hits

november 2017

Et kjøttbein for eks-politikere

TRE AV FEM ER EKS-POLITIKERE: Fra venstre sekretær Olav Njølstad, Tone Jørstad, Thorbjørn Jagland (eks-politiker), Inger-Marie Ytterhorn (eks-politiker), Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder og tidligere statssekretær). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

La oss være ærlige og si det som det er: Nobelkomiteen har vært et kjøttbein for lang og tro tjeneste i politikken.

Det er underholdende å følge den politiske debatten etter at Fremskrittspartiet lanserte Carl I. Hagen som deres kandidat.

Carl I. Hagen tar det som en personlig fornærmelse og oppfører seg som han «fortjener» å sitte i komitéen, mens motstanderne kaster opp halvsannheter og nye prinsipper for å holde ham ute.

Og det er tilsvarende interessant at det nesten ikke har vært debatt om Senterpartiets nominasjon av Anne Enger.

Disse to politikerne har nemlig en ting til felles - de har hatt lange politiske karrierer, og vært omtrent usynlige i utenriks- og fredspolitikken.

Anne Enger har endog vært organisert motstander av EU - som fikk prisen i 2012.

Det er altså verken fredsengasjement eller en brennende interesse for internasjonal politikk som ligger bak forslagene om Anne Enger og Carl I. Hagen.

Oppnevnelsene følger en gammel og dårlig tradisjon for å ta vare på tidligere politikere, snarere enn å velge de beste kandidatene fritt.

Nå mener jeg ikke at folk automatisk mister klokskap og dømmekraft av å sitte på Stortinget - tvert imot. Men det er heller ikke slik at Stortinget er det eneste stedet å rekruttere fra.

At nesten bare eks-politikere sitter i komiteen er en standard Stortinget har valgt selv.

Det står ingenting i Alfred Nobels testamente om at han foretrekker tidligere politikere. Heller ikke trenger medlemmene å være norske statsborgere.

Likevel har altså Stortinget snevret inn utvalget til i hovedsak å gjelde avtroppende norske politikere.

Det er svært uheldig for det faglige nivået i komiteen, og men ikke minst for komiteens uavhengighet.

Carl I. Hagen raser mot nobeldirektøren

Carl I. Hagen reagerer sterkt på nobeldirektør Olav Njølstads uttalelser om Hagens nominasjon.

Debatten om Carl I. Hagen har vist at det slett ikke har vært noe gjennomført prinsipp at sittende stortingsrepresentanter ikke kan velges inn.

Det har skjedd mange ganger.

Les saken: Jagland og Valle satt på Stortinget og i Nobelkomiteen samtidig

Les mer: Her er alle tidligere medlemmer av Nobelkomiteen

Ytterhorn møtte på Stortinget mens hun satt i Nobelkomiteen

I mai 2001 møtte Frps Inger-Marie Ytterhorn som vararepresentant på Stortinget. To år før var hun valgt inn i Nobelkomiteen. Arbeiderpartiet reiste onsdag på nytt prinsipielle innvendinger mot at Fremskrittspartiet samme dag nominerte Carl I. Hagen til Frps plass i Nobelkomiteen.

Likevel er det en utvikling de siste årene som en oppnevnelse av Carl I. Hagen vil være et brudd mot, og det er en gradvis endring av komiteen til flere ikke-politikere.

Den utviklingen bør ikke bare gå sin gang - den bør forsterkes. Og det er skuffende at Fremskrittspartiet skrur klokken tilbake.

For meg handler ikke det om Carl I. Hagen kan gjøre en god jobb eller ikke, men om vi virkelig trenger å plassere avtroppende politikere i slike verv.

 

Både for Nobels fredspris og for den norske stat er det hensiktsmessig at prisen oppfattes som fri og uavhengig av norske myndigheter, jfr boikotten fra Kina.

Av de fem som møter i dag, er filosof Henrik Syse ved Institutt for fredsforskning og tidligere direktør for Falstadsenteret, Tone Jørstad, ikke først og fremst kjent som politikere. De tre andre medlemmene er tidligere statssekretær, stortingsrepresentant og statsminister.

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet burde bidratt til å gjøre Nobelkomitéen enda mer frikoblet til den politiske eliten i Norge, men begge partiene falt for fristelsen til å gi et verv til en tidligere partitopp.

Slik det ser ut nå, vil et flertall på Stortinget slå fast et prinsipp om at ingen vararepresentanter til Stortinget kan velges til Nobelkomitéen.

Det blir en slags lex-Carl I. Hagen.

Prinsipprytteriet hadde vært mer ærerikt om man også uttalte klart og tydelig at Nobelkomitéen primært bør inneholde personer som gjennom lang tid har vært engasjert i fredsarbeid, eller utenrikspolitikk og løsning av internasjonale konflikter - og ikke dominert av eks-politikere fra Stortinget.

Hva mener du? Er det et problem at Nobelkomitéen er for nært knyttet til norske politiske myndigheter, eller er det en fordel at tidligere politikere dominerer?

Tøff motvind for Jonas Gahr Støre

MISTER STØTTE: Under halvparten av Arbeiderpartiets egne velgere mener at Jonas Gahr Støre gjør en god jobb. (Foto: Bernt Sønvisen).

Problemet for Jonas Gahr Støre er at han også er svekket blant sine egne velgere.

«Krisetall for Jonas. Tilliten stuper», er tittelen i Dagbladet på Ipsos meningsmåling om de ulike partilederne.

Bare 25 prosent av velgerne mener at Jonas Gahr Støre gjør en god jobb. Det er ille nok, men den største utfordringen er at det nå er et mindretall blant Arbeiderparti-velgerne som mener han gjør en god jobb.

Kontrasten til statsminister Erna Solberg er enorm: På hjemmebane i Høyre mener 96 prosent at hun gjør en god jobb. Og blant folk flest er 68 prosent - altså mer enn 2/3 av velgerne - det samme.

Erna Solberg står fjellstøtt, Jonas Gahr Støre på leirføtter.

Likevel har Arbeiderpartiets partileder rett når han sier at «disse tallene følger av valgresultatet». Det samme kunne Jens Stoltberg sagt etter katastrofevalget i 2001, men han kom tilbake - og fikk totalt ti år som statsminister i Norge. 

 

 

Overfor Dagbladet sier Jonas Gahr Støre at han er klar for å lede Arbeiderpartiet inn mot valgene i 2019 og 2021. Samtidig er det en gryende opposisjon internt i partiet, og flere spørs seg om partilederen er riktig person for å gjenreise partiet. Alternativet er Trond Giske eller Hadia Tajik.

Maktkampen i Ap har knapt begynt

Arbeiderpartiet setter inn sitt tyngste skyts på områder der de vil angripe regjeringen de neste fire årene. At Trond Giske overtar som finanspolitisk talsmann, er ikke først og fremst en vraking av Marianne Marthinsen, men et uttrykk for hvor partiet ønsker å bruke sine toppolitikere i den kommende stortingsperioden: Partileder Jonas Gahr Støre blir parlamentarisk leder og fortsetter i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet bommet totalt i årets valgkamp, og velgerundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning viser at partiet ikke hadde såkalt sakseierskap til de viktigste sakene - slik Senterpartiet «eier» distriktspolitikken, mens Fremskrittspartiet «eier» innvandringspolitikken.

Undersøkelsen tyder på at Arbeiderpartiet tapte eierskap på viktige saker som helse-, skatt- og sysselsetting.

Inntrykket av en uklar politikk ble forsterket av en uklar partileder.

Veien til gode valg i 2019 og 2021 er klare standpunkter i saker som velgerne er opptatt av, og en partileder som bærer politikken.

Dit har både Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre en lang vei å gå i motvind.

Hva mener du? Er Jonas Gahr Støre den rette til å lede Arbeiderpartiet inn i de neste valgene?

Sjikane, trusler og journalistikk

HAR ANSVARET: Byrådsleder Raymond Johansen har totalansvaret innstrammingen i bilkjøring og parkeringsplasser i Oslo.

 

Nettavisen skal drive kritisk journalistikk, men ikke bidra til sjikane og trusler. Så enkelt, så vanskelig.

Den siste uken har Nettavisen fått verbale skyllebøtter, særlig fra venstresiden.

Kjernen i kritikken er at vi i for stor grad har holdt byråd Lan Marie Berg ansvarlig for innstramming i bilkjøring og parkering i Oslo, og at vi har bidratt til sjikane og trusler i kommentarfelt og på sosiale medier.

Noe av kritikken er berettighet, og den tar vi til oss.

Selv om byråden er politisk ansvarlig, så har det vært for sterk fokus på henne - og for lite vekt på at byrådsleder Raymond Johansen og et samlet rødgrønt byråd står bak de upopulære tiltakene.

Det er ingen tvil om at Nettavisens journalistikk og kommentarer har irritert det sittende byrådet og deres støttespillere.

Men det må de finne seg i når de lar et parti med 8,1 prosent av stemmene bak seg, komme i en vippeposisjon og få makt til å gjennomføre tiltak som rammer mange menneskers hverdag og lommebok. 

Nettavisen kommer til å fortsette med journalistisk dekning av byrådets samferdselspolitikk - og vi kommer ikke til å la oss presse til å slutte med kritisk søkelys på dyrere bompenger, forsøk på å sabotere en nødvendig utbygging av E18 vestover, unødvendig fjerning av parkeringsplasser eller bevaring av politikernes egne privilegier.

Når en kommentator skriver at Nettavisen er avisen for dem som elsker bil og hater Miljøpartiet De Grønne, så er det for enkel retorikk.

Ikke elsker vi bil, og ikke hater vi MDG.

Men folk flest har bil og stemmer ikke Miljøpartiet De Grønne.

Sånn sett er Nettavisen avisen for folk flest, og det er god journalistikk å utfordre makthaverne.

  • Jeg har respekt for Lan Marie Berg fordi hun er en idealist som gjennomfører en politikk hun tror på.
  • Jeg har ingen respekt for folk som sjikanerer eller truer henne. De kan stemme på noen andre.

Nettavisen gjorde en feil da vår deling av en sak om økt bilbruk blant byrådene på Facebook ble en kritikk mot MDGs miljøbyråd. At den misvisende vinklingen så ble spredt og kommentert i sosiale kanaler utenfor vår kontroll, er ikke bra.

Nettavisen tar avstand fra hets mot MDGs Lan Marie Berg

Nettavisen har møtt motbør i sosiale medier etter at mediehuset tirsdag kveld publiserte en artikkel om at byråd Lan Marie Bergs bilbruk har økt kraftig. Bergs samboer Eivind Trædal er tydelig kritisk til artikkelen og mener Nettavisen bidrar til ekstremt personfokus og aggresjon mot samboeren.

Et reelt behov for økt sikkerhet er noe annet enn forskjell på liv og lære. Det var ekstra uheldig når MDG-byråden selv ønsker å gå eller sykle, men tvinges til bilbruk av sikkerhetsgrunner.

Her gjorde Nettavisen miljøbyråd Lan Marie Berg en urett.

Men å skrive om gratis parkering i Rådhusgarasjen og økt bilbruk blant byrådene, er journalistikk - slik det også er journalistikk å påpeke at det rødgrønne byrådet etter to år fortsatt kjører rundt med piggdekk i en av markedets mest forurensende biler.

Les saken på VG: Ap-Raymond vil strupe bilbruken - kjøres selv i Luksus-Audi med sjåfør

Men det var urimelig å henge kritikken på MDGs miljøbyråd, og ikke på byrådsleder Raymond Johansen.

Det har vi beklaget, og det gjentar jeg gjerne her også.

Derimot beklager jeg ikke at Nettavisen er opptatt av hverdagen til Oslos innbyggere, og forteller hvordan dyr parkering og høye priser i bomringen slår ut usosialt for folk som må bruke privatbil for å få dagen til å gå opp. Eller hvordan mislykkede "kontorarbeidsplasser" og prikker i gatene har kostet kommunen millionbeløp.

Nettavisen har ikke skapt irritasjonen og frustrasjonen blant folk. Det kommer godt frem av engasjementet på sosiale medier at mange er rasende over at et lite parti med under ti prosent av stemmene har fått så mye makt. 

Det er skivebom å skyte på budbringeren hvis det er de politiske vedtakene og tiltakene som irriterer.

Miljøpartiet De Grønne falt fra over 26.000 stemmer i Oslo ved kommunevalget i 2015, til 21.800 stemmer ved valget nå i høst.

Begeistringen har kjølnet, og det kan ha med politikken å gjøre.

Nettavisen tar ansvar for vår journalistikk og våre redaksjonelle kommentarer, men ikke for velgernes irritasjon over det de oppfatter som dårlige og unødvendige tiltak. 

Vi har bloggere fra alle sider i politikken tilknyttet oss, og deler åpenbart ikke alltid deres meninger - like lite som en papiravis kan tas til inntekt for hva eksterne kommentatorer skriver under eget navn i avisen, eller innsendere til leserbrevspalten. 

Vi ønsker en fri debatt og aksepterer knallhard uenighet og friske meninger.

Nettavisen skal drive kritisk journalistikk, men ikke bidra til sjikane og trusler.

Så enkelt, så vanskelig.

Hva mener du? Har Nettavisen vært for kritisk i vår dekning av dyrere bompenger og fjerning av parkeringsplasser i Oslo, eller synes du det har blitt for mye fokus på miljøbyråden fra Miljøpartiet De Grønne?

Klokt å fjerne provoserende gratisparkering

UNØDVENDIG PROVOSERENDE: Byrådsleder Raymond Johansen bør fjerne gratis parkering på Rådhuset og kjøpe utslippsfrie biler.

Byrådet i Oslo gjør klokt i å fjerne politikernes egne privilegier og gratisparkering.

Mens Byrådet fjerner parkeringsplasser i byen og skrur opp prisen på beboerparkering, har de selv gratis parkeringsplasser under Rådhuset og bruker kommunens biltjeneste flittig.

Dette provoserer mange bilister som opplever at deres hverdag har blitt vanskeligere. Derfor er det fornuftig at Byrådet nå strammer inn på egne privilegier.

- Jeg ser ikke noe grunn til av vi politikere skal ha spesielle privilegier, sier gruppeleder Harald A. Nissen i Miljøpartiet De Grønne til Aftenposten.

Les mer i Nettavisen: Byrådspartiene vil fjerne den kontroversielle gratisparkeringen

Nettavisen har hatt flere saker om politikernes gratisparkering, og lesernes engasjement tyder på at politikernes særfordeler ikke blir forstått og akseptert hos mange velgere. 

Fjerner 700 p-plasser i Oslo: Her parkerer politikerne helt gratis

De folkevalgte parkerer innendørs mens folk utenfor leter etter parkeringsplass. OSLO RÅDHUS (Nettavisen): Det rødgrønne byrådet i Oslo skal fjerne nærmest all gateparkering innenfor Ring 1 i Oslo sentrum. Men selv beholder de sine egne parkeringsplasser i garasjeanlegget på rådhuset. Der kan de parkere tørt og gratis på sin egen parkeringsplass.

Nå er det mer enn to år siden det rødgrønne Byrådet overtok, og det burde være tilstrekkelig tid til å gjøre noe med både gratisparkeringen og byrådenes bruk av klimaversting-biler. 

Det er et godt prinsipp at politikerne opplever samme virkelighet som den de vedtar for andre. 

Byrådet ble valgt inn på en plattform der man ville bilkjøring i sentrum til livs, og må få respekt for å stå på sine valgløfter - selv om det er upopulært. Slik er demokratiet, og velgerne får en ny sjanse ved neste valg hvis de misliker utviklingen.

Det store spørsmålet er hva som nå skal skje med Rådhusgarasjen. Et alternativ er å gjøre den om til en sykkelparkering for folk som arbeider i området. Både Miljøpartiet De Grønne og Rødt støtter den tanken, mens Arbeiderpartiet er skeptisk ut fra sikkerhet.

Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen er derimot enig i at gratis parkeringsplasser for politikere skal bort. - Det er heller ikke noe poeng i at politikere og toppbyråkrater skal parkere gratis, sier han til Aftenposten.

De gratis parkeringsplassene forsvinner ikke før til neste år, og foreløpig er det uvisst om - og eventuelt når - toppolitikerne bytter ut den forurensende bilparken med utslippsfrie biler.

Byrådsleder Raymond Johansen har hatt nesten 200 oppdrag med sjåfør siden nyttår - og også ordføreren og de andre toppene bruker bilparken hyppig. 

Les mer: Kjøreoppdrag fra Rådhusets forvaltningstjeneste

Både av praktiske grunner og for sikkerhetens skyld er det bra at Oslo-byrådene har en biltjeneste som kan frakte dem til ulike oppdrag i byen. Men det understreker også at bilkjøring faktisk er praktisk, og at ikke alle steder i hovedstaden er godt dekket av kollektivtransport.

Å få ned unødvendig bilkjøring og øke andelen på sykkel og kollektivreiser, er en målsetning alle bør kunne stille seg bak. 

Derfor er det bra at Byrådet fjerner ordninger som er unødvendig provoserende.

Hva mener du? Er det greit at politikerne har parkering på Rådhuset, eller bør garasjen heller brukes til sykkelhotell?

Vipps får stålkontroll

BLIR SLÅTT SAMMEN: konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen, Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken, Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN på vegne av SpareBank 1-alliansen og. Rune Bjerke, konsernsjef i DNB og styreleder i Vipps. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

 

Norske banker har vært verdensledende i samarbeid til glede for forbrukerne. Nå får Vipps stålkontroll.

Norske selskaper får ofte kritikk for å være tafatte og at de lar seg «spise» av raske, internasjonale giganter.

Dagens nyhet om at Vipps, BankAxept og BankId slår seg sammen er et eksempel på noe helt annet - nemlig en fremtidsrettet og hurtig fremrykking for å komme aktører som Apple Pay i forkjøpet.

Potensialet er enormt:

  • Vipps kan samle så godt som alle betalinger i samme system.
  • Vipps kan bli enerådende på passord og sikker identifisering.

Dette er samtidig en avveining mellom konkurranse og brukervennlighet. Hvis en aktør har full kontroll over så godt som alle betalingsformidlinger, kan fristelsen bli stor til å ta seg godt betalt. 

STORE PLANER: Apple har store planer om å sikre seg kontroll over betalingsformidling.

Samtidig vil denne aktøren få en unik posisjon på å samle data om folk - det som gjerne omtales som medie- og annonsemarkedets «nye olje».

Og det kan godt være at neste skritt er her. MobiliD er allerede et samarbeid med telebransjen, men man mangler tilsvarende partnere innenfor mediene.

De to mest attraktive partnerne er Schibsteds SPiD og Amedias aID, som begge har rundt en million brukere.

 

 

Hva betyr dette for folk flest?

I fremtiden kan man drømme om at en kode er nok, og at man kan bruke mobil-id overalt. Man kan også håpe at betaling foregår likt og smertefritt i butikken, i nettbutikken, og når man skal betale telefon- eller avisabonnementsregningen. Samme identifikasjon virker allerede hos Altinn og Skatteetaten.

- De tre selskapene utgjør i sum en norsk suksesshistorie innenfor utvikling av finansteknologi, og har i dag mange millioner nordmenn som brukere. Nå vil vi slå sammen selskapene som i dag har hånd om hver sin del av betalingstransaksjonen og skape økt brukervennlighet og sterkere innovasjonskraft, sier styreleder i Vipps og konsernsjef i DNB Rune Bjerke i en kommentar.

Det er ingen tvil om at norske bankkunder har nytt godt av samarbeidet i banknæringen på tvers av konkurrenter. Alle kan bruke alle minibanker, og det er enkelt å overføre penger til kunder i andre banker. 

Vipps, så har de stålkontroll!

Hva mener du? Er dette en god nyhet for forbrukerne eller frykter du manglende konkurranse og økt kontroll hos en aktør?

Beboerparkering er en straffeskatt

MYE DYRERE: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) krever nesten fem ganger mer for beboerparkering enn Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H).

Politikerne i de største byene har funnet en ny melkeku: Folk må betale tusenvis av kroner for å parkere utenfor der de bor.

Mandag forsvinner 4.700 gratis parkeringsplasser på Frogner i Oslo, og beboerne må ut med 3.000 kroner i året for å sette fra seg bilen.

Så kommer andre bydeler etter, slik at ialt 20.000 gratis parkeringsplasser skal bort.

I Oslo budsjetter man med 170 millioner kroner fra bileierne - og Oslo er på ingen måte verst i klassen:

  • Drammen: 3.300 kroner for første bil
  • Kristiansand: 4.200 kroner for første bil
  • Stavanger: 1.620 kroner for første bil
  • Bergen: 4.800 kroner for første bil
  • Trondheim: 5.100 kroner for første bil
  • Tromsø: 7.812 kroner for første bil

Det er altså nesten fem ganger dyrere å parkere bilen din utenfor hjemmet i Tromsø enn i Stavanger.

 

 

Her kan du lese mer om ordningene: Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø

Ikke bare varierer prisene mellom byene, men noen har også kraftig økte satser for bil nummer to og tre. I Trondheim koster det inntil 12.840 kroner i året å parkere utenfor hjemmet.

Oslo: Tidobler prisen for beboerparkering

Promotion med annonselenker Nå blir det beboerparkering over store deler av Oslo, men det vil koste deg dyrt. Oslo kommune har i flere år hatt en prøveordning med beboerparkering i flere bydeler. Nå skal ordningen innføres permanent, og samtidig skrus prisen kraftig opp. I dag koster et beboerparkeringskort 300 kroner i året.

Å gi beboerne fortrinnsrett til å parkere ved sitt eget hjem er fornuftig. 

- De fleste beboerne vil oppleve at boligsoneparkering betyr mer ordnet parkering og et triveligere bomiljø, skriver Stavanger Parkering helt riktig på sine sider.

Men det betyr ikke at byene må gjøre det til en inntektskilde som gir bileierne en straffeskatt som trolig beløper seg til over en milliard kroner i året i de store byene.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Anne Sofie Durkis i Bymiljøetaten i Oslo skal pengene i første omgang gå til å dekke utgifter ved å innføre ordningen.

- Pengene vi får inn, skal i første omgang dekke utgifter til å innføre ordningen. Når investeringene er nedbetalt, kan pengene bli en del av parkeringsfondet, sier hun til Aftenposten. Men først skal de sette opp flere hundre billettløse parkeringsautomater og skilter.

Prinsippet om å gi beboerne forrang til gateparkering der de bor, er bra. Men ikke hvis det er et skalkeskjul for å innføre en straffeskatt for å eie bil. I så fall kjempes krigen mot bilismen under falsk flagg.

Hva mener du? Er du for beboerparkering, og hva bør i så fall prisen være?

Boligprisfallet er politisk bestemt

POLITISK SKAPT NEDGANG: Boligprisene i Oslo har falt 14 prosent etter at finansminister Siv Jensen strammet inn på bankenes muligheter til å gi boliglån. (Foto: Frp).

Unge folk som kjøpte en liten leilighet i Oslo for et år siden, har nå tapt egenkapitalen sin.

Det er en forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

På samme måte er det en stor forskjell på å ta en pause i boligprisøkningene, og å vedta et boligprisfall som slår kraftig inn for de som strakk økonomien og kjøpte seg en liten leilighet med 15 prosent egenkapital sist vinter.

- Førstegangskøperne i Oslo fra i fjor høst har allerede «tapt» egenkapitalen, ifølge Eiendom Norge.

Dette er et resultat av boliglånsforskriften, som ble innført av finansminister Siv Jensen 14. desember 2016 - og som etter planen skal vare ut juni neste år.

Forskriften sier at kundene skal tåle 5 (fem!) prosents renteoppgang, ha minst 15 prosent egenkapital, og ikke kan låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

I Oslo er det en særregel som krever at folk som eier to eiendommer må ha minst 40 prosent egenkapital på bolig nummer to.

I tillegg er rommet for skjønn mye mindre i Oslo enn i resten av landet, ifølge forskriften.

Resultatet har ikke latt vente på seg.

KILDE: Eiendom Norge

Det interessante er at boligprisfallet er politisk vedtatt, og ikke styrt av boligmarkedet.

Nedgangen startet samtidig med at finansminister Siv Jensen iverksatte den såkalte boliglånsforskriften som tvang bankene til å si nei til mange låntakere, selv om de på kort sikt har råd til å sitte med lånene.

Du kan lese mer her: Veiskille i boligmarkedet? (presentasjoner)

- Nedgangen i boligmarkedet vil forsterke usikkerheten blant boligkjøperne, og vil bidra til fortsatt svakt salg i nyboligmarkedet, mener Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.

Fra en rekke hold kommer det nå bekymringer - ikke bare for boligmarkedet og boligkjøperne, men også for norsk økonomi generelt.

Boliginvesteringer er på størrelse med oljeinvesteringene, og et kraftig fall i nybygging kan gi fall i norsk økonomi og høyere arbeidsledighet.

Både Finans Norge og eiendomsbransjen ønsker at boliglånsforskriften fjernes eller mykes opp når den går ut i juni 2018. Enkelte ønsker også at den skal modereres allerede nå, for ikke å få stopp/start-effekter i boligmarkedet.

 

 

Selv om prisene på boliger har økt, så bruker ikke nordmenn en større del av lønnen på å eie bolig og betjene boliglån. Årsaken er rekordlave renter, og alle økonomer er enige om at rentene kommer til å forbli lave i flere år fremover. Det betyr at nye boligkjøpere har råd til å betjene mer enn 5,5 ganger inntekten i lån dersom de binder renten eller forsikrer seg på annen måte.

Akkurat nå stiger prisene i Oslos randsoner, noe som betyr at boligkjøperne flytter unna den spesielt strenge boliglånsforskriften i Oslo. Utbyggerne svarer med å holde igjen på nybygging, og det vil før eller siden gi en prisrekyl oppover igjen.

Foreløpig er det for hardt å si at boliglånsforskriften innebærer at man har hugget hodet av seg. Men når barberingen har blitt til blødning, er det på tide å stoppe opp.

Politikerne ønsker vel ikke et politisk skapt boligkrakk?

Hva mener du? Er du fornøyd med at boligprisene faller, eller mener du at politikerne bør holde fingrene unna og la markedet virke?

Her vinner hun stortingsvalget

SVERIGETUR: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug dro til Rinkeby, og fikk innvandring på dagsorden i valgkampen. (Foto: Anders Wiklund, NTB scanpix).

 

Utskjellingen av Sylvi Listhaug førte etter alt å dømme til borgerlig valgseier.

Ingen saker var viktigere enn innvandring ved stortingsvalget i september. - For hele 28 prosent av velgerne var denne saken viktig da vedkommende stemte, er konklusjonen til Statistisk sentralbyrå.

Les saken: Drøyt 1 av 4 tenkte på innvandring da de stemte

Velgerundersøkelsen dokumenterer hvordan velgerne fløt mellom partiene, og hvilke saker som var viktigst. 

For Arbeiderpartiet er tallene nedslående. Partiet ble ikke oppfattet som det beste på noen av de viktigste sakene for velgerne.

  • Fremskrittspartiet er best på innvandring.
  • Høyre har den beste skolepolitikken.
  • Senterpartiet har best distriktspolitikk.

Den eneste saken hvor Arbeiderpartiet kommer godt ut, er faktisk skattepolitikken.

- Arbeiderpartiet (Ap) tapte sakseierskap på sentrale områder for partiet som helse-, skatt- og sysselsettingspolitikk, mener Statistisk sentralbyrå, som karakteriserer fallet innen sysselsettingspolitikk som «dramatisk».

 

 

Undersøkelsen viser at noen partier «eier» enkelte saker, mens andre saker er delt mellom flere partier. Selv om så godt som alle velgerne til Miljøpartiet De Grønne oppfatter at miljøpolitikk er viktigst, så mener også Venstre-velgerne, Rødt-velgerne og SV-velgerne at miljøpolitikk er viktigst.

Det tyder på at ingen partier «eier» løsningene på miljøsaken.

FLEST RØDE RINGER: Høyre har flest områder der partiet oppfattes som best. (Kilde: Institutt for samfunnsforskning/Nettavisen).

Av ni områder, oppfattes Høyre å ha den beste politikken på fem områder.

De eneste sakene Arbeiderpartiet «vant» er barne- og familiepolitikk og eldreomsorg, men ingen av de to sakene oppfattes av velgerne som de viktigste. 

Slik er listen for hva velgerne mener er viktigst:

  1. Innvandring
  2. Skatter
  3. Skole
  4. Miljø
  5. Sysselsetting

Les hele rapporten: Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017

Velgerundersøkelsen tyder på at Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen prikket inn toppformen akkurat til valget.

Arbeiderpartiet mislyktes i sin strategi om å svartmale norsk økonomi, og ble heller ikke oppfattet som best på sin kjernesak. Og partiet lyktes ikke i få flere opptatt av barn og eldre, altså diskusjonen om velferdsstaten og et godt sosialt sikkerhetsnett.

Den klare vinneren er Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug. Til tross for at den store asylsøkerbølgen for lengst hadde lagt seg, maktet hun å gjøre innvandring til et sentralt tema i valgkampen. Turen til Rinkeby var kanskje et spekulativt stunt, men det virket.

Derimot er det ikke så sikkert at økte skatter var så negativt for Arbeiderpartiet som tidligere antatt. Partiets egne velgere er godt fornøyd med skattepolitikken, og partiet ligger side om side med Høyre på dette saksfeltet - som ved forrige valg. 

Problemet var altså ikke at Ap-leder Jonas Gahr Støre ville ha mer penger til staten, men at Arbeiderpartet aldri klarte å skape entusiasme for hva pengene skulle brukes til - for eksempel bedre oppvekst for barna våre eller bedre eldreomsorg.

Hva mener du? Blir innvandring en viktig sak også i neste valgkamp, eller har luften gått ut av ballongen nå?

Norske barn til tortur i Somalia

SPERRET INNE: Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje til koranskoler i Somalia. Institusjonene minner om fengsler, barna blir lenket og slått. (Foto: Youtube).

 

Flere titalls norske barn er sendt mot sin egen vilje og mishandlet på koranskoler i Somalia.

NRKs avsløring ryster norske politikere.

Les saken: Norske ungdommer forteller: - Sperret inne, slått og lenket fast

Fra flere hold kommer samme historie: Barn av somaliske flyktninger i vesten blir sendt av sine egne foreldre - mot barnas vilje - til fengselslignende skoler der de blir mishandlet og indoktrinert.

- Fire menn kommer inn og begynte å gå rundt meg i sirkel. De hadde store balltrær, så lange som fra hoften og ned i bakken. De slo meg. Jeg falt. Jeg besvimte, sier en av ungdommene i reportasjen.

«Velkommen til Al Badriya, helvete på jord», var hilsenen fra en av de andre fangene.

HJERNEVASKES: Vestlige ungdommer blir tvangssendt til Somalia og plassert bak lås og slå, for å bli hjernevasket og opplært i Koranen. (Foto: Youtube).

Utlendingsdirektoratet forteller at de bare i 2016 ble kjent med over 30 tilfeller der norske ungdommer ble sendt mot sin egen vilje og etterlatt i Somalia.

- Jeg synes også barnevernet bør komme på banen. Dersom foreldrene ikke klarer å ta til seg råd eller veiledning, bør de miste foreldreretten, sier aktivisten Shurika Hansen til NRK.

Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug reagerte momentant, og har tatt initiativ til et hastemøte med flere statsråder allerede i dag.

Les mer på Nettavisen: Listhaug kaller inn til hastemøte etter å ha hørt fortellinger fra koranskole i Somalia

Det er all grunn til å ta saken alvorlig. Når norske ungdommer blir tvangssendt, torturert og innesperret mot sin egen vilje, så er det klare lovbrudd. Både straffeloven og barneloven kan brukes mot de som sender barn ut til mishandling på fengselslignende skoler i utlandet.

 

 

Den omtalte skolen ligger i Bosaso i Somalia, og i en skrytevideo på Youtube reklamerer skolen med sin jobb for å omvende barn som har blitt for vestlige til tradisjonelle, konservative muslimske verdier.

SPERRES INNE: Rektor Abdirasaq Ali Mohamed skryter åpenlyst av sin virksomhet. (Foto: Youtube).

På en utenlandsk fundraiserside forteller foreldrene til en gutt som døde på skolen en rystende historie.

Sønnen, som led av sukkersyke, ble angivelig satt på en celle, etter å ha blitt slått i hodet med en planke eller en jernstolpe.

Der døde han.

- Etter å ha undersøkt bakgrunnen for dette stedet og rektoren, har vi funnet ut at min sønn ikke er det første, men det femte barnet, som dør under hans omsorg via fysisk mishandling, hevder moren.

Felles for mange av historiene er at barna av de somaliske flyktningene har blitt påvirket av norske verdier og oppfører seg som norske ungdommer. Dette utfordrer verdiene til foreldrene, og i fortvilelsen lurer eller truer de barna med på reise til Somalia.

Ifølge siste statistikk er det nesten 30.000 voksne somaliere i Norge, og 13.000 norskfødte barn av somaliske innvandrere.

Selv om NRK og UDI forteller om noen titalls eksempler, så tyder det likevel på at de aller fleste somaliske foreldre oppdrar barna sine uten å tvangssende dem på koranskoler. 

Fra annen statistikk vet vi at somaliere er den innvandrergruppen som har flest utenfor yrkeslivet, og somaliere er jevnt over mer religiøse enn andre innvandrergrupper.

Men alt er ikke helsvart. Somaliere har for eksempel større tillit til norske myndigheter enn mange andre innvandrergrupper, og de er i gjennomsnitt flinkere til å lære seg norsk enn andre grupper.

- Hele 60 prosent av somaliske innvandrere oppgir at de snakker norsk hjemme. Det er like mange som de fra Tyrkia og Pakistan, som har relativt lang botid i Norge, sier Kjersti Stabel Wiggen i Statistisk sentralbyrå.

Praksisen med å sende norske barn på koranskoler i utlandet har vart i flere tiår, og det er 13 år siden Human Rights Service (HRS) skrev rapporten «Norske barn i utlandet - ute av syne, ute av sinn».

I rapporten fra 2004 hevdet Human Rights Service at «det er god grunn til å anta at det til enhver tid befinner seg flere tusen barn med norsk statsborgerskap eller med fast bosettingstillatelse i Norge i foreldrenes opprinnelsesland».

Noe av den samme tematikken går igjen i den ferske filmen «Hva vil folk si» fra Iram Haq.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

Det store spørsmålet er hva som kan gjøres for å få slutt på dette. Sannsynligvis er det snakk om en rekke tiltak, men det viktigste er å komme i dialog med foreldrene og få dem til å akseptere at slike tvangsutsendelser er feil. 

I Iram Haqs film ser vi hvor hjelpeløst barnevernet blir hvis barna ikke våger å fortelle sannheten, men samtidig må barnevernet og norske ambassader i utlandet ta slike saker mer alvorlig. 

Barneloven sier klart at barn har rett til å bli hørt, og at det skal legges stor vekt på hva barnet mener når det har fylt 12 år. Barnet skal også ha stadig mer selvråderett desto nærmere det blir 18 år og myndighetsalderen.

Les mer: Lov om barn og foreldre

Foreldrene har plikt til å gi barnet forsvarlig oppdragelse og utdannelse, og sikre at barnet ikke blir utsatt for vold eller behandlet slik at det går ut over barnets fysiske eller psykiske helse. Ved grove brudd kan foreldrene bli fratatt omsorgen.

Siden barna det er snakk om stort sett går i grunnskolen, kan vi også endre opplæringsloven og skjerpe inn plikten til å gå på norsk skole for norske statsborgere.

KOMMUNEN MÅ ANMELDE: Opplæringsloven sier at plikten til å gå på skolen faller bort hvis barna oppholder seg utenfor Norge i mer enn tre måneder. Men loven åpner også for å straffe foreldrene hvis barna holdes borte fra skolen. (Kilde: Lovdata.no).

Hovedpoenget er at det må oppfattes som ren barnemishandling å tvangssende barna til fengselslignende koranskoler i utlandet, og at norske myndigheter må oppføre seg deretter.

Når norske skoler har tid til nitid kontroll av norske foreldre som tar med barna på en week end-tur til utlandet, så bør de ha tid til å undersøke og anmelde alle tilfeller hvor man mistenker tvangsutsendelser og langvarig fravær fra norsk skole.

PIGGTRÅD: Foran koranskolen er det piggtråd og nettinggjerder. (Foto: Youtube).

Gårsdagens NRK-reportasje avslørte helt tydelig en virksomhet som strider mot en serie norske lover, og det er bra at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug tar affære. Det skulle skjedd for lenge siden.

Hva mener du? Hvordan forhindrer vi at foreldre tvangssender barna sine til koranskoler i Pakistan og Somalia?

Ydmykende seigpining

REPETISJONSØVELSE: SSB-direktør Christine Meyer er i ferd med å bli en fast gjest hos finansminister Siv Jensen.

 

Etter to uker begynner krangelen om Statistisk sentralbyrå å ligne på en ydmykende seigpining.

Hver gang SSB-direktør Christine Meyer møter «på teppet» hos finansminister Siv Jensen synker tilliten til statistikkbyrået.

Samtidig skaper det inntrykk av en dyp konflikt, der finansministeren ikke vil svare direkte på om hun har tillit til Meyer.

Og i mangelen på informasjon yngler konspirasjonsteoriene:

  • Vil SSB-direktøren kneble en forsker som regner på økonomiske konsekvenser av innvandring?
  • Eller er det snarere en faglig kamp mellom siviløkonomer og sosialøkonomer?

Debatten om omorganisering av forskningsavdelingen har rast i økonomiavisene i mange måneder, men det var som å kaste en håndgranat inn i debatten da Minerva 24. oktober avslørte at en konsekvens blir at forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert.

Mannen bak innvandringsregnskapene får ikke forske mer - Minerva

Forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert og får ikke lenger drive med forskning i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Lars Akerhaug Erling Holmøy har vært forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er blant annet kjent for sine langsiktige fremskrivninger av økonomiske konsekvenser av høy innvandring til Norge. 

Debatten tok av på sosiale medier, og Frp-leder Siv Jensen ble utfordret på om hun kunne finne seg i at SSB-sjefen avskiltet forskeren som har stått bak analysene av økonomiske konsekvenser av innvandring. Jensen måtte vise handlekraft, og kalte Christine Meyer inn på teppet. 

Når partene fredag skal møtes for tredje gang på en drøy uke tyder det på liten vilje til å finne en løsning. Enten fordi SSB-sjefen er lite lydhør for innspill, eller fordi Siv Jensen ser seg tjent med høy temperatur over lengre tid. 

 

 

Det pussige er at Christine Meyer setter i gang med en stor forandring av Statistisk sentralbyrå bare uker før det statlige statistikklovutvalget skal levere sin innstilling. Utvalget har nettopp i mandat å vurdere Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Meyer sitter selv i utvalget, sammen med en rekke kompetente personer fra inn og utland.

Les mer: Medlemmer i statistikklovutvalget

Utvalget har nå arbeidet i snart 14 måneder, men opplever altså at sjefen for Statistisk sentralbyrå snur opp ned på virksomheten bare noen uker før utvalget er ferdig. Blant medlemmene er NHOs sjeføkonom Øystein Dørum, som allerede har gått ut mot SSBs kvisting av forskningsavdellingen offentlig.

Når man ser på mandatet, så skal utvalget gi råd om store deler av Statistisk sentralbyrås virksomhet - og ikke minst hva slags politisk styring byrået skal underlegges. Utvalget har frist til 15. desember om å legge frem sin innstilling. Det er bare fem uker unna.

Les mer: Mandat for statistikklovutvalget

I tildelingsbrevet for 2017, der SSB får et budsjett på 850 millioner kroner, skriver finansråd Hans Henrik Scheel:

KLAR BESKJED: Finansdepartementets øverste leder, finansråd Hans Henrik Scheel, var klokkeklar i tildelingsbrevet for 2017 på at forskningsavdelingen i SSB skal prioritere økonomiske problemstillinger, og og modellbaserte analyser av norsk økonomi. (Montasje: Nettavisen/Google Streetview).

«Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi». 

Altså det som er stridens kjerne.

Slik saken nå har utviklet seg, er det vanskelig å se hvordan finansminister Siv Jensen og SSB-direktør Christine Meyer kan finne en løsning uten at noen taper ansikt. Stadige innkallinger på teppet viser at Siv Jensen er interessert i å demonstrere hvem som er sjefen.

Det er ydmykende for SSB-direktøren og skadelig for Statistisk sentralbyrå, og farsen kan ikke pågå stort lenger før det blir en tragedie.

I de neste ukene skal statsbudsjettet ferdigbehandles, og finansminister Siv Jensen har trolig annet å gjøre enn å ha flere møter i uken med SSB-sjefen.

Mitt råd er å ta en pause og vente på statistikklovutvalget.

Nå har vi hatt statistikklover i 110 år, og da kan vi kanskje vente noen uker til?

Hva mener du? Ser du et bedre alternativ enn å utsette omorganiseringen og kjøpe seg litt tid?

Dobbeltmoral i skatteparadiset

ANGRIPER KUNNSKAPSLØSHET: Skipsreder Herbjørn Hansson gikk til frontalangrep på det han oppfatter som kunnskapsløshet om lavskattland, og påpekte at det er lite nytt i denne debatten.

 

Når politikere er sjokkert over skatteparadiser, må man lure på hvor de har vært de siste 50 årene.

Lekkasjer fra et advokatkontor på Bermuda viser hovedsaklig noe alle har visst (eller burde visst) i mange tiår:

  • Bermuda tiltrekker seg investeringer fordi landet har lav skatt.
  • Skatteparadiser er velegnet for folk som ønsker å skjule sine eierskap.

Skipsreder Herbjørn Hansson, som driver virksomheten fra Bermuda, var knallhard mot det han oppfatter som kunnskapsløshet fra norske medier og politikere.

Se skipsreder tordne mot skatteparadis-journalistikk

Herbjørn Hansson er styreformann og leder av rederiet Nordic American Tanker Shipping som er registrert på Bermuda. Han mener finanssentra som Cayman Island, Bermuda, Jersey og andre såkalte skatteparadiser spiller en viktig rolle innen internasjonal finans. - Bermuda blir fremstilt som en røverhule, men ingenting kunne vært mer feil.

Etter snart 50 års debatt om lavskattland og stråselskaper er det pussig at en profilert politiker som Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Une Aina Bastholm later til å være sjokkert over at DNB driver med bank:

- DNB innrømmer selv å ha over 100 kunder som benytter seg av skatteparadiset Bermuda, fordi de har rettet seg inn mot shippingkunder og heller ikke setter krav til kundene. Jeg har lenge vært kunde i DNB, men denne uka avslutter jeg kundeforholdet mitt, sier Une Aina Bastholm til NTB.

Utspillet er naivt, populistisk og kunnskapsløst.

Naivt fordi det virker som om hun tror et slikt utspill har noen betydning.

Populistisk fordi det er lettvint og tildekker de reelle problemene med skatteparadiser.

Kunnskapsløst fordi det ikke skiller mellom vanlig bankvirksomhet og ulovligheter. 

Heldigvis ble Miljøpartiet De Grønnes politiker grundig avkledd av DNBs informasjonssjef Even Westerveld på Dagsnytt18 i går, da politikeren ville boikotte banken fordi den driver med utlån til shipping.

- Dette er vanlig bankvirksomhet, sa Westerveld.

GRUNDIG AVKLEDD: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld plukket fra hverandre argumentene til Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Une Aina Bastholm. (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

Se debatten her: NRK Dagsnytt18

Selvsagt har DNB mange kunder på Bermuda. Det skulle bare mangle. Banken er verdens største shippingbank, og skipsregisteret på Bermuda har operert siden 1789.

Her er en redegjørelse for DNBs shippinglån.

Det er altså ikke noe nytt at skipsredere fra hele verden registrerer skip og virksomhet på Bermuda, og det er heller ikke noe nytt at DNB gir lån til kundene sine.

I dag er Bermuda en ledende havn for cruiseskip, tankere og containerskip, og virksomheten følger britisk lov. 

 

 

Verden største reder - John Fredriksen - har både Seadrill og Frontline registrert på Bermuda - bare noen skritt unna skipsregisteret.

Hvis DNB skal finansiere John Fredriksen, så må de være med til Bermuda. 

  • Hvis Aina Une Bastholm noen gang har flydd med SAS eller Norwegian, så er det gode odds for at hun har flydd med et fly fra et skatteparadis.
  • Hvis Aina Une Bastholm er på Facebook eller søker med Google, så har hun bidratt til lønnsomheten i skatteparadiser.

Fakta er at hele den norske velferdsstaten er bygget på investeringer i skatteparadiser. Av Oljefondets investeringer blir det anslått at 7-10 prosent er knyttet til skatteparadiser. Vi snakker i så fall om 600-800 milliarder kroner, og Stortinget ville ikke hatt penger til statsbudsjettet uten å hente milliarder fra fondet.

Les rapporten: Statens pensjonsfond Utland og skatteparadiser

I en analyse Re-Define har gjort av Oljefondet pekes det på at den norske statens pensjonsfond ikke bare investerer i selskaper registrert i skatteparadiser, fondet investerer også i eiendom i slike lavskattland, og de investerer direkte i banker som HSBC - som i motsetning til DNB har bidratt tungt til skandaløs og kriminell hvitvasking av penger gjennom Sveits, Panama og Bermuda.

Norsk dobbeltmoral om skatteparadiser

Norske politikere har ingen grunn til å være opprørte over at andre land har lav skatt for å tiltrekke seg kapital.

NETTAVISEN MENER: Norske politikere står i kø for å fordømme skatteparadiser etter Panama Papers. Men har de glemt at Norge har sitt eget skatteparadis?

Det er synd at debatten om Paradise Papers og Bermuda ikke skiller mellom legal virksomhet, skattesnyteri og hvitvasking av fortjeneste på kriminell virksomhet.

 

Det er riktig at postkasseselskaper er velegnet for å skjule penger og unndra seg fra skatt. Hvis banker bidrar til slikt, er det straffbart og ulovlig.

Men det er en avsporing å holde DNB ansvarlig for at det finnes lavskattland, og for at kundene deres velger å registrere selskaper og skip der skatten er lav.

Fakta er at Norge er et internasjonalt skatteparadis med null skatt på shipping.

Vi deltar i en internasjonal skattekonkurranse om å kutte selskapsskatten, og vi har svært lav skatt på eiendom. Sånn sett bidrar også norske politikere til det som er grunnproblemet - nemlig ulike skattesatser i forskjellige land. Det innbyr internasjonale selskaper til å shoppe rundt etter lave skatter.

Norge har allerede i dag skatteavtaler med en rekke skatteparadiser for å utveksle skatteopplysninger og for å forhindre dobbeltbeskatning. 

Dette er viktig for å bekjempe skatteunndragelser og hvitvasking av penger, og Norge har hatt en slik avtale med Bermuda i syv år.

Derimot har vi ingen internasjonal avtale som pålegger andre land å ha samme skattesatser som i Norge.

For internasjonal business er slik skattekonkurranse gunstig, men det undergraver finanseringen av vestlige velferdsstater.

Når Google og Facebook reelt sett har milliardoverskudd i Norge uten å betale skatt, så er det åpenbart et problem.

Men det har ikke hindret norske partier fra å bruke penger på å annonsere hos disse selskapene - og slik sett bidra til virksomheten i skatteparadiser.

Men det er politikernes ansvar, ikke DNB.

Hva mener du? Er du overrasket over at DNB finansierer internasjonal shipping, og synes du de bør nekte å gi lån til rederier som er registrert på Bermuda?

Statistikk og forbannet løgn

I HARDT VÆR: SSB-direktør Christine Meyer er hardt presset både innad og utad. (Foto: Nettavisen).

Det finnes som kjent tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn, og statistikk. I Statistisk sentralbyrå finnes åpenbart alle tre.

To uker med «SSB-gate» minner om såpeserien Forviklingar, der aktørene virvles inn i ulike intriger og fantastiske hendelser.

I utgangspunktet er det nesten utrolig at en faglig og organisatorisk konflikt i et statistikkbyrå kan engasjere både folk flest og ledere i politikk og organisasjonslivet. 

De sentrale aktørene er SSB-direktør Christine Meyer og SSB-forsker Erling Holmøy.

Men hva konflikten egentlig handler om, kommer an på øynene som ser:

  • Internt i Statistisk sentralbyrå er konflikten om 25 forskere skal omplasseres og slutte med forskning.
  • Fra utsiden handler konflikten om dette er politisk knebling av en forsker som beregner kostnadene ved innvandring.

Den første konflikten handler om Statistisk sentralbyrås rolle, og om organisasjonen skal legge hovedvekt på å levere forskning og analyser som kan brukes i norsk politikk - eller om man skal prioritere høyere å publisere resultatene i internasjonale tidsskrift. Både LO, NHO og flere ledende makroøkonomer vil bevare forskningsavdelingen, og de viser til at prosessen uansett bør vente til det såkalte statistikklovutvalget har behandlet denne saken i meldingen som legges frem midt i desember.

Den store konspirasjonsteorien er at Christine Meyer vil omorganisere hele Statistisk sentralbyrå for å plassere Erling Holmøy på sidelinjen.

Den drøye teorien bygger på at Christine Meyer tidligere har luftet sine private synspunkter på innvandring og innvandringsregnskap (som hun ville nektet å lage, til tross for at regjeringen ønsker det).

PÅ TEPPET: Finansminister Siv Jensen (Frp) kalte SSB-direktør Christine Meyer inn på teppet, og hun skal tilbake igjen i neste uke for å legge frem nye planer.

Les tidligere blogger:

Vil ha 100.000 flere flyktninger

Stopper tall om innvandrer-krim

Nektes å regne på innvandring

Siv Jensen setter SSB-sjef på plass

Etter mye om og men har Statistisk sentralbyrå nå publisert den siste rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm, med tittelen: «Beydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100».

En av konklusjonene er at andelen av innvandrere fra Asia og Afrika vil være 29 prosent av Norges befolkning i 2100, og at gjennomsnittlig årsinntekt per innbygger vil synke med 72.000 kroner som følge av det.

Les også: Her er SSB-forsker Holmøys nye innvandringsrapport

Det gikk et halvt år fra rapporten ble levert, til SSB-sjefen bestemte seg for å publisere den. Årsaken er blant annet at andre SSB-forskere har innvendinger til metoden. SSB-kollega Ola Vestad skriver at antakelsene er så usikre at han ikke tar dem på alvor. - Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger, skriver han i en intern fagfellevurdering.

Les Morgenbladet: Her er kritikken mot Holmøys regnskap

Les Vestads leserinnlegg i VG: Misvisende om kvalitetskontroll i SSB

Kort skissert beskriver Erling Holmøy og Birger Strøm hvordan innvandringen vil påvirke Norge dersom vi fortsetter akkurat som i dag, og ikke blir bedre til å integrere flyktninger og innvandrere økonomisk.

Innvendingene går på at både samfunnet og innvandrere vil tilpasse seg. Det kan for eksempel tenkes at lønningene vil gå ned fordi flere innvandrere vil akseptere lavere lønninger fremfor å gå på trygd. Eller at samfunnet gjør endringer som reduserer ytelsene (og dermed kostnadene).

Dette er en god faglig debatt, og det er synd at den ikke er blitt offentlig før nå, og som konsekvens av en intern konflikt.

Det er verdifullt at noen regner på hva kostnadene vil bli hvis vi ikke legger om kursen. I motsetning til Ola Vestad mener jeg at rapporten nettopp kan - og bør - danne grunnlag for politiske beslutninger. 

Men jeg er enig med Ola Vestad i at det er stor usikkerhet i befolkningsfremskrivelser 80 år frem i tid. SSB har tradisjon for å bomme selv på kort sikt, så hvorfor skulle de treffe på så lang sikt?

Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Som Mark Twain skrev (trolig stjålet fra Benjamin Disraeli), så finnes det tre typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk. I det ligger at analyser av historiske tall og situasjonen i dag ikke kan gi en endelig fasit for hva fremtiden vil bringe. 

Men det betyr ikke at slike analyser er verdiløse eller ikke bør inn i politiske beslutninger. 

Derfor er det faktisk oppmuntrende at den faglige uenigheten kommer på bordet etter to uker med forviklinger.

Hva mener du? Trenger vi mer eller mindre analyser og debatt om kostnadene ved innvandring?

Har æren for høye bompenger

ÆREN FOR HØYE BOMPENGER: Miljøpartiet De Grønne har konsekvent vært for høye bompenger, og har programfestet både miljø- og rushdifferensierte takster. Foto: Berit Roald, NTB scanpix.

Miljøpartiet De Grønne liker ikke å få ansvaret for bompengene. Men det har de fortjent.

MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson går hardt ut mot NRK Ytring, som har publisert et leserinnlegg om hvorfor Miljøpartiet De Grønne provoserer folk.

Derfor provoserer MDG

Jeg støtter selvsagt miljøtiltak som monner. Var veldig for MDG til å begynne med. Og jeg har kildesortert og brukt handlenett i årevis, kjører aldri bil inne i byen lenger, kjøper mat med nedsatt holdbarhet for å minske matsvinnet, bruker klær til de faller av meg og gjenbruker det jeg kan.

Ifølge Hansson bommet NRK « da de publiserte bompengekritikk av Miljøpartiet De Grønne (MDG) uten å sjekke fakta». Et eksempel på en slik påstått feil er, ifølge Hansson, ingressen, som slo fast at MDG står bak de nye bompengesatsene i Oslo.

Les Rasmus Hanssons svarinnlegg: Derfor provoserer NRK

Hanssons primære forsvar er at mange partier stod sammen om bompengeøkningen både i Oslo, Akershus og på Stortinget.

Formelt har Miljøpartiet De Grønne rett, men her synes jeg faktisk at den nasjonale talsmannen er for beskjeden.

Er det ett parti som har ære for høye bompenger, så er det da Miljøpartiet De Grønne? 

 

 

MDG kan ikke på den ene siden unndra seg ansvaret for å ha stemt for utbygging av privatbilisme på E 18, og samtidig skyve ansvaret for bompengene over på andre. Sannheten er at Miljøpartiet De Grønne har vært en pådriver for så høye bompenger som mulig, og presset de andre til å være med.

Rasmus Hansson stilte personlig et spørsmål i Stortinget til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og etterlyste når miljødifferensierte bompenger kunne innføres.

Faktisk er nedbygging av biltrafikken og milliarder i bompenger en kjerne i Miljøpartiet De Grønnes politikk.

Eller som det heter i det ferske programmet:

«Vi legger prinsippet om at forurenser skal betale til grunn og støtter tids- og miljødifferensierte bompenger i storbyområdene».

I klartekst:

  • Har du dårlig råd og kjører i en eldre dieselbil, skal du svi.
  • Og hvis du må på jobb i rushtrafikken, skal du også få svi.

Da konsulentselskapet Cowi lagde analysen av bompengene, var deres konklusjon at det burde koste 80 kroner å passere bomringen med dieselbil i rushtiden - et forslag med både tids- og miljødifferensierte satser (som i MDGs program).

Akershus fylkesordfører Anette Solli (H) sa blankt nei, og sa at «det var langt over smertegrensen».

Oslos miljø- og samferdelsbyråd Lan Marie Berg ville derimot ikke svare på om taksten var over smertegrensen.

- Det finnes en grense for bompengeinnkreving. Men høye takster er nødvendige for å redusere trafikken og sikre nødvendige kollektivinvesteringer. Bilen tar plass og forurenser, sa Lan Marie Berg.

Les saken på NRK: Nytt bompengeforslag: 27 600 kroner i året

I en annen sammenheng la Byrådet frem et notat fra Cowi og Norsk institutt for luftforurensning som foreslo en femdobling av bompengene på dager med høy luftforurensning - ifølge VG til 165 kroner for en vanlig bil.

Les saken på VG: - De er noen fanatikere hele gjengen

Da de nye bompengene ble vedtatt i oktober, økte regningen for bilistene med en milliard kroner i året. Mange var forbannet, men Rasmus Hansson uttalte til NTB at «dette er den største miljøreformen i Oslo siden bomringen ble etablert», og miljøbyråd Lan Marie Berg uttalte til Dagbladet at de hadde vært med på å innføre en bomdekning som virker mer rettferdig.

Les saken på Dagbladet: Nå dobles bompengene i Oslo

I det hele tatt er det lett å finne mengder av presseoppslag der Miljøpartiet De Grønne er glade for høyere bompenger, og jeg har ennå ikke funnet et eksempel på at partiet har foreslått lavere bompenger enn de andre. Følgelig er det lett å forstå at folk med dårlig økonomi - som også er tvunget til å bruke bil til jobb - blir forbannet. 

Nei, Rasmus Hansson - Miljøpartiet De Grønne bør da innkassere æren for de høye bompengene. Det har partiet fortjent.

 

 

10 gode råd om pensjonssparing

SPAREJUNGEL: Bankene er ute etter pengene dine, og i dag starter de med individuell pensjonssparing (IPS). DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har laget en egen video som forklarer hvordan ordningen virker.

I dag starter en pensjonssparing som er lønnsom og smart - men bare for velstående folk som nærmer seg 62 år.

Individuell pensjonssparing (IPS) starter 1. november 2017, og flere banker melder allerede om enorm pågang.

Både Nordea, Storebrand og KLP melder om stor interesse for å spare inntil 40.000 kroner i året med skattefradrag.

Ordningen er god for noen, og mindre god for andre:

  • Har du 40.000 kroner til rådighet og har råd til å binde dem til du blir 62 år, kan IPS være noe for deg.
  • Er det lenge igjen til pensjonsalder, og du har gjeld eller trang økonomi, er IPS ikke noe lurt.

Når det gjelder innskuddene, er ordningen enkel.

Du kan spare så mye du vil, inntil 40.000 kroner i året. Sparingen kan trekkes fra skatt på alminnelig inntekt. Det vil si at du får igjen snaut 10.000 kroner på skatten.

Spareordningen er gunstig underveis. Kontoen er unntatt formueskatt, og du må heller ikke skatte av avkastningen før du tar ut pengene. 

Den store ulempen ligger i utbetalingen:

  • Du kan ikke røre pengene før du fyller 62 år.
  • Pengene må utbetales over minst ti år, og vare til du fyller 80 år.
  • Og du må betale skatt på alminnelig inntekt på pengene du tar ut.

I praksis får du altså et rentefritt lån på 10.000 kroner per år fra staten, og disse pengene kan du investere og få avkastning på.

Motregningen er at du må låse alle pengene til du fyller 62. Det er en dårlig deal hvis du ikke har 40.000 kroner til overs hvert år. Det er heller ikke spesielt aktuelt hvis du allerede har en god pensjonsordning hos arbeidsgiver.

(Det finnes et lite smutthull: Du har lov til å ta ut minst 19.000 kroner i året).

Les mer på Smarte Penger: IPS - individuell pensjonssparing

Altså: Individuell pensjonssparing passer best for middelaldrende personer som betaler fomueskatt og som har råd til å låse 40.000 kroner i året frem til pensjonsalder.

For mange andre vil en annen nyhet - aksjesparekonto - være mer gunstig. Her får du riktignok ikke fem øre i skatteutsettelse på sparebeløpet, men du kan kjøpe og selge aksjer og reinvestere gevinsten skattefritt - helt til du tar ut pengene.

 

 

Fordelen er fleksibiliteten. Trenger du penger, kan du selge unna aksjene, og ta ut pengene.

I 2017 er det dessuten en overgangsordning hvor du kan flytte alle aksjer og aksjefond inn i en aksjesparekonto uten å betale gevinstskatt.

Les mer: 12 kjappe om aksjesparekonto

I jungelen av sparetips fra banker og forsikringsselskaper, kan det være lurt å ha noen råd på veien:

  1. Har du en dårlig pensjonsordning, begynn å spare.
  2. Begynn å spare pensjon så tidlig som mulig.
  3. Ta større risiko desto lengre det er til pensjonsalder.
  4. Aksjesparekonto er en god ordning for de aller fleste.
  5. Flytt aksjer og aksjefond inn i aksjesparekontoen uten gevinstskatt i 2017.
  6. Har du tap på aksjene, kan det være lurt å ta tapet først.
  7. Individuell pensjonssparing (IPS) er mest gunstig hvis du betaler formueskatt.
  8. IPS passer bare hvis du har råd til å låse pengene til du blir 62 år.
  9. IPS gir ikke skattefritak, men skatteutsettelse.
  10. IPS er bedre desto nærmer du er pensjonsalder.

Så et generelt tips helt til slutt: Sjekk hva banken tar i eventuelt etableringshonorar og forvaltningshonorar.

Sløve kunder er en av grunnene til at de går med milliardoverskudd.

Hva tenker du? Sparer du til pensjon, og kommer du i så fall til å velge aksjeparekonto eller individuell pensjonssparing?​