hits

november 2015

Korstog mot asylmottak


Avisen Dagen slo opp UDIs krav om å fjerne kors og Jesus-bilder fra livssynsnøytrale asylmottak. (Faksimile: Dagen)

 

Spar asylsøkere for Jesus-bilder og kristne kors de ikke har bedt om. Det burde være en selvfølge.

Dropp alkohol på julebordet og fjern kristne symboler fra asylmottak, er to nye innspill i integrasjonsdebatten.

Hva med å kreve - og gi -liberalitet og respekt for andres rett til å utøve sin tro eller mangel på religiøs tro?

Det har vakt et ramaskrik at UDI krever at Det Norske Misjonsselskapet fjerner alle kors og Jesus-bilder før Tømmerneset leirsted kan ta imot 45 asylsøkere.

Les saken: Korset må bort før asylantene kommer, krever UDI

Saken er slått opp av den kristne avisen Dagen, og artikkelen er delt mer enn 10.000 ganger. De krasseste mener at det er et knefall for islam, og at muslimene nå er i ferd med å overta Norge.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener at asylsøkerne ikke tar skade av å se kors på kristne leirsteder.



Etter min oppfatning er det krisemaksimering, og det burde være en selvfølge at asylsøkere - og alle andre brukere av offentlige tjenester - skal være spart for påtrengende religiøs forkynning.

- UDI er ikke opptatt av at de som tilbyr overnattingsplasser har en verdimessig forankring. Derimot er vi opptatt av at selve overnattingstilbudet er religions- og verdimessig nøytralt, sier presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem, til Dagbladet.

Etter de religiøst motiverte terror-aksjonene i Paris brukte millioner av mennesker verden over symbolet «Pray for Paris» for å vise medfølelse.

En av tegnere i Charlie Hebdo satte ord på det mange av innbyggerne i byel følte: «Vi trenger ikke mer religion!»

8

A photo posted by Joann Sfar (@joannsfar) on

 

Å gjøre skepsis til innvandring til et korstog for kristendom, er neppe i takt med folk flests holdning til religion. 

Bloggeren Linn Winsnes Rosenborg tar saken ned på jorden:

«At den kristne tro, som Norge ble påtvunget i sin tid, utryddes ved at religiøse symboler fjernes i asylmottak? For noe tøv! Hvor sterk er egentlig den kristne kultur og våre norske tradisjoner hvis de dør ut om vi ikke har kors hengende på veggene?»

Les bloggen til Linn Winsnes Rosenborg: Kulturhysteri og kors til massene

Det er neppe noe folkekrav at religiøse og ikke-religiøse asylsøkere skal påtvinges kristne kors og Jesus-bilder. 

Stadig færre går i kirken og vi har avviklet statskirken. I et moderne sekulært samfunn er religion er en privatsak. Stadig flere av oss mener at det ikke bør ikke være statens jobb å bidra til religiøs utøvelse - enten det er økonomisk støtte til livssynssamfunn, religion i skolen eller bidrag til bønnerom.

At staten bør være nøytral i religionsspørsmål, er et prinsippielt standpunkt - enten det gjelder kristne eller muslimer. 

Det betyr ikke at nye innvandrere til Norge skal skjermes for at vi har en tung kristen kulturarv, og det betyr heller ikke at islam er fredet for kritikk. Men vi må klare å diskutere asylpolitikk og innvandring uten å gjøre det til religionsdebatt.

Hege Storhaugs nye bok heter «Islam - den 11. landeplage».

Tittelen henspiller direkte på Arnulf Øverlands foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage» fra 1933, som var et knallhardt oppgjør med kirkens makt over ikke-troende: - Jeg vet bare, at rett som det er, begynner prestene å skrike og bære seg, fordi en eller annen har krenket dem - eller spottet Gud, det er nesten det samme, heter det i foredraget.

Du kan lese teksten her: Kristendommen - den tiende landeplage

Øverland var i hele sitt liv motstander av totalitære ideologier som fascisme, nazisme og kommunisme.  Han ble fengslet i 1941 og satt i Sachsenhausen til krigens slutt.  Øverland var prinsippiell i sin kamp for liberalisme og personlig frihet til å tro hva man vil.

Egentlig bør det være så enkelt som at skolen og offentlige institusjoner er strengt livssynsnøytrale. Bønnerom finansiert med offentlige midler, er i strid med et slikt prinsipp. Og den norske skolen bør ikke åpne for unntak fra obligatoriske fag som gymnastikk. 

Mange norske bedrifter skal nå gjennomføre julebord. For mange hører både svinekjøtt og alkohol til, mens professor Lars Gule mener at man bør ofre alkohol av hensyn til integrering.

Les saken: Islamekspert: - Dropp alkoholen på julebordet

Gule kan ha rett i at alkoholkonsumet med hell kan dempes, men det blir feil å ofre egne vaner og preferanser fordi andre misliker dem.

At felles fester også skal være positive for folk som ikke drikker alkohol, bør være en selvfølge. 

På samme måte som vi er liberale overfor andre, må vi kreve liberalitet også overfor våre egne skikker.

SISTE: Nå har UDI snudd, og skriver i en pressemelding: «Vi ser at punktet om religionsnøytralitet i noen tilfeller har blitt dratt for langt. Vi vil ikke kreve at de som driver overnattingstilbud for oss fjerner religiøse symboler».

Så mye for prinsippet om religionsnøytralitet.

Hva mener du? Er vi for liberale for andres tro og skikker, eller skulle det bare mangle at vi tar hensyn?

Er NRK venstrevridd?


Kilde: Opplysningskontoret/Twitter.

 

Kringkastingsrådets krav om høyreorientert humor i NRK har fått gjennomgå på sosiale medier.

Det er noe uprinsippielt med et råd som skal hviske redaktøren i øret. Både i norsk lov og i presseetikken er det et viktig prinsipp at redaktøren er ansvarlig og uavhengig, men i NRK er det altså annerledes.

Bakgrunnen for gårsdagens debatt er alvorlig nok. Mange på høyresiden mener at NRK er venstrevridd, både i sin nyhets- og aktualitetsjournalistikk, og altså også i satireprogrammer.

Det fikk kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til å innvende at «et program som Nytt på nytt har flere gjester fra den blå siden enn den røde».

I seg selv en interessant opplysning. Er det slik at NRK fører statistikk over venstreorienterte og høyreorienterte gjester i humorprogrammene sine? (Jeg har til nå trodd at gjestene først og fremst ble invitert for å være morsomme).

Men la oss akseptere premisset. La oss si at vitsemakerne og programlederne er morsomme, men venstrevridde. Hva gjør vi da?

Kringkastingsrådet vet svaret: «NRK er en av de få aktørene i Norge som har kompetanse og ressurser nok til å bygge opp et satiremiljø med ståsted på høyresiden, i tillegg til den nåværende satire med ståsted på venstresiden. Ved å prøve å bygge opp noe slikt, kan NRK gi et viktig bidrag til større mangfold i humor-Norge».

Uttalelsen er en lissepasning til folk på sosiale medier som umiddelbart kunne fastslå at Kringkastingsrådet selv åpenbart er et et slikt satiremiljø på høyresiden.

I neste omgang må man lure på hvordan Kringkastingsrådet mener oppbyggingen av et slikt høyreorientert satiremiljø skal gjøres, og ikke minst hvordan man etterpå skal følge opp at det er nok vitser fra høyresiden.

Heldigvis ble forslaget skutt ned også av kommentatorer fra høyresiden, som så det absurde i et politisk pålegg mot en statsfinansiert kringkaster om å begynne å lage humor med politisk slagside. 

- Selv frykter jeg at rådets anmodning vil føre til en uheldig polarisering av det statsfinansierte norske satiremiljøet, med fare for radikalisering i begge ender, skriver Kjetil Rolness på Facebook.

Les mer her: Slik latterliggjøres Kringkastingsrådet på sosiale medier

Det dumme med rådets anmodning er at kritikken mot et venstrevridd NRK blir lett å avfeie og latterliggjøre. Noe av den er uansett urimelig. Det ligger i journalistikkens - og humorens - natur at den sparker oppover, og det kan fort oppfattes som venstrevridd.

Men mange seere mener at Arbeiderpartiet får særbehandling, at typiske høyreside-diskusjoner blir holdt nede, og at humoristene i NRK konsekvent er fra venstresiden. For en allmennkringkaster er slik kritikk viktig å høre på og diskutere.

Det slipper de nå, etter at Kringkastingsrådet sa sitt. Det neste blir vel krav om balanse mellom by og land i humoren, eller mellom kvinner og menn. Og hva med å dyrke frem et samisk satiremiljø?

PS: Som en ekstrabonus kan jeg tilegne Kringkastingsrådet følgende politisk balanserte vits:

Kringkastingsrådet: - Ingen tar oss alvorlig.

Alle andre: - Nei nå tuller dere.

Hva mener du? Har Kringkastingsrådet rett i at NRKs humorprogrammer er venstrevridde, og er det i så fall et godt forslag å dyrke frem høyrevridd humor?

Stakkars Statkraft


Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen kan se langt etter de ti milliardene han ble lovet av eierne i fjor. (Foto: Erik Thallaug, Statkraft).

 

Staten oppfører seg av og til som skrekkvisjonen av en eier, som ikke har noen problemer med å forsyne seg av kassen.

Stakkars Statkraft og de andre statsselskapene.

Når regjeringen eller Stortinget trenger penger i en fart, ligger kassabeholdningen deres tynt an.

Nesten to milliarder kroner forsynte regjeringen og støttepartiene seg av fra NSB, Posten, Argentum, Flytoget, Mesta og Statkraft for å få plass den såkalte helhetlige budsjettavtalen for 2016.

Staten blir ikke noe rikere av å ta utbytte, men selskapenes fremtidsplaner blir forandret med et pennestrøk.

Ta Statkraft som eksempel: Selskapet ble i fjor lovet fem milliarder kroner i ny egenkapital og ytterligere fem milliarder kroner i tilbakeholdt utbytte slik at Statkraft kunne ha 10 milliarder kroner til ekspansjon i Norge og utlandet.

Ett år senere trenger Stortinget penger, og dermed var ekspansjon og langsiktighet glemt.

Les mer: Varsel om endring av utbyttepolitikk

Til orientering er Statkraft en gullgruve. I 2014 omsatte seslskapet for 52,3 milliarder kroner, og satt igjen med et driftsresultat på 13,6 milliarder kroner.

Sjekk tallene her: Nøkkeltall Statkraft

Det paradoksale er at staten stadig legger seg opp i driften til deleide selskaper, der det også er private aksjonærer.

Til overmål har staten utarbeidet 10 prinsipper for godt eierskap, der punkt fem sier følgende: «Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon».

Disse prinsippene har vært uforandret siden 2002.

Men som det heter i politikken: «Man har et prinsipp til man tar et annet».

Statkrafts situasjon er neppe forandret i løpet av budsjettinnspurten på Stortinget, selv om regjeringen og støttepartiene hardnakket argumenterer for det. I virkeligheten er det ikke Statkrafts situasjon, men eiernes behov for kjappe penger, som nå bestemmer utbyttepolitikken.

Hva mener du? Er staten en god eier av selskaper som Statkraft?

Millioner på folkevandring


Rundt 200 millioner mennesker er i bevegelse mellom land. Dette er ikke en akutt situasjon, det er fremtiden vi går inn i. (Foto: Freedom House).

Norge må innstille seg på en fremtid der rike land aktivt hindrer millioner av mennesker i å innvandre.

Hundrevis av millioner av mennesker flytter mellom land. Noen av dem er på flukt fra noe, andre er på jakt etter en bedre økonomisk fremtid.

Land etter land i Europa stenger sine grenser fordi yttergrensene i Schengen-samarbeidet har brutt sammen. Og virker ikke de ytre grensene, har det i løpet av få måneder vist seg umulig å ha åpne grenser innenfor.

Det er dette som er en den brutale virkeligheten som i disse dager går opp for regjeringene i Sverige, Norge, og (trolig) Danmark.

Sverige innførte ID-kontroll på alle grenser i går, Norge gjør det i morgen, og det er bare et tidsspørsmål før Danmark følger etter.

Årsaken er enkelt: Det er mange flere migranter enn landene ønsker å ta imot.

Se på kartet under, fra Migration Policy Institute.


De organge ringene viser hvilke land folk flytter til, mens de blå ringene viser hvor de flytter fra. (Kilde: Migration Policy Institute).

Det beregner det totale antallet innvandrere og utvandrere til en rekke land i verden.

Mexico er et et godt eksempel. Over 13 millioner mennesker har migrert fra Mexico, de aller fleste til USA.

Eller ta Mali, der det nettopp var en terroraksjon i den blodige krigen mellom kristne og muslimer: Allerede for to år siden hadde nær en million mennesker flyttet fra landet.

Nettostrømmene går ut fra Asia, Afrika og Sør-Amerika - og folk flytter til USA, Europa og Australia.

De ferskeske tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge nå har over 800.000 innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

På et nivå er vi alle migranter, nasjonsstater og stengte grenser er ingen naturlov.

Dessuten skal vi huske at arbeidsinnvandring som regel er en vinn/vinn-situasjon, og at problemer med integrasjon ikke på overskygge det faktum at svært mange innvandrere til Norge er en berikelse for landet som klarer seg bra.

Nøkkelen i alle økonomiske regnestykker er sysselsetting: De som får jobb og tjener til eget livsopphold klarer seg bra.

Les også: Lett å være rebell i hemmelighet

I den panikken som nå har inntatt politikerne, er det viktig å legge følgende til grunn::

  • Ønsket om å flytte til Norge og Sverige vil ikke gå over, det står millioner klare.
  • Vi har ikke en akutt situasjon akkurat nå - dette er en varig situasjon vi må leve med.

Kristelig Folkeparti argumenterer for økt bistand for å dempe årsakene til migrasjon. Det kan være en ønskedrøm. Migrasjonsforskning viser at det ikke er de fattigste som migrerer, men de som får litt økonomiske ressurser. Økt levestandard kan, paradoksalt nok, føre til mer utvandring.

Seniorforsker Eyolf Jul-Larsen ved Christian Michelsens Institute ble nylig intervjuet på NRK Radio, som ekspert på migrasjon. Han fortalte at folkeflytting mellom land er utbredt i mange afrikanske regioner, men at problemet nå er at mange land som før tok imot migranter og gjestearbeidere, nå har økonomiske problemer selv. 

På spørsmål om hva man kunne gjøre for å forhindre migrasjon, ble han svar skyldig. 

Les mer: Migrasjonsforsker: - Bistand kan skape flere flyktninger

I feltarbeid Eyolf Jul-Larsen gjorde i Benin, Nigeria og Kongo fikk han til svar at «det var bistandsprosjekter, ved at de fikk tilgang på utstyr og sånt, som muliggjorde det å sette i gang migrasjon».

Egentlig er det ganske logisk: For å kunne flytte seg mange hundre kilometer, må man ha ressurser.

Jul-Larsen la til: - I Vest-Afrika har du folk som nærmest har arbeidsmigrasjon i blodet. Det er den viktigste strategien de har for å redusere og unngå nød.

Konklusjonen er trolig at ønsket om å migrere fra fattige til rike land bare kommer til å øke fremover.

De landene som har ressurser, kommer til å stenge grensene sine så godt de kan.

 

Hva mener du? Er det mulig for USA, Europa og Australia å stenge sine grenser - eller må vi innstille oss på en ny periode med historiske folkevandringer?

Lett å være rebell i hemmelighet

 

I dag skal jeg hylle fem mennesker som bidrar til at vi har ytringsfrihet og reell debatt her i landet.

Nettavisen har akkurat lansert et nytt kommentarsystem der det går hardt for seg.

Slik skal det være. Midt i en historisk flyktningestrøm er det viktig at norsk debatt er åpen både for tilhengere og motstandere av innvandring.

Derfor vil jeg i dag hylle frem mennesker jeg mener bidrar til at vi etterhvert har fått en fordomsfri diskusjon:

Emmy-vinner Deeyah Khan (tidligere kjent som artisten Deepika) vokste opp på Lamberseter, men måtte flykte fra Norge etter å ha blitt truet på livet. Med filmen «Banaz - a love story» setter hun søkelys på æresdrap, og hun jobber nå med en film som viser hvorfor enkelte barn av innvandrerforeldre blir ekstremister. 

Les vårt store intervju: - Deeyah Khan: - IS må ikke få ta barna våre

I forrige uke fikk hun Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt modige arbeid for kvinners rettigheter og ytringsfrihet.

En annen som har brukt sin bakgrunn til å gi oss ny innsikt er filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Etter en lang prosess vant han i forrige uke over PST og støtte fra Høyesterett til å holde sine kilder hemmelig. Slik fastlo retten at kildevernet er vesentlig i et fritt demokrati.

Imtiaz Rolfsen arbeider med en dokumentarfilm om hvordan mennesker blir fremmedkrigere. Tidligere har han laget filmer om kriminalitet og ukultur blant særlig norsk-pakistanere i Norge.

Felles for Deeyah Khan og Ulrik Imtiaz Rolfsen er at de har gjort oss klokere og mer informerte fordi de har turt å bygge på egne erfaringer - selv om det har gjort dem tidvis upopulære blant andre innvandrere og barn av innvandrere.


Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Abdelmaguid - eller Ytreeide, om du vil. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).

 

Karpe Diem er også i dette området, men de slår andre veien - som i det krasse angrepet på anonyme rasister som herjer på Facebook og kommentarfeltene på nettet. 

«Det er så lett å være rebell i kjellerleiligheten din», synger de, og henter linjer fra kommentarfeltene.

«Apekatter i min blokk og Abu Bakr i min cockpit? (Er det dette skattepenga mine går til?»

Les teksten her: Lett å være rebell i kjellerleiligheten din

«Dere er alle av samme ulla (Alle skal bli knulla). Mulla, mulla, mulla, mulla, mulla».

Med sin siste plate er Karpe Diem krassere og mer politiske enn før, og de bruker plattformen sin til å fremme sine synspunkter. 

På motsatt side i den saken står Hege Storhaug, kjent for Nettavisens lesere gjennom sine gjesteblogger her i avisen - og ikke minst fra Det store intervjuet, som til nå er delt nesten 11.000 ganger på Facebook.

Les intervjuet: - Det er helt psycho, og jeg blir så fortvilet

Storhaug er brennende engasjert for kvinners stilling i muslimske miljøer, og er en skarp motstander av asylinnvandring. 

Hun ga nylig ut boken «Islam, den 11.landeplage».

Akkurat nå leder hun VGs avstemning om å bli Årets navn klart med nær 31.000 stemmer - mer en dobbelt så mange som ishockeyspilleren Mats Zuccarello Aasen.

Du kan stemme her: Årets navn

Storhaug er ikke nominert av VG, men av en leser. Og hennes kandidatur har fått enorm motbør blant folk på Twitter.

- Den som ikke har stemt på Hege Storhaug som årets navn etter VGs varme anbefaling, er for terroristene, tvitrer Dagbladets Marie Simonsen med ramsalt ironi.

Les mer: Hege Storhaug leder Årets navn-avstemning - skaper Twitter-storm

Felles for alle disse fem er at de ytrer seg om en av de viktigste samfunnsendringene vi er inne i - innvandring og integrasjon.

De er modige, tar stilling, bruker av sine erfaringer og tør å stå offentlig for sine meninger.

 

Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten, men vanskeligere å stå åpent frem med sine ytringer.

At vi har folk som Deeyah Khan, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, Chiraq Rashmikant Patel og Hege Storhaug, gjør at det går an å føle litt optimisme for at verden går fremover - tross alt.

Hvem av disse liker du best, og hvorfor?

Hvorfor godtar vi juks i fotballen?


Etter cupfinalen fikk Rosenborg hard kritikk for dårlig sportsånd. (Faksimile: Nettavisen).

Kanskje er ikke Rosenborg verre enn alle andre, men hvorfor aksepterer vi dårlig sportsånd og juks i fotballen?

Lillestrøm-leder Bjørnar Solli er knallhard i sin dom mot RBK etter cupfinalen: «For en sutregjeng dette Rosenborg-laget er. Klager på soleklare frispark. Er noe hele tiden. Dytter og holder på. Flaut å se på», skrev han på Twitter.

Les mer: LSK-leder om RBK: - For en sutregjeng. Flaut å se på.

Utspillet har engasjert Nettavisen-leserne voldsomt. I en nettavstemning har over 11.000 stemt, og over halvparten av dem mener at LSK-lederen har rett i sin kritikk.

 

 

Om RBK er verre enn de andre, kommer nok også an på øynene som ser. Men det er hevet over tvil at fotballen er full av juksepaver:

  • Selv i klare situasjoner vifter de med hendene og vil ha innkast eller cornere. Det er forsøk på juks.
  • Når det passer å få en taktisk pause, blir spillerne liggende og blir mirakuløst friske rett etterpå.
  • Og leder et lag mot slutten av kampen, er det normalt å gå til cornerflagget for å trenere spillet.

Er det noen som mener at dette er god sportsånd og fair play?

Og er det noen som mener at dette er gode holdninger å påvirke unge spillere med?

Regelheftet til Norges Fotballforbund er svært detaljert når det kommer til hvor stort målet skal være eller de tekniske kravene til selve fotballen, naturlig vis.

Dessuten er det strengt forbudt å markere synspunkter: «Laget til den spiller som har utstyr med politisk, religiøst eller personllig slagord, budskap eller bilder vil bli ilagt sanksjon av kampens myndighet eller FIFA».

Les mer her: Spillereglene

Men på 101 sider finner jeg ikke et ord om brudd på fair play.

Til sammenligning har eksempelvis golfreglene dette helt først: 

«Til forskjell fra mange andre idretter, spilles golf for det meste uten over oppsyn av en dommer. Spillet avhenger av den enkeltes redelighet til å vise hensyn til andre spillere og å overholde reglene. Alle spillere bør oppføre seg på en disiplinert måte, alltid vise høflighet og en god sportsånd, uten hensyn til hvor konkurranseinnstilt de måtte være. Det er ånden i golfspillet.»

Les mer: Golfreglene

Vi har altså en idrett hvor det er akseptert å jukse, og en annen idrett hvor utøverne har ansvar for å dømme seg selv, og hvor god sportsånd spesifikt blir fremhevet.

En idrett tar fair play alvorlig og fremhever verdier som ærlighet og god sportsånd - den andre lar det åpnebart skure og gå.

Men både fotball og golf har hatt spillere som heller vil tape på ærlig vis, enn å vinne på juks.

Problemet er at fotballen har fått utvikle seg til et spill hvor systematisk juks får lønne seg. Det er ikke så farlig å holde folk i trøya, hvis ingen oppdager det. Og det er helt all right å lure dommeren til å dømme innkast feil vei eller corner man ikke har rett på.

Hva kan gjøres?

Etter at dommerne begynte å slå ned på åpenbar filming, er det færre forsøk på å jukse til seg straffespark. Det er bra.

Hardere straff for trenering av spillet (stå ved cornerflagget, åpenbar drøying) ville også vært en fordel. Gult kort og frispark til motparten!

Og innfør gult kort til spillere som gjentatte ganger markerer innkast/corner der det åpenbart er feil. Juks skal straffe seg.

I barneoppdragelse lærer foreldre barn hva som er riktig og feil, og så får handlinger konsekvenser.

Siden mange fotballspillere mangler enkel oppdragelse på banen, må dommerne ta den jobben.

Hva mener du? Er fair play og god sportsånd gammeldagse verdier, eller er det flaut å se fotballspillere jukse?

Pinlig CV-bløff for Telenors toppsjef


Telenors toppsjef Sigve Brekke har ikke den utdannelsen han offisielt har påstått. (Foto: Telenor).

 

Telenor-toppsjef Sigve Brekke har ikke bachelorgraden han har skrytt av på CV-en. Avsløringen har sendt Telenor rett inn i en ny omdømmekrise.

- Hadde en toppsjef i et svensk børsnotert selskap begått tilsvarende CV-fusk, måtte han eller hun ha gått på dagen, mener partner Markus N. Reitan i rådgivingsselskapet Frontier Group.

Les saken: - Sigve Brekke må gå

For en mann med mastergrad fra Harvard, kan det fremstå som en ubetydelig bagatell om han har 38 eller 40 studiepoeng fra Høyskolen i Telemark. Noen stor betydning for jobben i Telenor har det heller ikke om en toårig skogsskole er oversatt til en «degree».

Men det er er ikke poenget.

Det avgjørende er enkelt og greit følgende: Dersom man aksepterer litt småjuks med sin egen CV - hvor nøye er man da med korrupsjon og andre etiske spørsmål i jobben?

Hvis Kapitals sak om Brekkes CV-bløff åpner for en slik usikkerhet, er de tilsynelatende bagatellmessige overdrivelsene svært alvorlig for milliardkonsernet som allerede er i en omdømmekrise.

- Jeg tar det fulle og hele ansvaret for dette, sa Brekke om igjen og om igjen i går.

Det er faktisk ikke noe valg for Sigve Brekke - han har det fulle ansvaret for at utdannelsen hans er korrekt gjengitt i Telenors kanaler.

Men saken truer foreløpig ikke hans funksjon. Styret har stilt seg bak ham, og uttaler at «opplysninger om Brekkes akademiske kvalifikasjoner i Telenors systemer i dag er korrekte».

 

Avsløringene av den i beste fall unøyaktige CV-en er ikke bare pinlig for Sigve Brekke og skadelig for Telenor - den retter også søkelyset mot det kjente internasjonale rekrutteringsselskapet Egon Zehnder, som på kort tid har tatt millionhonorar for å rekruttere Brekke til Telenor og den Vimpelcom-siktede Jo Lunder til Fredriksen-gruppen.

Den ene kandidaten ble pågrepet av politiet og satt på en celle, siktet for medvirkning til korrupsjon - den andre har altså vært unøyaktig med sin CV slik den har vært offentliggjort av Telenor. 

Hvis dette kom overraskende på Egon Zehnder og/eller oppdragsgiverne, har de høyt gasjerte hodejegerne et forklaringsproblem.

Hva mener du? Er en unøyaktig CV en bagatell, eller er det alvorlig for tilliten til Telenor og Sigve Brekke?

Frihet, likhet, brorskap eller døden!


Filofosen Voltaire var villig til å dø for sine medborgeres ytringsfrihet. Det er selve grunnlaget for våre frihetsidealer som er under angrep i terroraksjonene i Frankrike. (Foto: Philippe Huguen, AFP).

 

Paris er vuggen for vestlige frihetsidéer. Terroristene skal mislykkes i å skru historien tilbake 250 år.  

«...i en sidegate til Boulevard Voltaire...» står det i en nyhetsmelding om en av de blodige terroraksjonene som til nå har drept 129 mennesker.

Det er en god påminnelse av hvilke verdier som står på spill.

Voltaire (1694 -1778) var en av de mest kjente opplysningsfilosofene, og kanskje mest kjent for sitatet som (forøvrig feilaktig) er tillagt ham: - Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem.

Nabogaten til der 19 mennesker ble drept og 13 alvorlig skadet på en fortausrestaurant er oppkalt etter en mann som stod for religionsfrihet og ytringsfrihet, og som var en modig motstander av religiøsitet og fanatisme. Voltaires bøker ble forbudt og forfatteren måtte i perioder flykte landet.

Da han døde, ble han nektet en kristen begravelse. Men kirken tapte kampen mot Voltaires idéer, og etter hans død fulgte over en million mennesker med hans levninger til Pantheon.

Selv i dag er Voltaires advarsler mot religiøs fanatisme aktuelle:  «Hvis det bare var én religion i England, kunne man frykte dens despotisme; hvis det var to, ville de skjære halsen over på hverandre. Men det er tredve av dem, og de lever i fred og forsoning.»

Det er neppe tilfeldig at IS har valgt Frankrike som et hovedmål for sin terror:

  • Landet har en stor muslimsk befolkning. Mange av dem lever under håpløse forhold i rene ghettoer, og enkeltpersoner kan være lette bytter for militante islamister.
  • Landet har slått hardt ned på islamsk terrorisme siden den brutale frigjøringskrigen i Algerie på slutten av 1950-tallet.
  • Samtidig har den franske staten stått på sine prinsipper om religionsfrihet og forbud mot religiøse plagg og symboler eksempelvis i skolesystemet.
  • Frankrike deltar også i krigen mot IS i Syria.

Sannheten er at verdiene Frankrike står for også er fundament for vestlige verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, maktfordeling og folkesuverenitet - altså stikk i strid med det islamske kalifatets ønske om å spre sitt skrekkvelde med vold.

Frankrikes nasjonale motto er «frihet, likhet, brorskap» - eller liberté, égalité, fraternité,

I den tiden vi nå lever i, kan det være verdt å huske slagordet slik det opprinnelige ble brukt under revolusjonen som kjempet frem verdiene: «Frihet, likhet, brorskap eller døden!».

Terror kan aldri vinne over frihetsverdiene hele vår vestlige sivilisasjon er bygget opp rundt.

Drapet på 129 uskyldige mennesker i Paris minner oss på hvilke verdier som står på spill, og hvorfor fanatiske religiøse terrorister aldri skal lykkes.

Ap gir skattelette til sine egne


Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, presenterte partiets alternative budsjett.

Arbeiderpartiet vil skru klokken tilbake tre år på formueskatt, og vil sende milliardregning bedriftseiere og mange andre.

Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag foreslår kraftige skatteøkninger, men nye skattelettelser til partiets egne støttespillere i LO.

Ikke mindre enn ni milliarder kroner vil Arbeiderpartiet øke skatten i forhold til regjeringens forslag, og det vil ramme alle som tjener over 500.000 kroner, viser partiets egne tall.


(Kilde: Arbeiderpartiets alternative budsjett 2016)

 

Forslaget om å skru formueskatten tilbake til 2013 er  ren symbolpolitikk, innbringer lite penger til statskassen, gir bedriftseierne unødige problemer og sørger for at enda flere eiere flytter til utlandet.

Ap vil ikke få flertall for forslaget om å øke formueskatten med rundt 3,2 milliarder kroner, men har tilsynelatende funnet dekning for nye milliardkostnader på statsbudsjettet.

Plata kommer til å bli slik: Vi vil gjøre ............... (fyll inn selv), istedet for å gi store skattelettelser til de rike.

Eller som det heter i forslaget: - Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt - i hovedsak til landets rikeste - velger Arbeiderpartiet å satse på skole, arbeid og helse.

Å fremstille det som om regjeringen bruker «de store pengene til skattekutt», er åpenbar tom retorikk.

Årets statsbudsjett er på 1.200 milliarder kroner, og i den sammeheng er tre milliarder i formueskatt for promiller å regne.

Hvis du lurer på hvor de store pengene går, så er det fakta her: Statsbudsjettet på 1-2-3

Likevel har Stortinget konsekvent motarbeidet regjeringens ønske om å fjerne hele formueskatten på 12 millioner kroner.

Les bloggen: Syter og jamrer for formueskatt

Men de to første årene fikk regjeringen likevel flertall i Stortinget for å kutte skatten med 4,3 milliarder kroner.

  • Da Arbeiderpartiet tapte valget i 2013, måtte alle med over 0,9 millioner kroner i formue, betale 1,1 prosent formueskatt.
  • Året etter ble bunnfradraget økt til 1,0 millioner kroner, og skattesatsen redusert til 1,0 prosent.
  • For 2015 er bunnfradraget økt til 1,2 millioner kroner, og satsen er redusert til 0,85 prosent.
  • For 2016 foreslo regjeringen å øke fradraget til 1,4 millioner kroner, og redusere satsen til 0,8 prosent.

En bedriftseier med netto formue på 100 millioner kroner, måtte betale 1,1 millioner kroner i formueskatt i under den rødgrønne regjeringen.

Dersom årets forslag til statsbudsjett hadde fått flertall i Stortinget, ville regningen sunket til rundt 0,8 millioner kroner.

Og alle som har under 1,4 millioner kroner i netto formue ville sluppet skatten. 

Les mer her: Skatter, avgifter og toll 2016

Hovedvirkningen av regjeringens kutt i formueskatt, er at den har fjernet skatten for de med relativt små formuer - og dem er det flest av. Bare den siste økningen i bunnfradraget fra 1,2 til 1,4 millioner kroner, ville hjulpet 70.000 skattytere.

Og fortsatt er det de rike som betaler: «De om lag 6 pst. med høyeste formue (over 10 mill. kroner i skattepliktig nettoformue) vil betale i underkant av 60 pst. av formueskatten med regjeringens forslag».

Men Arbeiderpartiets forslag inneholder en hilsen hjem til Youngstorget. Økt fagforeningsfradrag gir LO-medlemmene og andre fagforeningsmedlemmer 50 millioner kroner i skattekutt, ifølge forslaget.

Mens LO støtter Ap i valgkampen, får LO-medlemmene tilbake flerfoldig i skattefradrag.

Det Arbeiderpartiet ikke forstår, er hvor sterk driver den særnorske formueskatten er for å få rike eiere ut av landet. Det er ikke uten grunn at mange norske redere flytter til London. Ved å flytte unna formueskatten kan de kjøpe dyre hus for de samme pengene.

Barna blir født i utlandet, går på utenlandske skoler, og forblir utlendinger uten sterk tilknytning til Norge.

For å være helt sikre på at de aldri kommer tilbake, har vi regler som begrenser opphold i Norge til et par måneder i året.

Formueskatten er en misunnelsesskatt som er populær blant alle som ikke har formue.

At den innbringer småbeløp til statskassen og koster vesentlig mer enn den smaker, blir fort glemt.

Hva mener du? Er det riktig å øke fagforeningsfradraget for LO-medlemmer og andre, og samtidig øke formueskatten for mange hundre tusen skattytere?

Millionlønn på pressestøtte

 
Mens avisen får 43 millioner kroner i året i offentlig pressestøtte, kan Vårt Lands redaktør Helge Simonnes gå av med syv års etterlønn. Han får en million kroner i året, uten arbeidsoppgaver.

 

Vårt Lands sjefredaktør får syv års etterlønn med millionlønn betalt med offentlig pressestøtte.

Det er forskjell på folk.

Mens VG (som ikke får pressestøtte), må nedbemanne - kan sjefen for Vårt Land, Helge Simonnes, trappe ned med en million kroner i året - uten å gjøre noe som helst for pengene.

Simonnes har ikke gjort noe ulovlig. Han har kun forhandlet seg til en god etterlønnsavtale med sin arbeidsgiver.

Men det verdt å merke seg at Vårt Lands eier Mentor Medier AS mottar nærmere 100 millioner kroner i pressestøtte hvert eneste år.

Nesten hver tredje pressestøttekrone havner i lommene til konsernet som gir ut Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis.

 Mens pressestøtteavisene stadig får mer penger fra staten per leser, må andre aviser nedbemanne og kutte kostnader.

Det ønsker ikke Helge Simonnes å være med på: - Jeg er ikke motivert for å gå in i smertefulle prosesser som jeg ut fra en realistisk vurdering ser vil komme, sier Simonnes.

På sin egen Facebook-side (illustrasjonen), skriver han: «Vemodig å slutte i Vårt Land, men alt har sin tid».

Ifølge årsregnskapet gikk Mentor Medier AS i fjor med et underskudd på 6,1 millioner kroner.

Den samme Vårt Land-sjefen kunne nylig innkassere 11 millioner kroner for aksjer han hadde i konsernet - aksjer han fikk rett til å selge tilbake til sin egen arbeidsgiver (og som dermed indirekte også blir betalt av staten).

Dette står utførlig beskrevet i årsrapporten for Mentor Medier AS:


Helge Simonnes har altså en rett til å selge aksjer for 10,9 millioner kroner tilbake til selskapet.

Det hører med til historien at en annen aksjonær som forsøkte å få generalforsamlingen til å vedta at selskapet skulle kjøpe tilbake andre aksjer, fikk motbør fordi selskapets advokat mente at et slikt pålegg ville være ulovlig.

Les mer her: Forslag til beslutning om å gi styret fullmakt til å erverve selskapets egne aksjer

Uansett - Vårt Land-redaktørens avtale om å få lov til å selge aksjene sine tilbake til Vårt Land-konsernet for 10,9 millioner kroner, skapte reaksjoner.

Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal mente at Vårt Land-direktøren burde fortalt om sin egeninteresse når han kjempet for økt pressestøtte.

- Simonnes har ikke i tilstrekkelig grad flagget sine egne høyst personlige interesser i debatten om pressestøtten. Han kan selv komme til å innkassere beløp i millionklassen, sa Ryssdal til NTB etter å ha skrevet om Vårt Land-redaktørens millioner på Facebook.

Les saken: Høyre-topp refser Vårt Land-redaktør

Da journalistenes fagblad, Journalisten.no, i fjor gikk igjennom tildelinger av pressestøtte fra 1996 til 2014, tronte to aviser helt på topp i offentlig støtte.

  • Dagsavisen har mottatt totalt 712 millioner kroner i perioden.
  • Vårt Land har tatt imot 592 millioner kroner i offentlig støtte.

Les saken: Hvem har fått 711,6 millioner i statsstøtte?

Av totalt 303 millioner kroner i produksjonstilskudd for 2015, fikk Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis totalt 95,3 millioner kroner, viser denne oversikten fra Medietilsynet.

Det er ingen tvil om at Vårt Land-redaktør og tidligere Mentor Medier-direktør Helge Simonnes har vært blant de viktigste talsmennen for å beholde systemet med offentlig millionstøtte til papiraviser.

Det har både han og de andre aksjonærene i Mentor Medier tjent godt på.

Men nå har han altså fått nok.

Slutt med pinlig asyl-sutring


Da Frp-statsråd Sylvi Listhaug klagde på godhetstyranniet, ble alle tilhengerne av en liberal asylpolitikk forferdelig fornærmet. (Foto: Landbruksdepartementet, Flickr).
 

Stans den pinlige sutringen om det er verst å bli kalt «godhetstyrann» eller «rasist»!

Nordmenn er seg selv nærmest, men det er nærsynt når tilhengere og motstandere av liberal asylpolitikk klager på hva motstandere kaller dem.

La oss legge den ynkelige debatten død:

  • Man kan godt være tilhenger av å ta imot mange flyktninger uten å bli kalt godhetstyranner.
  • Og det er knapt noen som kaller tilhengere av en mer restriktiv flyktningepolitikk for rasister.

Begge parter bør snarest slutte å trekke offerkortet, og bruke engasjementet på hva vi skal gjøre med de enorme utfordringene Norge har fått levert på dørstokken. 

Sannheten er at antallet asylsøkere som kommer til Norge, er overraskende for de fleste av oss. Det er nok å se på den tøffe diskusjonen om vi skulle ta imot 8.000 syriske flyktninger for å forstå at nivået vi nå ser er totalt overraskende for alle partiene på Stortinget.

Selv om SV og Fremskrittspartiet brøt ut av det forliket, så var det bare gradsforskjeller mellom alle partiene. Og nå kommer det altså like mange per måned.

Det er også liten tvil om at den nye situasjonen krever at partiene tar nye posisjoner og standpunkter. Det som var riktig i vår, kan være helt feil nå. Når asylsystemet allerede knaker i sammenføyningene, er det høyst tvilsomt om Norge kan ta imot 35.000 asylsøkere i år - og kanskje like mange, eller enda flere - neste år.

I stedet for å sutre over å bli kalt rasister, bør folk som ønsker en restriktiv flyktningpolitikk tenke over hvordan det skal praktiseres. Skal vi ha strengere regler for å få asyl? Eller skal vi returnere flyktninger som kommer fra trygge tredjeland som Russland og Sverige?

På samme måte må selv de mest liberale innse at asylstrømmen som nå kommer, er uholdbar. Og at det slett ikke er flyktninger rett fra krigen som kommer, men eksempelvis svært mange afghanere som ikke vil få opphold. I stedet for å sutre over å bli kalt landssvikere eller godhetstyranner, bør denne gruppen reflektere over hvordan de vil stramme inn på en måte som gir effekt. Og om det ikke er fornuftig å revurdere synet på forslaget om å øke innsatsen i nærområdene - og begrense antallet som får asyl i Norge.

Verken de asyl-liberale eller de asyl-restriktive er ofre i denne saken. Temperatur og engasjement er naturlig, og det er også naturlig å bruke retoriske virkemidler for å vinne debatten og oppslutning om sitt syn.

Norsk debatt blir ofte en «metadebatt» - altså en debatt om debatten, og ikke om fakta og virkeligheten.

Når det kommer 200 asylsøkere hver dag til Kirkenes er det på tide å bruke tankekraft og engasjement på tiltak - og gi litt blaffen i hva motstanderne kaller deg.

Hva mener du? Er det fortsatt noen som drar «rasismekortet» når noen vil stramme inn på asylpolitikken, eller blir «offerkortet» brukt vel så ofte?

 

Hemmeligholder dyrere parkering


Byrådet har tre forslag for økning av parkeringsavgifter, men vil holde dem hemmelig for velgerne. Faksimile: Side3.

 

Den nye byrådet i Oslo vil ta inn titalls millioner kroner i parkeringsøkning, men vil holde planen hemmelig for velgerne.

Mer åpenhet var et av honnørordene til det nye byrådet i Oslo før valget, men det stokker seg til allerede ved første hinder.

Som vanlig er det vanskeligst å vise åpenhet om politiske betente saker, som planen om en skyhøy økning i parkeringsavgifter og avgiftspålagt beboerparkering.

I rekordtid ønsket byrådet å få vurdert hvor mange titalls - eller hundretalls - millioner kroner dette ville gi i bykassen på bilistenes regning. Et brev om netto merinntekter for parkering ble sendt ut allerede fem dager etter at byrådet tiltrådte - som «en hastesak med korte frister».

Les saken: Oslo har tre hemmelige forslag for å gjøre parkering dyrere

Da Nettavisen Side3 ba om innsyn, ble vi først nektet innsyn - og deretter ble brevet så sensurert at det er uforståelig. Offentligheten skal altså ikke få være med på vurderingene før de blir tredd ned over hodet på folk gjennom et flertallsvedtak i Bystyret.

Partitaktisk er det sikkert smart å lure parkeringssjokket inn bakdøra, før velgerne rekker å reagere. Men som første test på den påståtte nye åpenheten er det illevarslende.


Det nye byrådet svikter sin åpenhetslinje i første vanskelig sak. Planer om å gjøre parkering dyrere i Oslo blir holdt hemmelig.

 

Jeg vil anta at Miljøpartiet De Grønne står ved sitt ideologiske forslag om å gjøre kommunal gateparkering like dyrt som i private parkeringshus, altså en timepris på 70 kroner. Og hvis linjen følges opp for dagparkering, kan bilistene regne med at det snart koster vesentlig mer enn før.

Det er greit nok å stå for upopulære forslag, men man må tåle at de blir diskutert offentlig før sakene blir banket igjennom. 

Formelt kan det være at Oslo kommune har mulighet til å nekte innsyn, men hva skulle begrunnelsen være for å nekte innbyggerne å være med på vurderingene?

Er man redd for en demokratisk prosess før beslutningene er tatt, og er det i så fall dette hva man mener med mer åpenhet i praksis?

Tidligere har det vært diskusjon om offentlig innsyn i byrådets interne saksbehandling. De kommunale juristene har begrunnet hemmelighet med at de må kunne drøfte ulike forslag i fred, mens offentligheten tvert imot har vektlagt at det nettopp er i denne fasen innsyn er viktig. Etterpå blir forslagene bare banket igjennom av flertallet i Bystyret uten en demokratisk prosess, mener kritikerne.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som utfordret sin egen taushetsplikt, har vært glassklar på at han ønsker mer åpenhet. Det blir spennende å se om han mener at det også bør gjelde i denne saken, eller om det kun gjelder saker de rødgrønne har interesse av å få ut.

Det kan være gode grunner for å gjøre parkering dyrere som et tiltak for å begrense privat bilisme. Det rødgrønne byrådet ble valgt på en politikk som skal stramme inn på privat bilkjøring, og mindretallet må akseptere at det nye byrådet følger opp valgløftene sine.

Men det er ikke grunn god nok til å spore av ved første mulighet til å vise mer åpenhet. Poenget er at det er lett å love åpenhet om ukontroversielle saker eller saker der man tjener på meroffentlighet. Testen kommer når åpenheten blir brysom fordi den kan mobilisere motstanderne.

Å holde planer om parkeringsendringer hemmelig er for dårlig, Raymond Johansen!

Hva mener du? Er dette et bevis på at den nye åpenheten ikke stikker så dypt, eller er det naturlig at byrådet vil holde intern saksbehandling hemmelig?

Kan man flykte fra trygge land?


Statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen snakker høyt om opptil 110.000 asylsøkere til Norge neste år. Spørsmålet er hva de vil gjøre med det.

 

Glem småfikling og se på hovedsaken: Hvor mange asylsøkere vil Norge ta imot fra trygge tredjeland?

Stortinget har viklet seg inn i en typisk partitaktisk forhandling om hvor alle de 9,5 milliardene til asylstrømmen skal hentes, og om man skal kutte i ytelsene til hver enkelt flyktning.

Dette er småting, og det har knapt noe å si for totalbildet om man gjør livet vanskeligere for asylsøkerne som allerede har kommet til Norge og som sitter på asylmottak.

Det store og reelle spørsmålet er om Norge skal ha vidåpne grenser for flyktninger og migranter fra trygge naboland som Sverige og Russland, eller om vi skal innføre grensekontroll og nekte å ta imot flyktninger som allerede er trygge.

Slik partilederne nå snakker, er både Senterpartiet og Arbeiderpartiet på vei mot mer restriktiv politikk. 

Selv Fremskrittspartiets krav til et flyktningeforlik er nokså åpenbare og milde:

  • Økt bruk av midlertidige opphold
  • Strengere krav til statsborgerskap
  • Reduksjon av dagpenger til folk i mottak

De to første er en selvfølge, det siste punktet er et smålig forslag som rammer noen mennesker i en vanskelig livssituasjon - og som knapt gir utslag på totalregnestykket.

I regjeringens såkalte tilleggsnummer om flyktningekostnadene sier de at hvis tilstrømmingen fortsetter som i dag, så vil det komme 110.000 asylsøkere til Norge neste år. 

Statsminister Erna Solberg sier riktignok til Dagens Næringsliv at «vi regner ikke med det, fordi vi tror det vil skje innstramminger i Europa, men hvis ikke innstrammingene kommer, er det få poster på budsjettet som er vernet.»

Utsagnet kan tolkes slik at hvis ikke noen strammer inn asylflommen for oss, så vil regjeringen sitte med hendene i fanget og se 110.000 asylsøkere komme - et nivå på linje med Sverige. Lille Norge skal altså egenhendig ta imot  nesten like mange asylsøkere som alle EU-landene kranglet om å fordele tidligere i sommer - og de har 110 ganger større befolkning enn oss!

Sannheten er at det kommer flyktninger og migranter fra mange flere land enn Syria. De utnytter at Schengen-områdets yttergrense lekker som en sil - og at EU-landene ikke gjør noe felles forsøk på å stanse folkevandringen.

Dersom Norge skal ta imot så mange, vil hele mottakssystemet bryte sammen, velferdsstaten slik vi kjenner den i dag vil få enorme kutt, glem reformer i sykehusvesenet, forbered deg på kutt i pensjonsytelser og regn med skatteskjerpelser.

Og KrF kan bare glemme å verne bistandsbudsjettet fra ytterligere kutt i årene som kommer.

Et minimum er at partiene som er mest liberale, også forteller i klartekst hvor de vil ta pengene fra. Kun å fjerne skattelettelser monner uansett ikke. Vi snakker om 7-800 milliarder kroner, og da skal det kuttes hardt overalt i statsbudsjettet. Partier som SV og KrF må åpent fortelle hvilke hjertesaker de er villige til å ofre.

Det er forskjell på å gi asyl til enkeltpersoner på flukt, til å åpne Europa for folkevandringer fra Asia og Afrika, som vil forandre de europeiske landene fullstendig. Det er neppe velgerne klare for.

Norge kan uten store problemer ta imot noen tusen flyktninger, selv om også det koster. Men å sitte stille og se hele vår vedtatte innvandringspolitikk bli satt til side fordi Stortinget og regjeringen hverken har har handlekraft og kontroll, er udemokratisk.

Norske velgere forventer at regjeringen (og Stortinget) gjør noe for å få situasjonen under kontrol. Men da må de begynne å diskutere hovedspørsmålet, og ikke bagateller. Inntil videre er vi en suveren stat, selv om uttalelsene tyder på noe annet.

Spørsmålet er enkelt og greit: Hvor mange asylsøkere skal Norge ta imot fra trygge tredjeland som Sverige og Russland fremover?

Hva mener du? Skal Norge vente på at EU begrenser asylstrømmen, eller skal vi innføre grensekontroll og nekte å ta imot flyktninger fra trygge tredjeland som Sverige og Russland?

Private skoler og dobbeltmoral


Det er bare på Stortinget at overskudd, fortjeneste og utbytte er skjellsord.

Hvorfor er det en katastrofe om noen tjener penger på å drive gode privatskoler?

De siste dagene har eierne av den private høyskolen Westerdal ACT fått gjennomgå etter transaksjoner der en egenkapital på 105 millioner kroner er løftet fra skolene og opp i eierselskapet.

Men det sentrale spørsmålet er ikke stilt: Hvorfor er det så galt om noen tjener penger og får utbytte hvis de er gode til å drive private skoler? Og er det slik at lønnsomme skoler er dårlige for elevene?

Den eneste som har tatt poenget er økonomiprofessor Sigve Tjøtta ved Institutt for økonomi, ved Universitetet i Bergen: «Det grunnleggende problemet er forbudet mot utbytte (...) Et forbud mot utbytte gjør seg kanskje bra som politiske slagord, men i praksis fungerer det dårlig fordi det er umulig å håndheve..», skriver professoren i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

I dag er det rundt 2.500 elever per årskull i private skoler, mens den offentlige skolen har over 60.000. Privatskoler er bare en liten flik av skolevesenet, og det er en myte at skolene utgjør et sugerør i den offentlige pengesekken.

Private skoler får riktignok offentlige tilskudd, men bare 85 prosent av utgiftene per elev i den offentlige skolen. Hvis eierne likevel klarer å tjene penger, så kan det skyldes at de er bedre til å drive skoler enn kommuner og staten.

Vi ser det samme i barnehagesektoren: Foreldre til barn ved private barnehager er gjennomgående mer fornøyde enn foreldre med barn i de offentlige barnehagene. Det kan henge sammen med at eiere og driver i private virksomheter føler et større eierskap enn offentlige ansatte.

I tilfellet Westerdal har altså eierne flyttet egenkapital som er opptjent over 10 år, og som tilsvarer rundt 1,7 prosent av det offentlige tilskuddet i denne perioden. Som «sugerør» har det altså minimal negativ effekt, om noen.

Problemet ligger i den håpløse Privatskoleloven, som i paragraf 6-3 sier følgende:

«Alle offentlege tilskot og skolepengar skal komme elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskotet til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagt.»

Det er altså ok å drive skolen med overskudd, og man kan godt bygge opp egenkapital. Men den skal være låst inne til evig tid, uansett hva som skjer med skolen.

Hva med å ta av de ideologiske skylappene, og spørre seg om selve loven er fornuftig. I svært mange andre bransjer tjener bedrifter på offentlige tilskudd og særordninger, uten at de blir pålagt å låse overskuddet inne til evighet.

Problemet er at gode private eiere naturlig nok vil ha en fortjeneste på sin kapital og innsats. De forstår at man både kan drive gode skoler - og tjene penger. Eller snarere: Forutsetningen for å tjene penger er at du driver en god skole som tiltrekker seg elever.

Det offentlige bør begrense sin styringsiver til å sjekke at skolene gir elevene god undervisning, og kan uansett justere eiernes fortjeneste ved å skru opp og ned på det offentlige tilskuddet.

Det er bare på Stortinget at profitt og fortjeneste er skjellsord.

Hva mener du? Er det greit å tjene penger på å drive barnehager og skoler, eller bør det være forbudt å ta utbytte?