hits

november 2016

Therese Johaug måtte utestenges

Therese Johaug så ikke advarselen på Trofodermin-tuben, og får straffen for å ha slurvet og ikke vært forsiktig nok.

Straffen på 14 måneders utestengelse er knallhard for utøveren, men mild i forhold til regelverket.

Det er en brutal dom påtalenemnda i Antidoping Norge foreslår mot skiløperen Therese Johaug. 

«Therese Johaug dømmes til tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt rettten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv for en periode av 14 - fjorten - måneder», heter det i påstanden.

Les mer: Påtalenemndens vedtak i sak mot Therese Johaug

Selv sett med norske øyne er det dessverre ingen vei utenom slik saken nå står:

  • Therese Johaug har inntatt et forbudt middel på dopinglisten.
  • Utøveren har selv et objektiv ansvar for ikke å innta slike midler.
  • Forpakningen til legemiddelet var merket «DOPING».

Som jeg skrev i min blogg da hun ble suspendert 18. oktober:

«Hvis den norske skistjernen var uaktsom - altså uforsiktig - er straffen mellom ett og to års utestengelse fra all idrett. Uansett hvor urettferdig det føles».

Les også bloggen: Holder ikke å være i god tro

Som en pådriver i arbeidet mot doping har Norge medvirket til et knallhardt reglement, der det ikke er noen åpning for å la nåde gå for rett. Det gjelder for andre lands utøvere, og det må gjelde for våre egne. Er vi uenige i regelverket, må vi arbeide for å forandre det.

 

 

Nøkkelspørsmålet er ikke om Therese Johaug tok doping med vilje eller ikke, men om hun var oppmerksom og forsiktig nok - altså om hun var i såkalt aktsom god tro.

For straffen er det ubetydelig om vi tror på Therese Johaugs forklaring eller ei. Men påtalenemnda har lagt til grunn det skiløperen og landslagslegen selv har forklart.

Påtalenemnden legger vekt på at Johaug fikk medikamentet av landslagslegen, og at hun derfor har utvist ubetydelig skyld

Men det er ikke nok til frifinnelse, siden det står «DOPING» på esken og selve tuben.

Kilde: Påtalenemnda



Slik lovteksten er skrevet, er det vanskelig å se at påtalenemnden kunne komme til annet resultat.

Lederen er Anstein Gjengedal, en meget erfaren og respektert politijurist som blant annet har ledet Økokrim og vært politimester i Oslo. Gjengedal har forøvrig vært skøyteløper på toppnivå.

  • Påtalenemndas vedtak er ingen dom, men en påtalebeslutning, og den går nå til domsutvalget i Norges Idrettsforbund.
  • Deretter har Therese Johaug og hennes advokat en tilsvarsrett på 21 dager og kan kreve å forklare seg for domsutvalget.
  • Både partene og verdens antidopingbyrå (Wada) har ankerett til idrettens voldgiftsrett (CAS) i løpet av 14 dager.

I hele denne perioden vil suspensjonen av Therese Johaug fortsette, og hvis påtalenemndas vedtak blir stående kan hun ikke begynne med konkurranser og organisert idrett før 18. desember 2017. Da rekker hun vinter-OL i sørkoreanske Pyeong Chang i 2018, hvis hun ikke velger å legge opp.

Selvsagt er det brutalt å få 14 måneders utestengelse for å ha brukt en leppekrem uten noen betydning for de idrettslige prestasjonene.

Selvsagt er det nådeløst med så lang utestengelse for det som påtalenemnda regner for ubetydelig skyld.

Sånn sett er Therse Johaug offer for et regelverk Norge har vært med på å innføre.

Og slik regelverket er utformet er det ingen vei utenom utestengelse fra all idrett.

Hva mener du? Var Therese Johaug i aktsom god tro hvis hun brukte en leppekrem merket «DOPING»? Og er det rettferdig med 14 måneders straff?

Miljøpartiet for de tålmodigste

Une Aina Bastholm er talsperson for Miljøpartiet De Grønne, og førstekandidat for Oslo ved stortingsvalget. (Foto: Peter Ringstad).

 

Mijøpartiet De Grønnes talsperson Une Aina Bastholm tar tog og buss i 21 timer for å nå landsstyremøtet i Narvik.

Det er ikke lett å være å være politiker i Miljøpartiet De Grønne hvis man skal stå på prinsippene.

Partiet har valgt å legge landsstyremøtet til Narvik, og dermed blir det en kronglete ferd for MDG-politikerne som ikke skal bruke fly.

Ganske mange velger å la prinsippene fare, og velger fly.

De tror altså ikke på NSBs slagord: «Spar tid, miljø og penger. Ta toget.».

Men den nasjonale talspersonen setter seg på toget, og må regne med minimum 16 timer og 23 minutter i NSBs varetekt før hun er fremme på Fauske.

Da er det bare 25 mil igjen til Narvik på buss, og det går i en fei.

Fem timer senere kan MDG-politikeren gå av bussen på Narvik rutebilstasjon, etter å ha vært innom Sørfjordmo, Mørviksbotn, Innhavet og Ballangen.

Problemet er at hun kanskje ikke rekker møtet siden hun neppe er klar før 14-tiden på lørdag.

Alternativt kan hun reise fra Oslo torsdag kveld i 23-tiden, og være fremme i Narvik temmelig nøyaktig et døgn senere. Da rekker hun landsstyremøtet med god margin, og kommer til hektene igjen før returreisen.

Trøsten får være at de neste landsstyremøtene er i Oslo og Lillehammer, men da er det kanskje MDG-politikerne i Nord-Norge sin tur til å ta toget?

Andre gjør det lettere for seg selv: Både stortingsrepresentant Rasmus Hansson og partisekretær Lars Gaupset velger fly.

- Jeg skal fly opp fredag kveld. Det handler rett og slett om at jeg må jobbe torsdag og fredag, og har forpliktelser på partikontoret. Ellers skulle jeg gjerne tatt tog, sier Gaupset til Nettavisen.

Les saken: MDG-krangel: 25 timer togtur til landsstyremøte

 

 

Det er ikke første gang ledende MDG-politikere setter seg på toget. Mest profilert var Oslo-politikerne Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg, som dro på påsketur til Barcelona. - Etter 16 togturer har vi klart å nyte en uke i Barcelona uten å fly,skrev de på Facebook.

- Mitt helt seriøse forslag er at folk bør få en ekstra feriedag eller to om de velger togferie til et land utenfor Skandinavia frem til bedre tiltak er på plass. En gulrot for å kompensere for ekstra reisetid, skrev MDG-politikeren Eivind Trædal, som sitter i Oslo bystyre.

Problemet med Miljøpartiet De Grønnes politiske idealer er at de faller steindøde til jorden i møtet med virkeligheten. 

  • Folk flest kan ikke ta tog og buss tur/retur til Narvik for et møte. Da ville norske bedrifter gått konkurs.
  • Folk flest kan ikke sette seg på toget til Barcelona for en kort storbyferie. Da ville de reise bort ferien.

Det verste er ikke at Miljøpartiet De Grønne kaster bort tiden til sine ledere på symbolske handlinger, men at de gir vanlige folk dårlig samvittighet for å leve som normalt, og gjør den viktige miljøkampen til et kappløp om å plage folk.

Sånn sett minner det om religiøse bevegelser som pålegger tilhengerne leveregler som er nesten umulige å overholde. De blir en test på menighetens tro, men også på deres tålmodighet.

Miljøpartiet De Grønne mener at lykken ikke handler om tid og penger, og har følgende som et av sine ti viktigste punkt i sitt alternative statsbudsjett: «Vi skal ikke bare måle hvor travle vi er og hvor mye vi forbruker, men hvor lykkelige vi er. I tillegg til å måle BNP, skal vi måle BNL - brutto nasjonal lykke».

Dette får den nasjonale talspersonen Une Aina Bastholm god tid til å reflektere over på den lange ferden til Narvik.

La oss håpe at hun tar med seg bøker, klarer å nyte reisen gjennom norsk natur og har med seg en spilleliste.

Som en start kan hun få med seg Nøkkens legendariske hit'en «Om det ikkje går buss» som nettopp handler om politiske idealers møte med virkeligheten:

«Om det ikkje går buss dit du skal (...) ja så får du begynne å gå».

Hva mener du? Har du respekt for at Miljøpartiet De Grønne har sammenheng mellom liv og lære, eller oppfatter du det som livsfjernt?

Øker skatteletten til «sine egne»

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre og partiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, foreslår å øke fagforeningsfradraget til 4.200 kroner i året. (Foto: Arbeiderpartiet.no).


Arbeiderpartiet er mot skattelettelser, men ikke når det gjelder sine egne sympatisører.

Skatt blir en hovedsak i det kommende stortingsvalget, og Arbeiderpartiet er svært kritisk til lettelsene regjeringen har innført.

«For de aller fleste spises skattekuttene raskt opp av økt barnehageavgift, økte egenandeler eller økt el-avgift», heter det i partiets alternative statsbudsjett

«Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner. Det er kortsiktig og lite bærekraftig».

Partiet mener altså at skattekutt fører til usosiale velferdskutt og tapping av Oljefondet. 

Men det finnes et unntak - nemlig de øke skattelettelsene Arbeiderpartiet foreslår til fagforeningsmedlemmer.

Hvis Arbeiderpartiet får flertall for sitt forslag, vil folk som melder seg inn i LO og andre fagforeninger få 1.008 kroner i skattelette gjennom det såkalte fagforeningsfradraget, der du får 24 prosent i skattefradrag for kontingenten.

Dette er en formidabel skattelette til LOs 910.000 medlemmer. Dersom alle får fullt fradrag, er verdien av skatteletten 917 millioner kroner - i året.

Ifølge LOs egen årsberetning organiserer de drøyt 25 prosent av alle sysselsatte, eller 50 prosent av de organiserte.

Totalt vil altså fagforeningsfradraget økte nær to milliarder kroner i året, hvis Arbeiderpartiets forslag blir vedtatt.

 

 

Siden alle skatteletter går fra samme pengesekk, så må også denne skatteletten føre til «usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner», for å bruke Arbeiderpartiets egen ordbruk.

Foran valget i 2005 krevde LO-leder Gerd-Liv Valla fullt fradrag for all fagforeningskontingent, uten maksimumsgrensen (som da var på 1.800 kroner).

Først ville hun ha en dobling av fradraget: - Litt lenger frem må vi kunne trekke fra hele kontingenten, sa hun til Dagsavisen.

Daværende Ap-leder Jens Stoltenberg kvittere med å love en fordobling gil 3.600 kroner, mens SV-leder Kristin Halvorsen tok forbehold om at det ble dyrt, og at det neppe var det første SV ville ta fatt på.

Nå vil altså Arbeiderpartiet øke fradraget til 4.200 kroner.

Skattelette på kontingenten bidrar til LOs inntekter og er med på å øke organisasjonens finansielle slagkraft.

Den er allerede formidabel.

  • LOs årsregnskap for 2015 viser et overskudd på 101,2 millioner kroner.
  • LO har 4,1 milliarder kroner i egenkapital, og 1,6 milliarder i bankinnskudd.
  • LO-ledelsen har åtte personer med lønninger i millionklassen.

Du kan lese mer her: LOs årsregnskap for 2015

Kilde: LOs årsberetning for 2015

Ved kommunevalget i 2015 var LOs mål å sørge for rødrgrønt flertall i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

For å nå målet bidro fagforeningene med over 13 millioner kroner til Arbeiderpartiet.

Kilde: Partifinanseringen.no

Nylig vedtok for øvrig LO å sponse Dagsavisen og Klassekampen med 19 millioner kroner.

Les bloggen: Når LO sponser journalistikken

LO vurderer både sponsingen av journalistikken og støtten til Arbeiderpartiet som vel anvendte penger.

Til gjengjeld vurderer Arbeiderpartiet de to milliardene i fagforenings-skattefradrag som vel anvendte penger.

Hva mener du? Er det greit med nær to milliarder kroner i skattefradrag for fagforeningsmedlemmer, eller burde skatteletten gå til alle arbeidstakere - uansett om de er medlem i en fagforening eller ei?

Respektløs mot jødeutryddelsene

Nazistene drepte 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen sammenligner utsendelse av asylsøkere med SS-soldatenes framferd mot jødene i ghettoen i Warswawa. Sammenligningen er grotesk.

Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen sammenligner retur av asylsøkere med nazistenes jødeutryddelse.

Motstandsfolk som Gunnar Sønsteby har brukt livet sitt på å lære norske skolebarn om folkemordet på jøder. Selv i dag gjør det inntrykk å høre hvordan norske politifolk hjalp nazistene å hente norske jøder i sine hjem, frakte dem ut av landet, for så å gasse dem ihjel i konsentrasjonsleire.

Folkemordet på jødene er rystende aktuelt fordi nynazister og andre fortsatt driver med jødehets, til tross for lidelsene folkegruppen ble utsatt for.

Det er en grotesk undervurdering av dette folkemordet når den profilerte samfunnsdebattanten sammenligner jødeutryddelsen med tvangsutsendelse av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader og andre som oppholder seg ulovlig i Norge.

Kilde: Ingebrigt Steen Jensen/Facebook

Bakgrunnen for Steen Jensens kommentar på Facebook er en reportasje på TV 2 Nyhetene der Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er med politiet på leting etter folk som oppholder seg ulovlig i Norge.

 

Sammen med pressefolk og statsråden besøkte politiet ulike bedrifter i Lillestrøm for å sjekke identifikasjonspapirer og oppholdstillatelser. Innslaget har ingen pågripelser eller tvangsutsendelser - de som blir kontrollert har sine papirer i orden.

- Selv klarte jeg ikke å la være å tenke på Warswawa-ghettoen og på den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne å finne jøder omtrent på samme vis under krigen, skriver Ingebrigt Steen Jensen.

- Bank-bank midt på natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tåke, legger han til.

Overdrivelsen er grotesk, og holdningen som ligger bak er ødeleggende for norsk asylpolitikk og selve asylinstituttet. 

Enhver som har fulgt saken med Mulla Krekar har fått med seg at Norge ikke utviser mennesker som risikerer dødsstraff, selv om de er terrormistenkt.

Norge har innvandringsstopp, men gir asyl til mennesker som er utsatt for forfølgelse og som lever i fare for sine liv. En slik politikk innebærer at økonomiske migranter får avslag, mens flyktninger får bli.

  • Er du utsatt for forfølgelse, får du asyl i Norge.
  • Får du avslag, oppfyller du ikke kravene for beskyttelse.

Skal asylpolitikken fungere, må det være slik. Får du avslag, men fortsetter å oppholde deg ulovlig i Norge, så må du tvangsutsendes. Ikke til en konsentrasjonsleir slik Ingebrigt Steen Jensen tror, men til et trygt 3. land eller et land du kan returneres til uten fare for egen sikkerhet.

 

 

Politiet har en vanskelig jobb med å tvangsutsende innvandrere som oppholder seg i landet ulovlig. Men hvis man ikke er for åpne grense og fri innvandring, så må det nesten være slik at noen blir returnert med tvang. I fjor ble det uttransportert 7.825 personer.

De fem landene flest ble uttransportert til er Italia, Albania, Russland, Romania og Spania.

Kilde: Politiets utlendingsenhet

- Av personene som ble uttransportert av PU (Politiets utlendingsenhet) i fjor var 2.567 av disse ilagt en straffereaksjon, noe som utgjør en tredjedel av det totale antallet, skriver Politiets utlendingsenhet i sin rapport for 2015.

Ingebrigt Steen Jensen reagerer på at TV 2 og statsråden var med politiet på jobb, men glemmer at innslaget var redigert, og ikke gikk på direkten.

Jeg har tillit til at TV 2 ville utøvd redaksjonell vurdering og utelatt situasjoner som var uverdige for enkeltpersoner. For meg er ikke dette et show, men nyhetsformidling om et viktig tema.

Det verste med Ingebrigt Steen Jensens Facebook-oppdatering er at den tråkker på de ufattelige lidelsene som millioner av jøder og deres pårørende ble utsatt for i nazistenes folkemord. Seks millioner jøder og tre millioner andre ble tilintetgjort av nazistene.

Å bli pågrepet og sendt ut fra Norge er selvsagt en påkjenning også for folk som oppholder seg ulovlig i Norge.

Men å sammenligne med å  bli sendt til gasskamrene viser en mangel på respekt for ofrene som Ingebrigt Steen Jensen bør beklage.

Hva mener du? Er det rimelig å sammenligne tvangsutsendelse av folk som oppholder seg ulovlig i Norge med nazistenes utryddelse av jødene under andre verdenskrig?

Sylvi Listhaug med to ansikter

 

Sylvi Listhaug er innvandringsminister, og vil begrense innvandringen. Men hun er også integreringsminister, og skal ønske innvandrerne velkommen til Norge. (Montasje: Nettavisen).

 

Statsråd Sylvi Listhaugs problem er at hun ønsker flyktninger velkommen med en knyttet neve.

Temperaturen i norsk asylpolitikk handler om ord, ikke handlinger. Mens Fremskrittspartiet slipper inn innvandrere med knyttet neve, stenger de rødgrønne grensen med et varmt smil.

Les også bloggen: Listhaug vil få flere innvandrere

I praksis er Senterpartiet og Fremskrittspartiet tvillinger i innvandringspolitikken uten at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fremstilles som halvnazist av den grunn.

 

 

Årsaken er Sylvi Listhaugs ordbruk. Når tilhengerne av økt innvandring gråter over utsendelser, så må de ikke glemme at hele Stortinget står bak en streng asylpolitikk. En konsekvens av politikken at familier med små barn får avslag og blir tvangsutsendt, uansett om det gjøres med et varmt smil eller et kaldt flir.

Det må Sylvi Listhaugs motstandere innrømme hvis de er ærlige. Frp-statsråden er ikke den eneste som forsøker å være iskald og hjertevarm på samme tid.

Sylvi Listhaug sier ting rett ut, uten filter. Hun vil at norske verdier skal respekteres. Hun vil stramme inn på identitetskontroll av asylsøkere. Hun lar seg ikke stoppe av «hylekoret». Og hun ber meningsfellene like og dele på Facebook.

Hvis vi leser Kristoffer Joners Facebook-innlegg en gang til, så ser vi at reklamestuntet for NOAS angriper Sylvi Listhaugs påståtte holdninger, ikke egentlig hennes handlinger: «At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig», står det i innlegget som ble forfattet i samarbeid med reklamebyrået Anorak.

I neste innlegg skriver Joner/Anorak: «Jeg mener heller ikke at Norge skal ha åpne grenser».

Mange europeiske land returnerer flyktninger til Afghanistan, og Norge har returnert familier med barn som har bodd i Norge i en årrekke mange ganger tidligere - ikke minst under den rødgrønne regjeringen.

Men ingen Arbeiderparti-statsråder delte slike saker på Facebook og ba tilhengerne like og dele dem.

Det sterke taktskiftet i returpolitikken gir resultater. Flere enn noen gang som oppholder seg ulovlig i Norge sendes...

Posted by Sylvi Listhaug on 24. november 2016

Noen timer tidligere brukte statsråden Facebook-siden til å fortelle om middag med potetball på gatekjøkkenet i Ålesund.

Sylvi Listhaug provoserer og engasjerer når hun vekselvis fremstår som en hjertevarm mor og en knallhard håndhever av norsk asylpolitikk. Motstandere får inntrykk av at hun inderlig gleder seg over å kaste ut en syv år gammel gutt til en uviss skjebne i Afghanistan.

Utgangspunktet for den siste raseribølgen mot Sylvi Listhaug er denne saken i New York Times: En utvist afghansk gutt returnerer til et fremmed land

De fleste som leser New York Times-reportasjen vil føle personlig sympati for Massoud Mosavi, og da fremstår det brutalt når Sylvi Listhaug deler saken ordene: «Det er bra! tiden for prat er forbi - nå er det handlekraft som gjelder».

Enkelte av dem som ønsker en mer liberal asylpolitikk angriper Sylvi Listhaug personlig for å forandre politikken.

Men de fleste som har engasjert seg peker på Sylvi Listhaugs ordbruk og holdninger. 

Det er ærlig og respektabelt at Sylvi Listhaug står for - og fronter - asylpolitikken et stort sett samlet storting står bak.

Og det er et rimelig krav at resten av Stortinget enten vedkjenner seg en politikk som tvangsutsender familier med barn som har bodd i Norge i flere år - eller manner seg opp til å vedta en annen politikk.

Men all politikk må måles på hvordan den slår ut for enkeltpersoner. Hvis det er ufølsomt å triumfere offentlig over andres skjebne, gjelder det også i tilfeller hvor vi innerst inne fryder oss.

I denne uken kom nyheten om at Høyesterett har forkastet anken fra Najumuddin Faraj Ahmad, mest kjent som Mulla Krekar, slik at han kan utleveres til Italia. Utvilsomt en tung nyhet for Krekar og hans familie.

Også en slik sak setter vår medmenneskelighet på prøve, selv om det er enklere å føle for en syvårig gutt, enn en terrormistenkt voksen mann.

I Krekars tilfelle er det av med silkehanskene: «En mer uvelkommen gjest skal man lete lenge etter i norsk historie», skrev VG på lederplass, Frps Ulf Leirsteins sa: - God tur, Krekar! og Arbeiderpartiets Hadia Tajik sa: - Arbeiderpartiet har lenge ønsket Krekar ut av landet.

Det er drygt å sammenligne en uskyldig syv år gammel gutt med en terrormistenkt eldre mann, men poenget er at en rettsstat må være konsekvent og rettferdig, og hevet over personlige sympatier og antipatier. Kanskje var det riktig å tvangsreturnere Massoud Mosavi med foreldrene til Afghanistan, men det er umenneskelig å glede seg over andres tragedier.

Sylvi Listhaug har rett i at Norge må ha en streng asylpolitikk, og at mange som ber om asyl, egentlig er økonomiske migranter som skal ha avslag og bli tvangsreturnert.

Men vi trenger ikke godte oss over mennesker som får sine drømmer ødelagt.

Hva mener du om statsråd Sylvi Listhaug? Er hun ærlig og konsekvent, eller brutal og umenneskelig?

Når LO sponser journalistikken

LO-leder Gerd Kristiansen gir 19 millioner kroner og blir de dominerende sponsor for Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen. (Montasje: Nettavisen).


To av avisene som får mest pressestøtte fra staten blir nå direkte sponset med 19 millioner kroner fra LO. Det truer den uavhengige journalistikken.

- Å motta direkte støtte fra en interesseorganisasjon med særinteresser hadde vært krevende fordi det følger med en underliggende forventning, mener Dagbladets redaktør John Arne Markussen.

På forsiden av Finansavisen skriver redaktør Trygve Hegnar: «LO smører pressen».

Dette er to eksempler på reaksjonene etter at LO bevilget 19 millioner kroner til Dagsavisen og Klassekampen, angivelig for å styrke dekningen av arbeidslivet og for å støtte arbeiderpressen.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avviser at LO er en sponsor, og sier at han heller ikke vil merke sakene som LO har finansiert som sponset. 

- Nei, vi regner denne støtten som om en eier skulle være med i en ordinær aksjeemisjon. Derfor kommer vi heller ikke til å merke saker, sier han til Dagens Næringsliv.

 

 

Braanen tar rett og slett presseetisk feil når han likestiller eierskap med å sponse journalistikk.

At redaktøren står fritt overfor eierne er slått fast både i Redaktørplakaten og i norsk lov.

«En redaktør forutsetter å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret».

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og utgiverne i Mediebedriftenes Landsforening.

Du kan lese den her: Redaktørens plikter og rettigheter

Dette viktige prinsippet er til og med lovfestet, i Mediefrihetsloven.



Prinsippet om redaksjonell frihet overfor eierne er svært viktig, ikke minst i lokalaviser med det lokale næringslivet på eiersiden. Hadde LO kjøpt aksjer i Dagavisen eller Klassekampen, ville det vært etter boka. Hvis de i neste omgang hadde forsøkt å påvirke dekningen, ville det vært ulovlig.

(Nettavisen som få regner som et rødgrønt organ hadde i mange år indirekte LO på eiersiden gjennom A-pressen/Amedia. I denne perioden hørte vi aldri klager fra eierne om redaksjonell profil. Det skal LO ha, at de oppførte seg som en profesjonell aksjonær og medieeier).

Det skuffende er at Klassekampen og Dagsavisen nå skrur klokka tilbake mot tiden hvor Klassekampen var et partiorgan for AKP (m-l), mens Dagsavisen het Arbeiderbladet og ble styrt av LO og Arbeiderpartiet. På 60-tallet skrev den politiske redaksjonen på Youngstorget ledere som lokalavisene trykket.

Avisene brukte mange år på å skaffe seg redaksjonell frihet, men nå har de latt seg sponse med 19 millioner kroner. LO er ikke julenissen. Organisasjonen forventer noe tilbake for millionene.

Les Nettavisen mener: Fri journalistikk kan ikke være kjøpt og betalt av LO

Klassekampen og Dagsavisen har sovet i timen mens internett og mobil tok over for papir, men de to redaktørene har vært innovative og flinke på papir.

Det hører med til historien at de i 2016 får henholdsvis 37,1 (Dagsavisen) og 39,2 millioner kroner (Klassekampen) i pressestøtte fra staten, og med så betydlig statsstøtte skulle man tro at akkurat disse to avisene hadde økonomisk ryggrad til å stå imot pengestøtte fra en sterk interesseorganisasjon.

I løpet av de ti siste årene har de to avisene som LO nå skal sponse fått nærmere en milliard 2016-kroner i statsstøtte.

Skattebetalernes penger er altså brukt til å bygge opp posisjoner som LO nå skal påvirke redaksjonelt med øremerket støtte til å skrive om arbeidsliv (der LO har sterke interesser) og for å styrke arbeiderpressen (der både LO og Arbeiderpartiet har politiske interesser).

Som et ledd i avtalen har Dagsavisen og Klassekampen tatt på seg å trykke nyheter fra det LO-eide nyhetsbyrået ANB.

Prinsipper er dyre i dårlige tider, men det er skadelig for den frie journalistikken å la seg sponse av en av landets mektigste organisasjoner.

Hva mener du? Truer det den redaksjonelle friheten at LO kommer med millionbeløp, eller har du tillit til at Klassekampen og Dagsavisen vil være kritisk til fagbevegelsen?

Ingen tro på regjeringskrise

Statsminister Erna Solberg må godta en grønnere profil på statsbudsjettet, men så blir trolig partiene enige om et kompromiss. (Foto: Statsministerens kontor/Norway UN).

 

Knapt noen tror at statsminister Erna Solberg vil gå av på grunn av budsjettforhandlingene mellom de borgerlige partiene.

- Vi er mye nærmere en løsning i dag enn vi var i går, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til reporterne som ventet utenfor forhandlingsmøtet hos statsministeren i går.

Mange legger vekt på at forhandlingene demonstrerer uenighet mellom de fire borgerlige partiene, og det er riktig.

Men forhandlingene er samtidig en mulighet for hvert parti til å profilere sine kjernesaker, samtidig som Arbeiderpartiet effektivt har vært holdt ute av den politiske debatten i flere uker.

 

 

Hovedsaken i ordskiftet har vært et grønt skatteskifte og uenighet mellom Venstre og Fremskrittspartiet om bensin- og dieselavgifter. Det er ikke sikkert at noen av de to partiene taper på den krangelen, snarere tvert imot: Venstre får profilert seg som miljøparti, Fremskrittspartiet som partiet for bilistene.

Derimot kan de langdryge forhandlingene tære på regjeringens samlede oppslutning, men først og fremst hvis man ikke til slutt blir enige utad. Et kompromiss må nødvendigvis sitte langt inne for å demonstrere at alle partiene har kjempet hardt for sine hjertesaker.

De fire partiene har satt en intern frist til i torsdag ettermiddag for å bli enige, men de kan skyve på fristen hvis de får dårlig tid.

Partiene må bli enige før finanskomiteen på Stortinget skal levere sin innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet mandag 28. november. Saken skal behandles i Stortinget uken etter. 

Problemet man må løse er et ønske om et grønt skifte, men uten å svekke statsbudsjettet. Mer penger til gode, grønne formål må dekkes med kutt andre steder, eller økte skatter og avgifter. Tidligere har man funnet løsningen med grønne avgifter som den omdiskuterte plastposeavgiften og flypassasjeravgiften. En lignende løsning kan komme i år også, for eksempel en generell heving av CO2-avgiften.

For bilistene er problemet ikke bare nivået på nye bensin- og dieselavgifter,  men også statsbudsjettets forslag om totalt 900 millioner kroner i lettelser for bilistene gjennom kutt i bompenger, økte pendlerfradrag og reduserte årsavgifter. Her må det justeres noe for å få Venstre på laget. Men problemet er ikke selve saksinnholdet, men partienes bastante holdninger.

For en vanlig familie betyr 50 øre mer i bensinavgifter ikke mer enn 1.000 kroner i året.

(Grovt regnestykke: Kjørelengde 20.000 kilometer, en liter bensin på mila, altså 0,50 kr ganger 2.000 liter).

Altså en bagatell i den store sammenhengen. Så kan det innvendes at en slik bagatellmessig endring neppe har stor miljøeffekt heller. 

 

 

Konklusjonen er at hvis de fire partiene ikke blir enige om et kompromiss, så skyldes det ikke sakene, men viljen. Og det er ingen partier som ønsker en regjeringskrise nå.

Følgelig har jeg ingen tro på regjeringskrise.

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, skrev jeg at Venstre ville klare å bli senter for oppmerksomheten i høst, og det har slått til.

Les bloggen: Venstre kupper norsk politikk

Med fem prosent oppslutning er matematikken så enkel at du kan doble oppslutningen selv om 90 prosent er imot deg.

Kostnaden ved å være støtteparti for en regjering er at det går ut over partiprofilen. Derfor er det viktig for Venstre og Kristelig folkeparti å vise tenner i budsjettbehandlingen. Det har de gjort, men de har også demonstrert at begge partiene helst vil ha Erna Solberg som statsminister.

Og slik blir det.

Hva mener du? Tror du på regjeringskrise eller venter du at de fire partiene blir enige om et kompromiss?

Asyl-kritikk var skjult reklame

Skuespiller Kristoffer Joner personlige angrep på Sylvi Listhaug var i virkeligheten et kalkulert reklamestunt. (Faksimile: NRK).

 

Skuespiller Kristoffer Joner stod bak et følelsesladet angrep på Sylvi Listhaug. Men så viser det seg at utspillet var et skjult reklamestunt.

Det var sterke bølger på Facebook mandag kveld etter at Joner kun for dette formålet opprettet en Facebook-konto for å angripe Frp-statsråden.

«Jeg heter Kristoffer, og i dag ble jeg medlem av Facebook», starter han, og angriper Sylvi Listhaug for å være respektløs, ha dårlige holdninger og at hun har et lavmål av et budskap.

Innlegget avsluttes med en oppfordring om å sende 100 kroner til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) - i Sylvi Listhaugs navn, slik at statsråden skulle få et personlig takkekort.

Jones innlegg er til nå likt av 81.000 og delt nesten 50.000 ganger.

NOAS fikk inn 2,6 milloner kroner før det ble avslørt at det er et reklamestunt.

Les mer: Reklamebyrå står bak Jonsers Listhaug-kritikk

- Jeg tror ikke det er noen grunn til å føle seg lurt, sier NOAS-generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

- Si hva du vil om godheten, men proff er den, svarer sosialog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness på Facebook.



 

Mandag fremstod Kristoffer Joner som personlig engasjert, men det bildet svekkes av at skuespilleren deltok i en reklamekampanje (riktignok uten å få betaling).

Det som i går virket modig, virker i dag kalkulert.

Verre er at debatten om Sylvi Listhaugs holdninger tåkelegger de reelle forskjellene i norsk asylpolitikk. 

Regjeringen ønsker å fremstå som restriktive, men sannheten er at de har gitt langt flere asyl enn forgjengerne i den rødgrønne regjeringen.

Her er tallene: Vedtak om beskyttelse (asyl) 2006-2015

  • Under statsminister Jens Stoltenberg fikk mellom 3.200 og 7.200 opphold per år.
  • I 2015 fikk 9.700 opphold, og i år ligger vi an til at minst 12.000 får opphold.

At flyktningestrømmen til Norge nå har avtatt, skyldes ikke norske innstramminger, men grensekontroll og innstramminger i hele EU-området.

Venstresiden vil fremstå som humane, men vil ha samme strenge asylpolitikk som høyresiden.

Høyresiden ønsker å fremstå som strenge, men slipper altså inn vesentlige flere asylsøkere enn forgjengerne.

Skuespilleren Kristoffer Joner (eller reklamebyrået) sier det rett ut: - Jeg mener heller ikke at Norge skal ha åpne grenser.



Alle som kastet seg på Kristoffer Joners personlige kritikk har grunn til å spørre hvorfor skuespilleren ikke med en gang var åpen på at det var en reklamekampanje og en pengeinnsamling til NOAS.

 

 

Markedsføringsloven sier helt klart at «markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring».

Skjult reklame er ikke bare uetisk, det er også ulovlig.

Reklamebyrået som står bak, heter Anorak.

Paradoksalt nok skrev Anoraks byråleder Torgeir Vierdal nylig en kronikk i Dagens Næringsliv om innholdsmarkedsføring, og problemene med at leserne blir lurt. 

- Realiteten er at mange tar snarveien rundt kreativitet og skaffer seg ufortjent oppmerksomhet ved å føre leserne bak lyset, skrev Vierdal.

På seg selv kjenner man andre.

Det hører med til historien at de 2,6 millioner kronene ikke går uavkortet til NOAS, men at noen prosenter går til staten (moms) og Telenor.

Trolig mener Kristoffer Joner (som sitter i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet) det han skrev på Facebook, men det hadde vært mer ryddig om det fremstod som en reklamekampanje.

Nå er spørsmålet om utspillet kom fra politikeren Kristoffer Joner eller skuespilleren Kristoffer Joner, som frontfigur i en skjult reklamekampanje.

Hva mener du om Kristoffer Joners utspill? 

Listhaug vil få flere innvandrere

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug må regne med fortsatt sterk nettoinnvandring i årene som kommer. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet).

De 11 siste årene har høy nettoinnvandring sørget for stadig folkevekst i Norge. Polakkene overtar rollen pakistanerne hadde på 70-tallet.

Norges befolkning blir stadig større, og er nå på 5,3 millioner innbyggere.

Årsaken er delvis at det fødes flere enn det dør, men den virkelige store faktoren er nettoinnvandring.

Hvert kvartal kommer det nesten 10.000 flere innvanderere enn de som flytter ut. Årlig øker altså folkemengden på grunn av innvandring med rundt 40.000 i året - tilsvarende en by som Sandefjord eller Bodø.

De siste ti årene har folkemengden økt hovedsaklig på grunn av netto innvandring.

Det nye er at strømmen av arbeidsinnvandrere har snudd. Nå flytter det flere svensker og polakker fra Norge, enn det kommer nye hit.

Men de aller fleste polakkene blir værende, så det er grunn til å anta at polakker etterhvert blir en stor innvandrergruppe - altså omtrent som pakistanerne ble etter arbeidsinnvandringen på 70-tallet.

Norske kvinner er blant de mest fruktbare i Europa, men et snitt på 1,7 barn per kvinne er ikke nok til å holde folketallet varig oppe - rundt 2,1 må til for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt. 

 

 

Til gjengjeld lever vi lenger og lenger, og kombinert med netto innvandring på rundt 25.000 i året, anslår Statistisk sentralbyrå at det vil bo mellom syv og åtte millioner mennesker i Norge i 2050.

  • Gruppen av etniske nordmenn blir eldre og eldre.
  • Andelen med innvandrerbakgrunn vil øke og øke.



En sterk befolkningsvekst presser offentlige tjenester, og skaper behov for barnehage, skole og sosiale ytelser.

I dette bildet teller det også inn at arbeidsinnvandringen synker, mens flyktningestrømmen øker.

- Tallet på innvandrere med statsborgerskap fra land med konflikter vokser, mens innvandrere som kommer på grunn av arbeid synker, konkluderer Statistisk sentralbyrå.

I mange fylker pågår en sterk endring av befolkningen. Finnmark har eksempelvis stor fraflytting, men også stor innvandring fra utlandet. Det samme gjelder Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

I Finnmark innebærer flyttestrømmene at andelen etniske nordmenn «tynnes ut», slik at andelen med innvandrerbakgrunn øker.

Innenlands går flyttestrømmen til Oslo, Bergen og Trondheim - mens Rogaland opplever utflytting på grunn av oljenedgangen.

Oslo og Akershus hadde størst vekst i folketallet, og stod for 40 prosent av folketilveksten i landet.

Hvis dette fortsetter, så vil det være boligmangel i hovedstaden i mange tiår fremover.

Hva mener du? Er det bra eller ikke at vi har netto innvandring som veier opp for at norske kvinner føder for få barn til å opprettholde follkemengden på lang sikt?

Han er Norges Donald Trump

Donald Trump får mer makt enn stemmetallet skulle tilsi. Det samme gjelder Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum. (Foto: NTB scanpix).

 

De har fellestrekk i økonomisk politikk, men det er også en annen ting som forener Donald Trump og Trygve Slagsvold Vedum.

Det er morsomt å følge den norske debatten etter at Donald Trump vant valget og blir USAs neste president.

En tom kvadratkilometer på Finnmarksvidda teller altså mer enn en innbygger i Oslo.

En ting mange har hengt seg opp i er at den endelige opptelling gir Hillary Clinton 1,4 millioner flere stemmer, og at bare halvparten av alle stemmeberettigete deltok i valget.

Svært få har lagt merke til at vi har det tilnærmet likt i Norge også, og at Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum er den som tjener mest på det.

 

 

De endelige resultatene er ennå ikke klare i USA, men slik ser det ut til nå:

  • Hillary Clinton har 63,0 millioner stemmer.
  • Donald Trump har 61,6 millioner stemmer.

Les mer: Who won the popular vote: Donald Trump or Hillary Clinton?

De harde fakta er altså at Hillary Clinton «vant» valget, og at Donald Trump har under 1/4 av de stemmeberettigete bak seg.

Men det betyr ikke at Hillary Clinton ville vunnet om USA ikke var oppdelt i valgkretser, men kun gjennomførte en nasjonal avstemning som eksempelvis Frankrike.

- Hvis valget var basert på totalt antall stemmer, ville jeg drevet mer valgkamp i New York, Florida og California og vunnnet enda større og enda lettere, skrev Trump på Twitter. - Valgsystemet er egentlig genialt fordi det bringer sammen alle statene, inkludert de minste, i spill, la han til.

Trump er ikke den første som liker valgsystemer han tjener på. Det er årsaken til at «urettferdige» valgsystemer sjeldent forandres. Vinnerne ønsker ikke å forandre noe som brakte dem til makten.

Hva så med det norske valgsystemet? 

Også her i landet teller stemmer ulikt. Ved stortingsvalget i 2013 stod det 79.152 stemmer bak det ene mandatet til Miljøpartiet De Grønne, mens Senterpartiet fikk 10 mandater med 155.357 stemmer. 

Senterpartiet får best uttelling per stemme, mens de største partiene får mange flere inn på Stortinget enn stemmetallet skulle tilsi. Taperne er Rødt, Miljøpartiet De Grønne og minipartiene. Pilene viser om partiene får mer eller mindre enn matematikken skulle tilsi. Både Høyre og Arbeiderpartiet fikk altså tre mandater mer enn det som er matematisk "riktig".

Ved et felles stortingsvalg ville faktisk De Kristne fått en representant på Stortinget, Rødt ville fått to og Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson ville fått med seg fire til inn i nasjonalforsamlingen.

Men Erna Solberg ville uansett blitt statsminister. Både det valgtekniske og det «matematisk riktige» flertallet gikk samme vei i 2013, men det er ingen selvfølge.

- Ved stortingsvalgene i 2001, 2005 og 2009 var det borgerlig flertall blant velgerne, men allikevel fikk de rød-grønne flertall på Stortinget både i 2005 og 2009, heter det på Stortingets hjemmeside.

Donald Trumps valgseier i USA var i stor grad by mot land, og et grasrotopprør fra landsbygda mot elitene i byene.

Det gir godt betalt i det amerikanske valgsystemet, og det samme gjelder Senterpartiet her i landet.

I Norge fordeles 150 plasser på Stortinget mellom fylkene, mens vi har 19 utjevningsmandater (som skal bidra til mer rettferdighet mellom partiene).

Resultatet er enorme forskjeller mellom fylkene.



Ved stortingsvalget i 2009 var det 19.074 stemmer bak hvert mandat fra Oslo, mens det i Finnmark holdt med 7.479 stemmer.

Velgerne får godt betalt i alle de store jordbruksfylkene, mens de store byfylkene «straffes». Årsaken er at antallet representanter fra et fylke ikke bare avgjøres av antallet velger, men også antall kvadratkilometer (!).

Jo lengre avstand det er mellom folk, desto mer skal velgere ha å si, med andre ord.

Her kan du lese mer: Stemmer per stortingsrepresentant

Og verre vil det bli, siden arealet i Oslo står fast, mens innbyggertallet øker.

Og det vil ikke bli justert før i 2020, og selv da vil fylkenes geografiske størrelse avgjøre.

Les mer: Ny fordeling av stortingsmandatene ved valget i 2013

Den siste justeringen ble gjort i 2012, i Jens Stoltenbergs regjeringstid.

Denne tabellen viser hvordan den geografiske størrelsen på et fylke avgjør hvor mange som skal velges til Stortinget derfra. Oslo får ingenting gratis, mens de store jordbruksfyllkene og Finnmark får godt betalt. (Kilde: Regjeringen.no).

Tabellen viser at Finnmarks 74.000 velgere blir justert opp til 161.000, mens Oslo ikke får noe ekstra. Beregningen gjøres ved å legge sammen antallet innbyggere med antall kvadratkilometer ganger 1,8.

En tom kvadratkilometer på Finnmarksvidda skal altså ha mer å si enn en innbygger i Oslo.

Hva mener du? Er det rettferdig at stemmer teller ulikt, eller vil du ha et valg for hele Norge der alle stemmer teller likt?

Sluttpakken er rett og rimelig

Per-Mathias Høgmo overtok etter Egil Drillo Olsen i 2013. På FIFA-rankingen har Norge falt jevnt og trutt de femten siste årene. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).



 

Å betale Per-Mathias Høgmo de 3,4 millioner kronene han har krav på er både rettferdig og riktig. 

Norges Fotballforbund gjorde en dårlig jobb da de ansatte landslagssjefen, og det er typisk for fotballen.

Egentlig bør det være enkelt: Når man ansetter en ny sjef, bør man lage en juridisk vanntett avtale om hvordan forholdet kan avsluttes.

I næringslivet er dette helt vanlig fordi det er en risikovurdering styrer er vant til: 

  • En sjef kan mislykkes selv om karrieren tidligere har pekt rett oppover.
  • Styret kan ønske å bytte leder av andre årsaker.
  • Derfor kjøper man seg en rett til å avslutte forholdet.

Når Per-Mathias Høgmo har en kontrakt ute 2017, så er det rimelig at han får lønn ut kontraktsperioden.

Og det er en fornuftig avgrensning at etterlønnen avsluttes hvis Høgmo i denne perioden får en ny jobb.

 

 

Avtalen er helt etter læreboken, og fotballpresident Terje Svendsen har helt korrekt når han sier følgende: - Vi er arbeidsgiver og har en arbeidsavtale som vi skal forholde oss ryddig til.

Les mer: Per-Mathias Høgmo får betalt ut resten av kontrakten sin

Etter nederlaget mot Tsjekkia var i praksis Norge ute av EM-kvalifiseringen og dermed lå det an til bytte av landslagssjef. I min blogg skrev jeg at jeg håpet at Per-Mathias Høgmo også ville trekke den konklusjonen, og det tjener til hans ære at han nå trekker seg frivillig.

Les bloggen: Over og ut for Per-Mathias Høgmo

Den 13. oktober skrev jeg følgende på bloggen: «Norges Fotballforbunds håndtering av landslagstrener Per-Mathias Høgmo er amatørmessig og nærmer seg seigpining».

Etter min oppfatning burde utfallet være nokså opplagt:

Fra bloggen «Amatørmessig seigpining» datert 13. oktober 2016.

Nå skal Norges Fotballforbund ansette ny landslagssjef. Da bør de ta høyde for hvordan forholdet en gang skal avsluttes. Plan A er selvsagt at et blir sportslig sukess og at treneren sitter perioden ut. Men all erfaring tilsier at NFF må ta høyde for en plan B, nemlig å avtale på forhånd hvordan man har rett til å avslutte forholdet hvis ikke alt går etter planen.

I næringslivet er det normalt å betale mellom 12 og 24 måneders etterlønn, gjerne med fratrekk hvis vedkommende får ny jobb.

Utfallet for Per-Mathias Høgmo er innenfor en slik normal, så derfor bør både landslagssjefen og Norges Fotballforbund få honnør for løsningen de nå har valgt. Selv om den kommer alt for sent.

Hva mener du? Er det rimelig at Per-Mathias Høgmo får lønn ut kontraktsperioden, eller burde han gått uten etterlønn?

Vipps, så blir du blakk!

Betaler du store beløp med Vipps, så er det en meget dyr betalingstjeneste. (Foto: DNB).

Alle vet at bankene tar seg godt betalt for utlån, men bankene tar seg godt betalt for å behandle pengene dine.

Hvis du har null rente på lønnskontoen og sliter med høy rente på boliglånet, så er du blant dem som bidrar til bankenes gullalder.

Det blir som på kasino - banken vinner alltid.

Nye tall viser at de norske bankene hadde netto renteinntekter på 52,4 milliarder kroner i september.

SISTE:  Over 100 banker går sammen i Vipps

De tjener altså nesten to milliarder kroner per dag på forskjellen mellom det de selv betaler, og det de krever fra kundene.

Har du 10.000 kroner på brukskonto, får du 10 kroner i rente i året. Betaler du derimot like mye til en venn, må du ut med 100 kroner til DNB.

Du er altså ikke alene, og det vises godt på bankenes bunnlinje: - Bankenes resultat før skatt var 12,4 milliarder kroner i 3. kvartal. Dette er en økning på 2,7 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå.

Les mer: Godt resultat tross økte utlånstap i bankene

Hos DNB er det et mylder av priser, men et typisk boliglån koster 2,7 % i effektiv rente.

Til sammenligning får du 0,1 prosent rente på brukskontoen i banken, og den renten forsvinner fort hvis du eksempelvis bruker Vipps til å betale regninger på over 5.000 kroner (da tar banken 1 % i gebyr). Og fra nyttår blir det 10 kroner i gebyr på å gå i minibanken.

Det blir som på kasino - banken vinner alltid.

Bankene tjener store penger på hver lille prosent eller gebyr de tar for å behandle pengene våre, og de har sugerør inn i butikkterminaler, minibanker, debit- og kredittkort, og altså Vipps. Mange trodde sikkert at tjenesten er gratis, men det stemmer ikke når beløpet blir over 5.000 kroner.

 

 

Også utbredte kort som Visa og Mastercard har gebyrer når man bruker de til kontantuttak hos minibanken i utlandet. Prisen varierer, og kan bestå av et kontantbeløp, en prosentsats og et valutapåslag. 

Selv om utlånsmarginen har falt, så er det fortsatt milliarder å tjene på vanlig bankdrift.

De fleste er klar over at bankene tjener penger på å låne inn i pengemarkedet, og låne pengene ut igjen til boliglånskunder.

Enorm vekst i utlån gjør at milliardene bankene sitter igjen med bare øker.

- Bankenes rentenetto i 3. kvartal i år var på 18,0 milliarder kroner. Det var 0,8 milliarder kroner høyere enn samme periode i 2015, skriver SSB.

Mange kunder har fokus på lånerentene, men glemmer mylderet av gebyrer. 

De vippser store beløp, henter penger i tilfeldige minibanker, og glemmer at det både er gebyr og rentestraff hvis man tar ut penger fra minibanker i utlandet.

De lave innskuddsrentene forsvinner fort hvis du bruker kortet ofte. Da kommer det store gebyrer. (Kilde DNB Saga-kort)

Kort fortalt underbygger den nye statistikken at det er gode tider for bankene. De holder igjen litt på rentene overfor kundene, gir dårlig rente på innskudd, og innfører et mylder av gebyrer som til sammen gir milliardoverskudd.

Med en tier her, og en prosent der, så blir det enorme beløp til slutt.

Bankenes Sikringsfond har analysert de siste bankregnskapene, og fant at bankene i 2. kvartal til sammen hadde 9,6 milliarder kroner i provisjoner og andre inntekter fra banktjenestene. 

Som vennetjeneste er Vipps gratis og genial, men når du begynner å bruke den på større beløp, er den svindyr.

Vipps, så blir du blakk!

Over og ut for Per-Mathias Høgmo


Dette er trolig det siste vi får se av Per-Mathias Hølmo som norsk landslagstrener.

 

Når man har mislykkes i to kvalifiseringer etter hverandre, bør det være game over for Per-Mathias Høgmo.

Norge kom ikke til EM, og vi kommer ikke til å komme til VM.

Det er den brutale sannheten etter kveldens nederlag mot formsvake Tsjekkia.

Om ikke landslagssjef Per-Mathias Høgmo selv trekker den åpenbare konklusjonen av dette, så vil presset øke til Norges Fotballforbund gjør kort prosess. Og for  en gangs skyld er det vanskelig å hevde at treneren ikke har fått nok sjanser.

Dessverre er det store spørsmålet om det holder å bytte landslagssjef, eller om problemet sitter dypere i Fotballforbundet. Det meste har gått galt etter at NFF-toppene først lovet at kravet til Høgmo var EM-kvalifisering, for siden å "frede" ham til tross for at det ikke gikk.

Mange fotballfolk prøver å gjøre fotball til en akademisk og vanskelig disiplin, men suksesskriteriene er egentlig veldig enkle. De handler om å vinne fotballkamper. Da må du score mer mål enn motstanderne. Og når vi har et landslag som hverken evner å score særlig med mål, og til overmål heller ikke klarer å forsvare seg, så går det galt. 

Og det er heller ingen tvil om at Norge nå presterer vesentlig dårligere enn spillermaterialet vi har tilgjengelig. Det er trenerens ansvar, og det vil være voksent om Per-Mathias Høgmo nå erkjenner at dette fikk han ikke til. 

Dessverre er det grunn til å frykte at handlekraften i Norges Fotballforbund er så dårlig at hvis ikke Høgmo går etter eget initiativ, så vil det bli en vond og langdryg prosess som fører til samme resultat. VM-kvalifiseringen er allerede ødelagt. Det gir landslaget to år før neste viktige periode med kvalifiseringskamper til neste EM. 

De fleste innsidere håper og drømmer om Ståle Solbakken, men det spørs om han ønsker å overta nå. Hvis det ikke er aktuelt, bør NFF seriøst vurdere en utenlandsk trener som kan markere et brudd med sporet vi har vært inne på - og som ikke har kollegial nærhet til toppene i NFF.

Alt tyder på at systemet trenger en oppvåkning og en ny retning.

 

 

Norsk klubbfotball har mange eksempler på utenlandske trenere som har gjort underverker. Stabæk er et ferskt eksempel. Nå har Norge vært på et så dårlig spor så lenge at det virker naturlig å lete utenfor den vanlige kretsen av favoritter. Vi trenger ikke en ny trener av "den norske skolen". 

Det er grunn til å håpe at Per-Mathias Høgmo setter landslaget først og kaster kortene frivillig. 

Hva mener du? Tror du at Norge får en ny landslagssjef før årsskiftet?

Du kan stole på Arbeiderpartiet



 

Velgerne kan stole på at Ap-leder Jonas Gahr Støre følger opp sine valgløfter. En rødgrønn valgseier betyr minst 10 milliarder i økte skatter og avgifter.

Arbeiderpartiet vil bruke omtrent like mye oljepenger som den sittende regjeringen, og viser ingen vilje til å stagge offentlig utgiftsvekst.

Alle som tjener over 600.000 kroner kan regne med mer skatt, avgiftene skal opp, og formueskatten skal økes igjen.

Dette er resepten for å få fart på Norge.

 

 

I det politiske ordskiftet har Arbeiderpartiet vært kritiske til regjeringens bruk av oljepenger, men når vi ser Aps alternative budsjett er det kostnadsøkninger overalt. Totalt foreslår partiet 16 milliarder kroner i nye offentlige kostnader. Det er jevnt over litt mer overalt.

Til gjengjeld foreslår partiet 5,5 milliarder kroner i økt skatt og rundt 5,0 milliarder kroner i økte avgifter.


Det er et ærlig budsjettforslag i den forstand at velgerne får et greit alternativ: Ønsker du å prioritere bruken av dine egne penger selv, så velger du borgerlig. Ønsker du å betale mer skatt og avgifter for å betale for enda mer offentlige kostnader, så velger du rødgrønt.

Den største mangelen på budsjettet er hvor Arbeiderpartiet vil kutte i offentlige kostnader. Riktignok uttaler partiet at det blir nødvendig, men en nøktern observasjon er at både offentlige utgifter og oljepengebruk vil øke fremover - både med Jonas Gahr Støre som statsminister og Erna Solberg.

Arbeiderpartiets pliktskyldige tabell over kutt er symbolsk flikking, og mange er kutt på kort sikt som gir økte kostnader på lengre sikt. Et eksempel er å kutte 60 millioner kroner fra retur av asylsøkere som har fått avslag. Kostnadene vil åpenbart bli mye større over tid ved at de forblir i Norge.

I skattepolitikken bruker partiet to hovedgrep: Formueskatten skal økes igjen, og det blir høyere skatt på alle inntekter over 600.000 kroner. Partiet tar inn privat kjøpekraft for å finansiere offentlig utgiftsvekst.


Men deres egne sympatisører får skattelette. Det gjelder både lavinntektsgruppene, men også fagforeningsmedlemmer. Arbeiderpartiet foreslår å øke fagforeningsfradraget til 4.200 kroner i året. LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer skal altså få skattelette. Totalt er det snakk om 65 millioner kroner i skattelette for denne gruppen - som samtidig er den største bidragsyteren til Arbeiderpartiets valgkamp.



Arbeiderpartiet kommer altså til å gå til valg på økte skatter og avgifter, og de må trolig alliere seg med partier som SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for å komme til makten. 

Det er all grunn til å stole på at Jonas Gahr Støre vil holde løftet om kraftige skatteøkninger hvis han blir statsminister etter valget neste høst.

Hva mener du? Er økt skatt og økte offentlige utgifter riktig resept for Norge i årene som kommer?

 

Riksrevisjonen refser Posten

 


Konsernsjef Tone Wille har bare en måned bak seg i stolen.(Foto: Birger Morken, Posten).
 

Postens lønnsomhet svikter, og staten gjør for lite for å rette opp skuta.

Etter å fjernet rundt 11.000 årsverk er det statseide selskapet Posten Norge AS fremdeles i tunge problemer.

Nå får samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kjeft fra Riksrevisjonen fordi departementet har latt det skure for lenge.

Et ferskt sjefsbytte forteller sin del av historien. Den nylig avgåtte sjefen Dag Mejdel legger ikke fingrene i mellom i årsrapporten for 2015, og han er nøktern i sine forventninger til 2016.

- Det ser relativt mørkt ut på kort sikt. Vi opplever en markant svekkelse i volumene, og styrken i nedgangskonjunkturen er kraftigere enn vi forutså. Ingen hadde sett for seg så lav oljepris som vi har nå, sier Mejdell.

 

 

Mejdell så or seg helt andre resultater. Nå har Tone Wille overtatt fra oktober 2016.



Posten sliter både med den tradisjonelle virksomheten og med nysatsingen. (Kilde: Årsapporten for 2015).

 

I 2010 hadde Posten Norge et overskudd før skatt på 1,5 milliarder kroner. I fjor var resultatet bare en tiendedel, nemlig rundt 151 millioner kroner.

Ikke bare forlater tradisjonelle postkunder papirpost og går over til elektronisk post, men satsingen på logistikk (vareleveranser) har også vært en bom, ifølge en ny rapport fra Riksrevisjonen.

I årsrapporten blir Dag Mejdell spurt om hvor han er om ti år. Garantert ikke her, svarte han, og det viste seg å være korrekt. Bare kort tid etter at rapporten var ferdig overtok Tone Wille som ny konsernsjef.

Postens store problem er at den gamle virksomheten faller, mens man har kastet seg inn i en tøff internasjonal konkurranse om transport. For å gjøre det lønnsomt har man kuttet fra 30.000 til snaut 19.000 årsverk - men det har ikke vært nok til å gi tilfredsstillende lønnsomhet,

Riksrevisjonen mener at Samferdelsesdepartementet (som eier) har vært for passive og ikke fulgt opp godt nok. 

Les kritikken her: Riksrevisjonen kontroll med forvaltningen av statlige selskaper i 2015 

Spørsmålet er hvorfor staten skal drive på med logistikk og vareleveranser i konkurranse med private aktører. 

Posten selger tjenester til staten, blant annet avisdistribusjon. Og nylig kuttet man ut lørdagsdistribusjonen for å spare penger. Gjennomgåelsen fra Riksrevisjonen tyder på at problemene på langt nær er over. Alle de viktige inntektsområdene har langvarige, og vedvarende, fall.



 

Dette er hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport:


Nå har man altså fått en ny sjef, men de grunnleggende problemene består. Posten skal frem, men det skjer mer og mer elektronisk. Og i varetransporten sliter Posten med tøff internasjonal konkurranse og konjunkturnedgang.

Det sentrale spørsmålet stiller derimot ikke Riksrevisjonen: Er det statens oppgave å drive med varetransport?

Hva mener du? Har du tro på at Posten Norge klarer å bli mer lønnsomt, eller bør staten trekke seg ut?

Protestbølge til Det hvite hus


Hillary Clinton tapte mannlige og eldre velgere, mens Donald Trump blir båret inn i Det hvite hus på en protestbølge.
 

 

Donald Trump blir USAs neste president, båret frem på en protestbølge de færreste forutså.

Både politiske analytikere og meningsmålingsinstituttet ble fullstendig tatt på sengen av Donald Trumps valgseier. Årsaken er trolig at proteststemmene bringer ham til Det hvite hus - og blant dem mange velgere som blir oversett av meningsmålerne.

Dermed får vi skrekkscenariet mange har advart mot, og børsene har falt kraftig - trolig mest på grunn av usikkerhet om hva Donald Trump vil gjennomføre.

Ennå er ikke alle stemmene opptalt, men ved ni-tiden onsdag morgen hadde Hillary Clinton 55,7 millioner stemmer, mot Donald Trumps 56,8 millioner stemmer. Fordelingen av valgmannsstemmer var 247 til Trump, og 215 til Clinton.

 

 

Det store spørsmålet er ikke bare hvorfor meningsmålerne bommet så totalt, men også hva resultatene vil bety for de to partiene, for det amerikanske demokratiet, og ikke minst hva Donald Trump vil gjennomføre i praksis som president.

Trump vant de mannlige velgerne, og alle over 45 år. Hillary Clinton hadde flertall blant kvinnelige velgere og velgere under 44 år, ifølge CNNs exit poll.

Reaksjonene på verdens finansmarkeder er negative, men ikke drastiske. Rundt 3-4 prosent fall er kraftig, men langtfra noe krakk. Foreløpig tyder reaksjonene på at finansmarkedene er usikre, men ikke paniske.

Donald Trumps valgseier er trolig tuftet på det samme som bar Bernie Sanders frem - nemlig arbeiderklassens misnøye med styre og stell i Washington. Hillary Clinton ble slått fordi mange velgere ser henne som representant for de bestående institusjonene.

Politisk står Donald Trump for en økonomisk proteksjonisme og nei til fri handel-avtaler.

Markedene er negative fordi han betyr usikkerhet. Trump har liten politisk erfaring og sa mye rart i valgkampen. Det store spørsmålet nå blir hva som var valgkamp, og han han faktisk ønsker å gjennomføre - som løftet om å bygge en mur mot Mexico, og forlange at meksikanerne skal betaler for muren selv.

Erfaring viser at presidentvalg sjeldent blir så radikale som valgkampen tyder på. Når Donald Trump nå har vunnet, har han alt å vinne på å moderne sine utsagn og få et godt forhold til Representantenes Hus og Senatet. 

Det mest overraskende er likevel hvor uforberedt valgeksperter og meningsmålere var på resultatet. Derfor våkner verden til et sjokk og Donald Trump som USAs neste president.

Hva mener du? Blir Donald Trump en god president, eller blir han en katastrofe?

Lett å mobbe Tesla-eierne


Tesla har fått vinger, men Tesla-eierne er ingen engler, ifølge kritikerne. (Foto: Tesla).
 

 

Det er populært å mobbe Tesla-eierne. Men er det mer miljøvennlig å kjøre i en kald og ubekvem elbil?

Dagens Næringsliv er sist ute i den populære øvelsen som beskriver kjøperne av Tesla som skattemessige snyltere.

I to oppslag skriver avisen at Tesla-eierne stort sett er en høyinntektsgruppe, og at de samlet har spart over to milliarder kroner i moms på å kjøpe bilen.

Etter min oppfatning bygger analysen på forutsetninger som ikke holder, nemlig at kjøperne ville valgt samme bil uten subsidiene.

I mitt hode er subsidiene ikke sterkere enn at de aller, aller fleste fortsatt kjøper biler som går på fossilt brennstoff, og som slipper ut CO2.

Når det gjelder momsfritaket, så taper ikke staten mer penger enn det Tesla-kjøperne ville gjort alternativt.

Grovt sett koster en Tesla kjøperen rundt 750.000 kroner med ekstrautstyr, og da slipper kjøperen å betale avgifter på 400-500.000 kroner. "Tapet" for staten forutsetter at Tesla-kjøperne er villige til å gi 1,2 - 1,3 millioner kroner for samme bil, og det er åpenbart feil.

Sannsynligvis ville de kjøpt en bensinbil i samme prisklasse, eller valgt en billigere elbil. I det første tilfellet ville de bidratt til mer CO2-utslipp, i det andre tilfellet er statens avgiftstap  null.

 

 

Uansett ville de færreste kjøpt en bil til 1,3 millioner kroner, så det er meningsløst å hevde at staten har gått glipp av 2,3 milliarder kroner i merverdiavgift.

Vegdirektoratet har, ifølge Dagens Næringsliv, regnet ut at staten taper 370 millioner kroner i året på tapte bompenger fordi elbilene kjører gratis. Også i det regnestykket er det en tvilsom forutsetning, nemlig at elbileierne alternativt ville kjørt like mye med bensin- eller dieselbiler.

Jeg har ikke Tesla, men det blir vel mye misunnelse i disse regnestykkene. Målet med elbilpolitikken kan ikke være å få folk til å kjøpe "blikkbokser" og en bil nummer to i husholdningen.

Det langsiktige målet må være å bidra til at elbiler blir så komfortable og langtrekkende at de egner seg som familiens eneste bil. Der har Tesla gått foran, men ennå er det langt igjen til Tesla blir konkurransedyktig overfor tilsvarende bensinbiler i pris og komfort.

Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslipp fra biltrafikken radikalt, og det betyr at så mange som mulig må velge elbil foran bensin- eller dieselbil - i tillegg til kjøre kollektivtransport.

Kritikerne som er misunnelige over alle elbilfordelene overser et viktig poeng - nemlig at alle fordelene ikke er nok til å friste mer enn en liten andel av bilkjøperne vil å velge elbil.

De siste månedstallene viser at bare 1/6 av bilkjøperne velger utslippsfrie biler. Rundt 85 prosent velger bensin- eller dieselbiler.

Og da kan man ikke være så misunnelige heller.

Hva mener du? Irriterer du deg over Tesla-eierne, eller ville du aldri kjøpt elbil uansett?

Flyktninger og norsk fattigdom

Integreringsminister Sylvi Listhaug har jobben med å integrere flyktninger og innvandrere. Nye tall viser at vi får flere fattige fordi vi slipper flere fattige inn i Norge. (Foto: Justisdepartementet).


De fleste har fått det bedre de siste årene, selv om ulikhetene har økt.

Norsk politikk er besatt av ulikhet, men har en tendens til å glemme det viktigste: Hva gjør vi med de aller fattigste? 

Kort sagt får vi flere fattige fordi vi slipper flere fattige inn i Norge.

Problemet er ikke at noen har mer enn andre, men at noen faller utenfor og lever i fattigdom.

Nye tall dokumenter at lavinntekt og fattigdom i stor grad handler om innvandring.

Kort sagt får vi flere fattige fordi vi slipper flere fattige inn i Norge.

Vi må huske at «fattigdom» i Norge er et relativt begrep, og at «de fattige» har en levestandard som er langt bedre enn fattige i andre land, også i EU.

 

Men det er likefullt et problem at mer enn hver tiende person har vedvarende lav inntekt - «for eksempel enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere», skriver Statistisk sentralbyrå.

Les mer: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016

I Norge er grensen for lavinntekt drøyt 170.000 kroner for enslige.

Dette er grensene for å bli regnet som lavinntekt.


Statistikken viser at andelen med årlig lavinntekt har vært noenlunde stabil siden 1986, hvis man ser bort fra studentene (som drar opp andelen med lavinntekt). Det var en viss nedgang på slutten av 90-tallet, men så har det vært en nesten sammenhengende vekst i andel med lavinntekt siden årtusenskiftet.

Men da snakker vi om andelen som har relativ lavinntekt i forhold til alle andre, og økningen i andelen skyldes at folk flest har fått bedre inntekt. Det har også lavinntektsgruppen, som har fått stadig bedre inntekt siden 2005.

Det er altså mulig å finne argumenter både for venstresiden og høyresiden i denne statistikken.

Også lavinntektsgruppen har fått bedre råd, hvis vi sammenligner med 2005. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvis vi går nærmere inn på tallene, så viser det seg at den største gruppen med vedvarende lavinntekt er innvandrere og flyktninger. 

Av 540.000 mennesker i husholdninger med lavinntekt, var 260.000 med innvandrerbakgrunn - svært mange fra Afrika, og svært mange med flyktningebakgrunn.

- Personer i innvandrerhusholdninger hadde dermed en lavinntektsrisiko som var mer enn tre ganger større enn befolkningen generelt, konkluderer Statistisk sentralbyrå.

Tallene dokumenterer at fattigdom og lavinntekt handler mer om innvandring og integrering, enn om regjeringens skattepolitikk.

Denne tabellen viser at en stor del av befolkningen med lavinntekt har innvandrer- eller flyktningbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Vi får flere fattige fordi vi slipper flere fattige inn i Norge.

Og de forblir fattige fordi vi ikke lykkes i å integrere alle flyktninger og innvandrere i norsk arbeidsliv.

Hva mener du? Er det mulig å fjerne fattigdom, eller vil det alltid være noen som tjener under 60 prosent av gjennomsnittet i Norge?

Tvilsom praksis får fortsette



Nettavisen har satt søkelys på fastlegeordningen, men helseminister Bent Høie vil ikke gjøre noe med kjøp og salg av pasientlister.

Det er verdt å minne om at fastlegene er private næringsdrivende, men at mesteparten av pengene kommer fra offentlige budsjetter.

For å sitere samfunnsøkonom Steinar Juel: - Det er heller ikke det offentliges oppgave å sikre at selvstendig næringsdrivende får noe igjen for virksomheten sin når de slutter. Det er den enkelte næringsdrivendes ansvar.

Kjernen i ordningen er at hver lege kan ha inntil 2.500 pasienter, og få 442 kroner per pasient i offentlig tilskudd fra kommunen.

Ganske mange bidrar på den måten til legens lønn uten at de har besøkt fastlegen sin.

 

 

De færreste private næringsdrivende har 1,1 millioner kroner i «bunn» før de begynner på jobben.

Les saken: Fastleger: Tjener én million - før de begynner å jobbe

Om det er for mye eller for lite har ikke vært Nettavisens hovedpoeng. Beløpet regulereres år for år etter forhandlinger mellom legeforeningen og offentlige myndigheter, og fastlegene påtar seg også et ansvar for pasientene på listen.

Vi har vært opptatt av at pasientlistene selges eller leies ut fra en lege til en annen. Siden alle pengene kommer fra det offentlige, har vårt poeng vært at pasientlistene bør gå tilbake til kommunen når en lege gir seg - og ikke selges for millionbeløp.

Les saken: Legepraksis solgt for 1,6 millioner

Forskning viser at nettopp pasientlisten er den viktigste verdien når en legepraksis selges. Det er lett å forstå. Alle som har vært innom en vanlig allmennpraktiker vet at kontorutstyr og medisinsk utstyr bare utgjør noen få hundre tusen kroner.

Det er den innarbeidete kundekretsen - eller pasientlisten - som er årsaken til at noen må betale millionbeløp for en legepraksis. 

Helseminister Bent Høie avfeier kritikken med at det er frivillig å kjøpe en legepraksis, og at legene fritt kan etablere seg utenfor storbyene. Det er riktig, men også feil. Skal en ny lege inn i en storby er det tilnærmet umulig å komme igang uten å kjøpe en pasientliste: - Tvangskjøp gir kunstig høye priser, mener Steinar Juel, og det har han rett i.

Saken blir ikke bedre av at det også er tilfeller hvor leger «leier ut» pasientlisten til vikarleger, og krever en andel av milliontilskuddet som betaling.

Legene er selvsagt glade for at de kan bli millonærer på å selge videre avtalen de har med det offentlige om en fast millionstrøm, men det er ingen grunn til at denne tvilsomme praksisen skal fortsette.

Den opplagte løsningen er at pasientlistene går tilbake til kommunen når en lege gir seg, slik at den neste legen kan starte uten en milliongjeld.

Hva mener du om systemet der legepraksiser - altså i praksis pasientlister - selges videre?

Kontantstøtten kan begraves nå

KrF-ledelsen vil heve kontantstøtten til 9.000 kroner i måneden. Et bedre forslag er å avvikle hele ordningen. (Foto: KrF).

Begrav kontantstøtten en gang for alle når vi har full barnehagedekning.

Kristelig Folkeparti vil betale foreldre 9.000 kroner i måneden for å gå hjemme med barnet, i stedet for å gå i barnehage.

Heldigvis er partiet nokså alene om den politikken.

Kontantstøtten hadde sin misjon da den ble innført fordi det var en urimelig forskjell på de som fikk barnehageplasser, og de som måtte skaffe privat barnepass. Det skulle bare mangle om ikke foreldre som hadde fast arbeid og betalte sin skatt skulle ha samme rettigheter som andre som var heldigere og fikk barnehageplass.

Men den begrunnelsen er borte når vi får full barnehagedekning. 

 

 

Men i dag er kontantstøtten et negativt tiltak som ødelegger for barn integrering. Kontantstøtten er en premiering for å holde mødre hjemme, og på kjøpet holder man særlig innvandrerbarn unna barnehagen.

I sitt nye budsjettforslag foreslår KrF å heve kontantstøtten til 9.000 kroner i måneden fra 1. august 2017. I tillegg vil partiet utvide kontantstøtten med en måned.



Smart nok foreslår partiet bare fem måneders effekt i 2017. Men året etter vil utvidelsen gjelde hele året, og da vil forslaget nærme seg en milliard kroner i årlige merkostnader.

Kontantstøtten ble innført som et kompromiss mellom konservative, kristne familieverdier (som vil ha foreldre - ofte mor - hjemme, i stedet for barnehage) - og høyresidens liberalister som ville tilby et valg mellom en dyr offentlig tjeneste og private tilbud.

Kompromisset kunne gjennomføres fordi det ikke var full barnehagedekning, og fordi kontantstøtten var økonomisk rettferdig.

Med full barnehagedekning er det ingen grunn til å gi foreldre penger for å være hjemme. Spesielt ikke når det er påvist hvor systematisk ordningen brukes av lavinntektsfamilier som ofte har innvandrerbakgrunn. Nettopp barna i disse familiene vil ha mest nytte av å gå i barnehagen.

Derimot er det viktig å gjøre noe med barnefattigdommen, og der står Kristelig Folkeparti og Venstre sammen om på heve barnetrygden. Venstre vil heve den med 6.000 kroner i året for familier med dårlig økonomi, mens KrF vil øke barnetrygden for alle (noe som koster 600 millioner kroner i året).

Trolig blir ingen av de to forslagene vedtatt, men det må ikke bli en sovepute i budsjettbehandlingen.

Å løfte de fattigste barna ut av fattigdommen er et viktig tiltak.

Gratis barnehage og SFO for alle barn i lavinntektsfamilier er et bedre øremerket tiltak enn økt kontantstøtte og mer barnetrygd til alle.

Mitt forslag er å fjerne kontantstøtten og øremerke pengene til familiene som har dårligst råd, i stedet for å betale folk for å være utenfor arbeidsmarkedet.

Hva mener du? Støtter du mer kontantstøtte og økt barnetrygd eller vil du ha andre tiltak?