hits

RBK ned på jorden

2-2 etter to kamper høres ikke så ille ut, men sjansestatistikken var overlegent på FC Københavns side. Foto: Scanpix.

I to kamper demonstrerte FC København klasseforskjell over Rosenborg. Spørsmålet er hva man kan lære av leksjonen i Parken.

Rosenborg-trener Nils Arne Eggen skal ha ros for at han sa det som det er etter kampen: - Resultatet var rettferdig, det beste laget går videre.

Kampene bør være tankevekkende - ikke bare for RBK-ledelsen, men også for Norges Fotballforbund. Laget som leder den norske serien klart blir i praksis rundspilt av det beste danske laget. Samtidig har ikke Rosenborg tapt en eneste kamp på 21 serierunder eller i cupen så langt i år.

I motsetning til mange fotballeksperter tror jeg ikke at løsningen på dette fundamentale problemet ville vært at Rosenborg også fikk grisebank i Champions League senere i høst.

Les også bloggen: Er Rosenborg bra for Norge?

Og: Har fotballekspertene skulket  skolen?

Faksimile: Dagbladet

Rosenborg har skuslet bort sin posisjon med manglende kontinuitet og hyppige trenerskifter etter at Eggen ga seg forrige gang. Med europacup får laget økonomiske ressurser til å fortsette gjenoppbyggingen. Usikkerheten ligger i enda et trenerskifte og en Janne Jönsson som ikke akkurat har hatt noen stor sesong i Stabæk.

Nå får Rosenborg bra matching utover høsten og millioninntekter som berger klubbøkonomien og mer til, men som ikke fullstendig ødelegger styrkeforholdene i Tippeligaen. Det kan være bra både for norsk fotball og for Rosenborg.

Paradoksalt nok vil Rosenborg bli bedre internasjonalt hvis laget får reell, god konkurranse her hjemme. Det mest realistiske håpet er at Vålerenga fortsetter sin fremgang, at Tromsø gjenfinner vårformen, og at Viking og Brann klarer å løfte seg tilbake til gamle høyder.

Hovedforskjellen på Vålerengas og Rosenborgs norske sesong i år er at RBK ikke taper på dårlige dager. De to lagene har henholdsvis 14 og 12 seire hver, og målforskjellen er nær identisk. Men der VIF står med fem tap, har RBK null. Det er slik man blir ligamester.

Men når man leser norske aviser,  fremstår Rosenborg som uovervinnelige. Kanskje er noe av problemet at norske fotballeksperter ikke ser gjennom resultatene, og gjør svakhetstegn om til styrke. Rosenborg har - med rette - fått ros for  sin seiersvilje og for at laget spiller til siste sekund. Men det er samtidig ikke tillitsvekkende for et lag med internasjonale ambisjoner å vinne 4-3 hjemme mot et av Tippeligaens dårligste bortelag (Haugesund) eller 4-3 hjemme mot Start i kvartfinalen i cupen.

I motsetning til mange fotballeksperter tror jeg ikke at løsningen på dette fundamentale problemet ville vært at Rosenborg også fikk grisebank i Champions League senere i høst.

Også i flere andre kamper har Rosenborg avslørt en klar svakhet når de blir kontret mot. Halsløs angrepsfotball med sidebackene høyt på banen straffer seg mot lag som spiller hurtig gjennombruddsfotball. Rosenborg hadde en tendens til å rakne bakover også på slutten av storhetstiden. Noen som husker Paris Saint Germain - Rosenborg 7-2 i 2000, Lyon - Rosenborg 5-0 i 2002, Arsenal - Rosenborg 5-1 i 2004?

Hvis man stikker fingrene i jorden, må man innse at det er 13-14 år siden Rosenborgs store kamper i Champions League mot Real Madrid, Juventus og Milan.

Men man må heller ikke miste perspektivet fullstendig. Rosenborg har hatt enorm fremgang de siste to årene, og den avgåtte treneren Erik Hamrén må få mye av æren for det.

I år kan laget fort ta "the double" i Norge og suge på flere karameller i europacupen i høst.

Samtidig får klubben økonomiske ressurser til å fortsette på stø kurs, og de får trolig tøffere motstand fra et Vålerenga i fremgang.

Så helsvart er det ikke.

For de som vil glede seg med gamle minner: Her er en fans 20 største øyeblikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar