser, mens antallet søknader synker. I fjor behandlet UDI 95.000 saker. - Det er en nedgang på 9.000 fra året før, skriver Statistisk Sentralbyrå.

Les saken her: Utgiftene til plasser på asylmottak tredoblet

Asyl-industrien består av byråkratiet i Oslo rundt UDI og Utlendingsnemnda, men også av oppholdsplasser som kjøpes lokalt.

Vi er ikke lenger utenforlandet, selv om vi er annerledeslandet.

Milliardene går til kommuner og private som driver asylmottak:

- 3 milliarder kroner av de totale utgiftene gikk med til å betale private og kommunale eiere av asylmottak for kjøp av oppholdsplasser. Statens utgifter til kjøp av slike plasser var mer enn tre ganger høyere i 2010 enn i 2007, skriver SSB.

Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet opp i EUs regelverk. Grunnprinsippet er at asylsøknader skal behandles i landet asylsøkeren først kommer til, at regelverket for å få asyl skal være likt og behandles likt over hele EU, at mennesker som har fått opphold fritt kan reise mellom landene etterpå.

For Norge er det en utfordring at vi har gode velferdsordninger, samtidig som typiske mottaksland som Hellas, Italia og Spania har enorme økonomiske problemer.

Grensen mellom Tyrkia og Hellas er en vanlig vei inn til EU fra land som Iran og Irak, og forholdene på greske asylmottak er forferdelige.

Samtidig er det stadige brudd på behandlingsreglene -  noe som er forståelig gitt de enorme problemene landet er i.

Den norske statistikken viser at vi bruker 17.000 kroner på å behandle søknadene, og at de nær 1.400 ansatte i UDI og UNE behandler rundt 60 søknader hver i året - altså et snitt på fem søknader i måneden - eller en i uka.

Kostnadene skyter i været, selv om antallet søknader ikke gjør det.

-  Saksbehandlingstiden i UDI for asylsaker var på 198 dager i 2010. Det er en økning på 29 dager fra året før, skriver SSB.

- Til tross for relativt stabilt antall behandlede saker har både driftsutgifter og årsverk økt kraftig. Dette skyldes i hovedsak at sammensetningen av saker har endret seg: Det er blitt langt flere asylsaker, som er mer ressurskrevende å behandle enn andre saker, heter det.

Tallene skjuler en virkelighet hvor svært mange søknader om opphold er ren rutine, men hvor mange asylsøknader er enormt komplekse. Hvis vi skal yte søkerne de rettighetene de har krav på - og som Norge har tatt på seg - så er det kanskje ikke så mye å gjøre med det.

Også på dette lille feltet er Norge avhengig av at EU fungerer etter planen. Norge er tjent med at Hellas blir i stand til å fungere som et første mottaksland for asylsøkere.

Norge betaler flere milliarder kroner hvert år til ulike EU-prosjekter.

I 2011 skal endel av pengene brukes på asylbehandling i Hellas. Problemet er at Hellas ikke er i stand til å bruke pengene på forsvarlig måte. Dermed blir også norsk byråkrati en eksportvare.

Det er en påminnelse om at EUs økonomiske krise ikke er noe som er langt unna oss. Cirka 70 prosent av norsk eksport går til EU-landene, og norsk innvandringspolitikk gjennomføres på mange måter ved alle EU-grenser.

Vi er ikke lenger utenforlandet, selv om vi er annerledeslandet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar