hits

desember 2016

Kirkeskatt er ikke statens oppgave

Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal revurdere finansieringen av trossamfunn til neste år. Katolske og muslimske (grafikken) menigheter er blant dem som vokser mest og får størst økninger i offentlig støtte. (Foto: Kulturdepartementet).


 

Nå kommer de første kravene om å gjeninnføre kirkeskatt. Det er et dårlig forslag fordi det ikke bør være statens oppgave.

Stat og kommuner bruker rundt 2,5 milliarder kroner i året på Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Dagens ordning fungerer slik at jo flere som melder seg ut av Den norske kirke, desto mer penger til fremvoksende trossamfunn som katolske og muslimske menigheter. I år vil disse trossamfunnene utenfor Den norske kirke motta rundt 620 millioner kroner i støtte.

Les Nett på sak: Kutt pengestøtte til trossamfunn

Stat og kommuner støtter trossamfunnene med rundt 1.000 kroner per medlem i året.

Statens støtte regnes ut etter hvor mye hvert medlem i Den norske kirke "koster" staten, og så gir kommunene omtrent det samme.

- Min foretrukne metode er en lav livssynsavgift som alle betaler via skatteseddelen. Den skal være basert på medlemskap, sier prost Trond Bakkevik til Klassekampen.

Han var i sin tid en av arkitektene bak dagens ordning, men har nå kommet på andre tanker. 

Forslaget hadde vært mer fornuftig om de som ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn slapp livssynsskatten, men det er ikke Trond Bakkeviks synspunkt: - Nei, det må velge et allmennyttig formål som avgiften skal gå til, for eksempel til en humanitær organisasjon, sier Bakkevik til Klassekampen.

Det er en underlig tanke at de som ikke tror på Gud eller Allah, og som derfor slipper å betale trosavgiften, likevel skal få en ny skatt.

 

 

Forslaget er dårlig fordi det ikke bør være statens oppgave å kreve inn kontingent på vegne av religiøse bevegelser. Like lite som det er statens oppgave å kreve inn en idrettsavgift fra alle som driver med idrett eller en kulturavgift fra alle som driver med kultur.

Prinsippet må være at frivillige organisasjoner samler inn kontingent fra medlemmene, og søker om offentlig støtte til kirker, idrettshaller eller kulturhus. Staten legger til rette infrastruktur, men organisasjonene må drive økonomisk forsvarlig for det medlemmene er villig til å betale.

Det bør også gjelde Den norske kirke, nå som statskirken blir avviklet fra nyttår. 

Hva mener du? Bør det være statens oppgave å kreve inn penger på vegne av kirker og andre religiøse trossamfunn?

Kutt pengestøtte til trossamfunn

Kulturminister Lina Hofstad Helleland må se at staten deler ut stadig mer støtte til islamske trossamfunn. (Kilde: Kulturdepartementet/Statistisk sentralbyrå).

 

Når statskirken avvikles fra nyttår, er det på høy tid å kutte de økonomiske båndene til kirken og andre religiøse organisasjoner.

Mens stadig flere melder seg ut av Den norske kirke, så øker bevilgningene jevnt og trutt oppover mot to milliarder kroner.

Dette skjer til tross for at vi ikke lenger har statskirke.

Årsaken er at de økonomiske båndene mellom staten og kirken slett ikke er fjernet:

- Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke et eget rettssubjekt, skilt fra staten. Statens bevilgninger til Den norske kirke vil da bli gitt som et samlet rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer. Forslaget til rammetilskudd er på 1,9 milliarder kroner, står det i statsbudsjettet.

«Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», heter det i Grunnlovens paragraf 16.

Kirken skal altså understøttes av staten, og grunnloven dikterer også hvilken religion Kongen skal følge.

«Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Det paradoksale er at jo mer penger som gis per medlem i kirken, desto mer får islamske og katolske menigheter. Regelen er nemlig at de andre menighetene skal ha like mye per medlem.

Så når folk melder seg ut av Den norske kirke - mens politikerne øker bevilgningene til Den norske kirke - så betyr det indirekte mer penger til katolske og islamske menigheter.

- Med 148.000 medlemmer i muslimske trossamfunn, må dagens regjering sørge for 148 millioner kroner i offentlige overføringer til muslimske menigheter, skriver Klassekampen.

 

 

Det ligger en komplisert beregning bak støttebeløpet, der både medlemstallet og bevilgningen justeres.

Les mer her: Fastsettelse av sats for beregning av statstilskudd til tros- og livssynssamfunn uten for Den norske kirke 2016

Grunnprinsippet er enkelt:

Finn ut hvor mye hver medlem av Den norske kirke får, og gi like mye til katolikker, muslimer og humanetikere.

Det høres rettferdig ut, men effekten er at kirkemedlemmene dør eller melder seg ut, mens innvandrere fyller opp andre trossamfunn.

Fra 2005 til 2015 sank medlemstallet med 140.000, og i 2016 meldte det seg ut rundt 40.000 til.

Det er en historisk rekord i utmeldinger.

Medlemstallet i Den norske kirke har falt med nærmere 180.000 medlemmer fra 2005 og frem til i dag. (Kilde: Statistisk sentralbyrå/Den norske kirke).

Sett med kirkens øyne er utviklingen deprimerende. Folketallet øker, mens medlemstallet synker. I 2015 døde det omtrent like mange medlemmer som det ble døpt og innmeldt til sammen. Nedgangen skyldes altså utmeldinger og utvandring.

Utviklingen er mer positiv sett med øynene til Islamsk råd eller den katolske kirke.

Der øker medlemstallet jevnt og trutt.

Antallet medlemmer i trossamfunn som får offentlig støtte har økt med over 50 prosent på drøyt ti år. Katolikker er hovedtyngen av det som her betegnes som kristendom. (Kilde. Statistisk sentralbyrå).

Det er særlig to trossamfunn som vokser sterkt, nemlig den katolske kirke (145.000 medlemmer) og islam (148.000).

Antallet muslimer er mer enn fordoblet på ti år, mens antallet katolikker er tredoblet.

Forklaringen er ene og alene innvandring.

I grove trekk er mange asylsøkere muslimer, mens arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er katolikker.

(Tilbakegangen for  den katolske kirken i 2015 skyldes medlemsjukset som ble avslørt).

For de religiøse trossamfunnene utenfor Den norske kirke er den økonomiske utviklingen strålende: Jo færre medlemmer i Den norske kirke, desto mer penger til dem.

Stønadssatsen for 2017 er ennå ikke bestemt, men den vil trolig ligge rundt 500 kroner fra staten - og like mye fra kommunene.

De islamske menighetene kan altså regne med nesten 150 millioner kroner fra stat og kommune til neste år.

Og tilskuddet stiger fra år til år. I 2016 var det 944 kroner totalt fra stat og kommune.

Jeg har tidligere omtalt dette paradokset på denne bloggen.

Les Nett på sak: Staten gir dem 500 kroner per medlem

I år får rundt 750 trossamfunn offentlig støtte.

Staten har minimal kontroll med hva som forkynnes og skjer i disse menighetene. Det kan forsvares med at vi har religionsfrihet i Norge. Men det er lite prinsipielt at staten - og altså folk som ikke har noen religiøs tro - skal sponse alle de andre.

Les mer: Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 2016

Om få dager får vi altså en lovfestet «folkekirke» som stadig færre ønsker å være medlem av.

Samtidig har vi et tilskuddssystem der staten betaler regningen - og der alle andre trossamfunn får stadig mer fra år til år.

Det finnes to mulige løsninger:

  • Senk bevilgningene til Den norske kirke i takt med medlemsflukten.
  • Eller kutt all statlig støtte til religiøse trossamfunn - tro er en privatsak.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal legge frem en stortingsmelding om trossamfunn i 2017, og da er det på høy tid å endre dagens tilskuddssystem. 

Det forhindrer ikke at også religiøse organisasjoner kan søke støtte til humanitært og veldedig arbeid, eller til å ta vare på historiske bygg.

Men det kan ikke være en statlig oppgave å finansiere forkynning.

Tro er en privatsak, og ikke noe staten bør subsidiere, når vi har avviklet statskirken.

Hva mener du? Er det rimelig at religiøse menigheter får 1.000 kroner i offentlig støtte per medlem fra stat og kommuner?

Kirken ønsker seg digitale julegaver

SONY DSC
Slik blir kollekt normalt hentet inn i kirken. (Foto: Patrik Neckman, Flickr).

 

Årets julegaveønske fra Den norske kirke er penger, men de skal være digitale.

- Å gi penger kontant er en god tradisjon, men det har blitt en kostbar øvelse, sier kirkeverge Robert Wright i Oslo kirkelig fellesråd til Vårt Land.

Kirkebesøket i Norge synker jevnt og trutt. På de ti siste årene har besøket på gudstjenester sunket fra 6,7 til 5,8 millioner deltakere (se grafikk).

Mange går i kirken bare en gang i året, nemlig på julaften.

Normalt besøker 700.000 nordmenn gudstjeneste på julaften. Rundt 12 prosent av besøket hele året skjer altså på denne ene dagen.

Når mange er i julestemning, sitter pengene løst når kirken ber om kollekt.

Men selv om vi bare forutsetter at deltakerne på julaften i snitt gir like mye som deltakerne ellers i året, så innbringer julaftengudstjenestene rundt 35 millioner kroner i kollekt.

Problemet er at bankene ikke vil ha kontantene, men gir menighetene store gebyrer.

- I november og desember mottok vi til sammen kroner 131.818 i mynter fra dere. For å sette alle disse inn på vår bankkonto måtte vi betale hele kr. 19.772,70 i betyr, skriver sokneprest Sigurd Markussen ved den katolske menigheten St. Svithun i Stavanger til menigheten.

 

 

Les saken i Vårt Land: Fikk sjokkgebyr på kollekten

Nesten 20.000 kroner for frakt og gebyrer, er 15 prosent av gavebeløpet. 

Nå er det MCash og Vipps som gjelder for St. Svithun.

- Nå kan du også betale kollekt, gaver/kirkebidrag, kirkekaffe, katekesekontingent og ekteskapskurs ved hjelp av MCash, heter det på menighetens nettsider.

Det pengeløse samfunnet og digitalisering sniker seg altså inn i noe av det mest bestandige vi har.

Og det er bankene glade for. DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til Vårt Land at han er imponert over hvor raskt kirke-Norge har tatt i bruk digitale muligheter..

- Kontantene er på vei ut. På et tidspunkt blir det for kostbart for samfunnet, og for den enkelte menighet, å håndtere kontanter, sier Westerveld.

Foreløpig har bankene (og alle andre) plikt til å ta imot mynter og sedler som såkalt tvungent betalingsmiddel i Norge. Det slås fast i Lov om Norges Bank og pengevesenet.

Men det betyr ikke at du kan komme med en sekk med kronestykker: - Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet, heter det i loven.

Så bankene er i sin fulle rett til å ta grove gebyrer i slike tilfeller. Sparebøsser og kollektbøsser er litt på vei ut, med andre ord.

Neste år er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirken i Wittenberg, blant annet i protest mot salg av avlatsbrev for den katolske kirken.

Den herostratisk berømte setningen «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer» stammer fra den historiske hendelsen.

Nå er det Vipps som gjelder.

Hva mener du? Er det på tide at også kirken slutter med kontanter i kollektbøssene, eller burde det være forbudt for bankene å ta gebyr for å ta imot lovlige betalingsmidler?

Milliarder til bibliotek og trikkeskinner

Slik blir Nye deichmanske hovedbibliotek. Milliardinvesteringen kommer samtidig med at alle bøker blir digitalisert. (Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter og Alelier).

 

Oslo og andre byer investerer milliarder av kroner på trikkeskinner og bibliotek. I en tid hvor bussene blir elektriske og bøkene digitale.

Stadig flere kan lese bøker digitalt, og elektriske busser er hyllevare. 

Samtidig investerer Oslo 6 milliarder kroner i et nytt fysisk bibliotek og nye skinnegående trikker.

 

 

Oslo kommune har vedtatt å bygge nytt hovedbibliotek for Deichman. Byggeperioden er fem år, og biblioteket åpner for publikum i 2020.

Det har vært mye politisk debatt om hvor biblioteket skulle bygges, men lite om det helt grunnleggende:

  • Trenger vi et nytt hus på 23.500 kvadratmeter for å ta vare på papirbøker? 
  • Er et bibliotek en effektiv måte å tilgjengeliggjøre bøker når alle kan leser bøker elektronisk på mobilen?

Da bystyret i Oslo vedtok biblioteket i 2013 ble prisen satt til 2,6 milliarder kroner, og man ventet at bygget skulle stå ferdig i 2016. I 2015 gjennomgikk Holte Consulting prosjektet og varslet en budsjettsprekk på 500 millioner kroner. Da kunne man stoppet prosjektet, noe som ville kostet Oslo kommune rundt 700 millioner kroner.

Da byrådet vurderte å skrinlegge prosjektet, rykket Norsk bibliotekforening ut: - Det forundrer meg at byrådet ikke ser det klasseutjevnende aspektet ved å bygge et nytt bibliotek i Bjørvika, sa lederen Mariann Schjeide til NRK.

Deichman-sjef Kristian Danielsen mener at vi lever i en post-digital tid: Biblioteket handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker.

Artikkelen er god og interessant, og Deichman følger med i timen elektronisk. Biblioteket har allerede appen eBokBib, hvor du kan låne norsk skjønnlitteratur rett til telefonen eller nettbrettet ditt.

Slik markedsfører Deichman allerede i dag sitt elektroniske bibliotek. (Kilde: Deichman).

Med ebøker kan du lagre alle Deichmans bøker digitalt på en kontorpult, og publikum kan få bøkene øyeblikkelig - der de er, når som helst. Og Oslo kommune kunne spart 3,1 milliarder kroner.

Ifølge Wikipedia kommer ordet bibliotek av gresk (biblio=bok, theke=lager) - altså en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere).

Alt dette gjøres best elektronisk.

Så vil bibliotek-tilhengerne svare at et bibliotek ikke bare er et sted å låne bøker. Det er også en sosial møteplass, og allerede nå er man i gang med å vurdere om Nye Deichmanske Hovedbibliotek kan være et sted for møter, seminarer og debattmøter.

Altså en pen måte å si at vi egentlig ikke trenger et bok-lager.

En tilsvarende grunnleggende debatt er heller ikke tatt om trikken, der Oslo bystyre for nøyaktig ett år siden bestemte seg for å kjøpe 87 nye trikker til Oslo for mellom 2,6 og 3,0 milliarder kroner.

Sporveien Trikken investerer tre milliarder kroner i nye skinnegående trikker, og er midt i tidenes opprusting av trikkenettverket.



 

Dette kommer etter at det er planlagt en massiv oppgradering av trikkelinjer over hele byen. I årene fremover kommer den største satsingen på trikk i Oslo noensinne.

Her kan du lese mer: Om Sporveien Trikken

Trikken er miljøvennlig, og gjennomfører 54 millioner trikkereiser i året uten å forurense.

- Trikken har en plass i manges hjerter. Vi har kjørt trikk i hovedstaden i 140 år, og trikken har en unik rolle i folks hverdag, sa den nye administrerende direktøren Birte K. W. Sjule da hun overtok i Sporveien Trikken i august i år.

Fakta om Sporveien Trikken. (Kilde: Sporveien.com).

Men om trikken har vært miljøvennlig tidligere, så trenger det ikke være det beste valget for fremtiden. Risikerer vi eksempelvis at trikke-milliardene akkurat er investert når bussene har blitt elektriske og førerløse? 

Mens trikkelinjene ligger fast i bakken, kan elektriske busser legge om rutene over natten. 

Dagens elektriske busser lades enten på ladestasjoner over natten eller hurtigladere på holdeplassene, og er like fleksible som bensindrevne busser (Foto: Siemens).

En studie som Siemens og Volvo har gjort viser at Oslo vil tjene 750 millioner kroner på å bytte fra dieseldrevne busser til el-busser i Oslos bykjerne. Studien har ikke sett på forskjellen mellom skinnegående trikker og elbusser.

Les studien her: Elbusser kan spare Oslo for inntil en milliard kroner

Det interessante med både Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Sporveien Trikken er at vi tar valg nå som binder arealer og samfunnets ressurser i mange tiår fremover. Og vi gjør det i en periode med enorme omveltninger.

Den politiske diskusjonen går ofte på pris og lokasjon, men ikke på det helt grunnleggende: Trenger vi et fysisk bibliotek i en digital tidsalder og skinnegående transport i en tid med elektriske førerløse kjøretøy?

Hva mener du? Liker du fysiske bøker bedre enn ebøker? Og foretrekker du trikk fremfor elektriske busser? 

To sikre kort og en joker

STATSRÅDER: Frank Bakke-Jensen (f.v), Erna Solberg, Per-Willy Amundsen og Terje Søviknes møtte pressen etter statsrådskiftet tirsdag. (Scanpix)


De nye statsrådene styrker Erna Solbergs regjering, men justisminister Per-Willy Amundsen får nok noen tøffe dager fremover.

Gårsdagens største overraskelse er den nye europaministeren. Frank Bakke-Jensen fra Båtsfjord i Finnmark har vært på Stortinget siden 2009, men er likevel ukjent for de fleste. Det var også Elisabeth Aspaker, som har sittet på oppsigelse siden hun i juni 2014 ble utnevnt til fylkesmann i Troms.

Selv om Elisabeth Aspaker har styrt klar av politiske problemer og får gode skussmål for sin innsats, så er det trolig en styrke for regjeringen at den får inn en politiker som står på valg og som har solid støtte i Høyre lokalt.

Bakke-Jensen er næringspolitiker, har en far som er fisker og en mor som er fiskeindustriarbeider. Som politiker har Bakke-Jensen vært opptatt av næringslivet i distriktene - altså en person som vil styrke regjeringens fotfeste langs kysten og i Nord-Norge.

Her er listen: Endringer i regjeringen

Ifølge Erna Solberg var Elisabeth Aspaker den eneste statsråden som ble byttet ut uten å ha tatt initiativet selv. På den annen side var det ingen stor bitterhet. Aspaker går rett over til å bli fylkesmann, og hun har hatt et tett og godt forhold til etterfølgeren i statsrådsstolen.

Frank Bakke-Jensen er den mest ukjente av de nye statsrådene. Hans nye kolleger i regjeringen Solberg er blant annet landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), Terje Søviknes (Frp) og Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Regjeringen.no

Også Terje Søviknes har potensial til å bli en styrke for regjeringen. Allerede ved tiltredelsen virket han godt forberedt på stillingen som olje- og energiminister, og han markerte tydelig at han er opptatt av miljø, av utbygging av fornybar energi, og at han står på regjeringens linje i klimapolitikken. 

Søviknes mener at klimaforandringene skyldes en blanding av naturlige variasjoner og menneskeskapte utslipp. Han vil kutte CO2 ut fra et «føre var»-prinsipp og føre en offensiv klimapolitikk. Det er en uproblematisk posisjon, og retorisk markerte Søviknes at han vil samarbeide godt med miljøbevegelsen, Venstre og Kristelig folkeparti.

Søviknes sitter i sin femte periode som ordfører i Os, og lokalt er det mange år siden den famøse sex-saken for 16 år siden hefter ved ham. Velgerne har tilgitt ham for lenge siden, og han er også tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet sentralt. Saken ble etterforsket av politiet og henlagt som intet straffbart forhold. Spørsmålene ved tiltredelsen var så forsiktige at det er liten grunn til å tro at den gamle saken er særlig eksplosiv i dag.

Den avtroppende statsråden Tord Lien har ledet feltet i en tid med mange problemer. Stikkord som oljeprisfall og oppsigelser på Vestlandet har preget hans periode. Internt i Fremskrittspartiet er man misfornøyd med at han har vært nokså usynlig. På den annen side har Tord Lien heller ikke skapt problemer i sin periode.

Inn kommer Terje Søviknes med trygghet og energi, og med sterk interesse for å drive en solid valgkamp for Fremskrittspartiet - og regjeringen - i Hordaland. Politisk står Søviknes trygt plasser mot midten i Fremskrittspartiet. Skiftet markerer ingen politisk kursendring, men kun et personskifte. Også det byttet kan regjeringen komme styrket ut av.

 

 

Det største spørsmålstegnet må settes ved Per-Willy Amundsen, som gjorde en overraskende svak figur ved innsettelsen. 

Mens de to andre er relativt sikre kort, må Per-Willy Amundsen inntil videre regnes som en joker - et kort som i sin tid ble lagt inn i kortstokken som et blankt reservekort. «praktisk i tilfelle et kort i stokken ble borte eller ødelagt», ifølge Wikipedia.

Det kan gå bra, og det kan gå galt: «I overført betydning betyr joker en uberegnelig faktor, som man håper og tror skal være avgjørende for utfallet av en situasjon», heter det på Store Norske Leksikon.

Per Willy-Amundsens største problem er uttalelser og meldinger på sosiale medier som ligger fire-fem år tilbake i tid - fra den gangen Amundsen var innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet i opposisjon. 

Politisk er Amundsen kritisk til islam og restriktiv til innvandring. Det er synspunkter som deles av mange. Utfordringen ligger i ordvalget han brukte for mange år siden. Det overraskende er at han ikke ser løsningen - nemlig en beklagelse av sin tidligere ordbruk, og en tydeligere markering at han står på en asylpolitikk vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

Også miljøpolitikken slet Amundsen med å redegjøre for. Personlig mener han at klimaforandringene ikke er menneskeskapt. Det er et fagfelt han ikke har noe med som justisminister. Også her burde han vært tydeligere på at han for fullt hjerte vil stå på regjeringens politikk, og ikke stått og mumlet halvhjertede unnvikelser.

På den annen side hopper ikke Amundsen etter Wirkola, sett med opposisjonens øyne. Justisminister Anders Anundsen har vært regjeringens hoggestabbe, rettferdig eller ei. Ut med en innvandringskritisk Frp-statsråd - inn med en annen. 

Usikkerheten ligger i om Per-Willy Amundsen makter å få lagt fortiden bak seg. Da kan det gå bra. Men når han ikke beklaget tydeligere er det en invitt til opposisjon og pressen om å kjøre på videre. Trøsten får være at julehøytiden setter en grense for hvor lenge det vil vare.

Konklusjonen er at statsminister Erna Solberg har styrket regjeringen på to områder, men satset på en joker på justisfeltet. 

Duoen Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen vil styre Justisdepartementet med hard hånd, og får neppe noe hjertelig forhold til samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti frem mot valget.

Hva mener du? Var dette en styrke eller en svekkelse av regjeringen? Og hvordan tror du det går med Per-Willy Amundsen som justisminister?

Lønnsomt å bli syk av ledighet

Arbeidsminister Anniken Hauglie må gjøre noe med forskjellen på sykelønn og ledighetstrygd. Det kan ikke være mange hundre tusen kroner i året å tjene på å bli sykmeldt fremfor å bli oppsagt. (Foto: Jan richard Kjelstrup, ASD).


Frykter du å miste jobben, er det uhyre lønnsomt å løpe til legen og bli sykmeldt. 

Norge har verdens beste sykelønn og verdens høyeste sykefravær. Selvsagt.

Og nå viser nye tall at sykemeldingene øker dramatisk i områder hvor mange mister jobben.

Årsaken er enkel:

  • Som arbeidsledig får du maksimalt 346.604 kroner i året i dagpenger.
  • Som sykmeldt får du full lønn opp til 555.456 kroner i året fra staten.

Det er altså nesten 210.000 kroner i året å tjene på å være sykmeldt fremfor å være arbeidsledig.

I virkeligheten er det enda verre siden mange arbeidsgivere - og spesielt det offentlige - gir full lønn under sykdom, uansett.

En offentlig høytlønnet som har 1,3 millioner kroner i lønn, tjener 953.000 kroner i året på å være sykmeldt fremfor å gå arbeidsledig.

Hva ville du valgt?

Les saken: Tjener 200.000 kroner mer på å være syk i stedet for arbeidsledig

En ny NAV-rapport viser at antallet som går sykmeldt i ett år øker i takt med oppsigelsene.

- Hvis du vet at jobben din forsvinner, og sykmelder deg dagen før, så får du hundre prosent av lønnen din i et år, mens de andre som mister jobben får mye mindre. Det er en merkelig ting i velferdssystemet vårt, og det burde vært endret, fordi det rett og slett er urimelig. Det skal ikke være slik at det lønner seg å være syk, sier professor Simen Markussen ved Frischsenteret til NRK.

Les saken: Tjener mer på å være sykmeldt enn arbeidsledig

Frischsenter-forskeren har helt rett, og det er ikke rart at folk tilpasser seg.

Mange får et personlig økonomisk sjokk hvis de blir oppsagt.

Loven gir deg ikke rett på mer enn en måneds full lønn under oppsigelse før du må NAV.

Og som arbeidsledig får du ikke mer enn 62,4 prosent av din tidligere lønn, oppad begrenset til 6G - eller 555.000 kroner.

Denne grafikken viser hvor mye du taper på å gå arbeidsledig i forhold til lønnen du hadde. Illustrasjon: Nettavisen.

Mens folk som blir oppsagt ofte får et økonomisk sjokk, er det lønnsomt å være sykmeldt.

Tjener du under 555.000 kroner i året, får du full lønn - uansett. Mange arbeidsgivere kvier seg dessuten for å si opp folk som er sykmeldt, og det er uansett NAV som betaler regningen.

Dersom du tjener over 555.000 kroner, så kan du tape penger. Men mange arbeidsgivere - og spesielt de offentlige - betaler 100 % lønn ved sykefravær, uansett hva du tjener. NAV tar en del av regningen, mens arbeidsgiveren tar resten.

Les her. Statens personalhåndbok

For mange er det ekstremt lønnsomt å være sykmeldt fremfor å bli oppsagt. 

Denne tabellen viser hvor mye du taper på å bli oppsagt, miste fast lønn, og gå over på dagpenger. Sykelønnen viser hva du har du krav på fra staten, mens mange arbeidsgivere - særlig offentlige - betaler full lønn ved sykdom også for høyinntektsgrupper. (Illustrasjon: Nettavisen).

En gruppe som har ordnet seg enn gullordning er Stortinget. De har rett på 12 måneders etterlønn får du må på NAV.

Les Nettavisen mener: Stortinget beholder sin gullkantete etterlønn

Stortinget bør uansett se på den urimelige forskjellen på bli arbeidsledig og å være sykmeldt.

Arbeidslivet er tjent med at det blir et mindre økonomisk sjokk å bli oppsagt, og mindre forskjell på å være sykmeldt fremfor å være arbeidsledig.

Løsningen er lik utbetaling fra NAV - altså høyere ledighetstrygd og lavere sykelønn.

Hva mener du? Er det fornuftig med så stor forskjell på ledighetstrygd og sykelønn?

De «forferdelige» Frp-statsrådene

Regjeringen til Erna Solberg har følgende medlemmer: 1. rad fra venstre: EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, utenriksminister Børge Brende. 2. rad fra venstre: Olje- og energiminister Tord Lien, helse- og omsorgsminister Bent Høie, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, næringsminister Monica Mæland, barne- og likestillingsminister Solveig Horne, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide . 3. rad fra venstre: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, fiskeriminister Per Sandberg og kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).

 

For justisminister Anders Anundsen må det være en opptur at han nå fremstår som en balansert hedersmann i frykten for Per-Willy Amundsen.

I følge ubekreftede meldinger skal olje- og energiminister Tord Lien og justisminister Anders Anundsen ut av regjeringen på tirsdag.

Inn skal angivelig komme Os-ordfører Terje Søviknes (bildet) og statssekretær Per-Willy Amundsen fra Kommunal- og fornyingsdepartementet.

Begge har fått hard medfart i sosiale medier allerede før de er utnevnt.

Når det gjelder Terje Søviknes, er det lite politisk å kritisere ham for. Søviknes har vært en populær ordfører i Os kommune i snart 17 år, og er dermed inne i sin femte strake periode. Det tyder på en meget sterk stilling lokalt.

Hans rikspolitiske karriere fikk en knekk da Søviknes i 2001 hadde seksuell omgang med en 16-årig jente på landsmøtet i Fremskrittspartiets Ungdom. Men den saken er nå 15 år siden, og Søviknes har vært tilbake i nasjonal politikk de ti siste årene.

Søviknes er utdannet akvaingeniør og fullførte nesten siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole (skrev ikke hovedoppgaven).

Også Per-Willy Amundsen har bakgrunn fra Norges Handelshøyskole, der han studerte økonomi- og administrasjonsfag. Senere tok han IT-utdannelse og har yrkeserfaring som programvareutvikler i IT-bransjen. De siste tre årene har han vært statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Når man hører de første reaksjonene på at Anders Anundsen får avløsning, er det lett å tenke på hva tidligere statsminister Trygve Bratteli svarte på spørsmålet om hva han tenkte om sitt ettermæle:

- Mitt ettermæle blir nok bra i den grad det kan skade min etterfølger, svarte han.

 

 



RESULTATENE:
I alt 2.253 personer svarte på undersøkelsen.

For Anders Anundsen svarte 70 at han er en god og tydelig justisminister, mens 21 prosent mener at han er en svak og konfliktskapende justisminister. Blant de som svarte, trykket 9 prosent på annet.

For Tord Lien mente 53 prosent at han er en ryddig og saklig energiminister, mens 40 prosent har hovedinntrykket at han er en usynlig olje- og energiminister. Resten - 7 prosent - har et annet hovedinntrykk.

For Terje Søviksnes har 78 prosent som hovedinntrykk at han er en flink politiker som har gjort det bra lokalt. 19 prosent har som hovedinntrykk sex-saken fra FrpU, som de mener han aldri kan flykte på. Bare 3 prosent har et annet hovedinntrykk enn disse to.

For Per-Willy Amundsen har 70 prosent som hovedinntrykket at han er en solid politiker, som har gjort det bra som statssekretær. Ialt 22 prosent har som hovedinntrykk at hans sleivete uttalelser gjør ham uegnet som justisminister, mens 8 prosent har et annet hovedinntrykk.

Likevel skal det nok noe til at påtroppende Amundsen skal få venstresiden til å savne avtroppende Anundsen. Det er i første rekke retorikken som brukes mot Per-Willy Amundsen, spesielt i innvandrings- og klimapolitikken.

På den annen side har han vært høyre hånd for Høyres «superstatsråd» Jan Tore Sanner i hele regjeringsperioden, og det er lite trolig at statsminister Erna Solberg ville godtatt ham som justisminister hvis han ikke hadde fått et godt faglig skussmål fra Jan Tore Sanner.

(Hadde ikke lekkasjene vært så standhaftige ville det vært mer sannsynlig at Per-Willy Amundsen skulle overta for Sylvi Listhaug i hennes permisjonsperiode. Amundsen er ikke jurist (uvanlig for en justisminister), og han har vært tydeligere på Listhaugs fagfelt (innvandring- og integrasjon. Å bytte Listhaug mot Amundsen ville heller ikke vært så dramatisk.).

Uansett, mottakelsen av Terje Søviknes og Per-Willy Amundsen minner om forhåndsreaksjonene på de fleste Frp-statsrådene i regjeringen.

I ettertid vil de fleste være enige om at Fremskrittspartiets statsråder stort sett har klart seg bedre enn kritikerne varslet, og tildels bedre enn de svakeste Høyre-statsrådene.

Både Solveig Horne og Sylvi Listhaug, som da var landbruksminister, ble spådd en kort karriere i regjeringen. Begge har trosset spådommene. Solveig Horne har faktisk klart seg meget bra, mens Sylvi Listhaug har vært tydeligere og møtt hardere motstand.

Både finansminister Siv Jensen og samferdelsesminister Ketil Solvik-Olsen må regnes blant regjeringens sterkeste kort.

Landbruksminister Jon Georg Dale og fiskeriminister Per Sandberg har klart seg rimelig bra.

Foreløpig er det ikke bekreftet at Terje Søviknes blir olje- og energiminister. Men hvis det er korrekt, er det grunn til å tro at han vil gjøre en god faglig jobb. Den 15 år gamle saken fra FrpUs landsmøte har neppe sprengkraft lenger.

En eventuell utnevnelse av Per-Willy Amundsen (bildet) er mer oppsiktsvekkende rent politisk. Tidligere uttalelser om innvandring- og integrasjon er en ting, men det er vesentlig å merke seg at Amundsen også er klimaskeptiker. 

Faglig vil han nok klare seg bra som statsråd, men han vil åpenbart bli konfrontert med sine tidligere skarpe uttalelser på sosiale medier.

På den annen side: Som statsråd må Per-Willy Amundsen være en disiplinert og lojal støttespiller for statsminister Erna Solberg. 

Konklusjonen er at jeg tror at både Terje Søviksnes og Per-Willy Amundsen kan gjøre en god jobb som statsråder.

For balansen i regjeringen vil ikke utskiftelsene bety så mye. Moderate Tord Lien og utskjelte Anders Anundsen går ut. 

Inn kommer Søviksnes, som er en moderat Frp-politiker, mens Amundsen oppfattes som mer ytterliggående i innvandrings- og klimapolitikken.

Ingen av dem rekker å lage særlig mye nye politikk før valget, så nedsiden er begrenset. Og det har gått bra med «forferdelige» Frp-statsråder tidligere.

Hva mener du? Er Terje Søviknes og Per-Willy Amundsen gode navn for regjeringen?

«Deilig er jorden» er for sterk kost

Også konservative kristne har problemer med «Deilig er jorden» fordi teksten strider mot Johannes første brev. (Montasje: Nettavisen).

 

Nylund Skole i Stavanger er ikke de eneste som mener at «Deilig er jorden» bør forbys.

Både humanetikere, muslimer og konservativt kristne har problemer med teksten i «Deilig er jorden».

Den siste uken har driftsstyret ved Nylund Skole vært i søkelyset fordi de angivelig vil at salmen bare kan nynnes, men de er ikke alene om å finne teksten for sterk.

Her er for øvrig en nyansering fra Stavanger kommune: Det skal synges julesanger på Nylund

I den kristne menigheten Samfundet i Kristiansand har «Deilig er jorden» vært bannlyst siden 2005, men også der fikk koret lov til å nynne melodien.

Årsaken er blant annet at første linjen står i kontrast til at «Jesus ble sendt til jorden fordi den var elendig og full av synd, forbannet og fordervet».

Under en ny vurdering i 2015 kom Samfundsstyret til at salmen kunne passere fordi Guds skaperverk er prektig og vakkert også i dag, ifølge et referat Fædrelandsvennen gjenga i mars i år.

De mest bokstavtro kristne har problemer med salmen fordi den kolliderer med teksten fra Johannes første brev, der det heter:

«Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er av verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid».

Les teksten selv: Bibelen

 

 

Selv om muslimene nå får skylden for all avkristning av skolen, så er det human-etikerne som har vært mest konsekvente.

Human-Etisk Forbund mottar klager hele året på tilfeller der kirken er tungt inne i den norske skolen.

Les dette innlegget: Er ikke dette forkynnelse?

Opplæringsloven sier at skolen ikke skal drive med forkynnelse, men gi kunnskap om tro, religioner og livssyn.

Det er prinsipielt riktig og viktig at skolen er livssynsnøytral, den skal passe både for ateister, kristne, muslimer og jøder.

Men det betyr ikke at norske tradisjoner skal viskes ut. Nordmenn går rundt juletreet og synger «Deilig er jorden», og svært mange går i kirken på julaften - ikke fordi de tror på Gud, men fordi det er tradisjon og får dem i julestemning.

Les Erik Stephansens blogg: Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

Den norske julefeiringen har blitt et kompromiss der alle har jenket seg. Nå er det vel nesten bare læstadianerne blant de konservative kristne som ikke bruker juletre, angivelig fordi det er en hedensk skikk.

Det er sikkert riktig at det ikke er spesielt kristent å tilbe et pyntet tre, men det er heller ikke poenget lenger. Vi pynter juletreet fordi det gir oss julestemning.

Mange av oss synger også julesanger med tekster vi ikke står inne for - for eksempel at julestjernen i toppen av juletreet skal minne oss om vår Gud.

(Teksten er for øvrig så rørete at det er best ikke å høre så nøye etter - eksempel «I stjerneglansen gikk engledansen om Betlehem, om Betlehem»).

Les teksten: Du grønne glitrende tre

Poenget er at de norske julesangene først og fremst er tradisjonelle sanger for vår felles julefeiring, uansett om vi tror på Gud, Allah eller ingen av delene.

«Deilig er jorden» er en del av norsk tradisjon og kultur, og det er dette fellesskapet som gjør at vi er en nasjon.

Eller som det heter i sangen:

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.

Personlig er jeg ikke kristen, men jeg føler ikke at jeg krenkes av å synge julesalmer med kristent innhold.

Ikke er det smittsomt heller.

Derimot krenkes jeg av politisk korrekthet inntil det absurde og kristne mørkemenn 

Hva mener du? Er det forkynning å synge kristne julesalmer på skolen? Og bør skolen være livssynsnøytral?

Carl I. Hagen har fortsatt teft

Carl I. Hagen kan komme tilbake til Stortinget med en oppskrift som er inspirert av Donald Trumps vei til Det hvite hus. (Foto: NTB Scanpix/NABilder).

 

Neste års come back kan lett bli Carl I. Hagen. Det ligger god politisk teft bak temaene han velger å satse på.

Det er gode muligheter for at Carl I. Hagen kommer på Stortinget etter valget i september.

Det blir i så fall en retur til toppolitikken ti år etter han ga seg som Frp-formann og åtte år etter han trakk seg ut av nasjonal politikk.

Den gamle ringreven har valgt seg tre tydelige profilsaker:

  • Kamp mot klimahysteri.
  • Nei til innvandring
  • Mer penger til de eldre.

Valget av saker viser at Carl I. Hagen har en god politisk nese for hvor han kan finne velgere.

 

 

Ulike målinger indikerer at rundt 25 prosent av norske velgere ikke tror at menneskeskapte klimautslipp er hovedårsaken til klimaforandringene.

På samme måte som Miljøpartiet De Grønne og Rasmus Hansson får støtte fra de mest klimaengasjerte, så vil Carl I. Hagen få oppslutning fra de som er på motsatt side.

Les Nettavisen mener: Klimafornekteren som nekter seg ingenting

Klimasaken vil plassere Carl I. Hagen i medienes søkelys hver gang man trenger en motpol til MDG og Rasmus Hansson.

Den erfarne Frp-politikeren har lært av Donald Trumps suksessfulle vei til Det hvite hus, og han legger heller ikke skjul på det.

Les saken: Carl I. Hagen: - Jeg kjenner meg igjen i Trump

Valgresultatene viser at Fremskrittspartiet i Oslo går opp og ned i høye topper og dype daler.

Ved stortingsvalget i 2009 fikk Fremskrittspartiet nær 57.000 stemmer i Oslo, mens kommunevalget i 2015 ga under 20.000 Frp-stemmer i Oslo.

Det indikerer at velgerne er lite lojale, men samtidig mulig å friste.

Ved forrige stortingsvalg fikk Fremskrittspartiet 40.660 stemmer i Oslo, eller 11,7 prosent av stemmene.

Det ga to mandater.

For øyeblikket vaker partiet rundt 10 prosent på Oslo-målinger, og partiet må nok opp mot 15 prosent for å få tre mandater.

Basert på gallupene og de siste valgresultatene ender Frp opp med to på Stortinget etter valget i september.

Carl I. Hagen er nominert på fjerdeplass, og blir dermed ikke valgt direkte inn på Stortinget.

Hvis han skal på Stortinget, må to ting skje:

  • Regjeringen fortsetter med Siv Jensen som statsråd.
  • Frp gjør et brakvalg i Oslo og får tre mandater.

Får Frp tre mandater, møter Carl I. Hagen fast på Stortinget så lenge Frp fortsetter i regjering med Siv Jensen.

Får Frp to mandater, vil Carl I. Hagen møte innimellom som 1. vararepresentant - gitt at regjeringen fortsetter.

Han har altså mye å fighte for.

I tillegg til kampen mot «klimahysteriet» har Carl I. Hagen valgt seg to andre kampsaker: Mindre innvandring og mer til de eldre.

Teften ligger i at Carl I. Hagen frir til den samme kjernegruppen - nemlig litt eldre menn.

Valget er tydelig, og innebærer at han har en klar plan for hvor han skal finne velgere - og hvor han ikke får dem:

Sånn sett frir 72-årige Carl I. Hagen til sine egne.

Og de er mange nok til å gi solid uttelling i valget.

Hva mener du? Viser valget av temaer at Carl I. Hagen fortsatt har teft til å vurdere hvor han kan finne velgere, eller er de tegn på at han er bakpå i politikken?

«Tåkefyrste junior»

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg ble sendt i frontlinjen mens partiledelsen dukket unna.

De siste to døgnene har vært pinlige for flertallet på Stortinget, som med stort flertall vedtok å gi seg selv inntil 24 måneders etterlønn og dermed 1,2 millioner kroner for ikke å gjøre noen ting.

Når politikerne forsøker å vri seg unna med at «det gikk litt fort i svingene», så er det blank løgn.

Sannheten er at både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet utmerket godt visste hva de stemte.

Så ble de tatt med buksene nede, og det er ikke noe vakkert syn.

Da virkeligheten begynte å demre, startet tåketalen.

Først ut var Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som i samme setning sa at han ville stemt for forslaget om 24 måneders etterlønn, men at han samtidig er imot.

Les saken: Full forvirring om Støre og etterlønnen

Årsaken til at politikerne visste hva de stemte om, var at forslaget kom fra presidentskap som var rykende uenige. Når stortingspresident Olemic Thommessen er imot, ringer alarmklokkene. Saken ble behandlet på gruppemøter, og flertallet trodde åpenbart at de ville komme unna med dette.

Selve dokumentet er kort, og vesentlig plass er satt av til å drøfte utvidelsen av etterlønn fra 12 til 24 måneder ved å peke på ordningene i Sverige og Danmark.

Konklusjonen er ikke spesielt vanskelig å forstå: «Flertallet ser et behov for å åpne for noe større grad av skjønn i etterlønnsvurderingene og at det i særlige tilfeller skal kunne innvilges etterlønn på inntil 24 måneder».

Etterlønn på inntil 24 måneder, altså.

Det var dråpen som fikk begeret til å renne over for folk flest. Det ble en storm av reaksjoner over at våre fremste politikere gir seg selv ordninger som er vesentlig bedre enn for folk flest.

Tenk deg eksempelvis en oljeingeniør i Stavanger som har lik lønn som en stortingsrepresentant:

  • Oljeingeniøren har lønn i oppsigelsesperioden på tre måneder, og må arbeide for pengene.
  • En avgående stortingsrepresentant har full lønn fra i seks måneder (først stortingsferie, så «fratredelsesytelse».
  • Oljeingeniøren får maksimalt 346.605 kroner i året i dagpenger fordi Stortinget har satt et tak på utbetalingen.
  • Stortingsrepresentanten får 598.572 kroner i etterlønn fordi Stortinget har satt et vesentlig høyere tak for seg selv.
  • Oljeingeniøren mister som regel dagpengene hvis han velger å ta utdannelse.
  • Stortingsrepresentanten får full etterlønn til å ta utdannelse.

Les Nett på sak: Pinlig særordning for Stortinget

Det hører med til historien at oljeingeniøren kan ha arbeidet i flere tiår og betalt full trygdeavgift av siste krone, mens stortingsrepresentanten får rett til denne ytelsen over natten - uten å skjele til hva de tidligere har hatt i inntekt og betalt i trygdeavgift.

Dette er velkjent for Stortinget, men de beholder gullordningene «fordi de fortjener det» - ikke fordi de ikke vet hva de gjør.

Tilbake til Torstein Tvedt Solberg (31) som ble sendt ut fra partiet for å forsvare ordningen i NRKs Dagsnytt18.

At det ble han som måtte forsvare etterlønnen, er nokså spesielt. Hvorfor ikke Arbeiderpartiets to representanter i Stortingets presidentskap, Marit Nybakk og Svein Roald Hansen (bildet)?

Eller noen i partiledelsen?

Ung alder til tross, Torstein Tvedt Solberg er ingen novise. Han har vært i Stavanger bystyre og senere formannskapet i åtte år, deretter fire år som vara på Stortinget og nå fast representant siden 2013.

Når verken Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik eller Trond Giske stilte, ble jobben gitt til Tvedt Solberg.

Han var tydelig briefet og fortalt at uansett spørsmål, så skulle han lire av seg de samme flosklene.

«Tåkefyrste junior», var en av karakteristikkene på Facebook. Det er morsomt, men problemet er at den stakkars mannen ble sendt alene i skuddlinjen.

- Hvorfor Torstein Tvedt Solberg, spurte Kristin Clemet på Twitter.

Det er et godt spørsmål, og svaret er dessverre nokså enkelt:

Dette var en tapersak.

Som en bonus for andre som vil opp og frem i politikken - her er Tramteaterets legendariske sang om politisk tomprat: «Ingenting».

Hva mener du? Ville du hatt mer respekt hvis Stortinget stod fast på det de opprinnelig mente, eller er det bra at de bøyde av for reaksjonene?

Pinlig særordning for Stortinget

Et flertall i Stortingets presidentskap foreslår å utvide etterlønnen til 24 måneder. Fra venstre: Ingjerd Schou (Høyre - stemte imot), Kenneth Svendsen (Frp - stemte for), Olemic Thommessen (Høyre - stemte imot), Marit Nybakk (Ap - stemte for), Svein Roald Hansen (Ap - stemte for) og Line Henriette Hjemdal (KrF - stemte for). Foto: Terje Heiestad, Stortinget.

 

Flertallet på Stortinget bevilger seg selv en gullkantet etterlønnsordning. Uten å jobbe kan avgåtte representanter få inntil 1,2 millioner kroner i etterlønn.

Mens resten av yrkeslivet nedbemanner og sier opp ansatte, sikrer Stortinget seg en ordning som ellers bare er forbeholdt noen ytterst få.

Enten du ikke stiller til gjenvalg og går frivillig, eller du blir stemt ut, så blir etterlønnen nå utvidet til opptil 24 måneder.

Som Stortinget selv sier er det «krevende å skulle forutse hva en slik endring vil kunne medføre av økonomiske konsekvenser».

Les mer her: Ny stortingsgodtgjørelseslov

- Etterlønn er forbeholdt mottakere som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving, heter det i innstillingen.

Forslaget kommer fra Stortingets presidentskap - mot stemmene til stortingspresident Olemic Thommessen (Høyre) og Ingjerd Schou (Høyre).

Flertallet som vil doble etterlønnsperioden var: Marit Nybakk (Ap), Kenneth Svendsen (Frp), Svein Roald Hansen (Ap) og Line Henriette Hjemdal (KrF).

Det er oppsiktsvekkende at Stortinget bevilger seg selv bedre ordninger enn de ordningene de vedtar for alle andre.

Normalen i Norge er lønn og arbeidsplikt i oppsigelsesperioden som ofte er tre måneder.

Stortinget gir også tre måneders fratredelsesytelse, men uten arbeidsplikt. 

Men så er det en liten gulrot til: Stortinget tar som regel stortingsferie fra slutten av juni til den nye nasjonalforsamlingen trer sammen i oktober. Representanter som går av, får altså vanlig godtgjørelse frem til utgangen av september, så tre måneders full godtgjørelse etter det - uten arbeidsplikt for denne fratredelsesytelsen.

Vanlige arbeidstakere får ikke fem øre fra bedriften etter oppsigelsesperioden, men må gå til NAV, og har rett til dagpenger i inntil 24 måneder, før de eventuelt går over til sosialhjelp.

Stortingsrepresentanter får 66 prosent av hele ytelsen, mens Stortinget har vedtatt et «tak» på dagpengene oppad begrenset til 62,4 prosent av 6G.

Resultatet er vesentlig lavere ytelser for velgerne enn for dem de velger.

  • Arbeidsledige får  normalt ikke fem øre i dagpenger hvis de tar utdanning.
  • Det gjør eks-politikerne, som kan finansiere utdanning med etterlønnen.
  • Arbeidsledige får maksimalt 346.605 kroner i året å dagpenger.
  • Stortingets eks-politikere får 598.572 kroner i året i etterlønn.

Les mer: Stortingsrepresentantenes godtgjørelser

 

 

Da saken kom til Stortinget, var det tre partier som sa nei: Høyre, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Dermed var det et klart flertall for å gi seg selv inntil 24 måneders etterlønn, og forslaget ble vedtatt med 64 mot 32 stemmer.

Mange av de mest profilerte politikerne var ikke til stede ved avstemningen - blant dem Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, Venstres leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide.

Men om lederne ikke var i salen, så stemte stort sett resten av representantene i tråd med partilinjene.

SV, Høyre og Miljøpartiet De Grønne var imot - mens Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil utvide etterlønnen til inntil 24 måneder.

Her kan du sjekke hva de ulike stemte: Voteringsoversikt

Selv om partilederne ikke deltok under avstemningen, var det flere profilerte representanter til stede.

Blant de som stemte for å doble etterlønnsperioden til inntil 24 timer var Senterpartiets leder Marit Arnstad,  Arbeiderpartiets Helga Pedersen, Venstres Terje Breivik og Fremskrittspartiets Bård Hoksrud 

Den eneste som brøt ut og stemte nei til 24 timers etterlønn på tross av partilinjen var Senterpartiets Per Olaf Lundteigen

Det var en modig handling Per Olaf Lundteigen skal ha honnør for!

Hva mener du? Er det greit at Stortinget bevilger seg inntil 24 måneders etterlønn, eller bør arbeidsledige eks-politikere gå på NAV som alle andre folk?

SISTE: Nå har samtlige partier snudd i saken, og bestemt seg for å ta den opp til ny behandling på fredag. - Vi som folkevalgte er avhengige av at folk opplever våre betingelser som rettferdige. Vi er avhengig av tillit. Vi ønsker ikke et regelverk som svekker den tilliten, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Det er bra at alle snur, men det er grunn til å minne om at saken kom til Stortinget med en delt innstilling der stortingspresidenten var imot. Det er såpass uvanlig at alarmklokkene burde ringt før de vedtok loven - og ikke etter at de så reaksjonene.

Hvorfor kaster vi bort gavekort?

KONTANTER ELLER KORT: Ny undersøkelse viser at hvert tiende gavekort ikke blir brukt. Hva er galt med kontanter? (Montasje: Nettavisen).

 

Ubrukte gavekort for 2,5 milliarder kroner er en julegave direkte til butikkeierne.

Hvorfor går vi til G-Sport eller Hennes & Mauritz og kjøper gavekort, når vi heller kunne gitt mottakerne penger?

Det er spørsmålet etter at en ny undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at 1/10 av gavekortene ikke blir brukt.

Les mer: Gavekort - en gave til butikken?

De fleste av oss kjenner igjen situasjonen: Vi skal kjøpe julegaver til en tenåring som ønsker seg klær eller sportsutstyr, men så er vi ikke sikre på hva de trenger eller hvordan det skal se ut.

Andre har alt, eller klarer ikke å fortelle hva de ønsker seg.

For mange blir løsningen å gå i butikken og kjøpe et gavekort på eksempelvis 500 kroner. 

Da har butikken fått pengene sine, men uten å levere ut produktet. Og når så mange som hver tiende mottaker velger å løse inn gavekortet, så er det ren fortjeneste for butikken.

- Mange ser gavekort som løsningen til folk som har alt. Det kan være en glimrende gave som blir tatt godt i mot, men det kan også være at den smuldrer opp i en skuff, sier Forbrukerrådet.

 

 

Det finnes et mylder av gavekort, og og de har ulike fordeler og ulemper.

Men rent økonomisk er det ingen av dem som er bedre enn gode, gamle kontanter.

  • Fordelen med å kjøpe hos en kjede som G-Sport er at du får 500 kroner i varer for 500 kroner i gavekort, og at du kan bruke pengene på salgsvarer. Det er intet påslag, men nedsiden ligger i at kortet ikke blir brukt, eller at det går ut på dato. Ofte er det et år, og hvis det ikke står noe, er varigheten tre år.
  • Andre tilbydere selger mer universelle gavekort, altså at det samme kortet gjelder for en rekke butikker, kjeder og restauranter. En rask kikk på nettsidene viser at man må sjekke hva kortselgerne tar i gebyr og porto.
  • Dessuten tilbyr bankene gavekort hos Mastercard eller Visa - altså kort som kan brukes omtrent som et kredittkort. Normalt tar banken 50 kroner i gebyr per kort.
  • Kontanter har ingen økonomiske ulemper. Mottakeren kan kjøpe det de ønsker, gjerne på salg - og det er i praksis ingen foreldelse.

Forbrukerrådet advarer mot å gi folk gavekort på ting mottakeren ikke har sagt at han/hun ønsker seg, for eksempel treningsklær til en sofagris. 

Å gi hverandre gaver er selvsagt ikke økonomisk rasjonelt. 

For økonomisk interessert, er denne klassikeren en god oppsummering av hvorfor:

Pareto som julenisse av Agnar Sandmo

Men det er mange gleder i livet som ikke er økonomisk rasjonelle, som å gi hverandre oppmerksomhet og gaver.

I førjulstiden handler det om gleden av å finne akkurat den gaven som gleder og kanskje overrasker mottakeren fordi det viser at du bryr deg.

Det er ikke alltid så lett, og det er årsaken til at vi kjøper gavekort.

Så glemmer vi at 1/10 av gavekortene - eller anslagsvis 2,5 milliarder kroner - blir ubrukt, og dermed en gave rett til butikkeieren.

I motsetning til kontanter, som aldri går av moten.

Hva mener du? Er det mer personlig å gi et gavekort enn penger? 

Ny strafferunde om bilavgiftene

Fra stortingspresident Olemic Thommessen fikk forslaget til statsbudsjett fra finansminister Siv Jensen skjedde mange endringer i rekordfart. (Foto: Stortinget).

 

Hastverket rundt statbudsjettet slår tilfeldig og hardt ut. Miljøvennlige biler straffes, «verstinger» blir billigere.

Hastverk er lastverk, og det gjelder også innspurten for statsbudsjettet.

Etter fire ukers politisk hestehandel ble budsjettet kjørt i ekspressfart gjennom Stortinget. Det er farlig når mange av endringene ble gjort i forhandlinger på bakrommet. Inn kom endringer i avgifter og drivstoffpriser - og utslagene ble naturlig nok både uforutsigbare og utilsiktede.

Tunge hybridbiler med minimal elektrisk rekkevidde ble vinnere, mens markedets mest effektive bil ble straffet. Dermed stimulerer man til å kjøpe biler med store utslipp, og øker prisen på biler med minimale utslipp.

Les saken: Miljøverstinger går mest ned i pris

Aller mest avgiftslette får Audis superbil, R8 V10 plus - en bil på 610 hk og tre ganger høyere CO2-utslipp enn gjennomsnittet av nye biler. Denne bilen får en avgiftslette på 220.000 kroner.

 

 

Det kommer sikkert godt med for kjøpere som kan glede seg over en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 3,2 sekunder.

Dessverre er det mye som tyder på at saksbehandlingen gikk i samme tempo.

For til gjengjeld rammer avgiftene en av de mest miljøvennlige bilen på markedet.

Les også: Regjeringen øker avgiften på Norges mest effektive ikke-elbil

Nå vil Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen øke avgiften på ladbare hybridbiler med små batterier, og vri støtten slik at det er den elektriske rekkevidden som avgjør.

- Vi har fått tilbakemeldinger fra mange hold, også miljøorganisasjonene, på at vi nå har en for sterk avgiftssubsidiering av de tyngste hybridene med lite batterikapasitet, sier Marthinsen til Dagens Næringsliv.

Det er en fornuftig og konstruktiv tilnærming at man ser på virkningene av avgiftene på nytt, og sjekker om de virkelig bidrar til miljømålene.

Regjeringens (og stortingsflertallets) politikk har tre mål:

  • Gjøre det billigere å kjøpe nye miljøvennlige biler.
  • Vri fra diesel og bensin, og over til utslippsfrie biler.
  • Gjøre det dyrere å kjøre bil og bidra til klimagassutslipp.

Problemet er at politikken ender opp i et mylder av ulike tiltak som i sum får utilsiktede virkninger. Det man egentlig ønsker (stimulere til mindre bilkjøring og mindre utslipp per kjørte kilometer) blir forsøkt oppnådd med ialt 17 endringer på forslaget til statsbudsjett og vedtatt i Stortinget uten særlig debatt.


Når røyken har lagt seg, bør regjeringen ettersjekke at vedtaket slår fornuftig ut, og komme tilbake til Stortinget med justeringer av de verste utslagene.

Bilbransjen er en milliardbransje med tusenvis av ansatte, og de fortjener mer seriøs saksbehandling enn dette. I verste fall risikerer de milliontap på en lojal tilpasning, og det er ikke bra.

At politikerne får ekstraarbeid er en kostnad ved hastebehandlingen i sluttfasen.

Det er ikke rimelig at den regningen sendes over til bilbransjen, bilkjøperne og miljøet.

Hva mener du? Er du trygg på at statsbudsjettets avgiftsendringer slår fornuftig ut, eller er du bekymret over at feil kan ha skjedd i sluttfasen?

Sjefen for Dustekontoret

- Slik jeg kjenner politiet og presse, vil dette bli slått opp stort opp for å vise hvilken kronidiot og kjeltring jeg i grunnen er, skriver Oddbjørn Jonstad på sin Facebook-side, og legger ved dette bildet.

 

Snart 20 år etter at han ble ekskludert fra Fremskrittspartiet, bruker eks-politiker Oddbjørn Jonstad (72) tiden på å offentliggjøre lange lister over over folk han vil kaste ut av landet.

Nøyaktig hvor mange «landssvikere» Oddbjørn Jonstad har kartlagt, vet bare de mest tålmodige som har lest seg igjennom listene.

Men det må være mange hundre, og det er ikke mange politikere eller offentlige personer som ikke på en eller annen måte har pådratt seg Jonstads vrede.

I sommer ble han anmeldt til politiet for rasisme av et 70-talls personer.

Oddbjørn Jonstad tok ikke anmeldelsen og politietterforskningen så tungt. (Kilde: Oddbjørn Jonstad, Facebook).

- Jeg syns det er trist at myndighetene nå bruker masse penger, politi og rettsvesen mot meningsmotstandere til tross for at det er grundig fastslått i Grunnloven at meninger ikke kan straffes. Uenighet er ikke det samme som hat og hets, mener Jonstad.

Den tidligere politikeren satt i kommunestyret og formannskapet i Oppegård for Fremskrittspartiet på 80-tallet, og var leder for lokalpartiet i mange år.

Men allerede i 1999 ble han kastet ut av partiet for sine ytterliggående meninger. Etter eksklusjonen stiftet han Norsk Folkeparti, stilte til valg med seg selv som toppfigur i alle fylker.

Det gikk ikke så bra. Jonstad fikk bare 0,06 prosent av stemmene, partiet ble splittet, Jonstad ble kastet som leder, og ledet siden det som var restene av partiet.

Siden den tid har han møysommelig ført svartelister over alt og alle.

 

 

Den siste listen er for repatriering - angivelig en liste over «innvandrere som med sin oppførsel og/eller holdning bør repatrieres så snart som det lar seg gjøre» - «det vil si at innvandrerne reiser tilbake til sine hjemland - der de eller eventuelt deres foreldre, kom fra».

En mann som altså har null oppslutning i Norge, og som blir kastet ut av et mikroparti, påberoper seg altså en rett til å lage lister over folk som skal kastes ut av Norge.

En gjennomgåelse av listen viser at omtrent det eneste folkene har felles er utenlandske navn. Noen er modige kritikere av islam, andre driver veldedig arbeid, andre igjen er politikere eller journalister.

På en annen av de mange listene Oddbjørn Jonstad fører er 35 nordmenn «svartelistet» - blant dem ledere for humanitære organisasjoner som Amnesty og Norsk Folkehjelp.

Et lite utvalg av listene eks-politikeren fører.

En annen liste kartlegger personer som angivelig har «venstreekstreme holdninger» - blant dem ledende politikere i Høyre, PST-sjef Benedicte Bjørnland, utenriksminister Børge Brende og Senterpartiets Geir Pollestad - altså alle som står et knepp til venstre for Djengis Khan og Adolf Hitler.

En av listene er faktisk utgitt som bok, og er til utlån hos Nasjonalbiblioteket.

Selvsagt er det mulig å avfeie Oddbjørn Jonstad som en forvirret gammel mann, men det er ikke noe fripass for å dele ut karakteristikker som Judas og landssviker til andre mennesker.

Likevel har virksomheten pågått helt offentlig i en årrekke.

Les saken: Lager lister over landssvikere og venstreekstremister

Det er gode grunner for å vurdere om Oddbjørn Jonstads virksomhet er straffbar. Å karakterisere noen som «landssviker» er i praksis å anklage dem for et svært alvorlig lovbrudd. 

I tillegg beveger Jonstad seg tett opp mot forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avtamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.



 

Siden listeføringene er plagsom og mulig ulovlig, er det viktig at politiet prioriterer etterforskningen.

Oddbjørn Jonstad har åpenbart lagt mye energi i å føre listene sine.

Men han har glemt det mest åpenbare.

Sjefen for Dustekontoret.

Hva mener du? Er det greit å offentliggjøre lister over påståtte landssvikere og folk som skal kastes ut av Norge, eller ødelegger det for en opplyst norsk debatt om innvandring?

Uber og Airbnb må følge regler

Både Airbnb og Uber markedsfører seg mot norske kunder på norsk. (Faksimile: Uber/Airbnb).

Airbnb og Uber er geniale tjenester, men de bør ikke få oppføre seg som snyltere av den grunn.

Først en innrømmelse: Jeg har brukt både Airbnb og Uber i utlandet, og er svært fornøyd med tjenestene.  Selv opplever jeg Uber som nokså likt Oslo Taxi, mens Airbnb er en tøff konkurrent til dyre hoteller som tar seg betalt for tjenester du egentlig ikke trenger.

Denne bloggen er altså ikke et angrep på tjenestene, men det betyr ikke at de bør få oppføre seg som snyltere og pirater av den grunn.

Konkurransen må være lik for alle.

Et raskt søk viser at det er mer enn 300 ledige rom og leiligheter i Oslo en tilfeldig dag i neste uke på Airbnb, og da er bare 17 prosent av alle rom på tjenesten tilgjengelig.

En tilfeldig dag i neste uke er det over 300 ledige overnattingsmuligheter hos Airbnb i Oslo, og da er bare 17 prosent av boligene ledig. Det sier noe om omfanget. (Kilde: Airbnb).

 

Derfor er det lett å følge logikken til Arbeiderpartiets Jan Bøhler, som frykter at «de som trenger bolig i Oslo får mye mer problemer med å skaffe seg bolig».

Les saken: Oslo må stanse utleie gjennom Airbnb

Bøhler likestiller alt utleie av boliger, og der mener jeg han bommer.

Det blir ikke færre boliger i Oslo om noen eies, mens andre investerer i eiendommer som de deretter leier ut som boliger. Utleie av boliger skjer stort sett i ordnede former, har en lang varighet, følger norsk lov og skjer innenfor den hvite delen av økonomien.

Airbnb er noe helt annet. Det er stort sett korttidsutleie som konkurrerer med hotellene uten noen krav til brannsikkerhet eller hygiene, og det er ingen kontroll med at utleierne betaler skatt av inntektene.

Det geniale med Airbnb og Uber er reduserte kostnader fordi kjøper og selger finner hverandre på sosiale nettverk, og bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at biler og boliger brukes mer.

 

 

I starten var Airbnb en tjeneste hvor folk leide ut et ledig rom for en natt, men nå har både Airbnb og Uber blitt profesjonelle konkurrenter til hoteller og drosjesentraler over hele verden. Det er bra, men det er ikke rettferdig at konkurransen er ulik.

Svaret er regulering og skattlegging, ikke forbud.

I tjenestenes hjemland, USA, er det knallharde konflikter i en rekke byer. San Francisco godtar korttidsutleie, men krever at utleierne registrerer seg hos kommunen. Og nå vurderer byen å innføre en maksgrense på 60 dagers utleie.

Les mer på San Francisco Examiner: San Francisco foreslår 60 dagers grense på Airbnb-utleie

For grunnidéen til Airbnb er ikke 60 dagers utleie i året noe problem, men forslaget går rett på de som kjøper leiligheter for å leie dem ut året rundt på Airbnb.

I New York vanker det bøter for opptil 50.000 kroner for ulovlig markedsføring av leiligheter på Airbnb. Siden 2010 har byen forbudt utleie av hele leiligheter i mindre enn 30 dager, og Airbnb har vært villig til å slå ned på utleiere som markedsfører flere boliger slik at det ikke skal bli vanskeligere for folk å finne leiligheter de har råd til å bo i.

Lignende kamper blir kjempet over hele verden. Barcelona bøtela eksempelvis nylig Airbnb med rundt en halv million kroner fordi tjenesten markedsførte leiligheter som ikke var godkjent for utleie.

En fornuftig tilnærming er å legge til rette for at folk kan leie ut sporadisk, men regulere utleievirksomhet som drives som ren business. Det betyr ikke at kortidsutleie bør forbys, men at Oslo kommune kan kreve registrering, godkjenning og økonomisk rapportering fra virksomheten - slik det er for all annen næringsvirksomhet.

Konflikten i drosjenæringen er langs samme linjer. I Norge må du ha drosjeløyve og konsesjon for å drive taxivirksomhet, og sjåførene må ha kjøretillatelse og kjentmannsprøve. Omfattende skattesnyting viser at drosjenæringen må holdes i ørene, og det handler også om passasjerenes sikkerhet. 

Derfor er pirattaxi forbudt.

Ubers versjon er tjenesten UberPop, hvor privatpersoner matches gjennom tjenesten. Uber hevder at dette er en samkjøringstjeneste hvor sjåførene tilbyr skyss i sin privatbil.

I Norge er samkjøring lov, men ikke når det er en næring med et visst omfang og for å tjene penger. Da krysser man grensen over til ulovlig drosjevirksomhet.

Derfor behandler politiet UberPop-sjåfører som pirattaxi og avskilter bilene, men uten å straffe passasjerene.

Les mer: Er Uber lovlig eller ikke? Derfor krangler de

UberPop minner om Airbnb i den forstand at tjenesten legger til rette for en glidende overgang fra en frivillig tjeneste med minimal inntjening, til regulær næringsvirksomhet. Og det er logisk at Oslo Taxi ikke skal ha strengere regler enn konkurrenten. Dersom vi krever drosjeløyve og konsesjon for en aktør, må samme regler gjelde for den andre. 

Uber krever at du er 21 år og har hatt sertifikatet i minst ett år.

Kravene hos Oslo Taxi er vesentlig strengere. Du må eksempelvis ha bodd i Norge i minst fire år, og det er et krav at du har kjøregodtkjennelse fra Politiet. Den får du først hvis du har bestått kjennskapsprøven for Oslo og Akershus.

Skal du få drosjeløyve, er det enda strengere krav.

I tillegg har Oslo kommune stengt dørene for nye drosjesentraler, og der står det flere foran Uber i køen.

Til nå har politikerne vært passive overfor tjenester som Airbnb og Uber. Det er som å stikke hodet i sanden. Tjenestene kommer fordi de er gode og populære, og fordi de matcher tilbydere og kjøpere av tjenester på en elegant og effektiv måte.

Så skal det nevnes at Oslo Taxis nye drosjeapp ikke står langt tilbake. Også der kan du følge din drosje på kartet mens du venter, eksempelvis. Om appen er egenutviklet eller et svar på Uber, vet jeg ikke. Det viktigste er at konkurranse er bra, men at den må være fair.

Heller ikke i UberPops tilfelle er forbud svaret, men klare regler. Kjører du drosje for å tjene penger, så må du akseptere at det stilles krav til sjåførene om vandel, lokalkjennskap og økonomisk rapportering. 

Også Uber er involvert i konflikter over hele verden, men i hjembyen San Francisco har man gjort det smarte - nemlig å regulere virksomheten.

Såkalte transportnettverks-selskaper pålegges å sjekke sjåførenes bakgrunn, gi dem opplæring, kreve en forsikring på minst en million dollar og registrering hos offentlige myndigheter.

Airbnb og Uber er gode idéer, men de må finne seg i å følge lover og regler som alle andre som driver profesjonell kjøring av passasjerer eller utleie.

Hva mener du? Bør det være fritt frem, eller må også Airbnb og Uber finne seg i lover og regler som gjelder alle andre?

Solberg trosser alle spådommer

Statsminister Erna Solberg ligger an til å gå inn i valget som sittende statsminister, og har trosset skeptikerne i fire år. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen).

 

Helt siden statsminister Erna Solberg overtok har skeptikerne spådd hennes avgang. De har hatt feil gang på gang.

En vanlig feil blant analytikere er å forveksle det de håper skal skje, men det som er sannsynlig.

Kanskje er det noe av årsaken til de stadige feilaktige spådommene om at det borgerlige samarbeidet ville bryte sammen, og at regjeringen til Erna Solberg må gå av.

Spådommene har levd sitt eget liv helt fra forhandlingene om statsbudsjettet startet, og de fikk et nytt liv da Kristelig Folkeparti og Venstre brøt forhandlingene med regjeringen.



Så ble det en budsjettavtale likevel, og det gjør at Erna Solberg får flertall for sitt forslag i Stortinget.

Les Nettavisen mener: At borgerlig enighet satt langt inne, er fort glemt

Med statsbudsjettet for 2017 som siste hinder tyder alt på at Høyre-leder Erna Solberg går inn i valgkampen som sittende statsminister. Da har hun maktet å styre landet i fire år på samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

En annen grunn til at mange analytikere har feilet er at de har lagt for lite vekt på det helt fundamentale - nemlig at de fire borgerlige partiene er tjent med at regjeringen fortsetter. Hverken Venstre-leder Trine Skei Grande eller KrF-leder Knut Arild Hareide ønsker en regjeringskrise og skifte av statsminister. 

Høstens budsjettforhandlinger har vist frem de politiske motsetningene på borgerlig side, og det er foreløpig uvisst hva som blir de fire partienes inngang til valgkampen.

 

 

Det foreligger heller ikke noe klart rødgrønt alternativ. De ferske stridssakene om klimagassutslipp og grønn omlegging vil også ri venstresiden som en mare.

Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker primært en sentrum/Høyre-regjeringen, men den vil ikke få Fremskrittspartiets støtte. Erna Solberg drømmer om en borgerlig firepartiregjering, men det har ikke vært mulig å samle Fremskrittspartiet og Venstre/KrF i samme regjering.

Både i Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er det intern murring med regjeringsprosjektet, og landsmøtene til våren vil diskutere veivalget fremover. Men både Venstre og KrF har hatt politisk uttelling og klart seg ganske bra på meningsmålingene. Det gir tilhengerne av borgerlig samarbeid en medvind inn mot landsmøtene.

Les mer på Pollofpolls: KrF vant november

Akkurat nå virker det mest sannsynlig at partiene går til valg hver for seg, men at både venstresiden og høyresiden «garantere» at de vil finne frem til en regjeringskonstellasjon basert på valgresultatet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å fremstå som blokkuavhengig, men et enstemmig landsstyremøte sa i helgen at de vil bytte ut dagens regjering, og at de heller ikke vil støtte en ny regjering med FrP etter valget.

Les mer: De Grønne vil kaste FrP ut av regjering

I følge Pollofpolls.no ligger de fire borgerlige partiene nå an til 80 representanter på Stortinget, mens de tre partiene fra den rødgrønne regjeringen har 87 mandater. Arbeiderpartiet har også rent flertall i et potensielt samarbeid med sentrum. 

Her er alternativene: Konstellasjoner Stortinget

Støtten til regjeringen Erna Solberg fikk en dupp i november, etter å ha hatt mange måneder på rad med en ny valgseier i sikte.

Det indikerer at mye kan skje frem til stortingsvalget 11. september 2017.

Men neppe en regjeringskrise.

Hva mener du? Vil de fire borgerlige partiene stå samlet i valgkampen, eller blir det nye regjeringsalternativer inn mot valget?

 

Dårlig nytt for klimafornekterne

Verdens mektigste mann tror at klimaforandringer er noe kineserne har funnet på. Men alle data viser at temperaturen på jorden fortsetter å stige. (Kilde: Verdens Meterologiske Organisasjon).

 

Temperaturen på jorden fortsetter å stige, og ligger nå på det høyeste nivået på mange hundre år.

Samtidig har USA valgt en president som ikke tror på global oppvarming, og at det er funnet opp av kineserne for å gjøre amerikansk industri mindre konkurransedyktig.

Det er omtrent like dumt som å hevde at jorden er flat, og at det er solen som går i bane rundt jorden.

 

Donald Trumps klimafornektene twittermelding er delt over 100.000 ganger. (Kilde: Twitter).

Donald Trumps utrolige tweet føyer seg inn i en historisk tradisjon for å benekte det åpenbare, slik kirken i mange hundre år nektet for at jorden sirkulerer rundt solen - og ikke omvendt.

Men Donald Trump er ikke alene. På sosiale medier deler folk bilder av frost og kulde som «bevis» på at det ikke er noen grunn til bekymring. Andre forsøker å innbille oss at vi står overfor en gigantisk konspirasjon av alle verdens klimaforskere.

 

 

Men nå kommer nye tall fra Verdens metereologiorganisasjon (World Meteorological Organization) og tallene er dessverre entydige: 2016 kommer til å slå temperaturrekorden fra 2015.

Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) har data som viser at 2011-2015 er den varmeste femårsperioden som er målt, og en fersk studie viser at menneskeskapte utslipp bidro til ekstremvær i over halvparten av tilfellene.

- Noen studier viser at sannsynligheten for ekstrem varme har økt med ti ganger eller mer, fortalte WMOs direktør Petteri Taalas FNs generalsekretær Bank Ki-moon da han nylig orienterte ham om klimaforandringene.

Les mer: WMO briefer FNs generalsekretær Ban Ki-moon om klimasituasjonen

WMOs målinger viser at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har passert 400 deler per million, at 2016 ligger an til å bli det varmeste året som er målt, og at temperaturen nå ligger rundt 1,2 grader høyere enn før industrialderen.

- På grunn av klimaforandringene skjer ekstreme hendelser oftere. «En gang per generasjon»-varmebølger og oversvømmelser skjer stadig oftere. Havnivået har økt, og økt faren for stormflo sammen med tropiske sykloner, sier Taalas.

Les mer: Foreløpig status for globalt klima i 2016

Å påstå at vi ikke står overfor klimaforandringer er like dumt som å påstå at jorda er flat. Sammenligningen er faktisk ikke så dum, får når du står og ser utover et landskap ser jo jorda flat ut. 

Det sentrale spørsmålet er hva vi kan gjøre med den globale oppvarmingen, og det er åpenbart at lille Norge ikke kan gjøre stort alene - og at vårt viktigste bidrag må være gjennom samarbeid med andre land.

Globalt regner man med at utslippene av CO2 ligger på rundt 40 gigatonn i året.

Det er 40 milliarder tonn, mens Norge slipper ut 54 millioner tonn.

Norge står altså for 1/740-del av de globale utslippene, eller rundt 1,4 promille.

Sånn sett har de foreslåtte økningene i bensin- og dieselavgifter på 15 og 35 øre null og niks å si for de globale klimagassutslippene.

Verre er at statsbudsjettet totalt vil redusere landets utslipp med ynkelige 100.000 tonn CO2 i 2017, mens Norge har forpliktet seg til å følge EUs mål og redusere utslippene med 800.000 tonn hvert år frem til 2030.

Stortignet er flink til å sette ambisiøse mål, men viser null evne til å gjennomføre dem i praktisk politikk.

Klimafornekterne har rett i at norske kutt i utslipp har svært lite å si. Men det er likevel en avsporing.

Norge kan gjøre et bidrag ved å gå foran som et godt eksempel, være en internasjonal pådriver og få andre land med på globale kutt i klimagassutslipp.

Eller vi kan gjøre som Donald Trump, og stå for en moderne versjon av teorien om at jorda er flat - og at sola går i bane rundt jorden.

Hva mener du? Er du bekymret for klimaforandringene, og tror du at menneskene eventuelt kan gjøre noe med kllimagassutslippene for å påvirke temperaturforandringene?