hits

Nett på sak

Bloggen er flyttet

Hei!

Takk for at du har fulgt bloggen min her på Blogg.no!

Jeg har nå flyttet mine kommentarer til Nettavisen.

Du finner alle på denne nettadressen: 

https://www.nettavisen.no/meninger/gunnarstavrum

Der kan du også bestille epostvarslinger hvis du vil ha en melding når jeg har skrevet en ny blogg.

 

Nettavisen - NAblogg

Her ligger alle bloggene til Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum.

 

Vi har også samlet alle de andre meningsbloggerne på Nettavisen til en felles seksjon.

Den finner du her: Nettavisen Friske meninger

 

 

Kriminalitet som lønner seg

Anslag tyder på at det årlig svindles med åtte milliarder kroner på trygd her i landet. Sjansene for å bli tatt er bortimot null.

Elendig kontroll med grov trygdesvindel

Mens milliardutbetalingene bare øker og øker, blir stadig færre anmeldt for trygdesvindel. Tidligere undersøkelser tyder på at det årlig svindles for rundt åtte milliarder kroner. Til sammenligning ble det i fjor innlevert anmeldelser for 187 millioner kroner - eller 2,3 prosent av mørketallene.

Du finner alle bloggene på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Jurister og prinsipper

Det er en avsporing å blande politisk mistillit med hvordan påstander om seksuell trakassering skal avgjøres. Selv jurister har gode prinsipper uten at det blir rettsliggjøring av den grunn.

 

Selv jurister kan ha gode prinsipper

De siste dagene har det vært en heftig debatt om Arbeiderpartiet egentlig hadde plikt til å høre på Trond Giskes versjon, eller om partiet uansett står fritt til å konkludere varslingssakene. Flere kommentatorer mener at det er en misforstått rettsligjøring av noe som egentlig er et politisk valg - nemlig om Arbeiderpartiet har tillit eller ikke til Trond Giske som nestleder.

 

Du finner alle mine blogger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Ap-topp mot bakvaskelser

Den mektige lederen for Arbeiderpartiets sekretariat på Stortinget trekker seg for å få slutt på rykter og bakvaskelser.

Ap-topp går i protest mot rykter og bakvaskelser

Begrunnelsen sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen bruker for å trekke seg er både oppsiktsvekkende og dramatisk. "Jeg slutter i Arbeiderpartiet for å løse opp i en fastlåst situasjon mellom partisekretær Kjersti Stenseng og meg", skriver Amundsen i en blogg.

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Skremmende tall fra Sverige

Når 131 mennesker er skutt til døde i gjengkriminalitet, skaper det en begrunnet tvil om myndighetene overhodet har kontroll over utviklingen.

Sverige mister kontroll over gjengkriminalitet

Det er et skremmende bilde Aftonbladet har satt sammen i en omfattende granskning: 131 er skutt til døde 520 er skuddskadet Dette er fasiten for gjengkrigene i Sveriges tre største byer de siste syv årene. Volden er brutal, og mye av den foregår i bydeler med høy andel innvandrere.

Mine blogger er nå samlet hos Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Seksualovergrep må etterforskes

Politiet må etterforske påstandene om handlingene til tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Overgrepsanklager kan ikke bli hengende i luften av allmenne hensyn.

 

Politiet må undersøke påstander om rene overgrep

 Ifølge Høyre har det kommet inn mer enn ti varsler mot Kristian Tonning Riise, som nå har trukket seg som leder i Unge Høyre. Den alvorligste gjelder påstander om at han hadde sex med en overstadig beruset 16 årig jente, som ikke var i stand til å samtykke eller gjøre motstand.

 

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Pressen må tåle Stray Spetalen

Flere i pressen vil kaste investor og milliardær Øystein Stray Spetalen ut av Pressens faglige utvalg fordi han har aksjer i et alternativt nettsted.

Jeg mener det er prinsippløst å holde eiere ansvarlig for redaktørens beslutninger.

Pressen må tåle kritikken fra Øystein Stray Spetalen

Den frittalende milliardæren eier 16 prosent av det alternative nettstedet Resett, som de siste ukene har hatt gjentatte oppslag som etter alt å dømme ville blitt felt i Pressens faglige utvalg.

Mine blogger er nå på Nettavisens meningerseksjon - du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Trine Skei Grande er ingen overgriper

Venstre-leder Trine Skei Grande har sine ord i behold: - Jeg har gjort mye dumt, men jeg er ingen overgriper.

Trine Skei Grande er ingen overgriper, alt var frivillig

I flere måneder er det spredt rykter om at Venstre-lederen skal ha forgrepet seg på en svært beruset ungdom i noe som ble fremstilt som en blanding av en voldtekt og et overgrep. Det er også spredt rykter om at dette har vært en varslingssak i Venstre.

Mine blogger ligger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Arbeiderpartiets største problemer

Nå har duoen Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre to akutte problemer: De må forene et spittet parti, og finne en politikk som begeistrer velgerne. og det må skje på kort tid!

 

Dette er Arbeiderpartiets største akutte problemer

Nå har Trond Giske trukket seg som nestleder, blitt fjernet fra sentralstyret, og plassert som menig medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Men de som tror at de interne motsetningene er over av den grunn, tar feil: 15 av 18 fylkesledere underskrev et opprop mot anonyme utspill mot partileder Kjersti Stenseng.

 

Mine blogger ligger nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner alle her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

KrF i tvil om lavere eiendomsskatt

Kristelig Folkeparti kommer på vippen i forslaget om å kutte maksimal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille.

Kristelig Folkeparti tviler på kutt i eiendomskatten

En mulig skattelettelse på 350 millioner kroner avhenger av at Kristelig Folkeparti støtter forslaget i Stortinget, og de foreløpige signalene er uklare. Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og det blir mer og mer vanlig å bruke den maksimale skattesatsen på 0,7 prosent.

Mine blogger blir nå publisert på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner flere her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Nytt pinlig Økokrim-nederlag

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Nytt pinlig Økokrim-tap mot svensk milliardær

Denne uken ble den svenske milliardæren og toppsjefen i Hexagon, Ola Rollén (52), blankt frifunnet for innsidehandel ved Oslo tingrett. Det er et foreløpig punktum for en dramatisk sak, som startet med at den kjente svenske næringslivslederen ble pågrepet av svensk politi i oktober 2016, og øyeblikkelig varetektsfengslet med brev og besøksforbud i Norge.

 

 

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Stortinget bør snarest mulig manne seg opp til å sette en bom for planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Det vil være økonomisk galskap å bruke flere titalls milliarder kroner på å bygge ut en flyplass fem mil nord for Oslo, når det står en glimrende flyplass tom fem mil sør for byen.

 

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Les denne saken på Nettavisens meningerseksjon:

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Menn og kvinner jobber omtrent like mye hver dag, men det er klare kjønnsforskjeller: Menn bruker en time mer på lønnsarbeid, mens kvinner bruker omtrent den samme tiden på husarbeid, viser den siste tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Les mer: Mindre fritid, mer husholdsarbeid Temaet er sentralt på NHOs årskonferanse, som har tittelen "Verdien av arbeid".

Robotene tar jobben din

SPÅR JOBBDØD: Stefan Fölster spår at mange titall tusen jobber vil forsvinne på kontorer og i butikker.

 

Befolkningen vil øke, men det blir ikke skapt nok jobber til alle. Roboter og automatisering vil erstatte mange mennesker i årene fremover.

NHOs årskonferanse handler i år om verdien av arbeid.

- Digitalisering er ikke bare en årsak til at jobber forsvinner, men også en viktig «maskin» for å skape nye jobber, går det frem av forskning signert Stefan Fölster, ved Reform Institute.

IKKE FLERE I ARBEID: Kurvene viser at befolkningen (mørk blå) vil øke raskere enn sysselsettingen (rød). Spørsmålet er hva som vokser mest - fall i antall jobber ved automatisering, eller vekst i nye digitale jobber. (Kilde. Norway's new jobs in the wake of the digital revolution).

For unge i dag er det både gode og dårlige nyheter i analysen.

Det kommer nemlig til å være yrkesgrupper som får mange nye jobber de neste 20 årene:

  • Barnehagelærere: 29.000 nye jobber
  • Grunnskolelærere: 28.000 nye jobber
  • Programvareutviklere: 24.000 nye jobber

 

 

Dessverre er det også yrkesgrupper som vil få det tyngre.

  • Butikkselgere: 25.000 færre jobber
  • Kontormedarbeidere: 19.000 færre jobber
  • Lastebilsjåfører: 7.000 færre jobber

Her kan du se hele listen: Anslått vekst og fall i nye jobber de neste 20 årene.

Analysen sier også noe om hvilke yrker som vil få sterkest inntektsvekst, og nevner spesielt veterinærer, databasedesignere, biologer og enkelte grupper av medisinsk personell 

Den eneste gruppen som blir spådd lønnsnedgang er samfunnsøkonomiske, humanistiske og religiøse yrker.

Norge ligger langt bak Sverige og Danmark i det man kan kalle «hjerne-jobber». Vi har også få start-ups til sammenligning med andre OECD-land.

Dersom du er redd for å miste jobben, så viser tidligere forskning at det er åtte egenskaper som datamaskiner og roboter har problemer med å overta:

  • Fingerferdighet
  • Raske håndbevegelser
  • Trange arbeidsområder
  • Originalitet
  • Kunst og kultur
  • Sosiale ferdigheter
  • Forhandlinger
  • Overbevisning

Men noen fullgod trøst er ikke dette: Hvis man ser på sannsynligheten for automatisering, er konklusjonen «at over 50 prosent av jobbene kan bli automatisert i løpet av de neste 20 årene».

Hva mener du? Er du redd for at jobben din kan bli automatisert, eller ser du at det bare øker muligheten for nye og mer interessante arbeidsoppgaver?

Derfor trykket vi Giske-varslene

NYE OPPLYSNINGER: Nettavisen brakte i går nye opplysninger om varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. Det er snakk om seks saker, ifølge et internt notat som oppsummerer sakene.. (Faksimile: Nettavisen).

 

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske. Derfor blir motkreftene så sterke når Nettavisen i går kom med et korrigerende element, basert på ulike kilder og et internt notat fra Arbeiderpartiet.

Nettavisen har fått bekreftet at flere av historiene som har versert i mediene de siste ukene er lagt bort som ikke alvorlige, og at man nå sitter igjen med seks konkrete varslingssaker. 

Her kan du lese vår artikkel: Her er Giske-varslene

Ifølge det interne dokumentet er det fellesnevnere som alkohol, nachspiel, forsøk på kyssing og stryking på ryggen i flere av sakene.

Så skal det nevnes at flere av varslerne ikke kjenner seg igjen i oppsummeringen, og mener at deres saker mer mer alvorlige.

Det er helt naturlig at det er flere oppfatninger av hva som skjedde, og det er nettopp dette som må avveies i prosessen som nå gjennomføres mot Trond Giske.

Nettavisen kjenner bare til en sak som omfatter uønsket tilnærmelse mot en ung AUF-jente, og den saken fremstår med det som nå er kjent, som den mest alvorlige. Saken er fra 2008/2009.

AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Tidligere AUF-er har varslet Arbeiderpartiet om to episoder med daværende statsråd Trond Giske. - Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens. Kvinnen fra Troms var engasjert i politikken for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon midt på 2000-tallet.

Varslere skal ha et spesielt vern, sikres anonymitet og ha respekt for sin versjon.

Men det er et like viktig prinsipp at folk som blir anklaget for alvorlige forhold får forsvare seg før dom felles.

Dette må være kjernen for Arbeiderpartiets behandling av varslersakene.

Medienes rolle er ikke å felle dom over Trond Giske, men å finne fakta så langt det lar seg gjøre i varslersakene.

Samtidig må vi ha en kritisk distanse til alle partene i maktkampen som åpenbart pågår i Arbeiderpartiet.

De siste ukene har vi igjen opplevd det som nå avdøde redaktør Steinar Hansson i Dagsavisen først omtalte som blodtåka. Han brukte det om fenomenet som kan oppstå i nyhetsredaksjoner når en kjent person får en alvorlig beskyldning mot seg, og alle løper i beina på hverandre for å være først, størst eller best på å finne flere fakta som underbygger anklagene.

Da kan det være lett å glemme å ta nødvendige hensyn. Og da kan det være lett å glemme å sjekke hvordan dette ser ut fra motsatt synspunkt.

For her har vært noe som skurrer i dekningen: 

Når flere medier har hatt slike gode kilder i saken - noen har til og med hatt sentralstyremedlemmer som tekstet til dem direkte fra sentralstyremøtet nå mandag - hvorfor har det kommet ut så lite om selve innholdet i varslene? 

Det var motivasjonen for Nettavisens redaksjon når vi begynte å undersøke hva som faktisk står igjen av varslersakene.

I går kunne Nettavisen presentere et internt notat fra Arbeiderpartiets innerste sirkler, som oppsummerer hva varslene består i. Uten detaljer, men nok til at vi skjønner hva dette i hovedsak består av. Det korrigerer inntrykket som er skapt gjennom mye omtale, men få detaljer.

Nettavisen har unnlatt detaljer og navn for å ta hensyn til varslerne, og det er viktig.

Varslere må ha tiltro til at deres historier blir behandlet med respekt, og anonymisert i offentligheten. Men prosessen mot Trond Giske kan ikke gjennomføres uten at offentligheten får tilgang en nøktern, anonymisert gjennomgang av hva som blir påstått å ha skjedd.

Derfor trer det også et annet etisk element inn, og det er hensynet til den som varslene gjelder. Han har også krav på rettssikkerhet. Han har faktisk krav på at partifellene, og offentligheten, får vite litt om hva beskyldningene mot ham går ut på.

Om sakene er brudd på Arbeiderpartiets retningslinjer eller verdisyn, er det andre enn Nettavisen som må ta stilling til.

Hva mener du om Nettavisens journalistikk i denne saken? Er det bra eller kritikkverdig at vi bringer opplysninger om varslersakene?

Hva skal de krangle om nå?

FORHANDLINGER I TÅKEN: Venstre og Fremskrittspartiet er uenige om asyl- og innvandringspolitikken. Men konflikten er overdramatisert i en tid med svært lav asylsinnvandring. (Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix).

 

Når antallet asylsøkere ikke har vært lavere på 22 år, så blir neppe innvandring konfliktsaken som hindrer Venstre i å gå inn i regjering.

Miljø og innvandring er utpekt som de vanskeligste temaene i regjeringsforhandlingene som nå foregår mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Jeløy ved Moss.

De tre partilederne virker fast bestemte på å finne en løsning, og det er antatt at Venstre får minst tre statsråder i regjeringen.

Men både i Fremskrittspartiet og Venstre er det motstand blant enkelte medlemmer.

 

 

Innvandring- og integreringspolitikk har tært på samarbeidsviljen mellom Fremskrittspartiet og Venstre, og i så måte er de nye tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) et varsel om at det ene feltet neppe blir så vanskelig.

UDI: 3.546 asylsøkere til Norge i 2017

Det kom 3.546 asylsøkere til Norge i 2017, viser tall fra UDI. Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017. 1.252 av asylsøkerne som kom til landet i fjor, ble hentet fra Italia og Hellas gjennom EUs ordning med relokalisering.

- Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017, viser statistikken.

Når det ikke kommer flere enn 30-40 asylsøkere i uken til Norge, så betyr det i neste omgang at antallet som bor på asylmottak synker. 

Fra januar 2017 til desember sank antallet beboere fra rundt 13.500 til rundt 5.300.

Også arbeidsinnvandringen er på vei ned, og Norge har for øyeblikket en svak vekst i folkemengden.

Så lav som innvandringen er til Norge nå, virker et oppkonstruert om dette blir et stort og dramatisk tema i regjeringssamtalene.

Det er et bredt flertall på Stortinget for dagens praksis, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har ikke parlamentarisk grunnlag for noen innstramming. Tilbake står uenighet i ordvalg og symbolpolitikk, men det vil ikke hindre noe regjeringssamarbeid.

Hva mener du? Vil uenighet om innvandring og integrering sørge for at Venstre ikke går inn i en regjering der Fremskrittspartiet deltar? 

Arbeiderpartiet er ennå ingen søndagsskole

ENIGE, MEN IKKE TRO: Arbeiderpartiets ledelse er rystet av splittelse og gjensidig mistenksomhet.

 

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill råtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om løgn og illjojalitet som foreløpige bunnpunkt.

Det er nesten ikke til å tro, oppgjøret som nå foregår i Arbeiderpartiet.

Mens partileder Jonas Gahr Støre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, går den andre nestlederen - Hadia Tajik - ifølge VG på talerstolen og leser høyt fra de angivelige varslene.

Partilederen vil altså ikke gi sentralstyret innsyn i anklagene, mens den andre nestlederen sprer anklagene - og det før Trond Giske har fått gi sin versjon av sakene.

Sentralstyret får ikke innsyn i Giske-varsler

Jonas Gahr Støre, partileder Hadia Tajik, nestleder Trond Giske, nestleder Kjersti Stenseng, partisekretær Anniken Huitfeldt, leder av kvinnenettverket Raymond Johansen, Oslo Bjørnar Selnes Skjæran, Nordland Ingalill Olsen, Finnmark Lise Christoffersen, Buskerud Harald Schjelderup, Hordaland Jon-Ivar Nygård, Østfold Ingvild Kjerkol, Nord-Trøndelag Else-May Botten, Møre og Romsdal Jon Rolf Næss, Aust-Agder Terje Aasland, Telemark Anette Trettebergstuen, Hedmark Jette Christensen, Hordaland Maria-Karine Aasen-Svendsrud, Vestfold Hans-Christian Gabrielsen, LO Jørn Eggum, Fellesforbundet Mette Nord, Fagforbundet I henhold til partiets vedtekter tiltrer AUFs leder Mani Hussaini med fulle rettigheter.

Det begynner å bli noen år siden den daværende generalsekretæren Haakon Lie kom med sin famøse uttalelse: «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».

Utsagnet passer tilsynelatende fortsatt.

Facebook påberoper Hadia Tajik seg kompetanse som jurist, og uttaler at varslene mot Trond Giske er «rystende lesning», før hun legger til: - Jeg kjenner ikke til hvordan disse eller andre varsler er vurdert i oppfølgingen, og hva Tronds tilsvar har vært utover at han erkjenner at han har opptrådt belastende, skriver hun.

Tajik erkjenner altså at hun uttaler seg uten å kjenne sin nestlederkollegas forsvar, men det forhindret henne ikke fra å lese høyt fra varslene på dagens sentralstyremøte, ifølge VGs kilder.

I mellomtiden har Trond Giske selv gått offentlig ut på Facebook, og skriver at det «er kommet flere grunnløse og falske varsler med påstander og beskrivelser jeg på det sterkeste bestrider. Disse har systematisk vært lekket til mediene. Alvorlige anklager har blitt publisert kun basert på anonyme kilder, kommentert som sannheter, og spredt i sosiale medier».

 

 

Det er altså minst to versjoner av episodene det er varslet om, og Ap-politiker Clara Øberg i Sogn og Fjordane reagerer skarpt på det hun oppfatter som en svertekampanje mot en mann som ikke kan forsvare seg.

Les mer: - Det hele er veldig stygt og mer enn hva et menneske kan tåle

Den ene nestlederen er sykmeldt, anklaget for seksuell trakassering.

Den andre nestlederen sprer anonyme anklager før han har fått forsvart seg.

Partilederen ber om ro til en forsvarlig saksbehandling, men møtes med noe i nærheten av et mytteri.

I dette klimaet blir det nesten bare en bagatell at kommunikasjonsrådgiver (!) Anne Odden for Arbeiderpartiet på Stortinget legger ut et bilde av Arbeiderpartiets vararepresentant Leif Sande med en blink på brystet, påtegnet følgende tekst: «Fin blink for en Magnum 44 på neste stortings-SFO».

Les saken: Ap-rådgiver tegnet blink på bilde av Ap-topp

Og likevel er det altså noen som mener at politikk er kjedelig...

Hva mener du om det som skjer i Arbeiderpartiet? Er det et parti i oppløsning, eller vil gemyttene roe seg etterhvert?

 

2018 kan bli et økonomisk gullår

SAME PROCEDURE: Om en snau måned vil finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg lytte på formaninger fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Dette bildet ble tatt før årsmøtetalen i februar i fjor. I mellomtiden har Oljefondet økt med 1.000 milliarder kroner.

Lave renter og høyere lønn - det mangler ikke på lyspunkter ved inngangen til 2018.

Økonomer er eksperter til å se mørke skyer på himmelen, men akkurat nå ser det kommende året bra ut:

  • Lønnsoppgjøret gir folk flest høyere kjøpekraft.
  • Rentene blir lave i lang tid fremover.
  • Arbeidsledigheten fortsetter å synke.

Med andre ord: Det blir et godt arbeidsmarked med gode muligheter til å bytte jobb, lønningene vil stige raskere enn prisstigningen, og selv ikke «haukene» i Norges Bank spår noe særlig rentehevning på lang tid. Kanskje blir det et lite knepp på rentemøtet torsdag 13. desember - altså om nesten et år.

 

 

Man må heller ikke glemme at en mulig moderat renteøkning kommer som følge av at det går bedre - eller, sagt med ordene fra Norges Banks pengepolitiske rapport: - Sterkere vekst ute, høyere oljepris og svakere krone bidrar til å løfte rentebanen.

LETTERE Å FÅ JOBB: Illustrasjonen fra sentralbanksjef Øystein Olsens siste foredrag viser at han tror på fallende arbeidsledighet. (Kilde: Norges Bank).

Både euroområdet og USA har fire-fem år med stabil vekst. Det er bra for AS Norge, siden det er kundene våre. En lav kronekurs gjør at norske varer styrker sin konkurransekraft, og fiskeeksporten går eksempelvis i rekordfart med over 100 milliarder kroner i fjor.

Oljeinvesteringene er på vei opp, og oljeprisen har nå stabilisert seg på rundt 60 dollar fatet - en dobling siden bunnen for to år siden.

Oljefondet er på 8.446 milliarder kroner - det er penger, det også.

Vi har altså en stat med solide reserver, et næringsliv med økende optimisme, og et omland med kunder som er i vekst.

Også privatøkonomisk ser det lysere ut, ifølge Norges Bank: - Høyere sysselsetting og økt reallønnsvekst trekker i retning av økt vekst i husholdningenes konsum fremover, skriver banken, men legger til at lavere vekst i boligprisene vil dempe forbruket noe.

Alt i alt spår banken både høyere reallønn og høyere konsum i år enn i fjor.

Og fjoråret sluttet med vekst: Black Friday trakk opp varekonsumet

VEKST I KONSUM: Nordmenns konsum øker jevnt og trutt - og det vil fortsette i 2018.

Ser vi ut av landet, er Norge fortsatt det økonomiske lykkelandet i Europa. Bare skatteparadiser som Sveits, Luxembourg og Irland er i nærheten av konkurrere med oss på brutto nasjonalprodukt per innbygger - og vi ligger samtidig svært høyt i personlig konsum.

LYKKELANDET: Norge ligger fortsatt helt i toppen i brutto nasjonalprodukt per innbygger og i forbruk.

Er det så ingen bekymringer? Jo, selvsagt. Og det er selve kjennetegnet på økonomiske kriser at få ser dem på forhånd. 

Aksjekursene på Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009 og på «all time high». Flere analytikere frykter at vi kan få en kurskorreksjon etter så lang vedvarende oppgang.

AKSJEOPPGANG: Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009. Mange har tjent penger på børsen, men så er også fallhøyden økt.

Det er heller ingen garantier for at oljeprisen fortsetter å være på et akseptabelt nivå, og med lave olje- og gasspriser blir den norske handelsbalansen mot utlandet brått dårligere.

Og til sist: Boligmarkedet er en mulig bekymring for folk flest. Den moderate nedgangen vi til nå har sett, er ikke så farlig. Men hvis prisene fortsetter å falle, vil mange miste egenkapitalen sin (farlig den dagen de må selge) - og det kan gi lavere boligbygging og stopp i boligmarkedet.

Likevel: Akkurat nå ser det lyst ut for norsk økonomi. Hvis vi ikke får store uforutsette overraskelser blir 2018 et litt bedre år enn 2017 i det økonomiske lykkelandet Norge.


PS: Vi har altså all grunn til å være selvtilfredse - men ikke noen unnskyldning for å være motbydelig selvtilfredse.

Som bloggeren Aage G. Sivertsen skrev i sin blogg om 2018 til helvete på første klasse: «Alle har blitt ganske så mye rikere av olje- og gassnæringen. Det kan ikke være noen tvil om at denne overfloden gjør oss dummere. Det ser ut som om hjernen slutter å fungere. Kan det være slik at takknemligheten forsvinner med pengene?».


Hva tror du om din egen økonomi i 2018? Får du lønnsøkning, eller tror du det blir tøffere?

Arbeiderpartiets krevende prosess

TIL BEHANDLING: Anklagene mot nestleder Trond Giske blir behandlet av Arbeiderpartiets sentralstyre den 2. januar.

 

Arbeiderpartiet vil være likestillingspartiet. Men behandlingen av nestleder Trond Giske er også en test på om partiet er rettssikkerhetspartiet.

Svært lite er offentlig kjent om de anonyme varslingene mot Arbeiderpartiets nestleder, og flere av episodene som er kjent er jevnt over gamle og ikke veldig alvorlige. 

Flere av episodene skal ha skjedd da Trond Giske var kulturminister mellom 2005 og 2009.

Den alvorligste saken gjaldt to episoder med ei AUF-jente som var henholdsvis 18 og 19 år gammel da episodene skjedde. 

Les saken: AUF-er fra Troms trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Nordlys gjorde en god jobb ved å kontrollere historien så godt som mulig, og ved å la Trond Giske gi sin versjon. Der fremgår at Aps nestleder og kvinnen har ulike oppfatninger om hva som egentlig skjedde for over åtte år siden.

Flere av de angivelige varslene vet vi ingenting om - bortsett fra at de er karakterisert som «trakassering» av noen, eller slik Ap-leder Jonas Gahr Støre formulerte det: «klart upassende oppførsel av en seksuell art».

Den andre nestlederen, Hadia Tajik, gikk mye lenger på Facebook - og skrev: «For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist».

«Rystende lesning (..) som (..)  jurist» kan ikke forstås annerledes enn at Hadia Tajik vurdererer at varslerne beskriver adferd som er klart ulovlig.

En presis person som Hadia Tajik har åpenbart valgt sine ord med omhu, og altså spesielt påberopt seg sin juridiske bakgrunn. Sitatet ble gjengitt på forsiden til de fleste riksavisene, og etterlater inntrykk av at det er snakk så grove strafferettslige overtramp at en juristen Hadia Tajik blir rystet. Det er en grov påstand som Arbeiderpartiets nestleder bør ha dekning for.

 

Innhentet av historier

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg. Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør.

 

For Arbeiderpartiets ledelse er håndteringen av saken vanskelig. De må ta varslerne på alvor, men også huske på helt sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Trond Giske har rett til å bli konfrontert med påstandene, og til å forsvare seg. Prosessen må være åpen, men samtidig beskytte de implisertes privatliv. Balansegangen blir ikke lettere av at det til dels er snakk om ti år gamle saker der ord står mot ord om hva som egentlig skjedde.

 

 

Men det vanskeligste er likevel at behandlingen av Trond Giske også har politiske implikasjoner knyttet til en mulig maktkamp i Arbeiderpartiet. Det gjør det spesielt viktig at prosessen oppfattes som ærlig og rettferdig også utenfor Arbeiderpartiet. 

I den norske valgordningen har velgerne minimal innflytelse på personvalg til ledende politiske posisjoner. De avgjøres av et fåtall personer på nominasjonsmøter, mens partiledelsen blir valgt av partiets tillitsvalgte på landsmøtet. Åpenhet om personvalgene er viktig for at demokratiet skal fungere og for at velgerne skal kunne gjøre seg opp en oppfatning av listene de stemmer på.

Det er positivt at partiledelsen har engasjert jurister og andre rådgivere for å sikre at behandlingen av varslene mot Trond Giske blir forsvarlig og tåler ettertidens lys. Til nå har det vært lite fakta, men mange generelle vendinger, i det som er offentliggjort.

Slik saken nå står kommer neppe Arbeiderpartiet unna å offentliggjøre anonymiserte versjoner av varslernes påstander, slik at også offentligheten kan vurdere alvorlighetsgraden, saksbehandlingen og om utfallet er rettferdig og rimelig.

Inntil vi vet mer er det vanskelig å vurdere om det er Jonas Gahr Støres beskrivelse eller Hadia Tajiks som er mest dekkende.

Saken er vanskelig fordi det ikke bare handler om å være likestiillingsparti, men også helt sentrale prinsipper for rettssikkerhet.

 

Hva mener du om prosessen mot Trond Giske? Oppfatter du den mest som maktkamp eller mest som varslinger om seksuell trakassering, eller litt av begge deler?

Innhentet av historier

INNHENTET AV HISTORIER: Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske blir konfrontert med episoder som skjedde for mange år siden. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix).

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg.

Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør. Det er sjeldent at en nestleder i et politisk parti blir irettesatt av sin en egen partileder - og Giske la seg flat etter partimøtene torsdag kveld.

 

 

- Jeg tar på alvor at jeg har opptrådt på en måte som har vært belastende. Det beklager jeg sterkt. Det er mitt ansvar å bidra til at ingen opplever meg slik, sier Trond Giske i en offentlig beklagelse.

Les mer: Trond Giske beklager

Det kritikkverdige er hvor omfattende og systematisk oppførselen ser ut til å ha vært. Men til nå er det ikke lagt frem opplysninger om konkrete episoder som minner om seksuell trakassering i strafferettslig forstand. Og det er åpenbart et bakteppe av politisk konflikt mellom to fløyer rundt henholdsvis Jonas Gahr Støre og Trond Giske.

 

Festen er over i Arbeiderpartiet

Shopping med annonselenker - Hvor er festen, spurte Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske en kvinnelig partikollega. Festen er over. NETTAVISEN MENER: Hvis partileder Jonas Gahr Støre arbeider bak ryggen på sin egen partisekretær, er det åpen maktkamp i Arbeiderpartiet. Foreløpig er det ikke offentliggjort noen alvorlige anklager mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

 

Dagens Næringsliv har i dag en ni år gammel historie om en da 25 år gammel teologistudent, som opplevde at Trond Giske var pågående i eposter for å få kontakt - selv om hun var avvisende. Kvinnen er i dag prest, og sier i et anonymt intervju at hun opplevde pågåenheten som ekkel og ubehagelig, men at ingenting skjedde, og at hun heller ikke føler seg som noe offer.

- Det var ikke bare mine kirkelige synspunkter han var interessert i

(DN+) En prest forteller hvordan Trond Giskes pågåenhet som kirkeminister var ubehagelig da hun var 25 år gammel student. Rektor ved Menighetsfakultetet husker hendelsen godt.

En annen gjengitt episode gjaldt en 19-årig kvinne som fikk en SMS fra Trond Giske i 2011  med teksten: «Hvor er festen?».

I en oppfølgende sak i Dagbladet sier den nå 25-årige kvinnen at «jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske».

Ingen hevder at dette er seksuell trakassering, men i partiet er meningene delte om en slik SMS er upassende eller ikke.

De siste dagene skal fire andre kvinner ha fortalt partiledelsen om episoder hvor de har oppfattet Trond Giskes oppførsel som upassende, men detaljene er ikke offentlig kjent. Disse episodene skal uansett nå ha vært vurdert av både partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng før den offentlige irettesettelsen av nestlederen. 

Inntrykket etter partimøtene torsdag kveld og liveintervjuer med både Jonas Gahr Støre og Trond Giske er at det først og fremst handler om dårlig dømmekraft og upassende oppførsel, og ikke alvorlige enkeltepisoder. Trond Giske er valgt som nestleder på Arbeiderpartiets landsmøte, og det er bare landsmøtet som kan gi Giske fortsatt tillit - eller velge en annen.


OPPDATERING:

Fredag stod en kvinne frem med nye alvorlige anklager mot Trond Giske: AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Trond Giske opplyste fredag kveld at han er sykmeldt.


Normalt er norsk presse og politiske motstandere forsiktig med å bruke folks privatliv i politiske konflikter. Hver for seg ville ikke norsk presse skrevet om enkeltepisodene som er påpekt, hadde det ikke skjedd en holdningsendring gjennom #metoo-kampanjen nå i høst.

I dag er Trond Giske i en annen privat situasjon enn han var i for seks år siden.

Det er både nødvendig og klokt at Arbeiderpartiets nestleder tar offentlig selvkritikk og legger seg flat for det som fremstår som en systematisk oppførsel som til nå ser ut til å ligge mange år tilbake. Tiden vil vise om selvkritikken er nok til å gjenopprette tilliten som er nødvendig for nestlederen i Arbeiderpartiet.

En rekke eksempler fra flere partier viser at Trond Giske ikke har vært alene om slik oppførsel overfor yngre kvinner.

Etter høstens #metoo-kampanje er den tiden over.

Hva mener du? Kan Trond Giske overleve som nestleder i Arbeiderpartiet, eller bør han trekke seg?

Vet ikke menn at sex er frivillig?

STEMPLER SINE LANDSMENN: Sveriges statsminister Stefan Löfven mener at menn ikke vet at sex skal være frivillig.

 

Kvinner er ofre, menn er overgripere, men innvandrere er ikke kriminelle. 

De siste ukene har #metoo og innvandrerstatistikk preget den norske samfunnsdebatten.

Sakene har det til felles at et lite mindretalls handlinger brukes til å stemple en hel gruppe.

Heldigvis har vi langt igjen til svenske tilstander, der det har vært tabu å snakke om den etniske bakgrunnen til gjerningsmenn i kriminalsaker, mens det er fritt frem for å stemple halve befolkningen som potensielle seksualforbrytere.

Eller slik Sveriges statsminister Stefan Löfven formulerte seg på en pressekonferanse denne uken:

«Åpenbart vet ikke menn at sex skal være frivillig».

Det er fristende å svare: Snakk for deg selv.

Selvfølgelig vet menn at sex skal være frivillig. Å utføre seksuelle handlinger mot en ufrivillig er ulovlig både i Sverige og Norge. 

I 2016 ble det levert anmeldelser for 7.079 seksuallovbrudd i Norge. Det er åpenbart mørketall, men samtidig er det grunn til å anta at samme gjerningsmann står bak flere anmeldte lovbrudd, og det finnes også noen kvinner i statistikken.

Her er bakgrunn: Anmeldte lovbrudd

Altså:

Siden Norge har 2,6 millioner personer av hankjønn, er andelen seksualforbrytere forsvinnende liten.

Menn vet at sex skal være frivillig.

Derimot er det riktig at menn er i flertall blant overgripere og voldtektsforbrytere, og kvinner i flertall blant ofrene. Vi snakker altså om en statistisk overrepresentasjon, eller at det er mer sannsynlig at overgriperen er mann og offeret er kvinne.

Samtidig er det altså svært lite sannsynlig at en gjennomsnittsmann er seksualforbryter.

 

 

Nylig la Statistisk sentralbyrå frem statistikk om kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

Samlet er innvandrerbefolkningen 45 prosent mer kriminelle enn den øvrige befolkningen.

Les mer: Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Vi har lignende funn og undersøkelser fra Sverige og Danmark, men den svenske statsministeren ville aldri stått frem på en pressekonferanse og uttalt: «Åpenbart vet ikke innvandrere at de ikke skal være kriminelle».

Det er altså god tone å stemple halvparten av befolkningen som potensielle seksualforbrytere, men viktig ikke å utsette gruppen av innvandrere for ringeakt.

Men tendensen er lik på motsatt side av den politiske midtstreken: Mange ønsker å stemple innvandrere generelt, og muslimske innvandrere spesielt, som kriminelle.

OVERHYPPIGHET: Innvandrere har mer kriminalitet enn befolkningen øverst, og folk som kom til Norge fra flukt ligger omtrent dobbelt så høyt, selv når man har justert for kjønn og alder.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 2,0 prosent av majoritetsbefolkningen er kriminelle, mens 2,5 prosent av innvandrere er det. De aller fleste er altså ikke kriminelle, men det er overhyppighet blant innvandrere. Og overhyppigheten øker hvis vi ser på flyktninger, der 4,0 prosent er kriminelle - eller omlag dobbelt så mange som folk med norsk bakgrunn.

Det er altså riktig at mange som kommer til Norge blir kriminelle.

Men det er også riktig at de aller fleste som kommer til Norge ikke er kriminelle. 

Mange som flykter til Norge blir kriminelle

Det store flertall er lovlydige, men det er noen grupper av innvandrere som drar opp kriminalitetsstatistikken.

NETTAVISEN MENER: Det mest illevarslende funnet i den nye statistikken er antallet lovbrytere blant innvandrerbarn som er født i Norge. Alt for mange blir vinningskriminelle eller dømt for vold.

Norsk lov forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, som «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres gruppetilhørighet.

Straffelovens paragraf 185 nevner spesifikt:

  • hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofil orientering
  • nedsatt funksjonsevne

Det er altså ikke i strid med denne loven å hevde at menn flest er seksualforbrytere, selv om det er løgnaktig og fordummende for en reell debatt for å få slutt på seksuell trakassering og andre seksuelle overgrep.

Poenget er at vi alle kan bli flinkere til å være presise når vi bruker statistikk i politisk debatt. 

Å stemple alle menn som potensielle overgripere og alle flyktninger som potensielle kriminelle gir ikke noe bidrag til et bedre samfunn.

Det interessante er hvorfor enkelte menn blir seksualforbrytere, og hvorfor enkelte grupper av innvandrere har høyere tilbøyelighet til å bli kriminelle enn andre.

Kvinner flest er ikke ofre, menn flest er ikke seksualforbrytere, og innvandrere flest er lovlydige.

Hva mener du? Er du enig med Stefan Löfven i at svenske menn ikke vet at sex skal være frivillig?

Godt betalte syndebukker

GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen.

 

Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler.

To ganger i 2017 har det rødgrønne byrådet løst skandalesaker på samme måte:

  • Renovasjonssjef Pål A. Sommernes måtte gå av etter søppelskandalen, men fikk straks ny jobb med samme lønn i kommunen.
  • Direktør Jon Carlsen i Boligbygg går av etter korrupsjonsanklager mot foretaket, men får ny jobb med samme lønn i kommunen.

Eller som det heter i pressemeldingen fra Boligbygg: «Jon Carlsen vil i forståelse med styret fratre sin stilling som daglig leder i Boligbygg Oslo KF. Han slutter i selskapet den 20. desember og vil tiltre ny stilling i Oslo kommune på nyåret».

GÅR TIL NY JOBB: Foreløpig er det uklart hvilke oppgaver den avgåtte sjefen for Boligbygg vil få i kommunen.

Noe lignende skjedde da direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av etter søppelskandalen i fjor vinter. 

Jeg har etter initiativ fra byråden og etter dialog med Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, kommet frem til at det beste for Oslo kommune og Renovasjonsetaten, er at jeg trekker meg som direktør, sier direktør i Renovasjonsetaten, Pål A. Sommernes i en pressemelding, der det også ble opplyst at «Sommernes vil få andre oppgaver i kommunen».

GIKK TIL NY JOBB: Direktør Pål A. Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av, og fikk ny stilling i kommunen.

Topplederne i Oslo kommune har en egen lønnsavtale, som sikrer dem mellom 840.0000 og 1,4 millioner kroner i årslønn.

Avtalen gjelder for kommunaldirektører og seksjonssjefer, samt alle virksomhetsledere og også andre høyere stillinger i kommunen.

Både renovasjonsdirektøren og Boligbygg-sjefen gikk av etter mye kritikk for virksomheten de ledet.

 

 

Men søppelskandalen skyldtes en kontrakt som Byrådet velsignet, og både på høyre- og venstresiden ble det reagert på avgangen.

- Det styrker mistanken mange har om at man ofret en lenger ned på stigen for å vende oppmerksomheten bort fra byrådens handlingslammelse, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

Han fikk støtte fra motsatt politisk fløy: - Ja, man kjøper seg en syndebukk og prøver å innbille folk at «nå har vi handlet», sier Frp-politiker Carl I. Hagen.

Syndebukken til søppelsekken

Renovasjonsdirektøren i Oslo kommune fikk godt betalt for å bli "syndebukk" i søppelskandalen i hovedstaden. Nå mener flere politikere at dette er et forsøk fra miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg på å kjøpe seg en syndebukk.

Fra utsiden er det vanskelig å bedømme hvor stort personlig ansvar de to direktørene hadde for de kritiske sakene, selv om de uomtvistelig formelt satt med ansvaret. 

Når de i praksis sparkes videre til andre stillinger i kommunen, så sender det likevel helt gale signaler.

Enten flytter politikerne på toppsjefer de mener har gjort en dårlig jobb, men tilbyr dem likevel nye oppgaver med samme lønn.

Alternativet er like ille - nemlig at det er snakk om å ta støyten for et ansvar som egentlig hviler på politikerne.

Uansett er de godt betalte syndebukker - og millionregningen går til byens innbyggere, og betyr litt dårligere kommunale tjenester.

TILFØYELSE: Vi har fått følgende uttalelse fra Oslo kommune: - Ansatte i Oslo kommune, også ledere, har oppsigelsesvern. Samtidig har det vært et sterkt ønske om å få på plass en ny ledelse i Boligbygg. Det er derfor kommet til en enighet med Jon Carlsen om at han går over i en stilling, der kommunen kan bruke Carlsens kompetanse og erfaring på en god måte. Dette er en rådgiverstilling (stab) i byrådsavdeling for byutvikling, sier kommunaldirektør Eli Vorkinn i byrådsavdeling for næring og eierskap.

Hva mener du? Er det riktig å gi noen sparken, men tilby dem ny jobb i kommunen?

Fornuftig å bygge på Brustad-bua

BRUSTAD-BUA: Daværende statsråd Sylvia Brustad fikk vedtatt at søndagsåpne dagligvarebutikker måtte holde seg under 100 kvadratmeter.

Et utvalg foreslår å utvide søndagsåpne butikker - den såkalte Brustad-bua - fra 100 til 150 kvadratmeter. Det er et godt kompromiss.

De fleste i Norge har tilgang til søndagsåpne butikker:

  • Det finnes rundt 600 søndagsåpne butikker i Norge.
  • 90 prosent har maksimalt 15 minutter kjøring til søndagsåpen butikk.
  • Rundt tre millioner mennesker har under fem minutter kjøring.

Eller som utvalget konkluderer: - Søndag er ikke en handlefri dag, men en dag med mindre «kommersiell aktivitet».

NOE Å TYGGE PÅ: Kulturminister Linda Hofstad Helleland med utredningen fra utvalgsleder Erling Loe. (Foto: Regjeringen.no).

Dette er et viktig bakteppe for den ideologiske diskusjonen om forbud mot søndagsåpne butikker. Likevel er det norske regelverket bakstrevers og på kant med våre naboland. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har frie åpningstider. Norge er unntaket i en underlig allianse mellom NHO, LO og de kristne.

Likevel har debatten vært knallhard - tildels uten grunn.

 

 

Utvalget har funnet at «friere åpningstider vil ikke ha store konsekvenser for sysselsetting, økonomisk vekst, prisene, folkehelse eller frivillig innsats».

Her kan du lese utredningen: På ein søndag? - Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar

Eller sagt på en annen måte - både argumentene for og argumentene mot friere åpningstider er overdrevet.

Utvalget foreslår to grep:

  1. Lik behandling av alle bransjer, slik at ikke «hagesentre» kan bli supermarkeder.
  2. Utvide «Brustad-bua» fra 100 til 150 kvadratmeter.
FORNUFTIG PÅBYGGING: Etter 20 år kan det være på tide å utvide Brustad-bua til å få litt mer varer.

Det er 20 år siden barne- og familieminister Sylvia Brustad ble skrevet inn i norsk politisk historie med forslaget om Brustad-bua, eller begrensningen på 100 kvadratmeter for søndagsåpne dagligvarebutikker. En utvidelse på 50 kvadratmeter vil gjøre butikkene bedre for kundene, uten store ulemper. Samtidig foreslår utvalget å oppheve unntaket for hagesentre og campingplasser.

LIKE REGLER: Utvalget foreslår at alle kan holde åpent fra klokken 13 til 19, innenfor regelen om maksimalt 150 kvadratmeter.

Forslagene om likebehandling og en liten utvidelse av arealet fremstår som fornuftige og fremtidsrettet fordi de hindrer konkurranseglidning mellom ulike bransjer, og balanserer hensynet til kundene og de ansatte.

Likevel er utvalget delt.

  • Representantene fra arbeidsgiverne (NHO og Virke) og arbeidstakerne i Handel og Kontor sier nei til selv en liten utvdelse av Brustad-bua.
  • Mens Konkurransetilsynet, flere økonomer og de som representerer forbrukerne helst vil ha 200 kvadratmeter som ny størrelse på Brustad-bua.

Et samlet utvalg innser altså at debatten her vært for ideologisk med tildels svake argumenter på begge sider, men ender likevel opp uten å bli enige.

Nå havner utredningen etterhvert opp i Stortinget, og da er håpet at et politisk flertall klarer å skjære igjennom og modernisere regelverket.

Like regler på tvers av bransjer og 150 kvadratmater som maksimal størrelse er forslag de fleste burde kunne stille seg bak.

Hva mener du? Er du glad for forbudet mot søndagsåpne butikker, eller ville du sluppet alt fritt som i våre naboland?

Noe er råttent i Arbeiderpartiet

PARTILEDELSEN: Nestleder Trond Giske, partisekretær Kjersti Stenseng, nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre.

 

Sentrale tillitsvalgte advarer mot å bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper.

Dagens Næringsliv har hatt en serie artikler som tegner et interessant bilde av samspillet i den øverste ledelsen i Arbeiderpartiet.

Lederen i Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, skrev følgende på Facebook:

«I spørsmålet om seksuell trakassering brukes i interne maktkamper i partiet fikk jeg dessverre rett. når de formidles slik i medier, blir slike saker faktisk brukt i interne maktkamper fremsatt av anonyme kilder det er umulig å forsvare seg mot. Det er jeg oppriktig skuffet over».

Og partisekretær Kjersti Stenseng sa dette til Dagens Næringsliv: 

«Det vil alltid være en fare for at ulike påstander, også om seksuell trakassering, blir brukt for eksempel i nominasjonsprosesser, men hovedutfordringen knyttet til sekseull trakassering er ikke at det brukes i maktkamp, men at for få melder fra».

Stenseng har erfart at slikt kan brukes i nominasjonsprosesser.

Disse uttalelsene fikk to andre i partiledelsen - partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik - til å rykke ut: - Det viktige nå er å slå fast at det er trygt å si fra. Da skal de som står frem slippe å få høre at de farer med rykter, sa Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

I dag kommer en ny bit i puslespillet - Dagens Næringsliv hevder at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

RYKTER OG MAKTKAMP: I dag skriver Dagens Næringsliv at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

 Avisen bygger på anonyme kilder og offentliggjør et fåtall konkrete opplysninger som kan etterprøves. De angivelige episodene ligger flere år tilbake og skal være lagt bort som lite alvorlige. Men nå dukker de altså opp igjen.

Foreløpig er maktkampen vel så interessant som innholdet i ryktene. 

 

 

Dagens Næringsliv pleier å ha gode kilder i Arbeiderpartiet, og leserne av avisen vil nødvendigvis tolke oppslaget i lys av de tidligere oppslagene om diskusjonen om ryktespredning og maktkamp. Det er antatt at partisekretær Kjersti Stenseng og Anniken Huitfeldt står nært Trond Giske, mens Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre er gode allierte.

Sett fra utsiden fremstår Trond Giske som den reelle utfordreren til Jonas Gahr Støre som partileder, men begge parter har gjort hva de kan for å legge lokk på eventuell offentlig uenighet om personer i ledelsen og politiske valg fremover.

Sånn sett er det ganske symptomatisk at ingen av de omtalte vil kommentere dagens sak. 

Det er fristende å sakse følgende replikk fra Shakespeares skuespill om prins Hamlet:

«Noe er råttent i kongeriket Danmark».

Hva mener du? Tror du ryktespredning brukes i interne maktkamper i de politiske partiene?

Bompenge-sjokk er riktig medisin

EKSTREME TILTAK MOT EKSTREM LUFT: Det er fornuftig å skru opp bompengesatsene på dager med ekstrem luft. Ønske om en praktisk hverdag er ingen rett til å gi andre helseplager. (Foto: Statens vegvesen webkamera).

 

Prissjokk er en effektiv og bra måte å stanse forurensende biler på dager med dårlig luft. 

Både Oslo og Bergen sliter med dager med ekstremt dårlig luft, og på slike enkeltdager er det fornuftig å bruke harde virkemidler.

Derfor er det bra at Oslo og Akershus nå har presset en motvillig regjering til å gi etter, og la Oslo få tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning.

I Oslo har både de rødgrønne byrådspartiene, men også SV, KrF, Venstre og Høyre stemt for forslaget.

- Jeg håper vi ikke kommer i en situasjon hvor vi må femdoble bompengene, men hvis alternativet er at tusenvis må holde seg inne på grunn av farlig luft, mener vi det er et nødvendig tiltak, sa samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, da forslaget ble vedtatt i Bystyret.

Her er jeg helt enig med Lan Marie Berg, og det er bra at en motvillig samferdselsminister har gitt etter.

Nå får Oslo lov til å tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning

Samferdselsdepartementet bekreftet onsdag ettermiddag at de har godkjent søknaden fra Oslo og Akershus som gjør at de får lov til å tredoble prisen i bomringen på dager med ekstra dårlig luftkvalitet - såkalte "beredskapstakster".

Observasjoner av luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim viser at luften i våre største byer i gjennomsnitt er ganske bra, og at luftkvaliteten har blitt klart bedre de siste årene.

Problemet er enkeltdager som bryter lovens grenser for luftkvalitet.

LOKK OVER FORURENSNING: Når luften er kald langs bakken, kan forurensende luft bli liggende under et lokk.

Årsaken er gjerne værfenomenet temperaturinversjon. På kalde dager kan luften ved bakken bli kaldere enn luftlagene lenger oppe, og da kan man få et «lokk» over bykjernen som gjør at forurensning fra biler og vedfyring samles opp og gir høy konsentrasjon av svevestøv. Det er helsefarlig og gir store plager for asmatikere og andre med luftveissykdommer.

Her kan du lese mer: Helseeffekter av luftforurensning

Ønsket om en praktisk hverdag er ingen blancofullmakt til å gi blaffen i andre menneskers helse. Og det er riktig med ekstreme tiltak på dager med ekstremt dårlig luft. Et vanlig menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn, og har ingen andre alternativer enn å puste den luften som finnes.

 

 

Som det heler på nettstedet Luftinfo som drives av Norsk Institutt for Luftforskning og Miljødirektoratet:

- I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforholdene om vinteren.

Både mindre bilkjøring - spesielt med dieselbiler - og mindre vedfyring er tiltak som hjelper.

Det finnes støtteordninger for å fjerne gamle vedovner, men det er et langsiktig arbeid.

På kort sikt er det fornuftig å bruke økonomiske virkemidler til å få folk til å sette igjen dieselbilen på ekstreme dager. Siden det bare er snakk om noen få dager i året, er det et offer de fleste kan klare. Og hvis det er helt umulig, så har de aller fleste råd til å betale 177 kroner en dag eller to i året.

Hva mener du? Er det greit med høye takster for å hindre forurensning på de verste dagene, eller mener du at dieselforbud er et bedre tiltak?

Milliarder rett ut av skolevinduet

 

MILLIARDER UT AV VINDUET: Arbeiderpartiets Martin Henriksen og Kristelig Folkepartis Hans Fr. Grøvan lar seg ikke overbevise av ny forskning fra Statistisk sentralbyrå. (Foto: Stortinget).

 

Når flertallet på Stortinget nå vil bruke milliarder av kroner på noe som ikke virker, så minner det om Albert Eisteins definisjon på galskap.

Norge bruker enorme beløp på skolen, men har middels resultater.

Samtidig går mange norske skolebarn på dårlig vedlikeholdte skoler, og andre presses inn i overfylte skolebygg.

En av årsakene er en skolepolitikk som konsekvent bruker penger på ting som ikke virker.

Nå har vi fått et nytt eksempel: Et flertall på Stortinget vil bruke penger på å vedta en norm for lærertetthet, altså en sentral regel om antall elever per lærer.

Og det til tross for mye forskning som viser at det overhodet ikke gir resultater.

Statistisk sentralbyrå har evaluert de rødgrønnes satsing på 1,5 milliarder kroner til 600 nye lærere i ungdomsskolen. Resultatet er nedslående: Satsingen ga verken bedre karakterer eller bedre læringsutbytte i ungdomsskolen.

Forskerne pynter ikke på virkeligheten: - Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen.

Les mer: Flere lærere ga ikke bedre karakterer

Men så skjer det utrolige: Etter å ha kastet bort 1,5 milliarder kroner uten synlige resultater, har Kristelig Folkeparti nå stått hardt på og sikret flertall for en ny lærernorm.

Fakta og forskning ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk på flertallet.

Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fr. Grøvan, mener SSB-forskningen er for smal og at effekten ikke kan måles bare i fagene norsk, engelsk og matte.

Og Arbeiderpartiets Martin Henriksen vil at kunnskapsministeren bør konsentrere seg om å lage en best mulig lærernorm, og ikke bruke SSB-rapporten til å undergrave forslaget.

GODT SITAT: Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat.

Et bedre forslag er at flertallet på Stortinget leser rapporten grundig, tar funnene inn over seg og bruker juleferien til å tenke grundig igjennom om det er smart å bruke nye milliarder på et tiltak som overhodet ikke virker.

Her er rapporten: Effekter av satsing på økt lærertetthet

- Vi kan med stor sikkerhet si at dette ikke har hatt vesentlige effekter på læringutbyttet i fagene, konkluderer SSB, som til alt overmål er sikre på at flere lærere selv ikke ga små resultater.

 

 

Viljen til å kaste milliarder ut av skolevinduet må være provoserende for foreldre og barn i den norske skolen.

Vi hører daglig om skolebygg som forfaller, og om overfylte skoler med store disiplinære problemer.

Ikke nok med at lærertettet er et dyrt forslag som ikke fungerer - det kan i tillegg virke mot sin hensikt.

I Oslo er man blant annet redd for at den statlige tvangen vil tvinge byrådet til å spre ressursene jevnt utover, uten å kunne prioritere de elevene som virkelig trenger ekstra lærerinnsats.

En ny lærernorm er rett og slett milliarder ut av skolevinduet.

Hva mener du? Vil du bruke mer penger på flere lærere per elev, eller vil du heller bruke pengene på andre tiltak?

Idrettskvinner med lav inntekt

LÆR AV DEN BESTE: Norske idrettskvinner har noe å lære av sjakkverdensmester Magnus Carlsen.

 

Norske toppidrettsmenn tjente 100 millioner kroner mer enn norske toppidrettskvinner i fjor, melder NRK. Er noen forbauset?

De norske, svenske og finske statskringkasterne har sjekket inntektene til utøvere i blant annet langrenn, alpint, fotball. ishockey og golf.

En sammenligning av 55 kvinnelige og 55 mannlige utøvere viser at herrene tjente 100 millioner mer enn kvinnene.

Verden er ikke rettferdig, eller er det akkurat det den er?

Enorme kjønnsforskjeller i toppidretten: Norske menn tjente 100 millioner mer enn norske kvinner

Det er en kjent sak at kvinnelige fotballspillere tjener betydelig mindre enn herrene, men nå kan NRK fortelle at også en rekke andre idretter har nøyaktig samme problem. Dette kommer frem i en undersøkelse NRK har gjennomført de siste månedene.

Sannsynligvis ville de kommet til samme resultat ved å sammenligne 55 mannlige fotballspillere i eliteserien mot 55 andre mannlige fotballspillere i eliteserien. Markedsverdien styres av tilbud og etterspørsel, og til tross for at de trener like mye, og har tilnærmelsesvis samme talent, så er et store inntektsforskjeller.

Hvorfor?

Markedet rår!

Men norske idrettsprofiler er, ifølge NRK, «rystet over sjokktallene».

Og kulturminister Linda Hofstad Helleland synes lønnsforskjellene er gammeldags: - Jeg kan ikke forklare det. Det er egentlig ganske uforståelig, sier hun.

Kulturministeren har rett i at det er gammeldags, men lønnsforskjellene er ikke uforståelige.

 

 

Det er nemlig ingen tvil om at årsaken til lønnsforskjellene er fordommer og kjønnsdiskriminerende holdninger blant publikum. Inntektsforskjellene følger av at folk flest ser ut til å være mindre interessert i kvinnelig toppidrett enn mannlig.

Et unntak er håndball, der de norske håndballjentene har hatt gode profiler og sterke resultater i en årrekke. Da kommer også publikumsinteressen og sponsorinntektene. Det er valutaen i en underholdningsindustri som idretten.

TAR DEN IRONISKE TONEN: Minervas Jan Arild Snoen forsøker seg på litt humor. Han må åpenbart være en modig mann. (Kilde: Facebook).

Vi kan begynne med å slå fast en ting - det er store og systematiske inntektsforskjeller i toppidretten. Ikke bare mellom kjønn, men også mellom ulike idretter. Og lønnsforskjellene kan ikke forklares med prestasjoner, talent eller treningsmengde.

Kynisk sett er idretten et underholdningsprodukt der utøvernes kommersielle verdi avgjøres av tilskuertall og sponsorinteresse.

La oss ta fotball som et eksempel:

Toppserien for kvinner hadde i 2017 238 tilskuere i snitt per kamp.

Eliteserien for menn hadde 6.636 i gjennomsnitt i år.

Mens serien samlet 1,6 millioner tilskuere på herresiden, var bare drøyt 31.000 tilskuere innom kvinnefotballens toppkamper.

ELITESERIEN: Hadde nesten 1,6 millioner tilskuere i fjor.

Matematikken er enkel: For hver tilskuer på kvinnenes toppkamper var det over 50 tilskuere på mennenes toppkamper.

Det avgjør det meste når det gjelder tilskuerinntekter, sponsorinntekter og kommersiell verdi.

TOPPSERIEN: Hadde bare 1/50 så mange tilskuere totalt.

Og da har vi ikke snakket et ord om TV-rettigheter og milliardinntekter derfra.

Selvsagt er det ikke «rettferdig» at en kvinnelig toppspiller tjener en brøkdel av hva mennene tjener - like lite som det er rettferdig at en toppidrettsøver i verdensklasse i orientering tjener en brøkdel av hva en ishockeystjerne i NHL tjener.

Men toppidretten er ikke lønnsarbeid i tradisjonell forstand med slagord som lik lønn for likt arbeid.

Skal inntektene for de kvinnelige utøverne opp, må arrangementene bli mer attraktive for publikum. Da først kommer publikumsinntekter og sponsorinntekter.

Se bare på sjakk. For bare noen år siden var det en helt marginal idrett, selv om vi hadde hatt verdensstjerner som Simen Agdestein. Men så fikk vi Magnus Carlsen, og en målbevisst oppbygging av merkevaren og interessen. Det norske sjakkgeniet ble modell for designmerket G-Star Raw, og poserte med filmstjernen Liv Tyler.

- Vi er en overraskende kombinasjon

Magnus Carlsen feiret med Liv Tyler i New York. (SIDE2): Det ble blest rundt sjakkgeniet Magnus Carlsen, da det ble kjent at han hadde stilt opp som modell for designmerket G-Star Raw. Tirsdag solte han seg i glansen sammen med modellkollega Liv Tyler, og det unge sjakkgeniet så ut til å trives vært godt i rampelyset.

Over tid kastet de store mediene og sponsorene seg på. I dag sender NRK brettspillet live og Magnus Carlsen er mangemillionær.

Hvis ikke staten går inn og sponser kvinnelige toppidrettsutøvere direkte, eller øremerker statlige midler til idretter som ikke har markedsinteresse, så er det bare en utvei for kvinnelige idrettsutøvere som vil ha bedre betalt: De må få opp interessen for både idretten og seg selv. Og ha gode resultater, for det hjelper selvsagt å bli verdensmester.

Som Magnus Carlsen, som har løftet en sær «nerdeaktivitet» inn i beste sendetid og skapte en kommersiell interesse. 

Rettferdig eller ikke - kaken må rett og slett bli større for at det skal bli mer på de kvinnelige utøverne.

Hva mener du? Er det urettferdig at kvinnelige toppidrettsutøvere tjener dårligere en sine mannlige kolleger?

Sannhetens øyeblikk for bitcoin-kursen

HVEM FORTJENER TILLIT: Den anonyme oppfinneren av bitcoin eller sentralbanksjef Øystein Olsen?

Når tunge investorer kan vedde mot bitcoin-oppgang, kan det bli slutt på de enorme svingningene for den elektroniske valutaen.

Økonomer har helt ulike syn på bitcoin. For noen er det tidenes finansboble, for andre er det fremtidens valuta.

Problemet for entusiastene er at kursen går opp og ned som en jojo, samtidig som det er for dyrt å bruke bitcoin som valuta.

Dermed har det blitt et yndet spekulasjonsobjekt.

Bitcoin fristende, men også farlig

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt. Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Rent fysisk er ikke en bitcoin verdt noe som helst. Men det er forsåvidt ikke en dollarseddel heller. Pengesedlene får verdi fordi folk aksepterer dem som et byttemiddel - akkurat slik markedet i dag kjøper og selger bitcoin.

Når det daglig handles for rundt 150 milliarder kroner i bitcoin er det litt lettvint å hevde at såkalt kryptovaluta bare er en boble.

Samtidig: Når kursen går opp og ned med 20 % på en dag, så er det også vanskelig å hevde at bitcoin er en normal valuta.

 

 

Men nå skjer det flere ting samtidig som kan «normalisere» kursutviklingen:

Verdens største opsjonsmarked - «The Merc» i Chicago - vil åpne handel i bitcoinfutures (altså et veddemål om hvor kursen vil ligge i fremtiden.

 

 

 

Chicago-baserte Cboe Global Markets begynte futures-handel i bitcoin i helgen.

Les mer: Cboe bitcoin-futures er åpen for handel

Les mer: Kommer snart: Bitcoin-futures

Poenget er at nye finansielle instrumenter vil gjøre det mulig å vedde mot bitcoin, for eksempel ved å selge bitcoin man ikke har (shorthandel) - og slik satse på at bitcoin-verdien vil falle.

Hvis investorene samtidig kan betale for en forsikring mot kurssvingninger, vil dette være med på å stabilisere valutakursen. 

Ifølge Cboe Global Markets er verdien av alle verdens kryptovalutaer nå nær 425 milliarder dollar, eller røft regnet halve det norske Oljefondet.

Poenget er at det ikke bare er snakk om bitcoin, men også andre valutaer som ethereum og litecoin.

Teoretisk er det ingenting i veien for at det kommer et ubegrenset antall nye elektroniske valutaer, så lenge de oppnår tillit hos et tilstrekkelig antall brukere.

Når det gjelder vanlige valutaer, så er de garantert av nasjonale sentralbanker. Valutakursene påvirkes av landets økonomiske utvikling og rentenivå. Selv om de fleste land har flytende valutakurser, så er det et ønske om at valutaene ikke skal svinge voldsomt fra dag til dag.

For bitcoin er det ikke noe slikt system. Kursen påvirkes fra sekund til sekund av ulike investorers handlinger.

Når det nå kommer muligheter til å selge eller kjøpe bitcoin frem i tid (futures), vil det bli mulig å vedde mot bitcoin. Teorien tilsier at de voldsomme svingningene fra dag til dag vil forsvinne.

Når avisene daglig har historier om folk som har blitt millionærer på å ha kjøpt bitcoin, så frister det folk som ikke har peiling til å satse penger på bitcoin. Den er fristende, men farlig.

Så rådet er enkelt: Ikke sats mer penger på bitcoin enn du ville gjort på Norsk Tipping eller Lotto.

Du kan bli rik på begge deler, men også tape alle pengene.

Hva mener du? Er bitcoin tidenes finansboble, eller er kryptovaluta fremtidens valutaer?

Gatedans mot bilistene

DRØMMEN: Byrådene Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og Hanne Marcussen demonstrerer gatekunstverket Shall we dance i Kongens gate sør. (Foto: Bilfritt byliv).

 

Bilen skal bort, og erstattes med gatedans og et grønnere byliv. Slik var drømmen, men ikke virkeligheten.

I flere av landets byer foregår en kamp mellom bilister og anti-bilister, men få steder er frontene så steile som i Oslo.

Der det før var parkeringsplasser, er det nå satt opp skranglete installasjoner eller betongklosser. 

Det irriterer folk som vil gjøre et ærend i byen, og ikke minst folk som har estetisk sans.

Blandingen av sikkerhetstiltak og anti-bil-tiltak har fått byen til å se ut som en blanding av barnehage og et lager for sementindustrien, i følge arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Arkitekt mener Oslo sentrum ødelegges: - Dette er forsøpling

Den profilerte arkitekturprofessoren Thomas Thiis-Evensen mener det byrådet nå holder på med i Oslo sentrum er "byvandalisme". OSLO SENTRUM (Nettavisen): - Dette er et misfoster som har ødelagt vår nasjonalgate, sier professoren til Nettavisen Han har vurdert de nye grepene i hovedstaden, som blant annet er terrorsikring av Karl Johan.

Slik ser Byrådet for seg fremtiden: Pilotområder byliv 2017

I et leserinnlegg hos Minerva argumenterer Miljøpartiet De Grønnes rådgiver Anders Skyrud Danielsen for et bilfritt byliv, og skriver at «biltilhengerne roper høyt på vegne av folk flest», men at de er «i realiteten et reaksjonært mindretall».

Les innlegget her: Nei til bilen i Oslo!

 

 

MDG-rådgiveren inviterer likevel til at debatten kan være saklig, og ikke et basketak. La oss derfor ta ham på ordet og se om argumentene han fremfører holder vann.

Påstand 1: «Sannheten om Oslo er at under en tredjedel av befolkningen i sentrumsbydelene eier bil».

Underforstått: Det er bare et lite mindretall som trenger bil i hverdagen.

Dokumentasjonen er tall fra Statistisk sentralbyrå, men Anders Skyrud Danielsen kommer i skade for å misforstå tallene. 

Det er riktig at i tre bydeler (Grünerløkka, St. Hanshaugen og sentrum) har under disponerer under 30 prosent av husholdningene bil. Men MDG-rådgiveren overser at det skyldes de mange eneboere (som klarer seg uten bil) trekker ned snittet for husholdninger, men ikke for antall mennesker.

Når vi ser på husholdninger med barn, øker andelen med bil markant. Og siden det bor flere mennesker i slike husholdninger, har langt over en tredjedel av befolkningen bil selv i de sentrumsnære bydelene.

Det er likevel en forståelig misforståelse og en bagatell, for det er jo ikke de få som bor i sentrum, som har det største behovet for bil.

Ser vi på Oslos befolkning under ett, blir tallet helt annerledes. Der disponerer nær halvparten av alle husholdninger bil - og da snakker vi om 300.000 - 350.000 mennesker. 70 prosent av flerpersonhusholdningene disponerer bil, viser statistikken.

70 prosent! Og de har neppe bil bare for moro skyld.

Påstand 2: «Et flertall av Oslos befolkning er for bilfritt sentrum».

Dokumentasjonen er en undersøkelse gjort for Klimaetaten i Oslo kommune. Til påstanden «Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt» svarer 29 prosent at de svært enig, og 26 prosent svarer ganske enig. 

Jeg ville også svart at jeg er enig i påstanden, for «mest mulig» indikerer at man gjøre en kostnad/nyttevurdering av hvert enkelt tiltak.

Hadde man spurt om folk er enig i å fjerne alle parkeringsplassene i Oslo sentrum, ville trolig svaret blitt noe annet. A

Alternativt om de vil ha sementblokker og gatekontorplasser i stedet for korttidsparkering og anledning til å gjøre et kort ærend.

I andre sammenhenger er undersøkelsen dratt enda lenger, til å hevde at flertallet av Oslo ønsker et tilnærmet bilfritt sentrum. Og det har man ikke holdepunkter for. Engasjementet på sosiale medier og flere tusen oppmøte på demonstrasjoner tyder på noe annet.

Ved valget i høst fikk Miljøpartiet De Grønne 21.853 stemmer i Oslo - 94 prosent av velgerne la en annen stemmeseddel i urnene. Bilpartiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk seks ganger flere stemmer enn Miljøpartiet De Grønne.

Påstand 3: «Hvert år opplever Oslos befolkning kanskje så mange som 185 for tidlige dødsfall på grunn av helsefarlig luft».

Tidligere ble det påstått at 185 døde hvert år av helsefarlig luft. Det er beviselig feil. Men også denne mer nyanserte gjengivelsen er tvilsom. Påstanden hviler på en analyse fra Folkehelseinstituttet basert på tall fra 2013 , som skriver at det «er knyttet stor usikkerhet til dette estimatet», og som egentlig anslår at det er snakk om mellom 70 og 291 personer som vil oppleve kortere levealder som følge av luftforurensning.

- Vi liker egentlig å si at det er et sted mellom 70 og 291 pesoner som får forkortet sitt liv på grunn av svevestøv. Fordi det gjenspeiler at det er usikkerhet, sier seniorforsker Marti Låg ved avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Du kan lese analysen selv for å se hvor usikkert forskerne uttaler seg: Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning

I tillegg har Oslo-luften faktisk blitt bedre år for år - blant annet med mindre svevestøv og mindre NO2.

BEDRE LUFT: Oslo har fått bedre luft de siste årene, Forbedringene begynte under det forrige byrådet, og har fortsatt under det sittende.

Konklusjon: Det er grovt misvisende å bruke tallet 185, når usikkerheten er så stor. Men dårlig luft gir helseplager, og er uansett et valid argument for å få ned forurensende biltrafikk. Men det er ikke noe argument mot nullutslippsbiler.

Jeg er enig med MDG-politiker Ander Skyrud Danielsen i at diskusjonen om bilfritt sentrum ikke trenger å være et basketak, og at vi kommer lenger ved å respektere motpartens argumenter. 

Og da blir det for lettvint å avfeie bilistene som et reaksjonært mindretall.

Det handler også om ganske mange vanlige folk.

Hva mener du? Er du fornøyd med tiltak mot bilkjøring der du bor?

Bitcoin fristende, men også farlig

TIDOBLET: Bitcoin-kursen er tidoblet på et halvt år. Foto: Jonathan Waller

 

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt.

Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Nå spår analytikeren Bjørn Inge Pettersen at en bitcoin kan 40-dobles de neste tre årene.

1 bitcoin kan om 3 år koste 4 mill.

 - Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com sett nærmere igjen på den virtuelle kryptovalutaen bitcoin, og som har hatt en vanvittig oppgang det seneste året. En bitcoin koster onsdag kveld hele 12.700 dollar, og har da denne uken brutt i gjennom den 'magiske' 100.000 norske kroner grensen, og en bitcoin koster nå med dagens dollarkurs rundt 105.000 norske kroner.

Etter en vanvittig kursoppgang har «alle» kastet seg på, og de fleste småspekulantene har en ting felles: De har ingen forutsetninger for å si om en bitcoin er verdt 10.000 kroner, 105.000 kroner (som i dag) eller fire millioner kroner.

Derfor er det viktig å kaste en kald bøtte isvann inn i det brennhete markedet:

  • Å kjøpe bitcoin er svært risikabelt.
  • Det finnes ingen gratis gevinster.
  • Enorme svingninger betyr enorm risiko.

Det er mye mystikk rundt bitcoins, men egentlig er det ikke mer mystisk enn at en papirlapp også kan bli en pengeseddel. Det handler utelukkende om tillit til at seddelen er et byttemiddel andre aksepterer som betaling (i motsetning til en papirlapp).

 

 

Det finnes mange fordeler med bitcoin som valuta. Den har en innebygget sperre som gjør at det ikke kan utvinnes mer enn 21 millioner bitcoins, så man risikerer ikke en sentralbank som lar seddelpressen gå. Valutaen er lett å overføre over landegrenser. Den er anonym og tiltrekker seg derfor enorme beløp fra kriminell virksomhet. Noen mener også at bitcoin er i ferd med å få samme rolle som gull - en trygg havn når det stormer i valuta- og finansmarkedene.

HVEM HAR DU TILLIT TIL? Den anonyme oppfinneren av bitcoin, eller sentralbanksjef Øystein Olsen? (Foto:  Jørn Eriksson/Nils S. Aasheim).

 

Men samtidig: En bitcoin er i seg selv like mye verdt som en papirlapp. Årsaken til at vi betaler 98 kroner for en papirlapp påstemplet 10 euro, er at vi har tillit til euro som byttemiddel. En gullmynt er ikke verdt noe i seg selv, den har sin verdi fordi vi aksepterer den som et byttemiddel.

I dag er alle verdens bitcoins verdt rundt 1.700 milliarder norske kroner.

Det tilsvarer omtrent den norske pengemengden - altså summen av alle fysiske kroner, elektroniske kroner mellom bankene og ulike bankinnskudd.

PENGEMENGDEN: I 2012 var den norske pengemengden rundt 1.700 milliarder kroner.

 

Tilliten til den norske kronen som byttemiddel hviler på en tillit til at Norges Bank ikke begynner å kjøre seddelpressen, men det har vi ingen garanti for. En norsk krone gir oss ingen annen trygghet enn at den blir akseptert som byttemiddel, i motsetning til det gamle systemet med gullstandard - der sentralbankene var forpliktet til å veksle inn valutaen mot gull.

Les mer: Gullstandard

Det finnes en rekke eksempler opp gjennom tiden på at nasjonale valutaer har blitt null verdt nesten over natten. Da har det vært gull å ha gull. Spørsmålet er om bitcoin kan få samme rolle, men det gjenstår å se i en internasjonal finansiell krise.

Etter enorm kursoppgang er det selvsagt fristende å kaste seg på bølgen og kjøpe bitcoin.

Gjennom bankvesenet er ikke det så enkelt. På DNBs valutakalkulator får du eksempelvis enkelt kursen på gambiske dalasi, men ikke på bitcoin.

Men du kan kjøpe bitcoin hos ulike meklere, og prisen akkurat nå er 116.000 kroner for en bitcoin.

I amerikanske dollar er kursen 10-doblet på et halvår.

KURSRAKETT: Bitcoin-kursen har eksplodert de siste månedene.

 

Så da er det vel bare å selge leiligheten, og satse alle pengene på bitcoin?

Slett ikke!

Husker du pins-feberen under Lillehammer-OL? 

FRA NULL TIL TUSEN TIL NULL: Under Lillehammer-OL gikk prisen på pins til værs, for så å falle til bunns.

 

På kort tid gikk det fra å være gratis suvenirer til å bli samleobjekter og verdt tusenvis av kroner. Sjeldne pins ble vurdert som spesielt verdifulle, og det dukket opp spesialforretninger for pins både på Lillehammer og i Oslo. 

På feberens formtopp ble pins akseptert som et byttemiddel, men så gikk luften ut av ballongen, og pinsene ble vurdert som det de var - noen enkle metallgjenstander. Verdien sprakk som tempoet til en dårlig trent birkebeinerløper.

Historien er full av lignende spekulative bobler, og det mest kjente er det såkalte tulipankrakket.

Ved tusenårskiftet kostet gull under 10.000 dollar per kilogram, og verdien steg jevnt og trutt til nær 60.000 dollar i 2011, for så å falle til 40.000 dollar per kilogram i dag.

Gull har den fordelen at det også er et metall som kan brukes til smykker og industrielle formål.

Bitcoin har dessverre ikke den tryggheten, og kan i prinsippet bli null verdt hvis folk mister tilliten til byttemiddelet.

Så det er den gamle gode leksa:

  • Ikke invester mer enn du har råd til å tape.
  • Forstå at stor gevinst også betyr stor risiko.

Selv om det snart er jul, så er det ingen grunn til å tro på julenissen i valutamarkedet.

Hva mener du? Er du fristet til å satse på bitcoin, eller synes du det virker for risikabelt?

Hva gjør Venstre med regjeringen?

ÅRETS JULEØNSKE: Venstre-leder Trine Skei Grande i regjeringen. Foto: Mona Lindseth, Venstre.

 

Foreløpig er det en spekulasjon hva som vil skje med Venstre i regjeringen. Så la oss spekulere.

Denne helgen har Venstre både sentralstyremøte og landsstyremøte. Der kommer trolig en avklaring om partiet vil inn i regjeringen eller ikke.

Mitt tips: Venstre vil inn i regjeringen.

Begrunnelsen er enkel: Venstre reddet valget ved å tone flagg og støtte Erna Solbergs regjering. Partiets oppslutning har også holdt seg godt på gallupene etterpå. Dessuten gir det vesentlig mer makt å sitte i regjeringen, enn å være støtteparti på Stortinget.

Hvis Venstre skal inn i regjeringen, vil partiet etter alt å dømme få tre statsrådsposter. 

Mitt tips: Miljøvernministeren, kunnskapsministeren og næringsministeren

Begrunnelsen: Både Erna Solberg og Jens Stoltenberg har erfart at det er smart å gi partiene ansvar for sine hjertesaker. For Venstre er det miljøvern og skole, så de er bankers. Men både integrering, bistand og et mulig nytt klimadepartement kan være mulig.

Venstre vil trolig kreve fire statsråder, men det får de neppe.

I dag er det 19 statsråder. Høyre har 11 og Fremskrittspartiet har 8. 

Nå avgjøres ikke diskusjoner i regjeringen med håndsopprekning, men ved at statsministeren tar avgjørelsen. 

Likevel: Hvis «kjøttvekta» på Stortinget skal avgjøre, vil Høyre få 11, Frp 6 og Venstre 2.

Hvis Høyre nøyer seg med å ha flertall, blir det 10 til Høyre, 6 til Fremskrittspartiet og 3 til Venstre.

Det er også det mest sannsynlige utfallet.

Men kanskje er dette bare et ønskedrøm for en som stemte Venstre ved valget.

Det mener i hvertfall radiomannen Anders Høglund i denne podcasten:

En liten finesse: Kanskje vil Høyre beholde Torbjørn Røe Isaksen i regjeringen, ved å dele Kunnskapsdepartementet, og laget et nytt departement for forskning og høyere utdannelse. Da får vi 20 statsråder - fordelt etter «kjøttvekta».

 

 

Hvem skal så bli Venstres statsråder?

Mitt tips: Trine Skei Grande, Sveinung Rotevatn og Guri Melby.

De to første er de sikreste kortene. Venstre-leder Trine Skei Grande har solid bakgrunn fra skolepolitikken, og blir ny kunnskapsminister. 

Den sentrale Venstre-politikeren Sveinung Rotevant falt ut av Stortinget, og blir trolig hentet inn igjen - mest sannsynlig som næringsminister.

Venstre vil også ha miljøvernministeren, og da er mitt tips Ola Elvestuen eller Guri Melby. 

Abid Raja er nyvalg til Stortingets presidentskap, og nestleder Terje Breivik er sentral i finanspolitikken og trengs i stortingsgruppa.

Hvis Ola Elvestuen blir statsråd, kommer hans vara -  Guri Melby - inn på Stortinget.

Likevel holder jeg en liten knapp på at de velger Guri Melby. Hun sitter i sentralstyret, har lang erfaring fra Oslo-politikken, men er kvinne og trønder - og har vært byråd for miljø og samferdsel i Oslo - det har for øvrig også Ola Elvestuen vært.

 

Hva tror du? Er du enig i denne analysen, eller mener du den sporer fullstendig av?

Feigt å ofre elevenes frihet

BØR SETTE NED FOTEN: Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, bør kategorisk slå fast at skolene ikke kan akseptere at innvandrerbarn holdes borte fra gymnastikk eller skoleturer. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

At Oslo-skoler bøyer av for foreldre som nekter barna å bli med på skoletur, er uakseptabelt. 

Stadig kommer det historier om klasseturer det ikke blir noe av, fordi barn med innvandrerbakgrunn nektes av foreldrene å være med.

Dette plasserer lærerne og skolen i en umulig situasjon, og løsningen blir ofte minste motstands vei:

  • Enten drar klassen uten elevene det gjelder.
  • Eller så dropper man hele skoleturen.

Begge deler er uakseptabelt og i strid med verdiene i den norske fellesskolen.

Det er rett og slett feigt å ofre elevenes frihet for å unngå konflikter med konservative foreldre.

Den siste runden begynte med et sterkt innlegg skrevet av en mor, Inga Ragnhild Holst, i Aftenposten.

Det skapte en stor diskusjon da det ble publisert i 2015, og debatten har blusset opp igjen på sosiale medier i den siste tiden, der innlegget er delt på nytt.

Les innlegget: Slutt på skoletur med overnatting i Oslo øst?

«Det ble ikke noe av klasseturen til sønnen min. Fordi foreldre med innvandrerbakgrunn sa nei. Fordi demokratiet virker», skrev hun i innlegget.

Andre forteller lignende historier, blant annet et eksempel hvor innvandrerbarn blir igjen på skolen og går i andre klasser, mens resten av klassen er på overnattingstur.

Pussig nok har verken Utdanningsforbundet, Kommunale Foreldre Utvalg (KFU) eller Foreldreutvalg for grunnopplæring hørt om dette, ifølge en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.

Det kan bare ha to mulige forklaringer: Enten så lyver de foreldrene som forteller at dette foregår, eller så har disse institusjonene dårlig oversikt over hva som skjer på skolene i Oslo.

 

 

Rektor Halvor Holm ved Jordal skole bekrefter uansett at skolen nå legger skoleturen maksimalt to timer fra Oslo, slik at elever som vil kan dra hjem om kvelden. 

Spørsmålet er om dette er elevenes ønske, eller om det er foreldrenes.

Nettopp forholdet mellom integrering og sosial kontroll er kjernen i Iram Haqs rystende film «Hva vil folk si?», som mange har sett nå i høst. Den viser hvor viktig det er at skolen står opp for elevenes rettigheter, og ikke bøyer av for ønske om kontroll og mindre integrering.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

I Norge har barn både en rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det er en rett og plikt fra kalenderåret barnet fyller 6 år, og til det går ut av 10. klasse.

Skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse overbevisning, og elevene kan fritas for deler av undervisningen hvis den oppleves som utøving av en annen religion.

Men Opplæringsloven gir ingen rett til å la være å delta i undervisningsaktiviteter som en skoletur med «De hvite bussene». Når skolene er ettergivende i slike saker, så bidrar de til å gi økt sosial kontroll med barna.

Nettopp dette er poenget til Azra Galini, som etter 45 år i Norge har fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine - blant annet ved å nekte dem å ha gymnastikk eller reise på skoleturer. Det er ille når skolen aksepterer dette stilltiende for å slippe konflikter.

Muslimske mødre må stå opp for friheten til døtrene

Etter 45 år i Norge har Azra Galini fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine. NETTAVISEN MENER: Det er en modig utfordring den muslimske, pakistanske firebarnsmoren stiller til andre muslimske mødre. Ikke påtving barna deres et levesett som gjør dem ulykkelige.

Jeg har hørt mange barn fortelle lignende historier fra mange skoler i Oslo, og nekter å tro at ikke rektorer og foreldrerepresentanter vet at det foregår. Det samme foregår i idrettslag.

Hvis de stilltiende aksepterer at skolen bidrar til dårligere integrering, så velger de feighet fremfor å stå opp for barn som trenger støtte.

Det eneste rette må være å stå fast på at gymnastikk og skoleturer er obligatoriske, og at det får konsekvenser hvis barna tvinges til å skulke fordi foreldrene ikke vil at de skal bli «norske».

Hva mener du? Bør det være frivillig å være med på skoleturer eller gymnastikk, eller er det obligatoriske deler av undervisningen som alle må delta i?

Slik vil De Grønne fjerne biltrafikk

HARDE VIRKEMIDLER: Miljøpartiet De Grønne og partiets nasjonale talsmann Rasmus Hansson, vil bruke harde virkemidler for å bli kvitt bilkjøring. (Foto: Svein Kjøde/sitat fra MDGs alternative statsbudsjett).

 

Miljøpartiet De Grønne har fått blod på tann, og vil ta i bruk kraftige virkemidler for å skvise bort privatbilene.

Norske biler blir stadig tryggere og utslippene synker og synker per kilometer.

Likevel er bilen blinket ut som en hovedfiende i det alternative statsbudsjettet til Miljøpartiet De Grønne:

  • Partiet foreslår 6,5 milliarder kroner i nye bilskatter.
  • Avgifter på bensin og diesel skal økes med 8,5 milliarder kroner.
  • Bompengene i distriktene skal bli en halv milliard dyrere.

Dette er noen av hovedpunktene i budsjettforslaget. 

Eller som det heter: «Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker».

Det er ingen tvil om at  De Grønne mener alvor med å bli kvitt bilene, og det viktigste virkemiddelet er å gjøre det dyrere å kjøpe og bruke bil.

Så skal det nevnes at 6,8 milliarder av pengene de henter inn, skal betales tilbake til innbyggerne som en såkalt «klimabelønning».

Her er forslaget: MDGs alternative statsbudsjett

I praksis er det en ekstraskatt fra bilister  til ikke-bilister, eller som MDG formulerer det: «innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner (...)».

Norge har i dag rundt 2,6 millioner privatbiler, og bileierne betaler allerede i dag store beløp til statskassen for transportmiddelet. For 2018 er statens samlede inntekter for bilavgifter beregnet til rundt 45 milliarder kroner.

Bilavgiftene var på topp i 2008, og er satt ned både av den rødgrønne regjeringen fra 2009-2013, og av den borgerlige regjeringen de siste fire årene.

Her er en god oversikt: Skatter, avgifter og toll 2018

Dersom Miljøpartiet De Grønne kommer i posisjon, vil pilene gå rett i taket.

Spørsmålet er hva partiet vil få makt til å gjennomføre dersom de kommer på vippen (som ikke var så langt unna ved stortingsvalget nå i høst). 

Det alternative statsbudsjettet foreslår ikke bare en kraftig økning i bilavgiftene - Miljøpartiet De Grønne foreslår også å kutte 5,0 milliarder kroner og legge ned veiutbyggingsselskapet Nye Veier AS.

 

 

«Regjeringens enøyde satsing på motorveier vil binde opp milliarder av kroner som vi heller ønsker å bruke til en storsatsing på jernbane, kollektivt, sykkel, fotgjengere og en elektrifisering av vei og sjøtransporten (i tillegg til å føre til en massiv økning av bompengetakstene også i spredtbebygde strøk (..)», heter det i budsjettforslaget.

Miljøpartiet De Grønne vil flytte 500 millioner fra veibygging til gang og sykkelveier, og foreslår også å bruke 500 millioner kroner på å subsidiere elsykler.

HØYERE BOMPENGER: Miljøpartiet De Grønne vil fjerne tilskuddsordningen som skal gjøre bompengene utenfor byene lavere. Summene overfor er i millioner kroner.

Til gjengjeld vil partiet fjerne tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byene.

Det betyr 516 millioner kroner i økte bompenger for bilistene i distriktene.

Her kan du mer: Bompengereformen: Ny tilskuddsordning vil redusere bompengebelastningen for bilister utenfor byområdene med 500 millioner kroner årlig

Miljøpartiet De Grønnes mål er at alle nye biler fra og med 2020 er nullutslippsbiler. Det er neppe realistisk, og det kan bli tungt nok å få til regjeringens mål om at det samme skal skje innen 2025.

HÅRETE MÅL: Miljøpartiet De Grønne vil at alle nye biler allerede i 2020 skal være nullutslippsbiler.

Miljødirektoratet har regnet på effekten av ulike tiltak for å få ned klimagassutslipp i Norge, og de mener at overgang til nullutslippsbiler vil få stor effekt, men at det er krevende å nå målet før 2025. 

Her kan du se prisen på ulike tiltak: Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

Sammenfattet foreskriver Miljøpartiet De Grønne en knallhard kur mot bilisme:

  • Bensin- og dieselbiler skal bli dyrere, bompengene skal opp i distriktene, og det skal bli dyrere å kjøre bil.
  • På toppen kommer en «straffeskatt» for bileiere, som så skal deles ut til alle innbyggerne.

Uansett: Ingen kan være overrasket over at Miljøpartiet De Grønne vil bli kvitt biltrafikk, men det interessante med statsbudsjettforslaget er at det viser hva partiet er villig til å gjøre for å få det til.

Det eneste som gjenstår er nok stemmer eller en vippeposisjon på Stortinget.

De var ikke så langt unna ved valget nå i høst.

Hva mener du? Er det riktig å gå så hardt til verks mot privatbilister?

Et kjøttbein for eks-politikere

TRE AV FEM ER EKS-POLITIKERE: Fra venstre sekretær Olav Njølstad, Tone Jørstad, Thorbjørn Jagland (eks-politiker), Inger-Marie Ytterhorn (eks-politiker), Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder og tidligere statssekretær). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

La oss være ærlige og si det som det er: Nobelkomiteen har vært et kjøttbein for lang og tro tjeneste i politikken.

Det er underholdende å følge den politiske debatten etter at Fremskrittspartiet lanserte Carl I. Hagen som deres kandidat.

Carl I. Hagen tar det som en personlig fornærmelse og oppfører seg som han «fortjener» å sitte i komitéen, mens motstanderne kaster opp halvsannheter og nye prinsipper for å holde ham ute.

Og det er tilsvarende interessant at det nesten ikke har vært debatt om Senterpartiets nominasjon av Anne Enger.

Disse to politikerne har nemlig en ting til felles - de har hatt lange politiske karrierer, og vært omtrent usynlige i utenriks- og fredspolitikken.

Anne Enger har endog vært organisert motstander av EU - som fikk prisen i 2012.

Det er altså verken fredsengasjement eller en brennende interesse for internasjonal politikk som ligger bak forslagene om Anne Enger og Carl I. Hagen.

Oppnevnelsene følger en gammel og dårlig tradisjon for å ta vare på tidligere politikere, snarere enn å velge de beste kandidatene fritt.

Nå mener jeg ikke at folk automatisk mister klokskap og dømmekraft av å sitte på Stortinget - tvert imot. Men det er heller ikke slik at Stortinget er det eneste stedet å rekruttere fra.

At nesten bare eks-politikere sitter i komiteen er en standard Stortinget har valgt selv.

Det står ingenting i Alfred Nobels testamente om at han foretrekker tidligere politikere. Heller ikke trenger medlemmene å være norske statsborgere.

Likevel har altså Stortinget snevret inn utvalget til i hovedsak å gjelde avtroppende norske politikere.

Det er svært uheldig for det faglige nivået i komiteen, og men ikke minst for komiteens uavhengighet.

Carl I. Hagen raser mot nobeldirektøren

Carl I. Hagen reagerer sterkt på nobeldirektør Olav Njølstads uttalelser om Hagens nominasjon.

Debatten om Carl I. Hagen har vist at det slett ikke har vært noe gjennomført prinsipp at sittende stortingsrepresentanter ikke kan velges inn.

Det har skjedd mange ganger.

Les saken: Jagland og Valle satt på Stortinget og i Nobelkomiteen samtidig

Les mer: Her er alle tidligere medlemmer av Nobelkomiteen

Ytterhorn møtte på Stortinget mens hun satt i Nobelkomiteen

I mai 2001 møtte Frps Inger-Marie Ytterhorn som vararepresentant på Stortinget. To år før var hun valgt inn i Nobelkomiteen. Arbeiderpartiet reiste onsdag på nytt prinsipielle innvendinger mot at Fremskrittspartiet samme dag nominerte Carl I. Hagen til Frps plass i Nobelkomiteen.

Likevel er det en utvikling de siste årene som en oppnevnelse av Carl I. Hagen vil være et brudd mot, og det er en gradvis endring av komiteen til flere ikke-politikere.

Den utviklingen bør ikke bare gå sin gang - den bør forsterkes. Og det er skuffende at Fremskrittspartiet skrur klokken tilbake.

For meg handler ikke det om Carl I. Hagen kan gjøre en god jobb eller ikke, men om vi virkelig trenger å plassere avtroppende politikere i slike verv.

 

Både for Nobels fredspris og for den norske stat er det hensiktsmessig at prisen oppfattes som fri og uavhengig av norske myndigheter, jfr boikotten fra Kina.

Av de fem som møter i dag, er filosof Henrik Syse ved Institutt for fredsforskning og tidligere direktør for Falstadsenteret, Tone Jørstad, ikke først og fremst kjent som politikere. De tre andre medlemmene er tidligere statssekretær, stortingsrepresentant og statsminister.

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet burde bidratt til å gjøre Nobelkomitéen enda mer frikoblet til den politiske eliten i Norge, men begge partiene falt for fristelsen til å gi et verv til en tidligere partitopp.

Slik det ser ut nå, vil et flertall på Stortinget slå fast et prinsipp om at ingen vararepresentanter til Stortinget kan velges til Nobelkomitéen.

Det blir en slags lex-Carl I. Hagen.

Prinsipprytteriet hadde vært mer ærerikt om man også uttalte klart og tydelig at Nobelkomitéen primært bør inneholde personer som gjennom lang tid har vært engasjert i fredsarbeid, eller utenrikspolitikk og løsning av internasjonale konflikter - og ikke dominert av eks-politikere fra Stortinget.

Hva mener du? Er det et problem at Nobelkomitéen er for nært knyttet til norske politiske myndigheter, eller er det en fordel at tidligere politikere dominerer?

Tøff motvind for Jonas Gahr Støre

MISTER STØTTE: Under halvparten av Arbeiderpartiets egne velgere mener at Jonas Gahr Støre gjør en god jobb. (Foto: Bernt Sønvisen).

Problemet for Jonas Gahr Støre er at han også er svekket blant sine egne velgere.

«Krisetall for Jonas. Tilliten stuper», er tittelen i Dagbladet på Ipsos meningsmåling om de ulike partilederne.

Bare 25 prosent av velgerne mener at Jonas Gahr Støre gjør en god jobb. Det er ille nok, men den største utfordringen er at det nå er et mindretall blant Arbeiderparti-velgerne som mener han gjør en god jobb.

Kontrasten til statsminister Erna Solberg er enorm: På hjemmebane i Høyre mener 96 prosent at hun gjør en god jobb. Og blant folk flest er 68 prosent - altså mer enn 2/3 av velgerne - det samme.

Erna Solberg står fjellstøtt, Jonas Gahr Støre på leirføtter.

Likevel har Arbeiderpartiets partileder rett når han sier at «disse tallene følger av valgresultatet». Det samme kunne Jens Stoltberg sagt etter katastrofevalget i 2001, men han kom tilbake - og fikk totalt ti år som statsminister i Norge. 

 

 

Overfor Dagbladet sier Jonas Gahr Støre at han er klar for å lede Arbeiderpartiet inn mot valgene i 2019 og 2021. Samtidig er det en gryende opposisjon internt i partiet, og flere spørs seg om partilederen er riktig person for å gjenreise partiet. Alternativet er Trond Giske eller Hadia Tajik.

Maktkampen i Ap har knapt begynt

Arbeiderpartiet setter inn sitt tyngste skyts på områder der de vil angripe regjeringen de neste fire årene. At Trond Giske overtar som finanspolitisk talsmann, er ikke først og fremst en vraking av Marianne Marthinsen, men et uttrykk for hvor partiet ønsker å bruke sine toppolitikere i den kommende stortingsperioden: Partileder Jonas Gahr Støre blir parlamentarisk leder og fortsetter i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet bommet totalt i årets valgkamp, og velgerundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning viser at partiet ikke hadde såkalt sakseierskap til de viktigste sakene - slik Senterpartiet «eier» distriktspolitikken, mens Fremskrittspartiet «eier» innvandringspolitikken.

Undersøkelsen tyder på at Arbeiderpartiet tapte eierskap på viktige saker som helse-, skatt- og sysselsetting.

Inntrykket av en uklar politikk ble forsterket av en uklar partileder.

Veien til gode valg i 2019 og 2021 er klare standpunkter i saker som velgerne er opptatt av, og en partileder som bærer politikken.

Dit har både Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre en lang vei å gå i motvind.

Hva mener du? Er Jonas Gahr Støre den rette til å lede Arbeiderpartiet inn i de neste valgene?

Sjikane, trusler og journalistikk

HAR ANSVARET: Byrådsleder Raymond Johansen har totalansvaret innstrammingen i bilkjøring og parkeringsplasser i Oslo.

 

Nettavisen skal drive kritisk journalistikk, men ikke bidra til sjikane og trusler. Så enkelt, så vanskelig.

Den siste uken har Nettavisen fått verbale skyllebøtter, særlig fra venstresiden.

Kjernen i kritikken er at vi i for stor grad har holdt byråd Lan Marie Berg ansvarlig for innstramming i bilkjøring og parkering i Oslo, og at vi har bidratt til sjikane og trusler i kommentarfelt og på sosiale medier.

Noe av kritikken er berettighet, og den tar vi til oss.

Selv om byråden er politisk ansvarlig, så har det vært for sterk fokus på henne - og for lite vekt på at byrådsleder Raymond Johansen og et samlet rødgrønt byråd står bak de upopulære tiltakene.

Det er ingen tvil om at Nettavisens journalistikk og kommentarer har irritert det sittende byrådet og deres støttespillere.

Men det må de finne seg i når de lar et parti med 8,1 prosent av stemmene bak seg, komme i en vippeposisjon og få makt til å gjennomføre tiltak som rammer mange menneskers hverdag og lommebok. 

Nettavisen kommer til å fortsette med journalistisk dekning av byrådets samferdselspolitikk - og vi kommer ikke til å la oss presse til å slutte med kritisk søkelys på dyrere bompenger, forsøk på å sabotere en nødvendig utbygging av E18 vestover, unødvendig fjerning av parkeringsplasser eller bevaring av politikernes egne privilegier.

Når en kommentator skriver at Nettavisen er avisen for dem som elsker bil og hater Miljøpartiet De Grønne, så er det for enkel retorikk.

Ikke elsker vi bil, og ikke hater vi MDG.

Men folk flest har bil og stemmer ikke Miljøpartiet De Grønne.

Sånn sett er Nettavisen avisen for folk flest, og det er god journalistikk å utfordre makthaverne.

  • Jeg har respekt for Lan Marie Berg fordi hun er en idealist som gjennomfører en politikk hun tror på.
  • Jeg har ingen respekt for folk som sjikanerer eller truer henne. De kan stemme på noen andre.

Nettavisen gjorde en feil da vår deling av en sak om økt bilbruk blant byrådene på Facebook ble en kritikk mot MDGs miljøbyråd. At den misvisende vinklingen så ble spredt og kommentert i sosiale kanaler utenfor vår kontroll, er ikke bra.

Nettavisen tar avstand fra hets mot MDGs Lan Marie Berg

Nettavisen har møtt motbør i sosiale medier etter at mediehuset tirsdag kveld publiserte en artikkel om at byråd Lan Marie Bergs bilbruk har økt kraftig. Bergs samboer Eivind Trædal er tydelig kritisk til artikkelen og mener Nettavisen bidrar til ekstremt personfokus og aggresjon mot samboeren.

Et reelt behov for økt sikkerhet er noe annet enn forskjell på liv og lære. Det var ekstra uheldig når MDG-byråden selv ønsker å gå eller sykle, men tvinges til bilbruk av sikkerhetsgrunner.

Her gjorde Nettavisen miljøbyråd Lan Marie Berg en urett.

Men å skrive om gratis parkering i Rådhusgarasjen og økt bilbruk blant byrådene, er journalistikk - slik det også er journalistikk å påpeke at det rødgrønne byrådet etter to år fortsatt kjører rundt med piggdekk i en av markedets mest forurensende biler.

Les saken på VG: Ap-Raymond vil strupe bilbruken - kjøres selv i Luksus-Audi med sjåfør

Men det var urimelig å henge kritikken på MDGs miljøbyråd, og ikke på byrådsleder Raymond Johansen.

Det har vi beklaget, og det gjentar jeg gjerne her også.

Derimot beklager jeg ikke at Nettavisen er opptatt av hverdagen til Oslos innbyggere, og forteller hvordan dyr parkering og høye priser i bomringen slår ut usosialt for folk som må bruke privatbil for å få dagen til å gå opp. Eller hvordan mislykkede "kontorarbeidsplasser" og prikker i gatene har kostet kommunen millionbeløp.

Nettavisen har ikke skapt irritasjonen og frustrasjonen blant folk. Det kommer godt frem av engasjementet på sosiale medier at mange er rasende over at et lite parti med under ti prosent av stemmene har fått så mye makt. 

Det er skivebom å skyte på budbringeren hvis det er de politiske vedtakene og tiltakene som irriterer.

Miljøpartiet De Grønne falt fra over 26.000 stemmer i Oslo ved kommunevalget i 2015, til 21.800 stemmer ved valget nå i høst.

Begeistringen har kjølnet, og det kan ha med politikken å gjøre.

Nettavisen tar ansvar for vår journalistikk og våre redaksjonelle kommentarer, men ikke for velgernes irritasjon over det de oppfatter som dårlige og unødvendige tiltak. 

Vi har bloggere fra alle sider i politikken tilknyttet oss, og deler åpenbart ikke alltid deres meninger - like lite som en papiravis kan tas til inntekt for hva eksterne kommentatorer skriver under eget navn i avisen, eller innsendere til leserbrevspalten. 

Vi ønsker en fri debatt og aksepterer knallhard uenighet og friske meninger.

Nettavisen skal drive kritisk journalistikk, men ikke bidra til sjikane og trusler.

Så enkelt, så vanskelig.

Hva mener du? Har Nettavisen vært for kritisk i vår dekning av dyrere bompenger og fjerning av parkeringsplasser i Oslo, eller synes du det har blitt for mye fokus på miljøbyråden fra Miljøpartiet De Grønne?

Klokt å fjerne provoserende gratisparkering

UNØDVENDIG PROVOSERENDE: Byrådsleder Raymond Johansen bør fjerne gratis parkering på Rådhuset og kjøpe utslippsfrie biler.

Byrådet i Oslo gjør klokt i å fjerne politikernes egne privilegier og gratisparkering.

Mens Byrådet fjerner parkeringsplasser i byen og skrur opp prisen på beboerparkering, har de selv gratis parkeringsplasser under Rådhuset og bruker kommunens biltjeneste flittig.

Dette provoserer mange bilister som opplever at deres hverdag har blitt vanskeligere. Derfor er det fornuftig at Byrådet nå strammer inn på egne privilegier.

- Jeg ser ikke noe grunn til av vi politikere skal ha spesielle privilegier, sier gruppeleder Harald A. Nissen i Miljøpartiet De Grønne til Aftenposten.

Les mer i Nettavisen: Byrådspartiene vil fjerne den kontroversielle gratisparkeringen

Nettavisen har hatt flere saker om politikernes gratisparkering, og lesernes engasjement tyder på at politikernes særfordeler ikke blir forstått og akseptert hos mange velgere. 

Fjerner 700 p-plasser i Oslo: Her parkerer politikerne helt gratis

De folkevalgte parkerer innendørs mens folk utenfor leter etter parkeringsplass. OSLO RÅDHUS (Nettavisen): Det rødgrønne byrådet i Oslo skal fjerne nærmest all gateparkering innenfor Ring 1 i Oslo sentrum. Men selv beholder de sine egne parkeringsplasser i garasjeanlegget på rådhuset. Der kan de parkere tørt og gratis på sin egen parkeringsplass.

Nå er det mer enn to år siden det rødgrønne Byrådet overtok, og det burde være tilstrekkelig tid til å gjøre noe med både gratisparkeringen og byrådenes bruk av klimaversting-biler. 

Det er et godt prinsipp at politikerne opplever samme virkelighet som den de vedtar for andre. 

Byrådet ble valgt inn på en plattform der man ville bilkjøring i sentrum til livs, og må få respekt for å stå på sine valgløfter - selv om det er upopulært. Slik er demokratiet, og velgerne får en ny sjanse ved neste valg hvis de misliker utviklingen.

Det store spørsmålet er hva som nå skal skje med Rådhusgarasjen. Et alternativ er å gjøre den om til en sykkelparkering for folk som arbeider i området. Både Miljøpartiet De Grønne og Rødt støtter den tanken, mens Arbeiderpartiet er skeptisk ut fra sikkerhet.

Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen er derimot enig i at gratis parkeringsplasser for politikere skal bort. - Det er heller ikke noe poeng i at politikere og toppbyråkrater skal parkere gratis, sier han til Aftenposten.

De gratis parkeringsplassene forsvinner ikke før til neste år, og foreløpig er det uvisst om - og eventuelt når - toppolitikerne bytter ut den forurensende bilparken med utslippsfrie biler.

Byrådsleder Raymond Johansen har hatt nesten 200 oppdrag med sjåfør siden nyttår - og også ordføreren og de andre toppene bruker bilparken hyppig. 

Les mer: Kjøreoppdrag fra Rådhusets forvaltningstjeneste

Både av praktiske grunner og for sikkerhetens skyld er det bra at Oslo-byrådene har en biltjeneste som kan frakte dem til ulike oppdrag i byen. Men det understreker også at bilkjøring faktisk er praktisk, og at ikke alle steder i hovedstaden er godt dekket av kollektivtransport.

Å få ned unødvendig bilkjøring og øke andelen på sykkel og kollektivreiser, er en målsetning alle bør kunne stille seg bak. 

Derfor er det bra at Byrådet fjerner ordninger som er unødvendig provoserende.

Hva mener du? Er det greit at politikerne har parkering på Rådhuset, eller bør garasjen heller brukes til sykkelhotell?

Vipps får stålkontroll

BLIR SLÅTT SAMMEN: konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen, Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken, Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN på vegne av SpareBank 1-alliansen og. Rune Bjerke, konsernsjef i DNB og styreleder i Vipps. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

 

Norske banker har vært verdensledende i samarbeid til glede for forbrukerne. Nå får Vipps stålkontroll.

Norske selskaper får ofte kritikk for å være tafatte og at de lar seg «spise» av raske, internasjonale giganter.

Dagens nyhet om at Vipps, BankAxept og BankId slår seg sammen er et eksempel på noe helt annet - nemlig en fremtidsrettet og hurtig fremrykking for å komme aktører som Apple Pay i forkjøpet.

Potensialet er enormt:

  • Vipps kan samle så godt som alle betalinger i samme system.
  • Vipps kan bli enerådende på passord og sikker identifisering.

Dette er samtidig en avveining mellom konkurranse og brukervennlighet. Hvis en aktør har full kontroll over så godt som alle betalingsformidlinger, kan fristelsen bli stor til å ta seg godt betalt. 

STORE PLANER: Apple har store planer om å sikre seg kontroll over betalingsformidling.

Samtidig vil denne aktøren få en unik posisjon på å samle data om folk - det som gjerne omtales som medie- og annonsemarkedets «nye olje».

Og det kan godt være at neste skritt er her. MobiliD er allerede et samarbeid med telebransjen, men man mangler tilsvarende partnere innenfor mediene.

De to mest attraktive partnerne er Schibsteds SPiD og Amedias aID, som begge har rundt en million brukere.

 

 

Hva betyr dette for folk flest?

I fremtiden kan man drømme om at en kode er nok, og at man kan bruke mobil-id overalt. Man kan også håpe at betaling foregår likt og smertefritt i butikken, i nettbutikken, og når man skal betale telefon- eller avisabonnementsregningen. Samme identifikasjon virker allerede hos Altinn og Skatteetaten.

- De tre selskapene utgjør i sum en norsk suksesshistorie innenfor utvikling av finansteknologi, og har i dag mange millioner nordmenn som brukere. Nå vil vi slå sammen selskapene som i dag har hånd om hver sin del av betalingstransaksjonen og skape økt brukervennlighet og sterkere innovasjonskraft, sier styreleder i Vipps og konsernsjef i DNB Rune Bjerke i en kommentar.

Det er ingen tvil om at norske bankkunder har nytt godt av samarbeidet i banknæringen på tvers av konkurrenter. Alle kan bruke alle minibanker, og det er enkelt å overføre penger til kunder i andre banker. 

Vipps, så har de stålkontroll!

Hva mener du? Er dette en god nyhet for forbrukerne eller frykter du manglende konkurranse og økt kontroll hos en aktør?

Beboerparkering er en straffeskatt

MYE DYRERE: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) krever nesten fem ganger mer for beboerparkering enn Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H).

Politikerne i de største byene har funnet en ny melkeku: Folk må betale tusenvis av kroner for å parkere utenfor der de bor.

Mandag forsvinner 4.700 gratis parkeringsplasser på Frogner i Oslo, og beboerne må ut med 3.000 kroner i året for å sette fra seg bilen.

Så kommer andre bydeler etter, slik at ialt 20.000 gratis parkeringsplasser skal bort.

I Oslo budsjetter man med 170 millioner kroner fra bileierne - og Oslo er på ingen måte verst i klassen:

  • Drammen: 3.300 kroner for første bil
  • Kristiansand: 4.200 kroner for første bil
  • Stavanger: 1.620 kroner for første bil
  • Bergen: 4.800 kroner for første bil
  • Trondheim: 5.100 kroner for første bil
  • Tromsø: 7.812 kroner for første bil

Det er altså nesten fem ganger dyrere å parkere bilen din utenfor hjemmet i Tromsø enn i Stavanger.

 

 

Her kan du lese mer om ordningene: Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø

Ikke bare varierer prisene mellom byene, men noen har også kraftig økte satser for bil nummer to og tre. I Trondheim koster det inntil 12.840 kroner i året å parkere utenfor hjemmet.

Oslo: Tidobler prisen for beboerparkering

Promotion med annonselenker Nå blir det beboerparkering over store deler av Oslo, men det vil koste deg dyrt. Oslo kommune har i flere år hatt en prøveordning med beboerparkering i flere bydeler. Nå skal ordningen innføres permanent, og samtidig skrus prisen kraftig opp. I dag koster et beboerparkeringskort 300 kroner i året.

Å gi beboerne fortrinnsrett til å parkere ved sitt eget hjem er fornuftig. 

- De fleste beboerne vil oppleve at boligsoneparkering betyr mer ordnet parkering og et triveligere bomiljø, skriver Stavanger Parkering helt riktig på sine sider.

Men det betyr ikke at byene må gjøre det til en inntektskilde som gir bileierne en straffeskatt som trolig beløper seg til over en milliard kroner i året i de store byene.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Anne Sofie Durkis i Bymiljøetaten i Oslo skal pengene i første omgang gå til å dekke utgifter ved å innføre ordningen.

- Pengene vi får inn, skal i første omgang dekke utgifter til å innføre ordningen. Når investeringene er nedbetalt, kan pengene bli en del av parkeringsfondet, sier hun til Aftenposten. Men først skal de sette opp flere hundre billettløse parkeringsautomater og skilter.

Prinsippet om å gi beboerne forrang til gateparkering der de bor, er bra. Men ikke hvis det er et skalkeskjul for å innføre en straffeskatt for å eie bil. I så fall kjempes krigen mot bilismen under falsk flagg.

Hva mener du? Er du for beboerparkering, og hva bør i så fall prisen være?

Boligprisfallet er politisk bestemt

POLITISK SKAPT NEDGANG: Boligprisene i Oslo har falt 14 prosent etter at finansminister Siv Jensen strammet inn på bankenes muligheter til å gi boliglån. (Foto: Frp).

Unge folk som kjøpte en liten leilighet i Oslo for et år siden, har nå tapt egenkapitalen sin.

Det er en forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

På samme måte er det en stor forskjell på å ta en pause i boligprisøkningene, og å vedta et boligprisfall som slår kraftig inn for de som strakk økonomien og kjøpte seg en liten leilighet med 15 prosent egenkapital sist vinter.

- Førstegangskøperne i Oslo fra i fjor høst har allerede «tapt» egenkapitalen, ifølge Eiendom Norge.

Dette er et resultat av boliglånsforskriften, som ble innført av finansminister Siv Jensen 14. desember 2016 - og som etter planen skal vare ut juni neste år.

Forskriften sier at kundene skal tåle 5 (fem!) prosents renteoppgang, ha minst 15 prosent egenkapital, og ikke kan låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

I Oslo er det en særregel som krever at folk som eier to eiendommer må ha minst 40 prosent egenkapital på bolig nummer to.

I tillegg er rommet for skjønn mye mindre i Oslo enn i resten av landet, ifølge forskriften.

Resultatet har ikke latt vente på seg.

KILDE: Eiendom Norge

Det interessante er at boligprisfallet er politisk vedtatt, og ikke styrt av boligmarkedet.

Nedgangen startet samtidig med at finansminister Siv Jensen iverksatte den såkalte boliglånsforskriften som tvang bankene til å si nei til mange låntakere, selv om de på kort sikt har råd til å sitte med lånene.

Du kan lese mer her: Veiskille i boligmarkedet? (presentasjoner)

- Nedgangen i boligmarkedet vil forsterke usikkerheten blant boligkjøperne, og vil bidra til fortsatt svakt salg i nyboligmarkedet, mener Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.

Fra en rekke hold kommer det nå bekymringer - ikke bare for boligmarkedet og boligkjøperne, men også for norsk økonomi generelt.

Boliginvesteringer er på størrelse med oljeinvesteringene, og et kraftig fall i nybygging kan gi fall i norsk økonomi og høyere arbeidsledighet.

Både Finans Norge og eiendomsbransjen ønsker at boliglånsforskriften fjernes eller mykes opp når den går ut i juni 2018. Enkelte ønsker også at den skal modereres allerede nå, for ikke å få stopp/start-effekter i boligmarkedet.

 

 

Selv om prisene på boliger har økt, så bruker ikke nordmenn en større del av lønnen på å eie bolig og betjene boliglån. Årsaken er rekordlave renter, og alle økonomer er enige om at rentene kommer til å forbli lave i flere år fremover. Det betyr at nye boligkjøpere har råd til å betjene mer enn 5,5 ganger inntekten i lån dersom de binder renten eller forsikrer seg på annen måte.

Akkurat nå stiger prisene i Oslos randsoner, noe som betyr at boligkjøperne flytter unna den spesielt strenge boliglånsforskriften i Oslo. Utbyggerne svarer med å holde igjen på nybygging, og det vil før eller siden gi en prisrekyl oppover igjen.

Foreløpig er det for hardt å si at boliglånsforskriften innebærer at man har hugget hodet av seg. Men når barberingen har blitt til blødning, er det på tide å stoppe opp.

Politikerne ønsker vel ikke et politisk skapt boligkrakk?

Hva mener du? Er du fornøyd med at boligprisene faller, eller mener du at politikerne bør holde fingrene unna og la markedet virke?

Norske barn til tortur i Somalia

SPERRET INNE: Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje til koranskoler i Somalia. Institusjonene minner om fengsler, barna blir lenket og slått. (Foto: Youtube).

 

Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje og mishandlet på koranskoler i Somalia.

NRKs avsløring ryster norske politikere.

Les saken: Norske ungdommer forteller: - Sperret inne, slått og lenket fast

Fra flere hold kommer samme historie: Barn av somaliske flyktninger i vesten blir sendt av sine egne foreldre - mot barnas vilje - til fengselslignende skoler der de blir mishandlet og indoktrinert.

- Fire menn kommer inn og begynte å gå rundt meg i sirkel. De hadde store balltrær, så lange som fra hoften og ned i bakken. De slo meg. Jeg falt. Jeg besvimte, sier en av ungdommene i reportasjen.

«Velkommen til Al Badriya, helvete på jord», var hilsenen fra en av de andre fangene.

HJERNEVASKES: Vestlige ungdommer blir tvangssendt til Somalia og plassert bak lås og slå, for å bli hjernevasket og opplært i Koranen. (Foto: Youtube).

Utlendingsdirektoratet forteller at de bare i 2016 ble kjent med over 30 tilfeller der norske ungdommer ble sendt mot sin egen vilje og etterlatt i Somalia.

- Jeg synes også barnevernet bør komme på banen. Dersom foreldrene ikke klarer å ta til seg råd eller veiledning, bør de miste foreldreretten, sier aktivisten Shurika Hansen til NRK.

Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug reagerte momentant, og har tatt initiativ til et hastemøte med flere statsråder allerede i dag.

Les mer på Nettavisen: Listhaug kaller inn til hastemøte etter å ha hørt fortellinger fra koranskole i Somalia

Det er all grunn til å ta saken alvorlig. Når norske ungdommer blir tvangssendt, torturert og innesperret mot sin egen vilje, så er det klare lovbrudd. Både straffeloven og barneloven kan brukes mot de som sender barn ut til mishandling på fengselslignende skoler i utlandet.

 

 

Den omtalte skolen ligger i Bosaso i Somalia, og i en skrytevideo på Youtube reklamerer skolen med sin jobb for å omvende barn som har blitt for vestlige til tradisjonelle, konservative muslimske verdier.

SPERRES INNE: Rektor Abdirasaq Ali Mohamed skryter åpenlyst av sin virksomhet. (Foto: Youtube).

På en utenlandsk fundraiserside forteller foreldrene til en gutt som døde på skolen en rystende historie.

Sønnen, som led av sukkersyke, ble angivelig satt på en celle, etter å ha blitt slått i hodet med en planke eller en jernstolpe.

Der døde han.

- Etter å ha undersøkt bakgrunnen for dette stedet og rektoren, har vi funnet ut at min sønn ikke er det første, men det femte barnet, som dør under hans omsorg via fysisk mishandling, hevder moren.

Felles for mange av historiene er at barna av de somaliske flyktningene har blitt påvirket av norske verdier og oppfører seg som norske ungdommer. Dette utfordrer verdiene til foreldrene, og i fortvilelsen lurer eller truer de barna med på reise til Somalia.

Ifølge siste statistikk er det nesten 30.000 voksne somaliere i Norge, og 13.000 norskfødte barn av somaliske innvandrere.

Selv om NRK og UDI forteller om noen titalls eksempler, så tyder det likevel på at de aller fleste somaliske foreldre oppdrar barna sine uten å tvangssende dem på koranskoler. 

Fra annen statistikk vet vi at somaliere er den innvandrergruppen som har flest utenfor yrkeslivet, og somaliere er jevnt over mer religiøse enn andre innvandrergrupper.

Men alt er ikke helsvart. Somaliere har for eksempel større tillit til norske myndigheter enn mange andre innvandrergrupper, og de er i gjennomsnitt flinkere til å lære seg norsk enn andre grupper.

- Hele 60 prosent av somaliske innvandrere oppgir at de snakker norsk hjemme. Det er like mange som de fra Tyrkia og Pakistan, som har relativt lang botid i Norge, sier Kjersti Stabel Wiggen i Statistisk sentralbyrå.

Praksisen med å sende norske barn på koranskoler i utlandet har vart i flere tiår, og det er 13 år siden Human Rights Service (HRS) skrev rapporten «Norske barn i utlandet - ute av syne, ute av sinn».

I rapporten fra 2004 hevdet Human Rights Service at «det er god grunn til å anta at det til enhver tid befinner seg flere tusen barn med norsk statsborgerskap eller med fast bosettingstillatelse i Norge i foreldrenes opprinnelsesland».

Noe av den samme tematikken går igjen i den ferske filmen «Hva vil folk si» fra Iram Haq.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

Det store spørsmålet er hva som kan gjøres for å få slutt på dette. Sannsynligvis er det snakk om en rekke tiltak, men det viktigste er å komme i dialog med foreldrene og få dem til å akseptere at slike tvangsutsendelser er feil. 

I Iram Haqs film ser vi hvor hjelpeløst barnevernet blir hvis barna ikke våger å fortelle sannheten, men samtidig må barnevernet og norske ambassader i utlandet ta slike saker mer alvorlig. 

Barneloven sier klart at barn har rett til å bli hørt, og at det skal legges stor vekt på hva barnet mener når det har fylt 12 år. Barnet skal også ha stadig mer selvråderett desto nærmere det blir 18 år og myndighetsalderen.

Les mer: Lov om barn og foreldre

Foreldrene har plikt til å gi barnet forsvarlig oppdragelse og utdannelse, og sikre at barnet ikke blir utsatt for vold eller behandlet slik at det går ut over barnets fysiske eller psykiske helse. Ved grove brudd kan foreldrene bli fratatt omsorgen.

Siden barna det er snakk om stort sett går i grunnskolen, kan vi også endre opplæringsloven og skjerpe inn plikten til å gå på norsk skole for norske statsborgere.

KOMMUNEN MÅ ANMELDE: Opplæringsloven sier at plikten til å gå på skolen faller bort hvis barna oppholder seg utenfor Norge i mer enn tre måneder. Men loven åpner også for å straffe foreldrene hvis barna holdes borte fra skolen. (Kilde: Lovdata.no).

Hovedpoenget er at det må oppfattes som ren barnemishandling å tvangssende barna til fengselslignende koranskoler i utlandet, og at norske myndigheter må oppføre seg deretter.

Når norske skoler har tid til nitid kontroll av norske foreldre som tar med barna på en week end-tur til utlandet, så bør de ha tid til å undersøke og anmelde alle tilfeller hvor man mistenker tvangsutsendelser og langvarig fravær fra norsk skole.

PIGGTRÅD: Foran koranskolen er det piggtråd og nettinggjerder. (Foto: Youtube).

Gårsdagens NRK-reportasje avslørte helt tydelig en virksomhet som strider mot en serie norske lover, og det er bra at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug tar affære. Det skulle skjedd for lenge siden.

Hva mener du? Hvordan forhindrer vi at foreldre tvangssender barna sine til koranskoler i Pakistan og Somalia?

Ydmykende seigpining

REPETISJONSØVELSE: SSB-direktør Christine Meyer er i ferd med å bli en fast gjest hos finansminister Siv Jensen.

 

Etter to uker begynner krangelen om Statistisk sentralbyrå å ligne på en ydmykende seigpining.

Hver gang SSB-direktør Christine Meyer møter «på teppet» hos finansminister Siv Jensen synker tilliten til statistikkbyrået.

Samtidig skaper det inntrykk av en dyp konflikt, der finansministeren ikke vil svare direkte på om hun har tillit til Meyer.

Og i mangelen på informasjon yngler konspirasjonsteoriene:

  • Vil SSB-direktøren kneble en forsker som regner på økonomiske konsekvenser av innvandring?
  • Eller er det snarere en faglig kamp mellom siviløkonomer og sosialøkonomer?

Debatten om omorganisering av forskningsavdelingen har rast i økonomiavisene i mange måneder, men det var som å kaste en håndgranat inn i debatten da Minerva 24. oktober avslørte at en konsekvens blir at forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert.

Mannen bak innvandringsregnskapene får ikke forske mer - Minerva

Forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert og får ikke lenger drive med forskning i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Lars Akerhaug Erling Holmøy har vært forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er blant annet kjent for sine langsiktige fremskrivninger av økonomiske konsekvenser av høy innvandring til Norge. 

Debatten tok av på sosiale medier, og Frp-leder Siv Jensen ble utfordret på om hun kunne finne seg i at SSB-sjefen avskiltet forskeren som har stått bak analysene av økonomiske konsekvenser av innvandring. Jensen måtte vise handlekraft, og kalte Christine Meyer inn på teppet. 

Når partene fredag skal møtes for tredje gang på en drøy uke tyder det på liten vilje til å finne en løsning. Enten fordi SSB-sjefen er lite lydhør for innspill, eller fordi Siv Jensen ser seg tjent med høy temperatur over lengre tid. 

 

 

Det pussige er at Christine Meyer setter i gang med en stor forandring av Statistisk sentralbyrå bare uker før det statlige statistikklovutvalget skal levere sin innstilling. Utvalget har nettopp i mandat å vurdere Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Meyer sitter selv i utvalget, sammen med en rekke kompetente personer fra inn og utland.

Les mer: Medlemmer i statistikklovutvalget

Utvalget har nå arbeidet i snart 14 måneder, men opplever altså at sjefen for Statistisk sentralbyrå snur opp ned på virksomheten bare noen uker før utvalget er ferdig. Blant medlemmene er NHOs sjeføkonom Øystein Dørum, som allerede har gått ut mot SSBs kvisting av forskningsavdellingen offentlig.

Når man ser på mandatet, så skal utvalget gi råd om store deler av Statistisk sentralbyrås virksomhet - og ikke minst hva slags politisk styring byrået skal underlegges. Utvalget har frist til 15. desember om å legge frem sin innstilling. Det er bare fem uker unna.

Les mer: Mandat for statistikklovutvalget

I tildelingsbrevet for 2017, der SSB får et budsjett på 850 millioner kroner, skriver finansråd Hans Henrik Scheel:

KLAR BESKJED: Finansdepartementets øverste leder, finansråd Hans Henrik Scheel, var klokkeklar i tildelingsbrevet for 2017 på at forskningsavdelingen i SSB skal prioritere økonomiske problemstillinger, og og modellbaserte analyser av norsk økonomi. (Montasje: Nettavisen/Google Streetview).

«Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi». 

Altså det som er stridens kjerne.

Slik saken nå har utviklet seg, er det vanskelig å se hvordan finansminister Siv Jensen og SSB-direktør Christine Meyer kan finne en løsning uten at noen taper ansikt. Stadige innkallinger på teppet viser at Siv Jensen er interessert i å demonstrere hvem som er sjefen.

Det er ydmykende for SSB-direktøren og skadelig for Statistisk sentralbyrå, og farsen kan ikke pågå stort lenger før det blir en tragedie.

I de neste ukene skal statsbudsjettet ferdigbehandles, og finansminister Siv Jensen har trolig annet å gjøre enn å ha flere møter i uken med SSB-sjefen.

Mitt råd er å ta en pause og vente på statistikklovutvalget.

Nå har vi hatt statistikklover i 110 år, og da kan vi kanskje vente noen uker til?

Hva mener du? Ser du et bedre alternativ enn å utsette omorganiseringen og kjøpe seg litt tid?

Dobbeltmoral i skatteparadiset

ANGRIPER KUNNSKAPSLØSHET: Skipsreder Herbjørn Hansson gikk til frontalangrep på det han oppfatter som kunnskapsløshet om lavskattland, og påpekte at det er lite nytt i denne debatten.

 

Når politikere er sjokkert over skatteparadiser, må man lure på hvor de har vært de siste 50 årene.

Lekkasjer fra et advokatkontor på Bermuda viser hovedsaklig noe alle har visst (eller burde visst) i mange tiår:

  • Bermuda tiltrekker seg investeringer fordi landet har lav skatt.
  • Skatteparadiser er velegnet for folk som ønsker å skjule sine eierskap.

Skipsreder Herbjørn Hansson, som driver virksomheten fra Bermuda, var knallhard mot det han oppfatter som kunnskapsløshet fra norske medier og politikere.

Se skipsreder tordne mot skatteparadis-journalistikk

Herbjørn Hansson er styreformann og leder av rederiet Nordic American Tanker Shipping som er registrert på Bermuda. Han mener finanssentra som Cayman Island, Bermuda, Jersey og andre såkalte skatteparadiser spiller en viktig rolle innen internasjonal finans. - Bermuda blir fremstilt som en røverhule, men ingenting kunne vært mer feil.

Etter snart 50 års debatt om lavskattland og stråselskaper er det pussig at en profilert politiker som Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Une Aina Bastholm later til å være sjokkert over at DNB driver med bank:

- DNB innrømmer selv å ha over 100 kunder som benytter seg av skatteparadiset Bermuda, fordi de har rettet seg inn mot shippingkunder og heller ikke setter krav til kundene. Jeg har lenge vært kunde i DNB, men denne uka avslutter jeg kundeforholdet mitt, sier Une Aina Bastholm til NTB.

Utspillet er naivt, populistisk og kunnskapsløst.

Naivt fordi det virker som om hun tror et slikt utspill har noen betydning.

Populistisk fordi det er lettvint og tildekker de reelle problemene med skatteparadiser.

Kunnskapsløst fordi det ikke skiller mellom vanlig bankvirksomhet og ulovligheter. 

Heldigvis ble Miljøpartiet De Grønnes politiker grundig avkledd av DNBs informasjonssjef Even Westerveld på Dagsnytt18 i går, da politikeren ville boikotte banken fordi den driver med utlån til shipping.

- Dette er vanlig bankvirksomhet, sa Westerveld.

GRUNDIG AVKLEDD: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld plukket fra hverandre argumentene til Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Une Aina Bastholm. (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

Se debatten her: NRK Dagsnytt18

Selvsagt har DNB mange kunder på Bermuda. Det skulle bare mangle. Banken er verdens største shippingbank, og skipsregisteret på Bermuda har operert siden 1789.

Her er en redegjørelse for DNBs shippinglån.

Det er altså ikke noe nytt at skipsredere fra hele verden registrerer skip og virksomhet på Bermuda, og det er heller ikke noe nytt at DNB gir lån til kundene sine.

I dag er Bermuda en ledende havn for cruiseskip, tankere og containerskip, og virksomheten følger britisk lov. 

 

 

Verden største reder - John Fredriksen - har både Seadrill og Frontline registrert på Bermuda - bare noen skritt unna skipsregisteret.

Hvis DNB skal finansiere John Fredriksen, så må de være med til Bermuda. 

  • Hvis Aina Une Bastholm noen gang har flydd med SAS eller Norwegian, så er det gode odds for at hun har flydd med et fly fra et skatteparadis.
  • Hvis Aina Une Bastholm er på Facebook eller søker med Google, så har hun bidratt til lønnsomheten i skatteparadiser.

Fakta er at hele den norske velferdsstaten er bygget på investeringer i skatteparadiser. Av Oljefondets investeringer blir det anslått at 7-10 prosent er knyttet til skatteparadiser. Vi snakker i så fall om 600-800 milliarder kroner, og Stortinget ville ikke hatt penger til statsbudsjettet uten å hente milliarder fra fondet.

Les rapporten: Statens pensjonsfond Utland og skatteparadiser

I en analyse Re-Define har gjort av Oljefondet pekes det på at den norske statens pensjonsfond ikke bare investerer i selskaper registrert i skatteparadiser, fondet investerer også i eiendom i slike lavskattland, og de investerer direkte i banker som HSBC - som i motsetning til DNB har bidratt tungt til skandaløs og kriminell hvitvasking av penger gjennom Sveits, Panama og Bermuda.

Norsk dobbeltmoral om skatteparadiser

Norske politikere har ingen grunn til å være opprørte over at andre land har lav skatt for å tiltrekke seg kapital.

NETTAVISEN MENER: Norske politikere står i kø for å fordømme skatteparadiser etter Panama Papers. Men har de glemt at Norge har sitt eget skatteparadis?

Det er synd at debatten om Paradise Papers og Bermuda ikke skiller mellom legal virksomhet, skattesnyteri og hvitvasking av fortjeneste på kriminell virksomhet.

 

Det er riktig at postkasseselskaper er velegnet for å skjule penger og unndra seg fra skatt. Hvis banker bidrar til slikt, er det straffbart og ulovlig.

Men det er en avsporing å holde DNB ansvarlig for at det finnes lavskattland, og for at kundene deres velger å registrere selskaper og skip der skatten er lav.

Fakta er at Norge er et internasjonalt skatteparadis med null skatt på shipping.

Vi deltar i en internasjonal skattekonkurranse om å kutte selskapsskatten, og vi har svært lav skatt på eiendom. Sånn sett bidrar også norske politikere til det som er grunnproblemet - nemlig ulike skattesatser i forskjellige land. Det innbyr internasjonale selskaper til å shoppe rundt etter lave skatter.

Norge har allerede i dag skatteavtaler med en rekke skatteparadiser for å utveksle skatteopplysninger og for å forhindre dobbeltbeskatning. 

Dette er viktig for å bekjempe skatteunndragelser og hvitvasking av penger, og Norge har hatt en slik avtale med Bermuda i syv år.

Derimot har vi ingen internasjonal avtale som pålegger andre land å ha samme skattesatser som i Norge.

For internasjonal business er slik skattekonkurranse gunstig, men det undergraver finanseringen av vestlige velferdsstater.

Når Google og Facebook reelt sett har milliardoverskudd i Norge uten å betale skatt, så er det åpenbart et problem.

Men det har ikke hindret norske partier fra å bruke penger på å annonsere hos disse selskapene - og slik sett bidra til virksomheten i skatteparadiser.

Men det er politikernes ansvar, ikke DNB.

Hva mener du? Er du overrasket over at DNB finansierer internasjonal shipping, og synes du de bør nekte å gi lån til rederier som er registrert på Bermuda?

Statistikk og forbannet løgn

I HARDT VÆR: SSB-direktør Christine Meyer er hardt presset både innad og utad. (Foto: Nettavisen).

Det finnes som kjent tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn, og statistikk. I Statistisk sentralbyrå finnes åpenbart alle tre.

To uker med «SSB-gate» minner om såpeserien Forviklingar, der aktørene virvles inn i ulike intriger og fantastiske hendelser.

I utgangspunktet er det nesten utrolig at en faglig og organisatorisk konflikt i et statistikkbyrå kan engasjere både folk flest og ledere i politikk og organisasjonslivet. 

De sentrale aktørene er SSB-direktør Christine Meyer og SSB-forsker Erling Holmøy.

Men hva konflikten egentlig handler om, kommer an på øynene som ser:

  • Internt i Statistisk sentralbyrå er konflikten om 25 forskere skal omplasseres og slutte med forskning.
  • Fra utsiden handler konflikten om dette er politisk knebling av en forsker som beregner kostnadene ved innvandring.

Den første konflikten handler om Statistisk sentralbyrås rolle, og om organisasjonen skal legge hovedvekt på å levere forskning og analyser som kan brukes i norsk politikk - eller om man skal prioritere høyere å publisere resultatene i internasjonale tidsskrift. Både LO, NHO og flere ledende makroøkonomer vil bevare forskningsavdelingen, og de viser til at prosessen uansett bør vente til det såkalte statistikklovutvalget har behandlet denne saken i meldingen som legges frem midt i desember.

Den store konspirasjonsteorien er at Christine Meyer vil omorganisere hele Statistisk sentralbyrå for å plassere Erling Holmøy på sidelinjen.

Den drøye teorien bygger på at Christine Meyer tidligere har luftet sine private synspunkter på innvandring og innvandringsregnskap (som hun ville nektet å lage, til tross for at regjeringen ønsker det).

PÅ TEPPET: Finansminister Siv Jensen (Frp) kalte SSB-direktør Christine Meyer inn på teppet, og hun skal tilbake igjen i neste uke for å legge frem nye planer.

Les tidligere blogger:

Vil ha 100.000 flere flyktninger

Stopper tall om innvandrer-krim

Nektes å regne på innvandring

Siv Jensen setter SSB-sjef på plass

Etter mye om og men har Statistisk sentralbyrå nå publisert den siste rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm, med tittelen: «Beydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100».

En av konklusjonene er at andelen av innvandrere fra Asia og Afrika vil være 29 prosent av Norges befolkning i 2100, og at gjennomsnittlig årsinntekt per innbygger vil synke med 72.000 kroner som følge av det.

Les også: Her er SSB-forsker Holmøys nye innvandringsrapport

Det gikk et halvt år fra rapporten ble levert, til SSB-sjefen bestemte seg for å publisere den. Årsaken er blant annet at andre SSB-forskere har innvendinger til metoden. SSB-kollega Ola Vestad skriver at antakelsene er så usikre at han ikke tar dem på alvor. - Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger, skriver han i en intern fagfellevurdering.

Les Morgenbladet: Her er kritikken mot Holmøys regnskap

Les Vestads leserinnlegg i VG: Misvisende om kvalitetskontroll i SSB

Kort skissert beskriver Erling Holmøy og Birger Strøm hvordan innvandringen vil påvirke Norge dersom vi fortsetter akkurat som i dag, og ikke blir bedre til å integrere flyktninger og innvandrere økonomisk.

Innvendingene går på at både samfunnet og innvandrere vil tilpasse seg. Det kan for eksempel tenkes at lønningene vil gå ned fordi flere innvandrere vil akseptere lavere lønninger fremfor å gå på trygd. Eller at samfunnet gjør endringer som reduserer ytelsene (og dermed kostnadene).

Dette er en god faglig debatt, og det er synd at den ikke er blitt offentlig før nå, og som konsekvens av en intern konflikt.

Det er verdifullt at noen regner på hva kostnadene vil bli hvis vi ikke legger om kursen. I motsetning til Ola Vestad mener jeg at rapporten nettopp kan - og bør - danne grunnlag for politiske beslutninger. 

Men jeg er enig med Ola Vestad i at det er stor usikkerhet i befolkningsfremskrivelser 80 år frem i tid. SSB har tradisjon for å bomme selv på kort sikt, så hvorfor skulle de treffe på så lang sikt?

Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Som Mark Twain skrev (trolig stjålet fra Benjamin Disraeli), så finnes det tre typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk. I det ligger at analyser av historiske tall og situasjonen i dag ikke kan gi en endelig fasit for hva fremtiden vil bringe. 

Men det betyr ikke at slike analyser er verdiløse eller ikke bør inn i politiske beslutninger. 

Derfor er det faktisk oppmuntrende at den faglige uenigheten kommer på bordet etter to uker med forviklinger.

Hva mener du? Trenger vi mer eller mindre analyser og debatt om kostnadene ved innvandring?

Har æren for høye bompenger

ÆREN FOR HØYE BOMPENGER: Miljøpartiet De Grønne har konsekvent vært for høye bompenger, og har programfestet både miljø- og rushdifferensierte takster. Foto: Berit Roald, NTB scanpix.

Miljøpartiet De Grønne liker ikke å få ansvaret for bompengene. Men det har de fortjent.

MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson går hardt ut mot NRK Ytring, som har publisert et leserinnlegg om hvorfor Miljøpartiet De Grønne provoserer folk.

Derfor provoserer MDG

Jeg støtter selvsagt miljøtiltak som monner. Var veldig for MDG til å begynne med. Og jeg har kildesortert og brukt handlenett i årevis, kjører aldri bil inne i byen lenger, kjøper mat med nedsatt holdbarhet for å minske matsvinnet, bruker klær til de faller av meg og gjenbruker det jeg kan.

Ifølge Hansson bommet NRK « da de publiserte bompengekritikk av Miljøpartiet De Grønne (MDG) uten å sjekke fakta». Et eksempel på en slik påstått feil er, ifølge Hansson, ingressen, som slo fast at MDG står bak de nye bompengesatsene i Oslo.

Les Rasmus Hanssons svarinnlegg: Derfor provoserer NRK

Hanssons primære forsvar er at mange partier stod sammen om bompengeøkningen både i Oslo, Akershus og på Stortinget.

Formelt har Miljøpartiet De Grønne rett, men her synes jeg faktisk at den nasjonale talsmannen er for beskjeden.

Er det ett parti som har ære for høye bompenger, så er det da Miljøpartiet De Grønne? 

 

 

MDG kan ikke på den ene siden unndra seg ansvaret for å ha stemt for utbygging av privatbilisme på E 18, og samtidig skyve ansvaret for bompengene over på andre. Sannheten er at Miljøpartiet De Grønne har vært en pådriver for så høye bompenger som mulig, og presset de andre til å være med.

Rasmus Hansson stilte personlig et spørsmål i Stortinget til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og etterlyste når miljødifferensierte bompenger kunne innføres.

Faktisk er nedbygging av biltrafikken og milliarder i bompenger en kjerne i Miljøpartiet De Grønnes politikk.

Eller som det heter i det ferske programmet:

«Vi legger prinsippet om at forurenser skal betale til grunn og støtter tids- og miljødifferensierte bompenger i storbyområdene».

I klartekst:

  • Har du dårlig råd og kjører i en eldre dieselbil, skal du svi.
  • Og hvis du må på jobb i rushtrafikken, skal du også få svi.

Da konsulentselskapet Cowi lagde analysen av bompengene, var deres konklusjon at det burde koste 80 kroner å passere bomringen med dieselbil i rushtiden - et forslag med både tids- og miljødifferensierte satser (som i MDGs program).

Akershus fylkesordfører Anette Solli (H) sa blankt nei, og sa at «det var langt over smertegrensen».

Oslos miljø- og samferdelsbyråd Lan Marie Berg ville derimot ikke svare på om taksten var over smertegrensen.

- Det finnes en grense for bompengeinnkreving. Men høye takster er nødvendige for å redusere trafikken og sikre nødvendige kollektivinvesteringer. Bilen tar plass og forurenser, sa Lan Marie Berg.

Les saken på NRK: Nytt bompengeforslag: 27 600 kroner i året

I en annen sammenheng la Byrådet frem et notat fra Cowi og Norsk institutt for luftforurensning som foreslo en femdobling av bompengene på dager med høy luftforurensning - ifølge VG til 165 kroner for en vanlig bil.

Les saken på VG: - De er noen fanatikere hele gjengen

Da de nye bompengene ble vedtatt i oktober, økte regningen for bilistene med en milliard kroner i året. Mange var forbannet, men Rasmus Hansson uttalte til NTB at «dette er den største miljøreformen i Oslo siden bomringen ble etablert», og miljøbyråd Lan Marie Berg uttalte til Dagbladet at de hadde vært med på å innføre en bomdekning som virker mer rettferdig.

Les saken på Dagbladet: Nå dobles bompengene i Oslo

I det hele tatt er det lett å finne mengder av presseoppslag der Miljøpartiet De Grønne er glade for høyere bompenger, og jeg har ennå ikke funnet et eksempel på at partiet har foreslått lavere bompenger enn de andre. Følgelig er det lett å forstå at folk med dårlig økonomi - som også er tvunget til å bruke bil til jobb - blir forbannet. 

Nei, Rasmus Hansson - Miljøpartiet De Grønne bør da innkassere æren for de høye bompengene. Det har partiet fortjent.

 

 

10 gode råd om pensjonssparing

SPAREJUNGEL: Bankene er ute etter pengene dine, og i dag starter de med individuell pensjonssparing (IPS). DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har laget en egen video som forklarer hvordan ordningen virker.

I dag starter en pensjonssparing som er lønnsom og smart - men bare for velstående folk som nærmer seg 62 år.

Individuell pensjonssparing (IPS) starter 1. november 2017, og flere banker melder allerede om enorm pågang.

Både Nordea, Storebrand og KLP melder om stor interesse for å spare inntil 40.000 kroner i året med skattefradrag.

Ordningen er god for noen, og mindre god for andre:

  • Har du 40.000 kroner til rådighet og har råd til å binde dem til du blir 62 år, kan IPS være noe for deg.
  • Er det lenge igjen til pensjonsalder, og du har gjeld eller trang økonomi, er IPS ikke noe lurt.

Når det gjelder innskuddene, er ordningen enkel.

Du kan spare så mye du vil, inntil 40.000 kroner i året. Sparingen kan trekkes fra skatt på alminnelig inntekt. Det vil si at du får igjen snaut 10.000 kroner på skatten.

Spareordningen er gunstig underveis. Kontoen er unntatt formueskatt, og du må heller ikke skatte av avkastningen før du tar ut pengene. 

Den store ulempen ligger i utbetalingen:

  • Du kan ikke røre pengene før du fyller 62 år.
  • Pengene må utbetales over minst ti år, og vare til du fyller 80 år.
  • Og du må betale skatt på alminnelig inntekt på pengene du tar ut.

I praksis får du altså et rentefritt lån på 10.000 kroner per år fra staten, og disse pengene kan du investere og få avkastning på.

Motregningen er at du må låse alle pengene til du fyller 62. Det er en dårlig deal hvis du ikke har 40.000 kroner til overs hvert år. Det er heller ikke spesielt aktuelt hvis du allerede har en god pensjonsordning hos arbeidsgiver.

(Det finnes et lite smutthull: Du har lov til å ta ut minst 19.000 kroner i året).

Les mer på Smarte Penger: IPS - individuell pensjonssparing

Altså: Individuell pensjonssparing passer best for middelaldrende personer som betaler fomueskatt og som har råd til å låse 40.000 kroner i året frem til pensjonsalder.

For mange andre vil en annen nyhet - aksjesparekonto - være mer gunstig. Her får du riktignok ikke fem øre i skatteutsettelse på sparebeløpet, men du kan kjøpe og selge aksjer og reinvestere gevinsten skattefritt - helt til du tar ut pengene.

 

 

Fordelen er fleksibiliteten. Trenger du penger, kan du selge unna aksjene, og ta ut pengene.

I 2017 er det dessuten en overgangsordning hvor du kan flytte alle aksjer og aksjefond inn i en aksjesparekonto uten å betale gevinstskatt.

Les mer: 12 kjappe om aksjesparekonto

I jungelen av sparetips fra banker og forsikringsselskaper, kan det være lurt å ha noen råd på veien:

  1. Har du en dårlig pensjonsordning, begynn å spare.
  2. Begynn å spare pensjon så tidlig som mulig.
  3. Ta større risiko desto lengre det er til pensjonsalder.
  4. Aksjesparekonto er en god ordning for de aller fleste.
  5. Flytt aksjer og aksjefond inn i aksjesparekontoen uten gevinstskatt i 2017.
  6. Har du tap på aksjene, kan det være lurt å ta tapet først.
  7. Individuell pensjonssparing (IPS) er mest gunstig hvis du betaler formueskatt.
  8. IPS passer bare hvis du har råd til å låse pengene til du blir 62 år.
  9. IPS gir ikke skattefritak, men skatteutsettelse.
  10. IPS er bedre desto nærmer du er pensjonsalder.

Så et generelt tips helt til slutt: Sjekk hva banken tar i eventuelt etableringshonorar og forvaltningshonorar.

Sløve kunder er en av grunnene til at de går med milliardoverskudd.

Hva tenker du? Sparer du til pensjon, og kommer du i så fall til å velge aksjeparekonto eller individuell pensjonssparing?​

Dårlige tapere mot Telemark-OL

FOLKEFEST: Lillehammer-OL ble en gedigen folkefest. (Foto: Jan Greve, NTB scanpix).

 

Hvis Norge skal delta i olympiske leker, må vi være forberedt på også å arrangere dem.

I dag ble planene om å søke om vinter-OL i 2026 presentert nesten 2.000 meter over havet på spektakulære Gaustatoppen.

Ingen vet hva prislappen blir, men kalkylene for Tromsø-OL var 28,5 milliarder kroner.

At det blir et økonomisk underskudd, er ingen grunn til å tvile på. Det er heller ingen grunn til å betvile at 30 milliarder kroner kan brukes til andre gode formål, som sykehjemsplasser, flere lærere eller skattelettelser.

Likevel er det flere gode grunner til at Norge må være forberedt på å arrangere OL, hvis vi ikke vil at de olympiske lekene alltid skal arrangeres i udemokratiske regimer, og med en vanvittig kostnadsspiral.

Sånn sett er et OL i den moderne skisportens vugge et tiltak for å få OL tilbake på jorden.

 

 

Norge arrangerte vinter-OL i Oslo i 1952 og på Lillehammer 42 år senere. Sånn sett er Telemark-OL i 2026 ti år «før skjema».

Les mer: Olympiske vinterleker

Men nå er det tre vinter-OL på rad østover: Sotsji (2014), Pyeongchang, Sør-Korea (2018) og Beijing i 2022.

Siden Canada arrangerte OL i 2010, er det Europas tur denne gangen. 

SPEKTAKULÆRT: Utfor fra Gaustatoppen.

Det er fire gode grunner for at Telemark-OL kan være en god idé:

  • Norge har en moralsk forpliktelse til også å være arrangørnasjon.
  • Vi kan bidra til å få Olympiske leker ned på jorden igjen.
  • Telemark ligger under to timer fra Oslo og lett tilgjengelig for 1,5 millioner mennesker.
  • Regionen trenger den stimulansen som milliardinvesteringer vil gi.

De tre fylkene ligger relativt høyt i arbeidsledighet. Indre Telemark har også en høy andel på uføretrygd.

Sånn sett er det endel av de samme argumentene som i sin tid førte til entusiasme for et OL i Mjøsområdet.

UNDER GJENNOMSNITTET: De tre fylkene har lavere bruttoprodukt per sysselsatt en snittet i Norge.

Planene om Telemark-OL i 2026 har allerede møtt en strøm av motbør fra kreftene som mislyktes i å få OL til Oslo og Tromsø.

- Folkene fra Telemark har manglende respekt for storting, regjering og ikke minst det norske folk og har en manglende forståelse for hvilke utfordringer idretts-Norge har for tiden, sier leder Knut Bjørklund i Troms Idrettskrets, til VG.

DNBs tidligere sponsorsjef Jacob Lund er om mulig enda klarere: - Dette er noe av det dummeste jeg har hørt i år. Det er bortimot tragikomisk. Omtrent alt av anlegg må bygges fra bunnen av, så det er naivt å ha tro på noe slikt, sier han.

Idrettspresident Tom Tvedt er derimot positiv til at Telemark ønsker å arrangere vinter-OL, og sier at «det viser engasjement og ambisjoner på grasrota i idretts-Norge».

Selvsagt er det helt urealistisk å arrangere OL i Telemark. Omtrent like urealistisk som det var å arrangere Lillehammer-OL i 1994.

Det handler nemlig ikke om realisme, men om vilje.

Så lenge alle som har mislykkes i sine planer er negative til at nye prøver seg, så er det mest realistiske at det ikke blir noe nytt OL i Norge.

Når de dårlige taperne får bestemme, fortsetter galeien med gigantiske arrangementer i udemokratiske regimer.

Hva mener du? Er et OL i Telemark en god idé, eller bør Norge droppe tanken om noensinne å arrangere vinter-OL?

Ren utpressing av alvorlig syke barn

UTPRESNING: Legemiddelfirmaet Biogen krever syv millioner kroner i året for legemiddelet Spinraza.

- Prisen legemiddelfirmaet krever er rett og slett uetisk.

Rundt 85 mennesker i Norge lider av muskelsvinnsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Barn som fødes med den alvorligste typen av sykdommen, dør tidlig. Og deres eneste håp er legemiddelet Spinraza fra legemiddelfirmaet Biogen.

Firmaet vet å utnytte sitt monopol: Per pasient koster behandlingen syv millioner kroner første behandlingsår, og tre millioner kroner årene etterpå.

- Med dagens pris er Spinraza ett av verdens dyreste legemidler, skriver Beslutningsforum for nye metoder i en begrunnelse for å si ja til den medisinske metoden, men nei til prisen.

- Vi vil si ja til legemiddelet, men er nødt til å si nei til prisen, sier leder Lars Vorland (bildet).

Her kan du lese mer om sykdommen SMA og legemiddelet Spinraza.

- Pristilbudet for legemiddelet er klart uakseptabelt og oppfattes som uetisk. Dette gjelder både vurdert mot effekt og leverandørens behov for inntjening og fortjenestemargin, skriver Beslutningsforum Nye Metoder.

Les saken: Den vanskeligste saken vi noen gang har behandlet

Denne saken viser hvilken utpresning et legemiddelselskap kan drive når de først har forsket frem et legemiddel som virker og som de har monopol på.

Lederen for Beslutningsforum er ingen hvem som helst i norsk helse, han er administrerende direktør for det regionale helseforetaket Helse Nord, og styrer årlig over milliardbudsjetter.

Etter hans oppfatning står prisen på legemiddelet ikke i samsvar med hva det koster å produsere, men utelukkende hva legemiddelfirmaet kan presse prisen opp i.

Beslutningsforum anslår at det vil koste rundt 200 millioner kroner i året å betale prisen Biogen forlanger. 

Biogens norske direktør, Kristin Nyberg, forsvarer den skyhøye prisen overfor Aftenposten, og begrunner prisen slik: - Basert på de tre kriteriene kliniske egenskaper, verdien for samfunnet og bedriftsøkonomi for produsenten.

Du kan lese mer på Dagens Medisin: Biogen kan ikke love lavere pris

 

 

 

Det børsnoterte legemiddelselskapet hadde et overskudd på 862,8 millioner dollar i andre kvartal, eller syv milliarder kroner. Selskapet er verdsatt til 65 milliarder dollar på Wall Street.

Legemiddelet er utviklet av Ionis Pharmaceuticals, som håver inn royalty etterhvert som pasienttallet øker og øker. Det amerikanske helsetilsynet FDA godkjente Spinraza for under ett år siden, og legemiddelet er også godkjent av EU-kommisjonen.

Her kan du lese mer hos Biogen: Spinal muskelatrofi

Både legemiddelindustrien og børsen regner Spinraza som et svært godt og lønnsomt legemiddel, og aksjekursen i Biogen har da også steget kraftig det siste halve året.

Problemet er at pengene stammer fra forsikringsselskap og offentlige tilskudd, og at pasientene brukes i det som nærmer seg økonomisk utpresning.

Innvendingen er at det koster milliardbeløp å utvikle nye legemidler, og at superprofitt må til for at selskapene skal drive med forskningen. Det argumentet har noe for seg, men det må være grenser for grådighet.

At Beslutningsforum for nye metoder setter foten ned, er forståelig ut fra et økonomisk synspunkt.

Og når Beslutningsforum for nye metoder bruker så sterke ord som «klart uakseptabelt» og «uetisk», så gjør det inntrykk.

Men det verste er at legemiddelet ikke innføres til behandling av spinal muskelatrofi på nåværende tidspunkt.

Det rammer pasientene, som blir gisler i en kamp mellom et børsnotert legemiddelfirma og den norske statskassen.

Hva mener du? Bør staten betale det legemiddelbransjen krever, eller er det riktig å sette foten ned?

Siv Jensen setter SSB-sjef på plass

KLAR BESKJED: Finansminister Siv Jensen vil gi direktør Christine Meyer i Statistisk sentralbyrå klar beskjed om ikke å redusere omfanget av statistikken om økonomiske virkninger av innvandring.

 

Bare antydninger om at Statistisk sentralbyrå driver sensur av innvandringsstatistikk er uheldig for byrået og for det frie ordskiftet.

Denne uken fikk forskningsleder Erling Holmøy beskjed om at han ikke lenger får forske på de økonomiske kostnadene ved innvandring.

I likhet med 25 andre forskere blir Holmøy nektet å forske, angivelig som ledd i en omstrukturering av Statistisk sentralbyrå.

Nektes å regne på innvandring

Nå fjerner Statistisk sentralbyrå forskeren som regnet på kostnader ved innvandring. Det skader tilliten til byrået. Forskningsleder Erling Holmøy er ekspert på offentlige finanser på lang sikt, og har levert en rekke analyser på de langsiktige økonomiske virkningene av innvandring. Nå får ikke Holmøy forske for Statistisk sentralbyrå lenger, i likhet med rundt 25 andre medarbeidere i forskningsavdelingen.

Holmøy er den samfunnsøkonomiske forskeren i Norge som har arbeidet mest med dette feltet, og han ble håndplukket til å sitte i det såkalte Brockmann II-utvalget som utredet de langsiktige konsekvensene av høy innvandring.

Statistisk sentralbyrås direktør Christine Meyer har markert seg som en sterk motstander av innvandringsregnskap.

? Hadde det vært spørsmål om vi skulle gjøre det for første gang mens jeg har vært direktør, ville nok min holdning vært at vi ikke skulle si ja til dette, sa Christine B. Meyer til Dagens Næringsliv.

Ville sagt nei til innvandringsregnskap

SSB-sjef Christine Meyer kaller innvandringsregnskapet et "sårt punkt".  SSB-sjef Christine Meyer tviler på om hun ville sagt ja til at statistikkbyrået skulle utarbeide et innvandringsregnskap dersom oppdraget for første gang hadde blitt gitt i dag.

Det er ganske oppsiktsvekkende at en direktør for et nasjonalt statistisk byrå ville nektet å lage et regnskap som regjeringen utrykkelig har sagt at den ønsker, og uttalelsen skapte naturlig nok tvil om hennes objektive rolle i denne saken.

Når hun så noen måneder senere fjerner den fremste forskeren på området, så skaper det uro. Holmøy selv viser til at Meyer og SSBs ledelse ikke likte denne forskningen.

 

 

Nå har finansminister Siv Jensen kalt SSB-direktøren inn på teppet. Hva SSB-direktør Christine Meyer privat mener om innvandring og innvandringsregnskap bør være knekkende likegyldig for jobben Statistisk sentralbyrå er satt til å gjøre. Byrået skal bringe nyttig statistikk til samfunnet, uansett om topplederen liker tallene eller ei. Og det må Siv Jensen markere.

- Jeg har registrert at det er bekymring fra flere hold for endringene som gjøres i SSBs forskningsavdeling, og vil derfor invitere SSBs administrerende direktør til å orientere om situasjonen, sier Siv Jensen til NTB.

- Som øverste leder for etaten er jeg opptatt av at SSB skal fortsette å levere sine viktige bidrag til departementet, til regjeringen, til Stortinget, til partene i arbeidslivet, og til samfunnet generelt, legger hun til.

Også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Trond Giske frykter at omorganiseringen av SSB betyr mindre anvendt forskning på norske forhold.

Fra utsiden er det vanskelig å avgjøre om fjerningen av Erling Holmøy har et politisk bakteppe, eller om han er et mer tilfeldig offer for en større omorganisering av hele forskningsavdelingen.

Men uroen er skadelig for Statistisk sentralbyrå, og det vil være negativt om innvandringsdebatten ikke får tilgang til økonomiske analyser av kostnadene ved innvandring. Derfor er det bra at Siv Jensen setter skapet på plass og ber om informasjon om det som nå skjer.

Hva mener du? Er dette storm i et vannglass, eller frykter du at det ligger politikk bak?

Liv, lære og gratisparkering

KRAFTIGE REAKSJONER: Mange reagerer på at Oslo-politikerne fjerner gateparkeringen for folk flest, men beholder sine egne gratis parkeringsplasser på Rådhuset. (Skjermbilde: Nettavisen).

 

Folk blir irriterte når politikerne stenger andres parkeringsplasser, men beholder sine egne.

Hver morgen kjører Oslos ordfører og andre ledende politikere inn til gratis parkering i Rådhuskjelleren.

Bare et steinkast unna bygger Stortinget en 250 meter lang tunnel til de 200 gratis parkeringsplassene stortingspolitikerne har hatt flere tiår.

Samtidig ryddes Oslos sentrumsgater for parkeringsplasser. Til nå er 400 parkeringplasser fjernet, og innen utgangen av neste år skal ytterligere 300 parkeringsplasser bort.

- Nå blir jeg rammet på verste vis som håndverker, sier rørlegger Espen Andersen til Nettavisen. - Det er vanskelig for oss å få satt fra oss en bil og utføre en jobb i sentrum nå. Det har blitt nærmest håpløst.

Les saken: Reagerer på politikernes gratisparkering.

Rådhusgarasjen har 37 parkeringsplasser. Der parkerer ordfører, varaordfører, byrådslederen, åtte byrådsledere, samt flere andre politikere og byråkrater.

Oslo-politikerne må kjøre forbi parkeringsplasser de nå har fjernet for folk flest, for å komme inn til sine egne parkeringsplasser.

 

 

Og det er foreløpig lite som tyder på at Stortinget vil stenge sin garasje, som ligger langt innenfor området for «bilfritt byliv».

Stortingsgarasjen bør stenges først

Om fire år skal Oslo sentrum være bilfritt, ifølge Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne. Nøyaktig hva bilforbudet skal innebære, er uklart: Det blir neppe forbudt å kjøre varer inn til butikkene i sentrum. Hva med beboerne - skal de få kjøretillatelse og beholde sine parkeringsplasser?

Noen mener sikkert at det er smålig og skaper politikerforakt å fokusere på politikernes egne parkeringsplasser. De kan ha gode grunner for å kjøre bil til jobb eller ha egen sjåfør av sikkerhetsgrunner.

Det er selvsagt korrekt.

Men det samme gjelder andre folk. De færreste har råd til egen privatsjåfør, men det er mange som har behov for bilkjøring for å få arbeidsdagen til å gå opp.

Problemet er at politikerne slipper å føle på kroppen ulemper de har vedtatt for andre, og da er det også lettere å avfeie innvendingene.

Når våre politiske ledere skaffer seg selv særordninger, og slipper å stå ute i regn og vind, for å få plass i en overfylt buss, så blir de fort oppfattet som en høytlønnet elite. Det skaper politikerforakt. 

Nøkternt vurdert har verken Byrådet eller Stortinget så spesielle arbeidsoppgaver at de må særbehandles på transport og parkering.

Når de vedtar å fjerne bilkjøring og parkeringsplasser i Oslo sentrum, så bør de gå foran med et godt eksempel.

Er kollektivtransport eller sykling bra nok for innbyggerne og skattebetalerne, så burde det være bra nok for politikerne også.

Hva mener du? Er dette storm i et vannglass, eller opplever du det som en forskjell på liv og lære?

Nektes å regne på innvandring

MISTER JOBBEN: Forskningsleder Erling Holmøy er Statistisk sentralbyrås ekspert på milliardkostnadene ved innvandring og integrering. Nå blir han fjernet. (Foto: Statistisk sentralbyrå).

 

Nå fjerner Statistisk sentralbyrå forskeren som regnet på kostnader ved innvandring. Det skader tilliten til byrået.

Forskningsleder Erling Holmøy er ekspert på offentlige finanser på lang sikt, og har levert en rekke analyser på de langsiktige økonomiske virkningene av innvandring.

Nå får ikke Holmøy forske for Statistisk sentralbyrå lenger, i likhet med rundt 25 andre medarbeidere i forskningsavdelingen.

Mannen bak innvandringsregnskapene får ikke forske for SSB

 - Jeg er lei meg og sint. Dette er urimelig, sier Holmøy til Nettavisen. Forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert og får ikke lenger drive med forskning i Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Minervanett. - Jeg fikk offisielt beskjed mandag, sier Holmøy til Nettavisen.

Som den kanskje fremste eksperten på dette området ble han blant annet hentet inn til det såkalte Brockmann II-utvalget.

Les utredningen: Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring

INNVANDRING KOSTER: Denne tabellen viser at ikke-vestlige innvandrere i snitt koster staten 94.000 kroner i året, mens nordmenn bidrar med 54.000 kroner per år. (Kilde: NOU/Brockmann II).

Et av funnene er at en norsk mannlig 25-åring i gjennomsnitt bidrar med 54.000 kroner til staten i snitt resten av livet, mens en innvandrer fra landgruppe 3 (ikke-vestlig) koster staten i gjennomsnitt 94.000 kroner per gjenstående leveår.

For kvinner er tallene enda verre, sett med statens øyne: både norskfødte og innvandrere fra landgruppe 3 får større ytelser enn de bidrar med.

Et interessant funn er at dårlig integrering er dyrt, mens god integrering forandrer regnestykket totalt.

ENORME FORSKJELLER: Den gule linjen viser at en innvandrer som kommer til Norge som 25-åring ved minimal integrering koster samfunnet rundt 300.000 kroner i året - mens en maksimalt integrert person bidrar med omtrent det samme til staten i de yrkesaktive årene. Forskjellen per person er altså rundt en halv million kroner i året. (Kilde: NOU/Brockmann II).

Uansett om du er for eller mot innvandring, så er nøytrale tall om samfunnsøkonomien viktige.

Og det er avgjørende at vi har tillit til at Statistisk sentralbyrå er en nøytral aktør som legger frem tallene slik de er, og ikke lukker øynene for virkeligheten.

Den tilliten blir nå svekket, og det er et ansvar som ligger hos SSB-direktør Christine Meyer.

 

 

Da Nettavisen spurte Erling Holmøy om hans forskning om de negative økonomiske sidene ved innvandring har noe å si for at han mister forskerjobben, svarte han:

- Det er på det rene at deler av ledelsen er skeptiske og kritiske til mine analyser. Det inkluderer SSB-sjef Christine Meyer.

Les saken: Mannen bak innvandringsregnskapene får ikke forske for SSB

På sosiale medier er reaksjonene sterke på at Erling Holmøy nå blir fjernet.

Sosiolog Kjetil Rolnes skriver på Facebook at «avskiltningen av Norges fremste forsker på "innvandringsregnskap", går rett inn i tidens største debatt, om asylpolitikk, om velferdsstatens fremtid, om fakta og mørkelegging, om tillit til elitene og institusjonene».

Over 1000 lesere har likt den første posten Kjetil Rolness skrev om saken:

Problemet for Christine Meyer er at hun tidligere har flagget at hun mener at innvandringsregnskapet er et ømt punkt,og at det allerede er en skepsis til henne fra de innvandringskritiske. Og det hjelper ikke at mange mener at Statistisk sentralbyrå tidligere klart undervurderte hvor mange innvandrere som ville komme til Norge. De mest konspirative mener at byrået underdrev med vilje.

Når den fremste eksperten på feltet fjernes, øker skepsisen blant de som er negative til innvandring. Det er synd, for akkurat denne debatten trenger absolutt forskere som regner nøkternt og legger frem sine funn - uansett om de er populære eller ei.

Hva mener du? Er det urimelig at denne forskeren mister jobben, når 25 andre også må gå - eller er du skeptisk til Statistisk sentralbyrå på dette området? 

Puslinger, bøller og integrering

FYRER LØS: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik mener at Høyre styrer unna de vanskelige debattene om innvandring og integrering. (Skjermdump: NRK).

 

Arbeiderpartiets nestleder mener Høyre styrer unna de vanskelige temaene om innvandring. Det har hun rett i. Men hvor har Arbeiderpartiet vært?

- Hvis Frp er bøllene i integreringsdebatten, så er Høyre de puslete gutta som gjerne henger med bøllene, men som selv ikke har så mye å bidra med, skriver Hadia Tajik.

Hun sier ikke hvilken rolle Arbeiderpartiet har, men det kan være nærliggende å utpeke partiet som tilskuerne som haster forbi, gjør seg usynlige og som helst ikke vil bli blandet inn.

For både Høyre og Arbeiderpartiet har gått med museskritt på gummisåler i debatten om konkrete tiltak mot negativ kontroll i innvandrermiljøene og bedre integrering.

Handlingsplaner har det ikke manglet på.

Googler du «regjeringen handlingsplan integrering» får du en rekke treff tilbake til 2006. 

Det begynte under Stoltenberg II-regjeringen, og Solberg-regjeringen har ikke vært noe dårligere. 

Her kan du lese mer: Regjeringens mål for integrering

Hvis vi ser på partiprogrammene, så har ikke innvandring og integrering noen fremtredende plass hverken hos Høyre eller Arbeiderpartiet.

I dag karakteriserte Hadia Tajik Høyre som «de puslete guttene som henger sammen med bøllene» i integreringsdebatten.

PUSLINGEN OG BØLLEN: Ifølge Hadia Tajik er Høyre og statsminister Erna Solberg puslingen, mens Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug er bøllen i integreringsdebatten.

Du kan lese hennes kronikk i Aftenposten her: Mangfoldsnaivistene i Høyre

 

 

Arbeiderpartiets program, som Hadia Tajik ledet arbeidet med, har to sider om integrering - og fremstår ikke som spesielt dristig eller spenstig.

IKKE VELDIG DRISTIG: Dette er de konkrete forslagene om integrering i Arbeiderpartiets ferske partiprogram.

Både Høyre og Arbeiderpartiet nevner selvsagt innvandring og integrering på andre steder i programmet, men også Høyre har to sider øremerket til mangfold og integrering. Her er de konkrete forslagene:

IKKE VELDIG DRISTIG II: Høyres konkrete punkter om integrering i deres ferske program.

Det er vanskelig å se at programmene gir Hadia Tajik rett i at Høyre er puslingene som styrer unna de tunge konfliktene med bøllene, mens Arbeiderpartiet er det modige tøffingene som står opp mot bøllene. 

Der Arbeiderpartiet vil «utarbeide føringer for skolens arbeid med barnehijab» vil Høyre «ha et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i norske utdannelsesinstitusjoner». 

Sannheten er vel at verken Arbeiderpartiet eller Høyre har vært barrierestormere på integrering, rett og slett fordi det er et saksområde som nesten bare Fremskrittspartiet tjener på å diskutere. Det så vi også i den nylige valgkampen der Frp-politiker og statsråd Sylvi Listhaug «eide» sakskomplekset på høyresiden - mens en mann som Rødts Bjørnar Moxnes tok henne hardt.

God integrering forutsetter at innvandrere deltar i yrkeslivet, og at barna deres lærer norsk og lykkes på skolen. Holdninger i konservative muslimske miljøer er åpenbart et hinder for god integrering, særlig av kvinner. 

Det er ingen tvil om at utfordringer står i kø etter ti år med handlingsprogrammer. Fortsatt er det bare 60 prosent som kommer inn i arbeid og utdanning etter introduksjonsprogrammet.

I mellomtiden har kommunenes bevilgninger til integrering økt fra 3 til 10 milliarder kroner i året, så det er snakk om enorme beløp.

Veldig ofte blir den norske integreringsdebatten en metadebatt, eller en debatt om debatten.

Som «fillesaken» om 1,8 millioner kroner til Human Rights Service over statsbudsjettet. Den engasjerte både mediene, politikerne og folk flest.

Dessverre er også Hadia Tajiks utspill nokså fritt for konkrete forslag, utover å peke på at problemet er kultur i innvandrermiljøer.

Det er lengre mellom heftige debatter om konkrete tiltak på de store områdene - som hva som skal til for å få flere inn i arbeidslivet og gjennom skolen, og færre på trygd og andre støtteordninger..

Et sted å begynne er partiprogrammer med flere håndfaste forslag, og mindre selvfølgeligheter alle kan være enige i.

Hva mener du? Har Hadia Tajik rett i at Høyre styrer unna de vanskelige debattene om integrering? Og hva mener du om Arbeiderpartiet på samme område?

Butikk og etikk på billigsalg

GAMBLER MED OMDØMMET: Coop-direktør Geir Inge Stokke dumper prisen på godteri, og bidrar til økt sukkerforbruk og mer fedme og overvekt blant barn og unge.

Overvektige barn er en stor trussel mot folkehelsen. At dagligvarebransjen fyrer opp ved å halvere prisen på smågodt, er uansvarlig.

Flere norske barn lider av fedme, og det har ikke falt vesentlig de siste årene.

Dette hindrer ikke Coop i å sette igang en prisdumping på godteri - en priskrig resten av bransjen umiddelbart kaster seg på.

I tredje klasse har hvert sjette barn overvekt eller fedme, og når ungdommene kommer på sesjon i Forsvaret som 17-åringer, er mellom 20 og 25 prosent overvektige.

Det mest oppmuntrende er at andelen med overvekt synker i barneskolen, men den er altså økende i ungdomsskolen og på videregående skole. 

- Andelen unge med overvekt har økt de siste 40 årene og fortsetter å øke. Det er en urovekkende utvikling, skriver Folkehelseinstituttet i den ferske rapporten «Overvekt og fedme».

Når dagligvarebransjen nå dumper prisen på godteri, så kan man huske på følgende:

  • Høy kroppsvekt er blant de de viktigste risikofaktorene for død.
  • Overvekt og fedme bidro til 2.400 dødsfall i Norge i 2015.

Som det også heter: - Barn og unge er spesielt utsatte og prisgitte omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.

Når dagligvarebransjen nå skal dumpe hundrevis av tonn av sukkervarer til halv pris, så har det en helsekostnad.

Overvektige har tre ganger så mange sykedager

Overvektige nordmenn i 50-årene er mer borte fra jobb enn deres jevnaldrende, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Usunn mat og mye sukker er ikke bare en fare for barna, det bidrar også til økt sykelighet og fravær fra arbeidslivet.

Stortinget har vedtatt en sukkeravgift for å redusere sukkerinntaket - og nettopp dagligvarebransjen kunne spilt en nøkkelrolle for bedre folkehelse.

Når Folkehelseinstituttet oppsummerer farer og tiltak mot overvekt og fedme, så er nettopp det å bekjempe markedsføring av usunn mat viktig.



Men hva hjelper offentlige helsekampanjer når hele milliardbransjen i samlet flokk tilbyr godteri til halv pris?

Og hvor ligger samfunnsansvaret i å dumpe en matvare som er noe av det minst helsebringende barna kan spise?

Så er det sikkert noen som vil si at noen dagers prisdumping på godteri ikke er så farlig, og at det får være grenser for moralisme og overformynderi. 

Det er selvsagt et poeng, og folk flest må ta hovedansvaret for hva de selv - og barna deres - stapper i seg. 

At dagligvarehandelen fokuserer på billig frukt og grønt, eller bidrar til å profilere sunne nøkkelhullprodukter, er glimrende. 

Men halv pris på godteri er stikk i strid med vedtatt norsk politikk om «tiltak som begrenser markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, herunder arbeidet i Matvarebransjens faglige utvalg (MFU)».

 

 

Når alle de tre store - Kiwi, Rema og Coop - nå setter ned prisen på smågodt, så er det nettopp å øke markedsføringen av usunn mat rettet mot barn og unge.

Ironisk nok er Coop en av initiativtakerne - en bedrift som nylig var på omdømmetoppen, ifølge Ipsos nylig måling.

Nå er altså Coop med på å gjøre godteri til en lokkevare, og velger kortsiktig profitt fremfor langsiktig samfunnsansvar. 

De er neppe noe verre enn resten av bransjen, så her har de tre store et fellesansvar, og her har de valgt butikk foran etikk.

Når barna går rundt på Halloween, kan de regne med store godteriposer som varer i mange uker fremover.

Sunt er det ikke.

Hva mener du? Er det fint at dagligvarebransjen halverer prisen på godteri, eller lukker de øynene for at sukker bidrar til fedme og overvekt, som er en av de de viktigste årsakene til dødsfall i Norge?

Dette er ulogisk, Siv Jensen!

FOR TIDLIG: Elbilsalget har flatet ut, og det er et dårlig timet forslag å øke avgiftene på elbiler nå. (Kilde: Finansdepartementet/Statsbudsjettet 2018).

Pussig hvordan selv oppegående folk mister hodet i diskusjonen om avgifter på elbiler.

Egentlig er det ganske enkelt hvis vi ønsker å få ned utslipp fra bilkjøring og en mer trafikksikker bilpark:

  • Det må være gunstig å kjøpe utslippsfrie biler.
  • Nye biler bør bli billigere å kjøpe, men dyrere å kjøre.

Logikken er så enkel at det er deprimerende å se hvordan den sporer av blant normalt oppegående økonomer og politikere. 

Den klareste misforståelsen er at staten «taper» penger på lave avgifter på elbiler.

Det er i så fall fordi avgiften på forurensende bensin- og dieselbiler er for lave. 

Forutsetningen for et grønt avgiftsskifte er at summen av bilavgifter er konstant, men at man vrir avgiftene fra utslippsfrie biler og over til forurensende biler.

 

 

Hvor store de totale bilavgiftene skal være, er et finanspolitisk spørsmål om skatt- og avgiftsnivået generelt.

La oss si at politikerne er enige om at 45 milliarder kroner i bilavgifter er et riktig nivå.

I så fall er de sentrale spørsmålene:

  • Hvor mye lavere må elbilavgiftene må være for å friste nok kjøpere til å velge utslippsfritt?
  • Hvor høye avgiftene på bensin- og dieselbiler må være for å avskrekke kjøperne?

Staten «taper» hvis summen av avgiftene er for lav - ikke på grunn av elbilavgiftene isolert sett.

Regnestykket har for øvrig en plusside man glemmer - nemlig verdien av lavere CO2-utslipp.

LAVERE BILAVGIFTER: Både den blåblå regjeringen og den foregående rødgrønne regjeringen har bidratt til å senke bilavgiftene fra 70 til 44,5 milliarder kroner. (Kilde: Statsbudsjettet 2018).

 

Nå foreslår finansminister Siv Jensen å øke avgiftene på elbiler og doble skatten på elbiler som firmabil.

Så lenge over 80 prosent av nye biler forbrenner bensin eller diesel, er det ulogisk forslag på et feil tidspunkt. Og det er et godt håp om at Venstre og Kristelig Folkeparti stanser forslaget i Stortinget.

Skadelig å doble skatten på elbiler som firmabil

Finansminister Siv Jensen vil gjøre det dobbelt så dyrt å ha elbil som firmabil. Det er et svært uheldig signal.

NETTAVISEN MENER: Regjeringen foreslår å doble skatten på firmabiler, men bare på elbiler. Det er et dårlig forslag som trolig blir stanset i Stortinget, men som allerede har gitt skadevirkninger.

Den norske bilparken består av rundt 2,6 millioner biler, og rundt 2,5 millioner av dem forbrenner bensin og diesel og bidrar til utslipp av CO2. Årlig kommer det over 100.000 nye og bruktimporterte forurensende bensin- og dieselbiler.

Man trenger ikke være hjerneforsker for å konkludere med følgende:

For de fleste kjøperne oppleves fortsatt bensin og diesel som mest gunstig.

Problemet er ikke at det er for gunstig å kjøpe elbil eller elbil som firmabil, men tvert imot.

Verre er det ikke.

Vi får stole på at Venstre og Kristelig Folkeparti slår et slag for mer logikk og mindre misunnelse.

Hva mener du om bilavgifter generelt, og elbilavgiftene spesielt?

LOs medlemmer lei politiske bånd

FOR TETT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har over 500.000 medlemmer som er helt eller delvis enig i at fagforeningene er for tett koblet til politiske partier.

 

Flere hundre tusen LO-medlemmer mener at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier.

To av tre LO-medlemmer er helt eller delvis enig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier, viser en undersøkelse Arbeidsforskningssinsituttet har laget for YS. Det innebærer at nesten 2/3 av LOs 920.000 medlemmer mener at samrøret med partiene er for tett.

STOR MISNØYE: Bare 31 prosent av LOs medlemmer er uenig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier. (Kilde: YS Arbeidslivsbarometer/Arbeidsforskningsinstituttet).

- Dette viser at arbeidsfolk er lei av samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet, mener stortingsrepresentant Atle Simonsen (Frp).

- Når LO gir Ap valgkampstøtte og får sentralstyreplasser i retur så skader det demokratiets omdømme. Det sørger også for at mye makt blir samles på få hender, mener Fremskrittspartiets representant i Stortingets arbeids- og sosialkomite.

 

 

I valgkampen bevilget LO store beløp til de rødgrønne partiene.

Ulike LO-forbund og organisasjonen sentralt bevilget 4,8 millioner kroner til SV, rundt 25 millioner kroner til Arbeiderpartiet og rundt 3,5 millioner kroner til Senterpartiet, går det frem av tall partiene har oppgitt til Partifinansiering.no

ENORME BELØP: LO bevilget titalls millioner kroner til SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til valgkampen. (Kilde: Partifinansiering.no).

I tillegg til valgkampstøtte og årlige millionbidrag er det også et tett politisk samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet.

I partiet sentralstyre sitter både LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Fellesforbundets Jørn Eggum og Fagforbundets Mette Nord. Dermed er fagforeningslederne med i organet som har ansvaret for partiets virksomhet, og som skal se etter at landsmøtets vedtak blir gjennomført.

Gjennom årene har fllere sentrale fagforeningsledere har tatt til orde for å bryte de tette båndene mellom fagforeningene og Arbeiderpartiet.

Den ferske undersøkelsen for YS viser at de tette båndene ikke er i tråd med alle medlemmenes meninger.

- Relativt mange er av den oppfatning at fagforening er for tett koblet til politiske partier, faktisk så mange som 40 prosent, skriver forskerne fra Arbeidsforskningsinstituttet.

FÅ STØTTER BÅNDENE: Av alle som svarte, er det bare hver fjerde som er uenig i at de politiske båndene er for tette. (Kilde: YS, Arbeidslivsbarometer).

- Det er verdt å merke seg at LO-medlemmer ikke skiller seg ut, også i LO er det flere som er enige enn uenige i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier, er konklusjonen.

Du kan lese undersøkelsen her: Norsk Arbeidsliv 2017

Problemet for fagforeningene er at de satset på de rødgrønne partiene, og at de nå har havnet i en ny mindretallsposisjon på Stortinget. 

- Mitt råd til fagbevegelsen er å kutte de politiske båndene og heller opptre partipolitisk uavhengig som en konstruktiv samarbeidpartner. Det tror jeg ville gitt dem bedre gjennomslag på vegne av medlemmene deres, mener Fremskrittspartiets Atle Simonsen.

Fremskrittspartiet er selvsagt imot at LO støtter de rødgrønne med titalls millioner kroner, til tross for at mange av medlemmene som betaler kontingent stemmer Høyre eller Fremskrittspartiet. 

Men han har et poeng i at denne undersøkelsen er et problem for LO-ledelsen og båndene til Arbeiderpartiet:

  • Når flertallet er kritiske til båndene, så opptrer organisasjonene på tvers av hva medlemmene mener.
  • I neste omgang kan de tette båndene til de rødgrønne partiene ødelegge en konstruktiv dialog med regjeringen.

Samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet har lange historiske tradisjoner, mens det tilsvarende samarbeidet mellom borgerlige partier og arbeidsgiverorganisasjonene er løst opp.

Når medlemmene sier så tydelig fra, burde det være en pekepinn også for LO-ledelsen.

Hva mener du? Er LO for tett knyttet til politiske partier, eller er det naturlig at fagforeningen og venstresiden samarbeider?

Thorbjørn Jagland har fått nok

FURTER: Generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet bruker Facebook til å furte over norske medier, og til å klage på norske myndigheter.

 

Tidligere statsminister og Arbeiderparti-leder Thorbjørn Jagland er i konflikt med både norske myndigheter og norske medier. Hvorfor er det ingen i Norge som anerkjenner Jaglands storhet?

«Hanne og jeg har fått nok».

Slik begynner et langt innlegg på Facebook-profilen til Europarådets generalsekretær. Innlegget oser av selvrettferdighet og furting over at ingen norske medier har brydd seg om Thorbjørn Jaglands åtteårige tunge slit, mens det nå angivelig er satt i gang en bred svertekampanje «som ingen har sett maken til i Europarådets historie».

Les saken: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting.

Det voldsomme utfallet skyldes noen artikler i Aftenposten om hvorfor Thorbjørn Jagland ikke ville møte en avhoppet ambassadør fra Aserbadsjan, og motta informasjon om systematisk korrupsjon.

Jaglands forsvar er at vedkommende kilde stod i ledtog med folk han ikke vil assosieres med. Altså en nokså triviell konflikt med en avis, men nå har Jagland fått nok:

- Dette har vært en belastning for oss som overgår det meste. Det sier ikke lite, skriver Jagland på Facebook.

- Nå er det beste for både min kone og meg, og mine to sønner at vi i de to årene vi har igjen her i Strasbourg vier oss til det unike systemet vi har bygget opp i Europa for beskyttelse av menneskerettigheter, skriver Thorbjørn Jagland.

Aftenposten svarer: Jagland velger angrep, ikke selvransakelse

Europarådets generalsekretær fører en tofrontskrig. I tillegg til å kjempe mot Aftenposten, har han lagt seg ut med norske myndigheter - også det på Facebook. Den 1. oktober la han ut et innlegg som kritiserte norske myndigheter for å være passive overfor politivolden i Katalonia..

Også dette Facebook-innlegget fikk etterspill. For to uker siden leverte Utenriksdepartementet en formell klage til Europarådet, og viste til at Jagland har feilsitert norsk politikk på området.

Les mer hos NRK: UD leverte klage på Jaglands Facebook-innlegg

Thorbjørn Jagland hadde flere av viktigste lederrollene i norsk politikk. Han var partileder i Arbeiderpartiet, utenriksminister og statsminister helt til han ble utmanøvrert av Jens Stoltenberg. I ettertid har han også vært leder for Nobelkomitéen, samtidig som han altså har vært generalsekretær for Europarådet.

 

 

Det begynner å bli et mønster at Europarådets generalsekretær driver med udokumentert synsing på sin offisielle Facebook-profil, slik han under valgkampen la ut stadige innlegg mot kritisk journalistikk mot Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Også den gang mente han at pressen var et ledd i en organisert svertekampanje.

Les Nettavisen mener: Jagland høres ut som et ekko av Donald Trump

Problemet den gang er det samme som nå. Thorbjørn Jagland er generalsekretær i Europarådet, og ikke en privatperson som kan lire av seg påstander og hypoteser på sosiale medier. Han har en selvsagt rett til å protestere mot Aftenpostens journalistikk og vinklinger, men fremstår ufrivillig pompøs når han gjør det til en selvrettferdig furting over at ingen bryr seg om hans storslagne arbeid. 

Det anstrengte forholdet til norsk presse ser ut til å begynne med at VG i 2009 skrev at Thorbjørn Jagland har 2,2 millioner kroner i året, skattefritt, og at han bor gratis i et herskapshus fra 1800-tallet som en gang tilhørte bilgründeren Bugatti og har fire tjenere. Samtidig mottok han i en periode også etterlønn fra Stortinget.

Les saken på VG: Jagland tjener 2,2 millioner, men betaler null i skatt

Les svar på TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om nullskatt

Europarådet har et årlig budsjett på 3,8 milliarder kroner, hovedsaklig bidrag fra de 47 medlemslandene. Over 30 prosent av budsjettet - eller rundt 1,3 milliarder kroner - går til administrasjon og styrende organer. Kostnadene til generalsekretærens kontor er budsjettert til 2,7 millioner euro.

Ifølge budsjettet deler Thorbjørn Jagland og to andre ledere 832.000 euro, eller 7,8 millioner kroner - eller rundt 2,6 millioner kroner hver.

IKKE VELDIG HØYT LØNNET: Rundt 2,6 millioner kroner er ikke en spesielt høy lønn, men Thorbjørn Jagland nyter godt av fri bolig og en internasjonal ordning som gjør inntekten skattefri.

Jaglands skattefrie lønn har vært en gjenganger på sosiale medier, der politiske motstandere hakker på motsetningen mellom å være uttalt sosialist, og samtidig nullskattyter med millionlønn. Etter min oppfatning er det en smålig kritikk, men noe Thorbjørn Jagland likevel må finne seg i.

På sin Facebook.profil skriver Jagland at «som privatperson er jeg fortsatt sosialist», men først og fremst konstitusjonalist - altså tilhenger at man styrer etter lov og rett.

Det hadde vært en fordel om han også anerkjenner hvilken rolle kritiske medier har for en åpen debatt i et demokrati, og at han følger vanlige spilleregler mellom maktmennesker og mediene, og ikke henfaller til en ensidig klagesang på sosiale medier.

Over tid gjør det noe med tilliten til generalsekretærens dømmekraft, og i verste fall oppfattelsen av Europarådets arbeid.

Thorbjørn Jagland har poenger i sin konflikt med Aftenposten, men avisen har tilbudt ham tilsvarsrett og spalteplass for å fremme sitt syn. Og hvis Thorbjørn Jagland fortsatt reagerer på avisens metoder, kan han gå til domstolen eller til Pressens faglige utvalg med sine klager. I stedet velger han Facebook.

Mitt råd til Thorbjørn Jagland er følgende: Neste gang du irriterer deg over mediene - tell sakte til 36,9,  åpne en flaske rødvin og ta deg et lavendelbad!

Hva mener du? Forstår du Thorbjørn Jaglands reaksjon, eller synes du han burde unngå denslags diskusjoner på Facebook?

Trofé og andre fe

DÅRLIGE RESULTATER: Liverpool-trener Jürgen Klopp leder et lag som allerede ligger langt etter lederlagene på tabellen. (Foto: Reuters/NTB scanpix).

 

Liverpool-fans er skuffet over at de «bare» klarte uavgjort hjemme mot Manchester United. De har misforstått hva fotball handler om.

Det er farlig å være borte fra desken. Snur du ryggen til, kan følgende innlegg komme høyt på front i Nettavisen:

Les bloggen: Mourinho dreper fotballen

Innlegget er skrevet av en Liverpool-fan som dro til kampen med en svigerfar som trodde på 4-2.

ARBEIDSUHELL: Hvordan kunne det skje? (Skjermdump: Nettavisen.no).

Når resultatet ble 0-0, er dommen knallhard:

«Jose Mourinho gikk til kampen mot Liverpool for å ødelegge mest mulig for motstanderen».

Er det mulig? 

Gikk Manchester Uniteds manager inn for å ødelegge for Liverpool?

Virkelig? Så grusomt!

La oss høre hva Store Norske Leksikon skriver om poenget i idretten: - I en fotballkamp er det viktigste for lagene å score flere mål enn motstanderen i løpet av en kamp, heter det.

Liverpool-fans kan sjekke selv: Fotball

Det står ingenting om stilkarakterer, at man får ekstrapoeng for ballbesittelse, eller et halvpoeng for en sjanse eller et skudd.

Fotball er enklere enn som så. Ikke slipp inn mål. Forsøk å score mål, men avvei det mot risikoen for å slippe inn mål. 

Hvordan har det så gått til nå i sesongen?

BEDRE I BEGGE ENDER: Manchester United har scoret et mål mer enn Liverpool per kamp, og sluppet inn en sjettedel så mange mål.

På åtte kamper har Liverpool scoret 13 mål, og sluppet inn 12 mål.

Manchester United har scoret 21 mål, og sluppet inn to mål.

Det er en knusende seier for José Mourinho over kollega Jürgen Klopp i Liverpool.

 

 

Mourinhos menn er altså Liverpool overlegne både offensivt og defensivt, og de gir klare utslag på tabellen. Etter åtte kamper ligger Manchester United på andreplass, syv poeng foran Liverpool, som man må ha en stor mobilskjerm for å få inn på tabellen der laget er på 8. plass.

Selvsagt kan det være en trøst for lag som sjeldent vinner seriemesterskap å glede seg over laget i enkeltmatcher.

Men underholdning er relativt, og over en hel sesong er det minst like underholdende å faktisk kjempe om trofeer som sprudlende angrepsfotball i enkeltstående kamper.

Seier er gøy. Det er berusende. Det er fantastisk.

Men trofeer er enda bedre. 

Det er ikke uten grunn at spillere som har scoret fantastiske mål, for eksempel, står like slukøret som de andre etter et tap. - Det spiller ingen rolle så lenge vi ikke vinner, sier de. 

En trener som Mourinho skjønner dette. Han gjør det han må for å vinne mest mulig. Gjerne med masse mål og fantastisk fotball, men han er ikke flau over å ta i bruk hele registeret i fotball. Defensiv organisering er også underholdning, det er en kunst å få Daley Blind til å posisjonere seg riktig, for å ta ett eksempel. 

Det sies også at det er forsvarsspillet som vinner trofeer.

Manchester United var godt fornøyd med uavgjort mot Liverpool, og kunne reise hjem igjen fra et tøft bortederby med fortsatt syv poengs ledelse på Liverpool.

Derfor er José Mourinho også i år med på å kjempe om seriegull, mens knapt noen utenfor Jürgen Klopps nærmeste familie har tro på det samme for Liverpool.

Hva mener du? Handler fotball om å underholde og score mål, eller handler det også om å forsvare seg godt, score flere mål enn motstanderne og vinne mesterskap?

Støttebaronene har sovet i timen

MILLIONMOTTAKER: Nationen-redaktør Irene Halvorsen fikk 22,3 millioner kroner i pressestøtte i år, men er misfornøyd med støtten. Nationen ligger for øyeblikket på 74. plass over norske medier på internett. (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

Tre rødgrønne pressestøttebaroner klager over at regjeringen prioriterer lokalavisene.  

Den typiske norske lokalavisen mottar 5-600.000 kroner i året i pressestøtte. Det er småpenger, og er knapt nok til å dekke en journaliststilling. 

Her kan du sjekke hva din lokalavis får: Mediestøttebasen

Motstykket er de store pressestøttemottakerne - de såkalte nasjonale meningsbærende avisene -  som mottar rundt en million kroner i støtte per redaksjonelle medarbeider.

Se bare denne listen:

  • Klassekampen: 40,2 millioner kroner
  • Vårt Land: 39,3 millioner kroner
  • Dagsavisen: 35,1 millioner kroner
  • Nationen 22,3 millioner kroner

Kontrasten er altså enorm: Lokalavisene får kanskje nok til en journaliststilling, mens de store støttebaronene får dekket alle sine redaksjonelle kostnader - og mer til. Dette er åpenbart urimelig, og det er flott at regjeringen griper fatt i urettferdigheten.

 

 

I går møttes Nationen-redaktør Irene Halvorsen og kulturminister Linda Hofstad Helleland til debatt i NRK Dagsnytt18.

Halvorsen er misfornøyd med at Nationen «kun» får 22,3 millioner kroner i pressestøtte.

Det er greit at hun snakker for sin egen sak, men det hører med til bildet at papiravis-støttebaronene Vårt Land og Nationen ligger på henholdsvis 73. og 74. plass på listen over norske medier på internett - klart slått av Viivilla og Bygg.no.

Faktum er at begge har sovet i digitaliseringstimen. En av årsakene er at de har levd godt på den årlige millionstøtten - hovedsaklig til papiravisen - fra staten. Regner vi mediestøtten om på daglige daglige digitale leserne, får Nationen rundt 3.000 kroner i året per daglige leser på nett.

Nettavisen, som er 40 ganger større på nett - får ikke fem øre.

Når man leser omtalen av statsbudsjettet, kan det virke som om man foreslår en utslettelse av mediestøtten.

Men det er et feilaktig inntrykk. I virkeligheten foreslår regjeringen å øke mediestøtten fra 384 til 501 millioner kroner, eller en økning på 30,4 prosent.

Så skal det nevnes at hoveddelen av veksten - 135 millioner kroner - er øremerket til å støtte TV 2, eller kompensere TV-kanalen for å ta på seg allmennkringkasterforpliktelser fra Bergen.

At produksjonstilskuddet til papiraviser synker, er ikke så overraskende når leserne flykter fra papiravisene til nett og mobil.

Denne posten er altså foreslått redusert fra 313 til 294 millioner kroner, eller et kutt på 19 millioner kroner.

Som det helt riktig heter i statsbudsjettet: 

«Den store utfordringen for mediebransjen framover er å få etablert bærekraftige forretningsmodeller i det digitale markedet. I denne krevende overgangen er det særlig viktig at de mediepolitiske virkemidlene er framtidsrettede og fremmer innovasjon og utvikling».

Å fortsette å øke støtten til papiraviser er ikke akkurat fremtidsrettet eller fremmende for innovasjon og utvikling.

Statsbudsjettet sier også: «Ettersom digitaliseringen gjør at grensene mellom det som tidligere var adskilte sektorer og plattformer viskes ut, bør de mediepolitiske virkemidlene i størst mulig grad være teknologi- og plattformnøytrale».

Også det er godt tenkt, men slik er det ikke. Støtten virker for øvrig heller ikke politisk nøytral. Samtlige av de store nasjonale meningsbærerne er kritiske til den sittende regjeringen, og Nettavisen - som er den eneste avisen til høyre for sentrum i norsk politikk - får ikke fem øre i mediestøtte.

Så det er vanskelig å synes synd på aviser som mottar 40 millioner kroner i året.

Pressestøtten hviler på to forutsetninger som er feil. Da støtten ble innført, skulle den kompensere nummer to-aviser fordi annonsørene gikk til de største avisene («winner takes it all»). Dessuten var det viktig å fremme alle meninger.

I den digitale verden er dette historie. I en digital verden får avisene like mye penger per leser - det er altså ikke noe  «vinneren tar alt». Dagens digitale annonsører kjøper lesere på tvers av medier, ikke som på 60-tallet da pengene kun gikk til de største.

Dessuten: Fremveksten av sosiale medier og blogging har gjort det lettere enn noensinne å spre meninger. 

At fem aviser får over halvparten av pressestøtten er en historisk levning som virkeligheten har løpt fra.

Det kan nevnes at de store pengene går til NRK, som via den påtvungne kringkastingsavgiften skal få 5,6 milliarder kroner til neste år.

Men tilbake til papiravisene. Regjeringen vil vri støtten fra de store nasjonale støttemottakerne, og over til lokalaviser som sliter hardt.

De vil bevilge syv millioner kroner (småpenger) til en innovasjonsordning for å bidra til å hjelpe dem over i en digital verden. Det er fornuftig.

Kuttet på 19 millioner i produksjonsstøtten skal særlig tas fra de store støttemottakerne - også det fornuftig.

Dessverre har pressestøtten til de store meningsbærende avisene (som om det er et problem å spre meninger i en digital verden med Facebook og andre sosiale medier) en tendens til å ende som en hestehandel i Stortinget.

Kristelig Folkeparti støtter Vårt Land, mens de rødgrønne partiene vil verne «sine» aviser som Nationen, Klassekampen og Dagsavisen.

Og dermed fortsetter galskapen.

Hva mener du? Er det riktig at enkelte aviser på venstresiden får 40 millioner kroner i statsstøtte, mens lokalavisene får småpenger? Eller vil du skrote hele ordningen?

Akkurat like plagsom og irriterende

STYRKER NETTAVISEN: De to eierne er enige om å styrke hver sin del av Mediehuset Nettavisen, mens jeg fortsetter som sjefredaktør. Nettavisen og NA24 blir nå heleid av Amedia og Are Stokstad (t.v), mens Egmont Publishing vil eie magasinene og bloggvirksomheten. (Foto: Hallgeir Westrum).

 

Nettavisen får ny eier, men skal være akkurat like irriterende og plagsom som før for de som ikke liker oss.

Det er oppmuntrende å lese kommentarfeltene etter nyheten om at Amedia kjøper seg opp fra 50 til 100 prosent i Nettavisen, mens Egmont overtar magasin- og bloggvirksomheten.

Oppmuntrende fordi kritikk og usikkerhet har et felles utgangspunkt: Leserne våre er opptatt av vår redaksjonelle profil. De liker en aktør som de oppfatter som mindre venstrevridd en resten av mediene, og et organ som har en liberal holdning til meninger og kommentarfelt.

Til de som frykter eller håper at dette skal forandre seg, har jeg en melding: Nettavisen fortsetter som før. 

 

 

Reuters Institutes gjennomførte nylig en kartlegging av hvordan leserne oppfattet de største norske mediene.

Resultatene er klare:

  • Norske medier oppfattes om venstrevridde
  • Nettavisen er eneste store medium til høyre for sentrum

Les bloggen: Venstrevridde norske medier

Nettavisen har aldri vært en partiavis. 

Vi er liberale i moralske spørsmål, miljøvennlige og forsvarer et fritt næringsliv. 

Foran siste valg flagget jeg at jeg ville stemme Venstre, at jeg støttet Erna Solberg som statsminister fremover, og etter valget har jeg anbefalt både Venstre og Kristelig Folkeparti om å gå inn i regjeringen.

Les bloggene:

Derfor blir det Venstre for meg

Hareide må ta det brutale valget

Hyklere og nyttige idioter

I enkeltsaker har vi vært opptatt av kritisk journalistikk på innvandring og integrering, og av å løfte frem synspunktene til de såkalte sekulære muslimene som er kritiske til konservativ praktisering av islam i Norge og resten av verden.

Dette kommer til å bli kjerneområder for Nettavisen også fremover.

Blandingen av redaksjonelt stoff, kommentarer og frittstående samfunnsbloggere har vært et annet kjennemerke ved Nettavisen.

Også her fortsetter vi som før. Nettavisen skal ha stor takhøyde for alternative synspunkter og krasse meninger. 

Til syvende og sist er det redaktøren som avgjør hva som skal publiseres. Dette er nedfelt i Redaktørplakaten som alle redaktørstyrte medier har undertegnet. Der heter det:

«En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret».

Dette er gode prinsipper, og de har vært fulgt i Nettavisens til nå 21-årige historie.

Vi har aldri opplevd forsøk fra eierne på å påvirke vårt redaksjonelle innhold.

Med andre ord: Nettavisen skal være akkurat like plagsom og irriterende for dem som ikke liker oss i fremtiden - og vår ambisjon er at vi skal være gjenkjennelig og godt likt av våre faste lesere også i fremtiden.

Hva mener du? Er du redd for at Nettavisen skal få et annet politisk grunnsyn, eller håper du at det vil skje?

Glem detaljene, se skrekkbildet

FÅR ALLE PENGENE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie får nye titalls milliarder hvert eneste år. (Foto: Jan Richard Kjeltsrup).

 

Etter et døgns jamring over detaljer, er det på tide å se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen.

Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen.

Bak hvert eneste kostnadskutt står en interessegruppe som klager sin nød, og det er lett å miste hovedperspektivet - nemlig at staten sprøyter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stønader.

Når noen påstår at budsjettet øker ulikhetene i Norge, så er det totalt misvisende. 

I virkeligheten bruker samfunnet enorme beløp på å motvirke ulikhet gjennom skattepolitikken og pengeoverføringer.

ENORM VEKST: Denne tabellen viser hvordan kostnadene til de største stønadene øker fra år til år.

I den ene enden fylles det på med stadig flere penger fra Oljefondet - i den andre enden lekker pengene ut igjen i rekordtempo.

Og det er ett sted hvor pengene renner raskere ut enn andre steder, nemlig trygdebudsjettet.

Fra 2014 til 2018 har Fylketrygdens utgifter økt fra 384 til 471 milliarder kroner!

Vi trenger ikke lenger snakke om en fremtidig eldrebølge. Nå kommer den.

- Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2017 til 2018 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 24 000, til om lag 929 000 personer, står det i Statsbudsjettet.

Utviklingen går utrolig fort. I 2009 var det bare 644.000 alderspensjonister i Norge - åtte år senere er tallet altså nesten femti prosent høyere.

DE STORE PENGENE: Folketrygdens ulike ytelser er det store sluket i statsbudsjettet, og det er alderspensjoner som øker mest i kroner.

Den enorme veksten i trygder spiser opp det meste av manøvreringsrommet for regjeringen.

Så lenge de store utgiftene øker på «autopilot», blir det lite igjen til andre satsinger hvis man ikke evner å kutte i andre kostnader, eller øke skattene.

I årets budsjett øker trygdene mer enn oljepengebruken - og underskuddet for Folketrygden øker år for år.

  • I 2014 var utgiftene i Folketrygden 114 milliarder høyere enn inntektene.
  • I 2018 ligger det løpende underskudd an til å bli 141 milliarder kroner.
  • Det årlige underskuddet har altså økt med 27 milliarder på noen få år.

 

 

Befolkningen henter altså ut stadig flere trygdepenger enn vi betaler inn i trygdeavgifter. Underskuddet dekkes av staten, eller nærmere bestemt Statens Pensjonsfond Utland - det såkalte Oljefondet.

For å være litt ironisk: De som bekymrer seg over lite vekst, vil finne glede i trygdebudsjettet.

Her er det vekst nærmest over hele linja.

Vi får flere uføre og vi får flere alderspensjonister. Og alle får mer penger fordi grunnbeløpet i Folketrygden (G) øker fra år til år.

- Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon, sykepenger og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig G, står det i budsjettet. - Økningen fra anslag på regnskap 2017 er på 18,4 mrd. kroner.

Når flere skal ha mer, øker kostnadene. Så enkelt er det. Satsene økes 1. mai hvert år.

Skal vi spare penger, må politikerne enten senke satsene eller få flere over fra trygd til jobb.

Et godt eksempel er sykelønnsordningen. Vi har verdens beste sykelønnsordning (100 % av lønn ved sykdom for de aller fleste) og ikke overraskende, verdens høyeste sykefravær. Her vil det ikke skje noen ting uten at Arbeiderpartiet er med på reformer.

Inntil det skjer, vil vi fortsette å se at de fleste nye pengene til statsbudsjettet går ut til trygd.

Og vi får en årlig jamring over detaljer i budsjettet, og lite fokus på det store bildet - nemlig trygdeveksten.

Hva mener du? Har Norge råd til så gode trygdeytelser, eller ønsker du at det blir lavere alders- og uførepensjon?

Norge har råd til et hår i suppa

FORTSATT STØTTE: Regjeringen foreslår 1,8 millioner kroner til Hege Storhaug og Human Rights Service.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 millioner kroner til Hege Storhaug og Human Rights Service for 2018.

Provoserende meninger bør ikke straffes økonomisk, heller ikke når de kritiserer norsk innvandrings- og integreringspolitikk.

Derfor er det bra at regjeringen foreslår fortsatt støtte til Hege Storhaug og Human Rights Service.

Som det heter i begrunnelsen: «Tilskuddet skal sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer, og hvordan disse kan håndteres».

ALLE BEHOLDER STØTTEN: Regjeringen foreslår at alle ressursmiljøene beholder statsstøtten, og at balansen sikrer bredde, fornyelse og kontinuitet - eller i klartekst; en blanding av kritiske og velvillige organisasjoner. (Kilde: Statsbudsjettet 2018, Justisdepartementet).

De siste dagene har det vært hard diskusjon om dette.

Aftenposten foreslo på lederplass å ta fra organisasjonen støtte, og de rødgrønne partiene på Stortinget er innstilt på å kutte støtten.

Begrunnelsene er vage og lite prinsipielle, og bygger på noen fakta, noen halvfakta og noen klare fordreininger:

  • Human Rights Service vil angivelig «jage muslimer med kamera».
  • Human Rights Service skriver færre rapporter enn tidligere.
  • Human Rights Service motvirker integrering med sine handlinger.

Det burde være et minimumskrav til flertallet på Stortinget at de ikke opptrer vilkårlig, og at man har en grundigere saksbehandling enn å handle i affekt bare fordi Human Rights Service har et fotoinitiativ man ikke liker.

Er det riktig at Human Rights Service vil «jage muslimer med kamera»? 

Det er et stykke fra å be leserne sende inn bilder som dokumenterer det Human Rights Service oppfatter som islamifisering av Norge, til å påstå at de skal «jage muslimer med kamera».

Hege Storhaug benekter dette, og skriver på nettsidene følgende: - Norge endres raskt. Islam dominerer mer og mer det offentlige rommet. Vi fremmedgjøres. Bli med i et unikt prosjekt for å dokumentere vår samtid.

Å tolke dette som at man skal «jage muslimer med kamera» er åpenbart på et tynt grunnlag.

Et minimum er at departementet tar kontakt med organisasjonen, får deres forklaring, og deretter tar stilling til om fotoinitiativet er i strid med målet med statsstøtten.

Siden det foreløpig bare er publisert ett eneste bilde i kampanjen er det lettvint og prinsippløst å la den saken bety noe som helst i vurderingen. Vi lever tross alt i en rettsstat som bør ha likebehandling som et selvsagt grunnlag.

Skriver Human Rights Service færre rapporter enn tidligere?

Det ser slik ut - ifølge nettsidene er siste rapport fra 2015. Men publiseringene på nettsiden er omfattende, og ingen har foreløpig påstått at Human Rights Service publiserer mindre - og er mindre aktive - enn alle de andre organisasjonene på listen.

Jeg har sans for et argument om at man bør sikre at statsstøtten brukes effektivt, og er ikke imot at samtlige organisasjoner på listen gjennomgås etter et slikt kriterium. Men det må være likt for alle.

Motvirker Human Rights Service god integrering?

Den påstande hviler på en tanke om at kritikk er negativt, og at kritikkløshet er bedre. Det er jeg grunnleggende uenig i. Tvert imot er det slik at man knapt kommer videre uten å peke på ting som ikke fungerer. Human Rights Service har eksempelvis vært svært opptatt av segregering i Oslo de siste årene. Bevisstheten om disse utfordringene har økt, og jeg mener at det er nødvendig for gode endringer.  

 

 

Les denne bloggen: Meninger bør ikke straffes økonomisk

Det viktigste spørsmålet er hvordan vi sikrer at integreringen i Norge blir bedre. Er det ved kun å gi penger til ressursmiljøer som er grunnleggende positive til innvandring og dagens politikk - eller er det ved også å finansiere kilder som er grunnleggende kritiske?

Mitt syn er at å påpeke svakheter nærmest er en betingelse for å få forbedring.

Norsk integreringspolitikk blir bedre av at ulike synspunkter brynes mot hverandre, og at statsstøtten bør fordeles på ulike organisasjoner med helt forskjellige ståsteder. Som det heter i budsjettet: «Departementet vurderer at disse organisasjonene, stiftelsene og sentrene vil gi den nødvendige balansen mellom bredde, fornyelse og kontinuitet».

Nøkkelordene er den nødvendige balansen - altså at alle syn er representert.

Vi har råd til et hår i suppa og en kompromissløs kritiker som Hege Storhaug og Human Rights Service.

Hva mener du? Bør Stortinget fjerne støtten eller bør Human Rights fortsatt få penger?

Bra å ta fra mor og gi til far

STADIG VANLIGERE: Rundt 70 prosent av norske fedre tar ut full pappapermisjon. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix).

 

Stortingsflertallet er enige om å ta permisjonsuker fra mor, og utvide pappapermen til 14 uker igjen. Det er en overmoden snuoperasjon.

Norske foreldre har rett til 49 uker med full lønn, fordelt med en kvote til mor, en kvote til far og en fellesperiode.

I forrige stortingsperiode ble de borgerlige partiene enige om å senke fedrekvoten fra 14 til 10 uker.

Nå bytter Kristelig Folkeparti og Venstre side, og sørger for at pappakvoten igjen blir hevet til 14 uker.

Det er bra.

Her er regelverket: Fedrekvote (pappaperm), mødrekvote og fellesperiode

 

 

Når Kristelig Folkeparti støtter Arbeiderpartiets forslag, betyr det at partiet i praksis er med på å ta permisjonstid som i dag brukes av mor, og øremerke den for far. Det er overraskende radikalt, selv om partiet vil jobbe for å få utvidet perioden med foreldrepenger (vil neppe skje).

Ulempen for KrF er at de ved å bytte side i denne saken også risikerer at deres tidligere borgerlige forbundsfeller bytter side i to viktige KrF-saker: Å fjerne kristendom fra KRLE-faget i skolen eller fjerne kontantstøtten. 

Summen vil bli store skritt bort fra Kristelig Folkepartis familiepolitikk.

Men tilbake til pappapermen. Der skrudde de borgerlige partiene utviklingen tilbake, mens det motsatte burde skjedd.

SNUDDE UTVIKLINGEN: Fedrekvoten har vært økt jevnt og trutt siden 1993, mens de borgerlige partiene ble enige om å slå kontra.

Målet må være at mor og far deler permisjonstiden likt mellom seg - eksempelvis ved å øremerke 1/3 av permisjonen til mor etter fødselen, og øremerke 1/3 til far og 1/3 til mor av restperioden. 

Les mer hos Statistisk sentralbyrå: Fedrekvoten - mer populær enn noen gang

DE FLESTE TAR FULL KVOTE: Rundt 70 prosent av fedrene tar ut full pappapermisjon.

Statistikken tyder på at størrelsen på fedrekvoten også har konsekvenser for hvor mye permisjon pappaene tar ut: - Det kan virke som at fedrene som først velger å ta noe foreldrepermisjon, tar det de har krav på eller mer, og at svært få som først velger å ta foreldrepermisjon, tar mindre enn de har krav på, skriver Statistisk sentralbyrå.

Hver fjerde pappa tar ikke ut permisjon, mens 70 prosent tar ut full fedrepermisjon eller mer. Det er oppmuntrende tall for likestillingen og for forholdet mellom barna og begge foreldrene.

Tallene viser også at det er relativt små forskjeller mellom ulike fylker. Det indikerer at pappapermisjonen er akseptert og kommet for å bli. Naturlig nok.

Likevel var beslutningen om å redusere pappakvoten fra 14 til 10 uker et feilgrep.

Brått sank andelen av fedre som tar ut mer enn ti ukers pappaperm fra 32,8 prosent til 10,7 prosent. 

FEDRENE TILPASSER SEG: Tabellen viser hvordan norske menn tilpasser seg reglene. Da kvoten ble økt til 10 uker (50 dager) i 2011, og til 12 uker i 2013, og til 70 dager i 2015 - for så å bli reversert tilbake til 50 dager fra 2016. (Kilde: NAV).

- Det er uheldig. Derfor bør vi gå gjennom dette på nytt, var næringsminister Monica Mælands (H) kommentar da tallene kom på bordet.

Og statsminister Erna Solberg sa at hun «var kanskje overoptimistisk på vegne av norske menn og norske familier».

Når samfunnet bruker milliardbeløp på foreldrepermisjon, så er det også riktig å vurdere om pengene bidrar til å nå mål som full økonomisk likestilling mellom kjønnene og i familiene. 

Jeg er uenig med Kristelig Folkeparti i at vi trenger en lengre foreldrepermisjon enn 49 uker med full lønn, og da må regnestykket bli slik at mer permisjon til far automatisk betyr mindre permisjon til mor.

Og når all erfaring tyder på at fedre tar ut den permisjonen de har krav på, så må svaret være å øremerke mer til dem. 

Helst 16 uker, som på Island, der fedrene får en tredjedel av permisjonen øremerket.

Og slik at pappapermisjon som ikke brukes, tilbakefaller til samfunnet som sparte penger.

Hva mener du? Bør så mye som en tredjedel av foreldrepengene øremerkes til pappaperm, eller bør det være fritt frem for familiene å disponere permisjonen slik de selv vil?

Rema er verken enklest eller best

FALLENDE ANDELER: Rema 1000 og Ole Robert Reitan opplever at de andre billigkjedene løper fra dem.

Rema 1000 sliter tungt, men de siste tallene er litt mindre ille enn før.

Det norske dagligvaremarkedet er på rundt 170 milliarder kroner i året, og har vært i jevn vekst de siste ti årene.

Hver prosent i markedsandel handler om milliardbeløp, og det er en beinhard kamp mellom de tre store: Norgesgruppen, Coop og Rema.

Her er utviklingen for de største, ifølge Nielsen:

  • Norgesgruppen øker fra 42,4 til 43,3 prosents markedsandel.
  • Coop øker også, fra 28,7 til 29,3 prosents markedsandel.
  • Rema 1000s markedsandel faller fra 24,5 til 23,5 prosent.

Sett med Reitan-familiens øyne er det likevel en viss bedring å spore siden rapporten for første halvår.

Fallet har bremset litt de siste månedene, trolig påvirket av at Rema 1000 har åpnet 20 nye butikker.

Les NA24: Rema 1000 taper markedsandeler tross flere butikker

I fjor endte det norske dagligvaresalget på 169,4 milliarder kroner.

Med takten Rema 1000 hadde første halvår i fjor, var konsernet i rute til en omsetning på 42,0 milliarder kroner.

Med markedsandelen Rema 100 har nå, ville fjorårets omsetning landet på 39,8 milliarder kroner.

Fallet i markedsandeler betyr altså at Rema selger for to milliarder kroner mindre enn de burde uten tapte andeler.

Nå er det vekst i markedet, så de offisielle tallene blir ikke så dårlige.

Men all vekst går til konkurrentene.

 

 

Bak totaltallene viser Nielsen-rapporten at kundene fortsatt velger lavpriskjedene, som står for 67,3 prosent av totalmarkedet.

Butikkene blir mindre, men flere - og lavprisbutikkene stjeler kundene både fra de store supermarkedene og de små nærbutikkene.

De store vinnerne er lavpriskjedene Kiwi og Coop Extra.

- En vakker dag vil Kiwi suse forbi Rema. I mange år var Rema den legendarisk største lavpriskjeden. De tider synes snart å være forbi, sier dagligvareekspert Odd Gisholt på BI til Nettavisen NA24.

Dette sammenfaller for øvrig med tallene fra BIs kundetilfredshetsundersøkelse tidligere i år.

Resultatene fra Norsk kundebarometer viser at både Kiwi og Coop Extra scorer bedre hos kundene enn Rema 1000. (Kilde Norsk kundebarometer 2017, BI).

Rema 1000 har mindre tilfredse kunder og lavere kundelojalitet enn de to lavpriskonkurrentene.

For Reitan-familien er det noe nytt at konkurrentene tar innersvingen på dem. De var vant til å være størst, og bygget seg opp på slagordet «Det enkle er ofte det beste».

I det siste har de ikke gjort det så enkelt for seg selv, med bestevennstrategien om å lempe populære ølsorter ut av butikkene.

Akkurat nå er Rema 1000 verken enklest eller best, og hvis utviklingen fortsetter er det kun et tidsspørsmål før de heller ikke er størst.

Nå er gode råd dyre.

Hva mener du er årsaken til at Rema 1000 taper markedsandeler, og hvilke råd har du til Ole Robert Reitan?

Meninger bør ikke straffes økonomisk

KAN MISTE STATSSTØTTEN: Kritikerne vil ta fra Hege Storhaug og Human Rights Service statsstøtten. Jeg mener at norsk debatt har godt av at hennes syn er representert.

 

Å straffe Human Rights Service ved å ta fra dem statsstøtten er prinsippløst og farlig for demokratiet.

Om få dager kommer statsbudsjettet. og det er knyttet spenning til om Hege Storhaug og organisasjonen Human Rights Service vil beholde statsstøtten på 1,8 millioner kroner.

Aftenposten har på lederplass anbefalt at statsstøtten fjernes, fordi Human Rights Service i det siste har «fremstått som en blogg med stadig mindre konstruktive og verdifulle bidrag til det offentlige ordskiftet om innvandring og integrering».

 

Jeg mener at Aftenposten undervurderer betydningen Hege Storhaug og Human Rights Service har blant den delen av befolkningen som ønsker mindre innvandring, er skeptisk til hvordan integreringen foregår og kritisk til islam.

Og enda viktigere: Vi får ikke en god og åpen debatt uten at meninger brytes - også meningene til mindretallet.

Norsk debatt tåler Hege Storhaug, selv om Human Rights Service gjør feil og ting de kan kritiseres for, og selv om meningsmotstanderne mener at bidragene deres ikke er konstruktive og verdifulle.

Aftenposten reagerer spesielt på et prosjekt der rights.no har bedt leserne om å sende inn bilder av islams fremvekst i Norge, og hevder på lederplass at det vanskelig kan forstås på annen måte enn at Hege Storhaug «oppfordrer folk til å ta bilde av antatte muslimer, slik at HRS kan publisere bildene på sine nettsider».

Denne tolkningen protesterer Hege Storhaug på. Ifølge henne har prosjektet til hensikt å dokumentere de raske kulturelle endringene som skjer i Norge, og islams fremvekst - ikke muslimer som enkeltpersoner. Hun setter prosjektet inn i en sammeheng med «street photography» - altså en dokumentasjon av vår samtid på gatenivå.

Innbydelsen om å sende inn bilder ble illustrert med et bilde fra et busskur på Tøyen i Oslo, med tre kvinner i chador.

Rights dokumenterer den kulturelle revolusjonen

Innvandring Norge endres raskt. Islam dominerer mer og mer det offentlige rommet. Vi fremmedgjøres. Bli med i et unikt prosjekt for å dokumentere vår samtid. Vi lever i en tid med svært raske kulturelle endringer. Islam reiser seg. MSM og politisk lederskap snur ryggen til. Vi gjør ikke det.

Human Rights Service mener at Norge er i stor endring, og at vi ikke legger merke til endringene fordi de store mediene ikke er opptatt av å fortelle om det. Derfor ber de leserne om hjelp.

Prosjektet er ikke ulikt andre, men har etiske fallgruber fordi norsk lov har som hovedregel at bilder av personer ikke kan gjengis uten samtykke fra den avbildede.

Åndsverkloven har unntak hvis «avbildingen har aktuell og allmenn interesse» eller gjengir «forhold eller hendelser som har allmenn interesse».


 


Utfordringen for Human Rights Service sitt fotoprosjekt er ikke selve fotograferingen, men den mulige publiseringen. 

Å publisere bilder av vanlige mennesker bare fordi de antas å være muslim, er åpenbart ikke lov.

Men lovverket åpner for dokumentasjon av gateliv hvis «avbildingen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet».

Les mer:

Aftenposten mener: Human Rights Service bør miste statsstøtten
Hege Storhaugs svar: Dette er så hinsides at ord blir fattige

Å ta fra medier statsstøtte på grunn av uønskede ytringer er farlig og prinsippløst.

Det er verdt å minne om at både NRK og Aftenposten gjør feil uten at noen kommer på tanken om at de skal straffes økonomisk. I debatten om NRKs finansiering har det nettopp vært et hovedpoeng at politikerne ikke skal kunne skru opp og ned på støtten betinget av om de liker publiseringen eller ei.

Det samme prinsippet er enda viktigere for konfronterende og utfordrende medier som Human Rights Service. 

Så kan man diskutere om fotoprosjektet var en god idé eller ei.

Minervas Ivar Staurseth skriver at «det er ingen norsk verdi å jage utlendinger med kamera og henge dem ut for utseendet, slik HRS ønsker. Staten bør ikke finansiere dette lavmålet».

Human Rights Services Rita Karlsen svarer: «Når Staurseth gjør denne koblingen, må man spørre seg: Har han mistet all vett og forstand?»

Rita Karlsen fra Human Rights Serice svarer: Jage utlendinger med kamera

Det påfallende er at kritikken kommer før Rights.no har publisert et eneste bilde. De skal altså miste statsstøtten - ikke for bilder de har publisert, men for bilder man antar at de kommer til å publisere.

Det er for tynt.

Den norske innvandrings- og integreringsdebatten tjener på at ulike syn er representert, og det er ingen tvil om at Hege Storhaug har vært en viktig røst.

Hennes bok «Islam. Den 11. landeplage» har solgt titusenvis av eksemplarer, og Storhaug har vært en uredd motstander av innvandring og en hard kritiker av islam. Det har bidratt til at den norske debatten om innvandring og integrering har vært ærligere og bedre enn den svenske.

De store pengene på dette feltet i statsbudsjettet går til integrering. I statsbudsjettet for 2016/2017 ble det foreslått 19,6 milliarder kroner til integrering og mangfold på Justisdepartementets budsjett - eller nesten hver tredje krone over departementets budsjett.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (som i fjor foreslå å fjerne støtten til Human Rights Service) fikk alene 264 millioner kroner over statsbudsjettet. - eller mer enn hundre ganger mer enn Human Rights Service.

Kritikerne av Human Rights Service peker på at organisasjon ikke gir noe bidrag for å gjøre integreringen av innvandrere lettere, men tvert i mot skaper en negativ holdning i befolkningen.

Det er et farlig resonnement fordi det forutsetter at kritikkløshet er mer konstruktivt enn kritikk. Den svenske innvandringsdebatten har lidd av denne tankegangen om at det er bedre å feie ting under teppet enn å få det frem i lyset. 

Kritikerne peker også på at Human Rights Service har hatt faktafeil, og at de for ofte skyter fra hofta uten dokumentasjon. Den kritikken er det noe i, men i pressen for øvrig håndterer vi slikt med faktasjekking, journalistikk og klager til Pressens faglige utvalg.

Svært få argumenterer for at aviser som gjør feil skal fratas statsstøtten eller momsfritaket (Aftenposten). 

Medier som lever av offentlig støtte er allerede avhengige av pengestøtte fra politikerne de skal kritisere, og da er det spesielt viktig å stå vakt om prinsippet om at økonomisk støtte skal være uavhengig av om politikerne liker ytringene eller ei.

Jeg er ofte uenig med Human Rights Service, og mener at organisasjonen - og Hege Storhaug - er for kategorisk og bombastisk i sitt syn på islam og innvandring.

Men jeg er ikke i tvil om at det norske demokratiet har godt av at de innvandringskritiske har et talerør, og at vi tåler en hard debatt og åpen om islam.

Derfor støtter jeg også økonomisk støtte til en islamsk organisasjon som representerer alle islamske trossamfunn i Norge - vel å merke ikke dagens Islamsk Råd, som mangler enhver legitimitet.

Hva mener du? Har Hege Storhaug og Human Rights Service gått så langt at det er på tide å ta fra dem statsstøtten?

Høyt verdsatt flyplasskunst

KOSTBART: Dette kunstverket betalte Avinor rundt ni millioner kroner for. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Synes du maten på norske flyplasser er dyr? Bare vent til du ser hva pengene går til.

Når du går ut av den nye terminalen på Flesland flyplass, er et opplyst skilt med teksten BERGEN? det første som møter deg.

- Dette er et visuelt og kraftfullt verk som vil gi området et løft. En ellers grå og brutal fjellvegg fremstår som magisk og poetisk og det at Bergen? kan sees både i lys og mørke, også fra luften, gir Flesland en ny dimensjon, sa Bergens ordfører Marte Mjøs Persen (Arbeiderpartiet) under åpningen.


​​​Ordføreren lyste opp Bergen?

I duskregnet sent tirsdag kveld stod ordføreren i Bergen, Marte Mjøs Persen, for den offisielle åpningen av kunstverket "Bergen? This Must Be The Place" utenfor nye Bergen lufthavn Flesland. Tilstede var også den internasjonalt anerkjente islandske kunstneren Ragnar Kjartansson som har laget verket.


Juryen, som blant annet bestod av lufthavnsjefen, uttaler at de valgte dette verket på «grunn av sine sterke kunstneriske kvaliteter».

- Bergen? er et stykke kunst som setter opplevelsen av å være på reise i et humoristisk og tankevekkende perspektiv, uttalte en stolt lufthavnsjef Aslak Sverdrup.

- Jeg ville lage et verk som sa noe om følelsen av det melankolske i det å være et moderne menneske, konstant på gjennomreise, fra flyplass til flyplass og alltid med en følelse av å være avkoblet, sier kunstneren Ragnar Kjartansson.

Les mer: Ragnar Kjartansson vant konkurransen om kunst på Bergen lufthavn Flesland

Verket ble valgt ut etter en konkurranse som varte i tre måneder. Det veier rundt 20 tonn og forbruker 5.600 watt for å lyse opp bokstavene.

Helt gratis er det ikke heller: Kunstverket koster ni millioner kroner, opplyser Avinor til Bergensavisen.

Det blir drøyt en million kroner per bokstav.

 

 

Det er selvsagt lettvint (men fristende) å raljere over kunsten, men det får være opp til mer kunstkyndige lesere å vurdere kunstverkets verdi.

Regningen er i alle fall betalt av Avinor, som er det statseide selskapet som driver norske flyplasser.

Det er dette selskapet som har inntektene fra tax free-salget, dyr parkering og dyr mat på flyplassene.

I år kommer Avinor til å hente inn over 10 milliarder kroner direkte eller indirekte fra norske flypassasjerer.

Avinor har rundt ni milliarder kroner i kostnader - blant annet til å kjøpe kunst.

Det som blir igjen går hovedsaklig til statskassen - og betaler for sykehus, veier og andre offentlige tjenester til innbyggerne.

Sånn sett betyr ni millioner kroner for BERGEN? litt mindre penger til offentlige tjenester.

Det kan du tenke over neste gang du betaler 100 kroner for et rundstykke og en kopp kaffe på en norsk flyplass.

Men vi skal ikke være smålige.

Så lenge passasjerene betaler er det mer enn nok penger til KRISTIANSAND! og TRONDHEIM... også.

Hva mener du? Er dette vel anvendte penger, eller synes du ni millioner kroner er mye for kunstverket?

Misforstått om private barnehager

MOT PRIVATE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil til livs privat fortjeneste på å drive barnehager. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).

 

Enkel logikk forsvinner bak ideologiske skylapper i kampen mot private drivere av barnehager og søppeltømming.

Norge er et av landene i verden med høyeste andel offentlig tjenester, og hvor det offentlige kjøper minst tjenester utenfra.

Resultatet er at vi har en dyr og lite effektiv offentlig sektor, ganske enkelt fordi det er en myte at det offentlige «vet best».

Venstresiden, med Rødt i spissen, har gjort kampen mot privat profitt på velferd til en hovedsak.

Les mer:

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Rødt-lederen har hatt datteren sin i kommersiell barnehage.

 

 

I kampen mot privat fortjeneste dekker de ideologiske skylappene for sunn fornuft når det gjelder private barnehager:

  • Private barnehager får nøyaktig like store tilskudd per barn som de offentlige  barnehagene.
  • Likevel er foreldrene i private barnehager konsekvent mer fornøyde enn foreldre med barn i offentlige.

De private har altså like vilkår, mer fornøyde kunder og kan likevel gå med overskudd.

Hva kan det komme av?

Dagens Næringsliv har i dag en sak om at barnehagekjeden Læringsverkstedet i fjor kjøpte opp 50 private barnehager, og at selgerne har en fortjeneste på over 500 millioner kroner.

Siden dette oppslaget garantert vil bli brukt for alt det er verdt, er det viktig å huske to ting:

  • Den halve milliarden kommer ikke fra det offentlige - det er altså ikke offentlige penger som har gitt privat profitt.
  • Pengene kommer fra private - det er altså private kjøpere som har betalt så mye til andre private.

Mannen bak Læringsverkstedet AS er Hans Jacob Sundby (52), en barnehagegründer med utdannelse i pedagogikk og psykologi. Kvinnen bak selskapet er Randi Lauland Sundby - utdannet lektor og spesialpedagog.

Sammen eier de et konsern med tre milliarder kroner i omsetning, og eier 178 barnehager rundt om i landet. Gruppen har også overtatt den svenske barnehagegruppen Inspira.

- Vi har gjennom flere år bygd stein på stein sammen med banken, og vi har en god relasjon til dem. De ser at ting er på stell, og at vi er en trygg betaler. Omtrent en tredjedel av barnehagene har vi bygd selv, resten er oppkjøp, sier Sundby i et intervju med Utdanningsnytt.

Les saken her: Han forvalter tre milliarder barnehagekroner

Med rundt fem tusen ansatte og 15.000 barnehagebarn er Sundby naturlig nok opptatt av at Læringsverkstedet skal ha en sunn økonomi, og har som mål at driftsresultatet skal ligge rundt fire prosent av omsetningen. Gruppen har tariffavtaler med de ansatte og pensjonsavtaler. Sykefraværet er nede i 1 prosent.

Første halvår i år hadde Læringsverkstedet en omsetning på 982,8 millioner kroner, og et overskudd på 43,6 millioner kroner. 

Så kan man spørre hvordan Læringsverkstedet har penger til å kjøpe barnehager. Svaret er ikke så veldig dramatisk - pengene kommer fra langsiktige lån i Husbanken og DNB.

Hovedinntrykket er altså et ryddig og ekspansivt konsern, som har skaffet til veie godt over fire milliarder kroner fra private kilder til å satse på drift av barnehager.

Les mer her: Delårsrapport per 30. juni 2017

Ifølge årsrapporten for 2016 brukte Læringsverkstedet rundt 900 millioner kroner på å kjøpe opp andre barnehager i fjor.

Oppkjøpene er betalt ved å låne penger i banken.

Selskapet tok nylig opp et obligasjonslån på 1,2 milliarder kroner, som vil bli notert på Oslo børs. Rundt 800 millioner kroner av dette lånet går til å nedbetale gjeld til DNB. I tillegg har gruppen banklån på totalt 2,6 milliarder kroner. I regnskapet er bygninger og andre eiendeler verdsatt til 4,9 milliarder kroner, med en bokført egenkapital på 245 millioner kroner.

Ikke fem øre har altså gått fra offentlige budsjetter på å gjøre de private selgerne rike.

I årsrapporten går det frem at Læringsverkstedet har bundet renten på 2,1 prosent.

For å forsvare oppkjøpet på 900 millioner kroner, er man altså avhengig av et overskudd på rundt 20 millioner kroner - eller omlag halvparten av det gruppen selv mener er et forsvarlig nivå - for å betjene gjelden.

Så er det riktig at et slikt overskudd i all hovedsak vil komme fra offentlige tilskudd, som er omtrent 85 prosent av inntektene for private barnehager - nøyktige som i offentlige barnehager.

Årsaken til at man kan selge barnehager med stor gevinst er ikke at driften er så voldsomt lønnsom.

Verdien fremkommer fordi kjøperne tror at barnehagedriften er langsiktig lønnsom - og at de får finansiert kjøpene med en lav og bundet rente. 

Så vil tiden vise om kjøperen tjener penger på gigantoppkjøpene, eller om de har betalt for mye.

Stortinget har vedtatt en makspris på foreldrenes betaling, så det er altså ikke mulig å skru opp prisene.

Politikerne har også vedtatt normer for bemanning og pedagogisk innhold i barnehagene, og kommunene driver oppsyn med barnehagene.

At det finnes private drivere som er villige til å satse milliardbeløp på barnehager, er ikke et problem, men en fordel.

For samfunnet betyr det uansett at milliarder av private kroner går inn i barnehagesektoren.

Det betyr flere barnehager, og flere fornøyde foreldre.

Hva mener du? Er det et problem at noen tjener penger på drive barnehager?

Sauen bør frykte bøndene mest

Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen åpner for rekordjakt på ulv - det høyeste tallet siden 1920. (foto: Bjørn Stuedal).

 

Mens norske bønder slakter en million sau i året, går vi nå mot en sesong med den største nedslaktingen av utrydningstruet ulv på 100 år.

Det voldsomme engasjementet mot ulven og for sauen er litt vanskelig å forstå.

  • I fjor slaktet norske bønder 1,3 millioner sauer og lam.
  • Ulven tok påviselig ikke mer enn rundt 350 sau.

Det er altså ikke ulven som er den store trusselen for de kjære husdyrene, men den norske driveformen hvor sauene går på utmarksbeite.

Norske bønder slakter cirka 3.700 ganger flere sauer i året enn ulven tar.

Sauene har altså større grunn til å frykte bøndene enn ulven.

 

 

Likevel blir det nesten nasjonal politisk krise når miljøvernministeren viser til at vi har internasjonale forpliktelser til å ta vare på utrydningstruede villdyr. Og nå kommer svaret - den største nedslaktingen av ulv siden 1920.

I helgen starter lisensjakten på ulv. Klima- og miljødepartementet har fattet vedtak om at 26 ulver kan felles. Det åpner for muligheten for 100-årsrekord i antall felte ulv per jaktår.

- I alt 18 ulver ble skutt eller drept forrige jaktperiode, det største antallet siden 1923, da 19 ulver ble felt totalt, sier seniorrådgiver Trond Amund Steinset, i Statistisk sentralbyrå. Han legger til at vi må helt tilbake til 1920, før vi finner et totaltall på 26 felte ulver i statistikken.

I snitt slaktes cirka 100.000 sau i måneden, men tallene varierer mellom sesongene. Nå går vi inn i andre halvår, og da går slakteriene for full maskin, med 500-600.000 slaktede sau og lam i kvartalet.

De siste tre månedene av året - altså fjerde kvartal - slaktes nær 600.000 sau og lam.

I ulvedebatten kan man også få inntrykk av at de fryktede rovdyrene fortrenger sauebøndene, men statistikken viser noe annet.

De 10 siste årene har antallet voksne sauer i Norge økt fra 723.000 til 804.00 - eller en vekst på 11,2 prosent.

Som tallene viser har saueholdet økt drastisk i flere av fylkene hvor ulvemotstanden har vært sterkest, som i Østfold og Akershus, men det er stor økning i de fleste fylker av landet.

Heller ikke innmeldte skaderapporter dokumenterer at ulven er noen stor trussel for den store mengden sau - og tallet er stadig synkende:

Stadig færre sauer blir påviselig tatt av rovdyr. (Kilde: Miljødirektoratet).

I 2003 forsvant cirka 130.000 sauer, men under 32.000 av dem skyldtes rovdyr. Og av dem igjen var det bare dokumentert at 2.300 beviselig var tatt av rovdyr.

I 2016 var antallet som ble påvist tatt av rovvilt nede på rundt 1.500 - og bare 367 av dem var tatt av ulv.

Ulven står for bare en liten del av rovdyrskadene på sau. (Kilde: Miljødirektoratet).

Når vi nå går mot en rekordjakt på ulv, så er det i strid med rådene fra Miljødirektoratet

Direktoratet viser til at ulven er kritisk truet i Norge, og mener at man bør redusere antallet ulv som de regionale rovviltnemndene har vedtatt å felle.

Det norske bestandsmålet som ble vedtatt av Stortinget i fjor er fire til seks ungekull i året, hvorav minst tre helnorske. 

Nå vil rovviltsnemndene at 24 ulv skal skytes innenfor de tre etablerte revirene i Julussa, Osdalen og Slettås i Hedmark. I tillegg har de åpnet for å felle 12 ulver i regioner utenfor ulvesonen.

Vedtaket er klagd inn av en rekke organisasjoner, og ligger nå på bordet til Klima- og miljødepartementet.

Dermed er det duket for en ny politisk strid, der angivelig står mellom ulv og sau.

Da kan det være nyttig å huske at mens bøndene slakter 1,3 millioner sau og lam i året, så dreper ulven rundt 350 sau.

Bøndene dreper altså 3.700 ganger flere sau enn ulven.

Det kan også nevnes at det offentlige støtter sauebøndene med rundt to milliarder kroner i året. 

Altså ting å huske på neste gang det ropes «ulv, ulv».

Hva mener du? Skal vi utrydde ulven, eller er problemene grovt overdrevet av bøndene?

Barnevernet på nytt i søkelyset

Den 42-årige kvinnen ble varetektsfengslet, mistenkt for drap på sin egen far og sin tidligere samboer. (Foto: Google Streetview).

 

For andre gang på kort tid er barnevernet i Kristiansand i søkelyset etter en drapssak.

Det er bare to måneder siden Statens helsetilsyn åpnet tilsynsak mot barnevernet i Kristiansand etter at en ung kvinne ble knivdrept på Sørlandssenteret av en klient.

Les mer: Det blir tilsyn med både barnevernet og helsetjenesten etter drapet på ei ung jente i Kristiansand sist uke

Helsetilsynet griper inn fordi de har mottatt informasjon de omtaler som av «alvorlig karakter».

Gjerningspersonen var en 15-årig jente som rømte fra den meget lønnsomme private barnevernsbedriften Næromsorg Sør AS, der hun var alene som beboer, betalt av det offentlige.

Næromsorg Sør har hatt overskudd på totalt 20 millioner kroner de siste tre årene på tjenester for det offentlige, og måtte tåle skarp kritikk for at rømmingen ble oppdaget for sent på en institusjon der 15-åringen var som såkalt enetiltak.

Nå er søkelyset igjen på barnevernet i Kristiansand, i tilknytning til drapsetterforskningen mot den 42-årige kvinnen som er varetektsfengslet, mistenkt for drap på sin egen far i 2001 og en tidligere samboer i 2014.

Slik saken fremstår har den 42 år gamle kvinnen - samtidig med at politiet i det stille har etterforsket henne for mistanke om to drap i nære relasjoner - beholdt omsorgen for ett av sine syv barn.

Etter det Nettavisen kjenner til er folk som har vært inne i boligen overrasket over forholdene det siste barnet har bodd under.

Det gjør at to naturlige spørsmål melder seg:

  • Har politiet informert barnevernet underveis i denne etterforskningen?
  • Og har barnevernet gjort tilstrekkelig for å sikre seg at det siste barnet har fått god nok omsorg?

 

 

En gjennomgåelse av Facebook-profilen til den varetektsfengslede 42-åringen dokumenterer en årelang kamp mot barnevernet i nemnder og domstoler. 

Så sent som i fjor delte kvinnen opplysninger om at en tidligere kjæreste leverte bekymringsmelding til barnevernet etter et kortvarig forhold med kvinnen. 

Lov om barneverntjenester pålegger barnevernet å gjennomgå slike meldinger i løpet av en uke og vurdere om den skal følges opp. Hvis det er rimelig grunn, har barnevernet en rett og plikt til å undersøke forholdene nærmere. Og hvis forholdene er ille, kan barnevernets leder - uten samtykke fra foreldrene - plassere barnet utenfor hjemmet med øyeblikkelig virkning.


Barnevernet kan vedta å ta over omsorgen for et barn hvis det er alvorlige mangler i den daglige omsorgen, eller det er fare for at barnet kan bli skadet av at foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. (Kilde: Lovdata).

Men til tross for slike meldinger og politietterforskningen har altså det siste barnet bodd hjemme hos mor inntil nylig.

Foreløpig er det få offentlige opplysninger om barnevernets arbeid i denne saken.

Men det er et faktum at den 42-årige kvinnen i flere år har vært etterforsket, mistenkt for drap, samtidig som hun beholdt omsorgen for det siste barnet.

Forholdene i hjemmet skal også ha overrasket de som har vært der.

Så skal det nevnes at den 42-årige kvinnen verken er tiltalt eller dømt for drapene hun nå etterforskes for, og hun kan ha vært en god og kjærlig mor for sine barn.

Barnevernet kan ha hatt vektige grunner for å vurdere at hun ga det siste barnet god omsorg.

I barnevernet er det ikke uvanlig at foreldre kan bli fratatt omsorgen for eldre barn, men få en ny sjanse hvis de får flere barn. Juridisk er det også slik at det ikke er noen automatikk i slike saker, hvert barn skal vurderes for seg.

Svært ofte kritiseres barnevernet av foreldre som reagerer på at barna er tatt fra dem, og det er hele tiden store aksjoner i sosiale medier for å legge ned hele barnevernet. Engasjementet er forståelig, for det er en stor inngripen i folks liv å miste omsorgen for egne barn.

Men det som sjeldnere kommer frem er hvor mange barn som lever i situasjoner der barnevernet burde grepet inn tidligere.

Slik saken nå fremstår er det et spørsmål barnevernet garantert vil bli stilt.

Vi må aldri glemme at det aller viktigste hensynet er barnas beste.

Hva mener du? Er barnevernet for raskt til å ta barna fra foreldre, eller er det mange foreldre som ikke er i stand til å gi barna en god omsorg og som burde vært reagert på for lenge siden?

Norsk skole gjør guttene til tapere

GUTTENE TAPERE: Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen, som nå har permisjon, snakker gjerne om verdens beste skole, men det gjelder ikke guttene. (Foto: Regjeringen.no/flickr).

Jo lengre elevene er i den norske skolen, desto dårligere gjør guttene det. 

Hvis vi legger til grunn at jenter og gutter er omtrent like intelligente fra naturens side, så er det noe alvorlig galt med en skole som gjør guttene til tapere.

Ved slutten av grunnskolen har jentene 43,7 grunnskolepoeng i snitt, mens guttene ligger på 39,2 poeng. Jentene er klart bedre i alle de viktigste fagene - engelsk, matematikk og norsk.

Les mer: Karakterer ved avsluttet grunnskole

De nye tallene tyder også på at jentene får et visst «trynetillegg» av sine lærere:

  • Når lærerne setter standpunktkarakterer, gjør jentene det klart bedre.
  • Ved «objektive» nasjonale prøver der man ikke vet hvem som har svart, er forskjellene mindre.

 

 

Gjennomgåelsen viser at det er store forskjeller mellom elevene som skyldes foreldrenes utdannelsesnivå.

Barn av foreldre med lav utdanning gjør det systematisk dårligere enn barn av akademikere. 

Derimot er det små geografiske forskjeller. Finnmark gjør det riktignok noe dårligere enn Oslo/Akershus, men forskjellene er ikke så veldig store.

Les mer: Grunnskolepoeng etter fylke og foreldrenes utdanningsnivå

I diskusjonen om private skoler er det ofte argumentert med at det skaper ulikhet fordi de velstående kan kjøpe bedre utdannelse til barna sine.

Men de nye tallene viser at den offentlige skolen også systematisk reproduserer ulikhet. 

En gruppe som kommer spesielt dårlig ut er innvandrerbarn. De gjør det dårligere enn den øvrige befolkningen i alle fag, men det er oppmuntrende at norskfødte barn av innvandrerforeldre gjør det bedre og nærmer seg den øvrige befolkningen.

Les Erik Stephansens blogg: Andre generasjon innvandrere har snart tatt igjen andre nordmenn i å fullføre videregående skole

ULIKHET: Innvandrerbarn gjør det systematisk dårligere på skolen enn andre barn, men det er oppmuntrende at forskjellen blir mindre når vi ser på norskfødte barn av innvandrerforeldre.

Det triste med statistikken er at guttene stort sett gjør det dårligere i forhold til jentene desto lengre de er i skolen. 

I norsk er sammenhengen tydeligst: Forskjellen blir større og større.

VERRE OG VERRE: Forskjellen på nasjonale prøver i 5. klasse har vesentlig mindre forskjeller på jenter (lilla) og gutter (grønn) enn ved utgangen av grunnskolen. (Kilde. Statistisk sentralbyrå).

Kroppsøvning er det eneste faget hvor guttene i snitt gjør det bedre enn jentene.

Dessverre fortsetter disse forskjellene i videregående skole. I neste omgang dropper en del av guttene ut av skolen, og noen av dem går rett inn i trygdebudsjettet som uføre.

I aldersgruppen 18-24 år har antallet uføretrygdede menn økt fra 2.054 i 2007, til 4.014 i år.

Det store spørsmålet er hvorfor skolen systematisk gjør guttene dårligere enn jenter.

Er det klasseromsituasjonen, der gutter i denne alderen har vanskeligere for å sitte stille enn jenter?

Det som er sikkert, er at det koster det norske samfunnet dyrt at vi ikke klarer å få ut ressursene til disse guttene.

Og at det ikke er noen magisk resept mot ulikhet at norsk skole er felles og offentlig.

Hva mener du er grunnen til at guttene gjør det dårligere enn jentene på skolen?

KrF velger den farligste veien

NEI TIL REGJERINGSSAMARBEID: KrF-leder Knut Arild Hareide står fast på at partiet ikke vil inngå regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. (Foto: Kristelig Folkeparti).

 

Partileder Knut Arild Hareide leder Kristelig Folkeparti ut på sidelinjen de neste fire årene. Det er en farlig vei som kan bety døden for partiet.

Kristelig Folkeparti kom over sperregrensen med et nødskrik, og sikret et borgerlig flertall på Stortinget.

Men partiet står steilt på sin drøm om en sentrum/Høyre-regjering, og er like steile på ikke å samarbeide med Fremskrittspartiet.

Les saken: KrFs yngste: - Derfor lukker vi døra til Frp

I sin tale etter valget viste Hareide til at partiet ønsker Erna Solberg som statsminister for en regjering av Høyre og sentrum.

At Venstre og KrF helst vil ha en sentrum/Høyre-regjering, er greit. Men det blir det ikke noe av nå.

Erna Solberg kaster ikke ut en regjeringspartner for å få dem inn.

- Dersom vi ikke lykkes med det,var vi ærlige på at regjeringssamarbeid med Frp ikke er aktuelt, sa Hareide, som da heller vil gå i opposisjon.

- Vi har sagt det samme etter valget som vi sa før valget denne gangen også. Mitt råd er klart: Vi skal gjøre det vi sier, og si det vi gjør, sa Hareide.

Her kan du lese talen: Hareides tale til landsstyret etter valget

Budskapet gikk ikke hjem hos velgerne.

Bare 123.000 velgere la KrFs stemmeseddel i urnen, eller 4,2 prosent av velgerne. 

Hadde 6.000 færre stemt på partiet, ville Kristelig Folkeparti falt under sperregrensen og blitt tilnærmet utslettet fra Stortinget.

 

 

Kristelig Folkepartis nedgang har vart siden valget i 2001, da Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg ble feid ut av kontorene, og Kjell Magne Bondevik overtok med en Høyre/KrF/Venstre-regjering.

Nå fortsetter nedgangen etter fire år som støtteparti for en regjering KrF ikke ville sitte i.

Det er vanskelig å se at å fortsette i samme spor skal gi en snarlig opptur. Og det blir ikke lettere av at Knut Arild Hareide i debatt etter debatt slet med å forklare at partiet både var for og imot en borgerlig regjering. Det blir ikke lettere de fire neste årene.

Etter valgresultatet burde Kristelig Folkeparti ha mot til å ta et klart valg mellom en blåblågrønn og en rødgrønn regjering.

Nå blir det trolig fire år en slags politisk forståelse med den borgerlige regjeringen, men uten noen klar samarbeidsavtale.

Siden ingen kunne forutsi utfallet, ville partiet kunne gått inn i en bred borgerlig regjering uten å risikere så mye.

Med 4,2 prosent er nedsiden begrenset, for å si det sånn.

Hareide må ta det brutale valget

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering. Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det åpnes opp for dere. (Matheus-evangeliet, 7.7).

Nå er det ikke utenkelig at Venstre og Kristelig Folkeparti velger ulikt, og at Venstre går inn i en utvidet regjering.

Det vil neppe skje før statsbudsjettet er ferdig oppunder jul.

Les også: Venstre bør gå inn i regjeringen

I mellomtiden får vi en ny budsjetthøst med splid på borgerlig side, der den egentlige opposisjonen kan presse Kristelig Folkeparti fra sak til sak, og fra skanse til skanse.

- Vi står i en viktig vippeposisjon. Den skal vi bruke klokt, sa Knut Arild Hareide til landsstyret.

Kristelig Folkepartis problem med Fremskrittspartiet skyldes at partiene frir til de samme kristen-konservative velgerne, men med et klart ideologisk skille. Frps liberalister står langt fra Kristelig Folkeparti i alkoholpolitikken og søndagsåpne butikker, for å ta to eksempler. Men avstanden er ikke mindre til partiene på venstresiden.

Kristelig Folkeparti er avhengig av borgerlig støtte for sine viktigste kampsaker som K'en i KRLE-faget og kontantstøtten.

Problemet er at hvert av de borgerlige partiene har oppnådd mer i forhandlinger med de andre borgerlige partiene, enn om de hadde opptrådt hver for seg i Stortinget.

Derfor er det en farlig vei Knut Arild Hareide velger når han verken vil gå til høyre eller venstre.

Hva mener du? Burde Kristelig Folkeparti støttet en borgerlig regjering, eller forstår du at de ikke vil samarbeide med Fremskrittspartiet?

Skandalen ingen tar ansvaret for

FELLES ANSVAR: Milliardprosjektet ble satt i gang under stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) og overtatt av Olemic Thommessen (Høyre). (Foto: Stortinget/Flickr).

 

Hvis stortingspresident Olemic Thommessen gjenvelges, er det et signal fra Stortinget til folket at milliardskandaler ikke skal få konsekvenser.

Nær to milliarder kroner av skattebetalernes penger ligger begravd i Stortingets byggeprosjekt og den famøse tunnelen på 250 meter.

Første gang Stortingets presidentskap vurderte å rehabilitere Prinsens gate 26 var prislappen 70 millioner kroner.

Under syv år senere hadde det est ut til et gigantprosjekt og en totalregning som nærmer seg to milliarder kroner.

Milliardsprekken har ikke fått noen konsekvenser:

  • Stortingspresident Dag Terje Andersen, som satte igang prosjektet, er for lengst ute av presidentskapet.
  • Stortingets direktør Ida Børresen går av med pensjon om noen få måneder.
  • Og nåværende stortingspresident Olemic Thommessen kan bli gjenvalgt.

Både Stortingets presidentskap og stortingets direktør Ida Børresen har fått flengende kritikk for håndteringen av prosjektet.

Nylig kom meldingen om at Børresen ikke vil søke nytt åremål når det utløper 30. april til neste år.

Avgangen er naturlig siden Ida Børresen fyller 68 år til neste år, og går ut i pensjon.

Hvis Høyre innstiller på å gjenvelge Olemic Thommessen vil det bli oppfattet som et klart signal om at milliarder sløst bort på innbyggernes regning ikke skal få konsekvenser for de ansvarlige.

 

 

Les tidligere blogger:

Ingen får ansvar for gigantsprekk

Amatørenes byggeskandale

Stortingspresidenten har det nest høyeste offentlige verv i Norge etter kongen, og Stortingets direktør er sekretær for presidentskapet. 

Ser vi på historikken, så er vervet så ærerikt at vi finner igjen mange tidligere stortingspresidenter som kjente gatenavn i hele Norge:

Sverdrup, Christie, Falsen, Wedel Jarlsberg og Riddervold - for å nevne noen av de historiske.

I etterkrigstiden finner vi ruvende politiske skikkelser som Oscar Torp, Einar Gerhardsen og Carl Joachim Hambro.

Les mer: Oversikt over alle stortingspresidenter tilbake til 1814

Lederen for landets øverste folkevalgte forsamling er ikke bare en symbolsk figur, men også en nøkkelstilling i demokratiet.

Derfor er det vesentlig at utførelsen av vervet også blir vektlagt når presidentskapet skal velges ved Stortingets konstituering.

Foreløpig har ikke Høyre avklart om de vil stå på Olemic Thommessen som sin kandidat.

Hovedpersonen er klar: Vil fortsette som stortingspresident

- I det foregående Stortinget har det vært flere saker hvor Stortingets presidentskap, med stortingspresidenten i spissen, ikke har gjort en god nok jobb, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) til Nettavisen.

Mener Olemic Thommessen må vrakes som stortingspresident

 - Stortinget må ha en president som har tillit i alle partier, påpeker SV. Det har stormet rundt stortingspresident Olemic Thommessen i forbindelse med byggeskandalen på Stortinget. Derfor er det knyttet spenning til valget av stortingspresident for neste fireårsperiode. Selv ønsker Thommessen å fortsette, men det er flere opposisjonspartier som mener det en dårlig løsning.

Lundteigen har helt rett.

Dette handler ikke om Olemic Thommessens person, men hans funksjon.

Ansvaret ligger på hele presidentskapet, men aller tyngst på stortingspresidenten og hans forgjenger.

Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen slipper unna fordi det ikke er mulig å vrake ham med tilbakevirkende kraft.

Men det vil være oppsiktsvekkende hvis Høyre ikke ser at milliardskandalen må få konsekvenser.

Hva mener du? Kan stortingspresidenten gjenvelges etter milliardoverskridelsene på Stortinget?

Maktkampen i Ap har knapt begynt

TUNGVEKTERE: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik og Trond Giske settes nå inn på to viktige poster på Stortinget. Men maktkampen i partiet har knapt begynt. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr).

 

Arbeiderpartiet setter inn sitt tyngste skyts på områder der de vil angripe regjeringen de neste fire årene.

At Trond Giske overtar som finanspolitisk talsmann, er ikke først og fremst en vraking av Marianne Marthinsen, men et uttrykk for hvor partiet ønsker å bruke sine toppolitikere i den kommende stortingsperioden:

  • Partileder Jonas Gahr Støre blir parlamentarisk leder og fortsetter i Utenriks- og forsvarskomiteen.
  • Partiets nestleder Hadia Tajik blir leder for Arbeids- og sosialkomiteen.
  • Partiets nestleder Trond Giske blir leder i Finanskomiteen.

At Marianne Marthinsen ble ofret for å få kabalen til å gå opp, er ikke så overraskende. Det ville vært oppsiktsvekkende om partiet ikke lyttet på ønskene til de to nestlederne. Samtidig betyr Trond Giskes nye posisjon at han vil få en tydelig rolle på politikkens viktigste felt - kampen om kroner og øre. men dermed tar han også et skritt i retning å kunne bli en arvtaker som partileder og statsministerkandidat.

 

Trond Giske blir finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gjør Trond Giske til ny finanspolitisk talsperson, og vraker Marianne Marthinsen. Etter dager med spekulasjoner er det nå klart at Ap-nestleder Trond Giske (50) blir Arbeiderpartiets nye finanspolitiske talsperson. Det opplyser Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng. Partiet vraker med det sin nåværende finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen (37).

På den annen side - også Hadia Tajik får en fremskutt posisjon.

- Hadia Tajik blir Aps parlamentariske nestleder og leder for arbeidskomiteen, bekrefter partiets kommunikasjonssjef Camilla Ryste overfor NRK.

I sin tale til landsstyret startet partileder Jonas Gahr Støre på evalueringen av hva partiet gjorde feil i valgkampen, men antydet samtidig hvordan Arbeiderpartiet vil oppføre seg i opposisjon. 

En tolkning av talen er at Arbeiderpartiet vil bli mer brysomt og mindre konstruktive, og unngå brede kompromisser med regjeringspartiene. 

Trond Giske er en erfaren politiker og en god debattant, og vil åpenbart utfordre Siv Jensen og Erna Solbergs økonomiske politikk.

Men like viktig er signalet i at Hadia Tajik velger seg arbeids- og sosialkomiteen. Hun får dermed en tydelig talerstol på viktige saker som arbeidsledighet, trygd, ulikhet og fattigdom - altså mange av sakene som valgvinnerne i SV og Rødt profilerte seg med.

Utad er alle sentrale personer i Arbeiderpartiet opptatt av at de er på samme lag, og at det ikke er en maktkamp under oppseiling.

Men under overflaten ulmer det. 

Det er stor misnøye på grunnplanet etter valgnederlaget, men meningene er delte om hvem som har ansvaret.

Nå vil det komme en omfattende debatt i Arbeiderpartiet der både Jonas Gahr Støre, Trond Giske og Hadia Tajiks innsats blir evaluert.

Etter valgnederlaget var mange raskt ute med en skråsikker spådom at Arbeiderpartiet ikke vil gå inn i neste valg med Jonas Gahr Støre som frontfigur.

 

Nå må Jonas Gahr Støre kjempe for sitt politiske liv

Ap-leder Jonas Gahr Støre må kjempe for sitt politiske liv etter valgnederlaget. Men det er alt for tidlig å avskrive ham.

NETTAVISEN MENER: Det er historieløst å avskrive Jonas Gahr Støre bare på grunn av valgnederlaget. Men internt i partiet er det mange som tviler på at han er riktig person til å fronte Arbeiderpartiets hjertesaker.

 

Andre pekte på at den store bommerten var at Arbeiderpartiet bommet på den økonomiske situasjonen i Norge, og fremsto som et revisjonsparti som ikke ville ta ansvar for viktige, men nødvendige reformer.

Les Nettavisen mener: Arbeiderpartiet satset alt på feil kort og tapte valget

At Trond Giske blir finanspolitisk talsmann, betyr på ingen måte at han har vunnet noen maktkamp i partiet. 

For å si det med Winston Churchill: «Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen».

Hva mener du? Kommer det til å bli en maktkamp mellom Trond Giske, Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik?

Hyklere og nyttige idioter

FLENGENDE ANGREP: Dagsavisens kommentator Hege Ulstein er oppbragt over at Venstre vurderer å gå inn i regjeringen.

En rødgrønn kommentator kaller Venstre for «hyklere» og «nyttige idioter». En annen advarer mot partiets selvmord. Tanken på en borgerlig flertallsregjering er tydeligvis skremmende.

Sett med rødgrønne øyne er det nå en mulighet for at både Venstre og Kristelig Folkeparti går inn i regjeringen, og at vi får en borgerlig flertallsregjering de neste fire årene. Da vil ikke  de rødgrønne partiene bare ha tapt valget - de vil i praksis være uten innflytelse i en årrekke.

På valgdagen rådet Ulsteins avis, Dagsavisen, leserne til å stemme på de partiene som vil skifte ut dagens blåblå regjering, og skrev at «en stemme til de rødgrønne partiene Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet garanterer et nødvendig skifte».

Aller helst ville avisen at leserne skulle stemme på Arbeiderpartiet.

I stedet fikk de borgerlige flertall, takket være 4,4 prosent til Venstre. Disse stemmene kom til tross for åpne og skjulte kampanjer mot Venstre-velgere med advarselen om at en stemme til Venstre er en halv stemme til Fremskrittspartiet.

FALSKE PLAKATER: Før valget ble det trykket opp og delt ut falske Venstre-plakater for å advare mot at en stemme til Venstre er en stemme til Sylvi Listhaug.

Selv om Venstre-velgerne ønsket en fortsatt Erna Solberg-regjering og trosset disse advarslene, så mener Dagsavisens kommentator at de er tatt ved nesen og at partiet oppfører seg hyklersk.

Les Hege Ulsteins kommentar: Tatt ved nesen

Hennes kollega i Dagbladet, Martine Aurdal, skriver at «å danne mindretallsregjering med Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre vil være selvmord av Venstre som sosialliberalt sentrumsparti.

Les kommentaren: Sosialliberalt selvmord

Martine Aurdals avis, Dagbladet, skrev på lederplass at det er tid for et skifte og minnet om at «Dagbladet har ved alle valg i nyere tid advart mot å slippe til Frp i maktposisjoner», og at «Ernas regjeringsprosjekt bør avsluttes».

Så skal det nevnes at Martine Aurdals kommentar på ingen måte er så hatsk og rabiat som Dagsavisens, og Hege Ulstein gjentok - og forsterket - synspunktene sine i Dagsnytt18.

Les saken på NRK: Kommentator i strupen på Venstre: - Hyklere

Aggresjonen er forståelig, men den skyldes ikke omsorg for Venstre eller Venstre-velgerne.

 

 

Vi som stemte Venstre forstod godt at en stemme på Venstre i praksis ville være en stemme for en fortsatt Erna Solberg-regjering med Fremskrittspartiet. Hadde vi ønsket noe annet, ville vi stemt på ett av de rødgrønne partiene som Hege Ulsteins avis anbefalte på lederplass.

At valget ga en mulighet for en borgerlig flertallsregjering som trenger både Venstre og KrF for å få flertall, er en ny situasjon som partiene må vurdere i ro og mak. Som Kjetil Alstadheim helt riktig skriver i Dagens Næringsliv: «Venstres viktigste løfte var ikke å si nei til Frp, men å si ja til innflytelse».

Det er egentlig ganske selvfølgelig. Venstres velgere ønsker at partiets politikk blir gjennomført, og partiledelsens taktikk må være å velge en posisjon som gjør det mest sannsynlig. I motsetning til både Hege Ulstein og Martine Aurdal tror jeg det er ved å gå inn i regjeringen.

Les bloggen: Venstre bør gå inn i regjeringen

Så veldig risikabelt er det neppe siden alle Venstre-velgerne visste at en stemme til partiet ville være en stemme til fortsatt Høyre/Frp-regjering.

Dersom Venstre går inn i regjeringen, blir det en ny situasjon for Kristelig Folkeparti også. Partiet må ta et valg, men vil sannsynligvis få mest ut av å gå inn i en bred borgerlig blågrønn regjering.

Hareide må ta det brutale valget

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering. Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det åpnes opp for dere. (Matheus-evangeliet, 7.7).

Valgresultatet viser at det farligste for Kristelig Folkeparti er å fortsette med vinglingen. Partiets grunnfjell er de kristenkonservative på sørvestlandet, og for dem er frykten for SV større enn bekymringen for å delta i en bred borgerlig regjering med Erna Solberg som statsminister og Knut Arild Hareide som utenriksminister, med ansvar for norsk bistandspolitikk.

Dette er selvsagt et skrekkscenarium for de rødgrønne. 

Hva mener du? Er det hyklersk av Venstre å gå inn i regjeringen, eller kommer angrepene fordi dette er en mulighet som de rødgrønne misliker?

Hareide må ta det brutale valget

MÅ TA VALGET: Det dummeste Knut Arild Hareide og Kristelig Folkeparti kan gjøre, er å fortsette i spagaten mellom de borgerlige og de rødgrønne. (Foto: Facebook).

 

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering.

Be, så skal dere få.
Let, så skal dere finne.
Bank på, så skal det åpnes opp for dere.
(Matheus-evangeliet, 7.7).

Med 122.800 stemmer og 4,2 prosents oppslutning var Kristelig Folkeparti en hårsbredd unna sperregrensen og en liten katastrofe for partiet.

Partiet gikk tilbake over hele landet, og står nå kun igjen med en solid kjernevelgergruppe på sørvestlandet.

  • Vest-Agder: 12,6 prosent
  • Aust-Agder: 9,8 prosent
  • Rogaland 8,4 prosent

Partiet står sterkt i tradisjonelle kristenkonservative miljøer, og har ennå ikke noe tungt fotfeste blant moderne verdiorienterte velgere.

Til tider var det vondt å se KrF-leder Knut Arild Hareide forklare i valgdebatter at Kristelig Folkeparti både vil ha Erna Solberg som statsminister, men at de ikke kan støtte en regjering med Fremskrittspartiet.



Velgerne ga heller ingen støtte til drømmen om en blågrønn regjering, men oppfattet Kristelig folkeparti som tafatt og villrådig (se forklaring på vankelmodig).

Nå er det på tide å ta virkeligheten inn over seg.

  • Erna Solberg vil fortsette som statsminister i en regjering der Fremskrittspartiet deltar.
  • Som Venstre har Kristelig Folkeparti nå en sjanse til å påvirke regjeringen, ikke stå utenfor.

Gå inn gjennom den trange porten!
For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
(Matheus-evangeliet, 7.13-14).

Det mangler ikke på dødsdommer over Kristelig Folkeparti etter valget, men det er for tidlig å avskrive partiet.

Statistisk sentralbyrås befolkningspyramide viser at det nettopp er de eldre velgergruppene som vil øke i årene som kommer.

MANGE ELDRE VELGERE: De neste tyve årene vil velgergruppene fra 60 år og oppover øke voldsomt.

Det er ikke potensielle velgere som er Kristelig Folkepartis problem, men at partiet ikke treffer velgerne hjemme.

Over fire millioner nordmenn er medlem av statskirken eller i et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Problemet for Kristelig Folkeparti er at de nasjonale kristenkonservative velgerne fristes av Sylvi Listhaug, mens moderne verdibaserte velgere ikke finner seg hjemme i partiet. Når man prøver å være alt for alle, er risikoen at man blir ingenting for noen.

Etter at Venstre holder døren åpen for å gå inn i regjeringen har det oppstått en ny situasjon som Kristelig Folkeparti må ta stilling til. Dette er en situasjon som partiet ikke kunne forutse før valget. At de ikke kunne gi en støtteerklæring til en Høyre/Frp-regjeringen betyr ikke at partiet må si nei til en bred borgerlig regjering som lener seg like mye mot sentrum som til høyresiden.

 

 

Les Nett på sak: Venstre bør gå inn i regjeringen

Etter valget har det ikke manglet på kommentatorer fra venstresiden som advarer Venstre og Kristelig Folkeparti mot å gå inn i en borgerlig regjering. De hevder at det er å lure velgerne, og advarer mot at det vil være partienes dødsstøt.

Men analysene skyldes neppe omsorg for Venstre og Kristelig Folkeparti, og snarere en bekymring for at en bred borgerlig allianse kan gi fire år med flertallsregjering og danne et fundament for en varig maktforskyvning.

Ta dere i vare for de falske profetene!
De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
(Matheus-evangeliet, 7,15).

Det eneste sikre er at det er en dødslinje for Kristelig Folkeparti å vakle videre med et utydelig budskap.

Når Venstre og Kristelig Folkeparti har tatt ansvaret for å sikre landet en borgerlig regjering, skulle det bare mangle at partiene også vil ha en hånd på rattet. For Hareide må det være fristende å få grep om norsk utenrikspolitikk, og spesielt bistandspolitikken.

Politisk er det heller ikke så stor avstand mellom Kristelig Folkeparti og Frp-statsråder som barne- og likestillingsminister Solveig Horne og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Det er først og fremst innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs ordbruk som er problemet.

For KrF-leder Knut Arild Hareide kan det ikke være fristende med fire nye år utenfor regjeringen.

For grunnfjellet i partiet er det utenkelig at Kristelig Folkeparti skal støtte en rødgrønn regjering.

Derfor er det ingen vei utenom å ta det brutale valget, Knut Arild Hareide.

Hva mener du? Bør Kristelig Folkeparti inn i en ny borgerlig regjering, eller bør partiet fortsette på utsiden?

Venstre bør gå inn i regjeringen

TA SJANSEN: Venstre-leder Trine Skei Grande bør benytte muligheten til å gjøre Venstre til regjeringsparti, men stille krav om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Venstre berget en borgerlig valgseier. Nå må partiet ta ansvar og bidra til en borgerlig miljøpolitikk.

Om Trine Skei Grande vil, kan hun i løpet av få uker bli kunnskapsminister og få ansvar for hennes politiske hjertebarn, skolepolitikken.

Med bare 72 mandater er statsminister Erna Solberg og Høyre/Frp-regjeringen avhengig av støtte fra sak til sak i Stortinget. Det blir en destruktiv periode hvis Venstre og Kristelig Folkeparti går inn i ny en fireårsperiode stående på utsiden. De vil selvsagt få innflytelse på enkeltsaker, men politikk utformes og makt utføres fra regjeringsapparatet.

I valgkampen ble Venstre presset på sitt samarbeid med Fremskrittspartiet.

Noen steder ble det laget falske Venstre-plakater som koblet partiet sammen med Sylvi Listhaug.

Det uroet nok noen Venstre-velgere, og irriterte sikker også en del.

Men effekten var ikke sterkere enn at partiet landet godt over sperregrensen, og det kan ikke være innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs retorikk som avgjør om Venstre går i regjering eller ei.

Venstresiden ønsker selvsagt å holde Venstre utenfor regjeringen for å synliggjøre uenighet på borgerlig side, og forsøke å få innflytelse gjennom splitt og hersk.

De siste fire årene har vist at de borgerlige partiene ville vært bedre tjent med å ta oppgjørene på kammerset, og komme til Stortinget med felles front. Der har de mye å lære av de rødgrønne flertallsregjeringene som gjorde Stortinget avmektig fordi sakene var avgjort på forhånd.

 

 

Venstres drøm om en blågrønn regjering virker fjern slik Stortinget nå er sammensatt. Det vil bli en mindretallsregjering, og veien dit krever at Venstre først er med på å felle Erna Solbergs regjering. Samarbeidsklimaet for å stable på beina en Høyre/sentrum-regjering vil være elendig.

Blant Venstres krav for å bidra til borgerlig samarbeid er satsing på skole og gründere lette å innfri. Mer krevende er kravet om nei til konsekvensutredning og varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en meget viktig sak for både Venstre og Kristelig Folkeparti, og det er vanskelig å se at de to partiene vil akseptere en handel på bakrommet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i den saken.

Hvis Venstre får den politiske seieren, vil det være svært vanskelig for Arbeiderpartiet å kritisere regjeringens klima- og miljøpolitikk etterpå. Da ville Arbeiderpartiet være alene om å vurdere å bygge ut disse områdene for oljevirksomhet.

Nå har Erna Solberg en unik mulighet til å komme et langt skritt nærmere sin drøm om en borgerlig flertallsregjering, og Venstre kan få gjennomslag for mange av partiets viktigste saker. Den sjansen bør de ikke gå fra seg.

Med Venstre i regjering går utfordringen videre til Kristelig Folkeparti. De kan velge å være "på vippen" og få en betydelig og synlig rolle i resten av stortingsperioden. Det vil ikke være noen ulykke.

Alternativt kan Knut Arild Hareide ta skrittet helt ut, og bli med i en borgerlig flertallsregjering. Det kan neppe skje hvis Sylvi Listhaug fortsetter med sin retorikk fra statsrådsposten, men i en ny regjeringskabal er det fullt mulig å finne et viktig departement for Fremskrittspartiets velgermagnet.

Uansett bør Venstre bruke muligheten til å gå inn i regjeringen og påvirke politikken, i en mer sentrumsrettet og miljøriktig retning.

Hva mener du? Bør Venstre inn i regjeringen, og hva med Kristelig Folkeparti?

Disse partnerne skremmer Ryanair

VELGER KONKURRENT: Norwegian inngår samarbeid med easyJet - hovedkonkurrenten til Ryanair. I midten hovedaksjonær Stelios Haji-Ioannou og direktør Carolyn McCall.

Norwegian inngår partnerskap med Ryanairs erkefiende, og skaper et gigantisk samarbeid fra Europa til resten av verden.

Det er under tre måneder siden Ryanairs karismatiske toppsjef Michael O'Leary lakk nyheter om at selskapet stod foran et snarlig trafikksamarbeid med Norwegian.

To måneder siden fikk pipen en annen lyd. Nå var plutselig den mulige partneren nærmest på konkursens rand.


Ryanair-sjef Michael O'Leary påstår at Norwegian sliter økonomisk

De brenner penger, sier O'Leary.


I dag kom forklaringen på bråvendingen. Norwegian inngår partnerskap med Ryanairs erkefiende, det europeiske lavprisselskapet easyJet.

- Ved å åpne dette markedsegmentet kan easyJet lettere nå flere passasjerer rundt om i Europa, sier easyJets toppsjef Carolyn McCall.

Alliansen mellom Norwegian og easyJet skaper et trafikksamarbeid som er større en Ryanairs.

I dag har Ryanair rundt 12 millioner passasjerer i måneden, easyJet ligger på drøyt åtte millioner, mens Norwegian hadde 3,3 millioner passasjerer i august. Siden også det kanadiske flyselskapet WestJet går inn i alliansen, blir den større enn Ryanairs passasjerbase.

For norske flypassasjerer betyr dette at det blir enklere å booke reiser til et finmasket nett av flyplasser i Europa, USA, Latinamerika og Østen.

Gatwick i London blir hub.

ENKLERE: Med avtalen med easyJet kan Norwegian-passasjerer fly med en booking og en billett til en rekke flyplasser i Europa.

- Millioner av nye passasjerer får nå muligheten til å reise til noen av verdens toppdestinasjoner, alle med billige priser, enkle flybytter og kvalitetsservice, sier Norwegian-direktør Thomas Ramdahl.

SØMLØST: Nå kan norske passasjerer reise sømløst med Norwegians partnere i euroJet og kanadiske WestJet. Gevinsten er at det blir lettere å fly til et finmasket nett av flyplasser i Europa og resten av verden.

Ryanairs toppsjef leser garantert nyhetene om den nye alliansen med interesse.

Dette er et stikk til hans hovedkonkurrent, den gresk-kypriotiske forretningsmannen og rederarvingen Stelios Haji-Ioanou (50), som startet easyJet med to leide fly i 1995 for å fly mellom London og Skottland. 

ENTREPRENØR OG MILLIARDÆR: Den gresk-kypriotiske forretningsmannen Stelios Haji-Ioannou er en tøff utfordrer for Ryanair.

I dag er han hovedaksjonær i et selskap som flyr mellom alle de 27 EU-landene, og han har skapt en omfattende virksomhet med bilutleie, busser og hoteller.

Norwegian forsøker å spile ned den potensiell konflikten med Ryanair, og uttaler at «dette utelukker ikke et mulig samarbeid med Ryanair».

Les saken: Norwegian og Easyjet inngår samarbeid

Ønskedrømmen for Norwegian er selvsagt å være interkontinental partner for både Ryanair og Easyjet til de lange rutene til USA, Latinamerika og Østen.

Et samarbeid med begge de to erkerivalene i europeisk luftfart virker ikke særlig sannsynlig. Problemet for Ryanair er at det nå vil være mer fristende for kundene å fly med konkurrenten hvis de skal videre ut i verden fra Europa. 


 

 

Ryanairs nylige utspill om at Norwegian slet økonomisk var heller ikke med på å skape et godt samarbeidsklima.

Derfor er den nye alliansen neppe mottatt med jubel hos Ryanair.

Hva mener du? Velger du SAS, Norwegian eller har du andre favoritter?

Borgerlig selvkritikk

FORNYET TILLIT: Statsminister Erna Solberg fortsetter som statsminister. Men de borgerlige partiene må ta inn over seg strømningene fra velgerne.

De fire borgerlige partiene vant valget, men tapte flere mandater enn Arbeiderpartiet. Nå er det viktig å være selvkritiske og lytte på signalene.

Markerte fall for alle de fire borgerlige partiene er et tydelig varsel.

Syv mandater færre på Stortinget, og klar fremgang for SV og Senterpartiet.

Og foreløpig ser de rødgrønne ut til å ha fått 7.000 flere stemmer på landsbasis, men taper likevel valget fordi Rødt og De Grønne ikke kommer over sperregrensen.

Dette viser at velgerne er splittet om fremtiden.

De fire borgerlige partiene har 150.000 stemmer færre enn oppslutningen ved forrige valg.

Jeg mener det er tre saker som regjeringen må ta på alvor:

  • Krav om en troverdig miljøpolitikk.
  • Reaksjon på ordbruk i innvandringspolitikken
  • Kamp mot fattigdom og utenforskap

Med 16 mandater på Stortinget er Venstre og Kristelig Folkeparti samlet litt mindre enn Senterpartiet. Likevel er Høyre og Fremskrittspartiet avhengig av begge de borgerlige partiene for å ha flertall på Stortinget.

Selv om Venstre og KrF slapp med skrekken, så er de svekket. Og kampanjen om at «en stemme til Venstre er en halv stemme til Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug» har åpenbart truffet endel velgere. 

Hverken Venstre eller KrF vil være støttepartier for en ny regjering med Fremskrittspartiet. Det må regjeringspartiene ta på alvor. Men velgernes tillit og et borgerlig flertall forplikter partiene til å gjennomføre samtaler og fastlegge hva de er enige om politisk de neste fire årene. 

Det er godt mulig at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bidro til å vinne valget ved å appellere til de mest innvandringskritiske. Men ordbruken må dempes og fokus må settes på å få til en god integreringspolitikk de neste fire årene. Å fortsette med Sylvi Listhaug på denne posten i regjeringen vil være en rød klut for sentrumspartiene.

 

 

Valgresultatet gir regjeringspartiene makt til å fortsette med nødvendige reformer. Antallet småkommuner må ned, nærpolitireformen må gjennomføres, og man må søke et bredt flertall i Stortinget for et pensjonsforlik i offentlig sektor.

Dette er krevende saker som må fullføres. 

Regjeringen har også støtte for arbeidslinjen (at det alltid skal lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd), for at private aktører kan ha overskudd på velferdstjenester, for flere gode lærere og for å sette krav til elevene om å møte til undervisning. 

Regjeringen har også velgernes støtte for å fortsette å fjerne formueskatten for arbeidende kapital, og for å fortsette med moderate skatteletter i stedet for en skatteskjerpelse på 15 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet er valgets store taper. Nettavisen mener at partiet gikk til valg på feil politikk, feil strategi og kanskje feil statsministerkandidat. Forhåpentligvis kommer det et nytt parti opp fra valgruinene - et igjenkjentbart pragmatisk styringsparti som er villig til å ta ansvar for viktige og nødvendige reformer.

 

Arbeiderpartiet satset alt på feil kort og tapte valget

Med 27,4 prosent oppslutning gjør Arbeiderpartiet et av historiens svakeste valg. NETTAVISEN MENER: Arbeiderpartiet gikk til valg med en strategi om å svartmale landets økonomiske situasjon, og for å øke skattene med 15 milliarder kroner. Det var to feilgrep som kostet partiet valgseieren.

 

Både for regjeringen og Arbeiderpartiet er valgresultatet i Nord-Norge et varsku. Her har Høyre og Arbeiderpartiet godt under halvparten av velgerne bak seg, og det ble et brakvalg for SV og særlig Senterpartiet. 

Regjeringen Erna Solberg sitter til den får flertall mot seg i Stortinget. Det betyr at statsminister Erna Solberg må være lydhør for politiske krav fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å overleve.

Les saken: Venstre og KrF diskuterer løsere støtte til blåblå regjering

I første omgang vil partiene ha samtaler om hva de kan være enige om politisk de neste fire årene. Selv om det ikke blir i form av en forpliktende samarbeidsavtale, må regjeringens politikk basere seg på denne enigheten.

  • Allerede i årets statsbudsjett må regjeringen komme med tiltak for å få ned norske klimagassutslipp.
  • Sammen med støttepartiene må regjeringen åpne for å ta imot flere flyktninger og få til bedre integrering.
  • Og man må finne tiltak for å løfte 100.000 barn ut av fattigdom i familier med vedvarende lave inntekter.

Disse sakene vil trolig være smertefulle, spesielt for Fremskrittspartiet. 

Men selv om valgresultatet gir regjeringen flertall for å fortsatte, så er det også et klart signal om å legge om kursen.

Hva mener du? Er det lurt og nødvendig av regjeringen til Erna Solberg å justere kursen?

Derfor blir det Venstre for meg

GRØNN GARANTI: Venstre-leder Trine Skei Grande er en garantist for en grønn profil på en ny borgerlig regjering. (Foto: Venstre/Flickr).

 

Ekstremvær skremmer oss alle. Men skal vi gjøre noe med klimaendringene, må vi stemme på partier med en politikk som kan gjennomføres.

I dag stemmer jeg Venstre.

Det gjør jeg av to grunner:

  • Venstre må over sperregrensen for å sikre Erna Solberg fire nye år.
  • Venstre er en garantist for at regjeringen driver en aktiv klimapolitikk.

Flere av landets største aviser har landet på samme standpunkt i år: Både Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten og Nettavisen anbefaler en ny borgerlig regjering, og de fleste ønsker en regjering som utfordres fra Venstre på eksempelvis miljøspørsmål.

Les Dagens Næringsliv: Solberg er best med Venstre 

Erna Solberg bør få tillit for å unngå rødgrønt kaos

For tre av fire velgere er statsministervalget viktigst. Nettavisens råd er å gi Erna Solberg fire nye år. NETTAVISEN MENER: Årets valg blir etter alt å dømme jevnt og spennende. Vi vet hva vi får med Erna Solberg, mens en rødgrønn valgseier kan gi en uforutsigbar situasjon Norge ikke trenger nå.

Det er snart fire år siden Nydalen-forhandlingene mellom de fire borgerlige partiene, og Høyre/Frp-regjeringens politiske plattform (Sundvolden-plattformen).

Selv om det har vært politiske konfliktsaker - spesielt ved budsjettbehandlingene - så har flertallet gitt fire år med flertall bak Erna Solbergs regjering.

For meg er det ingen tvil om at Venstre har bidratt til en bedre miljøprofil enn regjeringen ellers ville hatt. 

Jeg har større tro på å påvirke og stille krav gjennom dialog, enn ved å stille protestkrav som aldri får gjennomslag (som Miljøpartiet De Grønnes forslag om å avvikle all norsk oljevirksomhet på rekordtid).

Du bekjemper ikke klimagassutslipp og ekstremvær ved å gå i protesttog eller forslag som har null sjanse for å bli vedtatt, men ved å påvirke politikk med realistiske forslag som er mulige å gjennomføre.

Tomme slagord gir ikke bedre klima - kampen står i Stortinget og ved å få flertall for klimatiltak som virker.

Miljøpartiet er grundig avslørt

Det mest spennende ved valget er om Miljøpartiet De Grønne faller under sperregrensen etter at deres økonomiske politikk er plukket fra hverandre. De Grønne vil avvikle oljeindustrien, innføre 30 timers uke og tømme Oljefondet. De vedgår at det betyr titusenvis av tapte oljearbeidsplasser, men "lover" å skape mange nye jobber innenfor havbruk og bioteknologi.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at norske klimagassutslipp falt med 0,9 prosent fra 2015 til 2016. 

Venstre har vært en pådriver for et grønt skifte og for både å bruke pisk og gulrot: Det skal lønne seg å velge miljøvennlig, og koste å gi blaffen. Hensikten med grønne avgifter er ikke mer penger til statskassen, men å påvirke folk til å ta kloke valg.

Et godt eksempel er statsbudsjettet for 2017, der Høyre og Fremskrittspartiet la frem en bilpakke med økte drivstoffavgifter. De fire borgerlige partiene har stort sett vært samlet på at det skal lønne seg å kjøpe el-bil, det skal bli billigere å bytte ut eldre og lite miljøvennlige biler, men dyrere å kjøre bil.

Venstre-leder Trine Skei Grande kalte det «tidenes miljøbudsjett», men så la hun til: - Samtidig er det viktig å understreke at hvert eneste budsjett som vedtas i Stortinget fremover må være tidenes miljø- og klimabudsjett. Det er helt nødvnedig om vi skal nå klimamålene våre, og kutte utslippene med 40 % innen 2030, slik vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen, sa hun.

Jeg ønsker Erna Solberg som statsminister i fire nye år.

Samtidig er miljø og klima viktig, og de må løses med realisme - ikke protester.

Derfor blir det Venstre for meg.

Hva mener du? Er miljø og klima en hovedsak for deg i valget, eller er det andre saker - og dermed andre partier - du velger?

 

 

Miljøpartiet er grundig avslørt

LUFTIG ØKONOMISK POLITIKK: Miljøpartiet De Grønnes økonomiske politikk er grundig avslørt som luftig og lite sammenhengende. Skulle Rasmus Hansson, Lin Marie Nguyen Berg og Une Bastholm få makt i Norge, vil politikk utarme offentlige tjenester og gi masseledighet.

 

Det mest spennende ved valget er om Miljøpartiet De Grønne faller under sperregrensen etter at deres økonomiske politikk er plukket fra hverandre.

De Grønne vil avvikle oljeindustrien, innføre 30 timers uke og tømme Oljefondet.

De vedgår at det betyr titusenvis av tapte oljearbeidsplasser, men «lover» å skape mange nye jobber innenfor havbruk og bioteknologi.

Mitt råd er ikke å holde pusten mens vi venter på de jobbene. Foreløpig er det mest drømmerier og lite konkret.

Les Nettavisen mener: MDGs politikk betyr velferdskutt og ledighet

I den siste fylkesoversikten fra Pollofpolls.no ligger Miljøpartiet De Grønne under sperregrensen på 4,0 prosent, mens Venstre ligger over.

Hvis gjennomsnittet av målingene holder stikk, er det godt mulig at De Grønne likevel ikke kommer på vippen.

En årsak kan i så fall være at når valgdagen nærmer seg, så forstår stadig flere av velgerne at partiet er et protestparti.

Den samme trenden ser vi på gjennomsnittet av landsdekkende målinger: De Grønne er under sperrregrensen, mens Venstre er over

 

 

Tidligere SV-politiker Paul Chaffey har regnet på hva Miljøpartiet De Grønnes oljepolitikk vil koste.

Les bloggen: Hva koster MDGs oljepolitikk?

Han viser til prognosen for 2017 som tilsier at oljeinntektene vil gi 179,2 milliarder kroner i netto kontantstrøm til statskassen.

179,2 milliarder.

Det er penger det også!

Så spør Chaffey hvor MDG vil kutte: - I 2017 koster de regionale helseforetakene (drift og investeringer i sykehusene) 141 milliarder. Vil man ikke kutte der koster høyere utdanning 36 milliarder, politiet 19 milliarder, jernbane 25 milliarder, foreldrepenger 20 milliarder og forskning 35 milliarder kroner over statsbudsjettet, bare for å nevne noen eksempler på steder jeg tror de må kutte. Det kan jo også være et poeng å minne om at omkring 20 milliarder i skattelettelser den borgerlige regjeringen har gjennomført denne perioden er svært beskjedent sammenlignet med det inntektskuttet på 179 milliarder som  MDG går inn for, skriver Chaffey.

I samme slengen forsvinner over 200.000 arbeidsplasser i oljesektoren - og det blir nattsvart i næringslivet langs kysten fra Aust-Agder til Møre og Romsdal.

Men De Grønne stopper ikke der. I tillegg skal alle andre kutte arbeidstiden til 30 timers uke. 

Venstre har regnet på dette, og kommer til at det forslaget vil koste stat, fylker og kommuner rundt 120 milliarder kroner i årlige skatteinntekter.

- Ved å ha redusert arbeidstid hindrer man økonomisk vekst og man hindrer fordelingen av velferdsgoder fra den norske staten. Vi trenger økonomisk vekst for å kunne fordele goder til grupper som faller utenfor, sier partileder Trine Skei Grande til Nettavisen.

Trine Skei Grande kritiserer MDGs 30-timersuke

Promotion med annonselenker - De aller svakeste kommer dårlig ut av det, sier Venstre-lederen til Nettavisen. I mai vedtok Miljøpartier De Grønne (MDG) på sitt landsmøte at de skal ha som politikk gradvis å redusere arbeidsuken fra 37,5 timer til 30, en reduksjon på 20 prosent.

Venstre-lederen har helt rett, og det er helt utrolig hvis en rødgrønn regjering ledet av Jonas Gahr Støre, skal måtte lene seg på Miljøpartiet De Grønne. De rødgrønne klager og klager over skatteletter på 20 milliarder kroner, men risikerer å havne i seng med noen økonomiske drømmere som kan gi Norge et økonomisk mareritt på rekordtid.

PS! Miljøpartiet De Grønne viser til deres alternative statsbudsjett som inneholder skatte- og avgiftsskjerpelser på 25 milliarder kroner. Problemet er at det ikke inneholder 30 timers arbeidsuke eller null i inntekter fra oljesektoren. Det er forslagene de går til valg på, og som ville fått enorme konsekvenser.

Hva mener du? Henger Miljøpartiet De Grønnes økonomiske politikk sammen, og er du enig i at så sterk lut må til?

Motbydelig hets av Sylvi Listhaug

HETSES: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug utsettes for kraftig hets i innspurten av valgkampen. (Foto: Justisdepartementet).

 

Rasistisk, fascistisk og nazistisk - merkelappene på Sylvi Listhaug kommer tett som haggel jo nærmere vi kommer valget. Det er uverdig og nedslående for norsk debattkultur å ty til slike virkemidler.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er en rød klut for de rødgrønne. Politisk er hun nasjonalistisk og kristenkonservativ, og står således langt fra mitt ståsted politisk. Men det betyr ikke at hun må demoniseres av den grunn.

For å slå ned en grensepåle: I det store og hele praktiserer Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet omtrent samme innvandringspolitikk. Det er ordene som skiller, og hvis Arbeiderpartiet vil liberalisere sin linje, så bør de komme ut med det nå - før valget.

Likevel er det altså Sylvi Listhaug som får gjennomgå.

La oss begynne med PEN-leder og forlagsmillionær William Nygaard: - Jeg bryter et tabu om fascisme og advarer for egen regning: Blant våre rikspolitikere er det nok Sylvi Listhaug som ligger tettest på en autoritær og rasistisk fascisme i norsk politikk i dag, skrev han på Facebook. En som har likt dette innlegget er professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.

William Nygaard, med tilslutning av Thomas Hylland Eriksen, mener altså at det er riktig å klistre Sylvi Listhaug til folk som Adolf Hitler og Benito Mussolini, som vel er det nærmeste vi kommer autoritære og rasistiske fascister i historien.

Også i LO-ledelsen finnes folk som synes at slike sammenligninger er greit. LO-sekretær Are Tomasgard bruker nazist-stempelet og skriver følgende på Facebook: «En stemme til Høyre - er også en stemme til at Listhaug fortsetter på det Vigrid applauderer».

Are Tomasgard, som sitter i LOs toppledelse, synes det er relevant å trekke frem nazisme og Vigrid. (Foto: LO).

For de som ikke kjenner Vigrid, så er det en organisasjon som ifølge Wikipedia baserer sin ideologi på norrøn mytologi og raselære, og som ofte blir regnet for å tilhøre det nynazistiske miljøet.

Kanskje er det et tegn på desperasjon når normalt oppegående folk tyr til slike merkelapper. 

 

 

Sylvi Listhaug står støtt på sitt kristenkonservative livssyn, og må tåle kritikk for spekulative valgkampstunt som turen til Rinkeby.

Men å ty til ord som fasicst og nazist bidrar til å legitimere handlinger og holdninger som kan være farlige.

Les saken: Ungdommer kalte Listhaug «jævla rastis-jævel» under intervju i Oslo

Sylvi Listhaug er verken nazist eller autoritær fascist, og det er bra at professor i statsvitenskap, Bernt Aardal, setter skapet på plass:

- Å kalle Sylvi Listhaug «rasistisk fascist», kan få helt motsatt effekt, sier Aardal til Nettavisen.

Les saken: Professor: - William Nygaard gikk langt over streken

- Der synes jeg man går langt over streken og bruker såkalt «namecalling». Man bruker noen av de sterkeste ordene man har og til dels tømmer dem for innhold, sier Aardal.

Professor Bernt Aardal har helt rett, og det kan ikke gjelde andre regler i innspurten av valgkampen enn ellers. Det er god debatteknikk å ta ballen, ikke mannen/kvinnen. Sylvi Listhaug må tåle å bli motsagt på sak, og kritisert for sine utspill. Men å ty til ekstreme merkelapper er under verdigheten til folk som William Nygaard. Han bør be om unnskyldning for ordbruken.

PS: Utspillene er neppe smarte heller. En fersk meningsmåling fra NRK, som er tatt opp etter Rinkeby-turen, viser at Frp har gått frem til 17 prosent - og er den klare vinneren i målingen. Frps velgere lar seg altså ikke skremme.

Høyt kvalifisert, men ikke folkelig

ULIKE: Arbeiderpartiets partileder, og de rødgrønnes statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre - og partiveteranen Thorbjørn Berntsen. Mannen til venstre er akademiker og mangemillionær - mannen til høyre er industriarbeideren, som ble fagforeningsleder og senere statsråd. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Arbeiderpartiet lekker stemmer til venstresiden. Er det fordi partilederen oppfattes som en Høyre-mann?

Er Jonas Gahr Støre en norsk versjon av Hillary Clinton?

Det mener en sentral observatør som har skrevet en kort analyse for Nettavisen.

Vedkommende må være anonym av hensyn til sin arbeidsgiver, men det er analysen - og ikke avsenderen - som er sentral.

Derfor har vi publisert den.

Les saken: Støre kan lide samme skjebne som Clinton

Analytikeren mener at Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre har det til felles at de er rike, tilhører eliten og har lite eller intet til felles med velgere flest.

- Elitepreget skinner klart og tydelig gjennom alle valg Jonas har tatt i sitt voksne liv, er vurderingen.

 

 

Jeg er enig i at Jonas Gahr Støre er ressurssterk og velutdannet, og at han åpenbart tilhører eliten.

Men det gjelder Erna Solberg også, slik det også gjaldt Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg.

Partiveteran Thorbjørn Jagland var sentral i en annen tid, men selv da var det helt uvanlig at industriarbeidere endte i regjeringen.

Den typiske velgeren er ikke industriarbeider, men jobber i kommunen.

Av 2,6 millioner sysselsatte, arbeider over 830.000 i offentlig forvaltning. Antallet offentlige årsverk er tredoblet siden 1970.

Samtidig har hver tredje velger utdanning på universitets- og høyskolenivå - eller rundt 1,4 millioner innbyggere.

Og Jonas Gahr Støre har vært partileder mens Arbeiderpartiet hadde høy oppslutning, slik han nå er leder i dårligere dager.

Det indikerer at det ikke er Jonas Gahr Støres person som er problemet, men strategien og valgkampen partiet har gjennomført.

Tre forhold har vært trukket frem:

  • Frieriet mot sentrum åpnet for velgerlekkasje til SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
  • Arbeiderpartiet bommet på sin fortelling om hvor dårlig det går for Norge økonomisk.
  • Partiets ene tydelige sak er negativ, nemlig 15 milliarder kroner i skatteskjerpelser.

Dette er valg hele Arbeiderpartiet og partiledelsen har stått bak, ikke bare Jonas Gahr Støre.

Hvis Arbeiderpartiet taper valget, er det ikke på grunn av Jonas Gahr Støre.

Men hvis de vinner valger, er det heller ikke takket være Jonas Gahr Støre.

Derimot tror jeg det er riktig at velgerne ikke helt får «tak» i hvem Jonas Gahr Støre er. Som en millionær oppvokst på Oslos beste vestkant og med utdannelse fra utenlandske prestisjeskoler blir det vanskelig å spille rollen som de fattiges talsmann.

Jonas Gahr Støre er både dyktig, sympatisk og høykvalfisisert til å være statsminister i Norge.

Men folkelig blir han aldri.

Hva mener du? Vil du ha en folkelig eller en høykvalifisert statsminister, eller sier du ja takk, begge deler?

Har du glemt, Stefan Löfven?

Sveriges statsminister, sosialdemokraten Stefan Löfven, hadde ingen problemer med å blande seg inn i den norske valgkampen i 2013. Her på landsmøtet i Arbeiderpartiet.

Den svenske statsministeren Stefan Löfven reagerer på at norske politikere blander seg inn i Sverige. Har han glemt hvordan han selv blandet seg inn i den norske valgkampen?

Foran valget i 2013 besøkte Löfven Arbeiderpartiets landsmøte og fyrte av følgende kraftsalve:

- Vi har prøvd Høyres løsninger i seks år. Privatisering er ikke svaret, var meldingen fra Arbeiderpartiets søsterparti i Sverige.

Nå er tonen en annen,og i ifølge VG kommer Löfven nå med en advarsel til Listhaug og den norske regjeringen:

- Det er viktig at det gis et korrekt bilde. Vi legger oss ikke borti situasjonen i hverandres land. Vi håndterer våre problemer, og det er opp til oss å gjøre, sier Löfven.

Les saken hos VG: - Klokt ikke å møte Listhaug

Så legger han til: Jeg synes vi skal være forsiktige med å blande oss opp i hverandres lands situasjon og valgkamp. Det har vi valgt å være, sier statsministeren, som leder Arbeiderpartiets søsterparti i Sverige.

Det er altså samme mann som for fire år siden dro til Norge for å advare mot Høyres politikk, og brukte svenske tilstander innen skole og omsorg som avskrekking.

- Det har vært en dårlig strategi for Sverige, og det vil fungere dårlig for Norge. Ikke gå inn på dette, sa han den gang.

Les saken: - Lær av Sveriges feil!

 

 

Det er forståelig at den svenske statsministeren og migrasjonsministeren ikke liker fokus på mislykket svensk integreringspolitikk, og de enorme problemene landet har i 61 bydeler i spesielt Stockholm, Malmö og Göteborg. 

Listhaugs provokasjon spiller ikke bare inn i norsk valgkamp, den spiller også inn i svensk innenrikspolitikk.

Les saken: Her er sannheten om Sveriges «no-go»-soner

Samtidig ønsker ikke svenske sosialdemokrater å bli brukt i Fremskrittspartiets valgkamp i Norge.

Og det er vanskelig å se hva Sylvi Listhaug ville lære av Sveriges integreringspolitikk. Sånn sett er det ikke tvil om at turen til Rinkeby var et valgkampstunt.

En av årsakene til at norsk integrering har gått vesentlig bedre er at Norge har hatt strengere regler for innvandring og en åpnere debatt om konsekvensene.

I Norge har de rundt 15 prosentene som stemmer Fremskrittspartiet politisk innflytelse, mens Sverigedemokratenes velgere behandles som spedalske og isoleres i svensk politikk.

Det er en stor styrke for norsk politikk at vi har en åpen debatt om innvandring og integrering. På dette området har kanskje Sverige mer å lære av Norge enn omvendt.

Det må også være lov å henvise til hva som er gjort galt eller riktig i andre land.

Den svenske statsministeren kan ikke kreve andre regler for alle andre enn seg selv.

Hva mener du? Er det greit at den sosialdemokratiske statsministeren kommer til Norge og bruker svenske tilstander for å advare mot Høyre, mens det er ugreit at en norsk statsråd advarer mot svenske tilstander?

Sjekk aldri en god Listhaug-historie

UKRITISK PRESSE: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er god på å skape oppmerksomhet om seg og sine politiske oppfatninger. Og det hjelper ikke at pressen ukritisk distribuerer usannsynlige og udokumenterte kritiske påstander om henne. (Foto: Fremskrittspartiet).

 

Hvorfor spredte norsk og svensk presse en udokumentert og usannsynlig historie om Sylvi Listhaug?

Mye kan sies om Sylvi Listhaugs valgkampstunt med å dra til Rinkeby med pressen på slep for å fokusere på «svenske tilstander».

Men det er alvorlig at norsk og svensk presse sprer en påstand om at «Sveriges regjering ble advart før den norske migrasjonsministerens besøk - av Norges regjering».

Les saken hos Aftonbladet: Avslører: Norge advarte før ministerbesøket

Ingen medier stilte de åpenbare kritiske spørsmålene:

  • Er historien sannsynlig og troverdig?
  • Og hvilke kilder har Aftonbladet?

Hvis man leser artikkelen fremgår det at det angivelig er anonyme kilder i svensk UD som er kilden, eller det Aftonbladet kaller en «en sentralt plassert informant».

I dag er påstanden ettertrykkelig tilbakevist av offisielle kilder, både på svensk og norsk side:

Sverige bekrefter: - Fritzon ble aldri advart om Listhaug-besøket

Det svenske Justisdepartementet avviser totalt påstanden, og norsk UD stiller seg «helt uforstående til oppslaget».

- Statsministerens kontor har ikke hatt noen kontakt med svenske myndigheter, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide.

 

 

De flest med et minimum av innsikt i politikk forstår at påstanden er helt urimelig.

Og enhver med kjennskap til statsminister Erna Solberg vet at hun aldri ville agert på en slik måte.

Dersom den norske statsministeren - eller regjeringen som kollektiv - var imot at Sylvi Listhaug dro til Sverige, så hadde hun fått beskjed om å avlyse besøket. 

Så hører det med til historien at den svenske migrasjonsministeren håndterte saken både klønete og respektløst.

Først avtaler hun et møte, så avlyser hun det i siste øyeblikk - åpenbart av politiske årsaker med tanke på den norske valgkampen.

Svensk minister spente ben på Sylvi Listhaug

Brå avslysning av et ministermøte skaper mistanke om at den svenske statsråden vil påvirke det norske valget og hjelpe Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.  NETTAVISEN MENER: Det hører til sjeldenhetene at en svensk statsråd avlyser et møte med en norsk kollega i siste øyeblikk.

Gårsdagens andre store Listhaug-nyhet var saken om at den såkalte eks-Frp-politikeren Jan Erik Fåne rykket ut mot Listaug på sin Facebook-side, og karakteriserte hennes oppførsel som «uanstendig, umoralsk og veldig farlig».

Det hører med til historien at Jan Erik Faane gikk ut av Fremskrittspartiet for 23 år siden, og at han tilhørte den liberalistiske fløyen av Fremskrittspartiet som tapte kampen om partiet på landsmøtet på Bolkesjø.

Allerede da var kristen-konservative Sylvi Listhaug på motsatt side, så den politiske uenigheten har vart i 23 år, og Faane er nå Høyre-medlem.

At han er uenig med Sylvi Listhaug er ikke veldig overraskende.

Men saken gikk sin seiersgang på sosiale medier og i nettmediene i går, og i papiravisene i dag.

Felles for all pressedekningen er at den er bra for Sylvi Listaug.

Hennes prosjekt er å mobilisere velgere som er bekymret for innvandring og integrering, og jo mer kritikk hun får - desto klarere fremstår hun som den tydeligste politikeren på det feltet.

Når de etablerte mediene ukritisk sprer udokumenterte påstander som senere blir tilbakevist, så er det full klaff for Sylvi Listhaug.

Hva mener du? Er mediene ute etter Sylvi Listhaug eller har hun gått for langt?

Partimålingene ikke til å stole på

HELT ÅPENT: Meningsmålingene spriker enormt, så det kan bli et dødt løp mellom statsministerkandidatene Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. (Montasje: Nettavisen/Flickr).

 

Når målingene for enkelte partier varierer med 50 prosent, vil mange meningsmålinger bomme totalt. Vi kan få oss en kraftig overraskelse.

Tilliten til meningsmålinger er generelt synkende etter at så godt som alle bommet på Donald Trump og Brexit.

Konklusjonen er uansett at målingene spriker så mye at partimålingene ikke er til å stole på.

Også i det norske stortingsvalget er det enorme sprik på målinger som er tatt opp tilnærmet samtidig:

  • Rødt får 1,8 prosent på en måling, og 3,8 prosent på en annen.
  • SV varierer fra 3,6 prosent til 6,6 prosent på målingene.
  • Og Miljøpartiet De Grønne får 2,6 - eller 6,1 prosent.

Det som er nokså sammenfallende er at Arbeiderpartiet går mot et dårlig valg og Senterpartiet mot et godt valg.

 

 

 

GJENNOMSNITT: Snittet av målingene viser at Arbeiderpartiet faller og faller, regjeringspartiene holder seg godt, Senterpartiet er over topen, mens miljøpartiene SV, Venstre og MDG har vært i siget de siste månedene. (Kilde: Pollofpolls.no).

Forskjellene mellom målingene kan enkelt avgjøre hvem som blir statsminister.

Miljøpartiet De Grønne varierer for eksempel fra 1 til 11 mandater på Stortinget, mens Venstre kan få 1 til 7 mandater.

Det store spørsmålet er hvorfor meningsmålingene spriker så enormt.

 

 

På Pollofpolls er det en stor debatt om metoden de bruker, og en hovedforklaring kan være ulike «veiemetoder».

Det er nemlig ikke slik at byråene ringer 1.000 tilfeldige og oppgir hva de svarte. Resultatet veies mot skjevheter i det utvalget oppgir at de stemte sist.

Er det for få Ap-velgere i utvalget, veies Ap-målingen opp.

Her kan du lese mer: Hvorfor finner Respons «for få» Ap-velgere?

De andre instituttene gir ut sine rådata slik at metoden kan vurderes og diskuteres, men det nekter InFact å gjøre. 

Byrået er så arrogant at det nekter å besvare hendelser fra nøytrale Pollofpolls.

Les mer: Ingen rådata fra VG og InFact

Inntil InFact åpner opp og lar seg etterprøve, er det ingen grunn til å feste lit til deres målinger.

InFacts hemmelige metode i målingene for VG gir Arbeiderpartiet bedre tall, og dårligere tall for Høyre og Frp, enn byråene som er åpne om metoden.

Veiingen er ulik, og i tillegg bruker InFact automatiske telefonoppringninger, mens de andre bruker vanlige telefonintervjuer.

Alle målingene har den svakheten at utvalget er folk som tar telefonen og svarer på slike målinger.

Der er jeg helt enig med Pollofpolls analytiker Johan Gjertsen: - Samfunnsinteressene i tilliten til målingene i sluttfasen av valgkampen må veie tyngre enn InFacts eventuelle interesse i å bli skjermet for innsyn. 

Konklusjonen er uansett at målingene spriker så mye at partimålingene ikke er til å stole på.

Hva mener du? Stemmer målingene med valgvinden slik du oppfatter at den er?

Økt skatt for de som betaler mest

Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre går til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner. Alle som tjener over 600.000 kroner skal tas mest. (Foto: Bernt Sønvinsen/Ap-program).

 

Skattesystemets «hakkekyllinger» betaler mest skatt, bidrar mest til fellesskapet og skal flås igjen.

Når politikerne snakker om å skattlegge de rike, ender de som regel opp med å ta de høytlønte.

Arbeiderpartiet lover for eksempel å øke skattene med 15 milliarder kroner, og sier at alle som tjener over 600.000 kroner kan få høyere skatt.

Hvis SV og Rødt kommer på vippen, vil de kreve enda sterkere skatteskjerpelser.

Det er verdt å merke seg for de 800.000 velgerne som tjente over 600.000 kroner i 2015.

Skatteekspert Marianne Killengreen i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen har koblet disse tallene til skattestatistikken.

Hennes konklusjon er klar, ifølge et leserinnlegg i Dagens Næringsliv:

  • De 70 prosentene som tjener under 500.000 kroner, betalte 32 prosent av skatten, eller 149 milliarder kroner.
  • De 19 prosentene som tjener mellom 500.0000 og 750.000 kroner betalte 27 prosent av skatten, 127 milliarder.
  • De 11 prosentene som tjente over 750.000 kroner betalte 41 prosent av skatten, 190 milliarder kroner.

Og rosinen i pølsa: De fem prosentene som har høyeste inntekt betalte 127 milliarder i skatt, eller 27 prosent av totalen.

Partiene på venstresiden vil altså sende en enda større skatteregning til dem som allerede betaler mest.

 

 

Pussig nok dreier det meste av debatten seg om formueskatten - altså skattlegging på å eie.

Det er mindre fokus på skatt på arbeidsinntekt, som utgjør de største beløpene for folk flest.

Slike inntekter er vanskeligere å trylle bort enn formue gjennom skattetilpasninger, for det er  svært få som kan ta med seg jobben og flytte utenlands.

Derfor er de høytlønte et yndet skatteobjekt.

Grafikken viser den hva ulike inntektsgrupper i snitt betaler i skatt.

Den bitte lille gruppen som har over 7,5 millioner i brutto inntekt betaler altså 5,5 millioner kroner i skatt - i gjennomsnitt!

- Jeg synes tallenes tale peker mot at de høytlønte bidrar bra til fellesskapet, konkluderer Marianne Killengreen, og hun har helt rett.

De høytlønte er en gruppe som rommer folk som har tatt lange utdannelser, skaffet seg ekspertise og arbeidet hardt for å få godt betalte jobber.

Over tid betaler denne gruppen en stadig større andel av inntektsskattene.

Venstresiden er tydelige på hva de vil gjøre.

Rødt vil heve skattene for alle som tjener over gjennomsnittet, SV vil at «den økonomiske eliten» skal betaler mer skatt, mens Miljøpartiet De Grønne lover «høyere skatt for inntekter over 650.000 kroner».

Altså: Mer skatt til de som allerede betaler mest.

Hva mener du? Er det bra at skatten blir enda høyere for de som har høyeste inntekter, eller bør skattene på arbeidsinntekt settes ned?

Tidligere SV-topp støtter de private

Tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal forsvarer barnehageforliket, og at private eiere kan ta ut utbytte. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

 

Tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal ber SV droppe kampen mot «velferdsprofitører».

I fjor hadde 91 prosent av alle barn i alderen 1-5 år plass i barnehage.

Årsaken er det såkalte barnehageforliket, der partiene fra SV til Fremskrittspartiet ble enige om å likestille private og offentlige barnehager.

Selv om det ennå gjenstår litt til full barnehagedekning, så har det vært en stor suksess.

Barnehageforliket har sikret over 90 prosent barnehagedekning, og over halvparten av barnehagene er private.

Og det kunne ikke skjedd uten private barnehager: I fjor drev det offentlige 47 prosent av barnehagene, mens litt over halvparten er private.

- Hvis man ikke tillater at de private tar ut noe utbytte, så tror jeg dessverre at barnehageforlikets pilarer faller sammen, sier Øystein Djupedal med klar adresse til SVs og Rødts kamp mot såkalte «velferdsprofitører».

Les saken hos TV 2: Tidligere SV-statsråd støtter Siv Jensen

Øystein Djupedal har forlatt SV og meldt seg inn i Arbeiderpartiet.

Partiene på ytterste venstre vil forby private eiere å tjene penger på virksomheten, angivelig for å sikre at alle offentlige penger går til barnehagene.

Det er et merkelig synspunkt så lenge offentlige barnehager og private barnehager skal få nøyaktig det samme i offentlig støtte.

 

 

Når de private barnehagene både er mer populære hos foreldrene og samtidig lønnsomme, så må det ringe noen bjeller:

  • Driver de offentlige barnehagene mindre effektivt?
  • Eller er tilskuddene per barn for høyt for både de private og offentlige?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en privat barnehageplass koster snaut 19.000 kroner i måneden.

Foreldrene betaler 16 prosent, mens offentlige tilskudd tar resten - nøyaktig som i offentlige barnehager.

Noen gullgruve er det heller ikke. Tall fra Private Barnehagers Forbund viser at hver tredje private barnehage gikk med underskudd, og at utbyttet i 2015 maksimalt var 0,4 prosent av driftsinntektene.

Les mer: Økonomi og utbytte

En rapport fra Agenda Kaupang viser at de offentlige barnehagene har vesentlig høyere kostnader per oppholdstime enn de private.

For samfunnet er det bra at antallet oppholdstimer i offentlige barnehager har sunket, mens de øker i de private barnehagene.

Omregnet i kroner og øre gir dette enorme besparelser for samfunnet.

Agenda Kaupang beregner at det offentlige har spart over to milliarder kroner i året på å tilby barnehageplasser i privat regi.

Det er bra at tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal tar bladet fra munnen og slår ring om barnehageforliket, som har vært en suksess.

Vi nærmer oss full barnehagedekning, de private gjør en kjempejobb, og de sparer samfunnet for milliardbeløp hvert eneste år.

Når foreldrene også er mye mer fornøyd i private enn offentlige barnehager, så styrker det inntrykket av at kampen mot «velferdsprofitører» egentlig handler om ideologiske skylapper på venstresiden.

Hva mener du? Bør det være lov å tjene penger på å drive private barnehager, eller støtter du forbudet mot utbytte?

Grønne stemmer avgjør valget

Venstre-leder Trine Skei Grande, som her er fotografert i Lofoten, har fire måneder på rad med oppgang på gjennomsnittet av målingene. Nå nærmer partiet seg sperregrensen, og det er trolig en forutsetning for at Erna Solbergs regjering skal kunne fortsette. (Foto: Venstre/Flickr).

Både Venstre og Miljøpartiet De Grønne kan komme over sperregrensen og få mange inn på Stortinget.

Senterpartiets distriktsopprør har mistet fart, mens de grønne partiene er i siget.

Både Venstre og De Grønne kryper oppover mot sperregrensen og kan fort få seks-syv representanter hver inn på Stortinget.

På målingen Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv får De Grønne 6,1 prosent og Venstre 4,1 prosent, og for begge partiene bekrefter det en trend vi har sett flere måneder hos Poll of polls.

  • Venstre har gått fra 3,2 til 3,7 prosent på gjennomsnittet av målingene siden mai.
  • Miljøpartiet De Grønne har i samme periode gått fra 2,8 til 3,9 prosent.
Gjennomsnittet av partimålingene vise at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne lukter på sperregrensen. Kommer de over, får de seks-syv inn på Stortinget. (Kilde: Pollofpolls.no).

Slik situasjonen er nå, er de grønne stemmene avgjørende.

  • Dersom bare Venstre kommer over sperregrensen, har Erna Solberg gode muligheter til å fortsette som statsminister.
  • Dersom begge kommer over, er Jonas Gahr Støre sannsynlig statsminister, men på Miljøpartiet De Grønnes nåde.
  • Dersom bare De Grønne kommer over, er det ikke like sikkert at Ap-lederen vil trenge deres støtte i Stortinget.
  • Dersom ingen av de grønne partiene bryter sperregrensen, blir trolig Jonas Gahr Støre statsminister etter valget.

 

Selv om Miljøpartiet De Grønne bedyrer at de er blokkuavhengige, så er det utenkelig at partiet vil støtte en fortsatt regjering med Fremskrittspartiet. Partiets krav om eksempelvis å avvikle oljenæringen vil hverken Arbeiderpartiet eller Høyre godta. 

Så De Grønne får venstresidens miljøstemmer, mens Venstre får miljøstemmene som er til høyre for midten.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det dårligst de siste månedene, mens både Venstre og De Grønne har en oppgang. (Kilde: Pollofpolls.no).

Venstre ser ut til å være i siget, men spørsmålet er om partiet makter å få ytterligere oppgang de siste 19 dagene før valget.

Miljøpartiet De Grønne er en joker, for det partiet har gjort et byks de siste to månedene.

Usikkerheten for begge de to partiene er at tallene er så små, at feilmarginer kan spille meningsmålerne et puss.

Uansett: Slik gallupene ser ut nå, kan de grønne stemmene avgjøre valget.

Hva mener du? Kommer Venstre og De Grønne over sperregrensen, og hva slags regjering tror du på?

Dette er pinlig, Sophie Elise!

FEIL: Denne påstanden er faktisk helt feil.

 

Bloggeren Sophie Elise Isachsens forsøk på å drive politikk ender dessverre med mageplask.

Sophie Elise har en stor tilhengerskare, og har fått mye fortjent ros for å fortelle om egne psykiske problemer og for å ta klare standpunkter, for eksempel til bruk av palmeolje.

Det er bra at bloggere engasjerer seg politisk.

Men da følger det også med et ansvar.

Derfor er det pinlig når Sophie Elises video som angriper Fremskrittspartiet, inneholder løgn, usannhet og forvrengninger.

Nettstedet Faktisk.no er helt klar: - Det stemmer ikke at barnetillegget for uføre har blitt fjernet (...) Påstanden i videoen er derfor helt feil.

Les mer her: Faktisk helt feil: Vi (Frp) har sørget for å fjerne barnetillegget til uføre

Sophie Elise har tidligere gitt råd til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, og hun skriver på sin egen blogg at tidligere blant annet har stemt Arbeiderpartiet.

Det er ryddig at hun opplyser om sine politiske preferanser, selv om hun ikke vil si hva hun stemmer i år:  «..men det er kanskje åpenbart hva det ikke er, he he», som hun skriver.

Les bloggen: Dette er ikke mobbing, det er viktig

Regissør Joakim Kleven er enda klarere: - Det skremmer meg at Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Per Sandberg og resten av det nokså skammelige og rasistiske partiet faktisk er med på å styre verdens flotteste land, skriver han på bloggen sin.

Skammelig og rasistisk, altså.

Dessverre er oppgjøret med Fremskrittspartiet skjemmet av løgn, feilaktige påstander og grove overdrivelser.

Nettavisen gjengir her noen påstander fra videoen (du kan se hele videoen her).

 

 

For å begynne med påstanden om at Frp har sørget for å fjerne barnetillegget i uføretrygden.

Det er rett og slett feil.

Sannheten er at Stortinget har vedtatt at uføretrygd og barnetillegg tilsammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten før man blir ufør.

Altså et både moderat og fornuftig vedtak.

Alle andre opplever at uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de siste årene.

Les mer: Faktisk helt feil

FEIL: Regjeringen har økt bistandsbudsjettet fra 31,5 milliarder i 2014 til 33,9 milliarder kroner i 2017.

Dessverre er det ikke den eneste løse påstanden i videoen. En annen påstand er at Fremskrittspartiet kutter i bistand. Sannheten er at bistandsbudsjettet har økt fra 31,5 milliarder kroner i 2014, til 33,9 milliarder kroner i år.

Veksten følger automatisk størrelsen på anslått brutto nasjonalinntekt(det et tverrpolitisk enighet om at den skal være 1 prosent av anslått BNI).

MISVISENDE: Kuttene i formueskatten er ikke for å hjelpe de rike, men for å sørge for at norsk næringsliv blir eid av norske eiere.

Mens noen av påstandene er direkte feil, er andre misvisende og fortegnet.

Det er ingen som kutter i formueskatten for å hjelpe de rike. Hensikten med å kutte formueskatten er å fjerne en urimelig forskjellig beskatning av norske og utenlandske eiere, og for å hindre at norske eiere må tappe bedriftene for egenkapital, eller flytte ut av landet.

MISVISENDE: Regjeringen åpner for midlertidige ansettelser for å skape flere jobber og få flere inn i yrkeslivet - ikke for å gi folk dårligere jobbtrygghet.

I samme regningen går påstanden om at Fremskrittspartiet vil gi folk utrygt arbeid, ikke fast arbeid. 

Her handler striden om faste eller midlertidige ansettelser, og om folk arbeider heltid eller deltid.

Det er riktig at regjeringen har åpnet for flere midlertidige ansettelser, men hensikten er helt motsatt: Med så mange utenfor yrkeslivet, er det viktig å gi arbeidsgiverne en mulighet til å gi flere arbeid og en sjanse gjennom midlertidige ansettelser.

(I motsatt fall holder forsiktige og fornuftige arbeidsgivere igjen, og det blir færre jobber).

Nye tall viser for øvrig at antallet som jobber deltid har sunket med 14.000 fra 2015 til andre kvartal i år, mens antallet som jobber heltid har økt med 22.000 i samme periode. 

Mens antallet midlertidig ansatte økte litt etter at de nye reglene ble innført, har tallet på midlertidige sunket med 6.000 personer fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år.

Les statistikken: Sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid

Konklusjonen er at videoen innholder en blanding av løgn, usannhet og overdrivelser som ikke kan dokumenteres.

Jeg har stor sans for Sophie Elises engasjement, men da må også påstandene holde vann.

Hva mener du? Er dette innenfor normal politisk agitasjon, eller er det for mye feil i videoen?

Farlig å hindre bevæpnet politi

ÅPEN: KrF-leder Knut Arild Hareide er åpen for å vurdere bevæpning av norsk politi. I går var han gjesteredaktør i Nettavisen.

 

De nye terrormetodene må møtes med rask respons fra bevæpnet politi. Når en terrorist meier ned fotgjengere med en lastebil, så må han stoppes resolutt og med våpen.

I motsetning til utenlandsk politi har norsk politi vært ubevæpnet for å redusere konfliktnivået, og for å bidra til at kriminelle heller ikke bevæpner seg.

Men det vi ser nå er ikke normal kriminalitet - det er enkeltpersoner som vil ta med seg så mange som mulig i døden.

Derfor er det viktig at norske politikere ser på saken på nytt:

- Vi ønsker å bevare prinsippet om ikke å gå bevæpnet så langt det lar seg gjøre, men jeg er åpen for at våpen kan være lettere tilgjengelig for politiet enn det regelverket vi har i dag, sier Hareide til Nettavisen.

Les saken: Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

Den norske politikken med ikke-bevæpnet politi har vært vellykket i «normale» tider. Norge ligger lavt på internasjonale statistikker for voldskriminalitet.

Bevæpningen er styrt av våpeninstruksen for politiet, som blant annet sier at det kan skje «når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse».

Les mer her: Våpeninstruks for politiet

Instruksen har fungert bra i normale tider, der politiet ofte har tid til å forberede seg på å konfrontere unntaksvise, voldelig kriminelle.

Men terrorbølgen vi ser nå, har lite med vanlig kriminalitet å gjøre. 

Anslagene kommer på utvalgte eller tilfeldige steder. Det kan skje i Norge også, og like gjerne i en småby som i Oslo.

 

Gjerningsmennene er forberedt på å dø, og de stanser ikke sine brutale drap før de effektivt blir stoppet med makt.

Sjåføren som drepte 86 mennesker og skadet 458 andre i Nice i fjor, klarte å kjøre nesten en kilometer før han ble stanset.

Langs hele strandparaden var det blodspor og blomster.

Der terroristen til slutt ble skutt og drept, var det et blomsterhav for å markere sympati for ofrene.

Den spanske politimannen som skjøt fire terrorister i Cambrils i Spania forhindret trolig et blodbad da han stanset terroristene fra å angripe fotgjengere med en øks og kniver, og han ble møtt med applaus fra resten av politikorpset da han kom tilbake på jobb.

Bevæpnet politi er selvsagt ikke den eneste måten å beskytte samfunnet mot slike terroraksjoner.

Forebyggende tiltak som god integreringspolitikk, utvisning av kriminelle og illegale migranter, og overvåkning er noen eksempler.

Men selv om samfunnet intensiverer det preventive arbeidet og sikrer offentlige plasser så godt som praktisk mulig, vil det alltid være mulig å gjennomføre terror.

Derfor er bevæpnet politi trolig den beste garantien for at terroristene kan bli stanset.

Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener at norsk politi setter liv i fare ved at polititjenstemenn ikke bærer våpen. Han krever midlertidig bevæpning over hele landet etter de siste terrorangrepene.

Det er vanskelig å være uenig, og det hviler et tungt ansvar på politikere som sier nei til en midlertidig bevæpning.

Hva mener du? Bør politiet over hele landet bevæpnes, eller er det en overreaksjon? 

Imam fordømmer «religiøs» terror

FORDØMMER: Imam Hamid Farooq fordømmer terrorhandlingen i Barcelona, og kaller de som hyller handlingene for «noen uvitende ungdommer i Norge». (Foto: Facebook).

Terrorister som meier ned og dreper uskyldige blir fordømt av imamen i landets største muslimske menighet.

Nok en gang har vi sett en terrorhandling på europeisk jord der de første opplysningene peker i retning av islamistiske gjerningsmenn med en bakgrunn fra nord-Afrika.

Det er bra at imamen i ICC Norway øyeblikkelig slår ned på forsøket:

- En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver imam Hamid Farooq på Facebook.

Islamic Cultural Centre Norway har 4.300 medlemmer, og er den eldste islamske organisasjonen og moskéen i Norge.

Les Nettavisen: - En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn

Organisasjonen har som en av sine målsetninger å «være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge».

 

 

Dette er en viktig arbeid i en tid med islamistisk terror som tar sikte på å skape frykt og uro, og økte motsetninger mellom muslimske innvandrere og majoritetsbefolkningen.

Også her i landet er det enkeltpersoner som hyller terroren, som en 21-åring som hyllet terroraksjonen på sosiale medier.

 

Norsk islamist hyller Barcelona-terror på Facebook

- Så lenge muslimer blir drept, ønsker jeg at vantro skal bli drept, sier 21-åringen til Nettavisen. Torsdag ettermiddag ble Barcelona rammet av terror. Minst 13 personer er bekreftet drept og over 100 personer skal være skadd. 100 er skadd, og tilstanden er kritisk til 15 av de sårede og alvorlig for ytterligere 23.

Nettavisen valgte å omtale innlegget, men foreløpig å anonymisere den relativt unge mannen. Hensikten er å vise at enkeltmennesker i Norge også har denne ekstreme ideologien, men ytringen er foreløpig verken anmeldt eller straffet.

Både omtalen av terroraksjonen og hyllesten er et journalistisk dilemma. Omtale er et av målene for terroraksjonene. På den annen side er det også åpenbart offentlige hendelser som må omtales for å informere befolkningen om hva som skjer. 

Målsetningen til terroristene og den norske 21-åringen er å øke konfliktnivået mellom muslimer og andre. Derfor er det viktig at en så sentral person som ICC-imamen tar bladet fra munnen.

- Vi registrerer at både tragedien i Charlottesville og Barcelona hylles av noen uvitende ungdommer i Norge. Som imam har jeg ikke ord til å beskrive mine følelser akkurat nå. Å hylle en feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver han i meldingen som er lagt ut på ICC Norways Facebook-side.

Bølgen av terrorhandlinger i Europa de siste årene har vist hvor mye skade enkeltpersoner kan gjøre, og hvor farlige såkalte soloterrorister kan være. Men selv om de påberoper seg Allah og hevder å utføre handlingene ut fra en religiøs overbevisning, så må vi ikke gå i fellen deres og anta at terrorhandlingene har bred støtte. Det har de ikke.

Som imam Hamid Farooq sier det: - Som medmennesker og muslimer kan vi aldri hylle drap. Våre tanker går til de som har mistet sine kjære og til alle de sårede.

Hva mener du? Vil terroristene lykkes i å spre konflikter mellom muslimer flest og majoritetsbefolkningen?

LO-sjefen tjener på å spre frykt

TROR NEPPE PÅ DET SELV: LO-leder Hans Christian Gabrielsen frykter at kutt i formueskatten går ut over sykelønnen. Det er totalt ubegrunnet. (Montasje: LO/Nettavisen).

 

Det er noe desperat over LO-leder Hans Christian Gabrielsens utspill, der han forsøker å spre en ubegrunnet frykt.

Den rødgrønne valgseieren kan glippe etter en ny katastrofemåling for Arbeiderpartiet.

Les saken: NRK: Katastrofemåling for Arbeiderpartiet

Dermed glipper kanskje også forslaget om mer skattelette til LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer - en ordning som allerede koster statskassen rundt to milliarder kroner i året, og som Arbeiderpartiet har lovet å øke hvis de vinner valget.

Dette er en viktig pengekilde for LO og LO-leder Hans Christian Gabrielsen:

  • LO-medlemmer får milliarder i skattelette fordi de betaler kontingent til LO.
  • Kontingenten er med på å finansiere LOs millionstøtte til Arbeiderpartiet.
  • Og så går Arbeiderpartiet til valg på å øke skatteletten til fagforeningsmedlemmer.

Brutalt sagt er LO-sjefens egen millionlønn avhengig av at medlemmene kan betale inn dyre kontingenter, og at staten tar regningen ved å gi dem skattefradrag for betalingen.  

Ap lover mer skattelette til sine sponsorer

Arbeiderpartiet vil skjerpe skattene, men ikke for sine egne støttespillere. De får skattelette. I sentralstyrets forslag til nytt partiprogram gjentar Arbeiderpartiet behovet for skatteskjerpelser, men de har ett unntak: Partiet vil øke fagforeningsfradraget. Les mer: Forslag til nytt partiprogram Arbeiderpartiet mener at økte skatter er nødvendig fordi det "er behov for en mer bærekraftig finanspolitikk og en skatte- og avgiftspolitikk som gir bedre fordeling og økt sysselsetting".


LO har en direkte politisk og økonomisk interesse av regjeringsskifte, og for å spre en myte om  «at den borgerlige regjeringens løfter om kutt i formueskatten kan ramme sykelønnen til folk flest», ifølge Dagens Næringsliv.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner avviser utspillet: - Det er åpenbart at dårlige valgkampmålinger har nådd Youngstorget. Det er bred enighet om dagens sykelønnsordning. Vi fikk den samme typen skremsler fra fagbevegelsen for fire år siden, og de er gjort til skamme, sier Sanner til Dagens Næringsliv.

 

 

Dessverre har Sanner rett. Regjeringen har ikke gjort noe som helst med sykelønnsordningen - og de kommer ikke til å gjøre noe med den de neste fire årene heller.

Det er synd, for sykefraværet bør ned. Og da må også sykelønnen gjøres mindre attraktiv.

Politikerne tør ikke røre ordningen, men de fleste andre ser sammenhengen med at Norge - tross en frisk befolkning - har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. I noen tilfeller tjener man mer på å ligge hjemme enn å ha transportkostnader til å gå på jobb. Det er ekstremt.

Men det vil dessverre ikke skje noe med sykelønnsordningen med dagens regjering og deres støttespillere. Skal det skje noe, ville det krevd at Arbeiderpartiet bidro til å ordne opp. Og det vil heller ikke skje.

Og da er man tilbake til det generelle:

  • Hvorfor sette formueskatten opp mot akkurat dette formålet i statsbudsjettet?
  • Hvorfor er det for eksempel ikke skatteletten til LOs egne medlemmer som vil føre til kutt i sykelønnen?

Svaret er enkelt: I 2016 ble statens samlede inntekter beregnet til 1.242 milliarder kroner.

Av dette er formueskatten en dråpe i havet, eller rundt 1/100 av de totale inntektene. Og det meste av pengene kommer fra eldre mennesker med noen millioner i formue etter et langt yrkesliv.

Se selv hos Statistisk sentralbyrå: Nær hver tredje over 65 år betaler formueskatt

Statens inntekter øker fra år til år, og formueskatten er uansett en dråpe i havet. Den lysegrønne linjen viser også at det er de eldre som betaler mest formueskatt. I 2015 var formueskatten på totalt 12,6 milliarder kroner. Altså rundt en prosent av statens totale inntekter.

Til sammenligning var statens totale kostnader omtrent like høy, og der utgjør sykelønnen noen få prosent.

Med andre ord er det nok å ta av, dersom man skulle spart inn 12,6 milliarder.

Men det trenger man ikke fordi statens inntekter øker jevnt og trutt.

MYE Å KUTTE I: Dersom staten skal kutte i sine kostnader, finnes det mye å ta av.

Når LO-sjefen setter formueskatten opp mot sykelønnen, så er det i strid med både den politiske og økonomiske virkeligheten.

Det er like fjernt som å si at skatteletten til LO-medlemmer går ut over kreftsyke barn på Rikshospitalet.

Og det vet LO-sjefen. Derfor er det noe desperat over utspillet.

Hva mener du? Tror du at kutt i formueskatten vil gå direkte ut over sykelønnen, eller overdriver LO-sjefen?

Partilederdebatt gått ut på dato

VENSTRESIDENS KANDIDATER: Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) og Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet).

 

Partiledere som avbryter og snakker i munnen på hverandre er kanskje god underholdning, men elendig velgerveiledning.

Rundt 240.000 unge har fått stemmerett siden forrige stortingsvalg, og skal for første gang bidra til å gi landet en regjering.

Samtidig er mange andre i tvil om hva de skal stemme, og vi kan gå mot et meget jevnt valg med uklare regjeringsalternativer.

Derfor er det nedslående at partilederdebatten på NRK har blitt en øvelse i å snakke i munnen på andre og levere lettvinte, innøvde replikker. 

For partilederne er oppgaven klar:

Ta ordet så ofte du kan, neglisjer programlederne og ødelegg motstandernes argumentasjon ved å prate i munnen på dem.

For lytterne er det irriterende og masete. Vi får ikke høre et helt resonnement, og det blir ikke en diskusjon hvor deltakerne både lytter og responderer til hverandre.

I beste fall blir det en test på hvilke partiledere som har dagen, og det blir en smakssak om man liker folk som er sindige og rolige, eller dem som er lar engasjementet overstyre folkeskikken. 

 

 

Det er tankevekkende å se forskjellen på en norsk partilederdebatt og hvordan eksempelvis debattene foran amerikanske presidentvalg gjennomføres.

  • I Norge er det ingen formelle regler - i USA er man enige om taletid, å ikke snakke i munnen på hverandre, og man har replikker og motreplikker.
  • I USA er utspørrerne nøytrale i form, og nøyer seg med å stille spørsmålene. I Norge blir oppgaven nesten umulig å utføre balansert fordi politikerne ikke har disiplin.

I en tid hvor sosiale medier og meningssiloer er det viktig at NRK oppfyller behovet for noen store felles debatter. For at de skal være nyttige, er det et rimelig krav at alle partiene får lik anledning til å fremlegge sine synspunkter og ro til å fremføre dem.

Det er interessant at Venstre-leder Trine Skei Grandes første kommentar etter debatten var at hun håper at ikke seerne oppfattet den som kaklete. Det tror jeg er en begrunnet frykt, selv om Venstre-lederen på ingen måte var verst.

Mitt forslag er å innføre strammere rammer med taletid, faste replikker og - om nødvendig - at man kutter mikrofonen på den som ikke har ordet.

Det er mulig det er dårligere TV, men det er definitivt bedre velgerveiledning.

Hva synes du om partilederdebatten? Ble du klokere på ditt partivalg, eller synes du det blir mye kaos og munnhuggeri?

Kommunalt landeveisrøveri

SKVISER UT AKSJONÆRENE: Byråd Geir Lippestad prøver å presse ut mindretallsaksjonærene og gi dem en milliard mindre enn aksjene er verdt. Hafslunds styre og ledelse setter foten ned for billigsalget. (Foto: Sturlason).

 

Oslo kommune kjører et beinhardt løp mot småaksjonærene i Hafslund, og forsøker å presse dem ut på et billigsalg i milliardklassen.

Det går mot rettssak mellom Oslo kommune og de private eierne i Hafslund.

Bakgrunnen er at kommunen vil tvangsinnløse aksjene for 97 kroner per aksje - mens analytikerne i Sparebanken 1 Markets mener at virkelig verdi er 168 kroner, basert på fremtidig kontantstrøm.

Det betyr at Oslo kommune forsøker å overta aksjene for 1,4 milliarder kroner mindre enn de er verdt ved tvangsinnløsning.

Nå sier den ene aksjonæren etter den andre nei takk til «tilbudet» fra Oslo  kommune:

- Vi har sagt nei fordi vi synes prisen bør være høyere, sier direktør Harald Koch-Hagen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til Dagens Næringsliv.

KLP, som forvalter pensjonene til hundretusener av offentlig ansatte, risikerer å få 668 millioner kroner mindre enn de skulle hatt.

Les saken (bak betalingsmur): Erter på seg pensjonister og småsparere

Slik saken nå utvikler seg går eierbyråd Geir Lippestad i fotsporene til finansaktører som Kjell Inge Røkke.

Tvangsutløsning på billigsalg er en gjenganger som har skapt mange tøffe oppgjør på Oslo børs, men det hører til sjeldenhetene at den brutale finansaktøren er en kommune.

 

 

De fleste synes at selve delingen av Hafslund mellom Oslo kommune og finske Fortum er fornuftig.

Les Nettavisen mener: Fornuftig å dele Hafslund mellom de største eierne

Men det nærmer seg landeveisrøveri når de to storaksjonærene bare setter en pris seg imellom, og forsøker å tvinge den ned i halsen på de andre eierne.

Hafslunds styre - med styreproff Birger Magnus i spissen - er helt klare på at de ikke anbefaler de andre eierne å akseptere tilbudet fra Oslo kommune:

- Styret anser de underliggende verdiene i selskapet for å være vesentlig høyere enn tilbudsprisen, uttalte styret i en børsmelding.

Les mer: Styret anbefaler aksjonærene å ikke akseptere tilbudet fra Oslo kommune

Ingen av styremedlemmene, og heller ikke Hafslunds konsernsjef, vil akseptere tilbudet fra Oslo kommune.

Det er ganske sterkt.

Her kan du lese hele begrunnelsen: Styrets uttalelse

For Oslo kommune må det være pinlig at så godt som alle de andre eierne - med flere offentlige institusjoner i spissen - nå vil gå til retten for å få overprøvd prisen. 

Nå blir det rettslig skjønn ved Oslo tingrett. Dersom partene fortsatt er uenig om virkelig verdi, kan skjønnet ankes til lagmannsretten - og eventuelt til Høyesterett. I mellomtiden vil rentene rulle for Oslo kommune.

Eierbyråd Geir Lippestad forsvarer tilbudet med at han har ansvar overfor alle kommunens innbyggere for «å forvalte våre felles verdier på en best mulig måte», og at kommunen selvsagt forholder seg til lovverket og minoritetsaksjonærenes rettigheter til å begjære et rettslig skjønn for å få fastslått en markedsverdi, skriver han i en epost til Dagens Næringsliv.

Han har rett i at Oslo kommune ikke bør betale mer enn Hafslund er verdt, men det sentrale er at både eksterne verdsettere, Hafslunds styre og ledelse, og de andre aksjonærene mer at det er et skambud.

Retten kan fort komme til at tvangsutløsningen i Hafslund ligner et kommunalt landeveisrøveri.

Hva mener du? Er det greit at Oslo kommune tvangsutløser de andre eierne, eller har de vært for gjerrige?

Kløner i kamp mot profesjonelle

HVEM BRUKER INFORMASJONSRÅDGIVER? Blogger Jan Petter Sissener, miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, statsråd Sylvi Listhaug og forretningsmann Stein Erik Hagen. (Montasje: Nettavisen).

Er det noen som tror at kong Harald og statsminister Erna Solberg skriver sine taler selv?

Denne uken skrev Dagens Næringsliv at pr-rådgiver Jarle Aabø hjelper finansmannen Jan Petter Sissener å skrive sin blogg. 

- Stort sett sender jeg ham ideer og hovedargumentene som jeg mener må med. Så gjør Jarle den tabloid, finishen er hans, sier Sissener.

Du kan lese bloggen her: Gullkorn fra finansinvestor

Omtrent samtidig prøvde forretningsmannen Stein Erik Hagen å få frem at den norske formueskatten er feil innrettet, men at skattetrykket totalt sett er til å leve med. Det kunne gått bedre, og budskapet forsvant i tittelen: «Å være rik er blitt et skjellsord».

Det som var ment som et innspill i skattedebatten, ble fordreid til en rikmannsutring de færreste har sympati for. 

Hvis ikke Stein Erik Hagen brukte en pr-rådgiver, så burde han brukt en rådgiver for å få frem budskapet.

En fast skyteskive for Jan Petter Sissener er miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, som sier det er «overraskende» og litt spesielt at Aabø ikke bare skriver det han mener på sin egen blogg.

Samtidig bruker De Grønnes miljøbyråd ofte pr-rådgivere selv - også når hun skal besvare direkte angrep på hennes politikk.

 

 

Ofte er det altså rådgivere på begge sider av kommunikasjonskampen i en politisk konflikt.

Som hennes samboer og De Grønne-rådgiver Eivind Trædal skriver på Facebook: «Altså: jeg har jo skrevet masse tekster for andre jeg, det er ikke så uvanlig i kommunikasjonsbransjen. Men det er jo litt artig at selv nettavisen-blogger med usammenhengende raseri mot MDG har blitt et marked».


Sannheten er at pr-rådgiverne er overalt både på Stortinget og i regjeringsapparatet. Når Jonas Gahr Støre fremfører en oneliner, kan du ta for gitt at han har fått den servert på sølvfat. Når han veksler mellom dress og rødrutet skjorte, har det selvsagt være stylister inne i bildet. 

Og opp i alt dette kommer statsråd Sylvi Listhaug - som både selv har bakgrunn som pr-rådgiver, og som samtidig bruker politisk rådgiver Espen Teigen til å drive sine kontoer på sosiale medier.

Hun vet hva hun gjør når hun påstår at KrF-leder Knut Arild Hareide «sleiker imamer etter ryggen». 

Alt dette er tegn på det samme: Kommunikasjon har blitt profesjonalisert. Kampen om oppmerksomhet er så hard at man må treffe klokkerent for å komme igjennom med budskapet man ønsker å formidle. 

Finansmannen Jan Petter Sissener erkjenner at han trenger profesjonell hjelp - slik også Lan Marie Nguyen Berg og Sylvi Listhaug gjør det.

For oss i mediene er det negativt at vi ikke kan konfrontere hovedpersonen med kritikken, men stadig oftere blir avspist med en e-post skrevet av en rådgiver uten mulighet til oppfølging. Slik får leserne en redigert og polert virkelighet.

Så vil intervjuobjektene svare at slik må det bli, så lenge de risikerer at uttalelser blir vridd og gjengitt i en kontekst de ikke liker eller kjenner seg igjen i.

Dessuten kan eller vil ikke en statsråd og eller en byråd alltid ta seg tid til å svare på spørsmål eller utforme sitt eget budskap, og så lar de rådgivere gjøre det i statsrådens navn. 

I tillegg kommer sosiale medier, som gjør at politikere og andre med makt kan utforme sitt eget budskap og formidle det direkte til leserne. Slik Sylvi Listhaugs siste video på Facebook har over 90.000 visninger - eller USAs president Donald Trump har 33,5 millioner følgere på Twitter.

Les Pål Nisja-Wilhelmsens blogg: Sylvi har skjønt det

Det store spørsmålet er hvorfor Stein Erik Hagen - som både har økonomiske ressurser og tilgang til det han måtte ønske av rådgivere - likevel bommer så totalt når han kaster seg inn i skattedebatten. 

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar er nådeløs:

«Stein Erik Hagen er en politisk kløne, men en ærlig, åpen og naiv kløne, og han har rett i at innretningen på formueskatten blir feil når utenlandske eiere i norske selskaper ikke betaler formueskatt», skriver Trygve Hegnar.

Så har Stein Erik Hagen også et vanskelig budskap å formidle.

Den brutale sannheten er at hans familie har flyttet familieformuen til Sveits og langt unna norsk formueskatt, og slik spart 2,2 milliarder kroner.

Altså et godt eksempel på det han ønsker å få frem:

  • Det er lett for de rike å flytte unna norsk formueskatt - slik et hopetall allerede har gjort.
  • Formueskatten fører til at eierskap over norske bedrifter og arbeidsplasser flagges ut.
  • Og barn og barnebarn oppvokst i utlandet vil neppe flytte pengene hjem igjen.

Ikke at det er blitt et skjellsord å være rik. Det er en avsporing man kan få gratis.

Hva mener du? Er det fornuftig å bruke pr-rådgivere eller burde politikere og folk med makt stille opp og svare på spørsmål selv?

Rapporten de ikke vil lese nå

Norsk olje- og gasseksport tilsvarer ti ganger større klimagassutslipp enn vi slipper ut i Norge. Ingen av lederne for de største partiene har lyst på den diskusjonen i valgkampen. (Montasje: Nettavisen).

 

Her er rapporten norske politikere ikke ønsker å lese. Spesielt ikke i valgkampen.

En ny studie viser at norsk olje- og gasseksport bidrar til ti ganger større utslipp enn vi har i hele Norge.

- Norge er verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp. Landene som topper lista sammen med oss er Russland, Saudi-Arabia, Australia, Indonesia, Irak og Qatar, går det frem av rapporten fra Oil Change International.

Norge er blant landene i verden som bidrar mest til internasjonale CO2-utslipp gjennom vår olje- og gasseksport. (Kilde: Oil Change International).

Les den her: The Sky is the Limit: Norway

I store tall slipper vi ut 50 millioner tonn CO2 innenlands, mens rapporten hevder at utslippene som følger av vår olje- og gasseksport ligger på rundt 500 millioner tonn.

Analysen er laget av Oil Change International i Washington, DC. Organisasjonens formål er å belyse hvordan fossile brennstoff bidrar til klimaforandringer, og rapporten om Norge er støttet av Greenpeace, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, WWF og Kirkens Nødhjelp.

Men selv om rapporten er støttet av naturvernere, så betyr ikke det at tallene er feil. 

Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer.

 

 

Det store spørsmålet er: Hva så?

Offisiell norsk politikk er at kutt i norsk olje- og gasseksport umiddelbart vil bli erstattet av andre produsenter (slik at utslippene forblir konstante eller faktisk øker).

Årsaken er en rapport fra Wood Mackenzie som viser at at norsk oljeproduksjon bare har halvparten av utslippene som gjennomsnittet i verden.

Oil Change International mener at det første er feil, og det andre ubetydelig.

For det første hevder de at mindre produksjon av olje og gass også vil føre til noe mindre forbruk og utslipp.

Og det betyr i så fall mye mer enn at den norske produksjonen er mer miljøvennlig en konkurrentene.

Du kan lese argumentasjonen på side 15 i rapporten

Naturvernerne vil at Norge skal avblåse leting og utbygging av nye felt, men det er sjanseløst slik den politiske makten i Norge er fordelt.

Regjeringspartiene vil fortsatt satse på olje- og gass.

Olje- og energiminister Terje Søviknes besøker plattformen på Ivar Aasen-feltet, med Aker-sjef Øystein Eriksen. (Foto: OED).

Nylig utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes den 24. konsesjonsrunde med 102 blokker i Barentshavet og Norskehavet og «tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2018».

Høyre gir også full gass, men ønsker at oljeutvinningen skal bli grønnere.

I Arbeiderpartiets ferske partiprogram heter det at partiet vil «sikre aktivitet og verdiskapning fra petroleumsvirksomheten gjennom økt utvinng fra felt, utbygging av påviste ressurser og tildeling av nytt leteareal».

Også landets fjerde største parti - Senterpartiet - støtter hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk, og vil ha flere utbygginger.

Dermed står minst 145 av 169 stortingsrepresentanter etter valget (gitt dagens målinger) støtt på at Norge fortsatt skal lete etter mer olje, og bygge ut nye oljefelt.

I mellomtiden kutter vi altså bittelitt i innenlandske utslipp, og pålegger husholdningene kutt. Eksempelvis skal private boligeiere bruke milliarder av kroner på å bytte ut oljefyrer innen 2020, og biltrafikken er en stadig kilde til politisk uro.

Derimot er det stille fra de største partiene når det gjelder elefanten i rommet - nemlig den enorme petroleumsvirksomheten, som vi foreløpig også er totalt avhengige av når det gjelder sysselsetting og finansiering av offentlige tjenester.

Det er  nemlig endel gode grunner for at politikerne lukker øynene for hva olje- og gasseksporten indirekte gir av klimagassutslipp.

Norge solgte olje og gass for 350 milliarder kroner i fjor. (Kilde. Norskpetrolum.no).

Rundt 350 milliarder grunner, for å være mer nøyaktig.

Hva mener du? Burde Norge kutte olje- og gasseksporten, og slutte å lete etter og bygge ut nye felt?

Hvorfor sliter Jonas Gahr Støre?

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sliter tungt i valgkampen. Partiet risikerer å falle under 30 prosents oppslutning. (Foto: Bent Sønvisen, Arbeiderpartiet/flickr).

 

Arbeiderpartiet faller og faller på meningsmålingene. Fortsetter trenden, gjør partiet et elendig valg.

Jonas Gahr Støre ble valgt til partileder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014.

I følge Pollofpolls.no, som gjengir et snitt av alle meningsmålingene, lå Arbeiderpartiet da på 34,2 prosents oppslutning.

I dag - tre år senere - er partiet nede i 31,0 prosent.

Gjennomsnittet av partimålinger viser at Arbeiderpartiet faller og faller, og nærmer seg 30 prosent. (Kilde: Pollofpolls.no).

Det største opposisjonspartiet har altså ikke klart å mobilisere på den styringslitasjen som en regjering normalt vil ha etter fire år. 

Og de siste målingene er slett ikke oppmuntrende.

VGs ferske gallup er den dårligste Ap-målingen deres på fire år, med 30,0 prosent - under resultatet fra valgnederlaget i 2013.

«Velgerkrise for Ap-Jonas», skriver avisen.

 

 

Med bare drøyt en måned igjen til valget begynner det å haste for Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Fortsatt har han håp om et rødgrønt flertall, men nå fremstår muligheten for en uforutsigbare allianse å bli stor.

Det interessante spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre foreløpig ikke har større appell hos velgerne.

Jeg tror det er tre hovedgrunner:

  • Velgerne får ikke helt «tak» på hvem Jonas Gahr Støre er.
  • Arbeiderpartiet fremstår som litt gnålete, uten alternativer.
  • Frykten for en «rødgrønn eventyrblanding» etter valget.

Stortingvalget kan gi oss rødgrønn eventyrblanding

Promotion med annonselenker Tenk hvis både de røde og de grønne kommer over sperregrensen. NETTAVISEN MENER: Mange har pekt på uenighet på borgerlig side. Men det er småtteri i forhold til en situasjon hvor alle småpartiene på venstresiden kommer over sperregrensen. Hvis Pollofpolls gjennomsnitt av partimålingene treffer, kommer både Miljøpartiet De Grønne og SV over sperregrensen.

 

Alt i alt vet velgere i sentrum hva de får med Høyre-leder Erna Solberg, men er usikre på hva de får med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Velgerne liker det forutsigbare og trygge. Det er ingen som tviler på at Erna Solberg er en Høyre-kvinne. Jonas Gahr Støre oppfattes som Høyre-mannen som ble Arbeiderparti-leder, og som millionæren som vet å innrette seg. Hans egen personlige bakgrunn skurrer litt i forhold til budskapet om å heve skattene og bekjempe ulikhet. For å ta en litt billig symbolikk: Jonas Gahr Støre går i dress den ene dagen, og i storrutet skjorte den andre. 

Samtidig er Arbeiderpartiet veldig opptatt av å kritisere regjeringens reformer (også reformer de selv opprinnelig var for, eksempelvis kommunereformen) - og å svartmale norsk økonomi. Hvor er visjonene og fortellingen om hva Arbeiderpartiet vil gi oss i fremtiden?

Og til sist: Ifølge Pollofpolls.no har den rødgrønne siden fortsatt et flertall.

Arbeiderpartiet (58 mandater) er helt avhengig av Senterpartiet (20 mandater), men det er ikke nok til flertall.

SV, som har ni mandater, må også på plass - tross partiets fem ufravikelige krav for å støtte en regjering - blant annet å heve barnetrygden og forby fortjeneste på velferdstjenester, stikk i strid med Arbeiderpartiets politikk.

- Får vi ikke gjennomslag for våre hovedkrav i forhandlinger om å danne regjering eller inngå samarbeidsavtale, vil SV velge opposisjon, er den klare meldingen fra SV.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har ett mandat hver.

Akkurat nå seiler Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet i motvind, men det er fortsatt tid igjen til å få fart på skuta.

Men da skal Jonas Gahr Støre manøvrere mesterlig.

Hva mener du? Tror du Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget? Og hva er grunnen til at partiet og partilederen foreløpig ikke har fått farten opp i valgkampen?

Wilhelm Blystad, mann for sin tid

WILHELM PIHL BLYSTAD (1951-2017)

Wilhelm Pihl Blystad (66)  er død.

 

Wilhelm P. Blystad er død. Han var en mann for sin tid.

I forrige uke ble Wilhelm P. Blystad funnet død, og med dette er en av 80-tallets fremste og mest omtalte norske forretningsmenn borte.

På begynnelsen av 80-tallet var norsk næringsliv kontrollert av det som ble kalt «Gutteklubben Grei». De holdt hverandre til makten ved å eie aksjer hos hverandre (krysseierskap) og ved å bruke de store kapitalressursene til landets største banker og forsikringsselskaper.

Sammen med broren Arne var Wilhelm Pilhl Blystad blant de fremste lederne i oppgjøret med denne strukturen.

Slik ble «Blystad-brødrene» symbolet på det motstanderne stemplet som jappetiden i Norge.

Men bak den betegnelsen lå en veritabel  kamp mellom det etablerte og de unge, velutdannede investorene.

Slik sett var Wilhelm Pihl Blystad en mann for sin tid. Han fikk mye større betydning i ettertid enn mange kanskje er klar over.

Wilhelm P. Blystad kommer fra Sokna nord for Hønefoss. Han gikk på Oslo Handelsgymnasium, før han studerte økonomi ved University of Denver. Han begynte sitt yrkesliv som offshoremegler i Houston.

Da han kom tilbake til Norge i 1980, satset han på teknologiselskapet Tentech International og et konsept for flytende oljeproduksjon. Teknologien revolusjonerte flytende oljeproduksjon i Nordsjøen og ble realisert blant annet på boreskipet «Petrojarl 1».

Blant de ansatte i Tentech var Øystein Stray Spetalen,

Blystad-brødrene gjorde sine første store aksjekjøp tidlig på 80-tallet, og tjente 90 millioner kroner på få måneder i 1984 - en betydelig pengesum den gang.

De første store kuppene var raidene på Bergenske Dampskipsselskap (BDS) og Nordenfjeldske. Blystad-brødrene gikk deretter inn som verftseiere, og tok blant annet over Trosvik verft ved Brevik.

Men landskjente ble de først gjennom kampen om Kosmos - det gigantiske industri- og shippingkonglomoratet som avdøde skipsreder Anders Jahre etterlot seg i Sandefjord.

Den 5. august i 1985 la Blystad-brødrenes selskap D/S A/S Laly overraskende inn bud på alle aksjene i Kosmos - og det innledet den til da mest dramatiske kampen om et stort norsk selskap.

«Blystad-brødrene» ble de mest omtalte næringslivsaktørene i Norge.

Klimakset kom 24. april 1986, med over 2.000 fremmøtte aksjonærer i Jotunhallen i Sandefjord. Alle norske medier av betydning var tilstede, interessen var enorm og avisene dekket generalforsamlingen fra minutt til minutt.

På utfordrernes side var en lang rekke investorer som fortsatt spiller en stor rolle i norsk finans. 

Men brødrene og deres allierte ble nedkjempet.

Bergen Bank satt  på begge sider av bordet, som långiver til både Kosmos og Laly. Og da saken skulle avgjøres på den dramatiske generalforsamlingen, instruerte banken Laly og Blystad-brødrene til å stemme imot sine egne interesser. 

Blystad-brødrene tapte kampen om Kosmos, og Laly satt igjen med uhåndterlig gjeld.

De siste årene har Wilhelm P. Blystad levd et tilbaketrukket liv på familiegården, men hendelsene for over tretti år siden endret norsk næringsliv.

Kampen om Kosmos ble det første store oppgjøret mellom de etablerte og de nye - og mellom aksjonærene og de direktørstyrte bedriftene. 

Sakte, men sikkert har finansmarkedet - og dermed eierne - overtatt makten fra direktører som hjalp hverandre med vennetjenester.

Med børskrakket i 1987 var jappetiden offisielt over i Norge. Mange av deltakerne tapte på kort tid store deler av sine formuer.

Men likevel var alt forandret.

Wilhelm Pihl Blystad var ikke bare en mann for sin tid, han var også en mann forut for sin tid. 

GUNNAR STAVRUM

Ingen er tjent med stort boligprisfall

Strengere krav til boliglån har ført til markant boligprisnedgang i Oslo. Finansminister Siv Jensen kan konstatere at pilene nå peker nedover.

 

Boligprisene i Oslo har falt 7,1 prosent på tre måneder. Det er ingen krise, men skaper unødvendig uro i boligmarkedet.

Etter voldsom oppgang, har boligprisene i Oslo falt tre måneder på rad.

Årsaken er hovedsaklig de strenge reglene for boliglån som ble innført tidligere i år.

- Det er fortsatt slik at de nye boliglånsforskriftene har effekt særlig i Oslo-markedet. Det er særlig grensen på fem ganger inntekt som har effekt, sier John Sætre, som leder bankvirksomheten i Nordea Norge, til Dagens Næringsliv.

- Boligmarkedet de siste månedene har vært preget av et markant prisfall i Oslo, noe som også har påvirket tallene nasjonalt, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreier i Eiendom Norge.

Les saken: Nedgang i boligprisene i juli

Mange førstegangskjøpere gleder seg trolig over prisfallet. I snitt har en leilighet på 4,0 millioner kroner falt med 280.000 kroner siden april.

- Vi forventer en fortsatt nedgang i hovedstaden de neste månedene, og den moderate prisutviklingen vil vedvare i store deler av landet, tror Vammervold Dreier.

At boligmarkedet i Oslo kjøles ned, er bra. I fjor steg prisene med over 20 prosent, og ingen er tjent med en spekulativ boble som til slutt sprekker.

Boligprisene har stort sett steget jevnt og trutt, med enkelte små korreksjoner. (Kilde: Eiendom Norge).

Men de færreste har interesse av at bråstoppen i prisene nå blir et kraftig prisfall. Det får konsekvenser for manges familieøkonomi, siden boligverdiene er formuen til de aller fleste vanlige folk i Norge. 

Foreløpig er boligmarkedet på ingen måte helsvart. I juli ble det solgt 3.888 boliger i Norge, noe som er 5,3 prosent flere enn samme måned i fjor.

Det er også helt vanlig at boligprisene faller i juli. Det gjør de stort sett hvert eneste år på grunn av fellesferien. Når man justerer for slike sesongvariasjoner, så falt boligprisene med marginale 0,2 prosent i juli for landet under ett.

Finansminister Siv Jensen innførte nye forskrifter for bankenes boliglån fra 1. januar 2017. 

I Oslo fikk bankene mindre rom til å bruke skjønn, og kravet til egenkapital ved å kjøpe såkalt sekundærbolig ble satt til 40 prosent (mot 15 prosent ellers i landet). Regjeringen innførte også en ny bestemmelse om at kundenes samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. 

 

 

Med så lav rente som vi har nå, vil mange klare å betjene et lån på over fem ganger brutto inntekt. 

Har du eksempelvis 500.000 kroner i inntekt, får du ikke låne mer enn 2,5 millioner kroner. 

Etter skatt koster et slikt makslån under 10.000 kroner i måneden, med de gunstigste rentene hos Finansportalen.no.

Det er håndterlig, men problemet oppstår hvis rentene stiger, og bankene er pålagt å vurdere om kundene tåler en renteøkning på fem prosentpoeng - altså skyhøyt over det markedet og Norges Bank holder som sannsynlig.

I sum har tiltakene ført til at prisene i Oslo faller mye sterkere enn i resten av landet, og det ser ut som om boligprisene rundt Oslo - og utenfor boliglånsforskriften - holder seg bedre.

Det beste er et boligmarked hvor prisene stiger sakte og forsiktig. Derfor må finansministeren følge nøye med, og gripe inn hvis man ser starten på et sterkt boligprisfall i Oslo.

Og så er det verdt å merke seg at de nye kravene på ingen måte er permanente. Tvert imot går de ut på dato om 11 måneder.

Fallende boligpriser er negativt også for boligmarkedet, fordi det gjør at boligbyggere kvier seg for å sette i gang nye prosjekter. Vi har allerede sett at enkelte boliginvestorer har trukket seg ut av markedet.

På lengre sikt betyr det færre nye boliger - og sterke muligheter for en ny kraftig prisoppgang.

Ingen er tjent med år med berg- og dalbane-priser i boligmarkedet. Derfor bør finansministeren følge nøye med på prisutviklingen, og fjerne foten fra bremsepedalen hvis det stopper fullstendig opp.

Hva mener du? Ønsker du fallende eller stigende boligpriser?

Tesla kunne aldri vært norsk

Hadde Elon Musk startet Tesla i Norge, ville han måttet betale 800 millioner kroner i året i formueskatt før bedriften har tjent en øre.

 

Formueskatten er perfekt for å presse gründere ut av Norge, men en elendig måte å skattlegge de rikeste.

Hva er årsaken til at de fleste i næringslivet forstår det som de fleste på Stortinget later som de ikke forstår?

Det er det store spørsmålet etter at formueskatten også ved dette valget tegner til å bli en symbolsak for de rødgrønne.

Så la oss ta det enkelt: Med norsk formueskatt ville ikke Elon Musk vært i stand til å starte Tesla Motors på norsk jord.

 

 

Her er forklaringen.

De fleste er enige om at Elon Musk og Tesla Motors har revolusjonert bilindustrien gjennom å ha så sterke batteripakker at en elbil faktisk kan egne seg som familiebil.

Tesla har blitt et verdensledende grønt selskap, som sysselsetter 18.000 ansatte - og som allerede gir store bidrag til å få ned CO2-utslipp ved at folk bytter fra fossile til elektriske biler.

I 2016 omsatte Tesla for rundt 55 millliarder kroner, og har fantastisk vekst.

Men ennå tjener ikke Tesla penger, langt mindre utdelt utbytte. Likevel har kursen gått til himmels, og Tesla er i dag verdsatt til 53,1 milliarder dollar på Wall Street. Aksjemarkedet ser fremover, og gir denne enorme prislappen fordi de tror at Tesla vil tjene mye penger i fremtiden.

I dag er Tesla verdsatt til rundt 800 milliarder kroner på Wall Street. (Kilde: MarketWatch).

Elon Musk eier 22 prosent av Tesla, og har aksjer med en papirverdi på 80 milliarder kroner. Sannsynligvis kunne han ikke solgt aksjene og sluttet i firmaet, til det er Tesla for avhengig av hovedeieren og grunnleggeren.

I USA, hvor det ikke er formueskatt, går det helt greit.

Musk er administrerende direktør, og betaler selvsagt inntektsskatt av sin lønn. Men han slipper å skatte for en aksjeformue han har på papiret.

I Norge ville Musk fått en skatteregning på rundt 800 millioner kroner i året basert på papirformuen.

Med den særnorske formueskatten ville han nemlig fått en skatteregning på 0,85 prosent av verdien på de børsnoterte aksjene.

Konklusjon:

  • Hadde Musk vært norsk, måtte han flyttet til California eller et annet sted for å startet Tesla.
  • Ingen utenlandske gründere vil frivillig dra til Norge for å starte opp en virksomhet som Tesla.
  • Norske arvinger med børsnoterte aksjer flytter til London eller andre steder uten formueskatt.

Den norske venstresiden overser dette poenget totalt. Tvert imot er det "hakk i plata" om skattegaver til de aller rikeste. Men man overser fullstendig at rikdommen for mange er saltet ned i bedriftens anleggsmidler, slik at hovedeieren må betale skatt for en formue han ikke kan røre - og inntekter han foreløpig ikke har fått.

Derfor kunne Tesla aldri vært norsk.

Hva mener du? Er det riktig at folk som er rike på papiret må betale formueskatt?

Desperat rop om hjelp i åpent brev

15-åringen som nå er siktet etter knivdrapet på Sørlandssenteret, skrev et åpent brev om sine psykiske problemer for fem måneder siden. (Kilde: Psykmagasinet).


15-åringen som er drapssiktet i Kristiansand, har gått inn og ut av barnevern og psykiatrien i mange år.

Så sent som i februar skrev hun et åpent brev om det hun selv betegner som «et desperat rop om hjelp».

- Samfunnet har et ansvar, og samfunnet har sviktet når et barn dreper. Vi er nødt til å se på hva vi gjør, og om vi kunne ha gjort ting bedre, sier konstituert virksomhetsleder på barne og familiekontoret i Kristiansand, Petter Stranger.

Tilbake ligger den 17-årige Marie Skuland (bildet) knivdrept, mens en 23 år gammel kvinne ligger livstruende og kritisk skadet på Ullevål.

Det er en tragisk historie som rulles opp i kjølvannet av knivdrapet på Sørlandssenteret.

Den 15-årige jenta som nå er siktet, har bedt om hjelp i lang tid.

Så sent som i februar forsøkte hun flere ganger å ta sitt eget liv ved å kaste seg fra Varoddbrua i Kristiansand, og saken fikk stor oppmerksomhet.

Politiet la ut denne meldingen klokken 03.00 på natten, 2. februar i år. (Kilde: Twitter).

Noen uker senere skrev jenta et anonymt leserinnlegg på Psykmagasinet om sine følelser:



- Jeg er den jenta som har skapt trafikkaos på Varoddbrua, heter innlegget, der hun åpent forteller at hun har vært utsatt for vold, er mobbet, er utagerende og har en unnvikende adferd.

- Jeg håper at dere ved å lese min side av saken også kan forstå at dette er handlinger som er utført i ren desperasjon, hvor mangelen på oppfølging i ettertid gjør at denne desperasjonen vokser seg større og større. Det har vært et desperat rop om hjelp. Om det å bli se og hørt, skriver hun.

Fem måneder senere rømmer hun fra en institusjon, drar til Coop Obs Sørlandssenteret, og knivdreper en 17-årig uskyldig sommervikar.

- Det man ikke har sett, er at hun kunne begå vold mot andre, sier sykehusdirektør Jan-Roger Olsen ved Sørlandet Sykehus.

Sett i ettertid var det en feilvurdering som kostet menneskeliv.

 

 

Nå vil Helsedirektoratet og sykehuset granske hva som har skjedd i saken, og om man burde gjort noe annerledes. 

 

Helsetilsynet vurderer gransking etter knivstikkingen i Kristiansand

Statens helsetilsyn vurderer å granske hva som er gjort for den drapssiktede 15-åringen i Kristiansand mens hun var innunder helsevesenet.

 

Hva som kommer ut av denne konkrete saken, vil etterforskningen vise. Men 15-åringens historie er dessverre ikke unik. Hun forteller om en barndom med fysisk og psykisk vold, om å bli flyttet til forsterhjem, for så å bli kasteball mellom ulike hjelpetiltak.

- Jeg har vært en svingdørpasient i psykiatrien, og jeg har hatt mange akutte, korte innleggelser. Dette har vært på forskjellige psykiatriske avdelinger, skriver hun.

Når hendelsene skjer på kvelds- og nattetid, blir utfallet innleggelse i voksenpsykiatrien.

Den drapssiktede 15-åringen har vært pasient ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus i lang tid.

Inntil nylig har hun bodd i en privat barnevernsinstitusjon drevet av selskapet Næromsorg Sør AS.

Jenta bodde på en institusjon drevet av Næromsorg Sør AS. (Kilde: Nosweb).

Næromsorg Sør (NOS) driver barneverntjenester for kommuner på Sørlandet, og har hatt en enorm vekst de siste årene - fra 28,8 millioner kroner i omsetning i 2014, til 67,9 millioner kroner i 2016.

Selskapet eies av Lena Braathen, som startet virksomheten i 1999, og er svært lønnsomt.

De tre siste årene har selskapet hatt et samlet overskudd på totalt 21,8 millioner kroner, ifølge tall Proff.no har hentet fra Brønnsøysundsregistrene.


 

15-åringen bodde på en privat institusjon i Evje og Hornes, som såkalt enetiltak - det vil si at det ikke var flere ungdommer sammen med henne.

- Hun har bodd i omsorg i NOS. Utover det kan jeg ikke kommentere saken ettersom det er en pågående politietterforskning, sier eier og leder for Næromsorg Sør (NOS) til Fædrelandsvennen.

Oppholdet på hos Næromsorg Sør endte med at 15-åringen rømte.

Ifølge politiet ble hun først etterlyst en time etter knivstikkingene på Sørlandssenteret.

Næromsorg Sør vil ikke svare på om de først etterlyste henne etter å ha fått vite om voldshendelsen.

Ingen kan i dag si med sikkerhet at hjelpeapparatet har gjort noe klanderverdig, og om kritikken eventuelt skal rettes mot det private selskapet, Kristiansand kommune eller Sørlandet Sykehus.

Men historien gir et innblikk i hvordan barnevern og ungdomspsykiatri drives i Norge i dag, der unge og åpenbart syke personer blir kasteballer mellom ulike hjelpetiltak. 15-åringens historie er dessverre ikke unik, men dypt tragisk.

Som påtaleleder Cecilie Pedersen Hille ved Agder politidistrikt sier det: - Det er bare ofre i denne saken.

Hva mener du? Har samfunnet sviktet når en 15-årig psykiatrisk pasient begår knivdrap, og hva kan gjøres for å forhindre slike tragiske hendelser?

Avviser blankt Venstre-invitt

Ap-leder Jonas Gahr Støre får en rett venstre fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som totalt avviser et regjeringssamarbeid med Venstre. (Foto: Morten Quist Hommersand).

 

Ap-leder Jonas Gahr Støre får døren i ansiktet når han inviterer Venstre inn i varmen.

- Vi lukker døra for et forpliktende samarbeid med Ap, men det er med en politisk begrunnelse. Venstre er et borgerlig parti, svarer partileder Trine Skei Grande kontant.

Akkurat der er hun enig med LO, som gir Ap-leder Jonas Gahr Støre en rett venstre for utspillet.

 - Venstres arbeidslivspolitikk er helt uspiselig, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til Klassekampen.

- Det er helt uaktuelt at de skal ha noen som helst innflytelse på arbeidslivspolitikken gjennom en regjering ledet av Arbeiderpartiet - uansett om det er i regjeringslokalene eller som støtteparti.

Dermed er den døren lukket. 

De rødgrønne liker ikke Venstre, og Venstre liker ikke Arbeiderpartiet.

Venstre-leder Trine Skei Grande avviser fullstendig frieriet fra Arbeidpartiets leder Jonas Gahr Støre. (Foto: Torgeir Anda/Flickr/Venstre).

Venstre-leder Trine Skei Grande sier at Ap ikke tar inn over seg sakene som er viktige for Venstre - som lærerløft, gründervennlig politikk, bedre barnehagedekning for fattige barn, klima og en human asylpolitikk.

De siste månedene har Venstre krabbet oppover på meningsmålingene, og vi skal ikke lenger tilbake enn til januar for å finne Venstre over sperregrensen og med syv mandater på Stortinget.

Les mer på Pollofpolls: Stortinget

 

 

Hvis både Venstre og Kristelig Folkeparti kommer over sperregrensen på 4,0 prosent, er valgseier innenfor rekkevidde for Erna Solberg.

Senterpartiet har flere måneder med nedgang, og har mistet tre mandater siden april, ifølge Pollofpolls.

Senterpartiet (grønn stripe) har begynt å dabbe av, ifølge gjennomsnittet av partimålingene som Pollofpolls gjengir. (Kilde: Pollofpolls.no).


Derfor kan det være viktig at Venstre nå definitivt ikke lar seg invitere inn på rødgrønn side.

Også KrFs ledelse har rykket ut og sagt at at for dem er et samarbeid med de rødgrønne «uklokt».

Dermed står Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre igjen med Senterpartiet som sin nærmeste partner, mens forholdet til SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er uavklart.

Det rødgrønne alternativet til regjeringen er i det blå

Selv om Ap-leder Jonas Gahr Støre stenger døren for Rødt og De Grønne, kan han likevel bli avhengig av støtten deres.

NETTAVISEN MENER: Blir det borgerlig flertall, fortsetter Erna Solberg som statsminister. Derimot er det høyst uklart hva som skjer hvis det blir et rødgrønt flertall etter valget.

Foreløpig ligger Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre best an til å bli statsminister etter valget i september.

Men han må balansere uten sikkerhetsnett.

Hva mener du? Tror du at Jonas Gahr Støre lykkes med sine frierier til Venstre og Kristelig Folkeparti, eller er den døren lukket for godt?

Milliarder til teater - null til rockekonserter

Kulturminister Linda Hofstad Helleland og Stortinget bevilget i år milliardbeløp til teatre og symfoniorkestre. Rock og pop får smuler over statsbudsjettet. (Montasje: Nettavisen).

 

Mens vi bruker milliardbeløp på offentlig støtte til teater, må store internasjonale artister som U2, Coldplay og Eminem droppe Norge.

Hver gang du går i Nationalheateret, mottar du en sjekk fra staten på rundt 720 kroner.

Går du på en rockekonsert, får du stort sett ikke fem øre i offentlig støtte.

I 2016 fikk Nationaltheateret 197,3 millioner kroner i offentlig støtte, og forestillingene trakk til seg 275.000 tilskuere.

Til sammenligning har store internasjonale artister ofte 40-50.000 tilskuere på en kveld.

Men til tross for publikumsinteressen har ikke Norge en eneste arena som gjør det lønnsomt å hente de aller største internasjonale artistene.

I likhet med Nationaltheateret er det neppe lønnsomt å bygge en slik konsertarena uten offentlig støtte - og derfor drar artistene forbi Norge.

Coldplay og Chris Martin kommer ikke til Norge, men spilte to konserter i Göteborg. (Foto: Paul Weaver, Side2).

- Coldplay spilte to konserter i Göteborg istedenfor å komme hit. De hadde selvfølgelig kommet til Norge om det fantes et sted som passet dem, sier Peer Osmundsvaag i Atomic Soul til Aftenposten.

Han nevner både Beyoncé, Eminem og Rolling Stones blant toppene som ikke kommer til Norge.

Mens politikerne ikke vil bruke penger på en stor nok konsertarena som mange ville besøkt, er kontrasten enorm når det gjelder finkultur.

Så sent som i april bevilget regjeringen 1,9 milliarder kroner for å pusse opp Nationaltheateret i Oslo.

Men teaterets styreformann, Merete Smith, er ikke fornøyd: - Det er veldig bra at regjeringen i vår bevilget 1,9 milliarder kroner til formålet. Det man ved teatret er bekymret for, er om midlene er store nok til å rehabilitere huset i tilstrekkelig grad. Forslaget innebærer å legge ned en scene, mens publikum krever flere scener, sier Smith til Aftenposten.

Tidligere er det kjent at Nationaltheateret ønsker 4-5 milliarder kroner.

Pengene til å pusse opp teatret kommer i tillegg til de årlige offentlige tilskuddene, som i år nærmer seg 200 millioner kroner.

 

Statsstøtte og besøk ved Nationaltheateret
  2014 2015 2016
Offentlig tilskudd 188,2 mill. 189,2 mill. 197,3 mill.
Publikumsbesøk 214.332 260.065

274.529

 

Offentlig tilskudd per billett varierer altså mellom 720 og 880 kroner, avhengig av hvor godt teatret treffer med forestillingene sine hvert år.

Du kan se tallene selv: Nationaltheaterets årsmelding for 2016

Prinsipielt kan man selvsagt mene at det ikke er statens oppgave å støtte hverken opera, teater eller andre kunstformer.

 

 

På Stortinget er det ingen som totalt avviser offentlig støtte til kulturformål. Tvert imot bruker staten årlig enorme beløp på å støtte slike tiltak. I år var budsjettforslaget fra Kulturdepartementet på 13,5 milliarder kroner.

Av dette foreslo kulturminister Linda Hofstad Helleland at 2,7 milliarder kroner skulle gå til musikk og scenekunst.

Over halvparten (drøyt 1,4 milliarder) gikk til noen få store, nasjonale institusjoner, mens over 800 millioner gikk til regionale teatre og symfoniorkestre.

Ord som rock og pop finnes ikke i budsjettet.

Syv store nasjonale institusjoner får i år over 1,4 milliarder kroner i støtte. (Kilde: Kulturbudsjettet, 2017).

Dette er selvsagt politikk, og er et betegnende bilde på hvem som styrer landet.

Politikerne regner åpenbart teater og symfonikonserter som mer høyverdige enn pop og rock.

Men det interessant er hva velgerne mener. Ved valget 11. september er det rundt 250.000 nye unge velgere som har fått stemmerett siden forrige valg.

Det er ikke utenkelig at noen av dem heller ville hatt en stor konsertarena som kunne trukket til seg de internasjonale artistene - fremfor å bruke alle kulturmilliardene til etablert finkultur.

Hva mener du? Er det rimelig at Nationaltheateret får 200 millioner kroner i året og 1,9 milliarder kroner til oppussing, mens Norge ennå ikke har en konsertarena av internasjonal klasse?

Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked

Det finnes byer som har verre boligpriser enn Oslo, målt mot innbyggernes inntekt. Som Hongkong (Foto: Studio Incendo/Flickr.com)

 

I snitt koster en bolig ti årslønner for en Oslo-familie. Det er ikke mange byer i verden som har det verre.

Nobelpris-vinner Robert J. Shiller har sett på boligpriser i 92 globale byer i ni land, og hans konklusjon er klar:

- I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut, skriver han i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv.

Les saken her: Ulikhet og utbygging (betalingsmur)

Shiller er professor i økonomi ved Yale University, og han mener at forskjellen på gjennomsnittlig boligpris og gjennomsnittlig inntekt er et godt mål på hvor overkommelig det er å bo i en by.

Fasiten ligger i den årlige undersøkelsen Demographia International Housing Affordability Survey, som kartlegger boligmarkedet i 406 byer i ni land.

Les mer: Lenke til undersøkelsen

Ifølge undersøkelsen bruker både OECD og Det internasjonale pengefondet samme metode, og tommelfingerregelen er at folk som må betale mer enn fire ganger husholdningens årsinntekt er i et boligmarkedet som er tildels uoverkommelig.

Må man betale mer enn fem ganger, er det «svært uoverkommelig», ifølge undersøkelsen.

Oslo-prisene ligger på det dobbelte.

 

 

Dersom du er bekymret for Oslos boligpriser, bør du unngå disse «verstingene»:

  • I Hong Kong koster snittboligen 18,1 ganger husholdningenes inntekt.
  • Deretter følger Sydney (12,2) og Vancouver (11,8).
Grafikken viser at Hong Kong har verdens minst overkommelige boligmarked. En vanlig bolig koster 18,1 ganger vanlig inntekt..

Norge og Oslo er ikke med på den internasjonale undersøkelsen, men Statistisk sentralbyrå har tall på husholdningenes inntekter.

Kartet viser at fylkene med rød farge, har høyest inntekt i husholdningene. Helt på topp ligger Akershus, med 736.000 kroner i median inntekt, mens Finnmark ligger lavest med 592.000 kroner.

Det betyr at boligmarkedet er overkommelig mange steder.

I mange fylker ligger boligprisene i snitt på drøyt to millioner kroner - og klart innenfor det som i undersøkelsen regnes som overkommelig. 

Men heller ikke det norske boligmarkedet er overkommelig overalt, og det er byene som ødelegger. Spesielt Oslo, Bergen og Trondheim.

Totalt sett kostet gjennomsnittsboligen i Norge 3,4 millioner kroner i fjor - eller drøyt fem ganger middels husholdningsinntekt. 

Nordmenn bruker altså store deler av inntektene på å bo. 

På bygda og utenfor de store byene er stort sett norske boligpriser overkommelige, noe kartet også viser: Jo rødere farge, desto høyere boligpriser. 

Oslo er den røde prikken som «ødelegger» et Norgeskart hvor det stort sett er lave boligpriser. Er du villig til å kjøre en time ut av byen, finner du lett eneboliger til to millioner kroner.

  • Ifølge Statistisk sentralbyrå var medianinntekt i Oslo i fjor 575.000 kroner for alle husholdninger. 
  • Det er lavt når vi vet at snittprisen på Oslo-boliger i fjor lå på rundt 6,0 millioner kroner.
  • Dette plasser Oslo blant verdens minst overkommelige boligmarkeder.

Dersom de statistiske metodene er helt sammenlignbare, har Oslo en indeks på 10,4.

Bare Vancouver, Sydney og Hong Kong har «verre» boligmarkeder.

Spørsmålet er hva som vil skje, og hva vi kan gjøre med det?

Et nøkkelspørsmål er om dette vil presse lavinntektsgrupper ut av hovedstaden, og inn i nabokommuner med lavere boligpriser.

Det er ikke usannsynlig, for det er store forskjeller mellom ulike husholdningsgrupper i Oslo.

Aleneboende under 30 år har 214.000 kroner i snitt, mens par med voksne barn har 829.000 i medianinntekt.

Det gir helt ulik kjøpekraft.

Yale-økonomen mener at det er viktig at storbyene sørger for at det finnes boliger for folk med lav inntekt - ellers risikerer vi, ifølge ham, byområder med lite empati, humanitære impulser og ulike typer mennersker, noe han mener kan være farlig.

Men han er ikke kategorisk: - I noen tilfeller er kanskje en by på vei til å bli en «bra by», og markedskreftene bør få lov til å presse ut lavinntektsbeboere som ikke kan ta full del i den nye byens tilbud, skriver Robert J. Shiller.

Boligprisene i Oslo tyder på at den utviklingen for lengst har begynt.

Hva mener du? Er det naturlig at folk med dårlig råd presses ut av dyre boligmarkeder i de store byene, eller er det viktig at byene har mange forskjellige typer mennesker?

Dyrt, ulønnsomt og forurensende

Senterpartiet vil tvinge norske forbrukere til å kjøpe dyre agurker og tomater fra norske drivhus - og ha høyere tollmurer på utenlandske grønnsaker som er dyrket i fri luft og under åpen sol. (Foto: Senterpartiet, innfelt Nationen).

 

Senterpartiet vil ha høyere toll på agurker og tomater, slik at norske bønder kan dyrke grønnsaker i drivhus i 20 minusgrader.

Det nærmer seg valg, og Senterpartiets leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, må åpenbart ha lært av Donald Trump:

  • Jo villere og mer proteksjonistisk, desto bedre.
  • Håp at velgerne ikke forstår sammenhenger.

Pollestads siste utspill er så vilt at det nesten ikke er til å tro:

- Senterpartiet har tidligere fått sikret ostetollen,  nå må neste grep være å styrke grønnsakstollen, sier Pollestad til Nationen.

Les saken: Økt toll skal styrke norske produsenter

Dersom Pollestad vår viljen sin, skal norske forbrukere presses til å kjøpe tomater og agurker fra drivhus i Rogaland - fremfor utenlandske grønnsaker som er dyrket i fri luft og under åpen sol.

Forslaget er både miljøfiendtlig og forbrukerfiendtlig.

Norske forbruker skal få dyrere grønnsaker slik at norske bønder kan produsere agurker og tomater med oljefyring.

For å begynne med miljøet:

  • Senterpartiet vil ha tomater og agurker som varmes opp ved hjelp av olje og gass fra Nordsjøen.
  • Produksjonsmetoden gir dermed en klar økning av norske klimagassutslipp.

NRKs forskningsprogram «Schrødingers katt» beregnet i fjor drivshustomatene gir utslipp på 3-5 tonn CO2 per tonn tomat - eller ti ganger mer CO2-utslipp enn spanske tomater.

Ti ganger høyere utslipp, altså.

Les saken: Spanske tomater mer klimavennlige enn norske

Riktignok protesterte Norsk Gartnerforbund mot regnestykket, men selv de innrømmer at utslippet er inntil syv ganger høyere i Norge enn i Spania.

Les saken: Tomater og klimaavtrykk

Anslagene kan variere, men det er uansett bagateller. De fleste forstår at det er mer klimavennlig å dyrke tomater og agurker under åpen himmel og naturlig varme, enn ved å bruke olje- og gassfyrte drivhus i norsk vintervær.

 

 

For å fortsette med økonomien:

Ifølge Nationens forside vil Senterpartiet skjerpe tollen «for å gjøre det lønnsomt».

Spørsmålet er lønnsomt for hvem?

Hvis noen lurer på om det er lønnsomt å dyrke agurker og tomater innendørs i Norge, når det kan gjøres utendørs i varmere strøk - så er svaret selvsagt nei.

Det er utrolig ulønnsomt, og den regningen vil Senterpartiet sende til skattebetalerne og matkjøperne.

Men det bekymrer ikke Senterpartiets utrettelige stortingsrepresentant, som nylig rykket ut på Twitter med denne meldingen:

Noen dager senere kom utspillet i bøndenes egen avis - for øvrig også grundig statsstøttet.

For å avslutte med matvareprisene:

Senterpartiet vil gjøre det lønnsomt for bøndene.

Punktum.

Metoden er høyere tollmurer - altså en økonomisk avgift på importerte grønnsaker.

Allerede i dag er det høye tollmurer i agurk- og tomatsesongen (for å hjelpe bøndene), men satsene settes til null i perioden fra 15. oktober til 10. mai (når det norske klimaet er for tøft for tomatdyrking).

Senterpartiet vil ha høye tollmurer hele året, slik at det skal bli «lønnsomt» å bruke elektrisk strøm til å dyrke agurker og tomater i drivhus.

- Det vil være en prioritet for oss i valgkampen, og selvsagt også etter valget, sier Geir Pollestad til Nationen.

Dette betyr nødvendigvis dyrere tomater og agurker for norske forbrukere.

På verdensmarkedet flyter det over med agurk. Prisene ligger på rundt 500-700 dollar per tonn, eller i underkant av fem kroner per kilogram agurk.

I landbruksoppgjøret ble partene enige om at norske bønder i gjennomsnitt skal ha 10,37 kroner per slangeagurk - mot 8,19 kroner året før.

Prisene varierer gjennom året, og akkurat nå noteres agurkene til i underkant av seks kroner.

Normalt veier en agurk rundt 300 gram, så det tilsvarer en kilopris på rundt 18 kroner til norske bønder - eller tre ganger råvareprisen på verdensmarkedet.

Derfor vil Senterpartiet innføre høyere toll på de utenlandske agurkene, slik at de prises ut av markedet.

Logikken er ikke lett å få øye på:

Jo mindre lønnsomt det er å produsere i Norge, desto høyere tollsatser (og dyrere mat for norske forbrukere):

Norge importerer jordbruksvarer for 50-60 milliarder kroner i året. Matvarene blir dyrere fordi mange varer har toll for å beskytte norske bønder. (Kilde: Importvernet for jordbruksvarer, Regjeringen.no)

Tollen på agurk varierer fra 7,50 til 11,50 kroner per kilogram i sesongen, og settes til null fra oktober til mars.

Du kan lese mer her: Tollsatser på grønnsaker

Ifølge Garnterforbundet er to av tre norske tomater importert. De viktigste importlandene er Spania (gult) og Nederland (blått):

Norske tomater selges i dag stort sett fra mai til oktober. Nå vil Senterpartiet bruke tollmurer til å hindre import om vinteren. (Kilde: Norsk Gartnerforbund).


Da blir regnestykket slik:

  • Utenlandske agurker koster 18 kroner per kilogram.
  • Norske agurker koster 20-35 kroner per kilogram.
  • Tollen på 11,50 kroner holder de utenlandske ute.

Og vips har Senterpartiet oppnådd å drive valgkamp for noen få bønder i Rogaland, og sende både den økonomiske og miljømessige regningen over til alle oss andre.

Hva mener du? Ønsker du utenlandske tomater og agurker dyrket i friluft, eller foretrekker du norske grønnsaker fra oljefyrte drivhus i Rogaland? Og hva betyr prisen for deg?

Derfor ville Støre forby lakrispiper

Som helse- og sosialminister foreslo Jonas Gahr Støre et forbud mot lakrispiper og sjokoladesigaretter. Montasje: Arbeiderpartiet/Flickr/Wikipedia.

 

Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke bruke sin dyrebare tid på å fjerne tullete forbud. Men da han var helseminister brukte han mye tid på å forby lakrispiper.

- Det er viktigere ting for en ny regjering enn vannscootere, reptiler, lakrispiper og Segway, sa Ap-lederen i et nylig intervju han nylig delte på sin egen Facebook-side.

Jonas Gahr Støre har selvsagt rett i at det finnes viktigere ting enn å fjerne forbudet mot lakrispiper.

Men Arbeiderpartiets statsministerkandidat må håpe på velgernes historieløshet når nettopp han tar opp akkurat denne saken.

Eller kanskje han har glemt hvem det var som i sin tid sørget for at forbudet ble innført?


Å latterliggjøre kampen mot tøvete forbud, er lettvint - spesielt hvis man glemmer hvordan de tøvete forbudene blir innført.

Det var nemlig Jonas Gahr Støre, som helseminister, som i sin tid brukte sin statsrådstid til å ville forby «sjokoladesigarer, lakrispiper, lekesigaretter mv.».

Kilde: Endringer i tobakkskadeloven, 2012/2013

Vi kan le av forbudet i dag, men forslaget gikk først en lang vei gjennom helsebyråkratiet, ble så sendt ut på offentlig høring, og endelig utformet som et lovforslag under daværende helseminister Jonas Gahr Støre.

Også før endringen var det forbud mot å selge tobakksurrogater eller tobakkimitasjoner til mindreårige, men da var loven slik at den kun forbød produkter som «kan oppfordre til bruk av slike varer, til personer under 18 år».

Det nye var at man ikke bare nøyde seg med nøyaktige tobakkimitasjoner, men strakk strikken langt inn i godterihyllen.

Begrunnelsen var angivelig at lakrispiper og sjokoladesigarer ville appellere til mindreårige, slik at de etterhvert ble røykere.

 

 

Noen dokumentasjon for teorien står ikke i dokumentene, men Helsedirektoratet støttet fullt ut et forslag om å forby lakrispiper og sjokoladesigarer.

Det er instruktivt å se hvor omfattende saksbehandling som må til for å innføre tullete forbud.

Høringsforslaget ble sendt ut til godt over 100 departementer, bedrifter og organisasjoner i januar 2012, og fikk i løpet av tre måneder svar fra 76 høringsinstanser - blant dem Nordreisa kommune, Norges Colonialgrossisters Forbund og Sameiet Tjuvholmen.

Jonas Gahr Støre overtok som helse- og omsorgsminister 21. september 2012, og fikk samtidig ansvaret for behandlingen av høringssvarene og lovforslaget.

Totalt brukte saken flere år gjennom byråkratiet og Stortinget, og flere hundre saksbehandlere må ha vært innom ulike deler av forslaget.

I rettferdighetens navn skal det nevnes at nesten ingen tok seg bryet med å ta opp i lakrispiper og sjokoladesigarer. 

Totalt brukte Helse- og omsorgsdepartementet åtte måneder på å behandle høringssvarene, før helseminister Jonas Gahr Støre fremmet lovforslaget 14.desember 2012, og fikk det godkjent i statsråd av Regjeringen Stoltenberg II samme dag.

Du kan lese lovforslaget her: Endringer i tobakkskadeloven

Fra helsebyråkratiet gikk saken videre til nasjonalforsamlingen, der det rødgrønne flertallet ikke hadde innvendinger.

På Stortinget var Senterpartiets Kjersti Toppe saksordfører, og i komiteen var det flertall for å slå ned på lakrispiper og sjokoladesigarer ( i tillegg til surrogater som tobakk- og nikitinfri snus etc) uten særlig diskusjon. 

Da saken kom opp i Stortinget i mars 2013, var det bare Fremskrittspartiet som stemte imot hele lovforslaget. Høyre hadde enkelte innvendinger, mens flertallet fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sørget for at lakrispiper og sjokoladesigarer ble forbudt.

Slik helseminister Jonas Gahr Støre hadde foreslått.

Hva mener du? Er du enig med Jonas Gahr Støre i at det finnes viktigere saker å ta fatt på enn lakrispiper, eller mener du at han først burde tatt selvkritikk for å ha innført forbudet?

Slik selger de ut vår samvittighet

Olje- og energiminister Terje Søviknes bør gjøre noe med kraftselskapenes milliardfortjeneste på å selge ren kraft og god samviitighet, og overlate skitten kullkraft og dårlig samvittighet til norske forbrukere. (Montasje: SSB/OED)

Norge er i de fleste år netto eksportør av ren elektrisk kraft. Likevel svartmales norske forbrukere som miljøsvin.

Tenk deg at Norge ikke hadde noen kabler til utlandet, og heller ikke var en del av det europeiske systemet med grønne sertifikater.

I så fall ville vårt energibehov vært nærmere 100 % dekket av ren, fornybar og forurensningsfri elektrisitet.

I stedet har vi bygget kabler til utlandet, slik at vi både kjøper og selger strøm.

Samtidig har strømselskapene solgt såkalte «opprinnelsesgarantier» for 2,8 milliarder kroner de siste ti årene.

Kort fortalt:

  • Strømselskapene selger ren strøm og god samvittighet til utlandet.
  • Og de kjøper skitten kullkraft og dårlig samvittighet til norske forbrukere.

 

 

Professor Gunnar Eskeland ved Norges Handelshøyskole slår ned på denne dobbeltmoralen, og mener vi må jekke oss ned:

- Jeg snes det er åpenbart at dette er en ordning som ikke tar seg bra ut for Norges del. Å selge unna «renheten» i energien, samtidig som å skryte av at vi bruker den selv, passer dårlig overens med vår rolle som promotør av bærekraft. I så fall bør i jekke ordbruken kraftig ned, sier Eskeland til Dagens Næringsliv.

Norge bruker det aller meste av produksjonen innenlands, og vi selger mer kraft til utlandet enn vi kjøper fra utlandet.

Et normalt år produserer vi rundt 140.000 GWh, og eksporterer rundt dobbelt så mye som vi importerer.

Man skal være ganske teoretisk anlagt for å overlate dårlig samvittighet til norske forbrukere som i praksis bruker fornybar forurensningsfri elektrisk kraft.

Tidligere olje- og energiminister Tord Lien er kritisk til hele ordningen, og nåværende statsråd mener også at den må gjennomgås.

Sett med øynene til norske forbrukere er norsk strømforbruk ingenting å skamme seg over.

Forbrukerne har gjennom tiår betalt for en voldsom utbygging av norsk vannkraft.

Vi er i verdenstoppen når det gjelder produksjon av forurensningsfri, fornybar energi - og vi selger mer enn vi kjøper.

Så vil teoretisk anlagte økonomer peke på at norsk strømforbruk er høyt, og at norske forbrukere dermed fortrenger eksempelvis tyske forbrukere som kunne brukt vannkraft i stedet for forurensende kullkraft.

Men det resonnementet forutsetter at det finnes kabler til utlandet, og også de har forbrukerne betalt via strømregningen (og skatteseddelen).

Til alt overmål betyr tilslutning til det europeiske kraftmarkedet at strømprisene blir europeiske - og altså dyrere - for norske forbrukere.

Det er greit nok at kraftmarkedet blir internasjonalt, og at kraftselskapene får bedre betalt for strømmen sin.

At de samtidig tjener milliardbeløp på å selge god samvittighet, er en annen side av saken.

Men det betyr ikke at vi forbrukere kjøper historien om at vi nå skal ha dårlig samvittighet.

Hva mener du? Har du dårlig samvittighet for at ditt strømforbruk står i veien for at tyskerne kan bytte ut kullkraft mot elektrisk kraft?

Skattelettelsene er bare snakk

Tross «skatteletter» har skattebetalingen økt jevnt og trutt. (Montasje: Høyre (foto), grafikk SSB).

 

«De har prioritert skattelettelser til de rikeste», er en påstand vi vil høre om igjen og om igjen frem mot valget. Pussig da at skatten faktisk har økt.

Rett før helgen kom Statistisk sentralbyrå med beviset på at skattelettene mest er snakk.

Fra juni i fjor til juni i år har skatteregningen økt med 11,0 milliarder kroner, eller 2,6 prosent, viser skatteregnskapet.

Du kan se selv: Skatteregnskap

Når man ser på de ulike skatteformene, så er det jevn vekst over hele linjen, med unntak av petroleumsskatt.

Oslo har eksempelvis hatt en enorm vekst i skatteinntektene, ifølge tallene.

Dette er interessant fordi årets valg fremstilles som et valg mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, og mellom økt skatt og bedre offentlige tjenester - eller redusert skatt og enten effektivisering eller mindre offentlige tjenester.

I virkeligheten må det være rom for å effektivisere pengebruken og velge bort tjenester som er mindre viktige - og dermed både kunne sette ned skattene og tilby bedre offentlige tjenester. Men det krever styringsevne og vilje til å prioritere.

 

 

Også i kommunene er det gode tider, selv om de stadig klager over dårligere økonomi.

I forrige uke var det skolene som oppga at de hadde svak økonomi, og en av begrunnelsene var angivelig lite penger i kommunesektoren.

Problemet er at det er feil. Kostnadene bare øker og øker, og det gjør inntektene også. På to år har skatteinngangen i kommunene økt med godt over 10 prosent, viser skatteregnskapet.

På samme tid for to år siden hadde kommunene 10 milliarder kroner mindre i skatteinntekter. (KIlde: Statistisk sentralbyrå).

Det mest interessante med disse tallene er at de avslører politikernes enestående mangel på evne til å prioritere.

Når kommunene klager over dårlig råd, så er det ikke fordi inntektene har stoppet opp - det er fordi utgiftene bare øker og øker.

Derfor blir det helt søkt å skylde på noen marginale lettelser i skattesatsene og bruke det som et argument for hvorfor vi ikke har råd til det ene eller andre gode formålet. 

I virkeligheten er det mangel på prioritering - og evne til å kutte - som mangler.

Hva mener du? Er det for lite inntekter eller for høye kostnader i offentlig forvaltning?

Har ikke råd til ferie i år heller

Hvert tiende barn lever i familier som har hatt lav inntekt i tre år på rad. (Illustrasjonsfoto).

 

«Det er vondt å forklare at det ikke blir ferie i år heller, som det ikke ble i fjor eller året før».

Skoleferien er begynt, og i denne helgen reiser hundretusener av norske familier på ferie i Norge eller til utlandet.

Men slett ikke alle har råd, og en anonym enslig mor i en liten bygd i Norge har skrevet et åpent brev i Aftenposten.

- Det er aldri helgeturer noe sted, og for datteren min er det kun lov med en fritidsaktivitet som ikke koster mer enn kontingenten, for det er ikke økonomisk rom for å reise på cuper eller turer, skriver moren.

Du kan lese innlegget her: Til deg som ikke klarer å ha sympati med barna som ikke skal på ferie i sommer

Innlegget er en sterk påminnelse om at slett ikke alle har råd til å bruke flere titusener på ferier ved Middelhavet, eller sende barna på dyre leirskoler i 7-8.000 kroners-klassen. 

Selv aktiviteter som håndball og fotball har blitt så dyre at mange barn faller utenom. 

 

 

Nesten 100.000 barn bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt - det vil si familier som har hatt dårlig råd i minst tre år. Dette er familier hvor barna har en stor risiko for å oppleve fattigdom.

Noen har en enslig forsørger, andre opplever arbeidsledighet. Nesten 40.000 barn lever i familier som ligner på forfatteren av innlegget - i husholdninger med lav inntekt og enslig forsørger.

Det er lett å se seg blind på tall.

Men for å sette det i sammenheng, så tilsvarer det summen av alle som bor i Molde og på Gjøvik.

- Vi ser økende sosiale forskjeller og en barnefattigdom som betyr at ikke alle barn har like muligheter, heter det i Kristelig folkepartis partiprogram for 2017-2021

Det er helt riktig, og barnefattigdom er også et problem de fleste andre partiene er klar over - og som er vanskelig å bekjempe.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har en informativ nettside som viser at hvert 10. norske barn lever i familier med dårlig råd.

Det hører med til bildet at Norge har mindre problemer enn de fleste andre land i Europa, men det er ingen trøst for de barna som faller utenom - og som ikke får dra på ferie i år heller.



De som har det tøffest, sliter hardt med å få endene til å møtes. Og nesten halvparten av enslige forsørgere oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

Folk flest jobber, betaler skatt og bidrar til en velferdsstat med et sosialt nettverk som hjelper andre med dårlig råd.

Alle kan reise på ferie med god samvittighet, men det er rom for å følge oppfordringen fra den enslige moren i Aftenposten:

  • Se barna i nærmiljøet som kanskje ikke har råd til å dra på ferie.
  • Er det mulig å invitere dem med - om så bare på en kinotur eller til en fornøyelsespark?
  • Og husk på alle når man planlegger turer eller cup'er i idrettslaget.

Men først og fremst er det en politisk oppgave å bekjempe barnefattigdom, og sørge for at sosiale ytelser blir så målrettede at alle barn får et tilbud om ferie.

Det har de fortjent.

Hva mener du? Går det inn på deg at det finnes titusener med barn i familier som ikke har råd til ferie?

Elendig timing for renteoppgang nå

Skandiabankens direktør Magnar Øyhovden mener at banken fortsatt er konkurransedyktig. Skandiabanken har økt overskuddet markant fra kvartal til kvartal.

 

Skandiabankens renteheving er er dårlige nyheter til feil tid. Mens alle andre renter faller, øker utlånsrenten hos dem.

Det er ingen grunn til å tro at Skandiabankens renteheving får en smitteeffekt.

For de fleste kommer dagens renteøkning på 0,25 prosent på boliglån som lyn fra klar himmel.

- Skandiabanken var den eneste av de landsdekkende bankene som ikke økte renten i fjor høst. Vi har nå holdt renten uendret i 10 måneder lenger enn konkurrentene våre, sier Magnar Øyhovden, leder for Skandiabanken, i en børsmelding.

Rimeligste rente i Skandiabanken blir nå 2,3 prosent - klart over de billigste bankene hos Finansportalen, hvor du får lån til 2,0 prosent effektiv rente hvis du har god sikkerhet.

Redaktør Elisabeth Realfsen i Finansportalen oppfordrer folk til å bytte bank: Kritiserer renteøkning i storbank

 

 

Sjekk din egen bank: Boliglån hos Finansportalen

En ting er at Skandiabanken nå blir litt mindre konkurransedyktig - noe annet er at signaler om renteøkninger går stikk i strid utviklingen i markedet.

Så sent som i denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret, og hovedstyret uttalte at vi ikke bare vil ha lave renter - men at vi vil ha lave renter enda lengre enn tidligere antatt.

Denne grafikken viser at rentene bankene selv betaler har sunket 0,3 prosentpoeng siden nyttår - og at markedets forventninger til renten fremover ligger vesentlig lavere nå enn for ett år siden. (Kilde: Oslo børs informasjon).

Skandiabanken argumenterer med at de ikke satt opp renten i fjor høst. Men regnskapstallene viser at de har klart seg rimelig godt uten. Første kvartal hadde de et overskudd på 217 millioner kroner - nesten 50 millioner kroner mer enn samme kvartal i fjor. Netto renteinntekter (altså forskjellen på hva banken betaler i rente og det den selv må betale) økte også markant.

Her kan du lese mer: Skandiabankens resultater: Rapport for første kvartal

Nå er det selvsagt helt opp til Skandiabanken selv å sette sine innskudds- og utlånsrenter. 

Bank er en business, ikke en velferdstjeneste. Og kunder som er misfornøyd kan gå til andre banker.

Men det vesentlige er at Skandiabankens rentehevelse er dårlig timet og at den ikke kan gi noen unnskyldning til andre banker for å heve rentene.

Akkurat nå er det ingen grunn til å gjøre boliglån dyrere.

Hva mener du? Vil markedet akseptere at Skandiabanken setter opp rentene nå?

Svartmaling de færreste tror på

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske sa på Dagsnyttt18 tirsdag kveld at Norge er i en «elendig økonomisk situasjon». (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

 

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske mener at Norge er i «en elendig økonomisk situasjon».

Det er en svartmaling han knapt kan tro på selv.

Arbeiderpartiet sliter på gallupene, og en fersk statsministermåling i Dagbladet viser at det er dødt løp mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.

En av årsakene kan være at partiet går inn i valgkampen som et anti-reform-parti, som tror at det vil gi suksess å fremstille alt som har skjedd de fire siste årene som elendig. Det er en farlig strategi fordi de færreste kjenner seg igjen i bildet partiet tegner.

 

 

Et godt eksempel er gårsdagens utspill hvor Arbeiderpartiet vil fikle litt med pensjonsreformen partiet selv stod bak i 2011. Endringene er tekniske og bagatellmessige, og vil ikke gi mer penger til pensjonistene over tid.

(Kort fortalt vil pensjonistene tape penger hvis lønnsveksten øker over 1,5 prosent, og tjene penger ved lavere lønnsvekst. Over tid vil de komme likt ut).

Men viktigere enn pensjonsfiklingen er bildet Ap-nestleder Trond Giske tegnet over norsk økonomi.

- På grunn av den elendige økonomiske situasjonen vi er i, så fikk lønnstakerne et kraftig kutt i lønnen sin, sa Trond Giske.

 

Trond Giske, som har mellomfag i sosialøkonomi, mener altså at Norge er i en elendig økonomisk situasjon.

  • Tenker han da på brutto nasjonalprodukt, der Norge ligger 49 prosent høyere enn snittet i Europa?
  • Eller tenker han på Oljefondet, som har 8.100 milliarder kroner - rundt 1.000 milliarder mer de siste fire årene?
  • Eller tenker han på ledigheten, der Norge ligger blant de aller laveste i hele Europa?

Hvis du ikke tror han sa det, kan du se klippet her: Trond Giske om norsk økonomi

Oljefondets markedsverdi har økt med over 1.000 milliarder kroner de siste årene. (Kilde: Norges Bank).

Norge er selvsagt ikke i en elendig økonomisk situasjon. Vi har et stort problem, og det er at oljeprisen ligger godt under 50 dollar fatet. Og det kan verken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre gjøre noe med. Og det forstår velgerne. Ut over det sitter vi på den grønne gren med statsfinanser andre land bare kan misunne oss. Både privat og offentlig pengebruk øker år for år.

Som grafikken fra Statistisk sentralbyrå viser (se illustrasjon) ligger brutto nasjonalprodukt i Norge i toppsjiktet i Europa - og nesten 50 prosent høyere enn gjennomsnittet i Europa.

Arbeidsledigheten er under halvparten av snittet i Europa, og det til tross for at vi har opplevd et oljeprisfall som har rystet vår viktigste eksportindustri med ringvirkninger leverandørindustrien og offshorebransjen.

Arbeiderpartiet har også forsøkt å få folk til å bekymre seg over de økonomiske forskjellene i Norge, men glemmer å fortelle at også her ligger vi veldig bra an internasjonalt.

Norge har vesentlig lavere ledighet enn Sverige og Danmark, og ligger på under halvparten i Europa. (Eurostat, april 2017).

Selvsagt er det lov for Arbeiderpartiet å peke på alt som ikke går på skinner, men det er farlig for partiet å svartmale så mye at folk flest ikke kjenner seg igjen. Folk flest har jobb, har god kjøpekraft og gleder seg over lave renter. Dessuten opplever det at det er gryende vekst i økonomien.

De siste 25 årene har norske arbeidstakere bak seg en fantastisk gjennomsnittlig årlig vekst i reallønninger som slår de fleste andre land ned i støvlene. Det er en inntektsvekst folk flest fortsatt har glede av.

Så er det riktig at norske lønnstakere i fjor fikk lavere lønnstillegg enn prisveksten - og SSB konkluderer at «færre sysselsatte i høytlønnsnæringer tilknyttet petroleumsvirksomheten er en faktor bak fallet».

Både SSB og de fleste andre økonomer spår økonomisk vekst og reallønnsoppgang i 2017.

Norges Bank ser «klare tegn til bedring i arbeidsmarkedet».

Les analysen til SSB i juni: I starten av en moderat konjunkturoppgang?

Kort sagt er det svært få som kjenner seg igjen i Arbeiderpartiets nestleders beskrivelse av at vi er i en elendig økonomisk situasjon, og gjennomsnittet på meningsmålingene tyder heller ikke på at strategien går hjem hos velgerne. Siden nyttår har Arbeiderpartiet falt fra over 36 prosent til under 32 prosent på gjenomsnittet av målingene.

For statsminister Erna Solberg er det trolig et ønskescenario at Arbeiderpartiet fortsetter å snakke om problemer de færreste ser, men for Arbeiderpartiets sympatisører må det være et paradoks at fire år i opposisjon ikke har gitt flere idéer til reformer og konkrete endringer partiet vil gjennomføre i posisjon.

De rosa velgerne som befinner seg mellom Høyre og Arbeiderpartiet etterspør planer, visjoner og styringsevne, og lar seg neppe motivere av en svartmaling ingen tror på.

Hva mener du? Tror du velgerne liker Arbeiderpartiets strategi med å påpeke alle feilene til den sittende regjeringen, eller tror du det vil friste flere velgere om partiet forteller mer hva det vil gjøre i posisjon?

Venstrevridde norske medier

Reuters Institutes hovedforfatter, Nic Newman, har forfattet rapporten som viser at de fleste mediene i Norge oppfattes å ligge til venstre for sentrum. (Montasje: Nettavisen).

 

Nettavisen er det eneste større medium til høyre for sentrum i norsk politikk.

Norske lesere har relativt stor tillit til mediene, sammenlignet med lesere i andre land.

Situasjonen er på ingen måte perfekt, men de norske mediene er på 9. plass av ialt 36 land, ifølge Digital News Report 2017 fra Reuters Institute.

De som har minst tillit til mediene er velgere på høyresiden og folk som er kritisk til innvandring.

Og det er kanskje ikke så rart. Folk flest oppfatter at de fleste mediene ligger klart til venstre for sentrum - og Nettavisen er altså det eneste større medium som ligger til høyre for sentrum, ifølge undersøkelsen.


 
Leserne oppfatter NRK til venstre for Dagbladet, og langt ute på venstresiden. Dagsavisen er i en klasse for seg. (Kilde: Digital News Report 2017, Reuters Institute).

Tre forskere fra Universitetet i Bergen har laget den norske delen, og funnene deres er ganske nyanserte:

- Nordmenn flest har høy tillit til nyheter generelt, og lav tillit henger sammen med det å aktivt unngå nyheter. Undersøkelsen viser også hvordan folk finner sterke sider ved ulike nyhetsmedier: Noen nyhetsmedier er nyttige når komplekse problemstillinger skal forstås, andre verdsettes for sterke meninger, mens andre igjen er viktigere for underholdning og hygge, konkluderer forskerne.

 

 

Du kan lese hele rapporten her: Nordmenn flest har høy tillit til nyheter

Ifølge undersøkelsen har nesten ingen papiraviser som sin viktigste nyhetskilde, og nordmenn er mye mer digitale i sin mediebruk enn folk i andre land.

Nyhetsprogrammer på TV og nettaviser er soleklart viktigste kilde for de fleste, mens også sosiale medier er i hyppig bruk.

Tilliten til tradisjonelle medier er vesentlig høyere enn troen på at man kan stole på det man leser på Facebook og andre sosiale medier.

Les Nett på sak: De borgerlige har bare styrket NRK

- Tiltroen til tradisjonelle medier er nesten dobbelt så høy som tiltroen til sosiale medier, sa professor Hallvard Moe, da han presenterte undersøkelsen hos Fritt ord mandag ettermiddag.

På høyresiden er det bare 41 prosent som mener man kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden, mens 53 prosent på venstresiden stoler på mediene..

Undersøkelsen bekrefter inntrykket fra medieundersøkelsen som professor Frank Aarebrot lager hvert år for Nordiske mediedager

Der fremkommer det helt systematisk at journalistene er mer venstrevridde enn folk flest (mens redaktørene ikke er så forskjellige fra publikum).

  • Rundt 20,5 prosent av journalistene stemmer Rødt eller SV.
  • Bare 3,6 prosent av journalistene stemmer Fremskrittspartiet, og Høyre ligger på 13,5 prosent blant journalistene.

Tidligere har det vært en debatt hvor enkelte hevder at et flertall rødgrønne journalister ikke betyr at mediene totalt sett er rødgrønne. Argumentasjonen har vært at journalistene er profesjonelle og klarer å styre unna å la sine egne oppfatninger farge stoffet.

Den nye undersøkelsen fra Reuters Institute viser derimot klart at mediene totalt sett oppfattes å være venstrevridde.

Hva mener du? Er mediene venstrevridde, eller oppfatter du mediene som nokså nøytrale?

De borgerlige har bare styrket NRK

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og regjeringen etterlater seg et NRK som har fått 500 millioner kroner mer å rutte med i året.

 

Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne.

Mens resten av mediene kutter kostnader, øker bevilgningene til NRK.

Fra 2012 til i fjor har årlige inntekter økt fra 5.167 til 5.699 millioner kroner, går det frem av NRKs årsberetninger.

Det er en vekst på 532 millioner kroner i året, og nesten alt kommer fra kringkastingsavgiften.

Her er NRKs årsrapporter

Samtidig som NRKs finansielle muskler vokser, må de kommersielle mediene kutte.

Dermed blir NRK stadig sterkere - og det var stikk i strid med hva Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på i 2013.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) etterlater seg en politikk der NRK får 70-80 prosent av all mediestøtte.

I programmet for 2013-2017 skrev Fremskrittspartiet at de ville fjerne lisensavgiften, gjør NRK om til et aksjeselskap, og selge statens aksjer.

«Finansiering av NRK må skje på samme vilkår som for andre kringkastingsselskaper. Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne», heter det i Frps program.

Også Høyre advarte mot NRK: «NRK må ikke bruke sin robuste økonomi på en måte som svekker frie institusjoners inntektsgrunnlag», skrev Høyre, og gikk til valg på å «modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet til en digital hverdag gjennom størst mulig likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform».

Hva har skjedd?

NRK har aldri vært sterkere, og kringkastingsavgiften er økt i hele perioden. 

Samtidig har regjeringen laget nye støtteordninger som er skreddersydd for papiraviser - og ikke funnet noen nye ordninger som er tilpasset fremtidens mediebrukere - ungdom som bruker mobilen til å lese gratis nettaviser.

 

 

Også støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti gikk til valg på å ville endre mediestøtten til en ny mediehverdag. I KrFs velskrevne medieprogram for 2013-2017 skriver partiet at pressestøtten «må ikke fungere som et hinder for at mediehusene foretar overganger fra analoge til digitale plattformer».

Venstre skriver at støtten «må være plattformuavhengig og styres mer direkte inn mot journalistisk produksjon, fordi et stadig mer komplisert samfunn trenger mer kompetent journalistikk. Støtten må inneholde en begrensning for hvor mye enkeltaviser kan få».

Den største «seieren» i perioden er at merverdifritaket på papiraviser nå også gjelder for deres nettutgaver. Det har altså blitt mer lønnsomt å ta betalt og stenge nettutgavene. Altså en støtteordning som er skreddersydd for de eldre som betaler for aviser, og som har null betydning for de yngre som leser gratis nettaviser (som Nettavisen).

Bare så det er sagt: Etter 20 år får fortsatt ikke Nettavisen fem øre i mediestøtte. Tvert imot betaler vi full moms av våre salgsinntekter og skatt av overskudd. 

Denne grafikken viser at tv, radio og papiraviser faller - mens internett og mobil øker. Illustrasjonen er fra stortingsmeldingen om NRKs finansiering.

Av rundt åtte milliarder kroner i mediestøtte, går nesten tre fjerdedeler til NRK. Resten går til papiravisene gjennom pressestøtte og fritak for merverdiavgift.

Staten bruker altså milliardbeløp til å støtte de mediene som leserne forlater.

Oppsiktsvekkende nok forstår ennå ikke mediepolitikerne at internett er fremtiden, og at de aller fleste nye leserne foretrekker gratis nettaviser på desktop og mobil. Tvert imot tviholder man fortsatt på å øremerke all mediestøtte til NRK og papiravisene (og deres nettaviser bak betalingsmur).

Falske nyheter er på fremmarsj, spredt gjennom sosiale nettverk som Facebook. Dette er en aktør som sniker seg unna å betale skatt i Norge, og som kan prise sine annonseprodukter deretter. Dette har politikerne vært totalt handlingslammet i å gjøre noe med.

Samtidig kutter norske kommersielle medier i sine redaksjonelle kostnader. Det betyr færre journalister til å granske kommunale vedtak og holde politikerne i ørene.

Ubalansen øker fordi NRK får stadig større muskler fra kringkastingsavgiften, mens konkurrentene må leve av inntekter i leser- og annonsørmarkedet.

Hva burde skjedd?

Politikerne må være mer opptatt av balansen mellom NRK og mediene som ikke er eid av staten.

  • Dersom mediestøtten ikke øker, må det flyttes penger fra NRK til de frie private mediene.
  • Vri støtten til journalistisk produksjon, og bort fra å støtte papiravisenes forretningsmodeller.

Derfor foreslo Mediemangfoldsutvalget (som jeg satt i) å frita mediene fra arbeidsgiveravgift. Det er en støtteordning som treffer medier som har ansatte i Norge, og som utligner litt av konkurransefordelen aktører som Facebook har siden de ikke betaler skatt her i landet. NRK betaler for øvrig heller ikke skatt av sin hovedvirksomhet.

Dersom politikerne ikke vil øke mediestøtten totalt sett, må de se på fordelingen mellom NRK og de private mediene. 

Det kan ikke være riktig at 5,5 milliarder - eller rundt 70 prosent av mediestøtten - går til bare en aktør.

Så vil NRK innvende at de ikke er en del av problemet, og det er for såvidt riktig.

Men et sterkt NRK er heller ikke en del av løsningen for de frie private mediene.

Hva mener du? Er det riktig at 70 prosent av all mediestøtte går til NRK?

Nå bør de fjerne parkeringen sin

Det rødgrønne byrådet har fått flertall for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Det bør også gjelde politikerne selv. (Foto: Monica Løvdahl, MDG Flickr).

 

Alle som jobber i sentrum, skal nektes å bruke bil, men ikke Stortinget og Oslo kommune.

Denne uken vedtok Oslo bystyre, mot Fremskrittspartiets stemmer, å gjøre sentrum bilfritt.

Vedtaket innebærer at all gateparkering skal bort, gjennomkjøring blir forbudt, og man vil også forby innkjøring til private parkeringsplasser. Tiltakene skal også ramme motorsyklister og elbilister.

Som det heter i underlaget skal en rekke grupper «hindres i å kjøre inenfor Ring 1 (..) og må finne alternative transportmetoder eller finne parkering utenfor sonen. Det fremgår klart at dette også gjelder folk som har eller leier privat parkeringsplass.

Forbudet mot å kjøre inn skal gjelde alle, uansett om de har privat parkeringsplass i kjelleren. (Kilde: Oslo kommune).

Les styringsdokumentet fra byråd Lan Marie Nguyen Berg: Styringsdokument for bilfritt byliv

I bystyredokumentene svarer hun at rundt 1.700 parkeringsplasser skal fjernes:

- Byrådet ønsker at Oslo skal bli en grønnere og mer levende by. En by hvor menneskene, ikke bilen, står i sentrum - hvor det er mer plass til barn som leker, grønne pustehull, utekonserter og skateramper.

Du kan lese svaret her.

Men foreløpig har Byrådet svart unnvikende på om de ønsker å stenge garasjene til Stortinget og Oslo rådhus.

 

 

Tvert imot så krevde det rødgrønne byrådet å kontrollere 16 av de 29 plassene i garasjeanlegget.

Det store spørsmålet er ikke bare om kommunens egne parkeringsplasser skal stenges, men også om politikere og byråkrater får unntak fra reglene som forbyr innkjøring til slike parkeringsplasser.

Markedsverdien av en parkeringsplass i Oslo kan være på mellom 700.000 kroner og en million. Det betyr at mange gårdeiere vil tape millionbeløp hvis parkeringsplassene blir verdiløse fremover.



Spørsmålet er om Oslo kommune også vil stenge sin egen parkeringsplass under rådhuset. Foreløpig har de valgt at innkjøringen ikke skal stenges.(Foto: Jørgen Berge, Nettavisen).


Oslo Handelsstands Forening er ikke begeistret, og viser til at sentrum har rundt 1000 butikker, som omsetter for over 10 milliarder kroner. I tillegg kommer restauranter og ulike tjenestetilbyder som arbeider i sentrum.

Gårdeiere og Oslo Handelsstands Forening hevder at et bilfritt sentrum vil gi en dramatisk reduksjone i omsetningen for butikker i sentrum, mens kommunen mener at erfaringen fra andre byer i Europa er motsatt. Tiden vil vise hvem som har rett, men prosjektet skal følge omsetingstallene i butikkene.

Handelsstanden er opptatt at man samler inn data på omsetning, sysselsetting, skatt og eiendomsverdier for å sikre at man også er opptatt av den økonomiske utviklingen i sentrum.

Du kan lese alle inspillene her: Bilfritt byliv - bedre bymiljøe og økt byliv i Oslo sentrum



Dette kartet viser hva som blir bilfritt. Området er omlag en kilometer på tvers. (Kilde: Oslo kommune).

Det er ingen tvil om at Byrådet og flertallet i Bystyret mener alvor: «Når det verken er mulig å finne parkeringsplass eller kjøre gjennom området, vil det i praksis ikke være mange grunner for å kjøre til sentrum dersom du ikke skal direkte til et parkeringsanlegg».

Les mer: Sammendrag

Det skal skje gjennom flere faser:

  1. Fjerne all gateparkering
  2. Forby gjennomkjøring
  3. Utvide gågatenettet
  4. Forby kjøring til private parkeringsplasser
  5. Vurdere å nekte drosjer såkalt «letekjøring».

Prosjektet skal avsluttes til sommeren 2019 - i tide for å bli en del av valgkampen for neste kommunevalg.

- Prosjektet har en avgrenset tidshorisont. Ved oppstart av prosjektet er levetiden definert frem til neste kommunevalg, det vil si frem til høsten 2019, heter det. Oslo kommune har satt av 90 millioner kroner for å gjennomføre prosjektet bilfritt sentrum frem til 2019.

Kommunens målinger tyder på at det er god plass i parkeringshusene til å erstatte gateparkeringen, så kjøring til/fra sentrum vil ikke bli vesentlig rammet.

Derimot har trolig handelsstanden rett i at salget vil bli rammet i butikker som selger varer som er tunge å bære, når det er forbudt å kjøre til butikken. En sannsynlig utvikling er at handelen vil flytte seg enda mer til kjøpesentre utenfor byen.

Testen på om tiltaket blir vellykket, er om de ledige arealene faktisk blir brukt til et levende byliv - eller om de blir tomme plasser uten folk.

Det er likevel interessant at dette tiltaket kommer samtidig som Stortinget ferdigstiller sitt prosjekt til 1,8 milliarder kroner, som blant annet inneholder en 260 meter lang biltunnel.

Det blir også interessant å se om Byrådet følger opp tiltaket også for kommunens egne ansatte - ved å forby både politikere og byråkrater å bruke Rådhusgarasjen og andre kommunale parkeringsplasser innenfor Ring 1.

Foreløpig ser det ikke slik ut.

I et tidligere dokument om rådhusplassen heter det at «prosjektet har valgt å anbefale en løsning som ikke forutsetter at innkjøring til rådhusgarasjen stenges».

Det er jo litt pussig. For hvis politikerne skal fjerne all parkering i sentrum, så bør de gå foran med et godt eksempel.

Hva mener du om planen om et bilfritt sentrum? Og synes du at Stortingsgarasjen og Rådhusgarasjen bør stenges?

Luften går ut av Senterpartiet

Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum har steget som en heliumsballong på målingene. Men nå går heliumet ut av ballongen. (Montasje: Nettavisen).



Senterpartiet faller fire prosent på den siste partimålingen, og det er tredje måling på rad som viser nedgang for partiet.

Den siste målingen til Dagens Næringsliv viser at Senterpartiet fortsatt har 11,7 prosent, men fallet på fire prosent viser at partiet har langt igjen til rekordnivået på 16,7 prosent fra 1993, ifølge valgforsker og professor Bernt Aardal.

Les saken på Nettavisen: Senterpartiet stuper på fersk måling

- Det er forsåvidt litt interessant om Sps store fremgang blir brutt. Men det skal uansett mye til for at Sp ikke skal gjøre et godt valg, kanskje til dobling av dagens stortingsgruppe, sier Aardal til Dagens Næringsliv.

Enkeltmålinger varierer sterkt, og de fleste utslagene er innenfor feilmarginen.

På TV 2s landsomfattende måling faller Senterpartiet med 0,5 prosentpoeng, mens partiet faller 1,6 prosentpoeng - til under 10 prosent - på Respons Analyses måling for Aftenposten og Bergens Tidende.

Dette er nytt, og kan tyde på at luften er i ferd med å gå ut av Senterpartiet.

På den annen side: Senterpartiet har så høy oppslutning nå, at partiet uansett vil gjøre et godt valg. Spørsmålet er altså om partiets fremgang vil fortsette, eller om ballongen kan sprekke.

 

 

Nettstedet Pollofpolls, som publiserer et gjennomsnitt av alle målingene, viser at Senterpartiet begynte å stagnere i mars - og at det har vært et lite fall i juni.

På gjennomsnittet av alle målinger har Senterpartiet stagnert, og Fremskrittspartiet har dratt i fra. (Kilde: Pollofpolls.no).

Hovedbildet fra mange galluper er at valget kan bli jevnere enn mange trodde - og at en hovednøkkel er om Venstre kommer over eller under sperregrensen på fire prosent. På den siste DN-målingen har Venstre 3,9 prosent og da er det ikke så langt igjen.

Pollofpolls har gjort en vurdering av fylkesmålinger og anslår Venstre til 3,8 prosent

Den borgerlige regjeringen er avhengig av at Venstre klatrer over sperregrensen, og i går opplyste statsminister Erna Solberg at Høyre vil bidra til at det skjer. På den annen side har Venstre tydelig valgt kurs, og står nå som en garantist for at det blir fortsatt borgerlig regjering ved et eventuelt borgerlig flertall.

Les saken: Høyres overraskende triks kan gi valgseier

Les Nettavisen mener: Fortsatt håp for Venstre og Trine Skei Grande

Senterpartiets problem er at partiet «eier» noen saker, som ingen andre partier har interesse av å løfte. Arbeiderpartiet har eksempelvis ingen glede av at saker om distriktene mot byene løftes frem i valgkampen. Det er også krevende for Arbeiderpartiet å forklare hvorfor de tidligere var for å bruke tvang til å sammenslå enkelte kommuner, til at de nå har blitt et anti-kommunereform-parti.

Høyres Erna Solberg og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har interesse av at duellen står mellom dem og deres partier, og de vil gjøre hva de kan for å snakke om nasjonale saker som velferd, økonomi og skatt.

Senterpartiet risikerer ikke å få drahjelp, hverken av enkeltsaker eller av de andre partiene.

Landbruksoppgjøret ble reddet av Venstre, og bøndene fikk et meget godt oppgjør.

Og hvem vil bry seg om ulven i valgkampen, bortsett fra Senterpartiets kjernevelgere i Hedmark?

Kort sagt: Senterpartiet surfet på en bølge som også drev Brexit og Donald Trump - en tro på at alt var bedre før. De fleste velgerne forstår at dette er nostalgi, og at verden må videre - ikke settes i revers.

Fysikken gjør at heliumballonger stiger så lenge den er lettere en luften rundt.

Men når luften blir tynnere, så utvider heliumet seg inne i ballongen til den sprekker.

Det skjer angivelig på rundt 1000 meters høyde.

I politikken handler det om å evne å få fokus på sine saker, og mobilisere de velgerne som er opptatt av disse sakene.

Spørsmålet er om Trygve Slagsvold Vedum steg for fort, for tidlig.

Hva mener du? Vil fremgangen til Senterpartiet fortsette mot valget, eller tror du at toppen for lengst har nådd?

Ingen får ansvar for gigantsprekk

Stortingspresident Olemic Thommessen og Stortingets direktør Ida Børresen har det formelle ansvaret for overskridelsene. (Foto: Stortinget).

Sprekken på 700 millioner kroner i Stortingets byggeprosjekt kommer ikke til å få konsekvenser for de ansvarlige.

Tre personer står igjen med et formelt hovedsvar for prosjektet som økte fra 70 til 1.800 millioner kroner:

  • Daværende stortingspresident Dag Terje Andersen
  • Nåværende stortingspresident Olemic Thommessen
  • Stortingets direktør Ida Børresen

Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen (bildet) hadde ansvaret da Stortinget valgte å påta seg ansvaret for å lede byggingen selv, Høyres Olemic Thommessen har hatt ansvaret for styringen av prosessen de siste fire årene, mens direktør Ida Børresen har ansvaret for å lede den milliardbedriften Stortinget er.

Her er mer bakgrunn: Stortingets organisering og ansvar

Mer om prosjektet: Stortingets byggeprosjekt

Presidentskapet som Dag Terje Andersen ledet presenterte prosjektet første gang i 2012 med en anslått kostnad på 137 millioner kroner. Verken han eller Stortingets direktør så noen grunn til å be om hjelp fra Statsbygg.

Siste tall til Stortinget (fra februar i år) er 1.838 millioner kroner, og prosjektledelsen mener at den økonomiske situasjonen er «svært bekymringsfull». I klartekst: Her kommer det enda større overskridelser.

En av landets fremste eksperter på slike saker er styreformann Eiliv Holte i Holte AS. I Finansavisen feller han en knusende dom: - Når det ender opp med ikke mer enn en reprimande etter å ha sølt bort over 1.000 millioner kroner, er det graverende, sier han til Finansavisen.

Holte mener at både Stortingets direktør og hele presidentskapet burde gå av fordi de har sovet i timen, og han er kritisk til at Stortinget har bygget mer enn de trenger - blant annet den 260 meter lange tunnelen til Rådhusgaten (som nå er beregnet til 420 millioner kroner).

- Det er en hån mot skattebetalerne og tragisk for Stortingets omdømme hvis byggeskandalen ikke skal få personlig konsekvens for de ansvarlige, sier han til Finansavisen (se illustrasjon).

 

 

Høyres Michael Tetzchner mener at prosjektet ble alt for stort underveis: - Dette er et prosjekt som har vokst fra 70 millioner kroner, med vindusutskiftinger, ventilasjonsanlegg og etasjeskiller av brannhensyn, til å bli en unødvendig tunnel på 260 meter, en unødvendig utgravd kjeller og et post- og varemottak som det egentlig ikke er behov for, har han sagt ifølge Finansavisen.

Innmaten ble revet og man monterte et skjellett på 130 tonn stål for å holde oppe fasaden. Bilde fra august 2015: Stortinget.

Riksrevisjonen hudflettet Stortinget i sin opprinnelige rapport, og de står fast på sine konklusjoner som rammer både den nåværende og forrige stortingspresidenten

Statsminister Erna Solberg sier det slik: - Jeg opplever at dette var et prosjekt som kom skjevt ut helt i begynnelsen. Det skyldes ikke Olemic Thommessen, men det forrige presidentskapet, sier hun, og foreslår en skylddeling mellom det nåværende og forrige presidentskapet.

Når Stortinget i dag behandler saken, så ønsker ikke flertallet at den skal få konsekvenser for verken stortingspresidenten eller stortingsdirektøren. Senterpartiet og SV blir nedstemt på sitt forslag om at Stortinget ikke har tillit til Olemic Thomessen.

Flertallet nøyer seg med kritikk og å be om en evalueringsrapport for hva Stortinget kan lære.

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker å la hoder rulle - naturlig nok siden begge partier har medvirket til skandalen.

Så da ender det med at ingen får ansvaret.

Hva mener du? Hvilke konsekvenser burde byggeskandalen fått for de ansvarlige?

Rødgrønn mobbing av Bjørn Dæhlie

Forretningsmannen Bjørn Dæhlie betaler trolig mer skatt enn alle kritikerne til sammen. Likevel må han tas for ytringer på frokostmøtet til Civita og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. (Skjermdump: Civita).

Bjørn Dæhlie har gjort noe forferdelig. Han har ment noe offentlig om formueskatten. Nå må han tas!

Forretningsmannen, og den tidligere skiløperen, mener at formueskatten er en meningsløs straff mot norske eiere.

- Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formueskatt, sa Dæhlie på et diskusjonsmøte i Civita.

Det var nok til at kritikerne gikk i svart.

 

 

På lederplass skriver Dagsavisen om «den tåredryppende historien» og at «det enkleste ville vel være å bare ta fra ham pengene».

Som mottaker av rundt 40 millioner kroner i året i pressestøtte er det freidig av Dagsavisen å kritisere andres skattemoral.

Og det er oppsiktsvekkende at avisen ikke har fått med seg poenget i Dæhlies mening.

Har kan du se hva Bjørn Dæhlie sa: Opptak fra Civita-møtet

Men Dagsavisen er ikke alene. Twitter er full av rødgrønne humorister og moralister som gjør sitt beste for ikke å forstå poenget.

Her er et lite utvalg:

 

Ingen av dem har fått med seg det sentrale.

Bjørn Dæhlie sutrer/raser/gråter slett ikke over formueskatten - det kan alle ettersjekke ved å se videoen jeg har lenket til over.

Ikke klager han over skattebyrden i Norge heller: - Jeg har ingenting imot å betale skatt. Jeg betaler både min personlige skatt og selskapsskatten med glede, og jeg er takknemlig for alt vi får igjen for skatten vi betaler. Men jeg mener at akkurat formueskatten er en uheldig skatt, fordi den tapper bedriftene for ressurser som kunne vært brukt til å investere mer og utvide virksomheten og antall arbeidsplasser eller starte bedrifter, skriver han.

Les innlegget her: Jeg «raser» ikke

I Dagbladet «forklarer» Arbeiderpartiets bystyremedlem Per Anders Torvik Langerød hvorfor formueskatten er en god idé.

Les innlegget: Hei Bjørn! Du synes formueskatten er uforståelig. Vel. La meg prøve...

Ap-politikeren er, ifølge Wikipedia, «en norsk Arbeiderpartipolitiker og organisasjonsperson», og han demonstrerer i innlegget at han ikke har forstått stort av Dæhlies innvendinger mot formueskatten.

Så la meg prøve:

  • Formueskatten er urettferdig fordi den skatter ulike formuer helt forskjellig.
  • Den er uheldig fordi den diskriminerer norske eiere i forhold til utlandske.
  • Den tapper eiere og bedrifter som må betale skatt når de går med underskudd.
  • Og den stimulerer norske arvinger til å flytte utenlands - og ta med kontrollen over norske arbeidsplasser.

Kort fortalt er den en symbolskatt mot de rike, som har vesentlige og farlige bivirkninger for norsk eierskap og kontroll over norske bedrifter.

Akkurat dette har en serie Arbeiderparti-sympatisører - mange av dem med praktisk erfaring fra næringsliv og eierskap - forstått. og det påpekes morsomt i denne tweeten fra Peder W. Egseth, som er pressesjef i Høyres stortingsgruppe.

 

Argumentene for å beholde formueskatten er at det angivelig gir mindre ringvirkninger i norsk økonomi enn offentlig forbruk.

Og det er jo nokså åpenbart. En million kroner i spart formueskatt gir mindre øyeblikkelig effekt enn at det offentlige bruker pengene.

Problemet er bare at det er kortsiktig. På lengre sikt er staten og kommunene avhengige av et næringsliv.

Derfor trenger vi eiere som først sparer, og så investerer penger i lønnsomme arbeidsplasser. Og som ikke må selge unna eller tappe bedriftene når de går med underskudd for å betale formueskatt.

Men dette handler ikke bare om formueskatten. 

Det handler like mye om en regelrett mobbing av en næringslivsleder som er modig nok til å ta til motmæle og fortelle åpent og ærlig om hvordan formueskatten virker ute i virkeligheten - i motsetning til i studiesirklene.

Derfor heier jeg på Bjørn Dæhlie, nå som næringslivsleder.

Hva mener du om formueskatten og Bjørn Dæhlies uttalelser?

Ønsker vi å skille jenter og gutter?

Det er 45 år siden to kvinner måtte løpe under falsk navn for å delta i Holmenkollstafetten. Nå kommer det nye krav om å dele jenter og gutter i gymnastikk og svømmeundervisning. (Faksimile: NRK).

Norge kan ikke innføre et kjønns-apartheid. Vi bør si nei til ønsker om å skille jenter og gutter i gym og svømmeundervisning.

Det er nesten ikke til å tro, men etter mange tiårs kamp for like rettigheter og lik behandling kommer det nå ønsker om å skille jenter og gutter i gymnastikken.

Noen ganger er begrunnelsen religiøs, men slett ikke alltid.

Andre argumenterer med kroppspress og skam forsvarer en slik deling også blant elever med norsk bakgrunn.

Mange skoler forteller at elevene ikke vil dusje sammen med medelever av samme kjønn, eller gå i badedrakt eller gymtøy sammen med elever av motsatt kjønn.

Les saken: Deler svømmeundervisningen: - Kroppspress er et reelt problem

Det er for lettvint å avfeie disse følelsene, men løsningen kan ikke være å skru klokken 50 år tilbake til en skole og gymnastikktimer som var inndelt etter elevenes kjønn.

 

 

På 50-tallet skrev Aftenposten om kvinnelige skiløpere at «av typer er det omtrent som mannfolk, ikke noe søtt eller kvinnelig yndighet».

Les saken: Ville ikke ha kvinner «med snørr og svette» og «klumsete uestetiske bevegelser» i konkurranser.

Kvinner var forbudt i Holmenkollstafetten til langt ut på 70-tallet og nektet i Birkebeinerrennet til 1976 

Da to kvinner løp Holmenkollstafetten under mannlig dekknavn, ble de fratatt stafettpinnen av politiet.

Siden har det gått 40 år, og verden har beveget seg videre - trodde vi.

Arbeiderpartiet har tatt et klart synspunkt mot kjønnsdelt svømmeundervisning i skolene - og skriver «at det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning».

Les Jan Bøhlers blogg: Ingen unntak fra felles svømmeundervisning

Bøhler har rett i at alle gutter og jenter skal ha med seg fra fellesskolen at de er likestilte.

Det er også viktig at dette faktisk er en nasjonal policy, og at det ikke er opp til hver kommune å innføre kjønnsdelt svømmeundervisning.

I samme retning går regjeringens forslag om å forby «plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter introduksjonsloven».

Poenget er at skolen ikke bare gir elevene fagopplæring, men også lærer dem å oppføre seg som folk.

Skolen er et av de viktigste redskapene samfunnet har for å overlevere norsk kultur til den nye generasjonen.

Derfor er det viktig at vi ikke aksepterer den form for diskriminering og seksualisering av små jenter som ligger i at de skal ha svømmeundervisning atskilt fra guttene.

På lik måte godtar vi heller ikke en diskriminerende tildekking med middelalderske plagg. Det handler ikke om individuell frihet til å kle seg i hva som helst, men også om medborgernes rettigheter til å leve i et liberalt opplyst samfunn.

Nå kommer de samme kravene fra kvinner som ikke vil trene med menn på helsestudioer (fordi de angivelig misliker å bli beglodd), eller ungdomsskoleelever som ikke vil ha gymnastikk med elever av motsatt kjønn på grunn av kroppspress.

Vi bør ikke gi etter for slike ønsker.

Sykelig kroppsfokus og skam over egen kropp bekjempes best ved at det blir normalt å se kropper i alle størrelser og fasonger - ikke ved å åpne for det motsatte.

Vi ønsker ikke et kjønnsdelt samfunn.

Hva mener du? Er det greit at jenter og gutter har delt svømmeundervisning, og forstår du kvinner som vil ha helsestudier bare for kvinner?

Rett søkelys mot sløseprofitørene

SV-leder Audun Lysbakken krever forbud mot velferdsprofitører for å kunne støtte en ny rødgrønn regjering.( Foto: Åsmund Holien Moe).

 

Venstresiden har blinket seg ut såkalt velferdsprofitører som fiender. Men hvorfor ikke rette søkelyset mot sløseprofitørene?

Rødt og SV vil bruke valgkampen mot private som tjener penger på å drive barnehager, sykehjem eller på annen måte tjener penger på offentlig velferd.

Begrunnelsen er at de vil sikre at offentlig penger går til velferd, og ikke til privat profitt.

Å sørge for at innbyggerne får så gode tjenester som mulig for pengene, er en bra sak.

Men det må også rettes et nådeløst søkelys mot sløsingsprofitørene i offentlig sektor.

 

 

Nye tall viser nemlig at kommunene tok inn 14 milliarder kroner mer i skatt i fjor.

Les mer: Regnskapstall for kommunene

Kommunen er vår viktigste leverandør av offentlige tjenester. De driver skoler, barnehager, henter søppel og sørger for vann i springen.

Men nesten hver gang noen klager på tjenestene, forsvarer byråkrater og politikere seg med dårlig råd.

Problemet er at bortforklaringen ikke holder vann. Sannheten er at milliardene regner ned over kommunene og at de ansetter nye folk i et rasende tempo.

Bare i fjor økte antallet ansatte fra 498.000 til 507.000.

Over 9.200 flere kommunale ansatte på ett år - og andelen som arbeider i administrasjonen svulmet opp.

I tillegg kommer rundt 50.000 ansatte i fylkeskommunene.

For å si det enkelt: Folk flest jobber ikke i industrien - folk flest jobber i kommunen.

Godt over 10 prosent av de ansatte i kommunene jobber i administrasjonen - og det økte i fjor.

De aller fleste i kommunene arbeider hardt og gjør en god jobb - akkurat som ansatte i store private selskaper.

Men det er åpenbart mulig å kutte i byråkratiet og sørge for bedre tjenester i kommunene, og det er et mye større problem enn at noen få aktører tjener penger på å selge tjenester til det offentlige.

I fjor hadde kommunene et overskudd på 17,2 milliarder kroner, og overskuddet har økt kraftig de siste årene.

Hvis de bare hadde drevet 1 % mer effektivt, ville norske innbyggere fått 4,3 milliarder kroner til bedre skole, barnehage, vann og kloakk.

Derfor er det mye viktigere å rette søkelyset mot offentlig sløsing enn kun å bry seg om noen få selskaper som tjener penger.

  • Det betyr å være mer kritisk til kommunale byråkrater som bevilger seg gode lønninger.
  • Det betyr å være kritisk til pengebruk som ikke kommer innbyggerne til gode.
  • Og det betyr å lete etter muligheter til å spare penger ved å slå sammen kommuner.

Kort og godt - ta opp jakten på pengebruk som kunne vært brukt til bedre skoler, barnehager og andre kommunale tjenester.

Hvor mener du det er mest å tjene? Ved å kutte i offentlig byråkrati eller ved å forby folk å tjene penger på offentlige velferdsytelser?

Taper kampen mot bompenger

POLITIKERE PÅ BOMMEN: Arbeiderpartiets Raymond Johansen og Høyres Eirik Lae Solberg er enige om å lage tre bomringer i Oslo, slik at bilistene må passere seks bomstasjoner på vei gjennom byen. (Foto: /CF Wesenberg (kolonihaven), Høyre og Statens Vegvesen).

 

Nye bompengestasjoner dukker opp overalt i Norge. I Oslo-området skal bompengene skrues opp med 25 milliarder kroner i årene som kommer.

Fra mars 2019 blir det tre bomringer på vei inn til Oslo, og bilistene må betale både på vei inn og ut av ringene.

Dette går frem av en ny avtale om finansieringen av Oslopakke 3.

Det kommer bompenger på bygrensen til Akershus, samt der de nå står - og til alt overmål også på Ring 2.

Dette er en stilisert versjon, men poenget blir at du må gjennom tre bomringer på vei inn - og ut - av hovedstaden. (Illustrasjon: Google maps/Nettavisen).

I den lokalt reviderte avtalen er det totalt lagt til grunn å bruke 74 milliarder kroner i bompenger til tiltak i Oslopakke 3 i perioden 2017-2036, går det frem av av den ferske meldingen til Stortinget om Oslopakke 3.

Kort fortalt:

  • Dersom du kommer fra Moss og skal gjennom Oslo til Bærum, så må du forberede deg på å møte seks bomstasjoner.
  • Bilister som kommer fra vest eller sør, og må gjennom Oslo for å fly fra Gardermoen, vil også møte seks bomstasjoner.

Rundt 75 prosent av bilreisene vil passere en bomring.

Dette er bomtakstene som vil gjelde fra 1. mars 2019, ifølge avtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hva du konkret må betale fra 1. mars 2019 avhenger av biltype og reisen.

Kjører du fra Asker til Gardermoen, med dieselbil, blir regnestykket slik:

  • Du må betale 29 kroner ved bygrensen pluss 29 kroner i den eksisterende bomringen, men slipper å betale i den indre ringen - og ikke på vei ut hvis du kjører igjennom på under 60 minutter. I tillegg får du en rabatt på 20 prosent, slik at prisen blir 46,40 kroner.
  • Dersom du skal på jobb, og kjører inn i rushet, må du betale disse 46,40 kroner. På hjemveien slipper du billigere, slik at tur/retur totalt vil koste 69,80 kroner i bompenger hver dag.

I store trekk betaler staten mindre og mindre av nye veiprosjekter, mens bilistene betaler mer og mer.

Det spesielle med Oslopakke 3 er at bilistene også betaler for jernbaneutbygging og kollektivtransport. Hele prosjektet vil koste rundt 100 milliarder kroner.

Mijøpartiet De Grønnes samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har ønsket vesentlig høyere bompengesatser.

Politisk har det vært en hestehandel om bompengesatsene.

Miljøpartiet De Grønne har ivret for høye bompengesatser på opptil 80 kroner, men det er nå justert nedover. 

I rushtiden vil det koste 26 kroner å passere bygrensen, 20 kroner å passere indre ring og 26 kroner å passere det som kalles Oslo bomring.

Hvor mye du totalt må betale for en gjennomkjøring, avhenger av hvor mange stopp du tar på veien.

Dersom du blir mer enn en time inne i byen, må du betale de samme satsene på vei ut igjen.

Rask gjennomkjøring slipper altså med halvparten.

 

 

Oslopakke 3 er et godt eksempel på at kampen mot bompenger er tapt.

Høyres Eirik Lae Solberg ser noen lyspunkter: - Jeg er glad for at Høyre har fått gjennomslag for flere rabattordninger. Det skal fortsatt være mulig å kjøre bil i Oslo når det er nødvendig for å få hverdagen til å gå opp,sier gruppeleder for Høyres bystyregruppe Eirik Lae Solberg.

- Når det først skal kreves inn mer bompenger er det viktig at det nye takstsystemet er mer fleksibelt og rettferdig enn dagens. For Høyre har det også vært viktig å sikre forutsigbarhet for de store samferdselsinvesteringene i Oslo framover, sier Solberg.

Tidligere har det vært et godt argument mot bompenger at de er dyre å drive inn, men der er det en kraftig bedring.

Fjellinjen har fått ned kostnadene kraftig på innkrevingen. Målet er at det ikke skal koste mer enn en krone per gjennomkjøring. (Kilde: Fjellinjen, årsrapport 2016).

Fjellinjen AS har kuttet kostnadene dramatisk, fra 2,82 kroner til 1,63 kroner per passering - og målet er å få innkrevingen ned til under en krone per passering.

Dersom bilistene skal betale, er automatiske bompenger den beste metoden. 

Hvordan mener du mer vei skal finansieres? Med økte offentlige inntekter (skatt eller avgifter), kutt i andre kostnader (hva da) eller er du for at bilistene bør betale med bompenger?

Lær elevene å stå opp hver morgen

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen bør ta grep slik at den elevene ikke går ut av videregående skole med dårlige arbeidsvaner. (Arkivbilde fra Høyskolen i Oslo).

 

Den siste måneden av skoleåret smuldrer opp. Det gir avgangselevene helt feil inngang til yrkeslivet.

I dag har 40-50.000 elever i videregående skole muntlig eksamen, og dermed den siste ytelsen som kan bety noe på vitnemålet.

Men skoleåret er ikke over av den grunn - tvert imot er det en drøy uke igjen.

Sannheten er at avslutningen på 12. årig skolegang er rotete og kan gi elevene feil inntrykk av livet etterpå.

  • Fra begynnelsen av mai og frem til 17. mai gikk dagene (og nettene) til russefeiring.
  • Etter 17. mai har tiden gått med til forberedelse til eksamen, og lite undervisning.

Det logiske ville vært å fullføre undervisningen og eksamenene før man feirer - ikke motsatt.

Hør også podcasten «Stavrum og Høglund»: Elever må lære seg å stå opp om morgenen

At russefeiringen kan gå ut over eksamen, er en ting. 

Viktigere er holdningen elevene får av en ferier på de merkeligste tidspunkter, og uker som kastes bort på tullball.

I Oslo er høstferien alltid uke 40, uansett. (Kilde: Oslo kommune).

De ytre rammer slik:

  • Skoleåret er på 190 dager
  • Elevene har 175 dager til ferier
  • Helgefri utgjør rundt 100 dager

I Oslo er siste skoledag for videregående skole 21. juni, og første skoledag etter ferien er 21. august.

Allerede 11. september kommer første fridag - nemlig valgdagen.

Og så er det bare å holde ut noen uker, før det blir en ukes høstferie fra skolen er slutt 29. september til elevene må på skolen igjen mandag 9. oktober.

 

 

Poenget er at skoleåret åpenbart ikke er planlagt ut fra elevenes beste, eller for å gi dem en jevn arbeidsbelastning.

Eksamen i videregående skole er eksempelvis de siste ukene i november. Det er bra for lærerne, som kan rette prøvene i desember. Men mindre bra for elevene som lett risikerer at desember også blir en måned i oppløsning.

Norsk skole har en arbeidsform som passer for lærerne og lærerfamilier, men ikke for de andre elevene og deres foreldre.

Mange andre familier har sin fulle hyre med å tilby barna vettuge fritidsaktiviteter i to måneders sommerferie. 

De som har råd, velger kanskje populære løsninger som Oksnøen eller Tom Murstad Sjøleir - med priser på 7.450 kroner for ni dager (Oksnøen) eller 6.660 kroner for en uke (Tomm Murstad Sjøleir).

Mange familier har ikke råd, og de har kanskje bare to-tre ukers felles sommerferie for hele familien.

Og ikke før man er tilbake, venter høstferien.

Da er det heller ikke normalt ferie på vanlige arbeidsplasser.

Norsk skole trenger en reform av arbeidstiden og skoledagen for elevene.

Den bør ta høyde for at elever flest har hektiske hverdager med skole, lekser og fritidsaktiviteter - og for lange perioder uten noe tilbud.

Altså en skole til elevenes beste.

Hva mener du? Er det for mye eller for lite ferie i skolen, og er du tilhenger av flere skoledager totalt sett?

Engasjert og passe crazy

Ap-politikeren som kalte Sylvi Listhaug en «Jævla rasistkjerring» er lærer, leder for oppvekstkomiteen i Arendal, og har sittet i bystyret i snart 14 år.

 

Takk og lov for at sentrale politikere viser oss hva de egentlig mener og tenker.

Arbeiderparti-politiker Gjermund O. Bjørndahl liker ikke innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Og det ga han klart uttrykk for på Facebook: «Jævla rasistkjerring», presset han ut av tastaturet.

Først var det ingen angrende synder som ble konfrontert med uttalelsen: - Den uttalelsen, som jeg mener jeg kan forsvare, står jeg 100 prosent inne for, sier Ap-politikeren til VG Nett, og legger til at det er «min måte å uttrykke meg på».

Les saken: Ap-politiker kalte Listhaug for «jævla rasistkjerring»

 

 

Senere ble han tvunget av partiet til å fjerne meldingen og beklage.

Uttalelsen er interessant, for Gjermund O. Bjørndal er ingen hvem som helst i lokalpolitikken i Arendal.

Han var leder i Arendal Arbeiderparti fra 2006 til 2009, og er inne i sitt 14. år i Arendal bystyre.

I fjor ble han oppnevnt som partiets kandidat til å bli lagrettsmedlem i Agder Lagmannsrett.

Som hovedtillitsvalgt i LO-forbundet Skolenes Landsforbund i Aust-Agder er han også sentral i å utforme skolepolitikken.

Ap-politiker Gjermund Orrego Bjørndahl presenteres nøytralt på Arbeiderpartiets nettsider (øverst), mens han er betraktelig friskere på sin egen Facebook-profil. (Kilde: Arbeiderpartiet/Facebook).

Gjermund Orrego Bjørndahl lever av å formulere seg.

Han er forfatter, har gitt ut en rekke bøker, arbeider som lærer og er leder for oppvekstkomiteen i Arendal kommune.

Les mer: Gjermund Orrego Bjørndahl

Barn i Arendal blir altså veiledet av en erfaren politiker som mente at «jævla rasistkjerring» er en passende karakteristikk på en meningsmotstander til partiet tvang ham til å beklage.

Ordvalget er spesielt fordi det viser holdninger:

1. Ap-politikeren mener at jævla er et godt adjektiv å bruke.

2. Han mener at folk som har andre synspunkter på flyktningepolitikk er rasist.

3. Og bruken av ordet kjerring sier noe om holdningen til kvinnelige politikere.

Nærmest et Kinder-Egg av fordommer i en meget kort Facebook-melding.

Gjermund Orrego Bjørndahl har valgt å la seg avbilde foran flagget på sin Facebook-profil. (Kilde: Facebook).

Det er ikke først gang Ap-politikeren trår til mot meningsmotstandere på Facebook.

Første gang han var i vinden kalte han Kristelig folkepartis varaordfører i Kristiansand for en mørkemann, og en lort, og sammenlignet ham med Mullah Krekar.

En annen lokal politiker i Arendal fikk meldingen: «Du mangler ikke bare politisk teft, men også sosiale antenner (...) Du må ha store problemer med deg selv».

Som leder for Arendal oppvekstkomité valgte Bjørndahl i fjor å boikotte 17. mai-feiringen fordi «Norge styres av en regjering og en politikk som ikke er verdt å feire». Også det på Facebook.

Vi kan konkludere med at Gjermund Bjørndahl er en frittalende mann, som gir uttrykk for sine synspunkter på sosiale medier.

Han karakteriserer seg selv som «Humanist, sosialist og sørlending! Engasjert, skeiv og passe crazy :)».

Det befriende med saken er at Arbeiderpartiet i Arendal holder seg med en sentral politiker som fyrer av uten filter på sosiale medier.

Det sies at det er av fulle folk og barn man får høre sannheten.

Men man skal ikke undervurdere hvilken mulighet sosiale medier gir politikere til å ytre det de egentlig mener, før PR-rådgiverne får polert budskapet.

Hva mener du? Er det greit at en lærer og oppvekstpolitiker bruker ord som «jævla rasistkjerring» om en norsk statsråd?

Facebook elsker islamkritikk

Hege Storhaug og Human Rights Service er en favoritt for mange på Facebook og sosiale medier.

De etablerte mediene vil helst ikke ta i dem med ildtang, men på sosiale medier er Hege Storhaug og Hans Rustad vinnerne.

De islamkritiske nettstedene Document og Human Right Service bæres frem på Facebook.

Det tyder på at det er en sterk understrøm av islamkritiske lesere som ikke finner det de ønsker i de etablerte mediene.

Akkurat nå er eksempelvis Document over NRK på listen over medier som har laget saker som likes og deles på sosiale medier i dag.

For de etablerte mediene må det være et tankekors at saker fra Document og HRS er så populære. 

Ofte er det saker hvor leserne har en mistanke om at mediene dekker over nyhetssaker som kan brukes av innvandringskritiske eller antiislamske personer.

Et godt eksempel er saken med mange bilbranner på Vestli i Oslo. 

Alle mediene skriver om hendelsen - det kan man se på Google.

Bilbrannene kommer etter en periode med ungdomsbråk på Stovner, utført av det politiet beskriver som unge gutter i 18-årsalderen med kriminell bakgrunn.

Dette er en bydel med mange innvandrere, men foreløpig foreligger det ikke offisiell informasjon om at bilbrannene er utført av spesielle etniske grupper. Nettavisen har forsøkt å få ut informasjon, men politiet har ikke ønsket å si noe om bakgrunnen til de antatte gjerningsmennene.

Da leses det mellom linjene når politiet sier at de har trappet opp samarbeidet med «trossamfunn», og forsker på kriminelle gjenger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Inger Lise Lien, sier følgende til P4:

- Veldig mye minner om det som skjer i Rinkeby og Malmö, sier Lien, og frykter at dette kan utvikle seg til svenske tilstander hvis ikke problemet tas ved roten.

 

 

I sosiale medier sprer mistanken seg om at etablerte medier dekker over problemene, og da er det interessant at det blir Documents gjengivelse av NTB-saken som blir delt i sosiale medier. Trolig tolkes det som at når Document (som er opptatt av problemene med integrasjon og innvandring) har valgt å dele saken, så er det en sammenheng.

Les saken på Document: Oslo: Flere bilbranner på Vestli

I debattfeltet settes bjeller på katten, selv om sammenhengen foreløpig ikke er offentlig bekreftet av Politiet:

Slikt kan ikke skje i Oslo fordi politiet har så god "dialog" med ungdommene (les: de fallittkulturelle.) Alt ifølge NRKs eksperter og politiet selv. Hva skjer? Jo, nøyaktig det samme som alle andre steder i verden der disse innvandrerenklavene er store og sterke nok til å gjøre som de vil. Vi får et muslimsk, mafiastyrt ættesamfunn. Ledereliten vår arbeider for en raskest mulig utskifting av befolkningen og velgermassen med Midt-Østen og Afrika. Bilbrannene er bare en del av "det nye vi" og den nye kulturen.

Politiet sier at de ser på bilbrannene og bråket som 3-4 enkelthendelser. Slike uttalelser demper gemyttene og frykten hos dem som har tillit til Politiet, mens det gir andre vann på mølla.

Her kan du følge dagens nettmøte med Hege Storhaug på Nettavisen Lyd:

Likevel er det verdt å minne om at det finnes flere eksempler på at det som fremstår som åpenbart for noen, egentlig er fordommer.

For eksempel Hemsedal-saken der det ble spredt «informasjon» om at gjerningsmennene måtte være innvandrere, og så viste det seg at de egentlig var etnisk norske og svenske. 

  • Det er et faktum at Stovner og Vestli har en høy andel innvandrere.
  • Det er også et faktum at det har vært mye ungdomstrøbbel og bilbranner. 

Men likevel gjenstår det å få troverdige fakta.

Og uten fakta trives konspirasjonsteoriene.

Når Politiet holder tilbake informasjon - og mediene ikke klarer å hente den ut på annet vis - så undergraves tilliten til både mediene og Politiet.

Da overtar Facebook som spreder av både sann og usann informasjon.

Hva mener du? Er du enig i at mediene dekker over virkeligheten, eller er du urolig over at sosiale medier sprer både sannheter og konspirasjoner i en salig miks?

Oslo har landets dyreste drosjer

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lyst til å slippe fri drosjenæringen, men får motstand fra distrikts-Norge. Dagens system gir mye dyrere drosje i byene enn i distriktene. (Foto: Tor Midtbø/SD).

Bilene koster det samme og det er mye ledig arbeidskraft - likevel koster drosjene 50 prosent mer i Oslo.

Norge har mange regler for drosjetransport, og nye aktører som Uber fortviler over at ikke politikerne slipper næringen løs.

Les mer: Uber truer med å trekke seg fra Norge om de ikke får det som de vil

Nå kommer nye tall som viser at regelverket gjør drosjeturene dyre i byene.

Les mer: Halvparten er tomkjøring - Oslo er dyrest

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en tur på 10 kilometer i Oslo koster 362 kroner i gjennomsnitt, mens en like lang tur i Hedmark eller Oppland kun koster 250 kroner. 

Jo mørkere farge, desto dyrere er drosjeturen. Kartet viser at drosje er billigst i distriktene. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Tallene stammer fra Skatteetaten, og hentes fra 8.500 drosjeeiere over hele landet med løyver.

Et interessant funn er at prisene øker, men ikke omsetningen. Isolert tyder det på at drosjenæringen priser seg ut av markedet, og det kan de gjøre så lenge det ikke er fritt frem for nye aktører - og nye forretningsmodeller - å etablere seg.

Tallene viser at omsetningen står stille, mens prisene - og tomkjøringen - øker. Det tyder på at drosjenæringen trenger en reform. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Dessuten viser statistikken at drosjene jevnt over kjører nesten halvparten av strekningene uten betalende passasjer i bilen.

Konklusjonen er at regelverket og løyvene gir en bransje som ikke er tilpasset til tilbud og etterspørsel.

 

 

Samferdselsdepartementet ønsker å forandre regelverket, og saken er nå til høring.

Her kan du lese mer: Høringsnotat om endring av yrkestransportloven

Både drosjenæringen og distriktene protesterer, men regningen betales av dyre drosjeturer i byene.

Alternativet ville vært å kreve vandelsattest, sertifikat og lokalkjennskap (mindre viktig med GPS i alle biler) - men så latt alle som fyller kravene få etablere seg. Da ville vi trolig fått flere drosjer og billigere drosjeturer i storbyene, og det ville vært bra for miljøet siden flere ville klart seg uten bil.

Så kunne man fortsatt med løyver og en forpliktelse til å kjøre i distrikts-Norge.

Hva mener du? Er drosje for dyrt, eller er det greit for deg?

Kriminelt dårlig penge-styring

Stortingets presidentskap. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Hadde byggeskandalen på Stortinget skjedd i et privat firma, ville noen risikert fengselstraff.

Byggeprosjektet på Stortinget begynte på 70 millioner kroner, men ender på minst 1,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen hudfletter både Stortingets direktør Ida Børresen og Stortingets presidentskap, eller det som ville vært styret i et vanlig selskap.

Konklusjonen er nådeløs: Stortinget hadde ikke kompetanse til å styre et slikt prosjekt - og man gjorde dårlige undersøkelser som førte til overskridelser på minst 700 millioner kroner.

Les Nett på sak: Amatørenes byggeskandale

Forskjellen på Stortinget og andre er at ingen kommer til å bli stilt til ansvar for det økonomiske vanstyret.

En av årsakene er at alle de fem største partiene har hatt medlemmer i Stortingets presidentskap i utrednings- og byggefasen. 

  • Arbeiderpartiet har hatt Dag Terje Andersen (president fra 2009-2013, Marit Nybakk (bildet), satt hele perioden fra 2009-2017, og Svein Roald Hansen.
  • Høyre har hatt Per-Kristian Foss, Ingjerd Schou og Olemic Thommessen (president 2013-2017).
  • Fremskrittspartiet har stilt med Øyvind Kosberg og Kenneth Svendsen.
  • Kristelig Folkeparti delte forrige periode, men Line Henriette Heimdal  har lengst fartstid.
  • Og SV hadde Akthar Chaudry i presidentskapet i forrige periode.

De eneste partiene med «god» samvittighet er Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Det er interessant å merke seg at Stortinget - som lovgiver - mener at inntil to år i fengsel er passende straff for noen som utsetter andre for tap ved uforsvarlige økonomiske disposisjoner, og setter penger over styr ved risikopreget aktivitet, lettsindig atferd eller grovt uordentlig forretningsførsel.

Stortingets direktør, Ida Børresen. (Foto: Beathe Schieldrop, Stortinget).

Styrken ved Riksrevisjonens gjennomgåelse er at den påviser at prosjektet har vært uten styring omtrent fra første dag, og at saken er kjørt gjennom i Stortinget basert på sviktende informasjon. Svakheten er at den ikke henger bjeller på katten og sier i klartekst hvem som har ansvaret. Formelt er det selvsagt Stortingets direktør og Stortingets presidentskap.

 

 

Her er den viktigste kritikken (sakset fra Riksrevisjonens oppsummering):

  • Byggeprosjektet har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.
  • Det er lagt mer vekt på tidsplan og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll.
  • Prosjektorganiseringen har ikke vært tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.
  • Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.
  • Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.
  • Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.
  • Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.
  • Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag.
  • Det er behov for klargjøring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.

Stryk på alle plan altså.

Det var kanskje noe sånt Stortinget tenkte på da de vedtok paragrafen om uforsvarlige økonomiske disposisjoner i den nye straffeloven?

Hva mener du? Burde noen blitt stilt personlig til ansvar for kostnadssprekken, eller er det et kollektiv ansvar som ikke enkeltpersoner kan lastes for?

Amatørenes byggeskandale

Regningen økte fra 70 millioner, som første anslag, til 1,8 milliarder. Ansvarlig er blant andre Stortingets presidentskap: Stortingets presidentskap. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

 

Landets øverste folkevalgte har satt nye rekord i byggeskandale. Her er historien om hvordan regningen ble 25-doblet til 1,8 milliarder kroner.

  • Første gang Stortinget vurderte å rehabilitere Prinsens gate 26 trodde de at det vil koste 70 millioner kroner.
  • I dag - under syv år senere - ligger sluttregningen an til å bli minst 1.800 millioner kroner.

I mellomtiden har Stortinget blant annet bevilget seg en 250 meter lang tunnel fra Stortinget til Rådhusgaten - til en prislapp på utrolige 410 millioner kroner.

Nettavisen var med å gi Sløseriprisen til Stortinget i fjor: Her er prisen Stortinget ikke vil motta

Som det heter i Riksrevisjonens nådeløse oppsummering: «Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg».

Les rapporten: Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets byggeprosjekt

 

 

Det finnes mange eksempler på kostnadsoverskridelser i det offentlige, men jeg tror det er vanskelig å finne eksempler som har sviktet mer fundamentalt enn Stortingets presidentskap og administrasjon.

På godt norsk ante de ikke hva de tok på seg, hadde ingen kompetanse til å styre et slikt prosjekt, og la heller ikke synderlig vekt på å finne kostnadseffektive løsninger.

Indirekte treffer kritikken alle de store partiene på Stortinget - både før og etter regjeringsskiftet i 2013. 

Grunnlaget for den økonomiske skandalen ble lagt i perioden med Jens Stoltenbergs regjering og rødgrønt flertall, mens gjennomføringen av den gigantiske sprekken ble gjort under blågrønt flertall og Erna Solberg.

Men regjeringene er nokså uskyldige - det er Stortinget selv som har det fulle og hele ansvaret.

Stortingets presidentskap forsøker å skyve deler av ansvaret videre på konsulentselskapet Multiconsult.

- Ved ikke å belyse konsekvensene av Multiconsults mangelfulle arbeid nærmere, mener stortingspresidenten at Riksrevisjonen bare delvis svarer på ansvaret, sier Stortingspresident Olemic Thommessen.

Men kjernen er at hverken Stortingets presidentskap eller administrasjon har kompetanse til å styre et byggeoppdrag på 1,8 millioner kroner. Det naturlige ville vært at Statsbygg gjennomførte prosjektet.

Sentralt er også at man tydeligvis har bevilget seg seg det ene etter det andre, og nesten aldri vurdert om det er mulig å kutte i prosjektet.

Det er verdt å merke seg at anslaget på 1,8 milliarder kroner er fra i fjor høst.

Med erfaringene til dette byggeprosjektet vil det ikke være overraskende om vi ennå ikke har sett sluttregningen for amatørenes byggeskandale.

Hva mener du? Er det akseptabelt at regningen øker fra første anslag på 70 millioner kroner til rundt 1,8 milliarder, eller burde noen vært stilt til ansvar for dette?

 

 

Eldrebølge av innvandrere

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har fått nye tall på bordet, som viser at det kommer en eldrebølge blant innvandrerne de neste tiårene. (Kilde: Justisdepartementet/SSB).

 

Nå kommer innvandrernes eldrebølge: De neste 15 årene vil store innvandrergrupper bli trygdemottakere.

Arbeidsinnvandringen til Norge startet på 70-tallet.

En 25-årig pakistaner som kom hit for å jobbe i 1977, blir 65 år i år.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at store årskull av innvandrere vil bli pensjonister i løpet av de neste tiårene.

Allerede i dag er det over 36.000 innvandrere som er eldre enn 67 år.

Grafikken viser at rundt 25 prosent av innvandrerne blir pensjonister i løpet av de neste tiårene. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Flere studier har vist at mange arbeidsinnvandrere faller ut av yrkeslivet og blir uføre før de når pensjonsalder.

Den ferske offentlige utredningen om innvandring, integrasjon og tillit viser noe av det samme:

  • En del innvandrergrupper får mer av en rekke velferdsytelser enn folk flest.
  • Selv etter mange år i Norge ligger nivået på velferdsytelser over befolkningen ellers.

Dette står det i oppsummeringen i NOU 2017:2 Integrasjon og tillit - det såkalte Brochmann II-utvalget:



I debatten etter Brochmann II-utvalget kom det frem at en ikke-vestlig innvandrerkvinne gjennom sin - og etterkommernes - levetid koster samfunnet netto 11,6 millioner kroner, og en ikke-vestlig innvandrermann koster 6,2 millioner. 

Det hører med at også nordmenn er «ulønnsomme». Forklaringen er blant annet at vi bruker Oljefondet til å betale for høyere velferd enn vi betaler for.

Og eldrebølgen blir stor også blant innbyggere med norsk bakgrunn.

 

 

Dette er relevant også for eldrebølgen som nå kommer blant innvandrerne. Den kommer uansett, men spørsmålet er om bølgen som nå kommer også vil bli uføre og gå ut av yrkeslivet før pensjonsalder. 

Den nye statistikken viser for øvrig at det nå bor innvandrere i alle kommuner i Norge, og at polakkene er den klart største gruppen. I nesten 300 norske kommuner er polakker den største innvandrergruppen.

Nytt er også at Oslo ikke lenger øker mest - tvert imot har andelen norske innvandrere som bor i Oslo sunket fra 1/3 til 1/4, ifølge SSB.

- Tilveksten utenfor Oslo har altså vært mye raskere enn tilveksten i Oslo i denne perioden, skriver SSB.


Selv om det er sterk vekst i innvandring over så godt som hele landet, er Oslo fortsatt i en særstilling. 

I Oslo bor det 219.000 med innvandrerbakgrunn - fire ganger flere enn de 48.000 som bor i Bergen.

Ingen andre kommuner har så mange med innvandrerbakgrunn - både i antall og i forhold til folkemengden.

Mange bydeler har nå flertall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.



Poenget er at vi ofte har vært opptatt av antallet innvandrere, og ikke så mye sammensetningen.

Vi har en innvandrergruppe som etterhvert nærmer seg pensjonsalder, men innvandrerbarn sørger også for at vi har tilvekst blant de yngste. Hvis barna tar utdannelse og kommer inn i yrkeslivet, kan det bidra til økonomisk vekst fremover. Alt er altså ikke svart/hvitt.

Og så gjenstår det å se om utviklingen fremover blir et speilbilde av det som har skjedd - nemlig at andelen på trygd vil øke sterkt frem mot pensjonsalder.

Hva mener du? Er det bra eller mindre bra at innvandrerbefolkningen har en annen alderssammensetning enn befolkningen ellers?

Forbrukernes verste fiender

Hvis Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum får igjennom viljen sin, vil t-skjorten du kjøper fra utlandet bli doblet i pris på grunn av merverdiavgift og tollklarering. (Foto: Senterpartiet).

 

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil gjøre det dyrere og vanskeligere å handle på nett fra utlandet. 

Dersom de rødgrønne vinner valget, vil partiene avvikle ordningen med tollfri import av varer for under 350 kroner.

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum viser seg igjen som en god hestehandler, som også er forbrukernes verste fiende.

- Jeg regner med at både Arbeiderpartiet og KrF, som begge har klare standpunkter mot ordningen, vil sikre flertall for straks å kutte ut ordningen - helst allerede fra 2018 av, sier Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum til Aftenposten.

Les saken: Vil fjerne tollfri import under 350 kroner: - En helt latterlig ordning

 

 

Partiene ønsker altså å gå til valg som forbrukernes verste fiender.

Og når Senterpartiet - av alle - argumenterer med likebehandling mellom norske og utenlandske bedrifter, så er det nesten komisk. Mer enn noen andre er Senterpartiet for tollmurer for å beskytte norske bønder mot utenlands konkurranse. 

Taperne er norske forbrukere som betaler milliarder over skatteseddelen for å holde liv i ulønnsomt jordbruk, og som samtidig har verdens dyreste mat.

Og nå skal altså forbrukerne igjen få svi, ved å gjøre det dyrt og vanskelig å kjøpe varer fra utlandet via internett.

Dagens ordning har forenklet hverdagen for folk flest. 

  • Kjøper du en vare som koster under 350 kroner inklusivt frakt, så slipper du merverdiavgift og fraktgebyr fra Posten.
  • Kjøper du noe som koster 351 kroner, må du i tillegg betale 25 prosent merverdiavgift og 153 kroner i gebyr til Posten til fortolling.
  • Prisen øker altså til 590 kroner - noe som fordyrer varen med nesten 50 prosent på grunn av byråkrati og avgifter.

Her kan du lese reglene: Skal du motta noe fra utlandet?

T-skjorten på bildet leveres i dag til forbruker for 199 kroner.

Dersom t-skjorten kjøpes fra en utenlandsk nettbutikk, vil den bli vesentlig dyrere for norske forbrukere i fremtiden.

Med Senterpartiets og Arbeiderpartiets opplegg vil den samme t-skjorten koste nettkjøperne 402 kroner.

Det mange glemmer er nemlig gebyret til fortolling. Hvis man vil ha reell likebehandling, så må det fjernes. Hvis ikke blir å fjerne den avgiftsfrie importen i praksis en ny tollmur signert Senterpartiet.

Da den grensen ble hevet til 350 kroner, var det ikke grenser for svartmaling. Erfaringen har vist at frykten var ubegrunnet. Både norsk og internasjonal netthandel har økt dramatisk. 

Tallene fra Norges Bank viser at både norsk og netthandel har økt kraftig, men at nordmenn handler for mindre beløp i utlandet. Avgiftsfritaket på småhandler har altså virket.

I år handler nordmenn via internett for 100 milliarder kroner, og den fordeler seg nokså likt mellom Norge og utlandet.

Derimot er antall transaksjoner klart størst fra utlandet, noe som viser at det er småhandlene som drar nytte av avgiftsfritaket for småkjøp.

Varehandel er bare en del av dette, men også den er i kraftig vekst.

Mat, møbler og elektronikk på nett øker, skriver Statistisk sentralbyrå.

- Handel på internett er i vinden som aldri før og det er særlig salg av mat, møbler og elektroniske artikler som øker mest.

Statistikken viser en dobling av varehandel utenom fast utslagssted.

Norske nettbutikker lider ingen nød, men har stort sett ekstrem vekst.

Derfor er det helt unødvendig å sette samfunnsutviklingen i revers, innføre byråkratiske og dyre ordninger, og plage 

At forbrukerne heller vil handle på nett enn å gå i butikken, klarer ikke Senterpartiet å gjøre noe med. Veksten for netthandel vil fortsette selv om partiet bidrar til å gjøre varer fra utenlandske nettbutikker vesentlig dyrere.

Stadig flere tror at internett har kommet for å bli.

Det kan selv ikke Senterpartiet reversere.

Hva mener du? Er det riktig å fjerne den avgiftsfrie netthandelen på inntil 350 kroner, eller er det en dårlig idé?

Når nesten halve bygda er på trygd



Når nesten halve bygda går på trygd, er noe riv ruskende galt.

Hvis du kjenner noen som bor i Ballangen, er det 40 prosent sannsynlighet for at de lever på trygd.

Kommunen topper rangeringen over flest på NAV, men er ikke alene.

Les saken: I Ballangen kommune går fire av ti på NAV

- Det er lite hyggelig at så mange går på Nav i kommunen vår. Vi ønsker å jobbe oss ut av det, sier Per Kristian Arntzen, ordfører i Ballangen kommune, til Nettavisen.

Ordføreren mener at årsaken er at kommunen var en bergverkskommune, men det forklarer ikke hvorfor kommunen også har mange unge som går på trygd.

Hvis man antar at gener og helse er sånn noenlunde likt fordelt i Norge, så er det oppsiktsvekkende at Bærum har 12,5 prosent på trygd - mens det altså er tre ganger flere trygdede i flere av kommunene på denne listen.

Omtrent det samme ser vi på grensen mellom Akershus og Østfold. Straks man passerer fylkesgrensen, dobler andelen på trygd seg.

 

 

Det eneste som er sikkert er at politikerne ikke vil gjøre noe med dette før de er absolutt nødt, og det kommer de til å bli. For øyeblikket stiger utgiftene til Folketrygden med rundt 10 milliarder kroner i året. Det betyr at Stortinget først må tette trygdesluket før de kan prioritere ting som samferdsel og utdannelse.

Så vil kanskje noen innvende at dette umulig kan være et problem når vi har et oljefond på over 8.000 milliarder kroner.

Dessverre har vi allerede lovet bort Oljefondet i fremtidige alderspensjonsforpliktelser, går det frem av statsbudsjettet.

Kolonnen til høyre viser estimatet for 2017, og viser at markedsverdien av Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, er lavere enn de fremtidige forpliktelsene til alderspensjonister.

I siste statsbudsjett ble forpliktelsene til fremtidens alderspensjoner estimert til 8.243 milliarder kroner - eller omlag 200 milliarder kroner mer enn det i dag er  i Oljefondet.

Politikere som vil vinne valget i september har det ikke lett.

Det enkleste er å lukke øynene og la det stå til. I praksis betyr det at kostnadene øker fra år til år, og at ingen partier er villig til å ta belastningen med å kutte i rettigheter og ytelser. Et godt eksempel er sykelønnen, der det i mange tilfeller er mer lønnsomt å være hjemme i sengen enn å betale transporten og gå på jobb.

Ikke uventet har Norge verdens gunstigste sykelønnsordning, men også verdens høyeste sykefravær.

Les Nett på sak: Sykelønn til å bli syk av

Enkelt og greit er det bare to måter å få ned trygdeutgiftene:

a) gjøre det vanskeligere å gå på trygd, ved å være strengere på reglene for å få ytelser.

b) gjøre det mindre lønnsomt å være trygdet, og mer gunstig å arbeide så mye som mulig.

Det er lett å havne i grøften på begge sider av denne debatten. At Norge har en velferdsstat med et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett er bra for den enkelte, og trolig også bra for økonomien som helhet.

Men det betyr ikke at vi bør unngå diskusjon om nivået på ytelsene og kravene for å få dem.

Når 40 prosent er på trygd, er det noe galt. 

Hva mener du? Er det akseptabelt at enkelte kommuner har 35-40 prosent av innbyggerne på trygd, eller viser det at trygdesystemet ikke fungerer?

Politikerne tåler ikke å bli strøket

Arbeiderpartiet og Martin Kolberg ønsker ikke at velgerne skal få stryke lokalpolitikere de ikke ønsker inn i kommunestyret. (Foto: Arbeiderpartiet).

Lokale politikere tåler ikke å bli strøket av velgerne, mener nesten halvparten av Stortinget.

Norge har mange tusen lokalpolitikere, og vi har som regel tøffe valgkamper.

Likevel synker valgdeltakelsen jevnt og trutt, og ved siste valg var det bare drøyt 60 prosent av de stemmeberettigede som avla stemme.

Det er mange grunner til at valgdeltakelsen faller.


Kanskje faller den fordi velgere ikke oppfatter at de har en reell påvirkning, og når det gjelder personvalg er det langt på vei riktig.

Det er nemlig nominasjonsmøtene i partiene som setter opp listene, og velgernes eneste innvirkning på personvalget er å kunne sett en pluss ved kandidater de liker.

Et nytt forslag åpner for at velgerne også skal kunne stryke politikere de ikke ønsker, men der sier Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti nei:

- Gjeninnføring av strykning vil muligens gi velgerne større innflytelse på bekostning av partiene, men det vil samtidig kunne holde enkelte kandidater vekk fra å stille til valg, heter det i begrunnelsen fra de to partiene.

Arbeiderpartiet er representert med «tunge» folk som Martin Kolberg og Jette F. Christensen, mens Hans Fredrik Grøvan sitter i komitéen for KrF.

Begge partiene er bekymret for rekrutteringen til lokalpoltiikken:

- Mange lokalpartier sliter allerede i dag med å rekruttere folk til sine valglister ved lokalvalg. Utsikter til å bli strøket fra listene hvis de velger å stille opp, vil forsterke problemet med å finne tilstrekkelig mange som ønsker å arbeide politisk i lokalmiljøene, skriver de i komiteens merknader.

Les mer her: Lovforslag om å tillate stryking av listekandidater

 

 

Snakk om å sette saken på hodet!

Hensynet til politikerne veier altså tyngre enn hensynet til velgerne.

Ikke nok med at partiene allerede har bukten og begge endene, men selv en ørliten mulighet til å påvirke personvalget til kommunestyret blir altså feil.

Menneskelig kan man forstå at folk kvier seg til å stille til valg hvis de risikerer ikke å bli valgt.

Men viktigere er at det ikke er noen menneskerett å få tillit til å representere andre. Man skal gjøre seg fortjent til det. 

Og som flertallet sier: «Flertallet vil peke på at saklige tilbakemeldinger fra velgere til partienes kandidater, både positive og negative, er en nødvendig og legitim del av demokratiutøvelsen».

Da saken kom oppi Stortinget, var det 53 for og 48 imot å gi velgerne rett til å stryke. 

Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og tre av fire i Venstre stemte for - mens hele Arbeiderpartiet, KrF, Senterpartiet og SV var mot å la velgerne stryke politikere de ikke ønsker inn i kommunestyret.

Hensynet til politikerne er altså viktigere enn hensynet til velgerne.

Hva mener du? Bør det være mulig å både gi pluss og minus til politikere, eller bør det kun være mulig å gi pluss?

Fantastisk tale av Mark Zuckerberg

 

 

Facebook-gründer Mark Zuckerberg mener vi kan stanse klimaforandringene og helbrede alle sykdommer.

- Hvis jeg kommer gjennom denne talen i dag, er det den første gangen jeg faktisk fullfører noe på Harvard, sa Facebook-sjefen i starten av talen til avgangselevene.

Det ble en inspirerende og personlig tale - ikke bare om meningen med livet, men om hvor viktig det er å skape en verden hvor alle føler at de har en betydning.

Mark Zuckerberg deler talen på Facebook, og har foreløpig over 2.700 kommentarer på siden sin.

- For å bringe samfunnet fremover, har vi en generasjonsutfordring: Ikke bare å skape nye jobber, men å skape en fornyet følelse av mening, sa Zuckerberg.

Les talen her: Avslutningstalen ved Harvard 2017

Zuckerberg startet Facebook mens han gikk på Harvard, og fullførte aldri studiet.

Han ble besatt av tanken på å koble sammen hele verden, og så seg aldri tilbake.

Men nå har han fått sitt Harvard-vitnemål - tradisjonen tro avbildet sammen med sine foreldre Karen og Edward Zuckerberg.

I disse dager sitter rundt 60.000 norske ungdommer bøyd over de siste eksamenene ved videregående skole i Norge.

Omlag 25.000 er i ferd med å fullføre høyere utdannelse. 

De har til felles at de må finne en vei for livet sitt, i et fremtidig arbeidsliv preget av roboter og automatisering.

Facebook-sjefen har en klar melding til alle disse:

- I dag vil jeg snakke om tre måter å lage en verden hvor alle har en følelse av å bety noe: ved å starte på store betydningsfulle prosjekter sammen, ved å redefinere likhet så alle har frihet til å søke en mening, og ved å bygge et globalt samfunn.

Zuckerberg håper på store fremskritt og er tilhenger av omdiskuterte ideer:

  • Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten?
  • Hva med å helbrede alle sykdommer ved dele helsedata og gener?
  • Hva med å modernisere demokratiet så alle kan stemme online?
  • Eller personalisert utdannelse så alle kan lære?

Zuckerberg mener at vi har et samfunn som belønner de som lykkes alt for mye, mens vi gjør for lite for å hjelpe folk til å satse på nye ideer.

- Vi bør utforske ideer som borgerlønn for å gi alle en mulighet til å forsøke nye ting, sier han, og foreslår også rimelige barnehager og helsetjenester for alle.

Borgerlønn er kontroversielt også i Norge, mens rimelige barnehager og helsetjenester for alle går rett inn i den politiske debatten i USA.

 

 

Zuckerberg forteller at han ikke ante hvor stort Facebook skulle bli da han startet. Hans enkle idé var å koble sammen folk.

Da han startet Facebook, antok han at datidens store IT-giganter ville koble sammen hele verden. Men da ingen av dem gjorde det, så bare fortsatte han å bygge opp Facebook.

Og det var et kjernepoeng i talen: Gode ideer kommer ikke som et lyn, de utvikles over tid.

Man må altså kaste seg ut i det ukjente: - Hvis jeg hadde forstått alt om  hvordan man kobler folk sammen før jeg begynte, ville jeg aldri startet Facebook, fortalte han.

Facebook-sjefen mener at den store økonomiske ulikheten vi har i dag, rammer alle. 

- Det er noe galt med systemet når jeg kan dra herfra og tjene milliarder av dollar på ti år, mens millioner av studenter ikke har råd til å betale deres lån eller starte en business.

Blant publikum på Harvard finnes mange velstående foreldre: - Å gi alle frihet til å kunne finne meningen er ikke gratis. Folk som meg bør betale for det. Mange av dere gjør det bra, og dere burde også betale, er den klare meldingen fra Zuckerberg.

- Vi forstår at de de største mulighetene nå er globale - vi kan bli generasjonen som utrydder fattigdom, som helbreder sykdommer. Vi forstår at de største utfordringene trenger globale svar også - ingen land kan bekjempe klimaforandring alene eller forhindre pandemier. Utvikling krever at vi kommer sammen, ikke bare som borgere og land, men også som et globalt fellesskap, sa Mark Zuckerberg.

 

 

- Dette er kampen om vår tid. Kreftene for frihet, åpenhet og globalt fellesskap mot krefter for autoritære strømninger, isolering og nasjonalisme. Krefter for flyt av kunnskap, handel og immigrasjon mot dem som vil forsinke dem. Dette er ikke en kamp mellom nasjoner, men idéer. Det er folk i hvert land som er for globalisering, og det er bra folk som er imot.

- Nå er det deres tur til å gjøre store ting. Jeg vet at mange av dere tenker at dere ikke vet hvordan man bygge en stor demning eller involvere en million mennesker i noe. Men la meg fortelle en hemmelighet: Ingen gjør det når de begynner. Ideer kommer ikke ferdig utviklet. De blir bare klare når du begynner å jobbe med dem. Du må bare begynne!

Hva mener du om Facebook-sjefens tale? Er det noe å plukke opp her, eller er det lett for ham å si?

Ondskap det er umulig å forstå

The Suns forside oppsummerer hva de fleste av oss tenker. Terrorangrepet i Manchester er ren ondskap.

Nok en gang rammes uskyldige av terror utført av en person som burde vært takknemlig overfor landet han bor i.

Den antatte gjerningsmannen, 22-årige Salman Abedi, er født i Storbritannia av foreldre som flyktet fra Gaddafi-regimet i Libya.

Familien flyktet fra et brutalt islamsk regime, og fikk asyl og beskyttelse i demokratiske og humanistiske Storbritannia.

Abedi ble født i 1994 og oppvokst i Manchester, som den yngste av fire barn. 

Familien bor i et teglsteinhus i Elsmore Road i Manchester, ifølge Daily Telegraph.

Abedi går på skole og studerer økonomi ved Salford University, før han dropper ut og begynner å reise på turer til Libya.

Den siste perioden har han vist tegn til religiøs radikalisme, blant annet ved å gå gatelangs og rope islamske bønner.

Ifølge Daily Telegraph vokste Salman Abedi opp i denne gaten i Manchester. I de siste årene var han aktiv i en lokal moské som tidligere har vært anklaget for å samle inn penger til jihadister. (Foto: Google Street View).

Etter 22 år i Storbritannia blinker han seg altså ut små barn som passende ofre for sin selvmordsbombe.

Ondskapen er umulig å forstå:

  • Mange terrorister har tilsvarende oppvekst som Salman Abedi.
  • Men flyktninger flest er hverken kriminelle eller terrorister.

Terrorangrepet lar seg hverken forklare eller forstå med dårlig integrering eller religiøs tro - rett og slett fordi det bare er noen ytterst få personer som er villig til å gå over barnelik i sin fanatisme.

IS har påtatt seg ansvaret for massedrapene i Manchester, og hensikten er å spre frykt. Men organisasjonen ønsker også å skape splittelser mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerne. Polarisering og fremmedfrykt er akkurat hva IS ønsker.

 

 

Midt i ondskapen må vi holde fast på at gjerningsmennene er ekstreme tilfeller.

Normale mennesker bomber ikke uskyldige barn fordi de er misfornøyde med sin egen sosiale og økonomiske situasjon. 

Historier fra hele Europa - også Norge - viser hvordan unge menn blir tiltrukket av radikale miljøer og reiser til eksempelvis Syria for å delta i krigshandlinger.

Se denne saken hos NRK: Dette var den norske jihadisten

Fremmedkrigerne blir brutalisert, og mister sine vanlige moralske sperrer. Noen blir radikalisert i moskeer.

De største terroraksjonene de siste årene har det til felles at gjerningsmennene har bakgrunn fra land i Nord-Afrika.

I Nice drepte fransk-tunisieren Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (31) 86 mennesker, blant dem mange barn, med lastebil.

Skytingen på rockeklubben Bataclan var en IS-aksjon, utført av flere terrorister som bodde og var oppvokst utenfor Brussel, med bakgrunn fra Algerie.

Disse tre terroristene har lignende bakgrunn fra Nord-Afrika: Salman Abedi (Manchester) har familiebakgrunn fra Libya, Salah Abdeslam (Bataclan,Paris) er født i Frankrike av foreldre fra Algerie, mens Mohamed Lahougaiej Bouhlel (Nice) kom til Frankrike fra Tunisia.

Daily Telegraph forteller at Salman Abedi nylig kom tilbake fra Libya, og var aktiv i en lokal moske i Manchester som tidligere har blitt anklaget for å samle inn penger til jihadister.

Les saken: Salman Abedi navngitt som Manchester selvsmordsbomber - her er hva vi vet om ham

Abedi følger altså et kjent mønster, men ingen har noen god forklaring på hvorfor noen svært få blir brutale drapsmenn.

At de har flyktningebakgrunn, er økonomisk mistilpassede eller svært religiøse holder ikke som forklaring så lenge det bare er noen ganske få som blir terrorister.

Ondskapen er rett og slett umulig å forstå.

Hva mener du? Kan du forstå eller forklare hvorfor noen velger å bli terrorister og drepe små barn med kaldt blod?

Sykelønnen er til å bli syk av

AUF-leder Mani Husseini mener det er oppgulp når høyresidens ungdomsorganisasjoner vil gjøre noe med sykelønnen. I år vil den koste Folketrygden over 40 milliarder kroner. (Foto: AUF/Statsbudsjettet).


Norge taper 20 milliarder kroner i året på at det ikke koster arbeidstakerne fem øre å være hjemme med sykemelding. 

Norge ligger på topp i sykelønn, og det er ikke forbausende at vi også har verdens høyeste sykefravær.

Hadde vi vært like «friske» som svenskene, ville Norge spart rundt 20 milliarder kroner i året.

Folk flest ser sammenhengen, men Stortinget har ikke evnet å gjøre noe med det.

Derfor er det oppløftende at seks politiske ungdomsorganisasjoner tør å ta tyren ved hornene.

- Hundre prosents sykelønn har gitt oss dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Om vi hadde hatt sykefravær på svensk nivå ville vi hatt 20 milliarder mer til disposisjon i året, sier Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til Nettavisen.

Les saken: Unge Høyre: - Derfor må sykelønnen kuttes

AUF-leder Mani Hussaini slår tilbake: - Dette er gammelt oppgulp fra ungdomspartiene på høyresiden, og det er helt feil medisin for å sikre en sterk velferdsstat også i fremtiden, sier han til Nettavisen.

 

 

AUF-lederen er skuffende lite konstruktiv. I en velferdsstat med mange uløste oppgaver er det viktig å ha kontroll med kostnadene, og da er det verdt å vurdere et forslag om å kutte sykelønnen til eksempelvis 80 prosent av full lønn. Det ville spart staten for 7,2 milliarder kroner i året.



Norge har et sykefravær på 6,4 prosent. Det betyr at folk i snitt er borte fra jobben hver 15. dag.

Det legemeldte sykefraværet er ganske flatt, mens det egenmeldte øker. Og kvinner har vedvarende høyere sykefravær enn menn - både egenmeldt og med legeattest.

NAVs statistikk gjelder bare legemeldt sykefravær. Det egenmeldte kommer i tillegg. (Kilde. NAV).

De fleste norske arbeidstakere får 100 % av lønnen når de er syke, mens andre ytelser (uføretrygd, ledighetstrygd) har lavere utbetaling.

Statistikken fra NAV viser at den norske staten betalte for 7,4 millioner sykefraværsdager i fjerde kvartal i 2016.

Kostnadene for bedriftene kommer i tillegg. De første 16 dagene betaler bedriftene, så overtar NAV. Men NAV betaler ikke mer enn tilsvarende en årslønn på 562.000 kroner (6G).

I svært mange bedrifter har de ansatte forhandlet seg frem til full lønn ved sykefravær, og da betaler bedriften resten.

Det siste er viktig fordi regningen for samfunnet er vesentlig høyere enn det NAV betaler, sier denne sykelønnskalkulatoren:

  • En ansatt med 600.000 i årslønn koster bedriften 4.542 kroner per fraværsdag den første perioden.
  • Når NAV overtar en del av regningen etter 16 dager, synker bedriftens kostnad til 1.514 kroner.
  • Med 800.000 i årslønn, er summene henholdsvis 6.056 kroner og 2.019 kroner.

Hver eneste dag er en av ti ansatte i kommunal sektor borte fra jobb, og fraværet har økt etter 15 års mislykket innsats for å få det ned.

Bare sykefraværet i kommunal sektor koster samfunnet 22 milliarder kroner i året.

Ifølge statsbudsjettet vil Folketrygden i år ha sykepengekostnader på 41,1 milliarder kroner, og da kommer altså bedriftene kostnader i tillegg.



 

Dette er ekstremt høye tall.

Norge har åpenbart et fravær som ikke kun er medisinsk begrunnet, og det er nærliggende å tro at fraværet vil gå ned hvis det også koster arbeidstakerne noe å være borte fra jobb.

AUF-lederen mener at det er oppgulp å ta det opp.

Mulig det, men så er den vanvittige sykelønnen også til å bli syk av.

Hva mener du? Er det rimelig med full lønn ved sykdom, eller er det rettferdig med et kutt til eksempelvis 90 prosent når du er borte fra jobb?

Skattelette til de lateste syklistene

Den manuelle sykkelen på bildet får full moms, mens Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talspersoner Une og Rasmus Hansson går til valg på momsfritak for elsykler (Foto: Guri Barka Martins).

Miljøpartiet De Grønne vil bruke 160 millioner kroner i året på skattelette for de som kjøper dyre elsykler.

For å ta rosen først: Vedtaket om momsfritak på elsykler er mye bedre enn partiets opplegg i Oslo, der kommunen betaler inntil 5.000 kroner til noen få utvalgte. Skattesatser bør være like for alle.

Så risen: Hvorfor vil Miljøpartiet De Grønne vil bruke 200 millioner kroner i året på å støtte de velstående og late, og indirekte straffe dem som kjøper vanlige sykler eller joggesko - og som tar det beste miljøvalget?

Les saken: MDG går for nasjonalt momsfritak for elsykler

Miljøpartiet De Grønne vil gi elsykkelen til høyre 5.000 kroner i avgiftslette, mens folk som kjøper tradisjonelle og miljøvennlige sykler ikke får fem øre. (Foto: XXL.no).

- Det blir jo å sette det veldig på spissen. De aller fleste i Norge har tilgang til en sykkel eller tilgang til sko. Det er ikke så mange som har fått øyene opp for hvor effektiv elsykkelen kan være som transportmiddel. Det er en mellomting mellom et motorisert kjøretøy og en sykkel, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg.

Hun står bak ordningen i Oslo, der kommunen ga inntil 5.000 kroner i støtte til de første som søkte. En ordning som ga støtte til millionærer, redaktører og direktører - og ikke fem øre til dem som kom for sent.

Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg kom til fjorårets landsmøte på manuell sykkel. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).

Jeg har tidligere vært kritisk til Oslo-prosjektet, fordi det er ren bingo hvem som får kommunal støtte og hvem som ikke får det.

Og for å imøtegå kritikken bestemte kommunen seg for å bruke 300.000 kroner på å la en elsykkel-entusiast evaluere ordningen.

Les bloggene:

Ute og el-sykler på Oslos regning

Kaster millioner etter elsyklister

Når forskning blir brukt politisk

Oslo kommunes mange uløste oppgaver har vært begrunnelsen for at det rødgrønne byrådet har innført eiendomsskatt, og da blir det blir feil å ta kommunale millioner fra formål der de trengs og bruke pengene på tilfeldig miljøsymbolikk. Oslo kommune har ikke økonomi til å støtte folk som har råd til å kjøpe elsykler til 20-30.000 kroner.

Nå foreslår Miljøpartiet De Grønne inn for en statlig ordning som gjelder alle. Det er mer rettferdig. Vedtaket på landsmøtet er i praksis en grønn skattelette for alle som kjøper elsykkel. 

 

 

(Som kuriosa kan det nevnes at landsmøtet også behandlet et forslag om å gi økt vrakpant til bileiere som forplikter seg til å kjøpe elsykkel.)

Elsykler er vel og bra. Helsemessig kan det godt være at syklene treffer en gruppe som ellers ikke trimmer.

Men helseeffekten kan ikke brukes som argument for elsykkel-støtte. For da bør også joggesko, vanlige sykler og medlemskap på helsesentre være momsfrie.

Setter vi helse til side, blir spørsmålet om det er riktig å bruke 160 millioner kroner i året på å støtte de anslagsvis 40.000 som kjøper elsykkel i år.

Hvis vi setter en snittpris på 20.000 kroner, innebærer det et årlig salg på 800 millioner kroner. Momsfritaket er en femtedel, altså 160 millioner kroner fra staten og rett i lomma på elsykkelbutikkene/elsykkelkjøperne.

I motsetning til elbiler er ikke dette en kompensasjon for å ta belastningen med en bil som er dyrere enn tilsvarende utslippsbiler. Elsyklistene har en åpenbar fordel av å kunne trå med motor, og er villig til å betale for den fordelen uten skattelette. Ifølge presseoppslag blir salget doblet fra år til år.

Problemet med å lage lave momssatser på ting politikerne liker, er at de gjør merverdiavgiften komplisert. Det vet alle som har kjøpt mat på en kafe og får spørsmålet om de skal spise maten inne eller ta den med.

Politikerne har begynt å gradere merverdiavgiften etter hva de liker og ikke liker. Sist fikk aviser nullmoms også elektronisk, og nå står altså elsykler for tur, hvis Miljøpartiet De Grønne får igjennom forslaget sitt.

Et bedre forslag er å gjøre det mer attraktivt å bruke miljøvennlig transport til og fra jobb.

  • I dag er skattereglene slik at bare folk som bor over 30 kilometer fra arbeidsplassen, får skattefradrag.
  • Mens de som bosetter seg nærmere - og mer miljøvennlig - ikke får fem øre i skattefradrag.

Dersom man fjerner bunnfradraget på 22.000 kroner og gir alle fradrag, vil det belønne folk som bosetter seg nær arbeidsplassen og går eller sykler til jobben - uansett om de  bruker føttene eller en elektrisk motor på sykkelen.

Det må være bedre enn en skattelette øremerket for de lateste syklistene.

 Hva mener du? Er du enig i at staten bør bruke 160 millioner kroner i året på å støtte elsyklister?

Mer til bøndene betyr dyrere mat

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum vil gi mer til bøndene - og dermed gi folk flest dyrere mat, høyere skatt, eller bruke flere oljemillioner. (Foto: Senterpartiet).

 

Bøndene bryter jordbruksforhandlingene, og gambler på Stortinget i et valgår. Vi får håpe at Stortinget ikke lar seg presse til å gi folk flest dyrere mat og høyere skatt.

Jordbruket har hatt eventyrlige oppgjør de siste årene, men mye vil ha mer.

I år krever de 1,4 milliarder kroner.

Det fikk de ikke av staten, så nå satser bøndene alt på at Stortinget ikke tør å stå i mot, men gir etter og legger mer penger på bordet.

Hvis Stortinget gir etter betyr det enden dyrere mat, enda høyere oljepengebruk eller mer skatt for folk flest.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes sier at «regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket», mens Småbrukarlaget mener at «jordbruket har utvist stor forhandlingsvilje».

Det er vanskelig å si noe fra utsiden om forhandlingsviljen, men de opprinnelige kravene var helt hinsides.

Etter bruddet er meldingen klar i bøndenes egen avis, Nationen - nå vil de at Stortinget skal bevilge enda mer til bøndene.

Les Nett på sak: Bøndene klager uten noen grunn

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Fra 2014 til 2018 ligger bøndene an til en inntektsvekst på 20,8 prosent - nøyaktig dobbelt så mye som folk flest har fått i lønnsvekst.

Likevel tar de altså brudd, og dermed går statens tilbud på 410 millioner kroner til Stortinget.

Færre bønder er kompensert med at hver går er blitt større. De grønne strekene til høyre viser at bøndene dominerer i de fylkene hvor Senterpartiet er størst - som Hedmark og Oppland. I andre fylker betyr bøndene og deres stemmer lite. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Nå blir det altså opp til Stortinget om statens tilbud på 410 millioner kroner blir stående.

Tradisjonelt har Stortinget backet regjeringen og staten og vedtatt tilbudet i år med brudd for ikke å ødelegge systemet med forhandlinger.

Men i år kommer Senterpartiet til å utnytte situasjonen politisk, og forsøke å friste Venstre og Kristelig folkeparti med på et overbud.

Arbeiderpartiets talsperson Knut Storberget innser at Stortinget normalt vedtar statens forslag, men tar forbehold om at «vi vanskelig kan la oss styre av en regjering som utgår fra ytre høyre», og at tilbudet ligger i nedre sjikt.

Det spørs om velgerne tror på retorikken om at Jan Georg Dahle er en ekstremist på ytre høyre, selv om det sikkert er et populært ordvalg i Storbergets hjemfylke Hedmark. Arbeiderpartiet sliter med Senterpartiets fremgang og har nok lyst å ta i litt.

Venstre, Kristelig folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker mer til bøndene.

I debatten vil de «glemme» at bøndene har fått flere gulloppgjør under denne regjeringen, og de kommer heller ikke til å snakke så mye om hvem som skal ta regningen for et eventuelt overbud.

Det er også lett å overdrive hva bøndene betyr i stortingsvalget. Nå er det under 50.000 sysselsatte i landbruket - det er færre stemmer enn ett eneste årskull. 

For partiene er det viktigste å vinne årets 18-åringer enn stemmene til bøndene (som trolig allerede i høy grad har bestemt seg for å stemme Senterpartiet).

Økonomisk er det viktig at Norge ikke fortsetter å gjennomsubsidiere jordbruket. Tall fra OECD viser eksempelvis at Norge ligger helt på topp i direkte subsidier og importvern - og det betyr dyrere mat og høyere skatt for resten av befolkningen.

Utviklingen går riktig vei: Fra 1960 til i dag har antallet gårdsbruk sunket fra 200.000 til rundt 40.000, men samtidig har arealet per jordbruksbedrift økt fra 50 til 235 dekar.

Vi trenger altså færre bønder for å produsere like mye mat på like store områder.

Landbruksmininster Jan Georg Dahle har allerede tilbudt bøndene en høyere ramme enn de fikk i fjor.

Høyre og Fremskrittspartiet vil stemme for statens forslag, og Høyres Gunnar Gundersen mener det er urimelig av bøndene å kreve 9 prosents inntektsvekst når resten av samfunnet får rundt 3 prosent, og statens siste tilbud er rundt 4,5 prosent.

Når debatten kommer opp i Stortinget, kan det være greit å huske følgende:

  • De samme partiene som klager over høy oljepengebruk, vil nå bruke enda flere millioner.
  • Hvis bøndene skal ha mer, vil andre få mindre - som barnehager, sykehus eller skoler.
  • Kostnadene betyr enten dyrere mat eller behov for høyere skatt - eller begge deler.

Men aller viktigst å huske er at bøndene har hatt solid inntektsvekst de siste årene - og at de allerede har fått et tilbud på 410 millioner kroner (mot fjorårets ramme på 350 millioner).

Hva mener du? Bør Stortinget bevilge enda mer til bøndene enn statens tilbud, eller bør de si at nok er nok?

Tjener grovt på boligbygging

Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på et boligprosjekt med enorm gevinst i det brennhete boligmarkedet i Oslo. (Foto: Arbeiderpartiet).


Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner..

Egentlig bør vi være glad for at Arbeiderpartiet ledes av en mann som investerer private penger i eiendom.

Det gir åpenbart innsikt å være med på et prosjekt som kan gi investorene 250-300 millioner kroner i gevinst på å bygge og selge boliger i Oslos brennhete boligmarked.

Men sånn ser ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes det. Rødt-lederen kritiserer prosjektet i Dagbladet, og mener det er et paradoks at «mange av Arbeiderpartiets velgere taper på at det ikke fins noen boligpolitikk i landet, mens partilederen tjener på det».

Les saken: Ap-Støre og Rimi-Hagen investerer i samme boligprosjekt

Grenselunden er utsolgt, og består av 149 leiligheter. (Foto: bo i byen/Grenselunden).

Rødt-lederen snur saken på hodet, og overser det åpenbare:

  • Høye boligpriser skyldes høyere etterspørsel enn nybygging.
  • Flere boliger er løsningen, ikke problemet. 

Følgelig er det bra at Jonas Gahr Støre investerer private penger i boligbygging, og det er heller ikke noe problem at Høyre-sympatisør og milliardær Stein Erik Hagen investerer i samme prosjekt.

Grenselunden består av tre blokker med totalt 149 nye leiligheter, og er utsolgt.

Fyrstikkalléen 17 består av 39 leiligheter, og er utsolgt. (Foto: Bo i byen - Fyrstikkalléen 17).

Naboprosjektet Fyrstikkalleen 17 på 39 leiligheter ble også utsolgt på noen få dager.

Leilighetene varierer fra ett til fem rom, men de fleste ser ut til å ligge på 60-70 kvadratmeter.

I Grenselunden varierer prisene fra 3,3 til 7,2 millioner kroner, eller rundt 80.000 kroner per kvadratmeter.

Hvor mye penger investorene tjener, gjenstår å se når prosjektet er ferdig bygget og overlevert om ett år.

Hvis vi anslår at snittleiligheten er på 65 kvadratmeter og koster 5,2 millioner kroner, så er det snakk om boligsalg for rundt 980 millioner kroner.

Innsidere i boligmarkedet anslår at byggeprisen er rundt 35.000 kroner per kvadratmeter. På toppen kommer byggherrekostnader (arkitekt, finansering, markedsføring, advokater) på rundt 7.000 kroner per kvadratmeter og tomtekostnad på rundt 15.000 per kvadratmeter.

Regnestykket er meget lønnsomt:

  • Salgspris på leilighetene: 980 mill. kroner
  • Byggepris på leilighetene: 700 mill. kroner
  • Gevinst på leilighetene: 280 millioner kroner

Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

 

 

Ap-lederens nærmeste familie tjener rundt en tredjedel gjennom familieselskapet Femstø AS.

I Fyrstikkalléen 17 Invest AS har Jonas Gahr Støres familie 9,9 prosent gjennom tre familieselskaper.

De andre store eierne er Rimi-Hagen, Håg-gründer Torgeir Mjør Grimsrud og boligentreprenør Erik Bøhler.

I Ensjøåsen Invest KS er de samme eierne inne, og der har Jonas Gahr Støres familie 8,9 prosent eierandel.

I Arbeiderpartiets nye partiprogram heter det at et sted å bo til overkommelig pris er avgjørende for å leve et selvstendig og godt liv.

Arbeiderpartiet ønsker å stimulere til bolligbygging som gir folk et egnet sted å bo for en overkommelig pris. (Kilde: Arbeiderpartiets partiprogram).

At Arbeiderpartiets leder invester millionbeløp i eiendom, er bra. Også på venstresiden er det nyttig at ledende politikere forstår at privat fortjeneste er nyttig for å stimulere til investeringer. 

For boligkjøperne er det kanskje ikke like gledelig å se at leiligheten de må betale 5,2 millioner kroner for, har en kostpris for utbyggerne på 3,7 millioner kroner. 

Men slik er kapitalismen og slik er kapitalister.

Hva mener du? Er du enig i at det er bra at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tjener grovt på boligbygging?

Million-etterlønn og skattelettelse

LO-leder Gerd Kristiansen får fire millioner kroner i etterlønn uten noen klare arbeidsoppgaver. (Foto: Trond Isaksen).

 

Fire avtroppende LO-ledere får nær 20 millioner av kroner i gullkantete etterlønnsavtaler.

LOs avtroppende leder Gerd Kristiansen er bare 61 år, men får full lønn frem til hun fyller 65 år den 1. august 2020.

«Det er altså ikke bare et fradrag som sikrer organisering, men som også bidrar til økonomiske særfordeler for enkeltpersoner og ledere, betalt med skattelette fra statskassen.»

Med 1,2 millioner kroner i årslønn tjener Gerd Kristiansen rundt fire millioner kroner på etterlønnsavtalen.

Hva hun skal gjøre for pengene, fremstilles uklart: - Avtalen er med arbeidsplikt. Jeg skal blant annet være styreleder i Norsk Folkehjelp, sier Kristiansen til Dagens Næringsliv.

Les saken: Går av som LO-leder - men beholder lønnen

Ordningen ble innført under daværende LO-leder Tor Aspengren i 1969, og etter den gang har en rekke LO-ledere kunne mottatt gullkantet etterlønn:

Både Roar Flåthen, Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla hadde full lønn i årevis etter at de sluttet som LO-leder.

Når Gerd Kristiansen går av med pensjon, vil de fire siste LO-lederne totalt ha mottatt rundt 15 år med full lønn etter at de gikk av. Basert på dagens lønn innebærer det en kostnad på 15-20 millioner kroner for Landsorganisasjonen.

  • Yngve Hågensen
  • Gerd-Liv Valla
  • Roar Flåthen

Alle disse har fått full lederlønn som konsulenter. Hva de konkret gjorde, fremstilles noe ulikt i Dagens Næringsliv.

- Jeg møtte hver dag, sier Yngve Hågensen.

- Ja, jeg har arbeidet. Det har blant annet vært en del styreverv, sier Roar Flåthen.

Og Gerd-Liv Valla hadde en rådgiverstilling i seks år etter at hun valgte å gå av i mars 2007 etter den såkalte Valla-saken, der et uavhengig granskningsutvalg konkluderte med at hun hadde trakassert en nær medarbeider.

  • Gerd-Liv Vallas etterlønn ble den gang beregnet til rundt syv millioner kroner.
  • Roar Flåthen fikk snaut to år med etterlønn, rundt 2,5 millioner kroner.
  • Yngve Hågensen sluttet som LO-ledere da han var 62 år, og hadde rett på noe tilsvarende.

Totalt er det altså snakk om rundt 16 millioner kroner i inntekter for de fire avgåtte LO-lederne.

For Landsorganisasjonen er kostnaden vesentlig høyere på grunn av sosiale avgifter og annen overhead, så det er ikke urealistisk at totalkostnaden ligger på 20-25 millioner kroner.

Siden kontingenten er LOs viktigste inntektskilde, så bidrar statskassen og skatteletten til å betale den gyldne ordningen.

 

 

LO-lederne har også en svært god ytelsesbasert pensjonsavtale på 66 prosent av full lønn, som trer i kraft fra de fyller 65 år.

LOs ferske årsberetning viser at åtte ledere har lønninger på en million kroner og oppover.

Kilde: LOs årsberetning for 2016.

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar har et poeng, når han skriver: - Det fine med gullkortet i LO, er at vi fremover, fra LOs side, trolig ikke vil få høre så mye om fallskjermer og etterlønn.

Mon det. Kanskje vi ikke får høre så mye klaging på skatteletter heller?

Et interessant poeng er nemlig at LO-ledernes lønn, gullkantede etterlønn og gode pensjonsavtaler i prakis betales av medlemmenes kontingent, som er LOs hovedinntektskilde.

Men heller ikke det trenger å være et problem, for der har Arbeiderpartiet nylig vedtatt at den regningen skal staten ta.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok nemlig å ville doble fagforeningsfradraget til 7.700 kroner.

Les Nett på sak: Skattegave til sine egne venner

Staten skal altså ta mer av regningen for at LO-kontingenten kan være høy ved å gi LO-medlemmene store skattefradrag for kontingenten.

Det er snakk om store penger. Fra 2013 til 2016 har LO økt kontingentinntektene fra 407 til 433 millioner kroner. 

Samtidig finansierer LO-medlemmenes kontingent millioner i etterlønn til avgåtte LO-ledere som venter på pensjon.

Det er altså ikke bare et fradrag som sikrer organisering, men som også bidrar til økonomiske særfordeler for enkeltpersoner og ledere, betalt med skattelette fra statskassen.

Også forrige gang de rødgrønne hadde regjeringsmakt (fra 2005 til 2913), doblet de skattefradragene til sine egne støttespillere.


Ikke rart at fagbevegelsen bevilger 18 millioner kroner til de rødgrønnes valgkamp.

Vinner Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre valget, blir det enda større skattefradrag for fagorganiserte - og dermed mer penger i kassen til LO.

Hva mener du? Er disse gjensidige fordelene helt ok, eller synes du det er moralsk tvilsomt?

Også syklister må vise hensyn

Denne syklisten lå midt på E 18 foran en buss, og irriterte mange av passasjerene ved å vise fingeren.

 

Syklister er utsatt i trafikken, og det hjelper ikke at noen opptrer svært provoserende.

Denne våren har det vært flere opphetede diskusjoner mellom syklister og andre trafikanter i norske medier.

Les Marius Steen: Oslo blir aldri en sykkelby i verdensklasse

Les Knut Olav Åmås: Tåpene i trafikken

Les også: Her ligger syklisten og sperrer bussen og nekter å slippe forbi

Åmås, som er direktør for Fritt Ord, tar bladet fra munnen, og tar et oppgjør med både bilbøller og sykkelsjåvinister - eller «de freidige, frekke, egoistiske, aggressive og dømmekraftsvake syklistene og bilistene...».

Det er sikkert flere som kjenner seg igjen, og som - hvis de skal være helt ærlige - tilhører begge gruppene fra tid til annen.

Den ene dagen sykler vi på rødt lyst og overser glatt trafikkreglene - den andre dagen sitter vi i kø, og irriterer oss over syklister som ikke kan holde seg på sykkelstien, men som insisterer på å sykle i trafikken.

Problemet er at begge deler er farlig - for syklisten.

 

 

En undersøke fra Trygg Trafikk i fjor tyder på at konfliktnivået på norske veier er farlig høyt

En undersøkelse for Nasjonalt Traumeregister viser at syklister er mye mer utsatt for skader enn andre i trafikken, og tall fra Helsedirektoratet viser at vei, fortau og gang- og sykkelveier er åsted for nesten hver femte personskade her i landet.

Syklister er svært overrepresentert i veitrafikkulykker. (Kilde: Helsedirektoratet).

I forhold til trafikkmengden er syklister utsatt for skader og dødsfall i trafikken.

Snitt de siste fem årene er 27 drepte fotgjengere og syklister i året, og 173 hardt skadde.

Litt under halvparten av dem er syklister, og de vanligste ulykkesårsakene er kryssende kjøreretning og møteulykker.

Ser vi på statistikken, er den mest åpenbare løsningen å skille syklister og bilister - og bygge sammenhengende sykkelveier med færrest mulig kryss og møtesituasjoner. Veimyndighetene har også et ansvar og kan bruke «Sykling forbudt»-skiltet der det finnes sykkelveier, og syklistene hindrer kollektivtransport og annen trafikk. 

Veitrafikkloven sier tydelig at alle skal opptre hensynsfullt og ikke hindre andre i trafikken. (Kilde: Lovdata.no).

Et absolutt skille mellom sykkel og bil er en langsiktig målsetning, og det er lenge til vi er der. I mellomtiden må syklister og bilister ta hensyn til hverandre, 

Statistikken viser at syklister er mer skadeutsatt, men også at de ofte har skylden for ulykkene selv.

Syklister har rett til å bruke veibanen, men det er både dumt og farlig å være unødvendig provoserende og egoistisk overfor andre trafikanter som også skal hjem eller på jobb.

Hva mener du? Opplever du at det er hissige konflikter mellom syklister og bilister i trafikken, eller er det overdrevet?

Bøndene klager uten noen grunn

 

Landbruksminister Jan Georg Dale første tilbud er mer enn bøndene fikk etter lange forhandlinger i fjor. (Foto: Landbruksdepartementet).

 

Staten tilbyr de norske bøndene et nytt gullår. Moralen er at utpressing virker i et valgår.

Truslene om å kjøre traktorer til byen i protest gjør inntrykk i et valgår.

Annerledes er det vanskelig å tolke at bøndene etter tre år med gode økonomiske oppgjør når tilbys enda et gulloppgjør.

- Inntektsveksten i jordbruket har de siste tre årene vært dobbelt så høy som for andre grupper, vedgår statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Likevel legger han og staten nye 410 millioner kroner på bordet, noe som «gir grunnlag for minst samme inntektsøkning som andre grupper fra 2017 til 2018».

Det betyr dyrere mat og en regning for alle andre over skatteseddelen.

 

 

Så da er vel bøndene fornøyd?

Ikke akkurat: - Det provoserer meg, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til Nationen, og han er slett ikke fornøyd med tilbudet på 410 millioner. kroner.

Mye vil ha mer, og utpressing lønner ser seg kanskje i et valgår.

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Statens første tilbud før forhandlingene starter er altså mer enn oppgjøret endte på i fjor.

Les bloggen: Bøndene krever nytt gulloppgjør

Les bloggen: Verdiene skapes i de store byene

Men bøndene har ingenting å klage over. Fra 2014 til 2018 ligger de an til å få en inntektsvekst på 20,8 prosent, mens folk flest får 10,4 prosent lønnsvekst i samme periode.

Bøndene har altså fått dobbelt så høy inntektsvekst som alle andre, men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere.

Bøndene har hatt en eventyrlig inntektsvekst under den sittende regjeringen. Men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere. (Kilde. Statens tilbud).

Grafikken viser hvordan bøndene har fått mer enn alle andre:

  • En lønnsmottaker som tjente 500.000 kroner i 2014, får 550.000 til neste år.
  • En bonde med samme inntekt i 2014, får 600.000 kroner til neste år.

De neste ukene skal partene forhandle om rammen og sammensettingen av den, og utfallet av forhandlingene vil blant annet si noe om hvordan matprisene vil utvikle seg.

Statens tilbud velter 150 millioner kroner over på matprisene, mens resten tas over statsbudsjettet. (Kilde. Statens tilbud).

Statens tilbud legger 150 millioner kroner av regningen på såkalte økte målpriser - altså høyere priser inn til slakterier og mellomledd før det blir varer i butikkene.

Norge har verdens høyeste matpriser, og verre blir det i 2018, selv om ikke bøndene får mer enn det staten har tilbudt. Så veldig mye penger er det dog ikke snakk om for folk flest.

 



 

 

 

 

 

 

 

Komisk frykt for større regioner

Kommunalminister Jan Tore Sanner (Høyre) vil ha større regioner, mens Helga Pedersen (Ap) tviholder på Finnmark og fylkets 76.000 innbyggere.

 

Finnmark har åpenbart for få innbyggere til å være en region, men likevel kjempes det innbitt for å beholde minifylket.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet tror det er en god sak å sette kommune- og regionreformen i revers hvis de skulle vinne valget.

Det ferskest eksempelet er planen om å slå sammen Finnmark og Troms til en region som nærmer seg andre regioner i størrelse.

Planen er å skape effektive regioner som kan få større oppgaver, men lokalt er det stor frykt.

SVs Kiristi Bergstø «er redd storregionen Troms/Finnmark flytter demokrati og avgjørelser bort fra fol»k, ifølge iFinnmark.

Arbeiderpartiets Helga Pedersen mener at «dette er sentralisering for sentraliseringens skyld», ifølge Nordlys.

Og Senterpartiets Sandra Borch har også gjort det til en kampsak å hindre sammenslåingen fordi lokaldemokratiet er imot.

De tre partiene vil altså beholde Finnmark som en egen region. I fullt alvor mener de altså at en «region» med 76.000 innbyggere skal gjøre samme oppgaver som normale regioner som er fire ganger så store.

Det som ofte glemmes i debatten er at det er staten som betaler regningen for ineffektive fylker og regioner.

I år overfører staten 161 milliarder kroner til fylker og kommuner, ifølge statsbudsjettet. I tillegg betaler staten 142 milliarder kroner til de regionale helseforetakene.

Over 300 milliarder kroner bevilges over statsbudsjettet til kommuner, fylker og regionale helseforetak. (Kilde: Statsbudsjettet 2017).


Lenge fikk små kommuner som nektet å slå seg sammen med andre ekstra penger fra staten, og Finnmark er det fylket i landet som år etter år får desidert mest overføringer per innbygger.

Hadde fylkene og kommunene levd på egne inntekter og skatter, kunne de med en viss rett insistert på å vite best selv. Men når alt hviler på statlige overføringer, blir det hult.

Allerede i 2002 slo Østlandsforskning fast at Finnmark fikk de høyeste overføringene per innbygger.

Nå øker fylket stadig sin gjeld, og ligger helt på topp i Norge målt i gjeld per innbygger.

Av 1,6 milliarder kroner i driftskostnader, stammer 1,2 milliarder kroner fra overføringer fra staten.

 

 

De borgerlige partiene på Stortinget er enige om at Finnmark og Troms bør slå seg sammen, og danne en region på rundt 240.000 innbyggere - altså omtrent på størrelse med Nordland, og litt mindre enn sammenslåtte Agder.

Fordelen med å få jevnere regioner er at de samme oppgavene må fordeles ut fra staten til alle regioner. 

Det er umulig hvis en av «regionene» har færre innbyggere enn en middels stor norsk by som Fredrikstad.

At SV og Senterpartiet står i revers, er forståelig. Men Arbeiderpartiet har tidligere programfestet at man kan gå inn for tvang i spesielle tilfeller, og da er det overraskende at de ikke bruker den sikkhetsventilen i spørsmålet om å slå sammen Troms og Finnmark.

Finnmark har i dag bare rundt 1,5 prosent av innbyggerne i Norge.

Det er greit å være for lokalt selvstyre, men argumentet blir dårligere når det uansett er staten som tar regningen. Og Arbeiderpartiet skal passe seg for å bli et reversparti som stanser åpenbart fornuftige endringer, noe som raskt blir lett komisk. 

Å tviholde på en region med kun 76.000 innbyggere virker ikke særlig fremtidsrettet. 

Hva mener du? Er det logisk at Finnmark fortsetter som en egen region, eller støtter du tanken om å slå fylke sammen med Troms?

Først i toget med krav han er mot

Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre gikk i et 1. mai-tog med paroler som er i strid med partiets politikk. (Foto: Arbeiderpartiet/Montasje).

 

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre gikk først i et tog med mange slagord han og partiet er uenige i.

LO i Oslo er strålende fornøyd med årets 1. mai-arrangement, der 9.200 gikk i tog bak mange paroler som er stikk i strid med Arbeiderpartiets politikk.

Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk først i toget som krever boikott av Israel, 6 timers dag og nei til EØS-avtalen.

Les saken: Støre ledet an i 1. mai-tog fullt av paroler Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak

Aftenposten har konfrontert statsministerkandidaten med slagordene i toget han selv gikk foran i.

For eksempel forslaget om seks timers arbeidsdag: - Nei, det mener ikke vi er en god regel, sier Jonas Gahr Støre, og legger til: - Noen kommer til å jobbe seks timer, men som virkemiddel for arbeid tror jeg ikke det er et godt forslag.

Både Gahr Støre, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes deltok på arrangementet på Youngstorget.

Allerede i underteksten i hovedparolen - Stopp velferdsprofitørene -  kommer de politiske motsetningene frem:

  • Rødt og SV vil forby at private aktører tjener penger på offentlig velferd, det de kaller «velferdsprofitører».
  • Arbeiderpartiets landsmøte stemte ned et slikt forslag, og aksepterer at eksempelvis private barnehager tjener penger.

- Mange av de parolene er jeg enig i, men ikke alle, sier Gahr Støre til Aftenposten, og viser til at folk bør gå bak de parolene de føler seg komfortable med.

Selv gikk han altså foran i toget, foran alle parolene, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes.

 

 

Det uheldige er hvis deltakelsen skaper tvil om Arbeiderpartiet og partilederen støtter alle parolene. En slik mulig uklarhet gjelder i mindre grad folk flest, som kan gå bak den parolen de støtter mest - uten å bli tatt til inntekt for alle de andre slagordene i toget.

For Arbeiderpartiet er det uansett problematisk at flere av hovedparolene strider mot partiets politikk. 

Partiet gikk nylig inn for konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, mens 1. mai-toget krever varig vern, og i begrunnelsen heter det at «vi trenger ingen konsekvensutredning»,

Les paroler og begrunnelser her: Hva vi krever og hva vi mener - 1. mai 2017

Blant de store sakene er krav om at Norge skal gå ut av EØS-avtalen, 6 timers arbeidsdag og boikott av Israel, og disse kravene er begrunnet på LOs hjemmesider.

- Vi går inn for en trinnvis reduksjon som tariffkrav, inntil 6 timers dag er nådd.

- Vårt mål er at EØS-avtalen erstattes med en handelsavtale som gir fortsatt markedsadgang for norske varer.

- Vi er imot økt økonomisk og militært samarbeid med Israel, samtidig som vi tar avstand fra jødehets.

Totalt var det 12 hovedparoler i årets 1. mai-tog i Oslo, og rundt halvparten av dem er helt eller delvis i strid med Arbeiderpartiets offisielle politikk.

Derfor svarer også Jonas Gahr Støre et klart nei på om han vil boikotte Israel.

Hva mener du? Er det dumt av Ap-lederen å gå foran i et tog med mange paroler han er uenig i, eller forstår folk flest at han kan være uenig med enkeltparoler selv om han går foran i toget?

Verdiene skapes i de store byene

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum sier han tror på hele Norge. Men åtte av ti bor i tettsteder, og det er i byene verdiene skapes. (Foto: Senterpartiet).

 

Når får vi et byopprør mot den evinnelige klagingen fra distriktene?

Og når får vi en politiker som sier «flytt til byen, hvis det er så ille å bo på landet».

Det er nemlig i byer og tettsteder mesteparten av den økonomiske verdiskapningen skjer.

Norge blir verken rikere eller bedre land hvis vi skal bruke offentlige trygder og overføringer på å få folk til å bo i distriktene.

  • Det er en stor bløff at norsk verdiskapning skjer på landet og ødsles bort av byfolk som sitter på café og slurper kaffe latte.
  • Sannheten er oftere at økonomisk overskudd i byene finansierer at folk på trygd kan drikke traktekaffe  på det lokale samvirkelaget.

Konflikten mellom sentrum og periferi har gått gjennom norsk politisk historie i flere hundre år.

Arbeiderpartiets ikoniske valgplakat fra 1933 forsøkte å bygge ned motsetningen, men virkeligheten har oftere vært by og land, mann mot mann.

Senterpartiet har eksempelvis surfet på en bølge av misnøye fra distriktene, knyttet til blant annet politireformen og planlagte kommunesammenslåinger.


 


Minervas Jan Arild Snoen har flere ganger regnet på overføringene. Hans regnestykke viser at Oslo tappes for 24 milliarder kroner årlig, eller 44.000 kroner per innbygger, og konkluderer med at det må «bli slutt på spredningen på myten om at verdiene skapes på landet, og at byfolk egentlig snylter på bønder og industriarbeidere. Det er ikke sant».

 

Les saken: Oslofolk betaler regningen

Sannheten er at byene har større verdiskapning per innbygger enn distriktene.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå, som har regnet ut brutto nasjonalprodukt per innbygger for Fastlands-Norge.

Oslo, Bergen og Stavanger er hovedårsakene til at brutto nasjonalprodukt er vesentlig høyere i noen fylker, enn fylker som er preget av distriktene.

I Norge er gjennomsnittet i brutto nasjonalprodukt per innbygger drøyt 600.000 kroner. Det er et mål for samlet økonomisk aktivitet, og «uttrykker den økonomiske merverdien som tjenes opp gjennom produksjon av varer og tjenester», for å bruke Statistisk sentralbyrås forklaring.

Til tross for at Oslo har fått stor tilflytning av flyktninger og innvandrere som må integreres i økonomien, så er verdiskapningen likevel altså skyhøyt over landlige fylker som Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland.

I Oslo er BNP per innbygger rundt 740.000 kroner, mens i Senterpartiets kjernefylker ligger tallet på rundt 480.000 kroner.

Tallene blir enda skjevere hvis vi ser kun på de som er i jobb. Da er verdiskapningen i Oslo mer enn 50 prosent høyere enn i distriktsfylket Oppland.

Og det er ikke noe nytt: - Oslo har hatt høyest bruttoprodukt per sysselsatt i alle år SSB har publisert tall for, skrev Statistisk sentralbyrå i 2013.

Var det noen som snakket om hvor verdiene skapes?

Inngangen til årets valgkamp preges av at Senterpartiet har hatt oppgang, men det er feil at det betyr et voldsomt distriktsopprør.

  • Senterpartiet har rundt 12 prosent på gallupene, eller rundt 1/8 av stemmene.
  • Det betyr at 88 prosent stemmer på noe annet, eller syv av åtte velgere.

Folk flest bor i by eller tettbebygd område, og de stemmer ikke på Senterpartiet.

Ser vi på flyttestatistikken, så viser den også at folk flytter innenlands (grønne stolper) fra distriktene til fylker med de største byene.

Kan det tenkes at folk rett og slett har lyst å bo i byer, slik utviklingen også er i resten av verden?

Flyttestrømmen innenlands (grønne stolper) går til fylkene med større byer, mens distriktene får mange innvandrere fra utlandet (lilla stolper).

Mens antallet uføre har økt fra 295.000 til 318.000 i Norge de siste ti årene, har tallene for Oslo sunket.

Ser vi på typiske distriktsfylker øker antallet uføre.

Les mer: Mottakere av uføretrygd etter fylke

I Oslo er 5,2 prosent uføre, mens tallet for Hedmark, Oppland og Aust-Agder er mer en dobbelt så høyt.

Dette er bare noen få eksempler som viser at det er en myte at Oslo og byene «plyndrer» distriktene, og som viser at det tvert imot er slik at de økonomiske overføringene går fra by til land.

Ser vi på ulike næringer dokumenteres dette inntrykket. Jordbruket betyr så lite for norsk verdiskapning at det ikke synes på grafikken.

Når det ene partiet etter det andre snakker pent om distrikts-Norge, så glemmer de at folk flest bor i tettsteder.

Av 5,2 millioner innbyggere bor under en million i spredtbebygde strøk. Åtte av ti bor i tettsteder, og det øker stadig.

- Veksten fortsetter i de fem største tettstedene: Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. I disse tettstedene bodde det i alt 1 735 000 personer som utgjorde 33 prosent av landets befolkning og 41 prosent av tettstedsbefolkningen, skriver Statistisk sentralbyrå.

Utrolig nok finner disse seg i det evinnelige fokuset på distrikts-Norge.

Når får vi et byopprør?

Hva mener du? Er det synd på dem som bor i distriktene, eller er du lei av klagingen?

Stadig færre arbeidsledige

Arbeidsminister Anniken Haugli kan glede seg over at ledigheten er på vei ned. (Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD).


Stadig færre arbeidsledige i Norge og Europa tyder på økonomisk lysere tider.

Ledigheten er på full fart nedover i Norge, viser nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Toppen ble nådd i fjor sommer, men siden har ledigheten sunket, riktignok med en utflating og ørliten oppgang fra forrige måned.

Det er gode nyheter som bekrefter at det verste er over for denne gang.

Og det samme bildet ser vi i Europa: - I EU sett under ett gikk arbeidsledigheten ned med 0,3 prosentpoeng fra november 2016 til februar 2017, til 8,0 prosent, heter det hos Statistisk sentralbyrå.

Les saken: Arbeidsledigheten på 4,3 prosent

 

 

Norge har to mål på ledigheten. I grove trekk teller NAV de som går på ledighetstrygd, mens Statistisk sentralbyrå undersøker hvor mange som er i jobb - og hvor mange som oppgir at de gjerne skulle arbeidet (AKU).

Også NAVs tall viser at færre går på ledighetstrygd.

Les saken hos NAV: Fjerde måned på rad med nedgang i arbeidsledigheten

NAV-tallene viser at 2,9 prosent får ytelser som arbeidsledige, mens AKU-undersøkelsen viser at 4,3 prosent oppgir at de er arbeidsledige.

Grafikken viser forskjellen på antall som går på trygd (NAV) og antallet som oppgir at de søker arbeid (AKU). Men alle målene viser at ledigheten nådde toppen i fjor.


- Fra november (gjennomsnitt oktober-desember) 2016 til februar (gjennomsnitt av januar-mars) 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 0,4 prosentpoeng, eller 11.000 personer, skriver Statistisk sentralbyrå.

Det viktigste tallet for norsk økonomi er likevel hvor mange som faktisk er i arbeid, og også det viser en oppgang siden i fjor høst.



I store tall er de gode nyhetene oppsummert i at vi har 11.000 færre arbeidsledige, og 9.000 flere i arbeid.

I juli i fjor var det 138.000 ledige, ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelse.

Siden den gang er det 18.000 færre som oppgir at de er arbeidssøkende.

Her kan du lese flere tall:  Sysselsetting og arbeidsledighet

De siste ti årene har Norge stort sett hatt vesentlig lavere arbeidsledighet enn resten av Europa.

I Norge har ledigheten variert rundt 3,0 prosent, mens store land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike har opplevd ledighet som har vært to til tre ganger høyere.

Trenden ble brutt med oljeprisfallet. Mens ledigheten i Europa sank, så steg den i Norge. Og for første gang på mange år hadde Norge høyere arbeidsledighet enn Tyskland.

De siste tallene viser at den økonomiske oppgangen fortsetter i Europa, hvis man skal dømme etter ledighetstallene.

Med litt optimistiske norske briller kan vi gjenvinne vår posisjon som landet med lavest arbeidsledighet i løpet av våren og sommeren.

Og det er gode nyheter.

Hva mener du? Er det verste over, eller er det stille før stormen?

Bøndene krever nytt gulloppgjør

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes og småbrukerlagets leder Ann Merete Furuberg klinker til med et nytt milliardkrav. (Foto: Norges Bonde- og småbrukarlag).

 

Bøndene har blod på tann i et valgår, og flesker til med et krav på nær 1,5 milliarder kroner. Men husk at regningen går til skattebetalerne og norske forbrukere.

Norge har verdens dyreste mat, og verre skal det bli, hvis bøndene får igjennom kravene de leverte i dag.

Med Senterpartiet på opptur og nylig medhold på Stortinget, har bøndene blod på tann:

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes.

- Kravet følger opp Stortingets inntektsmål om å redusere inntektsgapet til andre grupper, og utgjør 1.450 mill. kroner eller 31.700 kroner pr. årsverk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.

 

 

Dersom bøndene får igjennom kravet, betyr det mer statstøtte og dyrere matvarer.

Her kan du lese mer: Jordbrukets krav

Milliardbeløpet skal hovedsaklig komme fra statsbudsjettet, men bondeorganisasjonene vil også ha økt målpris - altså prisen bøndene får for sine råvarer, og som etterhvert fører til høyere priser i butikken.

Milliardene til bøndene skal komme fra statsbudsjettet (budsjettmidler) og fra høyere matvarepriser (målpris). Kilde: Jordbrukets krav

Bøndene klinker til fordi det er valgår, og fordi de håper at både høyresiden og venstresiden ønsker å ha Senterpartiet på laget.

Nå har staten en uke på seg til å svare, og jordbruksforhandlingene skal etter planen være avsluttet før 17. mai.

Også i fjor var kravene store (860 millioner kroner), men etter forhandlinger landet man på en ramme på 350 millioner kroner. Da ble målprisene økt med 190 millioner kroner, mens budsjettstøtten ble økt med 100 millioner.

I år har de altså økt kravet med 70 prosent, og det er jo ganske friskt.

Spesielt når vi ser på den enorme inntektsveksten bøndene har hatt de to forrige årene:

  • I 2015 hadde jordbruket en inntektsvekst på 13,8 prosent.
  • I 2016 hadde jordbruket en inntektsvekst på 5,1 prosent

Les mer: Budsjettnemnda for jordbruket - god inntektsvekst i jordbruket

Det har altså ikke vært spesielt synd på bøndene de siste par årene. De har hatt en sterk inntektsvekst mens resten av Norge har hatt lav lønnsutvikling og tildels fall i kjøpekraften.

Årsaken er blant annet at bøndene har mekanisert landbruket, og fått tid til ekstraarbeid på siden av landbruket.

Samlet har nemlig inntektene for gårdbrukere skutt i været, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gårdbrukerne har hatt en fantastisk inntektsvekst de siste ti årene. (Kilde: SSB.no)

Det er store og vedvarende lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige gårdbrukere, men en ting har de felles: Inntektene har økt kraftig de siste 15 årene. 

Gjennomsnittsinntekten for mannlige gårdbrukere nærmer seg nå 700.000 kroner, og det er jo ganske pent.

Men mye vil ha mer, og bøndene gambler på at landbruksminister Jan Georg Dale skal bli presset av Stortinget til å gi etter.

Norges Bondelag viser til at flertallet på Stortinget endret jordbruksmeldingen på tirsdag, og oppfatter at Stortinget dermed «sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk».

Bøndene får håpe at landbruksminister Lars Georg Dale lar seg presse til å la milliardene fly.

Vi andre får håpe han holder igjen, og ikke sender regningen videre til skattebetalerne og forbrukerne.

Selv i et valgår.

Hva mener du? Fortjener bøndene enda et gullår, eller må de også vise moderasjon?

Skolen bør være livssynsnøytral

Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt fikk flertall på Arbeiderpartiets landsmøte for å fjerne kristendom som navn på et fag i skolen. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr).


AUF-leder Mani Husseini og stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt fortjener ros for å gjøre skolen mer livssynsnøytral.

Kristelig folkeparti reagerer sterkt på Arbeiderpartiets landsmøtes vedtak om å fjerne kristendom fra navnet på skolens religions- og livssynsfag.

Her kan du lese mer om faget: Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Mot sentralstyrets og partiledelsens mening fikk de to flertall for følgende formulering:

Utvikle religions- og livssynsfaget til et mer inkluderende fag og dermed fjerne «K» fra KRLE-faget.

Les mer: Nytt partiprogram 2017 - 2021

Partistrategisk er det dristig å gjøre et vedtak som så direkte utfordrer Kristelig folkeparti, som partiledelsen i flere år har forsøkt å friste til å bytte siden i politikken.

Og reaksjonene lot ikke vente på seg: - På flere områder fjerner partiet seg fra oss verdimessig, mener nestleder Olaug Bollestad i Kristelig folkeparti.

Les saken: Skuffelse i KrF over flere Ap-vedtak

Og KrF-leder Knut Arild Hareide var like klar: - Å kutte kristendom i skole og gjøre Norge til et livssynsnøytralt samfunn, er det rakt motsatte av det vi bør gjøre i et samfunn som blir mer flerkulturelt, mangfoldig og pluralistisk, sier partileder Knut Arild Hareide.

 

 

Det vanskelig å følge KrF-lederens logikk i en tid hvor stadig færre bekjenner seg som kristne, mange melder seg ut av statskirken, og det er tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som vokser.

Medlemstallet i Den norske kirke har falt med nærmere 180.000 medlemmer bare fra 2005 og frem til i dag, og det i en periode hvor folketallet har steget.



Samtidig har vi avviklet statskirken for å markere et skille mellom religion og staten.

Det er naturlig at skolen går samme vei, og at den offentlige skolen ikke har fag som særbehandler en religion.

Taktisk ville det vært smart av Arbeiderpartiet å tenke kortsiktig taktisk, og glemme sine prinsipper.

AUF-leder Mani Husseini har fått hets på sosiale medier for sitt engasjement for å fjerne kristendom fra navnet på livssynsfaget i skolen. Det er ufortjent, for her står AUF-lederen for et godt og riktig prinsipp. (Foto: AUF).

Derfor er det modig når Anniken Huitfeldt og AUF-leder Mani Husseini tok kampen, og fikk flertallet med på å gjøre livssynsfaget nøytralt.

Kristendom er en vesentlig del av norsk historie, og norske elever må åpenbart tilegne seg kunnskap om kristendom, islam og andre livssyn i den offentlige skolen. Men skolen må ikke oppfattes som et talerør for en spesifikk religion.

Derfor er det riktig og viktig å fjerne «K» fra KRLE, og kalle faget med sitt rette navn: Religion, livssyn og etikk.

Hva mener du? Bør kristendom være en del av navnet på livssynsfaget i skolen?

Stadig flere flytter fra Norge



 

Stadig flere velger å forlate Norge. I fjor flyttet over 40.000 mennesker ut av landet.

De ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå gir et interessant bilde av flyttestrømmene til og fra Norge, men også internt i landet.

Innvandringen er litt på vei ned, men det er bare fordi det kommer færre europeere.

Og utflyttingen har ikke vært høyere på de femti årene som fremgår av statistikken.

Oversikten fra Statistisk sentralbyrå viser at det i fjor nettoinnvandret 26.076 mennesker til Norge, mot 29.802 året før.

Men bak den forsiktige nedgangen skjuler det seg store endringer:

  • Netto innvandring fra Europa sank med over 80 prosent.
  • Netto innvandring fra Asia og Tyrkia ble nesten fordoblet.

- Nedgangen i nettoinnvandringen har vært stor for rumenske, litauiske og svenske statsborgere, men aller kraftigst har den vært for polske statsborgere, skriver Statistisk sentralbyrå



I fjor flyttet det 66.800 mennesker hit til landet, mens over 40.000 utvandret. Det betyr at folkemengden netto økte også i fjor, men lavere enn de foregående årene.

Til gjengjeld har antallet som utvandrer økt jevnt og trutt siden 60-tallet.

Norske statsborgere nettoflyttet i fjor ut av landet, og det reiste flere svensker ut av landet enn det kom til Norge i fjor.

Her kan du se tallene siden 1964: Innvandring og utvandring



- Nettoinnvandringen av asiatiske statsborgere nær fordoblet seg fra 9 000 i 2015 til 17 700 i 2016. Veksten skyldes i hovedsak økt innvandring fra krigsrammede Syria, oppsummerer Statistisk sentralbyrå.

Det kommer altså flere flyktninger, mens arbeidsinnvandringen fra land som Sverige, Litauen og Polen har falt som en stein.

Ser vi på flyttestrømmene internt i Norge, så er Rogaland det eneste fylket med netto utflytting - trolig hovedsaklig på grunn av oljeprisfallet.

Oslo-regionen er fortsatt en magnet, mens befolkningen i de fire nordligste fylkene gradvis får flere fra utlandet.

Over 3.100 flyttet fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, mens det kom et påfyll på 5.700 fra utlandet.

Her kan du se tallene: Alle flyttinger - landet og fylker



Flyttestrømmene viser også at folk flokker seg til sentrale strøk, om enn i litt senere tempo enn årene før.

- Sett i forhold til tallene tilbake til 2008 er flyttingene i 2016 sterkt sentraliserende. Dette til tross for at det i 2016 var færre flyttinger til de mest sentrale kommunene enn i 2015, som var et toppår.



Oppsummert:

  • Utflyttingen fra Norge øker - og det er norske statsborgere og europeiske arbeidsinnvandrere som flytter ut.
  • Netto innvandring er fortsatt høy, men synkende. De fleste nyankomne er flyktninger og fra Asia.
  • Innenlands flytter folk til sentrale strøk, mens befolkningen i Nord-Norge holdes oppe av innvandring.

Skattegave til sine egne venner

Ap-leder Jonas Gahr Støre lover milliarder i skatteletter til sine egne sponsorer - og LO lover økt valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. (Kilde: Arbeiderpartiet/Jonas Gahr Støres landsmøtetale).

Arbeiderpartiet lover skattelette til LO-medlemmer, og LO lover millionstøtte til Arbeiderpartiet. Staten og skattebetalerne tar regningen.

Timingen er nesten utrolig for det økonomiske og politiske samrøret: Samme dag som Ap-leder Jonas Gahr Støre lover nye milliardlettelser til LO-medlemmene, rykker den påtroppende LO-lederen ut med løfter å bevilge nye millioner av kroner til Arbeiderpartiet.

- I 2013 bevilget vi seks millioner kroner til Arbeiderpartiet, sier påtroppende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til Dagens Næringsliv, og uttaler at han vil «være overrasket om vi ikke øker bevilgningen enda mer i år».

LO skal altså satse millionbeløp på å få valgt Jonas Gahr Støre som statsminister.

Til gjengjeld lover Ap-lederen å gi milliardbeløp i skattelette til LOs medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer.

Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene for alle andre med 15 milliarder kroner.

Men det gjelder altså ikke deres egne økonomiske støttespillere.

Deres medlemmer skal tvert imot få skattelettelser, slik at LO kan øke kontingentinntektene.

For et herlig økonomisk samrøre, og det beste er at statskassen og øvrige skattebetalere tar regningen!

 

 

Og det er snakk om enorme beløp. 

Forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering mer enn doblet de skattefradraget for LO-medlemmene og andre fagforeningsmedlemmer. Totalt er det nå snakk om et inntektsfradrag på 6,7 milliarder kroner - penger som er betalt i kontingent til LO og andre fagforeninger, og som så kan trekkes fra på selvangivelsen.

Les saken: Ap lover mer skattelette til sine sponsorer

Og den summen skal altså dobles!

Dette er vel å merke ikke penger som det enkelte fagforeningsmedlemmet får.

I praksis går de rett til LO:

  • Dersom Arbeiderpartiet får viljen sin, kan LO øke kontingenten til 7.700 kroner i året.
  • Dette er penger medlemmene må betale, men så får de altså 1.848 kroner i skattelette.
  • Med andre ord: Statskassen tømmes for å øke inntektene til LO og andre fagforeninger.

For statskassen vil en slik skattelette til fagforeningsmedlemmer koste anslagsvis 3,2 milliarder kroner i tapte skatteinntekter hvert eneste år.

De rødgrønne økte skattelettene til fagforeningsmedlemmene forrige gang de satt i regjering. (Kilde: LO).

 

Men disse milliardlettelsene inngår altså ikke i Ap-lederens andre budskap i landsmøtetalen: - Vi vil velge velferd fremfor urettferdige skattekutt!

Nå er den sammenhengen ytterst tvilsom. Men hvis vi tar retorikken på alvor, gjelder det motsatte for LO og andre fagforeninger. Her velger Ap-lederen skattekutt foran velferd.

Det er også interessant å merke seg at mens LO-medlemmene og andre fagforeningsmedlemmer fikk stadig høyere skattefradrag i de åtte årene med rødgrønn regjering, økte de ikke barnetrygden med fem øre.

Og nå skal man altså friste med nye skatteletter.

Til gjengjeld skal altså LO øke valgkampbevilningen fra seks millioner kroner i 2013 til et rekordnivå foran årets valg.

Det har de noen milliarder grunner til

Hva mener du? Er dette fornuftig politikk, eller minner det om økonomiske vennetjenester?

Skatteplanlegger og skattemoralist

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har drevet med utstrakt skatteplanlegging, men reagerer likevel på at han har fått skattekutt. (Foto: Pål Laukli, Arbeiderpartiet).

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre synes han betaler for lite skatt. Det er oppsiktsvekkende når han tidligere er anklaget for skatteplanlegging for å unngå skatt.

Arbeiderpartiet går trolig til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner.

Det er en ærlig sak at partiet sier klart fra om at de vil skjerpe skattene for å betale for høyere offentlige utgifter.

Ifølge partiet selv skal skjerpelsene bare treffe høytlønte og de med stor formue, men utregninger Høyre har gjort viser at summen av skatt og avgifter øker for de aller fleste etter Arbeiderpartiets opplegg.

Les mer: Høyre: Alle kan få økt skatt med Ap

Ap-lederen har selv en ligningsmessig formue på 64,5 millioner kroner, har 2,9 millioner kroner i skattbar inntekt, og betalte 1,5 millioner kroner i skatt i siste offentlig ligning.

Les mer: Jonas Gahr Støre har størst formue blant politikerne

- Jeg finner det dypt urimelig at noen med min økonomiske situasjon har opplevd skattekutt gjennom de fire årene med denne regjeringen, sier Jonas Gahr Støre til Nettavisen.

Les mer: Jonas Gahr Støre: - Dypt urimelig at noen med min økonomi får skattekutt

Dette er nye toner sett på bakgrunn av at Jonas Gahr Støre tidligere har fått skarp kritikk for kreativ skatteplanlegging for å unngå skatt.

Her kan du lese hvordan: Tok millionlån for å spare skatt

NRK-journalist Erik Aasheim, som skrev boken «Jonas», avslørte hvordan Jonas Gahr Støre og familieselskapet Femstø AS «beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse».

Den nåværende Ap-lederen tok eksempelvis ut 19,4 millioner kroner i skattefritt utbytte fra Femstø AS, og drev i en periode med ulike millionlån fra selskapet.

Les Nett på sak: Tok millionlån for å spare skatt

Norges kanskje fremste skattejurist, BI-professor Ole Gjems-Onstad, kommenterte den gang: - Det er vanskelig å tro på Støres begeistring for skattereglene, blant annet på formueskatt, når han selv tilpasser seg maksimalt til reglene for å unngå skatt.

Les saken: Beskyldes for skatteplanlegging - politisk dobbelthet, mener skatteekspert

 

 

Jonas Gahr Støres formue stammer fra bestefaren, som eide ovnprodusenten Jøtul og solgte den til Norcem i 1977.

Gevinsten ble pløyd inn i eiendom og ulike aksjefond, og er eid gjennom unoterte familieselskaper. Dette er en normal måte som sikrer at formueskatten blir mindre enn ved eksempelvis å ha pengene i børsnoterte aksjer eller i banken.

En slik skattetilpasning er normal og lovlig, men man kunne altså valgt andre former som ville gitt høyere skatt.

I dag er Jonas Gahr Støre styreformann i Femstø AS, mens eldstesønnen Magnus Jonas Slagsvold Støre er daglig leder. 

Det er interessant at Ap-lederen nå velger å fremstå som moralsk forarget i skattepolitikken, samtidig som han er styreformann i et familieselskap og har drevet med skattetilpasning i en årrekke.

Sånn sett blir Jonas Gahr Støre både en skatteplanlegger og en skattemoralist.

Hva mener du? Er Arbeiderpartiets leder troverdig når han vil betale høyere skatt selv?

Tesla hisser opp de misunnelige

Tesla X provoserer mange fordi den har momsfritak som andre elbiler. (Foto: Tesla.com).


Tesla-kjøpere er fritt vilt for eventyr og myter. At de har fått en halv milliard i momsfritak, er rent vås.

I påsken hadde Dagens Næringsliv et oppslag om at de 2.182 kjøperne av Tesla X «slipper unna momsregning på en halv milliard».

Siden bilen fort koster over en million kroner, regner avisen seg frem til at da «stiller staten opp med et momsfritak til en verdi av 250.000 kroner for hver eneste bil til én million».

Og siden 2.000 ganger 250.000 kroner blir en halv milliard, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen at tallene «forsterker behovet for å begrense avgiftsfordelene for de dyreste elbilene...».

Du kan lese saken her: Slipper unna momsregning på en halv milliard (bak betalingsmur).

Problemet er bare at regnestykket er forenklet og misvisende.

Staten taper åpenbart ikke en halv milliard kroner på dette momsfritaket.

Spørsmålet er hva som ville skjedd hvis Tesla X plutselig ble 250.000 kroner - eller 25 % dyrere?

Svaret er åpenbart: Da ville mange bilkjøpere latt være å kjøpe Tesla X, og da ville ikke staten fått merverdiavgiften uansett.

- Nei, det ville blitt for mye. Jeg er ganske sikkert på at det vil få en stor negativ effekt på salget av i alle fall den bilen. Man ville da kanskje gått over på rimeligere elbiler. Men de har mindre funksjonalitet både når det gjelder rekkevidde, plass og firehjulstrekk, sier en av kjøperne til avisen.

 

 

Og det er helt korrekt. Hadde Tesla X vært 250.000 kroner dyrere, ville salget sunket radikalt. I Danmark er elbilfordelene fjernet for Tesla X, og der selges det knapt biler. Hadde noe lignende skjedd i Norge, ville ikke staten fått fem øre i merverdiavgift på biler som ikke ble solgt.

Tesla provoserer mange fordi bilene er komfortable, populære og kostbare.

Men det er en feilslutning å ønske at elbiler skal ha kort rekkevidde, ikke ha varmeapparat og være ukomfortable.Norge har påtatt seg store forpliktelser i kutt i klimagasser, og da må bilparken etterhvert bli utslippsfri.

Elbiler er for øyeblikket det beste virkemiddelet, og staten må legge til rette for at familier kan klare seg med en elbil (og ikke ha den som en tilleggsbil). Da må de ha lang rekkevidde og være tilstrekkelig behagelige å kjøre på lengre turer. 

Selv kjører jeg en såkalt «blikk-boks» - en av de tidlige elbilene, som om vinteren har en rekkevidde på 6-7 mil, uten ordentlig varmeapparat.

Den fungerer som en tilleggsbil i byen, men erstatter ikke behovet for en større bil for lengre reiser. 

Derfor er det viktig at staten legger til rette for bedre miljømessige valg, og da blir bilene naturlig nok dyrere.

Vi kan ikke ha en elbilpolitikk som er drevet av misunnelse og forenklede regnestykker.

Eller for å si det med Venstre-politiker Abid Raja: - Så lenge rare folk med en alternativ livsstil kjørte rundt i disse Think-bilene, var det greit. Men når du har strøket skjorte, pene sko og kjører Tesla som elbil, vekker det misunnelse. Men realiteten er at hadde vi ikke hatt dagens elbilpolitikk, ville ikke den nye teknologien blitt drevet frem. Nå kommer Jaguar, Audi, Toyota og alle sammen, sier Raja til Dagens Næringsliv.

Vi kan lage et annet regnestykke - nemlig hva staten vil bruke av penger på å å rense utslippene fra den konvensjonelle bilparken.

  • Ifølge Transportøkonomisk institutt koster eksempelvis elsykkelstøtte i Oslo 5.000 til 8.000 kroner per redusert tonn CO2.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå slipper veitrafikken ut 10 millioner tonn CO2 i året.
  • Hvis vi sier at rensing koster 5.000 kroner per tonn CO2, blir samfunnsregningen 50 milliarder kroner i året.

Det burde bekymre mer en noen luftige regnestykker og misunnelse mot Tesla X-eierne.

Hva mener du? Er det greit at staten gir avgiftslettelser til dyre elbiler, eller bør elbilene være billige og ukomfortable?

Jakten på kjærligheten


Se og Hør bruker 11 sider og hele forsiden på den angivelige romansen mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard.

 

Det er bare å ønske det nye «superparet» Vendela Kirsebom (50) og Petter Pilgaard (37) lykke til!

Det er ingen ting å si på teaseren i begynnelsen av artikkelen:

«Er de kjærester - eller ikke....?
Se og Hør var med Farmen-paret på brennhet badeferie.
Nå avslører de alt.».

Responsen på det angivelige «superparet» er enorm på sosiale medier.

Med et antatt opplag på 150.000 eksemplarer, og en løssalgspris på 59,90 kroner, er butikkinntektene på et slikt blad rundt 9 millioner kroner.

Ekstrasalget på det gode oppslaget betyr temmelig sikkert noen millioner kroner på deling mellom butikkene og utgiveren.

 

 

Hvor mange penger som har gått til Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard, vet ingen utenom «superparet» og kjendisbladet

Men dersom Vendela og Petter har betalt flybilletter og opphold selv, har de dårligere næringsvett enn man skulle tro.

Til gjengjeld leverer de så det holder på bildene, men holder litt igjen i teksten: - Men vi kan ikke kalle oss kjærester. I hvert fall ikke ennå, avslutter Vendela. - Jeg trenger rett og slett tid. Mine erfaringer så langt i livet har gjort meg skeptisk. Slik er det bare...

Det er bare å ta tiden til hjelp, Vendela.

Interessen er det i hvertfall ikke noe å si på.

Fra publikum, altså.

Både etablerte medier og sosiale kanaler var fulle av den angivelige kjendisromansen som trolig vil bidra til et bra påskesalg for Se og Hør og fornyet interesse for både Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard.

På Google Trends lå interessen for de to Farmen-kjendisene nokså flatt, men søkene eksploderte da Se og Hør kom ut.

Søkene gikk fra 0 til 100 over natten. (Kilde: Google Trends).

Men likevel er det verdt å reflektere litt over hva som skaper den store interessen. 

Publikumssuksessen med Farmen Kjendis er åpenbart en del av forklaringen.

Men eldre supermodell møter yngre TV-kjendis er selvsagt også en uimotståelig miks. 

Aldersforskjell med eldre kvinne er fortsatt uvanlig og litt tabupreget. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at «normalen» er at mannen er drøyt tre år eldre enn kvinnen ved ekteskapsinngåelser.

Men gjennomsnittet skjuler en ny trend: - I 2008 var kvinnen eldre enn mannen i hvert femte ekteskap som ble inngått. Og relativt sett har økningen vært størst for gruppen hvor kvinnen er fire år eldre eller mer; denne gruppen har økt fra 3 til nesten 7 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå.

Stadig oftere er kvinnen betydelig eldre enn menn ved giftermål.

I 2011 var kvinnen eldre enn mannen i 12,7 prosent av ekteskapene, ifølge Aftenposten.

Selv 13 års aldersforskjell, som tilfellet er mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard, er ikke helt unikt, men tvert imot i sterk vekst.

Les saken: Lykken er en yngre mann

Se og Hør har trolig truffet blink med årets oppslag. Selv etter 11 sider er det tolkningsmuligheter både for tekst og bilder, og det borger for heftige diskusjoner i sofaen blant bladets lesere.

Sant eller ei - «superparet» Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard er årets påskesnakkis.

Selv om det foreløpig er liten grunn til å holde pusten mens man venter på giftermålet, så ruller pengene uansett inn både til kjendiser og kjendisblad. 

Historien om «superparet» et godt eksempel på fellesinteressen mellom ukeblader og folk som lever av oppmerksomhet.

Kjærlighet mellom litt odde par, er ikke noe nytt i bladets historie. Mest kjent er kanskje historien da Se og Hør konstruerte et forhold mellom Cowboy-Laila og Sven O. Høiby med toppoppslaget: «Cowboy-Laila og Sven O. snakker ut om kjærlighetsryktene - vi er bare gode venner».

Les Jon Michelets reaksjon: Cowboy-Laila og skøyerguden

Nå viste ettertiden at Se og Hør hadde rett i at Cowboy-Laila og Sven O. bare var gode venner, og de største skeptikerne blant oss tviler nok på det nye «superparet» Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard også. 

Oppslaget leses sikkert med interesse i Dagbladet. Avisen er søsterpublikasjon av Se og Hør i Aller og de to publikasjonene samarbeider om en kjendisdesk. Likevel finner jeg ikke storyen på Dagbladets kjendisseksjon

Det er verdt å merke seg at Dagbladet var blant initiativtakerne til det nye nettstedet faktisk.no som skal «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet».

Men det betyr vel neppe at faktisk.no skal begynne med dyneløfting i påskefjellet?

Se og Hørs søsterpublikasjon Dagbladet er blant initiativtakerne til Faktisk, som skal avsløre falske nyheter. (Skjermdump: Faktisk.no).

Hva tror du? Er dette en konstruert Se og Hør-historie, eller tror du på kjærligheten?

Boligprisene fortsetter opp


Etter at boligprisene steg med kun 0,7 prosent i mars, tror mange på en utflating. Nettavisens redaktør tror prisene skal fortsatt opp, men i et lavere tempo enn før.

 

Selv om prisene steg mindre enn normalt i mars, er det lite som tyder på noe annet enn fortsatt boligpris-oppgang.

Få er tjent med «berg og dalbane» i boligprisene. For de aller fleste er boligen den største privatøkonomiske investeringen i livet og et sted man skal bo i mange år. De fleste ønsker langsiktighet og stabilitet.

Derfor er det gledelig når boligprisene «bare» steg 0,7 prosent i mars.

- Selv om det er for tidlig å konkludere med at vi er inne i et trendskifte, så ser vi tydelig en mer dempet prisutvikling, spesielt i Oslo, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer

Her kan du lese mer: Oppgang i boligprisene i mars

Den øverste grønne streken viser at prisene ligger vesentlig høyere enn samme måneder i fjor, men at året begynner nokså flatt. (Kilde: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Det er regionale variasjoner, men stort sett fortsetter boligprisene opp over hele landet.

I Oslo rapporterer også OBOS om mindre feberhett marked enn i fjor, da prisene steg med utrolige 24 prosent.

Brukte OBOS-boliger sank 1,2 prosent mars: - Ting tyder på at markedet er i ferd med å stabilisere seg, sier konsernsjef Daniel K. Siraj.

I mars lå OBOS-prisene på drøyt 54.000 kroner per kvadratemeter, og Oslo ligger i en helt annen prisklasse enn resten av landet.

En kikk på Finn viser at du må ut med rundt fem millioner kroner for en 50 kvadratmeter leilighet på beste vestkant.

På Hamar får du 100 kvadratmeter i en splitter ny bolig rett ved Mjøsa for halvparten.

Med unntak av finanskrisen har boligprisene økt så godt som hvert kvartal de siste 10 årene, og prisstigningen var ekstremt sterk i Oslo i fjor. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

De fleste økonomene spår utflating av boligprisene, men fortsatt en liten vekst.

Oslo er det store spørsmålstegnet, særlig fordi prisene steg så mye i fjor, og det er mye psykologi i markedet. I tillegg kom finansminister Siv Jensen med innstramminger på bankenes utlån i Oslo for å kjøle ned markedet.

At det blir en utflating, er både forventet og ønskelig.

Likevel er det vanskelig å se hvorfor boligmarkedet skulle synke mye og varig.

 

 

Så lenge arbeidsledigheten synker, rentenivået er lavt og fallende, befolkningsstrømmen fortsetter og boligbyggingen er lav, så vil det fortsatt være knapphet på boliger og høy betalingsevne.

Derfor er min spådom at boligprisene fortsetter opp, men i et roligere tempo.

Hva mener du? Er boligprisene en boble, eller vil prisene fortsette oppover?

Boligprisene skal oppover

Etter at boligprisene steg med kun 0,7 prosent i mars, tror mange på en utflating. Nettavisens redaktør tror prisene skal fortsatt opp, men i et lavere tempo enn før.

«Ett sted må de få tømme seg»

Tusvik & Tønne er en av landets største podcaster, og det står i presentasjonen at det er et sted de må «få lov til å tømme seg». (Skjermdump: Tusvikogtonne).


Komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne brukte podcasten til å æreskjelle en navngitt person. Det kan de fritt gjøre for presseetikken gjelder ikke sosiale kanaler.

- Sigrid og Lisa er to altfor frittalende komikere. Ett sted må de få lov å tømme seg, det er blitt til Tusvik & Tønnes podcast, heter det på hjemmesiden.

Mandagens ekstrasending var i det alt vesentlige viet Lisa Tønnes illebefinnende og innleggelse på Sykehuset Innlandet på Hamar.

Men slutten av sendingen inneholdt knallhard kritikk mot ektemannen, tidligere P3-programleder Kyrre Holm Tønne Johannesen. Tønne sa rett ut at hun oppfattet det som et «svik», da han ikke besøkte henne på sykehuset, men gjorde noe annet i stedet.

Også en annen, men anonymisert person, fikk gjennomgå.

Les saken: Lisa tønne fikk illebefinnende: - Jeg går helt i svart

Nesten en time brukte Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne på å fortelle om Tønnes innleggelse på sykehus, og ektemannens angivelige svik da han ikke kom på sykehuset. (Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix).

Podcasten ble startet i 2012, og har angivelig over 300.000 faste lyttere i måneden. Den finnes på en rekke podcastnettsteder, men går likevel under radaren for Norsk Presseforbund, Pressens Faglige Utvalg og Vær varsom-plakaten.

Årsaken er enkel - hverken komikere eller sosiale tjenester kommer inn under pressens etiske regelverk. 

 

 

Det spiller ingen rolle at Sigrid Bonde Tusvik skriver faste kommentarer i Dagsavisen hver fjerde uke, eller at hun leder Gullruten på TV 2.

Men selv om budskapet ikke er spredt i redigerte medier, gikk budskapet hjem på sosiale kanaler, og podcasten startet en rykteflom for å finne ut mer om anklagene.

Til slutt skrev Lisa Tønne: - Takker for fine meldinger. Og husk at jeg vil bare ha elsk på meg, ikke hat på han.

Statusoppdateringen er kommentert over 400 ganger, og likt av 1,700 lesere, så podcasten og reaksjonene har fått stor spredning.

Kommentarfeltet på Facebook er fylt av hjerter, kjærlighet og støtteerklæringer til Lisa Tønne.

Det er liten tvil om hvem som har sympatien på sin side.

Ironisk nok har ektemannen sin egen podcast Krisemøte, sammen med Kristopher Schau, som «handler om to menns kamp mot klokka».


Den offentlige konflikten mellom de to kjente personene får gå sin gang.

Men det er interessent å se på hvilke etiske og juridiske rammer som ligger rundt våre nye medier.

Bonde & Tusvik lages hos produksjonsbyrået Både Og, mens produksjonsselskapet Monster produserte podcasten Krisemøte frem til forrige årsskifte.

Begge selskapene arbeider også for etablerte medier som kommer inn under presseetikken.

Normalt forholder Monster seg klart til presseetiske normer når de lager programmer for kunder som TV 2. Men det samme regelverket gjelder altså ikke i store utbredte podcaster eller på Facebook -  selv om de sosiale mediene kan ha vel så stor utbredelse.

Vær varsom-plakaten er etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner, og Pressens Faglige Utvalg behandler bare klager på publikasjoner og journalister som er medlemmer av presseorganisasjonene.

Du kan se hvem som er omfattet her: Norsk Presseforbund - medlemmer

Et redigert medium ville neppe gjengitt alle anklagene fra Lisa Tønne mot ektemannen, ikke minst fordi god presseskikk krever at man tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barna. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.

Les mer: Vær varsom-plakaten

Heller ikke blogger kommer normalt inn under presseetikken. Unntaket er hvis bloggen publiseres via et redigert medium (slik denne bloggen er distribuert hos Nettavisen). Da kommer den inn under presseetikken.

En lignende diskusjon er ført om bøker, der flere forfattere har utlevert familien i litterære, men ganske selvbiografiske romaner.

Forlagsbransjen har motsatt seg krav om å innføre et etisk system som pressen, men insisterer på at det gjøres i hvert enkelt forlag.

På sosiale medier og Facebook er det ingen redaktør mellom de som ytrer seg og offentligheten.

Likevel klager mange på «falske nyheter» i redaktørstyrte, etablerte medier - mens podcaster slipper unna.

Det er et paradoks.

Hva mener du? Er det greit å være frittalende i en podcast, eller bør man følge Vær varsom-plakaten?

Billig godteri er dyrt for helsen

Priskrig på godteri vil øke sukkerinntaket og fører til mindre sunt kosthold. (Foto: Heidi Schei Lilleås, Nettavisen).

 

Når billigbutikkene starter priskrig på sukkertøy, er det stikk i strid med kostholdsråd og offentlige ønsker om å få ned sukkerforbruket.

Selv om norske myndigheter ønsker å få ned sukkerforbruket, så er det fortsatt skyhøyt.

Nordmenn spiser over 30 kilogram med sukkervarer og sjokolade i året, og for mange legger de overflødige kaloriene seg som et fettbelte rundt magen. 

Helseproblemene er åpenbare, men det lukker billigbutikkene øynene for når de frister barn og andre kunder med godteri ned til 6,90 kroner per hektogram.

Både Rema 1000, Extra og Kiwi satt ned prisen på smågodt.

Foreløpig har Europris gått lavest med 59 kroner per kilogram med smågodt. (Skjermdump/TV 2 Nyhetskanalen).

Nå svarer Europris med fjernsynskampanje for smågodt til 5,90 kroner per hektogram.

Les saken: Lavpriskjedene kutter smågodtprisen

Det er interessant at matbutikker som normalt er opptatt av samfunnsansvar, setter ned prisen på varer som er et hovedproblem for folkehelsen.

Priskrigen er sikkert økonomisk lønnsom som lokkevarer, men den er direkte uansvarlig for folkehelsen.

 

 

Norge har det tredje høyeste sukkerforbruket per innbygger i verden - riktignok bak USA, men langt høyere sukkerforbruk enn Sverige og Danmark.

- Det største problemet i norsk kosthold er nettopp brus. Snop og kaker betyr også mye, sa professor i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, til Forskning.no.

Det er særlig blant barn sukkerinntaket er høyt. Anbefalingen er at maksimalt 10 prosent av energibehovet skal dekkes av tilsatt sukker, mens barn ligger på 15 prosent, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Senere har Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalt at grensen skal settes til fem prosent - mens snittet i Norge ligger på 13 prosent sukker. Årsaken til at WHO vil ha ned sukkerforbruket er økt fedme og overvekt i mange land.

- Et sunt kosthold kan redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, osteoporose, enkelte kreftformer og type 2-diabetes, sier overlege Haakon Meyer i Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har redusert inntak av sukker og salt som to av ialt 13 kostholdsråd: - Forbruket av feite, salte og søte matvarer med lav ernæringskvalitet er langt høyere enn ønskelig, ifølge status for norsk kosthold.

- Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Dette er dessuten matvarer som inneholder svært lite andre næringsstoffer, og som derfor kan fjernes fra kostholdet uten at det får uheldige ernæringsmessige følger, mener Folkehelseinstituttet.

I tillegg gode kostholdsråd øker myndighetene avgiftene på sukker nesten hvert eneste år. 

  • Staten krever 20,19 kroner per kilogram i avgift på sjokolade og godteri
  • I tillegg krever staten 7,81 kroner i avgift per kilogram sukker

Staten setter altså opp avgiftene for å få folk til å spise mindre sukker.

Men det ser ut som om søtsuget er sterkt.

Selv om det har vært et fall i volum, så øker avgiftene kraftig, og er nesten fordoblet på 15 år.

Bare i fjor brakte særavgiften på sjokolade, sukker og brus inn 3,7 milliarder kroner til statskassen.

Likevel ligger engroshandelen med sjokolade og sukkervarer på rundt 2,5 - 3,0 milliarder kroner i året, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hvor mye penger nordmenn legger igjen i godteri og brus, er vanskelig å finne ut, men det dreier seg om flere titalls milliarder kroner i året. 

Nesten hver tredje nordmann er overvektig, og det er særlig distrikts-Norge som ligger dårlig an. Både fedme og overvekt har økt markant de siste tiårene.

- Fylkene der mange er overvektige, spiser lite frukt og grønt, drikker mye saft og brus eller er lite fysisk aktive, er også de fylkene som kommer dårligst ut på levealder-rangeringer, eller som har hatt en mindre økning i forventet levealder sammenliknet med andre fylker, skriver Statistisk sentralbyrå.

Knapt noe tiltak går mer på tvers av dette enn å dumpe prisen på sukkertøy og smågodt.

Hva mener du? Er priskrig på smågodt bra, eller burde lavpriskjedene vist mer samfunnsansvar enn dette?

Venstre kan ikke vingle mer nå

Venstre-leder Trine Skei Grande vil ikke sitte i regjering med Frp-leder Siv Jensen, men partiet bør garantere en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix).


Venstres landsmøte må si klart fra at partiet vil sørge for en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall.

Når Venstre-leder Trine Skei Grande går på talerstolen under landsmøtet i Ålesund, bør en ting stå glassklart: Venstre må garantere at partiet vil sørge for en borgerlig regjering.

At partiet heller vil ha en Høyre/sentrum-regjering enn en Høyre/Frp-regjering er ikke noe nytt. 

Derimot er det nytt at Venstre-lederen ikke ønsker en ny samarbeidsavtale hvis Erna Solbergs regjering fortsetter etter valget.

Det siste er overraskende, tatt i betraktning at Venstre faktisk har oppnådd mange politiske seire ved å være støtteparti.

 

 

I dagens Dagbladet tar stortingsrepresentant Abid Raja bladet fra munnen, og krever at det blir slutt på vinglingen. Venstre må stå fast på at partiet helst vil ha en borgerlig regjering, mener Raja, og kritiserer Venstre-leder Trine Skei Grande for å ha skapt usikkerhet om dette spørsmålet.

Stortingsrepresentant Abid Raja ønsker at landsmøtet vedtar at Venstre vil sørge for en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall. (Faksimile: Dagbladet).

Det viktigste punktet på årsmøtet er å vedta programmet for neste stortingsperiode.

Her kan lese mer: Forslag til nytt program

Men siden Venstre ligger rundt fire prosents oppslutning, er partiet avhengig av et flertall med andre partier for å få igjennom politikken. Derfor er også blokktilhørigheten viktig når velgerne bestemmer seg for partivalg.

De siste dagene er det skapt tvil om velgerne kan stole på at Venstre vil bidra til en borgerlig regjering. Hvis landsmøtet står fast på en strategi om å kaste Høyre/Frp-regjeringen for å tvinge Høyre til samarbeid, så er det nesten ikke til å tro.

Borgerlige velgere som stemmer Venstre gjør det for å påvirke en mulig borgerlig regjering i sosialliberal og grønn retning - ikke for å bidra til å felle regjeringen. Hvis det er uklart, vil veien til å stemme Høyre være kort.

Venstre må si klart fra at partiet ikke vil spenne bein for en borgerlig regjering.

Om partiet velger et formelt samarbeid eller (som SV) vil stå friere fra sak til sak, er ikke så viktig.

Venstre bør ikke vingle nå.

Hva mener du? Vil Venstre garantere en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall, eller tror du partiet vil bytte side i politikken?

Gode råd er dyre for Islamsk Råd

Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge er i hardt vær etter at han ansatte en nikabkledt kvinne til blant annet å drive med kommunikasjon. (Foto: Islamsk Råd Norge).

 

Hvis moskeer med 30.000 medlemmer melder seg ut, er ikke Islamsk Råd Norge lenger noen paraplyorganisasjon.

Norge har rundt 150.000 medlemmer i islamske trossamfunn, og hvis utmeldingene fortsetter i Islamsk Råd Norge vil organisasjonen kun favne rundt 1/3 av dem. I så fall mister organisasjonen troverdighet som talerør for alle muslimer.

I neste omgang kan statsstøtten på 1,3 millioner kroner stå i fare, og før eller siden må også bondesamvirket Nortura vurdere om det er riktig å bruke Islamsk Råd Norge til halalsertifisering - en virksomhet som innbringer 2,4 millioner kroner i året til Islamsk Råd Norge.

Les også bloggen: Norske bønder gir millioner til Islamsk Råd

Nortura (som eies av 18.800 norske bønder) betaler en krone per kilo kjøtt som Islamsk Råd Norge velsigner.

Hvis medlemmene melder seg ut og pengestøtten forsvinner, vil situasjonen bli dramatisk for Islamsk Råd Norge.

Akkurat nå blåser det en hard motvind etter at organisasjonen ansatte den nikabkledt kvinnen Leyla Hasic i administrasjonen, blant annet med arbeidsoppgaver innen kommunikasjon.

Statsråd Linda Hofstad Helleland mener at det bryter med ambisjonen om å bygge bro mellom muslimer og majoritetsbefolkningen.

Dette avviser organisasjonen: Islamsk Råd-leder avviser å ha villedet departementet

Mange innvandringsmotstandere godter seg over situasjonen Islamsk Råd Norge har kommet i.

Blant norske muslimer er det derimot et høyt konfliktnivå, og det har pågått en stund i Islamsk Råd.

Flere moskeer med så mye som 30.000 medlemmer vurderer å melde seg ut, og det arbeides med å opprette en ny muslimsk paraplyorganisasjon.

- Jeg ser ingen annen utvei enn at det blir en ny organisasjon, sier Basim Ghozlan, forstander i Oslo-moskeen Rabita, til Klassekampen.

NTB skriver at den bosniske og albanske moskeen med rundt 14.000 medlemmer til sammen har meldt at de er på vei ut. I tillegg har Islamic Cultural Center, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og Det islamske forbundet Rabita, startet arbeidet med å forankre en utmeldelse i sine organisasjoner.

I så fall klapper Islamsk Råd Norge sammen. og det åpner veien for en ny muslimsk organisasjon som favner bredt og som evner å bygge broer.

Det er i så tilfelle veldig bra.

Foreløpig viser uttalelsene fra Islamsk Råd Norge på at organisasjonen ikke har forstått hvor symboltungt ansettelsen av den nikabkledte kvinner blir oppfattet. Organisasjonen nedtoner at hun skal jobbe med kommunikasjon og være organisasjonens ansikt utad. Men det får ikke kritikerne fra å mene at det uansett er en provoserende ansettelse som slett ikke bygger broer mellom muslimer og andre.



Men det for lettvint å godte seg over problemene i Islamsk Råd Norge, rett og slett fordi de 150.000 muslimene trenger et talerør som snakker på vegne av alle. Det gjør ikke Islamsk Råd Norge lenger.

Hvis ikke Mehtab Afsar snarlig får dempet konfliktene, risikerer Islamsk Råd å få så dårlig økonomi og få medlemmer at organissjonen kommer i skikkelige problemer. Det første han bør gjøre er å lytte på innsigelsene og forstå reaksjonene mot at Islamsk Råd ansetter en kvinne som brukrer nikab - et plagg som mange ønsker å forby i Norge.

En islamsk paraplyorganisasjon utgått fra moskeene taler uansett ikke for alle muslimer i Norge, spesielt ikke de såkalte sekulære muslimene.

Men det er fornuftig at moskeene har en organisasjon på tvers, og det er også det norske samfunnet tjent med. Men da må Islamsk Råd være representativt, og det er det åpenbart ikke lenger.

Nå er gode råd dyre for Islamsk Råd Norge.

Hva mener du? Trenger norske muslimer en helt ny organisasjon, eller har du tro på at konfliktene vil dempe seg i Islamsk Råd Norge?

Norske bønder gir millioner til Islamsk Råd

Statsminister Erna Solberg på moskebesøk sammen med generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge (Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix).

 

Norske bønder holder økonomisk liv i Islamsk Råd Norge. I fjor betalte landbruket 2,4 millioner kroner for å få sertifikat for halal-slakting.

I går ble det kjent at Islamsk Råd Norge har ansatt den nikabkledte kvinnen Leyla Hasic som kommunikasjonsmedarbeider.

Les saken: Dette er den nye omtalte kvinnen som bærer nikaben

Ansettelsen førte til en strøm av kritikk fordi organisasjonen på denne måten bidrar til å skape distanse mellom muslimer og flertallsbefolkningen.

Reaksjonen mot at Islamsk Råd Norge ansetter en nikabkledt medarbeider på kommunikasjon er at det fremstår som en provokasjon og stikk i strid med organisasjonens formål om å bygge bruer, og begrunnelsen for at Islamsk Råd fikk 484.000 kroner i økt driftstilskudd fra regjeringen.

Den viktigste finansieringskilden for Islamsk Råd Norge er Nortura, som eies av 18.800 norske bønder, og som eier kjente merkevarer som Gilde og Prior.



 

- Islamsk Råd gjør muslimer til latter. Bygger ikke bro og forståelse, fullstendig umoderne i vårt åpne samfunn, skriver Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja på Twitter.

 

 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland er også sterkt kritisk: - Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier hun.

Regjeringen har holdt tilbake ekstrastøtten og krever at videre driftstilskudd brukes til å bygge bro mellom muslimer og resten av befolkningen.

I statsbudsjettet er det ordinære tilskuddet til Islamsk Råd på 1,3 millioner kroner.

Men den virkelige pengekilden for rådet er den bondeeide organisasjonen Nortura, som i fjor betalte 2,4 millioner kroner for at Islamsk Råd godkjenner slaktemetoden som halal. Stempelet koster en krone per kilogram kjøtt, og disse pengene er det indirekte 18.800 norske medlemsbønder som betaler

Klassekampen har sett på praksisen rundt halalslakting. I tillegg til avgiften fra Nortura og andre slakterier, krever de inn 5.000 kroner i årlig avgift fra spisesteder og butikker er som er halalsertifisert.

Dersom butikkene jukser med halalreglene, må de ifølge Klassekampen  betale 10 % av omsetningen siste halvår til Islamsk Råd «for å ha påført dem omdømmeskade».

Her kan du se hvilke produsenter, restauranter og butikker som betaler avgift til Islamsk Råd Norge for halalsertifiseringen.

For milliardkonsernet Nortura er det nå et spørsmål om hvilke følger det får for omdømmet at de er assossiert med - og indirekte finansierer - en så omdiskutert organisasjon som Islamsk Råd Norge.

Her er Norturas versjon: Norturas bønder finansierer ikke Islamsk Råd

Det er også interessant at bøndene og Nortura står nært Senterpartiet, som nylig gikk inn for forbud mot nikab i alle skoler.

Nortura skryter av å være bondens selskap. Halalsamarbeidet gir Islamsk råd 2,4 millioner kroner i året.

Etter ansettelsen av den nikabkledte kommunikasjonsrådgiveren har konfliktene blusset opp igjen i Islamsk Råd Norge. Tidligere har fem moskeer boikottet organisasjonen, og nå vil landets største muslimske trossamfunn - Det islamske Felleskap Bosnia Herzegovina - melde seg ut av Islamsk Råd.

Dermed er paraplyorganisasjonen i full fart mot en splittelse, der enda flere moskeer sterkt vurderer utmeldelse. 

Tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug på besøk hos kyllingbonde sammen med Norturas konsernsjef Arne Kristian Kolberg. (Foto: Audun Braastad, NTB scanpix).

Spørsmålet nå er hvordan Nortura ser på sitt omdømme, når bondesamvirket i praksis holder økonomisk liv i den splittede organisasjonen.

Merkevarer som Gilde og Prior er godt innarbeidet og populære blant norske forbrukere.

Spørsmålet er hvordan forbrukerne reagerer på tilknytningen til Islamsk Råd Norge.

For hver gang en forbruker kjøper biffsnadder, pizzakjøtt  fra Nortura stemplet «halal», vet forbrukerne at det går en krone til Islamsk Råd Norge.

Hva mener du? Kan Nortura fortsette samarbeidet med Islamsk Råd Norge, eller må nok være nok?

 

NB: I første versjon av bloggen ble halalkjøtt knyttet til Norturas merkevarer Gilde og Prior. Det korrekte er at Nortura ikke selger halalkjøtt via disse merkevarene. Det er nå korrigert.

Flere lærere er dyrt og nytteløst

SV og Audun Lysbakken vil innføre et nasjonalt krav om mindre skoleklasser. Ny forskning viser at tiltaket, som koster milliardbeløp, ikke har noen betydning. (Foto: SV).

 

Flere lærere og mindre klasser har ingen betydning for elevenes fremtid, viser ny forskning.

Statistisk sentralbyrå har sjekket elevtall helt tilbake til 1987 for å se om størrelsen på klassene har noen betydning for elevenes inntekt som voksen.

- I denne studien finner vi ingen tegn til positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse, skriver forskerne.

Les studien: Langtidseffekter av klassestørrelse i den obligatoriske skolen

Lærertetthet - eller antall elever per lærer - er likevel en kampsak for mange partier.

SV har eksempelvis dette som ett av fem ufravikelige krav for å delta i en regjering, mens Senterpartiet vil at det innføres en lærernorm - og at det skal være færre elever per lærer.

Kilde: SVs politiske hovedkrav

På Stortinget har Kristelig folkeparti, Senterpartiet og SV gått inn for økt lærertetthet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vist til at forskningen spriker, men at «det langt på vei er påvist at lærertettheten i seg selv ikke er avgjørende for læringsutbyttet».

Tidligere har undersøkelser vist at flere lærere per elev ikke gir elevene bedre karakterer, mens den nye studien altså fastslår at elever i små klasser ikke tar mer utdannelse eller gjør det bedre i yrkeslivet. Og SSB-studien har sett på tidligere elever som nå har blitt opptil 48 år gamle.

Les også: NTNU-professor: Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet

De borgerlige partiene får ny full støtte fra Statistisk sentralbyrå, som utelukker en slik sammenheng med 95-prosent sikkerhet.

Det store spørsmålet er hvorfor man likevel insisterer på å bruke milliarder av kroner på et tiltak som i beste fall er uhyre tvilsomt, og i verste fall ikke har noen effekt over hodet.

Utdanningsdirektoratet har undersøkt alle norske skoler, og oversikten viser stor forskjell i antall elever per lærer. Tallene spriker fra rundt 25 elever per lærer og ned til drøyt halvparten.

Her kan du sjekke din skole: Lærertetthet ved kommunale skoler

NTNUs forskning viser at det ikke betyr noe fra eller til om klassen er på 15 elever eller 25 elever. Det som derimot betyr noe er kvaliteten på læreren.

Men politikerne er ikke de eneste. Utdanningsforbundet er skråsikre i sin sak, og påstår eksempelvis at det bare er en myte at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse, lærertetthet og læringsresultater.

- Denne seiglivete myten har lite eller ingen støtte i forskning, hevdet Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i en kronikk.

Det er altså en påstand som Statistisk sentralbyrå nå avviser.

De mest ekstreme forslagene vil ha et nasjonalt krav om et maksimalt antall elever per lærer i hver klasse. Hvis alle skal ned på eksempelvis 15 lærere per elev, så betyr det titusenvis av nye lærere. Siden de ikke finnes, må løsningen å være det motsatte av det som faktisk virker - nemlig å ansette folk uten lærerkompetanse.

Så er det noen som vil ha det samme tallet på skolenivå, slik at en kommune tvinges til å spre lærerne likt utover - uten hensyn til hvilke skoler som trenger mer ressurser enn andre.

Men felles er at man foreslår å bruke milliardbeløp på noe som ikke virker.

Lærernes hverdag blir kanskje lettere av færre elever i klassene, men det spiller liten rolle for elevenes karakterer, videre utdanningsløp og fremtidige inntekt.

Hva mener du? Vil du bruke pengene på flere lærere, eller på å gjøre dagens lærere bedre?

Innvandrerne skal ikke telle

Senterpartiet tjener allerede stort på at valgordningen straffer Oslo, og gir ekstra makt til distriktene. Nå vil han at beboere uten norsk statsborgerskap ikke skal telle med. (Foto: Senterpartiet).

Senterpartiet vil at en ubebodd kvadratmeter på Finnmarksvidda skal telle mer enn en innvandrer i Oslo i valgordningen.

Er du blant dem som tror at alle stemmer teller likt ved stortingsvalget?

Tro om igjen.

I dag nedprioriteres byene, mens distrikter med få folk og store vidder får mye høyere uttelling.

 

 

Men mye vil ha mer, og nå ønsker Senterpartiet enda skjevere fordeling. I forslaget til nytt valgprogram vil ikke partiet ta hensyn til den delen av befolkningen som ikke er norske statsborgere.

Forslaget vil innebære at Oslo mister representanter på Stortinget, mens Senterpartiet får større uttelling. (Kilde: Senterpartiets forslag til nytt valgprogram).

I dag får bare norske statsborgere stemme ved Stortingsvalg, mens valgreglene ved kommunevalg er mer liberale.

Men siden vi bruker ressurser på alle innbyggerne, og ikke bare norske statsborgere, så er det fornuftig at mandatfordeling tar hensyn til hvor mange som faktisk bor et sted.

Senterpartiets forslag rammer Oslo og storbyene direkte. Rundt 16,2 prosent av innbyggerne i Oslo har utenlandsk statsborgerskap, og disse vil ikke lenger telle i «kjøttvekta». 

Klassekampen har fått valgforsker Bernt Aardal til å regne på hvordan dette ville slått ut på 2013-valget.

Ikke overraskende ville Senterpartiet fått et ekstra distriktsmandat. Oslo ville mistet to representanter på Stortinget, mens Hedmark og Nordland ville fått et mandat mer. 

- Jeg støtter helt klart flertallsinnstillingen. Men det gjør jeg helt uavhengig av at jeg kommer fra Tynset i Hedmark og ikke fra Oslo, sier Senterpartiets stortingsrepresentant fra Hedmark, Per Martin Sandtrøen, til Klassekampen.

Partiets førstekandidat i Oslo, Aisha Naz Bhatti protesterer - og Senterpartiets stortingsrepresentant fra Hordaland har tatt dissens på forslaget. Men det kan likevel gå gjennom på landsmøtet.

Oslo og Bergen er imot forslaget på landsmøtet om å nekte å telle med innvandrere i fordelingen av mandater på Stortinget. (Kilde: Klassekampen).

Senterpartiet har frekkhetens nådegave når de tør å foreslå dette. Partiet nyter allerede godt av en udemokratisk og urettferdig valgordning.

  • Det gjør også utkant-Norge, som får meget godt betalt for få innbyggere. Mens det stod over 19.000 stemmer bak hver representant fra Oslo, trengte man bare 7.500 stemmer i Finnmark.
  • Ved forrige valg stod det drøyt 15.500 stemmer bak hver person Senterpartiet fikk på Stortinget, mens Miljøpartiet De Grønne kun fikk en representant med nesten 80.000 stemmer.
Denne oversikten viser forskjellen på en matematisk rettferdig valgordning der alle stemmer teller likt, og dagens ordning hvor folketomme distrikter får ekstra godt betalt.

Det verste er allikevel ikke frekkheten og ønske om enda større privilegier. Langt verre er at Senterpartiet frir til innvandrerfiendtlige velgere og ønsker å se bort fra flere hundre tusen innbyggere i Norge.

Det blir interessant å se om mulige regjeringspartnere som Arbeiderpartiet og SV vil akseptere et slikt populistisk forslag, eller sette foten ettertrykkelig ned.

Les bloggen: Han er Norges Donald Trump

Forhåpentligvis faller Senterpartiets egoistiske forslag på steingrunn hos de andre partiene.

Et bedre forslag er å ta konsekvensen av hvor folk ønsker å bo, og sørge for at en stemme teller likt over hele landet.

Hva mener du? Er det rettferdig at en tom kvadratmeter i Finnmark teller, mens borgere uten norsk statsborgerskap ikke skal telle med?

Vernet mot eiendomsskatt

Arbeiderpartiets hovedkvarter i Youngsgaten 2 slipper eiendomsskatt, ifølge forslaget som byråd Raymond Johansen og finansbyråd Robert Steen har utformet. (Kilde: Google Street View/Oslo kommune).

Arbeiderpartiet lager unntak for seg selv, og slipper unna millionbeløp i eiendomsskatt for sitt hovedkvarter i Oslo.

Den nye eiendomsskatten i Oslo er dårlig utredet, og slår urettferdig ut.

Et gruppesøksmål fra 1.300 huseiere gjennom Huseiernes landsforbund kan føre til at kommunen må betale tilbake 796 millioner kroner i eiendomsskatt for 2016 og 2017 fordi skatten er skreddersydd for å ramme noen, men skjerme andre.

Fra før vet vi at de rødgrønne byrådene stort sett bor i bydeler hvor eiendomsskatten slår lavt ut, og nå kommer nyheten om at Arbeiderpartiet har lagt frem en liste over 50 næringseiendommer som skal få null eiendomsskatt - blant dem deres eget hovedkvarter i Youngsgaten 2.

Les saken hos VG: Ap innførte eiendomsskatt i Oslo - slipper å betale selv

Arbeiderpartiets hovedkvarter i Youngsgaten 2 er unntatt fra eiendomsskatt. (Kilde: Oslo kommune).

Byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Robert Steen har utarbeidet forslaget som skjermer studentboliger og fredete bygninger fra eiendomsskatten. 

Her er listen: Disse slipper eiendomsskatt

 

 

Youngstorget 2 eies av eiendomsselskapet Youngstorget Eiendom AS, der sønn av Gro Harlem Brundtland - advokat Knut Brundtland - er styreformann.

Brundtland sier til VG at han støtter vedtaket om å beskytte verneverdige bygninger: - Jeg støtter vedtaket helt uavhengig av hvem som eier og leier i slike bygninger, sier han.

Største eier er Arbeiderpartiet, som eier 75 prosent av aksjene. Selskapet hadde i 2016 inntekter på 20,7 millioner kroner, og hadde et overskudd på 5,7 millioner kroner. Det ga et utbytte på 2,1 millioner kroner til Arbeiderpartiet.

- Det er visst ikke alle som betaler sin skatt med glede likevel, kommenterer statsråd og Frp-politiker Ketil Solvik-Olsen på Facebook.

Kritikerne antyder at Arbeiderpartiet bevisst har unntatt sin egen eiendom, mens de rødgrønnes støttespillere viser til at loven åpner for å unnta bygg av historisk verdi, og at det i Oslo gjelder alle bygg som er fredet.

Byrådsleder Raymond Johansen står bak forslaget om å verne fredete bygninger som Arbeiderpartiets hovedkvarter fra eiendomsskatten (Foto: Sturlason).

Eiendomsskatteloven har en rekke unntak fra kommunal eiendomsskatt. De fleste statlige eiendommer er unntatt, og kommunen har adgang til å unnta bygninger som har historisk verdi og bygninger som tilhører «institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten», som det heter.

Det er altså ikke et lovmessig krav at bygget skal være vernet, men likevel faller Høyres hus utenfor skatteamnestiet, slik det er foreslått av Arbeiderpartiets byråder.

Da Bystyret vedtok ordningen i desember, definerte de bygninger med historisk verdi som «bygninger som er automatisk fredet eller fredet ved enkeltvedtak etter kulturminneloven». Bystyret ville så vedta hver enkelt eiendom i et eget vedtak, og det er dette som nå foreslås basert på informasjon fra Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner.

Høyres Hus, som er avbildet på dette bildet fra 1935, er et historisk bygg i Oslo sentrum. (Foto: Anders Beer Wilse, Oslobilder.no).

Raymond Johansen og Robert Steen er neppe så utspekulerte at de kokte sammen en plan for å verne Arbeiderpartiet og ramme Høyre.

Men uansett om det er tilsiktet eller ei, er utfallet at Høyre får en skatteregning på over en halv million kroner for sitt bygg, mens Arbeiderpartiet slipper å betale eiendomsskatt. Det får betydning for partienes økonomiske slagkraft, uansett om det ikke er gjort med vilje.

Som for private boliger vil også eiendomsskatten på næringseiendom få utslag som mange opplever som urettferdig. To advokater fra Ernst & Young Advokatfirma har eksempelvis vist at to like bygninger på hver sin side av en gate kan få henholdsvis 22.000 kroner og 105.000 kroner i takstverdi per kvadratmeter.

Les saken på Estate: - Eiendomsskatten i Oslo vil ramme skjevt

Hovedinntrykket er at eiendomsskatten i Oslo er hasteinnført, og at regningen blir vesentlig høyere enn mange trodde. Skatteinngangen fra private boligeiere blir eksempelvis doblet fra 230 millioner kroner i fjor, til 530 millioner kroner i år - og det er fortsatt adgang til å doble dette enda en gang hvis det er politisk flertall for det.

Men den treffer altså ikke Arbeiderpartiets hovedkvarter. Som er vernet.

SV øker skattene for å øke trygden

SVs nyvalgte ledelse: Audun Lysbakken, Snorre Valen, Kjersti Bergstø, Audun Herning og Kari Elisabeth Kaski. (Foto: SV.no).

 

SV tror at ting blir gratis når det er staten som betaler regningen.

SV tok et langt skritt til venstre og landsmøtet i helgen vedtok fem urealistiske krav som «betingelse» for at de kan sitte i en ny rødgrønn regjering. 

Listen over ting som blir «gratis» er lang, dersom SV får viljen sin. Aftenposten har listet opp 11 ting som blir gratis - blant annet skolemat, barnehage, SFO, lege, psykolog og tannlege for alle unge - for å nevne noe.

- Vi er best på fordeling. Derfor kan vi gjøre slike vedtak, sier SV-leder Audun Lysbakken til Aftenposten.

Gratis skolemat er en gammel slager som SV ikke fikk vedtatt de åtte årene partiene satt i den forrige rødgrønne regjeringen

- Nylig ga regjeringen skolene beskjed om at elevene må få minst 20 minutter til spisepause hver dag. Da er det jo litt dumt at de har glemt å gi dem noe å spise, sa Lysbakken.

Utsagnet illustrerer tankesettet: Staten må bidra for at barna skal få noe å spise. Det er altså helt utenkelig at barna tar med matpakke hjemmefra. Når staten betaler er det «gratis».

De fleste forstår at noe ikke blir gratis fordi om staten først krever inn skattepenger, for så å dele ut pengene igjen.

Dette blir meget godt forklart av økonomi-nobelprisvinner Milton Friedman i dette foredraget om myten om en gratis lunsj.

Nobelprisvinner Milton Friedman forklarer i dette foredraget hvorfor noe ikke blir gratis selv om staten betaler.

I foredraget siterer Friedman en økonomikollega som sier at «staten er den illusjonen hvor alle tror at de kan leve gratis på alle andres regning».

Men selv om det er mer enn ti år siden Milton Friedman døde, så lever altså myten om en gratis lunsj fortsatt i beste velgående.

Et godt eksempel er SVs forslag om å øke barnetrygden for alle, og dermed «gi» barnetrygd til de rike.

Les saken: Audun Lysbakken vil gi barnetrygd til de rike

De rike skal altså betale mer skatt slik at staten kan betale ut mer barnetrygd til dem selv.

Prislappen er syv milliarder kroner hvis barnetrygden skal få tilbake kjøpekraften fra 90-tallet.

Syv milliarder i økt skatt skal altså finansiere syv milliarder i økt trygd.

 

 

Økt barnetrygd er et av fem ultimatumer som SV stiller for å gå inn i en ny regjering.

Men Arbeiderpartiet sier allerede nå at flere av kravene er helt umulige å innfri. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre vil eksempelvis ikke forby vanlige private barnehager å gå med overskudd (bra, Gahr Støre!).

Arbeiderpartiet vil heller ikke godta SVs krav om en statlig norm for antall lærere på hver enkelte skole (fordi det smører ressursene likt utover, i stedet for å la kommunene prioritere problemskoler).

Les mer hos SV: Våre politiske hovedkrav - ny retning, ny regjering

Kravene er lange skritt til venstre, og trolig også ut av regjeringssamtalene hvis SV virkelig står på kravene.

Tøff motgang for Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiets ledelse: Trond Giske, Kjersti Stenseng, Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre faller under 30 prosent på en ny meningsmåling.

For sjette måned på rad faller Arbeiderpartiet på partimålingene som Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå.

Målingen er den dårligste siden Jonas Gahr Støre ble partileder, og må være et alvorlig varsku for partilederen.

Les saken: