hits

Hvor åpen debatt?

Terrorbomben 22. juli vil forandre Norge for alltid.

 

Morderen skal straffes med mer åpenhet og demokrati, sier våre ledere. Samtidig kommer kravet fra folkedypet om mer sensur.

Det er en tid for alt, og nå er Norge i en tung sorgfase hvor skarpe og konfronterende debattinnlegg oppleves som upassende.

Derfor har de fleste debattarenaer strengere grenser enn normalt på ytringer, og de politiske partiene er enige om å utsette valgkampen til august.

Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det

Samtidig har drapene på 76 mennesker stilt oss overfor et dilemma: Hva gjør vi med ytringene til mennesker som mener det samme som Anders Behren Breivik om islamifisering, men som tar avstand fra handlingene hans og kaller ham et monster?

De første timene etter terrorbomben mot Regjeringskvartalet raste debatten om det mange antok var et islamistisk angrep. Og da det ble kjent at massemorderen var etnisk norsk, gikk det ikke lang tid før det ble skarp polarisering mellom dem som mente at nå måtte islamkritikerne knebles - og noen fåtallige som støttet de avskyelige handlingene.

De fleste nettaviser gjorde som oss og stengte debattfeltene av respekt for ofrene og deres pårørende.

Her kan du lese tidligere blogger om terroraksjonen og massedrapene:

Terrorbombe i Oslo

En nasjonal tragedie

Uforklarlig råskap

Norge i sorg

Ingen talerstol for en massemorder

Ja, vi elsker dette landet

Kunne de avslørt massemorderen?

Det har vært fem sjokkerende og tragiske døgn, og det kommer flere dager med sorg og tragiske opplevelser. I denne fasen bør vi alle vise medmenneskelighet og ta hensyn.

Men  hverdagen kommer tilbake, og da vil det være helt feil å utelukke personer som er kritisk til innvandring, integrering og det flerkulturelle samfunnet fra offentlig debatt.

Uansett om man er uenig i synspunktene og finner dem avskyelige og upassende, så er det testen på et åpent samfunn og ytringsfrihet at vi også tolererer ytringer vi ikke liker.

- Vi skal straffe morderen med mer åpenhet og mer demokrati, sa Oslos ordfører Fabian Stang, og gjorde seg til talsmann for en liberal tradisjon tilbake til den franske filosofen Voltaire:

- Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det.

I vårt hjerte er vi alle AUF'-ere i disse dager. Redselsscenene vi har sett flotte ungdommer fortelle om, har gjort et dypt  inntrykk på oss alle.

Men rasjonelt og polisk er Norges befolkning fortsatt fordelt fra ytterste høyre til ytterste venstre.

Vi er delt nærmest på midten i vårt syn på innvandring, og påstått islamifisering er et betent og engasjerende tema.

Det må vi akseptere, og det er i tråd med Fabian Stangs og Voltaires ord at vi lytter til argumenter og konfronterer meningene uten å demonisere de som er negative til innvandring eller sympatiserer med Fremskrittspartiet.

Men selv om man forsvarer inntil døden antiislamistenes rett til ytringer, så kan man godt bruke resten av livet på å bekjempe meningene og ytringene.

Men på ett punkt bør debattene strammes inn, og det går på brutale og onde karakteristikker av motdebattanter og oppfordringer til, eller akseptering av, vold.

Norge er ikke i krig og man er ikke medskyldig i voldtekter eller en landsforræder om man argumenter for innvandring og et flerkulturelt samfunn.

På den annen side kan man godt frykte islamifisering og samtidig mene at massemorderens handlinger er avskyelige.

Ordfører Fabian Stang har rett i at drapsmannen skal straffes med mer åpenhet og demokrati.

Flere hundre tusen nordmenn besvarte drapsmannens handlinger med kjærlighet og blomster.

Vi er stolte over landet vårt og at vi har et tolerant og åpent demokrati som tåler meningsbryting.

La oss slå ring om disse verdiene også i en tung tid hvor vi sørger over ofrene for bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Håpet er at åpenheten og kjærligheten fra blomstertoget også skal smitte over til tonen i debatten. Foto: Gunnar Stavrum

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar