hits

Skrinlegg månelandingen

Når Jørgen Randers snakker, lytter politikerne. Her statsminister Jens Stoltenberg og USAs tidligere visepresident, Al Gore. Randers med ryggen til. Foto: Scanpix.

Norges internasjonalt mest kjente mijøøkonomiekspert, BI-professor Jørgen Randers, foreslår å skrinlegge CO2-prosjektet på Mongstad.

All fornuft har for lengst forlatt statsminister Jens Stoltenbergs såkalte «månelanding» på Mongstad.

Til tross for at prosjektet synker stadig dypere i en teknologisk gjørme, handler debatten på Stortinget om hvem som har skylden - ikke om prosjektet er fornuftig å fullføre.

Det blir månelyst når finansminister Sigbjørn Johnsen til slutt må ut med syv milliarder for månelandingen på Mongstad. Foto: Scanpix.

Opprinnelig skulle teknologisenteret på Mongstad (TCM)  koste 700 millioner kroner og stå ferdig i år.

Nå ligger regningen an til å bli syv milliarder og testanlegget er flere år forsinket.

Først når testanlegget omsider blir ferdig, får man i beste fall teknologi til full rensning av gasskraftverket på Mongstad - det såkalte fullskalaanlegget CO2 Capture Mongstad (CCM).

Ingen vet når det anlegget vil stå ferdig og om det blir bygget - men i beste fall snakker man om 2018.

Det eneste riktige nå er å vurdere hele prosjektet på nytt: - Jeg foreslår at regjeringen avlyser CO2-rensing av Mongstad og Kårstø, og i stedet - i løpet av tre år - bygger et gasskraftverk med CO2-håndtering på Vestlandet, skriver BI-professor Jørgen Randers i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i dag.

Randers er kanskje Norges mest kjente ekspert på miljøøkonomi, og var allerede i 1972 medforfatter for den banebrytende og internasjonalt kjente boken «The Limits to Growth».

Han er cand.real fra Universitetet i Oslo, har doktorgrad fra Massachussets Institute of Technology (MIT) og har blant annet vært styremedlem i internasjonale storselskaper som British Telecom og The Dow Chemical Company.

I tillegg til å være professor og ekspert på klimastrategi ved Handelshøyskolen BI er Randers også kjent som leder for det såkalte Lavutslipputvalget, som la fram planer for hvordan Norge kunne redusere CO2-utslippene med 2/3 frem mot 2050.

Det er altså ingen hvemsomhelst som nå vil avlyse hele månelandingen: - Arbeidet med CO2-rensing av Kårstø og Mongstad er dominert av stadig økende kostnader og stadig utsatte frister, mener Randers.

BI-professoren mener at det kun er motstand mot å spise kameler som hindrer den opplagt riktige løsningen - nemlig å bygge et nytt gasskraftverk på et nytt sted, med CO2-håndtering, etter anbud.

Randers har rett. Med den siste dårlige nyheten i en rekke av mange, er det nå, ifølge Statoil, påvist betydelig kreftfare ved metoden som etter planen skulle brukes på Mongstad, såkalt aminrensning.

Jørgen Randers foreslår å skrinlegge månelandingen. Foto: Scanpix.

I statsbudsjettet ønsker regjeringen derfor å teste ut også andre teknologier.

Nå er det på tide at Stortinget manner seg opp til å evaluere hele prosjektet i lys av det vi nå vet.

Ifølge en pressemelding i mai var kostnaden oppe i 5,1 milliarder kroner, og nå tyder mye på at den blir enda større fordi man må teste alternative teknologier. Alternative teknologier er stikkord for kraftige kostnadsoverskridelser så sent i prosjektet, men fakta får ikke Stortinget på bordet før i desember.

Poenget med månelandingen er å utvikle ny teknologi for CO2-rensning som etterpå skal selges rundt om i verden.

Ifølge Statoils Masterplan vil det endelige renseanlegget koste rundt 25 milliarder kroner, med årlige driftskostnader på 1,0 - 1,7 milliarder kroner.

Randers foreslår i stedet at man bygger gasskraftverk som håndterer CO2 - eksempelvis ved å pumpe gassen ned i tømte oljefelt i Nordsjøen.

Det bør veie tungt når en mann som Jørgen Randers, som er annerkjent nettopp for internasjonalt arbeid med miljøutslipp og økonomi, foreslår at man skrinlegger hele månelandingen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar