hits

desember 2017

Arbeiderpartiets krevende prosess

TIL BEHANDLING: Anklagene mot nestleder Trond Giske blir behandlet av Arbeiderpartiets sentralstyre den 2. januar.

 

Arbeiderpartiet vil være likestillingspartiet. Men behandlingen av nestleder Trond Giske er også en test på om partiet er rettssikkerhetspartiet.

Svært lite er offentlig kjent om de anonyme varslingene mot Arbeiderpartiets nestleder, og flere av episodene som er kjent er jevnt over gamle og ikke veldig alvorlige. 

Flere av episodene skal ha skjedd da Trond Giske var kulturminister mellom 2005 og 2009.

Den alvorligste saken gjaldt to episoder med ei AUF-jente som var henholdsvis 18 og 19 år gammel da episodene skjedde. 

Les saken: AUF-er fra Troms trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Nordlys gjorde en god jobb ved å kontrollere historien så godt som mulig, og ved å la Trond Giske gi sin versjon. Der fremgår at Aps nestleder og kvinnen har ulike oppfatninger om hva som egentlig skjedde for over åtte år siden.

Flere av de angivelige varslene vet vi ingenting om - bortsett fra at de er karakterisert som «trakassering» av noen, eller slik Ap-leder Jonas Gahr Støre formulerte det: «klart upassende oppførsel av en seksuell art».

Den andre nestlederen, Hadia Tajik, gikk mye lenger på Facebook - og skrev: «For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist».

«Rystende lesning (..) som (..)  jurist» kan ikke forstås annerledes enn at Hadia Tajik vurdererer at varslerne beskriver adferd som er klart ulovlig.

En presis person som Hadia Tajik har åpenbart valgt sine ord med omhu, og altså spesielt påberopt seg sin juridiske bakgrunn. Sitatet ble gjengitt på forsiden til de fleste riksavisene, og etterlater inntrykk av at det er snakk så grove strafferettslige overtramp at en juristen Hadia Tajik blir rystet. Det er en grov påstand som Arbeiderpartiets nestleder bør ha dekning for.

 

Innhentet av historier

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg. Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør.

 

For Arbeiderpartiets ledelse er håndteringen av saken vanskelig. De må ta varslerne på alvor, men også huske på helt sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Trond Giske har rett til å bli konfrontert med påstandene, og til å forsvare seg. Prosessen må være åpen, men samtidig beskytte de implisertes privatliv. Balansegangen blir ikke lettere av at det til dels er snakk om ti år gamle saker der ord står mot ord om hva som egentlig skjedde.

 

 

Men det vanskeligste er likevel at behandlingen av Trond Giske også har politiske implikasjoner knyttet til en mulig maktkamp i Arbeiderpartiet. Det gjør det spesielt viktig at prosessen oppfattes som ærlig og rettferdig også utenfor Arbeiderpartiet. 

I den norske valgordningen har velgerne minimal innflytelse på personvalg til ledende politiske posisjoner. De avgjøres av et fåtall personer på nominasjonsmøter, mens partiledelsen blir valgt av partiets tillitsvalgte på landsmøtet. Åpenhet om personvalgene er viktig for at demokratiet skal fungere og for at velgerne skal kunne gjøre seg opp en oppfatning av listene de stemmer på.

Det er positivt at partiledelsen har engasjert jurister og andre rådgivere for å sikre at behandlingen av varslene mot Trond Giske blir forsvarlig og tåler ettertidens lys. Til nå har det vært lite fakta, men mange generelle vendinger, i det som er offentliggjort.

Slik saken nå står kommer neppe Arbeiderpartiet unna å offentliggjøre anonymiserte versjoner av varslernes påstander, slik at også offentligheten kan vurdere alvorlighetsgraden, saksbehandlingen og om utfallet er rettferdig og rimelig.

Inntil vi vet mer er det vanskelig å vurdere om det er Jonas Gahr Støres beskrivelse eller Hadia Tajiks som er mest dekkende.

Saken er vanskelig fordi det ikke bare handler om å være likestiillingsparti, men også helt sentrale prinsipper for rettssikkerhet.

 

Hva mener du om prosessen mot Trond Giske? Oppfatter du den mest som maktkamp eller mest som varslinger om seksuell trakassering, eller litt av begge deler?

Innhentet av historier

INNHENTET AV HISTORIER: Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske blir konfrontert med episoder som skjedde for mange år siden. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix).

Arbeiderpartiets nestleder har vist dårlig dømmekraft i sin oppførsel overfor kvinner, men de konkrete episodene som til nå er offentlig kjent er ikke svært alvorlige hver for seg.

Trond Giske er politisk svekket etter de siste dagenes hardkjør. Det er sjeldent at en nestleder i et politisk parti blir irettesatt av sin en egen partileder - og Giske la seg flat etter partimøtene torsdag kveld.

 

 

- Jeg tar på alvor at jeg har opptrådt på en måte som har vært belastende. Det beklager jeg sterkt. Det er mitt ansvar å bidra til at ingen opplever meg slik, sier Trond Giske i en offentlig beklagelse.

Les mer: Trond Giske beklager

Det kritikkverdige er hvor omfattende og systematisk oppførselen ser ut til å ha vært. Men til nå er det ikke lagt frem opplysninger om konkrete episoder som minner om seksuell trakassering i strafferettslig forstand. Og det er åpenbart et bakteppe av politisk konflikt mellom to fløyer rundt henholdsvis Jonas Gahr Støre og Trond Giske.

 

Festen er over i Arbeiderpartiet

Shopping med annonselenker - Hvor er festen, spurte Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske en kvinnelig partikollega. Festen er over. NETTAVISEN MENER: Hvis partileder Jonas Gahr Støre arbeider bak ryggen på sin egen partisekretær, er det åpen maktkamp i Arbeiderpartiet. Foreløpig er det ikke offentliggjort noen alvorlige anklager mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

 

Dagens Næringsliv har i dag en ni år gammel historie om en da 25 år gammel teologistudent, som opplevde at Trond Giske var pågående i eposter for å få kontakt - selv om hun var avvisende. Kvinnen er i dag prest, og sier i et anonymt intervju at hun opplevde pågåenheten som ekkel og ubehagelig, men at ingenting skjedde, og at hun heller ikke føler seg som noe offer.

- Det var ikke bare mine kirkelige synspunkter han var interessert i

(DN+) En prest forteller hvordan Trond Giskes pågåenhet som kirkeminister var ubehagelig da hun var 25 år gammel student. Rektor ved Menighetsfakultetet husker hendelsen godt.

En annen gjengitt episode gjaldt en 19-årig kvinne som fikk en SMS fra Trond Giske i 2011  med teksten: «Hvor er festen?».

I en oppfølgende sak i Dagbladet sier den nå 25-årige kvinnen at «jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske».

Ingen hevder at dette er seksuell trakassering, men i partiet er meningene delte om en slik SMS er upassende eller ikke.

De siste dagene skal fire andre kvinner ha fortalt partiledelsen om episoder hvor de har oppfattet Trond Giskes oppførsel som upassende, men detaljene er ikke offentlig kjent. Disse episodene skal uansett nå ha vært vurdert av både partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng før den offentlige irettesettelsen av nestlederen. 

Inntrykket etter partimøtene torsdag kveld og liveintervjuer med både Jonas Gahr Støre og Trond Giske er at det først og fremst handler om dårlig dømmekraft og upassende oppførsel, og ikke alvorlige enkeltepisoder. Trond Giske er valgt som nestleder på Arbeiderpartiets landsmøte, og det er bare landsmøtet som kan gi Giske fortsatt tillit - eller velge en annen.


OPPDATERING:

Fredag stod en kvinne frem med nye alvorlige anklager mot Trond Giske: AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Trond Giske opplyste fredag kveld at han er sykmeldt.


Normalt er norsk presse og politiske motstandere forsiktig med å bruke folks privatliv i politiske konflikter. Hver for seg ville ikke norsk presse skrevet om enkeltepisodene som er påpekt, hadde det ikke skjedd en holdningsendring gjennom #metoo-kampanjen nå i høst.

I dag er Trond Giske i en annen privat situasjon enn han var i for seks år siden.

Det er både nødvendig og klokt at Arbeiderpartiets nestleder tar offentlig selvkritikk og legger seg flat for det som fremstår som en systematisk oppførsel som til nå ser ut til å ligge mange år tilbake. Tiden vil vise om selvkritikken er nok til å gjenopprette tilliten som er nødvendig for nestlederen i Arbeiderpartiet.

En rekke eksempler fra flere partier viser at Trond Giske ikke har vært alene om slik oppførsel overfor yngre kvinner.

Etter høstens #metoo-kampanje er den tiden over.

Hva mener du? Kan Trond Giske overleve som nestleder i Arbeiderpartiet, eller bør han trekke seg?

Vet ikke menn at sex er frivillig?

STEMPLER SINE LANDSMENN: Sveriges statsminister Stefan Löfven mener at menn ikke vet at sex skal være frivillig.

 

Kvinner er ofre, menn er overgripere, men innvandrere er ikke kriminelle. 

De siste ukene har #metoo og innvandrerstatistikk preget den norske samfunnsdebatten.

Sakene har det til felles at et lite mindretalls handlinger brukes til å stemple en hel gruppe.

Heldigvis har vi langt igjen til svenske tilstander, der det har vært tabu å snakke om den etniske bakgrunnen til gjerningsmenn i kriminalsaker, mens det er fritt frem for å stemple halve befolkningen som potensielle seksualforbrytere.

Eller slik Sveriges statsminister Stefan Löfven formulerte seg på en pressekonferanse denne uken:

«Åpenbart vet ikke menn at sex skal være frivillig».

Det er fristende å svare: Snakk for deg selv.

Selvfølgelig vet menn at sex skal være frivillig. Å utføre seksuelle handlinger mot en ufrivillig er ulovlig både i Sverige og Norge. 

I 2016 ble det levert anmeldelser for 7.079 seksuallovbrudd i Norge. Det er åpenbart mørketall, men samtidig er det grunn til å anta at samme gjerningsmann står bak flere anmeldte lovbrudd, og det finnes også noen kvinner i statistikken.

Her er bakgrunn: Anmeldte lovbrudd

Altså:

Siden Norge har 2,6 millioner personer av hankjønn, er andelen seksualforbrytere forsvinnende liten.

Menn vet at sex skal være frivillig.

Derimot er det riktig at menn er i flertall blant overgripere og voldtektsforbrytere, og kvinner i flertall blant ofrene. Vi snakker altså om en statistisk overrepresentasjon, eller at det er mer sannsynlig at overgriperen er mann og offeret er kvinne.

Samtidig er det altså svært lite sannsynlig at en gjennomsnittsmann er seksualforbryter.

 

 

Nylig la Statistisk sentralbyrå frem statistikk om kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

Samlet er innvandrerbefolkningen 45 prosent mer kriminelle enn den øvrige befolkningen.

Les mer: Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Vi har lignende funn og undersøkelser fra Sverige og Danmark, men den svenske statsministeren ville aldri stått frem på en pressekonferanse og uttalt: «Åpenbart vet ikke innvandrere at de ikke skal være kriminelle».

Det er altså god tone å stemple halvparten av befolkningen som potensielle seksualforbrytere, men viktig ikke å utsette gruppen av innvandrere for ringeakt.

Men tendensen er lik på motsatt side av den politiske midtstreken: Mange ønsker å stemple innvandrere generelt, og muslimske innvandrere spesielt, som kriminelle.

OVERHYPPIGHET: Innvandrere har mer kriminalitet enn befolkningen øverst, og folk som kom til Norge fra flukt ligger omtrent dobbelt så høyt, selv når man har justert for kjønn og alder.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 2,0 prosent av majoritetsbefolkningen er kriminelle, mens 2,5 prosent av innvandrere er det. De aller fleste er altså ikke kriminelle, men det er overhyppighet blant innvandrere. Og overhyppigheten øker hvis vi ser på flyktninger, der 4,0 prosent er kriminelle - eller omlag dobbelt så mange som folk med norsk bakgrunn.

Det er altså riktig at mange som kommer til Norge blir kriminelle.

Men det er også riktig at de aller fleste som kommer til Norge ikke er kriminelle. 

Mange som flykter til Norge blir kriminelle

Det store flertall er lovlydige, men det er noen grupper av innvandrere som drar opp kriminalitetsstatistikken.

NETTAVISEN MENER: Det mest illevarslende funnet i den nye statistikken er antallet lovbrytere blant innvandrerbarn som er født i Norge. Alt for mange blir vinningskriminelle eller dømt for vold.

Norsk lov forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, som «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres gruppetilhørighet.

Straffelovens paragraf 185 nevner spesifikt:

  • hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofil orientering
  • nedsatt funksjonsevne

Det er altså ikke i strid med denne loven å hevde at menn flest er seksualforbrytere, selv om det er løgnaktig og fordummende for en reell debatt for å få slutt på seksuell trakassering og andre seksuelle overgrep.

Poenget er at vi alle kan bli flinkere til å være presise når vi bruker statistikk i politisk debatt. 

Å stemple alle menn som potensielle overgripere og alle flyktninger som potensielle kriminelle gir ikke noe bidrag til et bedre samfunn.

Det interessante er hvorfor enkelte menn blir seksualforbrytere, og hvorfor enkelte grupper av innvandrere har høyere tilbøyelighet til å bli kriminelle enn andre.

Kvinner flest er ikke ofre, menn flest er ikke seksualforbrytere, og innvandrere flest er lovlydige.

Hva mener du? Er du enig med Stefan Löfven i at svenske menn ikke vet at sex skal være frivillig?

Godt betalte syndebukker

GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen.

 

Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler.

To ganger i 2017 har det rødgrønne byrådet løst skandalesaker på samme måte:

  • Renovasjonssjef Pål A. Sommernes måtte gå av etter søppelskandalen, men fikk straks ny jobb med samme lønn i kommunen.
  • Direktør Jon Carlsen i Boligbygg går av etter korrupsjonsanklager mot foretaket, men får ny jobb med samme lønn i kommunen.

Eller som det heter i pressemeldingen fra Boligbygg: «Jon Carlsen vil i forståelse med styret fratre sin stilling som daglig leder i Boligbygg Oslo KF. Han slutter i selskapet den 20. desember og vil tiltre ny stilling i Oslo kommune på nyåret».

GÅR TIL NY JOBB: Foreløpig er det uklart hvilke oppgaver den avgåtte sjefen for Boligbygg vil få i kommunen.

Noe lignende skjedde da direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av etter søppelskandalen i fjor vinter. 

Jeg har etter initiativ fra byråden og etter dialog med Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, kommet frem til at det beste for Oslo kommune og Renovasjonsetaten, er at jeg trekker meg som direktør, sier direktør i Renovasjonsetaten, Pål A. Sommernes i en pressemelding, der det også ble opplyst at «Sommernes vil få andre oppgaver i kommunen».

GIKK TIL NY JOBB: Direktør Pål A. Sommernes i Renovasjonsetaten gikk av, og fikk ny stilling i kommunen.

Topplederne i Oslo kommune har en egen lønnsavtale, som sikrer dem mellom 840.0000 og 1,4 millioner kroner i årslønn.

Avtalen gjelder for kommunaldirektører og seksjonssjefer, samt alle virksomhetsledere og også andre høyere stillinger i kommunen.

Både renovasjonsdirektøren og Boligbygg-sjefen gikk av etter mye kritikk for virksomheten de ledet.

 

 

Men søppelskandalen skyldtes en kontrakt som Byrådet velsignet, og både på høyre- og venstresiden ble det reagert på avgangen.

- Det styrker mistanken mange har om at man ofret en lenger ned på stigen for å vende oppmerksomheten bort fra byrådens handlingslammelse, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

Han fikk støtte fra motsatt politisk fløy: - Ja, man kjøper seg en syndebukk og prøver å innbille folk at «nå har vi handlet», sier Frp-politiker Carl I. Hagen.

Syndebukken til søppelsekken

Renovasjonsdirektøren i Oslo kommune fikk godt betalt for å bli "syndebukk" i søppelskandalen i hovedstaden. Nå mener flere politikere at dette er et forsøk fra miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg på å kjøpe seg en syndebukk.

Fra utsiden er det vanskelig å bedømme hvor stort personlig ansvar de to direktørene hadde for de kritiske sakene, selv om de uomtvistelig formelt satt med ansvaret. 

Når de i praksis sparkes videre til andre stillinger i kommunen, så sender det likevel helt gale signaler.

Enten flytter politikerne på toppsjefer de mener har gjort en dårlig jobb, men tilbyr dem likevel nye oppgaver med samme lønn.

Alternativet er like ille - nemlig at det er snakk om å ta støyten for et ansvar som egentlig hviler på politikerne.

Uansett er de godt betalte syndebukker - og millionregningen går til byens innbyggere, og betyr litt dårligere kommunale tjenester.

TILFØYELSE: Vi har fått følgende uttalelse fra Oslo kommune: - Ansatte i Oslo kommune, også ledere, har oppsigelsesvern. Samtidig har det vært et sterkt ønske om å få på plass en ny ledelse i Boligbygg. Det er derfor kommet til en enighet med Jon Carlsen om at han går over i en stilling, der kommunen kan bruke Carlsens kompetanse og erfaring på en god måte. Dette er en rådgiverstilling (stab) i byrådsavdeling for byutvikling, sier kommunaldirektør Eli Vorkinn i byrådsavdeling for næring og eierskap.

Hva mener du? Er det riktig å gi noen sparken, men tilby dem ny jobb i kommunen?

Fornuftig å bygge på Brustad-bua

BRUSTAD-BUA: Daværende statsråd Sylvia Brustad fikk vedtatt at søndagsåpne dagligvarebutikker måtte holde seg under 100 kvadratmeter.

Et utvalg foreslår å utvide søndagsåpne butikker - den såkalte Brustad-bua - fra 100 til 150 kvadratmeter. Det er et godt kompromiss.

De fleste i Norge har tilgang til søndagsåpne butikker:

  • Det finnes rundt 600 søndagsåpne butikker i Norge.
  • 90 prosent har maksimalt 15 minutter kjøring til søndagsåpen butikk.
  • Rundt tre millioner mennesker har under fem minutter kjøring.

Eller som utvalget konkluderer: - Søndag er ikke en handlefri dag, men en dag med mindre «kommersiell aktivitet».

NOE Å TYGGE PÅ: Kulturminister Linda Hofstad Helleland med utredningen fra utvalgsleder Erling Loe. (Foto: Regjeringen.no).

Dette er et viktig bakteppe for den ideologiske diskusjonen om forbud mot søndagsåpne butikker. Likevel er det norske regelverket bakstrevers og på kant med våre naboland. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har frie åpningstider. Norge er unntaket i en underlig allianse mellom NHO, LO og de kristne.

Likevel har debatten vært knallhard - tildels uten grunn.

 

 

Utvalget har funnet at «friere åpningstider vil ikke ha store konsekvenser for sysselsetting, økonomisk vekst, prisene, folkehelse eller frivillig innsats».

Her kan du lese utredningen: På ein søndag? - Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar

Eller sagt på en annen måte - både argumentene for og argumentene mot friere åpningstider er overdrevet.

Utvalget foreslår to grep:

  1. Lik behandling av alle bransjer, slik at ikke «hagesentre» kan bli supermarkeder.
  2. Utvide «Brustad-bua» fra 100 til 150 kvadratmeter.
FORNUFTIG PÅBYGGING: Etter 20 år kan det være på tide å utvide Brustad-bua til å få litt mer varer.

Det er 20 år siden barne- og familieminister Sylvia Brustad ble skrevet inn i norsk politisk historie med forslaget om Brustad-bua, eller begrensningen på 100 kvadratmeter for søndagsåpne dagligvarebutikker. En utvidelse på 50 kvadratmeter vil gjøre butikkene bedre for kundene, uten store ulemper. Samtidig foreslår utvalget å oppheve unntaket for hagesentre og campingplasser.

LIKE REGLER: Utvalget foreslår at alle kan holde åpent fra klokken 13 til 19, innenfor regelen om maksimalt 150 kvadratmeter.

Forslagene om likebehandling og en liten utvidelse av arealet fremstår som fornuftige og fremtidsrettet fordi de hindrer konkurranseglidning mellom ulike bransjer, og balanserer hensynet til kundene og de ansatte.

Likevel er utvalget delt.

  • Representantene fra arbeidsgiverne (NHO og Virke) og arbeidstakerne i Handel og Kontor sier nei til selv en liten utvdelse av Brustad-bua.
  • Mens Konkurransetilsynet, flere økonomer og de som representerer forbrukerne helst vil ha 200 kvadratmeter som ny størrelse på Brustad-bua.

Et samlet utvalg innser altså at debatten her vært for ideologisk med tildels svake argumenter på begge sider, men ender likevel opp uten å bli enige.

Nå havner utredningen etterhvert opp i Stortinget, og da er håpet at et politisk flertall klarer å skjære igjennom og modernisere regelverket.

Like regler på tvers av bransjer og 150 kvadratmater som maksimal størrelse er forslag de fleste burde kunne stille seg bak.

Hva mener du? Er du glad for forbudet mot søndagsåpne butikker, eller ville du sluppet alt fritt som i våre naboland?

Noe er råttent i Arbeiderpartiet

PARTILEDELSEN: Nestleder Trond Giske, partisekretær Kjersti Stenseng, nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre.

 

Sentrale tillitsvalgte advarer mot å bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper.

Dagens Næringsliv har hatt en serie artikler som tegner et interessant bilde av samspillet i den øverste ledelsen i Arbeiderpartiet.

Lederen i Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, skrev følgende på Facebook:

«I spørsmålet om seksuell trakassering brukes i interne maktkamper i partiet fikk jeg dessverre rett. når de formidles slik i medier, blir slike saker faktisk brukt i interne maktkamper fremsatt av anonyme kilder det er umulig å forsvare seg mot. Det er jeg oppriktig skuffet over».

Og partisekretær Kjersti Stenseng sa dette til Dagens Næringsliv: 

«Det vil alltid være en fare for at ulike påstander, også om seksuell trakassering, blir brukt for eksempel i nominasjonsprosesser, men hovedutfordringen knyttet til sekseull trakassering er ikke at det brukes i maktkamp, men at for få melder fra».

Stenseng har erfart at slikt kan brukes i nominasjonsprosesser.

Disse uttalelsene fikk to andre i partiledelsen - partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik - til å rykke ut: - Det viktige nå er å slå fast at det er trygt å si fra. Da skal de som står frem slippe å få høre at de farer med rykter, sa Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

I dag kommer en ny bit i puslespillet - Dagens Næringsliv hevder at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

RYKTER OG MAKTKAMP: I dag skriver Dagens Næringsliv at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giskes oppførsel.

 Avisen bygger på anonyme kilder og offentliggjør et fåtall konkrete opplysninger som kan etterprøves. De angivelige episodene ligger flere år tilbake og skal være lagt bort som lite alvorlige. Men nå dukker de altså opp igjen.

Foreløpig er maktkampen vel så interessant som innholdet i ryktene. 

 

 

Dagens Næringsliv pleier å ha gode kilder i Arbeiderpartiet, og leserne av avisen vil nødvendigvis tolke oppslaget i lys av de tidligere oppslagene om diskusjonen om ryktespredning og maktkamp. Det er antatt at partisekretær Kjersti Stenseng og Anniken Huitfeldt står nært Trond Giske, mens Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre er gode allierte.

Sett fra utsiden fremstår Trond Giske som den reelle utfordreren til Jonas Gahr Støre som partileder, men begge parter har gjort hva de kan for å legge lokk på eventuell offentlig uenighet om personer i ledelsen og politiske valg fremover.

Sånn sett er det ganske symptomatisk at ingen av de omtalte vil kommentere dagens sak. 

Det er fristende å sakse følgende replikk fra Shakespeares skuespill om prins Hamlet:

«Noe er råttent i kongeriket Danmark».

Hva mener du? Tror du ryktespredning brukes i interne maktkamper i de politiske partiene?

Bompenge-sjokk er riktig medisin

EKSTREME TILTAK MOT EKSTREM LUFT: Det er fornuftig å skru opp bompengesatsene på dager med ekstrem luft. Ønske om en praktisk hverdag er ingen rett til å gi andre helseplager. (Foto: Statens vegvesen webkamera).

 

Prissjokk er en effektiv og bra måte å stanse forurensende biler på dager med dårlig luft. 

Både Oslo og Bergen sliter med dager med ekstremt dårlig luft, og på slike enkeltdager er det fornuftig å bruke harde virkemidler.

Derfor er det bra at Oslo og Akershus nå har presset en motvillig regjering til å gi etter, og la Oslo få tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning.

I Oslo har både de rødgrønne byrådspartiene, men også SV, KrF, Venstre og Høyre stemt for forslaget.

- Jeg håper vi ikke kommer i en situasjon hvor vi må femdoble bompengene, men hvis alternativet er at tusenvis må holde seg inne på grunn av farlig luft, mener vi det er et nødvendig tiltak, sa samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, da forslaget ble vedtatt i Bystyret.

Her er jeg helt enig med Lan Marie Berg, og det er bra at en motvillig samferdselsminister har gitt etter.

Nå får Oslo lov til å tredoble takstene i bomringen på dager med høy luftforurensning

Samferdselsdepartementet bekreftet onsdag ettermiddag at de har godkjent søknaden fra Oslo og Akershus som gjør at de får lov til å tredoble prisen i bomringen på dager med ekstra dårlig luftkvalitet - såkalte "beredskapstakster".

Observasjoner av luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim viser at luften i våre største byer i gjennomsnitt er ganske bra, og at luftkvaliteten har blitt klart bedre de siste årene.

Problemet er enkeltdager som bryter lovens grenser for luftkvalitet.

LOKK OVER FORURENSNING: Når luften er kald langs bakken, kan forurensende luft bli liggende under et lokk.

Årsaken er gjerne værfenomenet temperaturinversjon. På kalde dager kan luften ved bakken bli kaldere enn luftlagene lenger oppe, og da kan man få et «lokk» over bykjernen som gjør at forurensning fra biler og vedfyring samles opp og gir høy konsentrasjon av svevestøv. Det er helsefarlig og gir store plager for asmatikere og andre med luftveissykdommer.

Her kan du lese mer: Helseeffekter av luftforurensning

Ønsket om en praktisk hverdag er ingen blancofullmakt til å gi blaffen i andre menneskers helse. Og det er riktig med ekstreme tiltak på dager med ekstremt dårlig luft. Et vanlig menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn, og har ingen andre alternativer enn å puste den luften som finnes.

 

 

Som det heler på nettstedet Luftinfo som drives av Norsk Institutt for Luftforskning og Miljødirektoratet:

- I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforholdene om vinteren.

Både mindre bilkjøring - spesielt med dieselbiler - og mindre vedfyring er tiltak som hjelper.

Det finnes støtteordninger for å fjerne gamle vedovner, men det er et langsiktig arbeid.

På kort sikt er det fornuftig å bruke økonomiske virkemidler til å få folk til å sette igjen dieselbilen på ekstreme dager. Siden det bare er snakk om noen få dager i året, er det et offer de fleste kan klare. Og hvis det er helt umulig, så har de aller fleste råd til å betale 177 kroner en dag eller to i året.

Hva mener du? Er det greit med høye takster for å hindre forurensning på de verste dagene, eller mener du at dieselforbud er et bedre tiltak?

Milliarder rett ut av skolevinduet

 

MILLIARDER UT AV VINDUET: Arbeiderpartiets Martin Henriksen og Kristelig Folkepartis Hans Fr. Grøvan lar seg ikke overbevise av ny forskning fra Statistisk sentralbyrå. (Foto: Stortinget).

 

Når flertallet på Stortinget nå vil bruke milliarder av kroner på noe som ikke virker, så minner det om Albert Eisteins definisjon på galskap.

Norge bruker enorme beløp på skolen, men har middels resultater.

Samtidig går mange norske skolebarn på dårlig vedlikeholdte skoler, og andre presses inn i overfylte skolebygg.

En av årsakene er en skolepolitikk som konsekvent bruker penger på ting som ikke virker.

Nå har vi fått et nytt eksempel: Et flertall på Stortinget vil bruke penger på å vedta en norm for lærertetthet, altså en sentral regel om antall elever per lærer.

Og det til tross for mye forskning som viser at det overhodet ikke gir resultater.

Statistisk sentralbyrå har evaluert de rødgrønnes satsing på 1,5 milliarder kroner til 600 nye lærere i ungdomsskolen. Resultatet er nedslående: Satsingen ga verken bedre karakterer eller bedre læringsutbytte i ungdomsskolen.

Forskerne pynter ikke på virkeligheten: - Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen.

Les mer: Flere lærere ga ikke bedre karakterer

Men så skjer det utrolige: Etter å ha kastet bort 1,5 milliarder kroner uten synlige resultater, har Kristelig Folkeparti nå stått hardt på og sikret flertall for en ny lærernorm.

Fakta og forskning ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk på flertallet.

Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fr. Grøvan, mener SSB-forskningen er for smal og at effekten ikke kan måles bare i fagene norsk, engelsk og matte.

Og Arbeiderpartiets Martin Henriksen vil at kunnskapsministeren bør konsentrere seg om å lage en best mulig lærernorm, og ikke bruke SSB-rapporten til å undergrave forslaget.

GODT SITAT: Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat.

Et bedre forslag er at flertallet på Stortinget leser rapporten grundig, tar funnene inn over seg og bruker juleferien til å tenke grundig igjennom om det er smart å bruke nye milliarder på et tiltak som overhodet ikke virker.

Her er rapporten: Effekter av satsing på økt lærertetthet

- Vi kan med stor sikkerhet si at dette ikke har hatt vesentlige effekter på læringutbyttet i fagene, konkluderer SSB, som til alt overmål er sikre på at flere lærere selv ikke ga små resultater.

 

 

Viljen til å kaste milliarder ut av skolevinduet må være provoserende for foreldre og barn i den norske skolen.

Vi hører daglig om skolebygg som forfaller, og om overfylte skoler med store disiplinære problemer.

Ikke nok med at lærertettet er et dyrt forslag som ikke fungerer - det kan i tillegg virke mot sin hensikt.

I Oslo er man blant annet redd for at den statlige tvangen vil tvinge byrådet til å spre ressursene jevnt utover, uten å kunne prioritere de elevene som virkelig trenger ekstra lærerinnsats.

En ny lærernorm er rett og slett milliarder ut av skolevinduet.

Hva mener du? Vil du bruke mer penger på flere lærere per elev, eller vil du heller bruke pengene på andre tiltak?

Idrettskvinner med lav inntekt

LÆR AV DEN BESTE: Norske idrettskvinner har noe å lære av sjakkverdensmester Magnus Carlsen.

 

Norske toppidrettsmenn tjente 100 millioner kroner mer enn norske toppidrettskvinner i fjor, melder NRK. Er noen forbauset?

De norske, svenske og finske statskringkasterne har sjekket inntektene til utøvere i blant annet langrenn, alpint, fotball. ishockey og golf.

En sammenligning av 55 kvinnelige og 55 mannlige utøvere viser at herrene tjente 100 millioner mer enn kvinnene.

Verden er ikke rettferdig, eller er det akkurat det den er?

Enorme kjønnsforskjeller i toppidretten: Norske menn tjente 100 millioner mer enn norske kvinner

Det er en kjent sak at kvinnelige fotballspillere tjener betydelig mindre enn herrene, men nå kan NRK fortelle at også en rekke andre idretter har nøyaktig samme problem. Dette kommer frem i en undersøkelse NRK har gjennomført de siste månedene.

Sannsynligvis ville de kommet til samme resultat ved å sammenligne 55 mannlige fotballspillere i eliteserien mot 55 andre mannlige fotballspillere i eliteserien. Markedsverdien styres av tilbud og etterspørsel, og til tross for at de trener like mye, og har tilnærmelsesvis samme talent, så er et store inntektsforskjeller.

Hvorfor?

Markedet rår!

Men norske idrettsprofiler er, ifølge NRK, «rystet over sjokktallene».

Og kulturminister Linda Hofstad Helleland synes lønnsforskjellene er gammeldags: - Jeg kan ikke forklare det. Det er egentlig ganske uforståelig, sier hun.

Kulturministeren har rett i at det er gammeldags, men lønnsforskjellene er ikke uforståelige.

 

 

Det er nemlig ingen tvil om at årsaken til lønnsforskjellene er fordommer og kjønnsdiskriminerende holdninger blant publikum. Inntektsforskjellene følger av at folk flest ser ut til å være mindre interessert i kvinnelig toppidrett enn mannlig.

Et unntak er håndball, der de norske håndballjentene har hatt gode profiler og sterke resultater i en årrekke. Da kommer også publikumsinteressen og sponsorinntektene. Det er valutaen i en underholdningsindustri som idretten.

TAR DEN IRONISKE TONEN: Minervas Jan Arild Snoen forsøker seg på litt humor. Han må åpenbart være en modig mann. (Kilde: Facebook).

Vi kan begynne med å slå fast en ting - det er store og systematiske inntektsforskjeller i toppidretten. Ikke bare mellom kjønn, men også mellom ulike idretter. Og lønnsforskjellene kan ikke forklares med prestasjoner, talent eller treningsmengde.

Kynisk sett er idretten et underholdningsprodukt der utøvernes kommersielle verdi avgjøres av tilskuertall og sponsorinteresse.

La oss ta fotball som et eksempel:

Toppserien for kvinner hadde i 2017 238 tilskuere i snitt per kamp.

Eliteserien for menn hadde 6.636 i gjennomsnitt i år.

Mens serien samlet 1,6 millioner tilskuere på herresiden, var bare drøyt 31.000 tilskuere innom kvinnefotballens toppkamper.

ELITESERIEN: Hadde nesten 1,6 millioner tilskuere i fjor.

Matematikken er enkel: For hver tilskuer på kvinnenes toppkamper var det over 50 tilskuere på mennenes toppkamper.

Det avgjør det meste når det gjelder tilskuerinntekter, sponsorinntekter og kommersiell verdi.

TOPPSERIEN: Hadde bare 1/50 så mange tilskuere totalt.

Og da har vi ikke snakket et ord om TV-rettigheter og milliardinntekter derfra.

Selvsagt er det ikke «rettferdig» at en kvinnelig toppspiller tjener en brøkdel av hva mennene tjener - like lite som det er rettferdig at en toppidrettsøver i verdensklasse i orientering tjener en brøkdel av hva en ishockeystjerne i NHL tjener.

Men toppidretten er ikke lønnsarbeid i tradisjonell forstand med slagord som lik lønn for likt arbeid.

Skal inntektene for de kvinnelige utøverne opp, må arrangementene bli mer attraktive for publikum. Da først kommer publikumsinntekter og sponsorinntekter.

Se bare på sjakk. For bare noen år siden var det en helt marginal idrett, selv om vi hadde hatt verdensstjerner som Simen Agdestein. Men så fikk vi Magnus Carlsen, og en målbevisst oppbygging av merkevaren og interessen. Det norske sjakkgeniet ble modell for designmerket G-Star Raw, og poserte med filmstjernen Liv Tyler.

- Vi er en overraskende kombinasjon

Magnus Carlsen feiret med Liv Tyler i New York. (SIDE2): Det ble blest rundt sjakkgeniet Magnus Carlsen, da det ble kjent at han hadde stilt opp som modell for designmerket G-Star Raw. Tirsdag solte han seg i glansen sammen med modellkollega Liv Tyler, og det unge sjakkgeniet så ut til å trives vært godt i rampelyset.

Over tid kastet de store mediene og sponsorene seg på. I dag sender NRK brettspillet live og Magnus Carlsen er mangemillionær.

Hvis ikke staten går inn og sponser kvinnelige toppidrettsutøvere direkte, eller øremerker statlige midler til idretter som ikke har markedsinteresse, så er det bare en utvei for kvinnelige idrettsutøvere som vil ha bedre betalt: De må få opp interessen for både idretten og seg selv. Og ha gode resultater, for det hjelper selvsagt å bli verdensmester.

Som Magnus Carlsen, som har løftet en sær «nerdeaktivitet» inn i beste sendetid og skapte en kommersiell interesse. 

Rettferdig eller ikke - kaken må rett og slett bli større for at det skal bli mer på de kvinnelige utøverne.

Hva mener du? Er det urettferdig at kvinnelige toppidrettsutøvere tjener dårligere en sine mannlige kolleger?

Sannhetens øyeblikk for bitcoin-kursen

HVEM FORTJENER TILLIT: Den anonyme oppfinneren av bitcoin eller sentralbanksjef Øystein Olsen?

Når tunge investorer kan vedde mot bitcoin-oppgang, kan det bli slutt på de enorme svingningene for den elektroniske valutaen.

Økonomer har helt ulike syn på bitcoin. For noen er det tidenes finansboble, for andre er det fremtidens valuta.

Problemet for entusiastene er at kursen går opp og ned som en jojo, samtidig som det er for dyrt å bruke bitcoin som valuta.

Dermed har det blitt et yndet spekulasjonsobjekt.

Bitcoin fristende, men også farlig

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt. Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Rent fysisk er ikke en bitcoin verdt noe som helst. Men det er forsåvidt ikke en dollarseddel heller. Pengesedlene får verdi fordi folk aksepterer dem som et byttemiddel - akkurat slik markedet i dag kjøper og selger bitcoin.

Når det daglig handles for rundt 150 milliarder kroner i bitcoin er det litt lettvint å hevde at såkalt kryptovaluta bare er en boble.

Samtidig: Når kursen går opp og ned med 20 % på en dag, så er det også vanskelig å hevde at bitcoin er en normal valuta.

 

 

Men nå skjer det flere ting samtidig som kan «normalisere» kursutviklingen:

Verdens største opsjonsmarked - «The Merc» i Chicago - vil åpne handel i bitcoinfutures (altså et veddemål om hvor kursen vil ligge i fremtiden.

 

 

 

Chicago-baserte Cboe Global Markets begynte futures-handel i bitcoin i helgen.

Les mer: Cboe bitcoin-futures er åpen for handel

Les mer: Kommer snart: Bitcoin-futures

Poenget er at nye finansielle instrumenter vil gjøre det mulig å vedde mot bitcoin, for eksempel ved å selge bitcoin man ikke har (shorthandel) - og slik satse på at bitcoin-verdien vil falle.

Hvis investorene samtidig kan betale for en forsikring mot kurssvingninger, vil dette være med på å stabilisere valutakursen. 

Ifølge Cboe Global Markets er verdien av alle verdens kryptovalutaer nå nær 425 milliarder dollar, eller røft regnet halve det norske Oljefondet.

Poenget er at det ikke bare er snakk om bitcoin, men også andre valutaer som ethereum og litecoin.

Teoretisk er det ingenting i veien for at det kommer et ubegrenset antall nye elektroniske valutaer, så lenge de oppnår tillit hos et tilstrekkelig antall brukere.

Når det gjelder vanlige valutaer, så er de garantert av nasjonale sentralbanker. Valutakursene påvirkes av landets økonomiske utvikling og rentenivå. Selv om de fleste land har flytende valutakurser, så er det et ønske om at valutaene ikke skal svinge voldsomt fra dag til dag.

For bitcoin er det ikke noe slikt system. Kursen påvirkes fra sekund til sekund av ulike investorers handlinger.

Når det nå kommer muligheter til å selge eller kjøpe bitcoin frem i tid (futures), vil det bli mulig å vedde mot bitcoin. Teorien tilsier at de voldsomme svingningene fra dag til dag vil forsvinne.

Når avisene daglig har historier om folk som har blitt millionærer på å ha kjøpt bitcoin, så frister det folk som ikke har peiling til å satse penger på bitcoin. Den er fristende, men farlig.

Så rådet er enkelt: Ikke sats mer penger på bitcoin enn du ville gjort på Norsk Tipping eller Lotto.

Du kan bli rik på begge deler, men også tape alle pengene.

Hva mener du? Er bitcoin tidenes finansboble, eller er kryptovaluta fremtidens valutaer?

Gatedans mot bilistene

DRØMMEN: Byrådene Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og Hanne Marcussen demonstrerer gatekunstverket Shall we dance i Kongens gate sør. (Foto: Bilfritt byliv).

 

Bilen skal bort, og erstattes med gatedans og et grønnere byliv. Slik var drømmen, men ikke virkeligheten.

I flere av landets byer foregår en kamp mellom bilister og anti-bilister, men få steder er frontene så steile som i Oslo.

Der det før var parkeringsplasser, er det nå satt opp skranglete installasjoner eller betongklosser. 

Det irriterer folk som vil gjøre et ærend i byen, og ikke minst folk som har estetisk sans.

Blandingen av sikkerhetstiltak og anti-bil-tiltak har fått byen til å se ut som en blanding av barnehage og et lager for sementindustrien, i følge arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.

Arkitekt mener Oslo sentrum ødelegges: - Dette er forsøpling

Den profilerte arkitekturprofessoren Thomas Thiis-Evensen mener det byrådet nå holder på med i Oslo sentrum er "byvandalisme". OSLO SENTRUM (Nettavisen): - Dette er et misfoster som har ødelagt vår nasjonalgate, sier professoren til Nettavisen Han har vurdert de nye grepene i hovedstaden, som blant annet er terrorsikring av Karl Johan.

Slik ser Byrådet for seg fremtiden: Pilotområder byliv 2017

I et leserinnlegg hos Minerva argumenterer Miljøpartiet De Grønnes rådgiver Anders Skyrud Danielsen for et bilfritt byliv, og skriver at «biltilhengerne roper høyt på vegne av folk flest», men at de er «i realiteten et reaksjonært mindretall».

Les innlegget her: Nei til bilen i Oslo!

 

 

MDG-rådgiveren inviterer likevel til at debatten kan være saklig, og ikke et basketak. La oss derfor ta ham på ordet og se om argumentene han fremfører holder vann.

Påstand 1: «Sannheten om Oslo er at under en tredjedel av befolkningen i sentrumsbydelene eier bil».

Underforstått: Det er bare et lite mindretall som trenger bil i hverdagen.

Dokumentasjonen er tall fra Statistisk sentralbyrå, men Anders Skyrud Danielsen kommer i skade for å misforstå tallene. 

Det er riktig at i tre bydeler (Grünerløkka, St. Hanshaugen og sentrum) har under disponerer under 30 prosent av husholdningene bil. Men MDG-rådgiveren overser at det skyldes de mange eneboere (som klarer seg uten bil) trekker ned snittet for husholdninger, men ikke for antall mennesker.

Når vi ser på husholdninger med barn, øker andelen med bil markant. Og siden det bor flere mennesker i slike husholdninger, har langt over en tredjedel av befolkningen bil selv i de sentrumsnære bydelene.

Det er likevel en forståelig misforståelse og en bagatell, for det er jo ikke de få som bor i sentrum, som har det største behovet for bil.

Ser vi på Oslos befolkning under ett, blir tallet helt annerledes. Der disponerer nær halvparten av alle husholdninger bil - og da snakker vi om 300.000 - 350.000 mennesker. 70 prosent av flerpersonhusholdningene disponerer bil, viser statistikken.

70 prosent! Og de har neppe bil bare for moro skyld.

Påstand 2: «Et flertall av Oslos befolkning er for bilfritt sentrum».

Dokumentasjonen er en undersøkelse gjort for Klimaetaten i Oslo kommune. Til påstanden «Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt» svarer 29 prosent at de svært enig, og 26 prosent svarer ganske enig. 

Jeg ville også svart at jeg er enig i påstanden, for «mest mulig» indikerer at man gjøre en kostnad/nyttevurdering av hvert enkelt tiltak.

Hadde man spurt om folk er enig i å fjerne alle parkeringsplassene i Oslo sentrum, ville trolig svaret blitt noe annet. A

Alternativt om de vil ha sementblokker og gatekontorplasser i stedet for korttidsparkering og anledning til å gjøre et kort ærend.

I andre sammenhenger er undersøkelsen dratt enda lenger, til å hevde at flertallet av Oslo ønsker et tilnærmet bilfritt sentrum. Og det har man ikke holdepunkter for. Engasjementet på sosiale medier og flere tusen oppmøte på demonstrasjoner tyder på noe annet.

Ved valget i høst fikk Miljøpartiet De Grønne 21.853 stemmer i Oslo - 94 prosent av velgerne la en annen stemmeseddel i urnene. Bilpartiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk seks ganger flere stemmer enn Miljøpartiet De Grønne.

Påstand 3: «Hvert år opplever Oslos befolkning kanskje så mange som 185 for tidlige dødsfall på grunn av helsefarlig luft».

Tidligere ble det påstått at 185 døde hvert år av helsefarlig luft. Det er beviselig feil. Men også denne mer nyanserte gjengivelsen er tvilsom. Påstanden hviler på en analyse fra Folkehelseinstituttet basert på tall fra 2013 , som skriver at det «er knyttet stor usikkerhet til dette estimatet», og som egentlig anslår at det er snakk om mellom 70 og 291 personer som vil oppleve kortere levealder som følge av luftforurensning.

- Vi liker egentlig å si at det er et sted mellom 70 og 291 pesoner som får forkortet sitt liv på grunn av svevestøv. Fordi det gjenspeiler at det er usikkerhet, sier seniorforsker Marti Låg ved avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Du kan lese analysen selv for å se hvor usikkert forskerne uttaler seg: Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning

I tillegg har Oslo-luften faktisk blitt bedre år for år - blant annet med mindre svevestøv og mindre NO2.

BEDRE LUFT: Oslo har fått bedre luft de siste årene, Forbedringene begynte under det forrige byrådet, og har fortsatt under det sittende.

Konklusjon: Det er grovt misvisende å bruke tallet 185, når usikkerheten er så stor. Men dårlig luft gir helseplager, og er uansett et valid argument for å få ned forurensende biltrafikk. Men det er ikke noe argument mot nullutslippsbiler.

Jeg er enig med MDG-politiker Ander Skyrud Danielsen i at diskusjonen om bilfritt sentrum ikke trenger å være et basketak, og at vi kommer lenger ved å respektere motpartens argumenter. 

Og da blir det for lettvint å avfeie bilistene som et reaksjonært mindretall.

Det handler også om ganske mange vanlige folk.

Hva mener du? Er du fornøyd med tiltak mot bilkjøring der du bor?

Bitcoin fristende, men også farlig

TIDOBLET: Bitcoin-kursen er tidoblet på et halvt år. Foto: Jonathan Waller

 

Alle verdens bitcoins er nå verdt over 200 milliarder dollar - omtrent som den samlede mengden norske kroner. Å kjøpe bitcoin er fristende, men utsikt til store gevinster er aldri risikofritt.

Leserne av bloggen aksjeanalyser har kunnet tjene seg rike på å følge tidlige råd om å kjøpe bitcoin.

Nå spår analytikeren Bjørn Inge Pettersen at en bitcoin kan 40-dobles de neste tre årene.

1 bitcoin kan om 3 år koste 4 mill.

 - Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com sett nærmere igjen på den virtuelle kryptovalutaen bitcoin, og som har hatt en vanvittig oppgang det seneste året. En bitcoin koster onsdag kveld hele 12.700 dollar, og har da denne uken brutt i gjennom den 'magiske' 100.000 norske kroner grensen, og en bitcoin koster nå med dagens dollarkurs rundt 105.000 norske kroner.

Etter en vanvittig kursoppgang har «alle» kastet seg på, og de fleste småspekulantene har en ting felles: De har ingen forutsetninger for å si om en bitcoin er verdt 10.000 kroner, 105.000 kroner (som i dag) eller fire millioner kroner.

Derfor er det viktig å kaste en kald bøtte isvann inn i det brennhete markedet:

  • Å kjøpe bitcoin er svært risikabelt.
  • Det finnes ingen gratis gevinster.
  • Enorme svingninger betyr enorm risiko.

Det er mye mystikk rundt bitcoins, men egentlig er det ikke mer mystisk enn at en papirlapp også kan bli en pengeseddel. Det handler utelukkende om tillit til at seddelen er et byttemiddel andre aksepterer som betaling (i motsetning til en papirlapp).

 

 

Det finnes mange fordeler med bitcoin som valuta. Den har en innebygget sperre som gjør at det ikke kan utvinnes mer enn 21 millioner bitcoins, så man risikerer ikke en sentralbank som lar seddelpressen gå. Valutaen er lett å overføre over landegrenser. Den er anonym og tiltrekker seg derfor enorme beløp fra kriminell virksomhet. Noen mener også at bitcoin er i ferd med å få samme rolle som gull - en trygg havn når det stormer i valuta- og finansmarkedene.

HVEM HAR DU TILLIT TIL? Den anonyme oppfinneren av bitcoin, eller sentralbanksjef Øystein Olsen? (Foto:  Jørn Eriksson/Nils S. Aasheim).

 

Men samtidig: En bitcoin er i seg selv like mye verdt som en papirlapp. Årsaken til at vi betaler 98 kroner for en papirlapp påstemplet 10 euro, er at vi har tillit til euro som byttemiddel. En gullmynt er ikke verdt noe i seg selv, den har sin verdi fordi vi aksepterer den som et byttemiddel.

I dag er alle verdens bitcoins verdt rundt 1.700 milliarder norske kroner.

Det tilsvarer omtrent den norske pengemengden - altså summen av alle fysiske kroner, elektroniske kroner mellom bankene og ulike bankinnskudd.

PENGEMENGDEN: I 2012 var den norske pengemengden rundt 1.700 milliarder kroner.

 

Tilliten til den norske kronen som byttemiddel hviler på en tillit til at Norges Bank ikke begynner å kjøre seddelpressen, men det har vi ingen garanti for. En norsk krone gir oss ingen annen trygghet enn at den blir akseptert som byttemiddel, i motsetning til det gamle systemet med gullstandard - der sentralbankene var forpliktet til å veksle inn valutaen mot gull.

Les mer: Gullstandard

Det finnes en rekke eksempler opp gjennom tiden på at nasjonale valutaer har blitt null verdt nesten over natten. Da har det vært gull å ha gull. Spørsmålet er om bitcoin kan få samme rolle, men det gjenstår å se i en internasjonal finansiell krise.

Etter enorm kursoppgang er det selvsagt fristende å kaste seg på bølgen og kjøpe bitcoin.

Gjennom bankvesenet er ikke det så enkelt. På DNBs valutakalkulator får du eksempelvis enkelt kursen på gambiske dalasi, men ikke på bitcoin.

Men du kan kjøpe bitcoin hos ulike meklere, og prisen akkurat nå er 116.000 kroner for en bitcoin.

I amerikanske dollar er kursen 10-doblet på et halvår.

KURSRAKETT: Bitcoin-kursen har eksplodert de siste månedene.

 

Så da er det vel bare å selge leiligheten, og satse alle pengene på bitcoin?

Slett ikke!

Husker du pins-feberen under Lillehammer-OL? 

FRA NULL TIL TUSEN TIL NULL: Under Lillehammer-OL gikk prisen på pins til værs, for så å falle til bunns.

 

På kort tid gikk det fra å være gratis suvenirer til å bli samleobjekter og verdt tusenvis av kroner. Sjeldne pins ble vurdert som spesielt verdifulle, og det dukket opp spesialforretninger for pins både på Lillehammer og i Oslo. 

På feberens formtopp ble pins akseptert som et byttemiddel, men så gikk luften ut av ballongen, og pinsene ble vurdert som det de var - noen enkle metallgjenstander. Verdien sprakk som tempoet til en dårlig trent birkebeinerløper.

Historien er full av lignende spekulative bobler, og det mest kjente er det såkalte tulipankrakket.

Ved tusenårskiftet kostet gull under 10.000 dollar per kilogram, og verdien steg jevnt og trutt til nær 60.000 dollar i 2011, for så å falle til 40.000 dollar per kilogram i dag.

Gull har den fordelen at det også er et metall som kan brukes til smykker og industrielle formål.

Bitcoin har dessverre ikke den tryggheten, og kan i prinsippet bli null verdt hvis folk mister tilliten til byttemiddelet.

Så det er den gamle gode leksa:

  • Ikke invester mer enn du har råd til å tape.
  • Forstå at stor gevinst også betyr stor risiko.

Selv om det snart er jul, så er det ingen grunn til å tro på julenissen i valutamarkedet.

Hva mener du? Er du fristet til å satse på bitcoin, eller synes du det virker for risikabelt?

Hva gjør Venstre med regjeringen?

ÅRETS JULEØNSKE: Venstre-leder Trine Skei Grande i regjeringen. Foto: Mona Lindseth, Venstre.

 

Foreløpig er det en spekulasjon hva som vil skje med Venstre i regjeringen. Så la oss spekulere.

Denne helgen har Venstre både sentralstyremøte og landsstyremøte. Der kommer trolig en avklaring om partiet vil inn i regjeringen eller ikke.

Mitt tips: Venstre vil inn i regjeringen.

Begrunnelsen er enkel: Venstre reddet valget ved å tone flagg og støtte Erna Solbergs regjering. Partiets oppslutning har også holdt seg godt på gallupene etterpå. Dessuten gir det vesentlig mer makt å sitte i regjeringen, enn å være støtteparti på Stortinget.

Hvis Venstre skal inn i regjeringen, vil partiet etter alt å dømme få tre statsrådsposter. 

Mitt tips: Miljøvernministeren, kunnskapsministeren og næringsministeren

Begrunnelsen: Både Erna Solberg og Jens Stoltenberg har erfart at det er smart å gi partiene ansvar for sine hjertesaker. For Venstre er det miljøvern og skole, så de er bankers. Men både integrering, bistand og et mulig nytt klimadepartement kan være mulig.

Venstre vil trolig kreve fire statsråder, men det får de neppe.

I dag er det 19 statsråder. Høyre har 11 og Fremskrittspartiet har 8. 

Nå avgjøres ikke diskusjoner i regjeringen med håndsopprekning, men ved at statsministeren tar avgjørelsen. 

Likevel: Hvis «kjøttvekta» på Stortinget skal avgjøre, vil Høyre få 11, Frp 6 og Venstre 2.

Hvis Høyre nøyer seg med å ha flertall, blir det 10 til Høyre, 6 til Fremskrittspartiet og 3 til Venstre.

Det er også det mest sannsynlige utfallet.

Men kanskje er dette bare et ønskedrøm for en som stemte Venstre ved valget.

Det mener i hvertfall radiomannen Anders Høglund i denne podcasten:

En liten finesse: Kanskje vil Høyre beholde Torbjørn Røe Isaksen i regjeringen, ved å dele Kunnskapsdepartementet, og laget et nytt departement for forskning og høyere utdannelse. Da får vi 20 statsråder - fordelt etter «kjøttvekta».

 

 

Hvem skal så bli Venstres statsråder?

Mitt tips: Trine Skei Grande, Sveinung Rotevatn og Guri Melby.

De to første er de sikreste kortene. Venstre-leder Trine Skei Grande har solid bakgrunn fra skolepolitikken, og blir ny kunnskapsminister. 

Den sentrale Venstre-politikeren Sveinung Rotevant falt ut av Stortinget, og blir trolig hentet inn igjen - mest sannsynlig som næringsminister.

Venstre vil også ha miljøvernministeren, og da er mitt tips Ola Elvestuen eller Guri Melby. 

Abid Raja er nyvalg til Stortingets presidentskap, og nestleder Terje Breivik er sentral i finanspolitikken og trengs i stortingsgruppa.

Hvis Ola Elvestuen blir statsråd, kommer hans vara -  Guri Melby - inn på Stortinget.

Likevel holder jeg en liten knapp på at de velger Guri Melby. Hun sitter i sentralstyret, har lang erfaring fra Oslo-politikken, men er kvinne og trønder - og har vært byråd for miljø og samferdsel i Oslo - det har for øvrig også Ola Elvestuen vært.

 

Hva tror du? Er du enig i denne analysen, eller mener du den sporer fullstendig av?

Feigt å ofre elevenes frihet

BØR SETTE NED FOTEN: Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, bør kategorisk slå fast at skolene ikke kan akseptere at innvandrerbarn holdes borte fra gymnastikk eller skoleturer. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

At Oslo-skoler bøyer av for foreldre som nekter barna å bli med på skoletur, er uakseptabelt. 

Stadig kommer det historier om klasseturer det ikke blir noe av, fordi barn med innvandrerbakgrunn nektes av foreldrene å være med.

Dette plasserer lærerne og skolen i en umulig situasjon, og løsningen blir ofte minste motstands vei:

  • Enten drar klassen uten elevene det gjelder.
  • Eller så dropper man hele skoleturen.

Begge deler er uakseptabelt og i strid med verdiene i den norske fellesskolen.

Det er rett og slett feigt å ofre elevenes frihet for å unngå konflikter med konservative foreldre.

Den siste runden begynte med et sterkt innlegg skrevet av en mor, Inga Ragnhild Holst, i Aftenposten.

Det skapte en stor diskusjon da det ble publisert i 2015, og debatten har blusset opp igjen på sosiale medier i den siste tiden, der innlegget er delt på nytt.

Les innlegget: Slutt på skoletur med overnatting i Oslo øst?

«Det ble ikke noe av klasseturen til sønnen min. Fordi foreldre med innvandrerbakgrunn sa nei. Fordi demokratiet virker», skrev hun i innlegget.

Andre forteller lignende historier, blant annet et eksempel hvor innvandrerbarn blir igjen på skolen og går i andre klasser, mens resten av klassen er på overnattingstur.

Pussig nok har verken Utdanningsforbundet, Kommunale Foreldre Utvalg (KFU) eller Foreldreutvalg for grunnopplæring hørt om dette, ifølge en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.

Det kan bare ha to mulige forklaringer: Enten så lyver de foreldrene som forteller at dette foregår, eller så har disse institusjonene dårlig oversikt over hva som skjer på skolene i Oslo.

 

 

Rektor Halvor Holm ved Jordal skole bekrefter uansett at skolen nå legger skoleturen maksimalt to timer fra Oslo, slik at elever som vil kan dra hjem om kvelden. 

Spørsmålet er om dette er elevenes ønske, eller om det er foreldrenes.

Nettopp forholdet mellom integrering og sosial kontroll er kjernen i Iram Haqs rystende film «Hva vil folk si?», som mange har sett nå i høst. Den viser hvor viktig det er at skolen står opp for elevenes rettigheter, og ikke bøyer av for ønske om kontroll og mindre integrering.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

I Norge har barn både en rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det er en rett og plikt fra kalenderåret barnet fyller 6 år, og til det går ut av 10. klasse.

Skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse overbevisning, og elevene kan fritas for deler av undervisningen hvis den oppleves som utøving av en annen religion.

Men Opplæringsloven gir ingen rett til å la være å delta i undervisningsaktiviteter som en skoletur med «De hvite bussene». Når skolene er ettergivende i slike saker, så bidrar de til å gi økt sosial kontroll med barna.

Nettopp dette er poenget til Azra Galini, som etter 45 år i Norge har fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine - blant annet ved å nekte dem å ha gymnastikk eller reise på skoleturer. Det er ille når skolen aksepterer dette stilltiende for å slippe konflikter.

Muslimske mødre må stå opp for friheten til døtrene

Etter 45 år i Norge har Azra Galini fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine. NETTAVISEN MENER: Det er en modig utfordring den muslimske, pakistanske firebarnsmoren stiller til andre muslimske mødre. Ikke påtving barna deres et levesett som gjør dem ulykkelige.

Jeg har hørt mange barn fortelle lignende historier fra mange skoler i Oslo, og nekter å tro at ikke rektorer og foreldrerepresentanter vet at det foregår. Det samme foregår i idrettslag.

Hvis de stilltiende aksepterer at skolen bidrar til dårligere integrering, så velger de feighet fremfor å stå opp for barn som trenger støtte.

Det eneste rette må være å stå fast på at gymnastikk og skoleturer er obligatoriske, og at det får konsekvenser hvis barna tvinges til å skulke fordi foreldrene ikke vil at de skal bli «norske».

Hva mener du? Bør det være frivillig å være med på skoleturer eller gymnastikk, eller er det obligatoriske deler av undervisningen som alle må delta i?

Slik vil De Grønne fjerne biltrafikk

HARDE VIRKEMIDLER: Miljøpartiet De Grønne og partiets nasjonale talsmann Rasmus Hansson, vil bruke harde virkemidler for å bli kvitt bilkjøring. (Foto: Svein Kjøde/sitat fra MDGs alternative statsbudsjett).

 

Miljøpartiet De Grønne har fått blod på tann, og vil ta i bruk kraftige virkemidler for å skvise bort privatbilene.

Norske biler blir stadig tryggere og utslippene synker og synker per kilometer.

Likevel er bilen blinket ut som en hovedfiende i det alternative statsbudsjettet til Miljøpartiet De Grønne:

  • Partiet foreslår 6,5 milliarder kroner i nye bilskatter.
  • Avgifter på bensin og diesel skal økes med 8,5 milliarder kroner.
  • Bompengene i distriktene skal bli en halv milliard dyrere.

Dette er noen av hovedpunktene i budsjettforslaget. 

Eller som det heter: «Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker».

Det er ingen tvil om at  De Grønne mener alvor med å bli kvitt bilene, og det viktigste virkemiddelet er å gjøre det dyrere å kjøpe og bruke bil.

Så skal det nevnes at 6,8 milliarder av pengene de henter inn, skal betales tilbake til innbyggerne som en såkalt «klimabelønning».

Her er forslaget: MDGs alternative statsbudsjett

I praksis er det en ekstraskatt fra bilister  til ikke-bilister, eller som MDG formulerer det: «innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner (...)».

Norge har i dag rundt 2,6 millioner privatbiler, og bileierne betaler allerede i dag store beløp til statskassen for transportmiddelet. For 2018 er statens samlede inntekter for bilavgifter beregnet til rundt 45 milliarder kroner.

Bilavgiftene var på topp i 2008, og er satt ned både av den rødgrønne regjeringen fra 2009-2013, og av den borgerlige regjeringen de siste fire årene.

Her er en god oversikt: Skatter, avgifter og toll 2018

Dersom Miljøpartiet De Grønne kommer i posisjon, vil pilene gå rett i taket.

Spørsmålet er hva partiet vil få makt til å gjennomføre dersom de kommer på vippen (som ikke var så langt unna ved stortingsvalget nå i høst). 

Det alternative statsbudsjettet foreslår ikke bare en kraftig økning i bilavgiftene - Miljøpartiet De Grønne foreslår også å kutte 5,0 milliarder kroner og legge ned veiutbyggingsselskapet Nye Veier AS.

 

 

«Regjeringens enøyde satsing på motorveier vil binde opp milliarder av kroner som vi heller ønsker å bruke til en storsatsing på jernbane, kollektivt, sykkel, fotgjengere og en elektrifisering av vei og sjøtransporten (i tillegg til å føre til en massiv økning av bompengetakstene også i spredtbebygde strøk (..)», heter det i budsjettforslaget.

Miljøpartiet De Grønne vil flytte 500 millioner fra veibygging til gang og sykkelveier, og foreslår også å bruke 500 millioner kroner på å subsidiere elsykler.

HØYERE BOMPENGER: Miljøpartiet De Grønne vil fjerne tilskuddsordningen som skal gjøre bompengene utenfor byene lavere. Summene overfor er i millioner kroner.

Til gjengjeld vil partiet fjerne tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byene.

Det betyr 516 millioner kroner i økte bompenger for bilistene i distriktene.

Her kan du mer: Bompengereformen: Ny tilskuddsordning vil redusere bompengebelastningen for bilister utenfor byområdene med 500 millioner kroner årlig

Miljøpartiet De Grønnes mål er at alle nye biler fra og med 2020 er nullutslippsbiler. Det er neppe realistisk, og det kan bli tungt nok å få til regjeringens mål om at det samme skal skje innen 2025.

HÅRETE MÅL: Miljøpartiet De Grønne vil at alle nye biler allerede i 2020 skal være nullutslippsbiler.

Miljødirektoratet har regnet på effekten av ulike tiltak for å få ned klimagassutslipp i Norge, og de mener at overgang til nullutslippsbiler vil få stor effekt, men at det er krevende å nå målet før 2025. 

Her kan du se prisen på ulike tiltak: Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

Sammenfattet foreskriver Miljøpartiet De Grønne en knallhard kur mot bilisme:

  • Bensin- og dieselbiler skal bli dyrere, bompengene skal opp i distriktene, og det skal bli dyrere å kjøre bil.
  • På toppen kommer en «straffeskatt» for bileiere, som så skal deles ut til alle innbyggerne.

Uansett: Ingen kan være overrasket over at Miljøpartiet De Grønne vil bli kvitt biltrafikk, men det interessante med statsbudsjettforslaget er at det viser hva partiet er villig til å gjøre for å få det til.

Det eneste som gjenstår er nok stemmer eller en vippeposisjon på Stortinget.

De var ikke så langt unna ved valget nå i høst.

Hva mener du? Er det riktig å gå så hardt til verks mot privatbilister?