hits

desember 2014

Erna Solbergs nyttårsforsetter


Neste år bør statsminister Erna Solberg slutte å la seg herse med. (Foto: Statsministerens kontor).

Godt nytt år!, statsminister Erna Solberg. Her er mine forslag til nyttårsforsetter.

De rødgrønne ble feid ut av regjeringskontorene etter åtte år fordi Norge ønsket en forandring.

Velgerne ønsket arbeidslinjen, søndagsåpne butikker, fjerning av formueskatten, en strengere innvandringspolitikk og satsing på infrastruktur.

Og de ønsket styring - ikke bare mer penger til alt og alle.

Hva har de fått?

En forsiktig regjering som blir plagd av sine egne støttespillere i Venstre og Kristelig Folkeparti, og som kompromisser seg frem - små museskritt av gangen - uten å utstråle begeistring og mot.

På meningsmålingene vokser Arbeiderpartiet, uten at partiet har noen ny politikk i forhold til den de tapte valget på.


Snittet av meningsmålinger. Kilde: Pollofpolls.no

Regjeringen kan sammenlignes med en nordmann som våkner i bakrus 1. nyttårsdag: Litt gusten etter gårsdagens feiring, med en vinterbleik og halvfet kropp, og duften av sigarettrøyk i klærne.

Det er tid for å ta skjeen i en annen hånd - eller finne noen nyttårsforsetter:  «...et uttrykt mål, en plan eller et ønske for det nye året. Det kan være å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, for å gi seg selv en høyere livskvalitet», ifølge Wikipedia.

Her er mine forslag:

Forsett nr. 1: Vær djerv!
Statsminister Erna Solbergs første nyttårsforsett er åpenbart: Skal du regjere i kun fire år, så sett spor etter deg og gjennomfør reformer som ikke lar seg omgjøre.

Et eksempel er søndagsåpne butikker. Hvis det gjennomføres, vil det vare evig.

Velgere som er negative til søndagsåpent på meningsmålinger, vil snakke med beina og gå i butikken. Når valget i 2017 kommer, vil velgerne for lengst ha tilpasset seg den nye tid.

Forsett nr. 2: Hold valgløftene!
Høyre gikk på valg på å fjerne formueskatten. Gjennomfør det. Like lite som de rødgrønnes skatteletter for LO-kontingenten er det snakk om fagøkonomi - det er politikk. Du vant valget blant annet fordi velgerne dine ønsket denne reformen. Nå må du levere. 

Forsett nr. 3: Sett krav til vennene dine!
Venstre og Kristelig folkeparti fikk stemmer ved valget fordi velgerne ønsket to ting - at de var garantister for et regjeringsskifte, samtidig som de påvirket den nye regjeringens politikk med sine hjertesaker.

De har levert i overkant på det siste, men nå må de slutte å bruke enhver anledning til å vise illojalitet. Hvis Venstre skulle bøye av og stemme imot søndagsåpne butikker, så minner det om at partiet også reddet pressestøtten - to saker som er langt unna verdiene til et liberalt parti. 

Sett krav til «Vingle-Venstre» om å støtte regjeringen.

Forsett nr. 4: Snakk tydelig!
Snakk som du har velgerne med deg. Husk at du vant valget og har flertall i tre år til.

Du mener at det skal lønne seg å arbeide fremfor å gå på trygd.

Du mener at Norge skal bruke titalls milliarder kroner mer i året på vei og jernbane for å ta igjen det forsømte.

Og du mener at den norske skolen er internasjonalt dårlig, og skal bli bedre.

Du mener at Norge har alt for mange kommuner og at du overtok et helsevesen som var dårlig organisert.

Si det tydelig!

Forsett nr. 5: Lær av Stoltenberg!
De rødgrønne klarte stort sett å ta oppgjørene på kammerset, og komme til Stortinget med en flertallsinnstilling.

Og de var harde og kyniske nok til ikke å høre på mindretallets argumenter, men dure frem. Nå er det regjeringen og støttepartiene som har flertall på Stortinget, og som ikke trenger å høre på de rødgrønnes protester.

Regjeringen må gjøre det mer lønnsomt for Venstre og Kristelig Folkeparti å finne løsninger internt, enn å la seg føre med opposisjonen og mediestrømmen.

Forsett nr. 6: Gå til motangrep!
Da de rødgrønne regjerte, var det et glansnummer for Jens Stoltenberg å peke på kaos på borgerlig side. For øyeblikket er det ikke noe rødgrønt alternativ. Riktignok har Arbeiderpartiet fått økt oppslutning, men uten noen ny politikk i forhold til den de tapte valget på.

Det kan utfordres:

  • Mener Arbeiderpartiet at det skal lønne seg å gå på trygd fremfor å arbeide?
  • Skal de gjøre skolen bedre med samme politikk som ikke virket i forrige periode?
  • Er Arbeiderpartiet for eller imot kontantstøtte (eller er de både for og imot, som Jonas Gahr Støre)?

Nå står de tre rødgrønne partiene fritt i Stortinget. Men da oppstår også usikkerhet om hva de er sammen om. Vil de eksempelvis skru opp skattene, slik SV vil?

De fleste av oss bruker nyttår som en anledning til å reflektere litt over livet, og forsøke å legge om kursen.

Det samme bør statsminister Erna Solberg og de fire borgerlige partiene gjøre.

Hvis ikke risikerer de å gå inn i skyggenes dal på nytt i 2017 - uten å ha mye å vise til.

Det er bedre å tape på noe man tror på, enn å tape fordi man ikke tror på noe.

Godt nytt år!

#Nyttår #Solberg #Regjeringen #Nyttårsforsett #Søndagsåpen #Pressestøtte #Stavrum #Nettpåsak

 

Er du enig i mine forslag til nyttårsforsetter for statminister Erna Solberg? Har du andre forslag, så bruk debattfeltet under. 

Kafeen som betyr norsk jul


Theatercaféen er fullstappet med fire bordsettinger hver dag i hele desember. (Foto: Gjest).

Nettavisen dittOslo kåret i høst 100 grunner til å elske Oslo. Min hyllest går til Theatercaféen.

Når juleklokkene kimer, vil nær 30.000 gjester vært innom restauranten i adventstiden.

Jeg våger følgende påstand: Ingen kafeer i noen by i verden har samme posisjon som Theatercaféen.

Hvor ellers kan hvem som helst spise middag i selskap med landets rikeste forretningsfolk, dyktigste kunstnere eller kjente politikere?

På mange måter er Theatercaféen, eller TC blant venner (julequiz: hva betyr det shippinguttrykket), typisk norsk.

  • Vi har ingen adel. 
  • Vi har mye mindre økonomiske forskjeller enn alle andre land.
  • Vi respekterer ikke en elite som er for fine til å omgås vanlige folk.

Derfor er Theatercaféen for meg et symbol på den norske julen. 


Theatercafeen ble åpnet i 1900, tilbakeført til sin originale stil i 1971. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Noen vil sikkert lese dette som tekstreklame, og det er det jo.

Men trøsten får være at jeg ikke har fått fem øre - tvert imot har tusenlappene gått den andre veien i de 25 årene som har vært, og forhåpentligvis de 25 årene som kommer.

Det var på Theatercaféen Kåre Valebrokk hadde sine legendariske lutefiskmiddager - og det var her han hadde sitt gravøl.

Å være hovmester eller kelner, gjør at man blir en kjent person i hovedstaden.

Og den største ære er å bli tegnet og hengt opp på veggen. Da skal man både ha vært en stamgjest og en kjent kunstner. 

Svært godt oppsummert i tittelen på Paul Grøtvedts bok: «Caféen med veggene, levende portretter og morsomme døde».

Nytt av de siste årene er at Theatercaféen i desember har blitt et samlingssted også for norske forretningsfolk i utlandet.

Når John Fredriksen holder hoff, er det bare et sted som duger.

Men også tallrike andre eksilnordmenn som driver virksomhet i utlandet, trekker hjem til Norge når julen nærmer seg for å møte kjente i gamlelandet

For familien Brochmann, som eier Hotel Continental, har kafeen i perioder holdt liv i hele virksomheten.

Trolig nærmer omsetningen i desember seg 30 millioner kroner før den siste pinnekjøtt-talerkenen eller akevittglasset er kjøpt og betalt.

Da er det jul.

Riktignok en jul hvor det også i Norge er økonomiske forskjeller, men så mye mindre enn i alle andre land.

Riktignok en jul hvor også Norge har spenninger mellom det norske og det globale, men mye mildere enn de fleste andre.

Sånn sett er Theatercaféen også et symbol på hvordan Norge til alle tider er beriket fra utlandet - her gjennom import av den såkalte jugendstilen. 

God jul!

Historiens beste år i Nettavisen


Denne uken flytter Nettavisen inn i nye lokaler i krysset mellom Grensen og Akersgata i Oslo. På bildet er frontsjef Morten Karlsen foran den nye desken.

2014 blir det beste året i Nettavisens historie, og vi avslutter året med å flytte til Norges mediehovedgate - Akersgata.

Mens resten av mediebransjen sliter tungt, tross milliarder i pressestøtte, går Nettavisen med stort overskudd - uten pressestøtte.

Hva er årsaken til at Nettavisen går bra, uten støtte - mens konkurrentene går dårlig, med støtte?

  • Nettavisen tok omstillingen vi så komme for fem år siden.
  • Vi har sterk leservekst, særlig på mobil.
  • Og vi har vært flinke til å skape nye inntekter.

I flere år har mediene drevet kampanjejournalistikk for å presse Stortinget til å forlenge, og helst øke, pressestøtten.

Dagbladet dro på hemmelig besøk til daværende kulturminister Anniken Huitfelt (Ap) for å få henne til å gi avisen direkte pressestøtte.

De fikk til og med støtte fra LO om å endre reglene slik at Dagbladet skulle få direkte pengestøtte.

Men slik gikk det ikke. Det ble ikke pressestøtte til løssalgsaviser som Dagbladet.

Til gjengjeld har papiravisene i høst fått Venstre og Kristelig Folkeparti med på å frede den direkte pressestøtten.

Og de har fått gjennomslag for null moms på sine digitale produkter - vel å merke bare de som gjemmes bak en betalingsmur.

Hverken pressestøtte eller digital nullmoms bak betalingsmurer redder de tradisjonelle mediene.

Dermed går vi ut av 2014 ved at Nettavisen flytter inn i den tradisjonsrike mediegaten - for øvrig vis av vis den digitale suksessbedriften Finn - mens Dagbladet pakker flyttelasset og er på vei ut av sentrum.

Les Dagbladets egen vurdering: Harde tider, harde fakta

Effektiv redaksjonell drift, evnen til å lage nye nisjenettsteder som Side2, Side3 og NA24 har vært Nettavisens suksessoppskrift.

Det siste året har vi også kjøpt landets største bloggsamfunn Blogg.no, og vi har overtatt digitalutgaven av dittOslo.no.

Økonomisk har vi gått med stadig større overskudd fire år på rad.

Hovedinntektene er annonsering, som er lite kontroversielt.

Men i går ble Nettavisen felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg for dårlig merking av kommersielt innhold, såkalt innholdsmarkedsføring.

Vi ble innklaget av pressekolleger, og PFU ga dem medhold i at Nettavisen burde merket det kommersielle innholdet tydeligere.

Les saken: PFU slår ned på tekstreklame

Nettavisen er blant de største avisene som sjeldnest blir felt i PFU.

Vi tar det etiske regelverket alvorlig, og lytter på signaler.

Etter at klagene ble sendt inn, har vi endret lay out på den kommersielle reklamen og merket innholdet tydeligere - både på forsiden og inne i reklamemateriellet.

Slik ser det ut nå på forsiden:


Vi mener at leserne oppfatter at dette er et kommersielt budskap.

Trykker du på lenken, kommer du til en side som er merket som «KOMMERSIELL MARKEDSFØRING».

Nettavisens kommersielle avdeling har ikke fått betalt for selve det kommersielle budskapet.

Det er ingen annonse, men bestiller du et hotellopphold på denne siden, får Nettavisen et honorar.

Nettavisen har vært innovative kommersielt.

Nå tar mange andre presseaktører etter oss på kommersiell markedsføring - som Dagbladet, som nå skal opprette en egen avdeling for innholdsmarkedsføring.

Ser du en P oppe i venstre hjørne på TV eller web-TV, så er et eller annet produkt plassert på skjermen mot betaling i sendingen som følger.

Dette er en presseetisk gråsone.

Leserne skal kunne skille redaksjonelt innhold fra kommersielt innhold.

Men også statsstøtte til journalistikk gir prinsippielle utfordringer.

Stortinget bruker syv milliarder kroner i året på å subsidiere medier.

Pressestøtten per papirjournalist er cirka dobbelt så høy som landbruksstøtten per norske bonde.

At journalister driver kampanjejournalistikk for å sikre seg økonomisk støtte fra politikere de egentlig skal følge kritisk, skaper bindinger leserne ikke ser.

Nettavisen har tråkket opp sporet på innholdsmarkedsføring, og PFU kritiserte oss i går for å ha tråkket feil.

Det liker vi dårlig. Nettavisen ønsker ikke å bryte god presseskikk, og vi følger signalene fra PFU.

Men det er verdt å merke seg at PFU-medlemmene ga oss ros for å ha endret praksis og ha lyttet på signaler.

Samtidig fikk vi medhold i at også reklame kan bruke virkemidler som journalistikken bruker - nemlig fengende titler, gode bilder og interessante tekster.

Det avgjørende er at leserne ser forskjell.

#Innholdsmarkedsføring #PFU #Nettavisen #Stavrum #Nettpåsak

Golden Kathrine og Golden Cecilie


Verdens Gang, søndag 14. desember.

Norges mektigste forretningskvinner velger en profil som får omdømmeeksperter til å sette kaffen i halsen.

Ingen vet når skipsreder og milliardær John Fredriksen (70) overlater sitt forretningsimperium til sine 30-årige tvillingdøtre Kathrine og Cecilie.

Det vi vet er at de stilte opp til et sjeldent intervju med VG i helgen.

Som det heter i avisen: «Cecilie stilte med Alaia kjole, Gucci sko og Glenn Siro-smykker. Kathrine stilte i Stella McCartney kjole, Roger Vivier sko og også hun i Glenn Spiro-smykker».

Det er nye tider nå.

Intervjuet ble sikkert lest med interesse av de 10.200 ansatte i verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest.

Også de andre aksjonærene er interessert i fremtiden, etter at selskapet har opplevd et milliardtap på børsen de siste ukene.



Aksjekursen i Marine Harvest har falt fem prosent de siste ukene.

Dessverre sa ikke de to forretningskvinnene så mye om det.

Men vi fikk vite følgende: - Vi feirer jul med familie her i Norge, så reiser vi til Thailand og deretter til Japan for å døpe to tørrlastskip knyttet til selskapet Golden Ocean. De skal hete Golden Kathrine og Golden Cecilie, forteller Kathrine Astrup Fredriksen og Cecilie Astrup Fredriksen til VG.

Aksjekursen i Golden Ocean har falt 65 prosent siden forrige romjul.


Aksjonærene får sette sin lit til at det gjør vei i vellinga.

Siste år har aksjekursen falt med 66 prosent.

Satset du en million kroner på rederiet i fjor høst, har du tapt 650.000 kroner.

Det er penger det også.

Aksjonærene har samlet tapt 4,2 milliarder kroner.

Heller ikke Fredriksen-familiens egen formue er upåvirket av oljeprisfallet.

Ifølge VG er verdifallet på over 10 milliarder kroner.

- Vi har likevel is i magen. Vi har heldigvis en såpass sterk cashposisjon at vi ser på dette som en tid til å fokusere på drift, kostnader og selvsagt muligheter, sier Kathrine.

Her kan du lese hele intervjuet: Fredriksen-døtrene åpne om brudd og krise

Det interessante i VG-intervjuet er hvilken profil de viktigste forretningskvinnene de neste tiårene velger å ha når de en sjelden gang gir et intervju.

Intervjuet fremstår som planlagt, så det må antas at Cecilie og Kathrine ønsker å fremstå på denne måten.

Blant gjestene er Camilla Bjørn, som er en av de redaksjonelle lederne i VG.

Dermed virker VG-intervjuet som Fredriksen-døtrenes bevisste utfordring av norsk jantelov og gravalvor i finanslivet.

Man kan velge å være moralsk, bekymret eller undrende - eller man kan flire av hele oppslaget.

Men Golden Kathrine og Golden Cecilie er et tegn på tiden som kommer.

Formueskatten har fått mange eiere til å flytte ut av landet, og det er åpenbart hva som skjer i neste generasjon og generasjonene som følger.

Som Fredriksen-døtrene lever de liv i en helt annen verden enn den norske.

Det gir andre verdier og perspektiver.

John Fredriksen vil være «norsk» i hele sitt liv, men tilknytningen glipper for hver generasjon som kommer. 

Viktige bedrifter kommer til å bli eid og fjernstyrt av nordmenn i skatteeksil.

Den kostnaden ved formueskatten blir det sjeldent snakket om.

#Fredriksen #GoldenOceanh #MarineHarvest #VG #Stavrum #Nettpåsak

Er alkoholfri jul provoserende?

 
Mer enn 50 prosent av alkoholskadene ramer andre enn brukerne selv, mener Mina Gerhardsen i Actis. (Foto: Actis).

 

Mange barns største ønske er at foreldrene har en alkoholfri jul

Hvorfor er det så provoserende når noen sier nei takk til å drikke?

Det spørsmålet står ubesvart etter at mange har «stått frem» som avholdsfolk i høst.

Sannsynligvis reagerer folk sterkt fordi avholdsfolkene trykker på en nerve av dårlig samvittighet.

De fleste av oss vet at alkohol gir enorme skadevirkninger i samfunnet - samtidig som de fleste av oss har glede av alkoholens virkninger.

Og for en gangs skyld kan ikke etniske nordmenn skylde på innvandring:

  • Nesten alle innvandrerkvinner fra Asia og Afrika drikker aldri eller svært sjeldent.
  • Blant innvandrermennene sier 50-90 prosent at de ikke drikker alkolhol.
  • Blant nordmenn er det bare 20-30 prosent som ikke drikker alkohol.

Se statistikken: Alkoholforbruk i Norge

Når det gjelder alkoholkonsum, er det en stor fordel om innvandrerne ikke begynner å oppføre seg som innfødte nordmenn.

Hvert år dør rundt 400 mennesker av alkoholskader - det nærmer seg dobbelt så mange som dør i trafikken.

Hvor mange barn og øvrige familiemedlemmer som lider, 

Men det finnes lyspunkter. Norge har lavest alkoholomsetning per innbygger i hele Europa, og alkoholflommen ser ut til å ha bikket nedover de siste årene.

En god del av veksten historisk skyldes at ungdom og kvinner har begynt å drikke.

I Danmark mener man at cirka 122.000 barn vokser opp i en familie med et alkoholproblem, og at omlag hver tredje danske har en alkoholiker i familien.

Norske studier viser også hvor skadelig det er for barn å ha foreldre med alkoholproblemer.

Mer enn 1,5 millioner mennesker plages av andres fyll hvert år, og det anslås at mer enn 50 prosent av alkoholskadene rammer andre enn brukerne selv, ifølge Rusfeltets samarbeidsorgan, Actis.

Noen får medfødte misdannelser fra mor.

Hos barn i alkoholikerfamilier, kan man ofte finne angst, søvnproblemer, adferdsavvik, skoleskulk og konsentrasjonsproblemer. 

Partnerne risikerer krenkelser, trusler og vold - og blir ofte med på å forsøke å dekke til problemene utad. Når tildekkingen mislykkes, er det vanlig å få psykiske reaksjoner.

Nå er det en lang vei fra noen akevitt for mange til ribba, og til vedvarende alkoholproblemer.

Men det gjør ingenting at vi som ikke er avholdsfolk, kjenner et lite stikk av dårlig samvittighet når vi blir konfrontert med bevisste avholdsfolk.

Se på følgende liste fra Tidsskrift for den norske legeforening over hva barn i familier med alkoholproblemer opplever:

Det kan være lurt å ha dette i bakhodet neste gang vi instinktivt stempler andre som «festbrems».

Kari Randen i Alkoholvettorganisasjonen AV-OG-TIL har følgende oppfordring: 8 alkoholråd til foreldre i julen

Å leve med en alkoholiker er ingen fest.

#Alkohol #Avhold #Jul #Måltehold #Sirus #Folkehelseinstituttet #SSB #Stavrum #Nettpåsak 

Julehandel med god samvittighet


Finansminister Siv Jensen har funnet frem kortet. (Foto: Finansdepartementet).

Ingen bruker mer penger enn norske forbrukere. Trøsten er at vi har hatt råd til det.

Ni dager igjen til jul nærmer handelen seg årets klimaks.

Nå kommer ny statistikk som viser at nordmenn er helt på handletoppen i Europa.

- Personlig konsum per innbygger i Norge ligger nesten 20 prosent høyere enn andre nordiske land, skriver Statistisk sentralbyrå i en ny analyse

Oljeprisfallet har sendt den norske kronen til bunns mot viktige importvalutaer som euro, dollar og svenske kroner.

Generelt har prisen på importvarer steget med 10 prosent på noen få måneder, målt i den såkalte importveide kronekursen (se grafikken).

Vi har altså fått mindre kjøpekraft til dyre importvarer.

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen ble kjent for utsagnet «løp og kjøp» under finanskrisen, for å stimulere norske forbrukere til å handle og få fart i butikkene.

Statistikken viser imidlertid at ingen land er i nærheten av Norges evne til å skaffe store inntekter i landet (brutto nasjonalprodukt), uten å ta alt ut i privat forbruk.

Sjekk kurven under. Den fiolette linjen viser inntektene til landet (BNP), mens den grønne viser personlig konsum per innbygger. Ingen andre land har en tilsvarende forskjell som Norge.


Hva betyr det?

  • Vi bruker mer penger i stat og kommune enn andre.
  • Vi sparer penger i utlandet gjennom Oljefondet.
  • Og vi investerer - særlig i oljevirksomheten.

Foreløpet er det altså ikke høyt privat forbruk som er problemet her i landet, sammenlignet mot andre land.

#Forbruk #BNP #Kjøpekraft #Prisnivå #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

 

Romfolk-hjelp uten noen effekt

 
Kommunalminister Jan Tore Sanner har fått rapporten som slakter handlingsplanen for romfolk. (Foto: KMD).

 

En storstilt handlingsplan for å bedre livet for romfolk i Oslo, har ikke hatt noen effekt.

Fra 2009 til 2013 har staten brukt 20-25 millioner kroner på en handlingsplan for romfolk som har vært en fiasko.

Handlingsplanen skulle hjelpe norske rom, målgruppen var altså ikke romfolk fra utlandet.


(Kilde. FAFO).

Det er ikke første gang staten og Oslo kommune har brukt millionbeløp på velmente tiltak uten effekt.

De norske rom utgjør mellom 500 og 700 personer.

På 70- og 80-tallet drev kommunen det såkalte Sigøynerkontoret, og brukte flere titalls millioner kroner på å bygge signøyerboliger og opprette egne sigøynerklasser på skolen.

- Sigøynerkontoret ble nedlagt etter et par tiår, etter å ha slått rekorden som århundrets rauseste sosialkontor, oppsummerte Gerd Fleischer og Belinda de León i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger for to år siden.

Les deres kronikk: Norsk rom og myndighetenes evige unnfallenhet

Sigøynerkontoret ble nedlagt i 1991, og neste skritt var en statlig handlingsplan for romfolk.

Ikke mindre enn seks departementer var involvert, og de laget en plan med 10 punkter, som Oslo kommune fikk beskjed om å gjennomføre.

Hvert år fra 2009 til 2013 har staten brukt mellom 3,5 og 5,8 millioner kroner på tiltakene.

Hvordan det har gått, har Forskningsstiftelsen FAFO nå vurdert.

Konklusjonen er nedslående.

FAFO skriver at det er «lite som tyder på at tiltakene i handlingsplanen har ført til noen vesentlig forbedring av levekårene blant rom...».

Les rapporten her: Evaluering av handlingsplan for å bedre levekårene blant rom i Oslo

Forskerne berømmer ildsjelene som har lagt ned mye arbeid, men slakter organiseringen.

Inntrykket er at mange statlige byråkrater, mer eller mindre motvillig, har hatt en hånd på rattet og lagt planer for hva kommunen skulle gjøre.

Handlingsplanen kom i 2009, etter mange voldsepisoder der romfolk var involvert i 2008.

Målet var å bekjempe diskriminering av rom og gi gruppen bedre levekår.

Planen ble initiert av Same- og minoritetspolitisk avdeling, som først lå i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I løpet av de neste årene ble avdelingen flyttet til Fornyingsdepartementet, og så videre til Kommunaldepartementet.

Det må nesten ha vært flere byråkrater involvert enn romfolk: - I starten av planarbeidet var representanter fra en rekke departementer til stede. Barne- og likestillingsdepartemenet, Kunnskapsdepartementet, og Kommunal- og Moderninseringdepartementet (den gang AID) fikk etter hvert ansvar for egne tiltak, mens Justis-, Kultur- og Helsedepartementet kun deltok i de innledende møteneuten å utvikle egne tiltak, heter det i rapporten.

Om byråkratene var mange, var de til gjengjeld lite entusiastiske. - Det var en utbredt skepsis til etniske særtiltak og dermed liten vilje til å innføre særordninger for denne gruppen, skriver FAFO.

De statlige millionene rant ut i mange år, til tross for at man allerde ved starten av planen «..allerede da hadde liten tro på at tiltakene ville gjøre noen forskjell».

Av ti tiltak, ble bare tre nye gjennomført.

Departementet bevilget 100.000 kroner til barnepass for rom på voksenopplæring.

Men det ble aldri noe barnepass.

Pengene gikk istedet til en utredning om barnepass for rom, som konkluderte med at man trenger gode lokaler og kompetent personale.

Så ble bevilgningen økt til 450.000 kroner, og man fikk igang en forsøksordning, som ble nedlagt med en gang - til tross for «betydelig interesse fra rom».

Effekten av tiltaken er også så som så, ifølge evalueringen:

  • «Romtiltaket har en noe uklar profil, og både ansattte og brukere er usikre på hva som er formålet med aktivitetene».
  • «Voksenopplæringen har fungert best som et møtested for rom og mellom rom og norske lærere».
  • «Våren 2014 hadde Romtiltaket en stab på tre lærere (hvorav en var sykemeldt), to veiledere (hvorav begge har hatt permisjon i ulike deler av 2014), en romlos og en leder i 60 prosent stilling».

Voksenopplæringen begynte bra, med opptil 20 deltakere, med skriving og dataopplæring.

«Ulike grupper hadde imidlertid undervisningen hver for seg, siden konflikter mellom noen av familiene allerede den gangen gjorde at de ikke ønsket å oppholde seg i samme rom».

Fra 2012 gikk oppmøtet mot null, «og i perioder har det vært lite eller ingen undervisning».

Rombarn har store problemer på skolen. De kan ikke norsk når de skal begynne, har stort fravær som følge av omfattende reisevirksomhet «som gjør at en del barn tas helt ut av skolen i store deler av sommerhalvåret. Men mange har også stort fravær resten av året».

Et vellyket tiltak er romlos, som er et bindeledd mellom rombarn og skolen. Flere av barna lærte å lese, men i skoleåret 2013/2014 gjorde «den uttrygge sikkerhetssituasjonen for rom i Oslo at fraværet igjen ble svært høyt, og mange familier flyttet fra området».

Et annet vellykket tiltak er et fritidstilbud for unge romfolk, som ble drevet av mennesker med rombakgrunn.

Men i det store og hele er FAFO-forskerne svært kritiske til handlingsplanen.

De mener at det er fire grunnleggende problemer som må tas tak i for å ha en realistisk mulighet til å bedre levekårene for norske rom:



Dermed er det nok duket for en ny millionbevilgning til en ny utredning om en ny handlingsplan for romfolk.

La oss håpe den virker.

 

Hvorfor lykkes ikke tiltak for norske romfolk?
Millioner brukt på tiltak uten styring
Romfolk ønsker ikke å bli integrert
Vi har brukt for lite ressurser på romfolk
Poll Maker

 

 

Til tross for aktiv moderering og en henstilling om å kommentere hva bloggen handler om (offentlig ressursbruk på integreringstiltak for norske rom), utartet debatten. Derfor er den nå stengt,

 

 

 

#Rom #Romfolk #FAFO #Sigøynerkontoret #Stavrum #Nettpåsak

Høie må velge pest eller kolera


Helseministeren må velge i en bitter og langvarig strid mellom Molde og Kristiansund. (Foto: Helse Midt-Norge).

Helseminister Bent Høie taper uansett på historiens bitreste sykehusstrid her i landet.

Mellom 5,6 og 5,8 milliarder kroner skal investeres i et nytt felles sykehus for Molde og Kristiansund.

Norge har neppe sett en mer langvarig og bitter sykehusstrid, og det er ikke så rart:

  • Kampen står om 2.000 arbeidsplasser.
  • Reisetiden blir over en time for endel.
  • Striden går rett inn i rikspolitikken.

Her er styredokumentet som ennå ikke er behandlet: Idéfaserapport Sykehuset i Nordmøre og Romsdal

Og midt i striden står helseminister Bent Høie.

Han får neppe en fredelig jul uansett hva han velger.

Rent faktisk skal saken avgjøres 19. desember, etter at styrene for henholdsvis Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har fått sagt sitt.

Betegnende nok legges valget frem uten at administrasjonen har våget å anbefale et av alternativene.

Onsdag 17. desember møtes styret i Helse Møre og Romsdal på «nøytral» grunn på Hotel Waterfront i Ålesund.

Valget står mellom tre alternativer:



  • Kristiansund ønsker sykehuset på Storbakken
  • «Kompromisset» er Alstad som ligger midt mellom byene.
  • Molde støtter alternativet på Hjelset.



Valget blir ikke lettere av at saken skal legges frem av en direktør som kun har vært i stillingen i to - 2 - dager.

Den forrige direktøren, Astrid J. Eidsvik var faglig sett nøytral, men gikk av i protest fordi hun følte seg politisk overstyrt.

- Jeg opplever nå i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge har grepet inn i prosessen lokalt før min innstilling til styret er klart. Dette tolker jeg dithen at Helse Midt-Norge ikke har tillit til dømmekraften min knyttet til innspurten av dette krevende arbeidet, og det gjør at jeg velger å gå av som administrerende direktør, skrev hun.

Det har fått fylkesutvalget i Møre og Romsdal til å foreslå at saken utsettes.

Konspirasjonsteorien er at Molde-tilhengerne har gått direkte til helseminister Bent Høie for å få viljen sin, til tross for at den nøytrale direktøren faglig lå an til å vippe mot alternativet på Storbakken utenfor Kristiansund.

I dag legges sakspapirene frem offentlig, mens saken skal opp i styret i Helse Møre og Romsdal om en uke. Så skal det videre til regionstyret dagen etter, før helseministeren tar avgjørelsen 19. desember - etter planen.

En ting er det faglige. Sett utenfra virker alternativene i Molde og Kristiansund nokså likeverdige.

En studie av reisevei viser eksempelvis at for alle de tre alternativene, vil det være 85.000 - 89.000 av innbyggerne som får mindre enn en times reisetid, mens det er 33.000 - 35.000 innbygger som får under 15 minutter hvis sykehuset enten legge på Hjelset ved Molde eller på Storbakken ved Kristiansund.

Problemet til Bent Høie er at Høyre står sterkt i Molde, mens Kristiansund er en Arbeiderpartiby.

Velger han Molde, vil Arbeiderpartiet gjøre et brakvalg på Nordmøre ved neste valg - og da kan regjeringen og støttepartiene miste et eller flere av de fem representantene på Stortinget.

Velger han Kristiansund, vil neppe Høyre og Fremskrittspartiet få 49,6 prosent i Molde ved neste valg.

Sakspapirene som nå er lagt frem, vurderer Kristiansund og Molde helt likt - med hver sine fordeler og ulemper.



«Kompromisset» midt i mellom vurderes som uaktuelt.

Sånn sett er det et sykehusvalg mellom pest og kolera for helseminister Bent Høie.

#Helseminister #Høie #Kristiansund #Molde #Alstad #Storbakken #Hjelset #Stavrum #Nettpåsak

Ynkelig norsk hjelp til Syria


Utenrikskomitéen fant enstemmig at 249 millioner kroner kunne være tilstrekkelig påplusning til Syria. Bak fra venstre: medlemmene Kåre Simensen, Svein Roald Hansen, Jens Stoltenberg , Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Bård Vegar Solhjell og komitesekretær Bengt Holmen. I midten fra venstre: medlemmene Christian Tybring-Gjedde, Regina Alexandrova, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham, Liv Signe Navarsete, Marit Nybakk, Trine Skei Grande og Per Sandberg. Foran fra venstre: første nestleder Øyvind Halleraker, leder Anniken Huitfeldt og andre nestleder Kristian Norheim. (Foto: Stortinget).

 

I dag vedtar Stortinget en symbolsk pengesum til humanitær hjelp for syriske flyktninger. Alle partiene bør skamme seg!

Som et av verdens rikeste land har Norge et moralsk ansvar for å bidra til å lindre en av de største humanitære krisene etter andre verdenskrig.

Rundt 200.000 mennesker er drept, og mer enn tre millioner mennesker har flyktet til nabolandene.


Hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning. Dette bildet er fra flyktningeleiren Kharkosik Erbil. (Foto: Mustafa Khayat, Flickr Creative Commons).

Så hva gjør Norge og det norske Stortinget?

En enstemmig Utenriks- og forsvarskomité plusser på statsbudsjettet med 249 millioner kroner, som skal deles på Irak, Syria og Sør-Sudan.

249 millioner kroner!

Det er ynkelig, og tilsvarer omlag 1/100 av det mange på Stortinget nylig ville bruke på et vinter-OL i Oslo.

Ulykken for syriske flyktninger er at den norske debatten handler om hvor mange som skal få asyl i Norge - ikke hvor store økonomiske rammer vi skal bruke, og hvordan pengene mest effektivt hjelper flest mulig.

Dermed slipper Stortinget og regjeringen unna med smålige bevilgninger.

Regjeringens forslag var å plusse på med 424 millioner kroner fra i fjor. Det er en dråpe i havet.

Stortinget høyner altså med 249 millioner kroner til, men også det er lite sett mot den enorme katastrofen som akkurat nå pågår.

Hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning, og regjeringen har rett i at «det er avgjørende at vi også bistår nabolandene som tar imot store flyktningestrømmer fra Syria».

Så hvorfor gjør vi ikke mer?

Hvorfor bygger vi ikke midlertidige sykehus og flyktningeleire i stort omfang, finansiert med norske midler, i nabolandene?

Svaret på humanitære katastrofer og borgerkriger verden over kan ikke være å flytte alle som klarer det til Norden.

- Tatt i betraktning størrelsen på flyktningkrisen, er det på tide at det internasjonale samfunnet øker sine bidrag, og deler ansvar med Syrias naboer i regionen. Vi må se betraktelig mer hardtslående løfter fra stater som så langt bare har forpliktet seg til en neglisjerbar andel flyktninger, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.

Det betyr ikke at vi ikke bør gi asyl til flyktninger, men hvis Norge skal hjelpe så mange som mulig er det bare to ting som monner:

  • Øke bevilgningene til humanitær hjelp til flyktningene i nærområdene.
  • Støtte nabolandene økonomisk slik at de ikke må bære byrden alene.

Det er humanisme i praksis.

#Stortinget #Regjering #Syria #Flyktninger #Asyl #Stavrum #Nettpåsak

 

Midlertidig jobb bedre enn trygd


Nestleder Vegard Einan i Parat vil ha generalstreik mot noe et flertall på Stortinget har bestemt. (Foto: Parat).

I morgen får flypassasjerene svi fordi fagforeningene streiker mot et fornuftig forslag om flere midlertidige ansatte.

Norge har 207.000 midlertidig ansatte, og 91.000 av dem er under 24 år.

Det viser at en oppmykning er ufarlig:

  • Fast ansatte er det vanlige i norske bedrifter.
  • Kortvarige engasjementer er veien inn i yrkeslivet.

Dette er naturlig, og slik bør det være. 

En fornuftig bedriftsleder vil våge å ansette noen flere, hvis det kan gjøres midlertidig.

Men på sikt er alle tjent med at bedriften har stabilitet gjennom de fast ansatte.

Forslaget om midlertidige ansettelser opp til ett år, vil åpne arbeidslivet for flere og skape flere arbeidsplasser.

At fagforeningene misliker det, har mest med egne medlemmer å gjøre - og at fagforeningene heller ikke får medlemmer blant de nye, midlertidige ansatte.

- Jeg oppfordrer hovedorganisasjonene til å gjennomføre generalstreik i protest mot forslaget til midlertidige ansettelser, sier Parats nestleder Vegard Einan til Dagens Næringsliv.

Les saken: Vil ha storstreik om midlertidige ansettelser

Å foreslå generalstreik mot et forsiktig vedtak det er flertall for i Stortinget, er ren krisemaksimering.


Midlertidig ansatte er ikke noe problem i Norge.

Tvert imot er mangel på fleksibilitet et problem.

Noe av det dyreste og mest risikable en bedrift kan gjøre, er å ansette feil eller for mange personer.

Derfor vil en forsiktig bedriftsleder holde igjen på nyansettelser.

Hadde man hatt et slingringsrom på eksempelvis 10-15 prosent av arbeidsstokken, ville bedriftene fått en stimulering til å skape flere arbeidsplasser.

Dette er spesielt viktig for grupper som lett faller utenfor - som unge, folk som er delvis uføre eller innvandrere.

Norge har cirka 2,6 millioner sysselsatte, og altså kun 8 prosent midlertidig ansatte.

 Arbeidsminister Robert Eriksson fortjener ros på sitt program for å få flere fra trygd til trygg jobb:

  • Staten dekker inntil 75 prosent av lønnen for folk med nedsatt arbeidsevne.
  • Aktivitetsplikt for sosialhjelpmottakere, slik at man ikke havner i passivitet.
  • Generell adgang til midlertidige ansettelser på opptil 12 måneder.

At fagforeningene raser, er som forventet. De organiserer stort sett fast ansatte, og ikke de som står utenfor arbeidslivet.

Når alle landets flypassasjerer skal svi for en politisk streik i morgen, så vil det neppe øke sympatien.

Velgerne valgte et flertall på Stortinget som ønsker en oppmykning av arbeidsmiljøloven.

Å gå til generalstreik mot et forslag som kan få flere inn i yrkeslivet, er både bakvendt og overdrevent.

#Parat #Streik #Fly #Flytrafikk #Midlertidig #Arbeidsmiljøloven #Eriksson #Stavrum #Nettpåsak

Nå blir det gratis å låne penger


Det første rentekuttet fra sentralbanksjef Øystein Olsen kan komme allerede i neste uke. (Foto: Nils S. Aasheim, Norges Bank).

Neste år blir det gratis å låne penger. 

Det er mye mørkt i spådommene til Statistisk sentralbyrå, men for alle med lån er det lyspunkter:

  • SSB spår to nye rentekutt fra Norges Bank til neste år.
  • Boligrentene skal ned med minst 0,5 prosent.
  • Det betyr at det blir gratis å låne penger etter skatt.

Her kan du se spådommene: Makroøkonomiske hovedstørrelser

For folk med trygge jobber og høy gjeld, er det bare å glede seg.

Neste år spår SSB en negativ realrente etter skatt på 0,2 prosent. 

 

Det er flere tiår siden det har vært «gratis» å låne penger, og det første rentekuttet kan komme fra Norges Bank allerede på torsdag i neste uke.

 
SSB spår riktignok at rentekuttene først kommer til neste år, men da skal renten ned to ganger.

Og det kommer lånekundene til å tjene på.

Vi regner med at utsiktene til en klart svakere konjunktursituasjon vil føre til at styringsrenta ganske raskt blir satt ned med 0,5 prosentpoeng, slik at pengemarkedsrenta kommer ned i 1,2 prosent fra og med 2. kvartal neste år. Vi venter også at rentemarginene i bankene vil bli redusert slik at typiske boliglånsrenter vil falle noe mer enn dette, tror Statistisk sentralbyrå.

Har du tre millioner kroner i gjeld, kan du regne med at rentekostnadene dine faller med 15.000 kroner i året.

Og når du regner inn prisstigning og rentefradraget på selvangivelsen, blir det altså gratis å låne penger.

#SSB #NorgesBank #Rente #Realrente #Bank #Lån #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

Har Sverige 800.000 rasister?

 
Nå må Sveriges avgående statsminister Stefan Löfven diskutere den enorme veksten i asylsøkere - om han vil eller ei. (Foto: NTB scanpix).

 

Et politisk system som stempler nær 800.000 velgere som spedalske, er i dyp krise.

Sverige har Europas mest liberale innvandringspolitikk, men de etablerte partiene ønsker ikke å ta diskusjonen.

Problemet er at det vil velgerne.

Ved siste valg fikk Sverigedemokratene 12,9 prosent av stemmene, etter en valgkamp der partiet ble stemplet som rasisist og umoralsk av de andre partiene.

Velgerne trosset en voldsom mediekampanje, og fikk svar på tiltale fra storavisen Expressen.

Dagen derpå gikk avisen i svart, med tittelen: «I går röstade 781.120 svensker på (partisymbolet til Sverigedemokratene)».

Avisforsiden er et symbol på avstanden mellom den svenske eliten og en stor gruppe av det svenske folket.

Valget gjorde Sverigedemokratene til landets tredje største parti, men partiet ble umiddelbart isolert i Riksdagen.

Det splittende spørsmålet er innvandring. 

Og den nyeste statistikken fra Eurostat viser at Sverige er det landet som har definitivt største tilstrømming av asylsøkere i forhold til størrelsen i hele Europa.

Siste år har Sverige fått 67.330 asylsøkere. Det er mer en dobbelt så mange som Storbritannia, og bare Tyskland har flere i hele Europa.

Her er statistikken: Asylsøkere i Europa

Veksten fra året før er på 92 prosent.



Sverige har altså ni ganger flere asylsøkere pr svenske innbygger enn gjennomsnittet ellers i Europa.

Uansett om man mener at det er bra eller ikke, er følgende en nøktern observasjon:

  • Sverige er utvilsomt unntaket i Europa.
  • Ønske om å begrense innvandring er i takt med store velgergrupper i Europa.

Det er ikke mer enn en uke siden den britiske statsministeren David Cameron antydet at Storbritannia kunne melde seg ut av EU om man ikke begrenset innvandringen.

 

- Vi ønsker en innvandring som er kontrollert, rettferdig og sentrert rundt våre egne interesser, sa Cameron.

Sverige har en demokratisk krise fordi det demokratiske systemet ikke evner å løse hovedoppgaven - nemlig å løse konflikter og uenighet politisk.

Sverige har selvsagt ikke nesten 800.000 rasister, men en stor gruppe av befolkningen som er negative til stor innvandring.

Det er helt normalt. I Europa er det helt vanlig at 15-20 prosent av velgerne stemmer på partier som er kritisk til innvandring.

Når Sverige nå går til omvalg i mars, er utfordringen til svenske partier og politikere at de kommer seg ut av skyttergravene og tar Sverigedemokratenes velgere på alvor.

Det må være legitimt å ønske mindre innvandring i det mest liberale innvandringslandet i Europa.

Formelt vil Sverige snart få en overgangsregjering.

Statsminister Stefan Löfven vil holde hjulene i gang, men ikke gjennomføre større reformer.

Den formelle beslutningen om nyvalg kommer til å skje 29. desember, og selve valget kommer i mars.

Det gir politikerne tre måneder på å komme opp av skyttergravene, og finne en arbeidsform hvor Sverigedemokratene blir behandlet som et legitimt parti.

Demokrati betyr folkestyre, og en elite som oppfattes som hevet over folkedypet vil før eller siden få store problemer.

Det betyr ikke at mindretallet som stemmer Sverigedemokratene skal få bestemme.

Men det må være et tankekors for de andre partiene at Sverigedemokratene har gått frem på gallupene etter rekordvalget, og det kan ikke utelukkes at de gjør et nytt godt valg i mars.

Uansett er det et rimelig krav at meningene til 781.000 velgere blir tatt på alvor og behandlet innenfor vanlige politiske spilleregler.

#Sverige #Krise #Nyvalg #Löfven #Innvandring #Asyl #Eurostat #Migrasjonsverket #Stavrum #Nettpåsak

Blir man sliten av ikke å jobbe?

 
Rødt-politiker Bjørnar Moxnes mener at klassebakgrunn er viktig for å forstå hvorfor noen innvandrere dropper ut av yrkeslivet tidlig. (Foto: Einar Aslaksen).


Rødt-politiker Bjørnar Moxnes mener at hardt arbeid forklarer hvorfor innvandrere dropper ut av yrkeslivet. Men blir man sliten av ikke å jobbe?

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ikke-vestlige innvandrere som kom hit tidlig på 90-tallet, begynte å droppe ut av arbeidslivet når de blir 40 år.

Bloggen om rapporten har vakt sterk debatt, med over 860 kommentarer og over 1.800 delinger på Facebook.

Les den her: Innvandrere flykter ut av arbeidslivet

- En tilsvarende brå nedgang i sysselsettingen i 50-årsalderen ser vi verken blant de vestlige innvandrerne eller i referansegruppen i den øvrige befolkningen, heter det i SSB-rapporten.

Mitt poeng er at asyl og vern mot forfølgelse normalt må følges opp med en forventning om å bidra til verdiskapningen i samfunnet.

Sjekk grafikken under. 

De stiplede linjene viser yrkesdeltakelsen til ikke-vestlige innvandrere.

  • Av de som kom hit tidlig på 90-tallet, kom sysselsettingen aldri over 70 prosent.
  • Og da de ikke-vestlige innvandrere kom opp i 50-årene, var over halvparten ute av arbeidslivet.



Bjørnar Moxnes mener at klasse er forklaringen: - Arbeidsvilkårene blir stadig tøffere i manuelle yrker på grunn av sosial dumping. Stadig færre etnisk norske jobber i disse bransjene. Flere og flere innvandrer sliter ut helsa som arbeidende underklasse, skriver Rødt-politikeren.

Les bloggen: Klasse er den virkelige elefanten i rommet

Moxnes har et poeng, men det forklarer bare noe av under-sysselsettingen.

Grafikken over viser at fire av ti ikke-vestlige innvandrere aldri kommer inn i yrkeslivet.

Aldri. 

For denne gruppen er klassebakgrunn eller hardt fysisk arbeid irrelevant.

Kjønn, innvandringsgrunn, og hvor de kommer fra er viktig. 

  • Kvinner har generelt vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn menn i alle grupper av innvandrere.
  • Jo nærmere opphavsland geografisk og kulturelt, desto høyere yrkesdeltakelse.
  • Arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere sysselsettes vesentlig mer enn familieinnvandrere og flyktninger (naturlig).

Ingen ting av dette har med å bli utslitt i harde jobber å gjøre.

Les rapporten selv: Sysselsetting og økonomiske overføringer

Den største elefanten i rommet er andelen av ikke-vestlige innvandrere som aldri kommer inn i yrkeslivet.

Sjekk grafikken under, som viser yrkesdeltakelse for innvandrere fra Asia (til venstre) og Afrika (til høyre).

I begge gruppene er det rundt 40 prosent som aldri kommer inn i yrkeslivet, og dermed heller ikke kan bli utslitt av hardt arbeid og sosial dumping.

En nærliggende forklaring er at de ikke har kvalifikasjoner som etterspørres i yrkeslivet - og at Norge heller ikke klarer å kvalifisere dem.

Det er den virkelige elefanten i rommet.



Men tilbake til Bjørnar Moxnes poeng.

Det er ingen tvil om de tidligste arbeidsinnvandrerne fra Tyrkia og Pakistan forsvant ut av yrkeslivet i hopetall etter bare ti år i arbeid - hardt eller ei.

Vi vet ikke hvorfor, men men det er kjent at mange av disse arbeidet knallhardt døgnet rundt og ble utslitt.

På den annen side: De oppnådde også et helt annet nivå for materiell velstand, og det er vel heller ikke utenkelig at mange av dem var tilfreds med den klassereisen de hadde gjort?



Debatt om slike saker ender ofte i for eller mot innvandring.

I dag vil jeg gjerne ha synspunkter på følgende:

Hva skal vi gjøre for å sørge for at flere kommer inn i yrkeslivet og blir der lenger?

#Innvandring #Flyktninger #Arbeidsinnvandring #Sysselsetting #SSB #Moxnes #Rødt #Stavrum #Nettpåsak

Skattefelle for eldre i dyr bolig

 
Utvalgsleder Hans Henrik Scheel ser et fristende skatteobjekt i boligprisene. Innfelt boligprisindeksen siden 1992. (Foto: Statistisk sentralbyrå).

 

Norske skattereformer gjennomføres ved å «smøre» med lettelser. Uten myk overgang, vil Scheel-utvalgets råd bli en skattefelle for pensjonister med dyr bolig.

Klokken ti i formiddag legger skatteutvalget til Hans Henrik Scheel frem sin innstilling.

Lekkasjene tyder på følgende:

  • Skatt for selskaper senkes fra 27 til 20 prosent.
  • Det innføres en nasjonal skatt på eiendom.
  • Utleie av bolig blir skattepliktig inntekt.
  • Rentefradraget på lånerenter forsvinner.

Av dette kan vi slutte at skatt på lønnsinntekt skal ned, mens skatt på eiendom - og dermed formue - skal opp.

De store taperne blir folk som har tatt opp store lån for å kjøpe bolig - og dem som har stor boligformue, men lav inntekt (typisk eldre mennesker).

All praksis tilsier at en skattereform neppe blir et sjokk for det brede lag av velgerne.

Så de som tror dette blir innført øyeblikkelig, kan slappe av. 

Scheel-utvalget ble satt ned av den rødgrønne regjeringen i 2013, og forslag om å heve formueskatten igjen er i strid med den nåværende regjeringen.

Forslagene skal kvernes på i de politiske partiene, og det vil gå mange år før forslagene kan vedtas i Stortinget.

Hvis forslagene skal gjennomføres, vil presseoppslagene handle om alle som taper.

Vi vil få oppslag om unge, nyetablerte som har store boliglån og som kan miste fradraget på gjeldsrentene.

Eller gamle enker som sitter igjen i det verdifulle barndomshjemmet de har bodd i hele livet - og som den nå må selge.

Lekkasjene fra Scheel-utvalget tyder på at dette er sosialøkonomenes festdag.

Makroøkonomer mener at skatt ikke skal friste investorer til å sette pengene i eiendom, fremfor andre - og mer samfunnsmessig lønnsomme - investeringer.

Fradrag for gjeldsrenter, kunstig lave skattemessige eiendomsverdier i formueskatten, skattefri utleie av deler av boligen, og skattefri gevinst ved salg er ordninger mange økonomer er imot.

De har rett i teorien, men det er verre å gjennomføre i praksis.

For politikk er ikke økonomisk teori.

Politikk handler om at velgere flest skal få det som de vil. Og trygghet i å eie egen bolig står høyt på listen for velgere flest. Derfor vil politikerne aldri tørre å gå så langt som Scheel-utvalget anbefaler.

Norge kommer neppe unna å senke selskapsskatten til 20 prosent, slik nabolandene våre har gjort.

Da vil man samtidig måtte senke inntektsskatten for norske lønnstakere for å unngå skatteplanlegging og tilpasninger.

Regningen for dette blir rundt 80 milliarder kroner i inntektstap for staten.

Å ta igjen alt dette med en nasjonal eiendomsskatt blir svært krevende uten å få store oppslag om pensjonister som vil bli ruinert om ikke de selger barndomshjemmet.

Ingen regjering vil overleve forslag om å øke eiendomsskatten med 80 milliarder kroner.

Derfor vil Scheel-utvalgets innstilling ende som en pil i en retning - og politikerne vil bruke flere år på å gå forsiktige skritt i den retningen utvalget peker.

#Scheel #Skattereform #Eiendomsskatt #Inntektsskatt #Inntekt #SSB #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Innvandrere flykter ut av arbeidslivet


Kurven som bør bekymre arbeidsminister Robert Eriksson: Seks av ti flyktninger fra Somalia kommer aldri inn i yrkeslivet. (Foto: Øyvinn Mygge, ASD).

Mens nordmenn skal jobbe til de blir 72 år, faller halvparten av innvandrerne ut av yrkeslivet før de er 50 år.

Regjeringen vil heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år i første omgang, og så videre til 75 år i neste omgang.

Dette skjer samtidig som at store grupper faller ut av yrkeslivet lenge før den tid.

Spesielt gjelder det innvandrere fra ikke-vestlige land: - Midtveis i 40-årene begynner sysselsettingen blant de med lang botid å synke fra i underkant av 70 prosent til ned mot 50 prosent tidlig i 50-årsalderen og senere enda lavere, heter det i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Les rapporten: Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere

Den ferske grafikken under kan se komplisert ut, men innholdet er dynamitt.

  • Åtte av ti nordmenn (blå stripe) er sysselsatt fra de er 26 år gamle og de neste tretti årene.
  • Vestlige innvandrere (hele striper) har noenlunde samme yrkesdeltakelse.
  • Ikke-vestlige innvandrere, derimot, begynner å droppe ut når de passerer 40 år.

- En tilsvarende brå nedgang i sysselsettingen i 50-årsalderen ser vi verken blant de vestlige innvandrerne eller i referansegruppen i den øvrige befolkningen, heter det i SSB-rapporten.

Med lengre levealder og mindre krevende fysiske yrker, er det naturlig at stadig flere av oss arbeider lenger.

Å gi folk rett til å stå i arbeid til de er 72 og 75 år er en rettighet, og ingen plikt.

Men elefanten i rommet er den lave sysselsettingen blant mange innvandrere.

At det tar tid å komme inn i yrkeslivet, er naturlig når du kommer fra et uland i krig.

Men det er ikke like naturlig at sysselsettingen dropper så radikalt når man kommer i 40-årene, og allerede er i arbeid.

  • Arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere har høy sysselsetting.
  • Familieinnvandrere og flyktninger har mye lavere sysselsetting.
  • Enkeltland har ekstremt lav sysselsetting - «verstingene» er Somalia og Irak.

Norge har åpne grenser for flyktninger av humane årsaker, ikke økonomiske.

Men det er svært dyr humanisme om asyl i praksis betyr et liv på trygd.



Flyktninger fra Somalia har bare 30-40 prosent sysselsetting etter 10-15 år her i landet.

Mennene har vesentlig høyere sysselsetting enn kvinnene.

Som grafikken over viser, er det knapt noen forskjell på om flyktningene kom hit tidlig på 90-tallet eller ganske nylig.

Det betyr at rundt 70 prosent av kvinnelige somaliske flyktninger som får asyl i Norge aldri kommer inn i arbeidslivet.

Hvis ikke vi løser det problemet, vil det på sikt undergrave hele asylpolitikken.

#Innvandring #Somalia #Sysselsetting #Arbeid #SSB #Statistikk #Flyktninger #Stavrum #Nettpåsak