hits

Dobbeltmoral om Baksaas-lønn

Telenor-sjefen holder seg til det som er avtalt. Enkelte rødgrønne politikere vil skrive slike avtaler med narreblekk. Foto: Telenor.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er en rødgrønn hoggestabbe etter at han fikk 18 millioner ifjor. Glemt er at alle ordningen er vedtatt med rødgrønn velsignelse.

Det er tunge dager for Telenor og Baksaas etter gjentatte sammenbrudd i mobilnettet. Kritikken er vel berettighet. Norge kan ikke leve med at vår største teleoperatør ikke forstod at nye smarttelefoner ville kreve enorm datakapasitet.

Den delen av kritikken må også treffe Baksaas, som har det ultimate ansvaret. Kritikken fikk styrke av at han prioriterte en venns 50-års dag i København foran å dra hjem og fronte problemene (selv om han neppe ville gjort særlig nytte med skrutrekker i serverrrommet).

Dersom flere enn Terje Lien Aasland reagerer på opsjonsgevinsten på 10 millioner kroner, så bør de rette kritikken mot sine egne som faktisk vedtok ordningen.

Men det blir grovt usaklig når folk som næringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Terje Lien Aasland, vil frata Baksaas lønnsavtaler som ble inngått for snart åtte år siden. Lien snakker om moral, men i dette tilfellet er det dobbeltmoral.

Lien snakker om signaler, men glemmer hvilket signal det vil gi om avtaler med staten i praksis skrives med politisk narreblekk.

Her er forhistorien: Jens ga Baksaas opsjonene

Baksaas har 4,8 millioner kroner i årslønn. Det er selvsagt høyt, men helt normalt i et selskap med 30-40.000 ansatte fordel på 20 land og en børsverdi på 140 milliarder kroner.

I tillegg er Baksaas med i et incitamentprogram som gir ham inntil 30 prosent av lønnen i bonus. Denne bonusen må brukes til å kjøpe Telenor-aksjer til børskurs. Heller ikke det urimelig, og ordningen hvor man må kjøpe aksjer sikrer langsiktighet. Heller ikke her har jeg innvendinger.

Når Baksaas if jor kunne ta ut 18 millioner kroner, så er altså lønnen godt under halvparten av beløpet. Over ti millioner kroner skyldes gevinster på et opsjonsprogram som ble vedtatt i 2002/2003.

Den ordningen ble behandlet av et enstemmig styre hvor også statens representant var med. Opsjonene ble utførlig informert om i prospekter som ble sendt til godkjenning hos Næringsdepartementet. Og selvsagt omtalt i alle årsberetninger som er behandlet på generalforsamlinger hvor staten har flertall.

Dersom flere enn Terje Lien Aasland reagerer på opsjonsgevinsten på 10 millioner kroner, så bør de rette kritikken mot sine egne som faktisk vedtok ordningen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar