hits

Heltidsbonden på vei ut

Bondelagets leder Nils T. Bjørke krever 2,6 milliarder kroner mer til landbruket. Foto: Norges Bondelag

Stadig færre bønder bruker mindre og mindre arbeidstid på å produsere mer ulønnsom mat.  Nå krever Bondelaget 2,6 milliarder for å fortsette karusellen.

Diskusjonen om landbruket gjør ofte den enkelte bonde til skyteskiven. Det er litt urettferdig for hovedproblemet i norsk landbruk er ikke grådige bønder.

  • Næringen har flere byråkrater per bonde enn det er barnehagelærere per barnehagebarn.
  • Mellom bonden og forbruker ligger Tine og Nortura med 35 milliarder i kostnader.
  • Maten blir ekstra dyr fordi vi kjøper dyre merkevarer.

Det er altså noe fundamentalt galt med reguleringen av norsk landbruk. År ut og år inn bruker vi 20-24 milliarder kroner på å støtte landbruket. Likevel er heltidsbonden snart borte, og Norge har Europas dyreste mat.

En optimistisk tolkning er at den enkelte bonde har stor evne og vilje til omstilling, og at det beste vi kan gjøre er å avregulere jordbruket.

NHH-professor Rolf Jens Brunstad har regnet ut at en standard norsk husholdning betaler 10.000 kroner for landbruket over skatteseddelen, og rundt 8.000 kroner over husholdningsbudsjettet.

Han viser også til at bøndene har det bedre enn de later som. Ifølge SSB var bondens gjennomsnittsinntekt 449.000 kroner, eller rundt 30.000 kroner mer enn andre arbeidstakere i full stilling.

Årsaken er at de aller fleste bønder har tid til å ha annet arbeid ved siden av gårsdriften.

Men like sikkert som at politikken fortsetter, er at Norges Bondelag trofast fremmer sine krav om penger for å sikre norsk matproduksjon og gi bøndene et inntektsløft.

Her ser du årets krav: 2,6 milliarder kroner.

Det eneste som faktisk virker i landbruket er produktivitetsveksten. Sett med økonomiske øyne er det svært bra at vi får stadig mer ut av hver arbeidstime i landbruket. Bare det siste tiåret er 24.000 årsverk effektivisert bort.

Bondelaget mener at den årlige veksten i produktiviteten er på hele seks prosent.

En optimistisk tolkning er at den enkelte bonde har stor evne og vilje til omstilling, og at det beste vi kan gjøre er å avregulere jordbruket.

Årets krav er å beholde systemet slik det er, og sende 580 millioner kroner av regningen videre til matkjøperne gjennom såkalte målprisøkninger: 10 øre mer per liter melk og 1,20 kroner mer per kilo svinekjøtt vil neppe velte noens husholdningsbudsjetter, men når Tine, Prior og matkjeden har lagt på sin del, blir det nok noen milliarder i økte matpriser også i år.

Uten at bonden blir så mye rikere, eller at man klarer å dempe fraflyttingen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar